• No results found

Oversikter og prognoser for kandidater med magistergrad (mag.art.)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Oversikter og prognoser for kandidater med magistergrad (mag.art.)"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NORGES AL�IBNVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRP,D.

P r o g n o s e r for

akademisk utdannet arbeidskraft.

MELDING NR. 5 1957,

Oversikt og prognoser for kandidater med magistergrad (mag. art,,).

(2)

..

32/57. - SV/EHH.

NAVF.

OVERSIKTER OG PROGNOSER FOR KANDIDATER MED MAGISTERGRAD (MAG.ART.) . Fra utredningsarbeidet vedrørende magistergradsstudiet (mag.art.) foreligger foreløpig:

1) Oversikt over tilgangen på kandidater med eksamen mag. art.

for årene 1945 - 1956 fordelt på gruppene pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap og "andre mag, art."

2) Prognose for årene 1956 - 1965 med tilsvarende fag­

spesifikasjoner.

3) Yrkesoversikter pr. 1/10 1956 for magistre i pedagogikk, sosiologi og statsvitenskap.

For årene 1956 - 1960 er prognosen for magistre i sosiologi og statsvitenskap utarbeidet av studentenes fagutvalg, for magistre i pedagogikk av Pedagogisk forskningsinstitutt. For dette tidsrom (1956 - 1960) bygger tallene på undersøkelse blant de som nå studerer.

Anslaget for årene etter 1960 bygger på forutsetningen om konstant forholdstall mellom antall kandidater og antall artianere i de kull kan­

didatene forutsettes rekruttert fra, for de to 5-årsperiodene prognosen omfatter (1956 - 1960 og 1961 - 1965),

For gruppen "andre mag. art." er det forutsatt et forholdstall mellom antall kandidater i prognoseperioden og antall artianere i kullene 1948 - 1957 =forholdstallet mellom kandidater i 1952 - 1956 og a�tianere i 1944 - 1948. For alle kandidatgrupper er det anslått en gjennomsnittlig brutto studietid (tid mellom artium og magister-eksamen) på 8 - 9 år i prognoseperioden.

Ifølge prognosen vil det bli uteksaminert 340 - 350 magistre (mag. art.) i alt i årene 1956 - 1�65. Dette anslaget representerer en Økning på 60 - 65

%

fra forrige 10-årsperiode, da det ble uteksaminert

�09 magistre. Økningen skyldes en antatt stigning i tallet på magistre i pedagogikk, sosiologi og statsvitenskap (særlig de to siste gruppene) i forhold til 10-årsperiorlen forut. (Sosiologi og statsvitenskap er i sin nåværende form nye studier - opprettet etter krigen).

Prognosen må betegnes som meget usikker.

Behovet for de forskjellige grupper magistre er foreløpig ikke utredet.

x) Kandidater med eksamen mag, scient. er behandlet sammen med realkandidatene.

(3)

32/57, - SV/EHH.

NAVF.

Tab, 1. -�all persone1' men mae:r_J.ste_rgr�d (mag, <9:rt.) uteksaminert ved l:"nivp,rsitetet i Oslo årene

Eksa-

_1950 _________ _ 1951

.1952 2

---

1953 2

---

19112 _

_:_125..±L ·---

X Ingen kvinner hadde tatt megistereksarnen i scsiologi pr. 1/10 1956.

Tab. 2, Prop;,nose for tugang på magistre (��:.!:..J_

åre��.1256 - 1965.

�---··-··---,.---

... _ ..

Tidsrom Antall kancii('iater i

--- ;osiologi �-Statsvit_.

i

Pedagogikk�ndre -mag. art.

I

Mag. art. i alt _j

-����-=-�2§2 _______

16 ___

j_ ___

s2 _____ . __

3s _ -_

40 __

I�---··---··· .. ·--····i-····---··-···-.!

-�;;�-= �;�;-- --- �>--1----::--· -i ·!� - . ·-�� -- 1----·

1,,4 ---· _ .. __ 338 .. --3,,7·-·-j! -���:�:����/- ---3_ --t·---10--·-r·?- - ..

s_L

_14 ______

l 2i.�_2i __ J

(4)

32/57, - SV/EHH.

NAVF,

- 4 -

Tab. 3, Magistre i sosiologi fordelt etter sysselsetting pr. 1/10 1956.

Svsselsettin�

Norges almenvitenskapelige forskningsråd

---

Ved andre forsknings- institusjoner

--- -

Oslo kommune, byplankontoret

---

Lærer

---

Tilsammen

Antall

---

4 ...

�---

---

4

--- - ---

11

Tab,

4.

Magistre i statsvitenskap fordelt etter sysselsetting pr. 1/10

1956,

Sysselsetting Antall

Ved universitet og

forskning i alt 9

--- �--- .

_Utenriksdepartementet ______ _ Annen offentlig

_administr�sJon _____________ _ Organisasjoner

---

-·--

-- -- --- ----

Presse Diverse Tilsammen

11

5

---

3 5 3

(5)

..

L

32/57, - SV/EHH.

NAVF.

Tab, 5, Magistre i pedago�ikk fordelt e:tter sysselsetting pr. 1/10 1956.

!---.---.---.

Sysselsetting Antall

Ved universitet og forskning i alt 10 Derav: 2 professorer, 1 dosent, 1 universitetslektor,

4

sti­

pendiater (2 ved NAVF) 2 viten- --- _ --- __ skapa;tssistenter. ---··· i _I_den_h.Øgre_skole ________________________ 2 ____________________________________ _

Ved lærerskolene 13 Derav: 2 rektorer, 9 lektorer

og 2 tirr.elærerer i pedagogikk.

- --- --- --- -- --

...

_ -- - - -

....

--- ---

...

__ ---

....

--- -

--

---

I folkeskolen 2

I

--- ---�

_Som_ skolepsykologer--- _____

9--- ·- -- - --- - --- ---'

I offentlig skoleadministrasjon 16 Derav: 2 skoledirektører, 12 skoleinspektører, 1 kon­

sulent og 1 sekretæ;.�.

- --- -- -- --- --- - -- --- --- --- -- ---

..

·-··

Diverse

--- --- -·

.. ··--

..

Tilsammen 56

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det var i 1956 et underskudd på ca, �O farmasøytiske kandidater ved apotekene (ifølge beregninger foretatt av Sosialdepartementets vtvalg). 2) I årene etter

Antall Foreldres yrke Kvinner Selvstendige i jord- og skogbruk 140 Fiskere(untatt fiskebåtredere) 12 Selvstendige i handel - 81 Selvstendige i håndverk 45 Andre

I NAVs bedriftsundersøkelse forventer 11 % av virksomhetene innen Offentlig forvaltning og forsvar og 14 % av virksomhetene innen Undervisning netto nedgang i antall ansatte, mens 5

At Russland skal kunne spille på en dyp intern konflikt i Norge virker heller ikke sannsynlig, selv om det teoretisk sett ikke kan utelukkes helt. De tre faktorene hvor det er mulig

’nasjonal sikkerhet’ er betinget ikke bare av militære og andre ressurser, men også av de normer som gjelder for mellomstatlig atferd i det globale systemet og i ulike

Bærende for den nederlandske fellesoperative doktrinen er nye oppgaver etter den kalde krigen og samarbeidet mellom forsvarsgrener, mellom militære organisasjoner fra

I gruppen har også tre av de sentrale samfunnsvitenskapelige fagene – sosialantropologi, statsvitenskap og sosiologi – vært representert Professor Anne Karen Bjelland ved Institutt

Norsk statsvitenskap har som mål å hevde seg på et høyt akademisk nivå. Derfor må forskningen være forankret i den internasjonale fagdebatten, men også evne å reise nye