FI!KfTI

FIlKtT! GAN

FI!KfTI

^{2. JULI 1970-56.}

km-.:: ^ARGANG _i

A V I N N H O L D E T I D E T T E N R :

side Prisindeks

...

⁴⁹⁵

Foringsforsrrk på krabbe.

...

499 Innholdsfortegnelse fsrste halvår

...

1970.. 504

Ansvarlig utgiver:

ASKERIDIREKWREN Radakter:

kontorsjef Hivard Anger- FISKETS GANG'S adresse:

Fiskeridirektomtet Postboks 105186

5001 Bergen Telefon: 30 MO

UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle parsteder ved innbetaling av abonnemenubelspet pi postgirokonto 691 81. eller p i bankgirokonto 8301j08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pi Fiskets Gang er kr. 25.W pr. &r. Til Danmark, kland og Sverige kr. U.W pr.

hr. Øvrige utland kr. 31.00 pr. ir. Pristariff for annonser kan fies ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED

m

^FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 27. juni 1970.

Det var bra fiskeforhold i uken som endte 27. juni. Det taes pent med torsk og en del hyse og sei utenfor Finnmark.

Hysefisket ga et bedre ukeresultat enn på lenge. Troms hadde fisketilgang av middels sterrelse. På Nordmere klager en nå over at seifisket gir for lite utbytte. Bankfisket fra Mere og Vestlandet er godt.

Fsrste

Grenlandsbåt er hjernkommet. Ma- krellfisket er så som så. Det var betydelig .sildetilgang fra Shetland.

Fisk m. v. utenom sild, brisling og

syepil.

Finnmark: Ukens fiske utbrakte 3 352,4 tonn fisk og 16,2 tonn reker mot 2 932 og 10,7 tonn uken fer. Deltakelsen utgjorde 855 båter, hvorav 24 trålere, 741 motorfarkoster og 92 åpne båter med i alt 2 221 mann, mens det deltok i alt 966 farkoster med 2

406

mann uken f ~ r . Fisken for- delte seg slik på redskapsiclassene: Trål 973,6 tonn, garn og not 462,6 tonn, lime 796 tonn og snere 1 120,Z tonn. Det ble landet 2 020,2 tonn torsk, 641 tonn hyse, 579,2 tonn sei, 9,2 tonn brosme, 1 tonn kveite, 0,l tonn flyndre, 21,6 tonn steinbit, 13,9 tonn uer og 158,5 tonn blåkveite. I til- legg til dette kommer 1 332 hl lever. Tranproduksjonen andro til

431

hl. En noterer seg at hysekvantumet er dob- belt så stort som uken far, da det lå på 257 tonn. Det meldes om smått fiske for Ser~ysund og Kvalsund, hvor fiskekjepet skal vxre innstillet grunnet de utilstrekkelige tilf~rsler.

Tromr: Ifelge oppgave fra Fiskeriinspekteren utgjorde ukens landinger 653,6 tonn fisk og reker mot 635 tonn

ulca

fer. Ukefangsten besto av 282 tonn torsk, 88,2 tonn sei, 2 tonn brosme, 0,l tonn hyse, 238,3 tonn blåkveite, 3,7 tonn uer, 2,9 t o m steinbit,

0,7

tonn lange og 35,6 tonn reker.

Ser-Helgeland-Sor-Trendelag: Dette distrikt hadde i uken til

21.

juni fisketilgang på

390

tonn, hvorav 67 tonn

torsk, 308

tonn

sei. 2

tonn Ivr.

2

tonn lange. 7 tonn brosme.

1

tonn kveite.

2

tonn uer og

1

tonn steinbit. I beretnings- uken meldes det om nye seinotfangster på 226 tonn, hvorav håvet

86

tonn og låssatt 140 tonn.

&vea&fisk: Em

&t&&

ble _T~oadheiø Wlat 12 tana levende m&eis Hordaland meider om

utbytte

av levcade-

p& 115

t-

smAsei og l

tonn

flpadm R o g a b d bodde

f

O t- *ase

levendefisk

&fare og

Rbtnsdai: P& Nmdnmre ble &t. i ulten til 21.

jani landet iaii f& hvem 44 @m -k ( d m

490

F. G. nr. W. 2. juli 1970

F i d ~ brrkt I iand i Finn- I tiden l. juiu- 27. juni 1-

l l

^{Anvendt til}

Iringog H=- Opp

i - ( i ^sal- i

^{H ~ -}

1 1

^d-

I

RundlFilct

-

^Bo(r

^e

^ing

I tonn I tonn I tonn I tona

I

tom

I

tonn

I

tonn skrei.

...

I,ddetonk.

Amen torsk.

Hyse

...

SU

^...m.

Bnismt

....

Kveite

...

W e i t e

...

F l y d m

....

uer. ...

Steinbit

....

R&. ...

Annal rik..

I alt

I I I I

IC pr. 2116.691 73 2951 5 200

1

52 103; 2 770

(

13 2221

- 1 -

,pr. 2 2 / 6 8 ) 6 1 9 8 0 ) 5 6 2 1 ~ 4 2 4 0 6 ~ 3 9 0 0 ( 1 0 0 5 2 ~

- 1

1 Lever 32 803 hl. Rogn 762 hl, duav 366 saltet 3% hl fersk.

s Tran 11 184 hl. Rogn 161 hi, hvorav saitet 124 hl, fersk 37 hl Herav 738 tonn rotskjæx.

Fisk brakt I knd t Troms i tiden 1. juiuu- 27. juni 1970.

I I

^{Anvendt til}

Dyra-

Skrei.

...

Annen torsk.

Sei

...

Lange..

....

Brosme

....

Hyse

...

Kveite

...

...

B W t e Flyndre ^{a . . .} Uer.

...

Steinbit

....

Annen

...

tonn tonn 5 786,6

I

742 12 990,4 706 1829 188

-

_l18

493 568 1389

-

1683'

- - -

-

334

-

81 1

-

tonn tolul

- - - -

- - - - - -

- -

- - -

- -

- -

R&

...

^{9 1}

^-

I alt

1

^{44 7201 4 633}

1

24 5851 12 323) 3 170

(

9

1 -

a pr. 2916-691 41 219; 5 978

1

^{22 425i 6 0081 6 765}

1

43 (

-

PC pr. 28/6-68136 186! 5 401

1

15 1661 10 M O ; 5 061

1

⁹⁸

1 -

-P-

l Tran 5690 hl. Lever 1547 hl Rogn 4224 hl, hvorav d t c t 2458 hl, fd 1766 hl.

7,2 tonn saltfisk), 842 tonn sei, 1 tonn lyr, 83 tonn Hordaland: Ukefangsten ble 141 tonn, hvorav om- lange, 25 tonn brosme, 5 tonn hyse, 1 tonn redspette, talte 1 16 tonn levende fisk samt 5 tonn hå, 12 tonn 8 tonn uer, 1 tonn skate og 1 tonn annen fisk. I ^uken lange og brosme, 2 tonn sei og lyr, 1 tonn torsk, 3 til 27. juni ble det landet 4 trålfangster på 2-10 tonn diverse fisk og 2 tonn reker. De restriksjoner, tonn, i alt 20 tonn småsei samt håvet 20 notfangster som en tid har vært gjeldende for småseifiket ble på 1-20 tonn, i alt 150 tonn. Disse fangstene ble opphevet 29. juni.

saltet. Enn videre ble 30 notfangster på 2-70 tonn, i alt 360 t o m småsei låssatt for opptak til filetering.

Det sies

å

vzre dårlig med fisk. Rogdand: Fisketilgangen i ukens lep utgjorde 10 tonn levende of 150 tonn ded konsumfisk.

Sunnmere og Romsdal: Det meldes om godt bank-

fiske. I ukens lep ble det landet 886,8 tonn fisk. Skagerakkysten: Det meldes om liten fisketilgang hvorav 11,5 tonn torsk, 51 tonn sei, 511 tonn lange, grunnet oppusning, ferier, overgang til annet fiske 9.5 tonn blålange,

189.8

tonn brosme, 26 tonn hyse,

^m.

v. Det ble landet 60 tonn av forskjellige fiske-

" .

50 tonn kveite,

3

tonn skate og

5

tom diverse fisk. sorter.

Fjenre farvatrrr: Et linefartay, for evrig et mindre fartey, som har drevet prevefiske, kom til Ålesund fra Newfoundland og Vest-Grenland med 90 tonn salttorsk.

Sogn og Fjordane: Det ble landet 235,6 tonn fisk.

hvorav 17,8 tonn torsk, 9,8 tonn sei, 136,8 tonn lange, 35 tonn brosme, 4,5 tonn lyr, 8,8 tonn lysing, 1,4 tonn hyse, 1,6 tonn kveite, 3,4 tonn flyndre, 10,4 tonn skate, 0,l tonn ål,

0,2

tonn pigghå og 5,7 tonn diverse fisk.

Oslofjorden:

Her utgjorde fisketilgangen

3

tonn.

Dessuten

ble

det levert

T

tonn stor og 7,5 tonn små ål.

Makrellfisket: Det meldes om uketilgang på 377,s tonn makrell, hvorav det alt overveiende ble tatt med drivgarn.

Nord for Stad ble det landet 2,7 tonn makrell til ferskbruk.

F. G. nr. W , 2. juli 1970

#l

Hdr bmkt i land i om- %r-Helgeland

-

S n i T m i d d o g i tiden 1. januar-20. juni 197a1

I I

~ n v c n d t til

sluti

...

""

. . 1-

Anncn to&

...

^{4 358}

1

^{3 109}

...

%i 2065 i 1078

Lyr

...

³⁷

1

⁵⁶

h g e

...

^{95 16}

BiAlangc

...

^{l 0 9}

...

Brosme. 187 26

Hyse.

...

^{161 160}

Kveite

...

^{76 76}

Redspctte hfarefiyndre

... ... 1

i ^{24 24}

-

uer

...

^{52 49}

Steinbit

...

^{1 1}

Skate og rokke. 2 2

Habrann

... - -

Piggha

... - -

MaMtaerje

.. - -

Anna hk..

..

. l ^{70 70} I alt..

... ^{. l}

^{7 158 1 4 676}

-

Sal- Heil- tbg gmg tonn tonn

. . . .

363 601 536 405

-

31 48

-

¹

48 112

- -

- - - I ^- - -

3

-

- - - -

- - - -

8 -

-

l - 1

-

-

981 11 167

v - - I I

1 i feige oppgaver fra Norges Rfifkkhg, Tmndhck Levet 1126 hl. Rogn 1600 111.

Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk 1,5 tonn kokte og 2 t o m rå, Skagerakfisk

4

og 5 tonn og Rogaland Fiskesalslag 2 og

4

tonn. Enn videre melder Horda- land om 2

to^

reker, Troms om 3 5 6 tonn og Fin- mark om 16,2 tonn.

Sild, brisling, og eyepal.

Feitsild- og småsildfisket: Nord-Norge hadde silde- fangster i uken på

190

hl. Det ble tatt 40 hl sild i

gruppe 2

i Troms

og 150

hl i gruppe

1 på

Nord- Helgeland.

I Nord-Trendelag ble det tatt opp 378 hl, hvorav 263 hl til hermetikk, 68 hl til salting og 47 hl til frysing for agn.

Buholmsråsa-Stad: Det ble tatt opp 1 722 hl feit- sild og

99

hl småsild, hvorav til agn henholdsvis 971 og 9 hl, til innenlandsbruk 356 og 73.M. Enn

Fbk brakt i iand i V e a t e d h

-

Nord-Helgehnd i tiden 1. januar

-

13. juni 19iO.l

I I

Anvendt til

tonn tOM tonn tonn tonn

I I I I

l alt pr. 616

I

1 79 404; 6 3W

1

28 8711 25 2781 18 112

- !

¹⁴⁹

I I I i . I I I .

1 alt pr. 1316

(

^{80 837; 6 619}

!

²⁹ 874: 25 3341 18 8481

- 1

¹⁶²

L /

^{76 (041 1 M 2}

1

^{21 8371 16 26ZI33}

i

³⁰⁴¹

^- 1

³⁹⁹

1 Ifeige oppgava fra RAWlaget, Svolvær.

Jkmtcn av sjdtiivirket fisk: pr. 616 105 tonn tarfisk, 2 0 tonn saltfisk, pr. 1316 106 t e a , 378 -t ~difgk.

videre ble 395 hl feitsild levert til salting og 17 hl småsild til hermetikk.

Ssr for Stad tok en opp 5 hl feitsild til salting og 100 hl småsild til inenlandsbruk og 20 hl til hermetikk.

6 tonn sild til innenlandsbruk.

I

NordsjesildfLFKer: Det fiskes bra ved Shetland, hvorfra det ble hjemfert 282 988 hl, hvorav ser for Stad 218 823 hl og nord for Stad 64 165 hl. Ser for Stad ble 3 421 hl levert til ising for eksport, 3 389

t

hl til frysing. 172 hl til salting og 21 1 841 hl til mel og olje. Nord for Stad gikk 1 311 hl til salting, 487 hl til agn og

62

367 hl til mel og olje.

Brislittg: Fisket beskrives som heller smått. Ser for Stad ble det i ukens lep tatt opp 33

000

skjepper til hermetikk og nord for Stad tatt opp 945 skjepper til samme anvendelse samt 10 skjepper til agn.

Øyepål: Tilgangeo er fortsatt betydelig. Nord for Stad utgjorde den i ukens lep 7 751 hl, alt til mel og olje. Ser for Stad ble det landet 29 377 hl, hvorav 150 hl til dyrefhr og !W 427 hl til mel. Ser for Stad ble det dessuten landet 580 hl tolns, alt

til

mel

og;

olje.

492

F. G. nr.

m,

2. juli IWO

F l d r k r l r t i I d i M ~ g R o m r d . l i t i d m l . / ~ ~ ~ ~ - 20. juni *)IQ1

Anvent til F"PLea,rt Mag&

...

SLrri 62 586

-to&-.

..

^{7 329}

...

^{20 846}

Lyr. ...

¹¹⁸

w c

...

⁴⁷⁹⁸

BMlange

.-....

66 Brasme..

...

²⁵⁵⁹

Hyse.

... 1

⁶¹¹

Kaite

...

³⁴⁶

Bbbeitc.

... -

Rajspcttt ^....m 22 MarC5yndl.e

... -

Ai ... -

Uer

...

²⁰⁹

Steinbit

...

²⁶

S b t t o g r ~ k k ~ .

i s

Hgbann...

-

Pi&A

...

²¹¹

M m

. . -

Annmfisk... 168 Humma

...

¹⁰

R&

...

⁷

Ialt

... I

¹⁴⁰⁰⁴⁰

Herav:

N---

15236 4944 q 5 4 4 712 s-og

Romsdal.... 24804 8315

i

^{'14949 760}

Etter

oppgaver fra Norges W a g , Sunnmere og Roms- dal Fiskaalslag.

Omfatter

^o@ iiak fra

fjerne

farvann. Saltfisk a

omregnet

^tii deyd hodekappet vekt ved 5

eke

saithkvektcn m e d 1 1 o % . ~ L e v e r 3 ~ h l . 'Herav 291 tomsaltfisk 3: 611 tonn

&L '

^{Herav 2015 tonn saltfisk, 3: 4232} tonn rafisk. Tran 937 hl. Rogn 1785 hl, h a a v 167 hl saltet, 1618 hl

fcnk.

Herav 880 tonn til tilet.

summary*

In the week ending lune P7th, Finnmark had groundfish landings amotsnting to 3

352

tons -

420

ions more than last week. A considerable quantity of cod -

^{2 020}

tons were landed.7he haddock landings amounted to

641 tom

-

384

tons

w e

than last week. In P r m

654

tom of fish and shrimp were

RdrkrlrtikadiSgngFjordunitid6lll.juiuar- 20. Juni 1W

Av &tte til

I I I I I I

tonn 1 394 1 307 169 570 740 123

-

24 17

-

16 47 9 603

-

7

-

-

2 -- 89

14 108 Torsk...

SJ

...

Lyr

...

Lange..

....

Bmmie

....

Hysc

...-

Uer.

...

Kveite

...

Flyndn

....

Redspcttc

..

Bbkveite

...

Skate

...

Piggbi

...

Lysing

...

Stcinbit

....

--k

Hummer

...

Reke ^...a Krabbe

....

Annen

naL . .

I ^alt

...

tonn 1 100 1 307

169

-

123 24 l 7

-

16 47 9 603

-

7

- -

2

-

12 415

l

tonn 294

-

-

570 740

-

- - -

- -

- -

-

A

- - -

1604 tonn

A

- - -

- -

- -

~

d

^-

l

-

l

-

l -

l

-

~ ^{- -}

r--

tonn

- - - - -

A

- - - -

- -

- - --

89

l 8 9 u pr. zl16-6gi 13 777

i

^{11 898}

^j

¹⁷⁴⁷

i ^- i ^- i

¹³²

u pr. 2216-681 12 713

1

^{9 840}

1

² 619

1

254 (

- ^I -

'Ethr oppgave fra Sogn og Fjordane P i . r Herav saldisk 171

tonn

^3: 294 tøn &kk.

landed or about the same quantity as i n the pre- ceeding week.

Good longline catches of ling, cusk, sonze hdibut and other specia were landed on Sunnmere and in Sogn og Fjordane. The Sunnmere l a d n g s of

887

tons included

710

tons of ling and cwk and 50 tons halibd. In addition may be mentioned that a small longline vessel arrived at Aalesund from Greenland with

90

tons of salted cod, full cargo.

In the pelagic section the herring fishing in the Shetland area has been rather stable lately. 7his week 489

000

hectolitres were landed in .Norway, - the major part for fishmeal and oil production.

F. G. nr. 27. 2. juli 1970

493

Fisket

etter

sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken

21/6-2716

og pr.

2716

1WO Bnikt til

Pamf~skemes Saigsiag,

Hms a t

Grense Jakobselv-

B

uholxxlsrh)

Feitsild

...

Smhiid

...

Lodde

...

syfl ...

Polarr.oxsk.

...

I alt

...

Feitddjii* SaLgslgs, Tnslm6inm-t

~ ~ - S t a d )

Nordsjesiid

...

Feitsild

...

SmsSild

...

ØyepiU

...

Tobu

...

Nmgsz Sildcalslag (Ser for Stad)

...

Nordsjesiid

Feitsild

...

SmAsild

...

*.epHi ... ;.

Tobis

...

I ait

... 1

249 1051 1472 7021 151 836) 884) 57 4811 1 9961 2 3331 3 5581 26 9361 1227 678

I l I

I alt: I

I ^I

Nordsjesild

...

282988 1120841 151836 32 60057 5 779 6 125 I O90

-

^{895 922}

Feitsild

...

^{2847 18052}

-

2 541 83 10292 4 167 545

-

- -

⁴²⁴

Smasild

...

^{770 27073 1275 1 629 228 19 552 174 4215}

Vinteniid

... -

217911 80 776 9 671

-

12 487 103 317 10 337

-

1 323

Islanduild

... - - - - - - - - ^-

Fpdsild

...

_--

551

^{5 081 2 069 2651}

- -

^{1 1}

-

³⁵⁰

Sild i alt1

...

^{286 670' 1388 9581 2346811 16 1701 60 140 30 1871 113 8481 31 524 524) 901 884}

N N pr. 281649

I

^{19457281 913751 349791 193531 300961 439521 289411 3921 696610}

Lodde

...

²⁰

- ^I

- -

^{10731 9982 691}

...

0yepai 37 328 569 183

- - -1 1

^{27116 542067}

Tobis

...

⁸¹⁰

- -1

⁸¹⁰

Polartorsk

... 1

^{269 91 677)} -1

-1 -1

-

^{-/ -1}

^{91 677}

I alt

...

38 177 10645 6241 ^{- t}

-

2818910617245

B

P.

28/6-69

. . 1 1

^{5139 300 351}

^-

^-1

^-

^-1

-1

^{19 5851 5 419 680}

l Da summen o@ tar med vintersild, islandssild og fjordsild et den ikke i samsvar med summen avmengdene under de oppfette omsetningslag. pr. 2016 1970. a Bestair av skrapfik fra uduiske.

494

F. G. nr. 27. 2. juli l370

F d

innailands

...

F d

&port

...

Frysing* nind

...

Frysing. filetert

...

Frysing. sieyd

...

salting

. . .

Hametikk

. . .

Agn

...

Dyre- og nriefbr

. . .

Reking

. . .

Mei og olje

...

Diverse

...

I alt Etter oppgaver fm Norg

Pti.&&kser pr . ¹⁵ . ^{mai 1970} Statistisk Senfralbyrd .

1970

.

¹⁹⁶⁹

1416 -20;6 pr

.

^{2016 p r. 2136}

April Mai April Mai

1969 1969 1970 1970

...

Konsumprisindeks

102.

4

102.

4

1 1 2. 1 1 12. 4

...

Engrosprisindeks

117 117 125 125 torm 1444 1486 3 101 342 4726 2926 398 1572

122

.

165 549 19 tonn

173 233 54 72 65

2 43 1

.

3 .

.

Franrikes import av fisk og fiske- produkter femte kvartal 1970 og 1949

.

646 f 5 789

/

^{181 561}

3 Mak* S I L tonu 1221

909 1281 209 973 258 149 1 586 m 3

.

250

.

Bare de varesorter som Norge ekspor- terer til Frankrike er tatt med her

.

(Fra la PCche Maritime. mai 1970)

.

FISK. FERSK

.

KJØLT ELLER FROSSEN

100 kg 1 000 Frc

.

Lnks

BelgidLuxembourg

. .

⁷ 5 Italia

. . .

^{2 1}

Storbritannia

. . .

^{157 474}

Eire

. . .

^{67 172}

Norge

...

^{106 454}

Danmark

. . .

^{79 166}

Sveits

. . .

^{40 22}

USA . . .

^{4 826 6 193}

Canada

...

^{7 779 8977}

I

alt

. . .

13 063 16442

I

alt 1969

. . .

^{12 050 l2575}

A L T I T A U V E R K T I L FISKERIBRUK B R A N N S L A N G E R

FRYSERI KJØLELAGER ISFABRIKK RØKERI

STATENS FRYSERI ALESUND

aleæd

T o k t a : 23144 . ^{- T} F m t p d m k t

100 kg I OOOFrc 100 kg 1000Frc

.

Kveite Flyndre (tunge)

Nederland

. . .

^{l 2 fersk eiier frossen}

Norge

. . .

^{10 6} BelgidLuxembourg

. .

^{3 161 3 W 7}

1 alt

...

^{11 8 Nederland}

. . .

^{16 657 16 932}

...

Vest-Tyskland 44 33

Håkjerring Storbritannia

. . . .

^{8 5}

...

Belgia/Luxembourg

. .

^{9 Norge}

..

^{2 3}

Nederland

. . .

733 314 Danmark

. . . .. . .

^{2 2}

Vest-Tyskland

. . .

13 ₁₀

I

I a l t alt 1969

. . .

19854

. .

28202

Itdia

. . .

33

. .

Norge

. . .

³ 045 887

Danmark

. . .

19 5 Sd. fersk

I alt

. . .

3 854 1 223 Bell5ia1Luxembourg

..

7

. . .

I alt 1969

. . .

^{7512 1571} Nederland 2887 412

. . .

Vest-Tyskland 220 52

. . .

Piggvar og slettvar Norge 53 8

. . .

fersk eller frossen Danmark 21 5

. . .

BeIgia/Luxembourg

. .

^{81 60 Marokko 2 1}

Nederland

. . .

2 1 1 1 l j60 a't

. . . m . .

⁴⁸⁵

. . .

Storbritannia

. . .

430 332 I alt 1969 3089 180

Eire

. . .

^{2 2}

. . .

Norge ^{1 1} Annen fersk

fik

Danmark

... -

¹ Beigia/Luxembourg

. .

^{4825 1810}

. . . . . .

Marokko 5 4 Nederland 6330 1439

I alt

. . .

^{2 630 1960} Vest-Tyskland

. . .

^{302 108}

I

alt 1969

...

^{3694 2 170 Italia}

. . .

^{3667 407}

100kg 1000Prc

.

Storbritannia

...

^{231 150}

Norge

...

^{432 145}

Sverige

. . .

^{416 l17}

Danmark

...

^{963 262}

...

Marokko 755 569

. . .

Algeri 143 1?M

T ~

. . .

S ^{414 m 7} Mauritania

...

^{17 10}

Senegal

. . .

^{441 66}

Elfenbenkysten

...

^{1 1}

Kenya

. . .

^{2 8}

USA

. . .

^{1 4}

...

I alt 18540 5431

I alt 1969

. .

1 7 6 6 1 4871

'Torsk, fersk

Belgia/Luxembowg

. .

^{4 614 730}

Nederland

. . .

^{41 397 8 173}

Vest-Tyskland

...

^{11 506 1 799}

Norge

. . .

^{465 87}

Sverige

. . .

^{2564 340}

Danmark

...

^{4 858 433}

...

Marokko 2 4

Senegal

...

^{5 1}

I a l t

...

^{62809 11562}

I a l t 1969

...

^{56197 7585}

Annen frossen fisk BelgiaLuxembourg

. .

Nederland

. . .

Vest-Tyskiand

...

Italii

...

...

Island

Eire

. . .

Norge

...

Hellas

. . . ...

Marokko

Senegal

...

Togo

. . .

St

.

Pierre-et-Miquelon I ran

. . .

I alt

. . .

I alt 1969

. . .

Frossen filet av sei

Belgia/Luxembourg

. .

⁸³

Vest-Tyskland

. . .

² 960 Norge

. . .

⁸⁵⁴

Danmark

...

⁹

I alt

. . .

3906

I a l t 1 9 6 9

. . .

²⁵⁷

Frossea filei av torsk BelgiaLuxembouq

. .

⁶⁰⁹

Nederland

...

¹⁶⁶

Vest-T-and

...

^{3 946}

...

Storbritannia 20 Norge

...

⁵³⁵⁹

Danmark

...

¹⁶

I alt

...

¹⁰¹¹⁶

I alt 1969

...

^{9 122} 100 kg 1000Frc

.

^{100 kg 1} 000 Frc

.

FISK. SALTET. TØR- Algeri

. . .

^{814 628} KJZT

ELLER

R0KT Tunis

...

^{5 7} Sild Niger

...

^{9 10} Nederland

...

^{1450 250} Senegai

...

^{4585 3 040} Vest-Tyskiand

...

^{9 5} Elfenbenkysten

. . .

^{717 914}

Eire ...

^{9973 638} Togo

...

^{100 143} Norge

...

^{94 8 Dahomey}

. . .

¹⁰⁰⁴ 9SO Sverige

...

^{16 9} Madagaskar

...

^{260 350} Danmark

...

^{1 1} Cuba

. . .

^{313' 322}

I

alt

. . .

^{11451 911} Br

.

Aatiller

...

^{11 8}

I

alt 1969

...

^{24 160 1508 Guiana} fr

. . .

^{46 37} Brasil

...

^{490 345} 'Terrfisk Kuwait

...

^{rlSO 197} Norge

...

^{98 59} Pakistan

...

^{473 389} India

. . .

^{207 130} Anchais. sdtef elier S i

...

^{154 116} terket Malaisia

...

^{72 47} Norge

. . .

^{4 1 Kina}

. . .

^{Sl 122} Spania

...

^{378 206 Syd-Korea}

...

^{104 92} Jugoslavia

...

^{1543 1404 Hong-Kong}

. . .

^{50 22} Hdaa

...

^{75 29} I alt

...

⁸³⁰¹

.

⁸⁴⁹⁵ Nord-Afrika

...

^{344 98} I a l t 1 9 6 9

...

^{8958 7785} Algtri

...

⁴⁷⁵

Argentina

...

^{57 Skjeii} I alt

...

4 854

, ,

BelgialLuxembourg

. .

^{54 10} I alt 1969

...

^{6 283 1 803}

. e . . .

³⁵⁹

I t a h

...

^{8 1 2.12} Ann- rekt fisk &Igia/Luxembourg

..

Nederland

...

Vest-Tyslilard

...

S t o r b r i ~

...

Norge

. . .

Danmark

...

Togo

...

I alt

... ... I at lsss

KREPSDYR OG SKJELL Hummer

.

^levende Nederland

. . .

Vest-Tyskland

. . .

Storbritannia

. . .

Eire

. . .

Norge

. . .

iMarokko

. . .

Syd-Afrika

. . .

USA

. . . ...

Canada Ceylon

. . .

I alt

. . .

I alt 1969

. . .

Reke Nederland

...

Norge

. . .

Sverige

. . .

Hellas

. . .

Marokko

. . .

: . Storbritannia

...

⁴⁶⁶⁷

87 Eire

. . .

⁴⁶⁹¹

Norge

...

¹⁷⁰

. . .

Portugal 315 773 Tyrkia

...

¹⁰

57 Marokko

...

⁶⁰⁷

B Tunis

...

³¹⁵

. . .

3 USA 68 l oi6 Canada

...

⁷

...

7g7 Siam 481

...

Malaisia 164 Kina

...

¹⁵⁵

Syd-Korea

. . .

³²³

Australia

...

⁵⁷⁴

...

Ny-Zealand 60

. . .

I alt I2 912

. . .

I alt 1969 14654 27 3 'l0 TILBEREDT

OG

71 KONSERVERT

FISK

234 138 Salmonider i rskrr. 10 glass o

.

l

. . . .

71 Nederland 51

. . .

l l59 Vest-Tyskland 41 4 Storbritannia

. . .

³⁶

. . .

1847 Island 19

. . .

1924 Norge 23

. . .

USSR 1 091

...

Marokko 20 2 2 USA

...

^l3 58 56 Canada

. . .

³³²

-

^l Japan

. . .

1944

. . .

600 626 I alt 3 550

...

8 7 I alt 1969 7 883

494

F

. ^G .

^nr

.

^{2 7. 2. juli 1970}

100kg 1000Frc.

Sild

Belgia/Luxembourg

. .

^{261 104}

Nederland

. . .

^{5387 1434}

Vest-Tyskland

...

^{4 299 840}

Storbritannia

...

^{12 3}

Norge

...

^{214 108}

Sverige

. . .

^{10 7}

USSR

. . .

^{20 4}

I alt..

. . .

^{8 403 4500}

I

alt 1969

...

^{11 524 2 908}

A?uhois

Italia..

...

¹⁴

Norge

. . .

⁵

Sverige

...

¹

Danmark.

...

⁴

Portugal

...

²³⁶

Spania

. . .

⁶⁹⁹

Marokko

. . .

⁹⁵⁹

Kina

...

¹

I alt..

. . .

¹⁹¹⁷

. . .

I alt 1969 4368 Annen uspesifisert fisk Belgia/Luxembowg

. .

¹⁹

W u l a n d

...

³

Vest-Tyskland

...

^{4 437} Norge

...

⁷⁸⁰

...

Danmark.. 2 151 Portugal

...

^l30 Spania

. . .

⁴

Hellas

. . .

²

USSR

...

¹⁰⁸⁶

Polen

. . .

⁵⁴

Tunis..

...

¹⁹⁹⁸

Reunion

. . .

⁴

USA

...

⁵

Israel

. . .

⁹⁸

Kina

. . .

⁷⁴

1 alt..

. . .

¹⁰⁶⁴³

I alt 1969

...

⁷⁹⁶¹

KREPSDYR OG SKJELL 7ilberedf eller konservert krabbe Belgia/Luxembourg

. .

8

Storbritannia

. . .

³²

Eire

. . .

⁵⁰

Norge . . . 8

USSR

. . .

¹⁷⁴⁴

Senegal

. . .

30

Madagaskar..

. . .

³⁹

USA

. . .

23

Canada

. . .

¹³⁴

Br. Antiller..

... -

Japan

. . .

²⁶⁶⁰

Formosa

. . .

^SP I alt..

. . .

¹⁰⁶⁴³

I alt 1969

. . .

⁷⁹⁶¹

100

k

Krepsdyr Belgianuxembourg

. .

⁶

Nederland

. . .

⁵

Vest-Tyskland

...

⁴

...

Storbritannia 74 Eire

...

¹⁵

...

Norge 17 Danmark

...

²⁷⁸

USSR

. . .

⁵⁹⁷

. . .

USA 458 Panama

...

⁷

...

Cuba 1 113 Chile

...

²⁹

Pakistan

...

⁶⁶⁵

...

Indii.. 571

...

Kina.. 178

. . .

Japan 90 Hong Kong..

...

^S6

...

I alt.. 4143

. . .

I alt 1969 5444

regnet at de tre sildoljefabrikker i Es- bjerg har hatt et omsetningstap på 15 mill. kroner, hvoretter industrifiskerne etter a50 prosent til kutten og a50 pro- sent til mannskap:. har tapt 73 d.

kroner.

Auksjonsmester Aage Andersen,

Es-

bjerg Fikeriauktion, mener at det i kon- sumfiskehavnene har vært et omsetnings- tap på sju mill. kroner, og at konsum- fiskerne felgelig har mistet 3,5 mill. kro- ner i inntekter.

Fagforeningsf ormann Jergen Andaricn.

Fiskernes Fagforening i Bbjerg, anslo at Dansk Arbejdsmands- og Specialarbejder- forbund har utbetalt vel 1-3 mill. kroner i streikeunderstettelse.

Streiken og blokaden ble avblåst ved midnatt natten til 11. juni, men det tok tid fer Esbjergs fiskeflate igjen var på havet.

Mens disse linjer skrives er situasjonen

4 839 på ny normal innenfor fiskerinæringen,

i den

&lke men det kan bestemt ikke utelukkes at ri konflikten. det igjen kan oppstå konfiikt. De kom-

I( Frist for etnighet 20. juli. mende dagers forhandlinger vil vise hvor

.

Om- denne sak gjengis feigsnde .artil- la!@ det er udlom -e-

kel fra =D-k FisLcritidaide. (18. juni): fikeri har vist enighet, men det gir jo Det er forelepig blitt dpentilstand i bare en bedre for'an-~sisjob og fiskerikonflihen. Etter den vel tre hr mon ikke alle medlemmer av de to ho- lange streik og blokade kom det i stand ~e&rgani=joner s& bak d e ledere. ~ et rcp-tanter for de to' Så 1- artikkelen. *Dansk Fiskeri- fiskerorganisasjoner og

-

A&jds- tidmde, kommenterer for evrig O@&

man&- og Speaalarbeidedorbmd. våpenstilstanden redakjonelt og skriver:

Der ble formulert et fempunkts for- aSelvf@lgelig må fiskenets organisasjo- handlingsprogram med felgende ordlyd: ner med g ~ n t sinu @ inn i forhand- lingene med LO og medvirke til en ord- 1. Fiskerorgaokasjonem anerkjenner ning som praktisk lar seg gjennomfere retten til overenskO-aelre for til etablering av en minsteutbytteailrring DASF's medlemmer i fiskeriet. for LO'S partsfiskere.

2. Streiken i Esbjerg stanser såfremt Dette forhold må i hvert faii nok be- nærværende fempunktsprogram god- tr+es som det mest fremtredende av de kjennes av hovedbestyrelsene. ⁸ punkter, hvorom det nå skal forhandles.

3. Der opptas omgående forhandlinger Det nivg hvorpå utb~ttesikringsordnin- om DASF's attepunktsprogram for gen må komme til å ligge. må vidt overenskomstinngåelsr vi kan se. komme til å svare til hva 4. Hvis der ikke oppn& enighet, inn- enhver dyktig og arbeidssom

s arts fisker

kalles en meklingsmann. alltid har kunnet tjene, når fisket har en .i. ~~i~ der ikke enighet innen så akseptabel rentabilitet, at det over-

20. juli. står partene fritt. hode kan drives.

Oppnås et forhandlingsresultat må det Det ovenfor omtalte åttepunktsprogram. bli opp til fiskeriets hovedorganisasjoner som DASF har utarbeidet for overens-

A

bestemme om de avtalte normer også komster for fiskerne. omfatter de tid- skal gjelde for deres partsfiskere. Dette ligere fremferte h a v om blant annet en må umiddelbart synes rimelig, har ut- daglig minstelenn på 85 kroner, ferie byttesikringsordningen formuleres på for- med lenn og opprettholdelse av det nå- standig vis. Tillbake blir så bare & sperre værende proacntavregningssystan. seg selv om utgiftene og arbeidet i for- Streiken og blokaden har koster de di- bindelse med det administrative apparat.

rekte impliserte parter omkring 14 J mill. som en ddan sikringsordning må forut- kroner, fremgår det av en beregning i sette, stgr i rimelig forhold til verdien

Esbjerg. av ordningen.

Duekter K. Korsager, Andelssild, be- Likeledes ligger det klart at f i e t s

F. G. nr. 2i. 2. juli 1970

forhandlere ikke felelsesmessig må la seg fivirke av den stemning som er reist i kretser langt utenfor fiskets rekker, som felge av det billede LO har t- av seg selv ved sin streike- og blokade- aksjon mot fiket i Esbjerg. En arbeids- som, scivhjulpen og demokratisk adxi- dende ervervsgmppe tilhermde desidert middeIklassen, skulle her mot sin vilje tvinges inn under LOS oganisasjomfor- mer.

Hvorledes dette forhold videre vil ut- vikie seg, vet ingen i dag

-

vi for v k t vedkommende vet bare at det ailtid vil være en forskjell p i &d og på makt, og a t makten i det f o r e l i d e tilfelle bare kan bli noe midlertidig, u=tt hva det skrives

pa

et stykke papir, hvis LO ikke

o& i det lange lep vinner fiskenies

tillit Og det gjer man ikke med makt- midler. Så meget har i hvert fali fiikcri- konfiikten vist.

Vannet i 0stersjeen a i faresonen, skriver -Dansk Fiikeritidendc, (18. juni).

Surstofforholdene ^ute på det åpne hav b h &ligere og dhiigere, og giftig svo- velkvelstoff opptrer ^nå langt hypppigere

e n n fer i tiden. Arsak til denne utvik- ling er tilbakegangen i t i l f e d e n av fe&

vann fra de store floder. Dr. Klans Gr&- hoff fra instituttet for osurnogx& ved universitetet i Kiel har utarbeidet m over- sikt som han nå har tilstillet Statens kommisjon for havforslming.

Om vann er sunt avhenger av om det biologiske innhold av surstoff er tihtrek- kelig stort. Vannet blir sykt når sur- stoffet sviher, for da nedbrytes de bio- logiske stoffer som finnes i dede planter og dyr ikke i tilstrekkeiig grad. Råtne

adaiisprodukter d u seg på havbun- de neste ^10-20

Hr,

og at en ny mild nen, og istedenfor surstoff dannes svovel- periode ikke vil inntreffe fer et stykke kvelstoff på de steder hvor vannet u inn i neste århundre.

dypere, og det er bare et ticisspersmål Vi u i b y grad oppmerlsom p i denne når vannet begynner å sti&. t d , som o& er pekt på av andre Like til i slutten av forrige århundre vitenskapsmenn, sier kontorsjef Otto Jm- var stoffskiftet i &tersjeea, hvori til- sen fra grenlan-enet. Vi forseker gangen pcl fe& vann fra flodene og i apblikket å skaffe midler til nye un- saltvann fra Kattegat spiller en stor dersekelser, som kan bekrefte eller av- rolle, n o d &tersjaat minner om en krefte teoriene om klidoroerringen, og stor inasje og dens aterste dybde er 459 hvis det virkelig viser seg i gå, mot kal- meter. Svovelkveistoffets omfang er steget dere tider, må vi naturligvis endre investe-

sterkt. ringspolitikken. Hva det egentlig skal

Selv om det stadig tilfem store meng- gjeres må avgjeres på det politiske plan, der surstoff med saltvannet fra Kattegat, men allerede kan jeg si at torskcm tiitar surstoffmangelen, og dette fenomen eventuelle forsvinnen må fere til ai

w-

må sannsynligvis f e m tilbake til at de lenderne seiler ut for H finne nye fangst- store floder ikke lenger t i l f e m så store felter, slik at anleggene i Land fortsatt ferskvannsmengder som fer i tidm Der- b utnyttes.

ved er saltmengden på dypt vann blitt

så stor, at vannet fra Kattegat har -t h o l l w e ril&fi&a for i nå frem. Det kan i denne forbin-

deise nevnes at floden Neva for ti&n I tredje med av bare leverer 2 000 d vana pr. sekund. Baltet nordsjesild i hollandske havner, mens det 1- var tale om nemlig u h til 1% juni, b e k diase =g

P 500 rna. til 5'460 tenner mot 6 765 teoner mot-

bm forholdene i eyhli&t svarende uke i fjor. Totaltilgangen. alt bereres

mersjeens

overflatCp?nn matjessild, nådde denned 14 671 tennu i u e av d-

&wing

og dens felger. sammedibet med 10906 tsnner i 1969

samtidig.

Det

granlandslte fiskeri

trues

av kli

maendring.

Det er alvorlig ^griunn til å frykte at det greulandske natrhgsliv vil bli ram- met av klimaforverring, som er under full utvikhug, atrives det i =Dau&

Fiskeritidemb (18. juni).

En nettopp offentliggjort rapport fra professor W. Damsgård og hans med- arbeidere ved fysisk laboratorium i

Ke-

benhavn viser på grunnlag av en borings- preve fra innlandsisen at været sannsyn- ligvis vil bli kaidere og kaldere gjennom

Tysk fabrikktdler innkjmpt til North Shieldr.

F i e t Ranger Fishing Company i North Shields, som i fjor kjepk den tyske fabrilltråler r B h h x w v , har nå ytterlig- kjapt fabrikktdleren *Fritz Homann,. et 250 fots fartray som ble bygget av Ricmerswerft 1964. og som er utstyrt med Deuk diesel maskin på 4 000 hk. Ranger Fishing Company har fire 215 fots fabrikktrålere under bygging ved Brooke Manne verkstedet i Lowcstoft.

(*Fishing News, 19. juni).

REPARERE I TRONDHJEM?

HAVARIREPARASJONER, KLASSEARBEIDER, OMBYGNINGER, FORLENGELSER EiC

3

DOKKER INNTIL

8000

T.D.W.

- ^{DYKTIGE FAGFOLK} - ^KORT

LEVERINGSTID

498

^{F. G. nr.} 27. 2. juli 1oi0

INNLEDNING

FORINGSFORSØK PÅ KRABBE

[Artificial feeding of crabs (Cmcer @agurus)]

Av

KAARE R GUNDEPSKN Fiskeridirektoratets Havfowkningsiitutt

Fisket etter krabbe drives hovedsakelig i tids- rommet august-november. Erfaringene har k s t at krabben er best på denne tiden. Imidlertid viser det seg at kvaliteten er meget varierende både i dette tidsrom og ellers i lepet av året, og den varierer også fra en lokalitet til en annen.

Med krabbens kvalitet mener vi kvaliteten av de spiselige deler. Disse er muskulaturen som er hvit når den er kokt, og selve innmaten som vesentlig består av gonader (rogn og melke) og en kombinert lever-fordwyelseskjerte1.

I alminnelighet er muskulaturen som oftest bruk- bar, og det er selve innmaten som tydeligst gir inn- trykk av krabbens kvalitet. På en virkelig ufin*

krabbe skal innmaten være helt t e n og fast etter koking; den skal kunne skjæres med kniv som f. eks.

ost. Fra betegnelsen ufin» til det vi kaller «vass- krabbe*, f i e s det gradvise overganger hvor inn- maten blir mer og mer flytende til praktisk talt alt renner bort ved åpningen etter koking.

Variasjonen i kvalitet har flere årsaker. Noen av disse kjenner vi mens andre kan være mer uklare.

Tar vi for oss wvasskrabbew, er det tydelig at dens dårlige kvalitet har en biologisk forklaring. Krabbens vekst foregår ved skallskifte, og ekningen i sterrelse skjer derfor i rykk. En krabbe som har en skall- bredde på f. eks. 14 cm, vil ved skallskifte eke bred- den med ca. 3 cm. Volumet vil eke i sterkere grad.

Det er da ganske naturlig at selv om krabben like far skallskiftet var av god kvalitet, vil det bli meget god plass i den nve adressen*. For

å

fylle opp skallet opptar derfor krabben vann. Dette blir senere. etter- som krabben beiter, erstattet med organisk materiale.

Skallskiftet finner som regel sted på ettersomme- ren og hssten. Dette sees tydelig av fangsten da den prosentvise del av vasskrabbe stiger på denne årstid.

Hos alle vekselvarme dyr er stoffomsetningen av- hengig av temperaturen i det omgivende medium, for krabben vannet, og den eker med stigende tempera- tur innen visse grenser. På våre breddegrader er det bare de merste vannlag som blir oppvarmet tidlig på sommeren mens temperaturen i de dypere lag stiger langsomt i lepet av ettersommeren og hesten.

MATERIALE OG METODER

For om mulig

å

skaffe krabber av garantert god kvalitet har mange vært inne på tanken om kunstig oppforing. Laboratorieforsek tyder på at krabber som har skiftet skall om hesten, ikke blir av brukbar kvalitet far neste sommer hvis de oppholder seg i vann med temperaturer mellom

5-8O

C selv om de får overskudd av mat.

Et annet spersmål er om en kan nytte den for- holdsvis hoye temperatur i de sverste vannlag om sommeren. Derved oppnår en fordelene ved

å

fore i kortest mulig tid og utnytter den tid krabben har best appetitt og raskest stoffomsetning.

Et forsek med dette for nye ble utfert ved Hav- forskningsinstituttet sommeren 1969. Arbeidet ble startet på Golten på sydvestsiden av Sotra i slutten av juli. En nyttet et basseng på land, ca.

140

m2 og vel

1

m dypt. Bassenget ble forsynt med sjevam fra ca.

9

m dyp ved hjelp av en pumpe.

Krabber som skal holdes i fangenskap i sterre an- tall på et mindre område,

er

svært utsatt for

å

bli skadet av hverandre hvis ikke klerne settes ut av funksjon. Dette kan gjeres på flere måter. Krabbe- fiskere nytter vanligvis to metoder. De skjærer enten over muskelen som får kloen til

å

åpne og lukke seg, eller de hugger av den ytterste delen av den ube- vegelige delen av kloen. Det siste gjares enklest ved et lett slag med baksiden av bladet på en tollekniv eller et lignende redskap når en holder kloen mot et fast underlag.

Fra naturens side har krabben evne til

å

kvitte seg med både kler og ben hvis disse er slik skadet at det

er fal-e for

dens liv. Ved

en

spesiell mekanisme slip- pes kloen eller benet ved overgangen til kroppen, såret lukker seg med det samme og forbledning hin- dres derved. Ved de forannevnte operasjoner mister krabben ikke klerne, noe som tyder på at operasjonen er ufarlig.

En tredje metode er

å

binde klerne. Sammenlignet med hummeren er det meget vanskelig

å

binde krabbeklerne, og det er dessuten meget mer tid- krevende. Ved forsekene sommeren

1969

nyttet en metoden med

å

hugge av den ubevegeIige delen av kloen.

F. G. nr. U, 2. juli 1970

499

Tilsammen ble det innsatt 1412 krabber i lepet av forsekstiden. Bassenget ble nedtappet 5 ganger for rengjering og dede krabber ble fjernet. Totalt

&de det 481 krabber eller ca. 34

@/o.

Foret som ble benyttet besto hovedsakelig av fisk, pale og lyr, og tilsammen ble det brukt 422 kilo f6r.

Temperaturen ble målt daglig fra begynnelsen av august; den var da til sine tider over lS°C. Den holdt seg temmelig hey ut august, men sank så plut- selig til 13OC i begynnelsen av september. Den steg så igjen i lapet av september og var oppe i 15OC i siste uke; senere svinget den noe opp og ned og var vel 1 l OC i slutten av oktober.

Rundt regnet gikk det med 150 timer til ren- gjering, foring og ettersyn.

Samtidig med innsetting av krabber i bassenget ble det tatt en preve av diise på ca. 3 0 4 0 stk. Disse ble underkastet felgende undersekelse:

Krabbene ble lagt på rist i en kjele med kaldt saltet vann og kokt. Undersekelser har vist at dette skal være den mest skånsoxmne metode ved koking av krepsdyr. Dyrene går nemlig over i dvale- tilstand når temperaturen stiger mot deres toleranse- grense. Dessuten viser det seg at krabbene som kokes på denne måte, ikke slipper ben eller kler som de ofte gjer når de slippes i kokende vann, hvorved fett og innmat renner ut.

Etter kokingen ble ben og kler fjernet, og resten ble nummerert og veiet. Dernest ble krabben åpnet, men usteet* («buret*) ble satt på plass igjen, og krabben ble stillet på ende så eventuelt vann kunne sile langsomt fra i lepet av

2

timer. Derpå ble krab- ben veiet igjen; differansen mellom de to vektene gir da vanninnholdet. Krabben ble så åpnet igjen, og det spiselige innhold, elever* og gonader, ble skrapet ut av eskallet* (ubåten*); likeså det som fantes ut- vendig på estcreb.

Dette ble så veiet og blir i det felgende kalt *inn- maten*.

Egentlig burde alt spiselig innhold i krabben, kler, ben og uste*, vært tatt med. Da dette imidlertid ville vanskeliggjere arbeidet i sterk grad, både fordi krab- bene svært ofte mangler diverse kler og ben, og det er ganske komplisert

å

rense disse og este. på en effektiv måte, har en neyet seg med

å

finne ut hvor stor prosent innmaten utgjer av krabbens vekt.

Ved senere uttak fra bassenget av forete krabber for prevekoking ble det samtidig

tatt

en samfengt preve av krabber som var fsket på samme tid. Sam- menligningen (Fig. I) gjelder derfor kunstig forete krabber og krabber som har levet naturlig i samme tidsrom.

RESULTATER

Fig. I . Foring av krabbe. Punktene angir middelverdier for de enkelte prever. Linjene er beregnet på gnmnlag av de individueile verdier. 1) uforet, 4) foret. A) hanner, B) hunner.

[Feeding of crabs. The points are the mean valun of the different sarnples. The lines are calculated on the basis of the

individual valaes. 1) Not feeded, 2) feeded A) ^Males, B) females.]

Fig. 1 viser resultatene av disse prever. Det gjen- nomsnittlige innhold i innmat i vektprosent skte i foringsperioden noe mer for hunner

(fra

ca.

17

til ca. 27

@/o)

enn for hanner (fra ca. 17 til ca. P4 @/o).

Forskjellen i vektekning mellom forete og uforete hunner er meget markert mens det ikke er noen påviselig forskjeli mellom forete og uforete hanner.

Nedenstående tabell viser gjennomsnittlig innmat- prosent i krabber som ble fisket i området den 3.

september og foret til den 2. november. Selv om foringen i dette tilfelle har foregått i et atskillig kortere tidsrom er det en markant stigning i innmat- prosent, særlig for hunner.

500 F.

G. nr. 2i. 2. juli 1970

Tabell 1. DBdeligheten i bassenget må ansees

å

være for Innmatmengde i

010

i krabber fidtet den 3. septem- stor. Hva årsaken kan være er det ikke mulig

å

ha ber 1969 og foret til den 2. november 1969. noen sikker mening om. Det kan henge sammen med [The brown body meat in

@/o

in crabs (males and krabbens tilstand ved innsettingen, eller det kan ha females) caught 3 September 1969 and feeded to vært for lite vannsirkulasjon. Pumpen gikk nemlig 2 November 1969.1 ikke kontinuerlig, men med visse avbrekk.

Innmat i % Hanner Hunner

Fisket

3.

september 1969 . . . . 15,9 16s8 KONKLUSJON Foret til 2. november 1969. . . . 21,9 48,3

Skulle en sette opp et grovt regnskap kommer en Vekten av innmaten i forhold til krabbens ster-

relse gir et godt inntrykk av krabbens kvalitet. En

del av de krabber som ble kokt, både av forete og 1.412 krabber h kr. 1,OO.. . . . . . . kr. 1412,OO uforete viste seg

å

være av absolutt ferste kvalitet. 150 timer 5 kr. 15,OO. . . . . . .

^m

2 250,OO I slike tilfelle utgjorde vekten av innmaten mere enn

⁴²²

kilo fisk A kr. 0,50 . . . . . ., . . . .

ⁿ

211,OO 36 010 av krabben (uten ben og kler). Gjennomsnittlig - . - . . - . - . 3oo,00 viste de forete krabber et innmatinnhold på 28°/o, noe (1

4

12-481 krabber): 93

1

krabber koster kr. 4 173,OO som tyder på at det kanskje er mulig

å

heyne kva-

teten ytterligere.

^-'

1 krabbe kommer da på kr.

4,40.

DISKUS JON

Kunstig foring av krabbe for

å

skaffe et godt pro- dukt viser at der er en viss stigning i mengden av innmat. Tapsprosenten var imidlertid i dette forsek Forskjellen i ekningen i innmat mellom hanner

svært hey, og dette resulterer i hey pris på det og hunner henger sannsynligvis sammen med for- ferdige produkt.

skjellen i gonadene. Rogn utgjer nemlig en vesent- lig sterre del av innmaten enn melke.

Den store forskjellen i innmatmengden meIlom forete og uforete hunner kan ikke forklares ved foringen alene. Det hendte nemlig at krabber skiftet skall i bassenget og ble spist opp av de andre. Rene avasskrabbers kom derfor ikke med i kokeprevene fra bassenget mens prever fra sjeen inneholdt krab- ber av alle kategorier.

SUMMARY

In order to study the improvement of the meat yield, crabs were feeded in a basin for about 3 months. The results shows that artificial feeding is possible, females showing a better increase in percent in the brown body meat than &e males.

i. G. nr. 27. 2. juli 1970

501