• No results found

(1)• Sør-Trøndelag legeforening • Lokalforening i Den norske legeforening • MTFS • 7489 Trondheim

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "(1)• Sør-Trøndelag legeforening • Lokalforening i Den norske legeforening • MTFS • 7489 Trondheim"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

• Sør-Trøndelag legeforening • Lokalforening i Den norske legeforening • MTFS • 7489 Trondheim •

• Telefon 73 59 75 63 • post@st-legeforening.no • Org.nr. 980 395 243 • Bankkto. 4240 08 16047 • • www.st-legeforening.no •

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

12/4581 6. august 2014

Høringssvar – Forslag til ny akuttmedisinforskrift og forslag til endringer i forskrift om pasientjournal

Sør-Trøndelag legeforeningen (STLF) vurderer at det er på høy tid at forslag til ny akuttmedisinforskrift sendes ut til høring. Det er et skrikende behov for å sette fokus på kompetanse, forsvarlighet og trygghet i legevaktstjenesten og i nødtjenestene generelt, jf.

rapporten fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen i 2009.

I virkeområdebestemmelsen i forslaget til ny forskrift fremgår det at forskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

Det er bedt om synpunkter på vesentlige forslag til endringer i forslaget til ny akuttmedisinforskrift.

1. Kompetansekrav til personell i legevakt og på ambulansebil

§ 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv.

Lege som skal ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, må være enten a) spesialist i allmennmedisin

b) allmennlege som har gjennomført tre års veiledet tjeneste, jf. forskrift 19. desember 2005 nr.

1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon § 3 første ledd bokstav a), hvorav minimum ett års erfaring innen allmennmedisin

c) lege med spesialistgodkjenning i fagene indremedisin, kirurgi, pediatri, nevrologi eller anestesiologi, eller

d) lege i utdanningsstilling som har gjennomført tre års veiledet tjeneste, jf. forskrift 19.

desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon § 3 første ledd bokstav a), i fag som nevnt under c).

I tillegg skal lege i vakt etter bokstav a ha gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering og etter bokstavene b til d ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene i første og andre ledd. Kompetansekravene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt.

(2)

• Sør-Trøndelag legeforening • Lokalforening i Den norske legeforening • MTFS • 7489 Trondheim •

• Telefon 73 59 75 63 • post@st-legeforening.no • Org.nr. 980 395 243 • Bankkto. 4240 08 16047 • • www.st-legeforening.no •

Fylkesmannen kan etter henvendelse fra kommunen gjøre unntak fra kompetansekravene i første og andre ledd dersom det ikke er tilgang på leger som tilfredsstiller disse kravene. Slikt unntak kan kun gjøres for leger som tiltrer i et vikariat av inntil to måneders varighet i

fastlegehjemmel eller i stilling i kommunal legevakt og har gjennomført minst to års veiledet tjeneste. Adgangen til å gjøre unntak gjelder ikke overfor leger som skal ha bakvakt.

STLF støtter at det stilles krav til kompetanse og bakvakt.

STLF viser til departementets egne vurderinger om at det er erfarne allmennleger som er best kvalifisert til å arbeide på en kommunal legevakt.

«Departementet vurderer at som hovedregel er allmennleger best kvalifisert til å ha legevakt.

Legevaktmedisin er en viktig del av allmennmedisinen, og allmennmedisinske premisser og arbeidsmåter bør ligge til grunn for legevaktarbeidet. Det er en fordel at den som har legevakt har god kjennskap til lokale forhold. Det er ønskelig at legevaktarbeidet i minst mulig grad preges av vikarer/leger som ikke har kjennskap til det lokale allmennmedisinske arbeidet.

Forskning viser også at erfarne fastleger og spesialister i allmennmedisin arbeider raskere enn andre leger på legevakt, blant annet ved at flere behandlinger blir sluttført på legevakten.»

STLF vil derfor understreke viktigheten av at rammebetingelsene – dsv vakthyppighet, total arbeidstid, hjelpepersonell, utstyr og avlønning innrettes slik at allmennleger kan bemanne disse stillingene.

2. Svartid for legevaktsentraler og AMK sentraler

Svartid Legevaktssentraler: Oppfylle krav til svar slik at systemet for mottak av

telefonhenvendelser innrettes slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares innen 90 sekunder, og 95 prosent normalt kan besvares innen to minutter.

Svartid AMK sentraler: Besvare 90 prosent av henvendelser fra publikum innen 10 sekunder.

STLF støtter kravene til svartid. Like viktig som svartid er kompetansen til personellet som skal motta henvendelsene og støtter forslaget om at det bør presiseres i forskriften at operatørene, i tillegg til kravet om helsefaglig kompetanse, skal ha gjennomgått

tilleggsopplæring for arbeid som operatør.

3. Legevaktsentralene skal ha utstyr for å kunne gjøre lydopptak av viktige samtaler STLF støtter dette kravet.

4. Tilrettelegging for innføring av et nasjonalt legevaktnummer 116 117 STLF støtter dette forslaget

5. AMK-sentralene som hovedregel skal sette samtalen over til legevaktsentral når henvendelsen gjelder allmennmedisinske problemstillinger uten behov for utrykning fra spesialisthelsetjenesten

STLF støtter dette forslaget.

(3)

• Sør-Trøndelag legeforening • Lokalforening i Den norske legeforening • MTFS • 7489 Trondheim •

• Telefon 73 59 75 63 • post@st-legeforening.no • Org.nr. 980 395 243 • Bankkto. 4240 08 16047 • • www.st-legeforening.no •

Finansiering  

Bakgrunnen for mange av de manglene som legevaktstjenesten har i dag skyldes kommunenes pressede økonomi og kommunepolitikernes prioriteringer av andre kommunale områder.

I høringsforslaget skrives:

«Når det gjelder den kommunale legevakttjenesten, går det frem av Prop. 1 S (2013-2014) at det er avsatt 50 mill. kroner til å styrke kvalitet og kompetanse i legevakttjenesten for 2014.

Det er i tillegg videreført 17 mill. kroner fra tidligere år. I 2012 ble det bevilget midler til å dekke ekstra kostnader til bakvakt for enkelte kommuner. Bevilgningen skulle dekke

merkostnader som følge av at det skulle stilles krav til minimumskompetanse for å kunne ha legevakt alene uten kvalifisert bakvakt. Hvilke minimumskrav som skulle stilles, skulle beskrives i revidert akuttmedisinforskrift.»

STLF vurderer at dersom kravene i den nye akuttmedisinforskrift skal kunne implementeres i alle landets kommuner må det settes av øremerkede midler til gjennomføring av kravene. Uten slik målrettet finansiering vil ikke den nødvendige kvalitetsheving av legevakttjenesten gjennomføres.

Med hilsen

Sør-Trøndelag legeforening (sign.)

Marte Walstad leder

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Rapporten beskriver mulighet for jobbglidning mellom personellgrupper i spesialisthelsetjenesten i form av at sykepleier kan ta over legeoppgaver, og jobbglidning mellom sykehus

Vi stiller oss bak prosjektgruppens forslag om å opprette et ferdighetssenter ved NTNU, og ønsker igjen å understreke hvor viktig det er at fakultetet setter av midler

I anledning 175 års jubileet til Sør-Trøndelag legeforening har vi gleden av å invitere medlemmer med følge til jubileumsfest. Sted: Den ærverdige Banksalen, Kongens gate 4, Trondheim

Samhandlingsreformen innebærer at diagnostikk, behandling og rehabilitering som gjøres i sykehusene i større grad skal gjøre i kommunehelsetjenesten.. I tillegg vil

Tittel: Uttalelse - Høring av forslag om vern av et marint område i Gaulosen i Trondheim, Melhus og Skaun kommune.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksbehandler:

− Pasienter med juridisk frist knyttet både til utredning og behandling vil kunne bruke leverandører i fritt behandlingsvalg.. − Retten til å motta helsehjelp hos en leverandør

Sør-Trøndelag legeforening oppfatter Legeforeningens analyser i punkt 1–6 som gode og oppfatter at innspillene til nasjonal sykehusplan baserer seg på etablert legeforeningspolitikk

Vi er enige med utvalget om at noe av dette kan skyldes forhold som foretakene neppe kan lastes for, og at det er fornuftig å ikke ensidig vurdere effektivitet og kostnader når