• Sør-Trøndelag legeforening • Lokalforening i Den norske legeforening • MTFS • 7489 Trondheim •
• Telefon 73 59 75 63 • post@st-legeforening.no • Org.nr. 980 395 243 • Bankkto. 4240 08 16047 • • www.st-legeforening.no •
Deres ref.: Vår ref.: Dato:
14/2830 6. august 2014
Høringssvar – Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten
Av regjeringens høringsnotat går det fram at retten til fritt behandlingsvalg vil innebære følgende hovedelementer:
− Pasienten må ha fått tildelt en rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste og en juridisk frist for å kunne benytte seg av retten til fritt behandlingsvalg.
− Pasienter med juridisk frist knyttet både til utredning og behandling vil kunne bruke leverandører i fritt behandlingsvalg.
− Retten til å motta helsehjelp hos en leverandør i fritt behandlingsvalg skal gjelde så langt pasienten har et behov for den aktuelle hjelpen.
− Det er pasienten selv som må oppsøke den private leverandøren etter å ha fått tildelt en rett til nødvendig helsehjelp. Retten kan benyttes på ethvert tidspunkt i pasientforløpet.
− Det er en forutsetning for å kunne benytte seg av retten til fritt behandlingsvalg at den aktuelle leverandøren er godkjent for å levere de tjenestene som pasienten har behov for.
For å kunne benytte rettigheten må det naturlig nok være leverandører som er gitt adgang til å levere sine tjenester innenfor ordningen.
Ordningen med fritt behandlingsvalg er først tenkt innført for døgntjenester innenfor psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB), samt noe somatikk. Det innebærer at det er disse pasientgruppene som vil få muligheten til å benytte seg av retten til fritt behandlingsvalg først. Andre pasientgrupper vil først på sikt få muligheten til å benytte ordningen.
Sør-Trøndelag legeforening (STLF) vurderer at det er viktig for pasientsikkerheten av ventetiden på utredning og behandling ikke blir for lang.
STLF vil understreke viktigheten av at de offentlige sykehusene beholder sin finansiering til utredning, behandling, undervisning, utdanning og spesialisering av helsepersonell, samt fagutvikling og forskning. Private leverandører av smale og enkle tjenester og prosedyrer uten ansvar for undervisning, fagutvikling, forskning og oppfølging av kroniske sykdommer vil alltid kunne tilby billigere tjenester. Dersom regjeringen i stor grad inngår kontrakter med disse, vil de offentlige sykehus kunne lide finansielt, så vel som faglig, på sikt.
• Sør-Trøndelag legeforening • Lokalforening i Den norske legeforening • MTFS • 7489 Trondheim •
• Telefon 73 59 75 63 • post@st-legeforening.no • Org.nr. 980 395 243 • Bankkto. 4240 08 16047 • • www.st-legeforening.no •
STLF vil særlig understreke en bekymring rundt at feltene psykiatrisk døgnbehandling og TSB skal være første felt for utvidelsen. Dette av flere grunner:
1. Antall psykiatriske døgnplasser i sykehus er i svært stor grad redusert de siste årene.
Det lille som er igjen av slike plasser er i stor grad svært spesialiserte, bl.a. med hensyn til sikkerhet, samtidig som behandling av pasienter på disse plassene er meget avansert og krever tilgang på – og samhandling mellom – høyt kompetente fagfolk. Det vil ofte være få plasser som er aktuelle for fritt valg her. Slike plasser kan heller sees i
sammenheng med ev. forestående endringer innen rettspsykiatri, kriminalomsorg mm. i justissektoren, dersom noe skal endres.
2. Øvrige psykiatritilbud er i dag i stor grad basert på at pasienter/brukere bor hjemme i hjemkommune i egen eller kommunal bolig, omsorgsbolig etc., og av og til er inne på DPS ol. Denne type «lettere» døgnplasser, som i større grad kunne vært privatisert rent teknisk, er altså noe som – særlig nå med samhandlingsreformen – skal ivaretas på kommunalt nivå. Diskusjon av det hører lite hjemme sammen med
spesialisthelsetjenestens døgnplasser.
3. Psykiatriske lidelser varer ofte over tid. I mange tilfeller trenger folk tjenester fra spesialisthelstjenesten over mange år, hvor de mesteparten av tiden bor hjemme. Også for pasienter som er innlagt på døgninstitusjon, er en viktig del av utredningen,
behandlingen og rehabiliteringen at man prøver ut funksjoner i hjemmemiljø, samarbeider med førstelinja på hjemstedet og gradvis prøver seg hjemme. Endelig krever oftest optimal behandling at man står stabilt i en behandlerrelasjon over tid – selv om det svinger litt. Om pasienten stadig skifter behandler og behandlingssted i en fase der de er syke, kan deres forløp forverres. Fritt sykehusvalg, hvor pasienten velger behandlingssted annet sted i landet, blir derfor ikke hensiktsmessig. Det blir vanskelig å få gjennomført viktig behandling om pasienten er langt borte fra hjemstedet. Det blir både faglig, etisk og økonomisk uhensiktsmessig.
4. For å planlegge og sikre utdanning og spesialisering av nytt helsepersonell er det også av betyning at man har en viss stabilitet og forutsigbarhet i pasienttilfanget i
helseinstitusjonene som har slikt utdanningsansvar. For stor grad av pasientstyrt pasientflyt, hvor lettere lidelser/behandlinger får behandling ved private institusjoner som kan gjøre dette «kjapt og billig», medfører at utdanning av helsepersonel blir mangelfull. Dette vil på sikt gå ut over fremtidige pasienter.
5. For TSB er det allerede i dag en rekke private tilbydere. Utfordringen i dag er nettopp at samhandlingen med det offentlige, som har totalansvaret for pasienten, ofte blir mangelfull ved behandling i en privat institusjon. At slikt samarbeid fungerer avhenger av enkeltpersoner. Private aktører bør ha forpliktelser som sikrer rasjonelt samarbeid.
Det er videre en utfordring at disse private og andre institusjonene som kan tilby kostnadseffektive opphold, kan ha selektive krav til hvem de gir plass (f.eks. er det mange som avviser folk med samtidig psykiatri og/eller utagering). Ytterligere privatisering/pasientstyrt utvikling av sektoren vil kunne medføre at ressursene i det offentlige, som må ta de mest krevende pasientene, forsvinner. Dermed finnes det etter hvert ikke noe tilbud til de med størst behov. For TSB gjelder for øvrig også
argumentet nevnt for psykiatri, at geografisk nærhet til hjemsted i mange tilfeller er essensielt – selv om en del av behandlingen gjerne kan foregå på institusjoner som
• Sør-Trøndelag legeforening • Lokalforening i Den norske legeforening • MTFS • 7489 Trondheim •
• Telefon 73 59 75 63 • post@st-legeforening.no • Org.nr. 980 395 243 • Bankkto. 4240 08 16047 • • www.st-legeforening.no •
ligger andre steder.
Med hilsen
Sør-Trøndelag legeforening (sign.)
Marte Walstad leder
