Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Datot Postboks 4710 Sluppen
7468 TRONDHEIM
Leiv Erikssons vei39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim
TELEFON + 47 73 90 4050 E-POST [email protected] WEB www.dirmin.no
GIRO 76940505883 SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 0RG.NR. NO 974 760 282
SVALBARDKONTOR TELEFON +47 79 02 12 92
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
26.06.2015
Vår ref: 15/00977-2
Deres ref: 2013/7920-432.0
Vedrørende høring av forslag av vern av marine områder i Gaulosen og Rødberg i Sør-Trøndelag
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 22. mai 2015.
DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i
plansammenheng.
DMF kan ikke se at forslag av vern av marineområder i Gaulosen og Rødberg i Sør- Trøndelag berører de interesser DMF skal ivareta.
DMF har ingen merknader.
Vennlig hilsen
Marte Kristoffersen seksjonsleder
Lise Risstad seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Saksbehandler: Lise Risstad
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Buvika,30.07.2015 Deresref.: 2013/7920-432.0, uttalelsetil verneforslagav et marintområdei Gaulosen
Kommentar knyttet til deponi i verneplanen
Trondheimsområdet er detstørstepressområde t i Midt-Norge, og pressetmåantaså øke kraftig. Alleredei dager detet årlig behovfor å deponereca1,3millioner m
3med overskuddsmassefra ulik virksomhet. Forslagetom å brukeBrekkgrunnenutenfor
Brekkbergai Buvika somdeponifor reinefyllmasser, imøtekommerderforet stortbehov.
TotalvolumetpåBrekkgrunnenantaså værebetydelighøyereennSelbergsforeløpigeanslag.
Regionenmisterårlig storearealermeddyrkamark. Vedtak om ny E6 sørfor Trondheim medførerbehovfor deponiet,og tiltaket vil tilføre regionenca400dekarmedny dyrkbar mark.Det er ingen tvil om at deponietimøtekommerpolitiskeføringerom økt
matkornproduksjonog nasjonalselvforsyning.
Brekkgrunnen haraldri værtnoesumpområde . Stålskrogpåopptil 80 fot, ble produsertpå Øysandog sjøsattfra strandsonenher. Denharogsåværtvurdertsominteressantsom Trondheimsområdets fellesterminalfor sjø,vegog jernbane.Terminalenharnåfunnetsin plassi Orkdal.
Det foreligger ikke dokumentasjonpåat Brekkgrunnenharnasjonalverneverdi, og omtales helleraldri i slike sammenhenge r. § 8 i Naturmangfoldlovener klar påat beslutningerskal byggepåvitenskapeligkunnskap,mendeter ikke presentertvitenskapeligebeviserpåat en utfylling av 3,6%av arealetgjør skade.Somgrunneierharjeg fulgt deulike
forslagsprosessene herpåBrekkgrunneni overtjue år. Brekkgrunnenharvanndybderfra 3-5 m vedmiddelvannstand,og er biologisket megetnæringsfattigleirgrunnområdeettersomdet ikke tørrleggesvedfjæresjø.Strømgrenog Hokstadsrapportfra 1993,viserat biologisk mangfold er nærmestfraværendei ikke-tørrlagteområdersomherpåBrekkgrunnen,kontra desomer målt påområdersomer tørrlagtto gangeri døgneti tiår ettertiår. Til trossfor dette omtalerFylkesmannen,utenå hautført målinger,at biologiskmangfoldherpåBrekkgrunnen er verdifullt. Etterenoppfylling av ca400dekarpåBrekkgrunnenvil detderimotoppstå rundt 2,5km medny strandlinje.Et stort flomål/fjærearealpåca150dekarsomdaoppstår blir et betydeligtilskuddpåbiologisknæringsriktareal. Når masserdeponerespålandareal, overleverikke deoverfyltemikroorganismene.Mikroorganismeri vannderimot,fortrenges baremidlertidig og vil værefullt oppegåendeivannmassen e nåroppfyllingenharskjedd.
Ingenlogistikk i og omkringområdet,samtvirksomhetenpåarealet,vil virke forstyrrendepå noenverkenpågrunnav støveller støy.Jeghartidligereforeslåttat deponiarealetpå3.6%
kantasinn i verneplanensommassedeponi. Dettekanfå statussomet LNF-område,og kan bli et pilotprosjektmedlandetsførstevernedejordbruksareali et ellersvernetområde.
Sakersomomfatterområdermedflere involvertekommuner,organerog interessenterharlett for å bli dominertav administrative”særinteresser .” Det serut somat interkommunaleog regionaleorganerikke hartilstrekkeligkapasitettil koordinering,og blir for svakemedliten myndigheti slike saker.Noeav utfordringener at detopereresmedulikt kart- og
datamateriale.Fylkesmannensmiljøvernavdelingharikke kunnetdokumentereat det er
foretattbiologiskeeller andrerelevanteundersøkelserpåBrekkgrunnen.Alle plantefunnsom
sieså værefunnetav BiofokusAS, er lokalisertlangtutenfordetområdetsomer omhandleti
kommunensplanforslag.Det blir derforvanskeligå kommefram til fellesoppfatningerså
lengedetikke foreliggeret faktagrunnlagsomdeter allmenn enighetom.
Kommentar til annenbruk av verneplanområdet
Ref.: ”Normal friluftsaktivitet vil ikke værei strid medverneformålet,og forskriftsforslaget vil derforikke hakonsekvenserfor slik aktivitet.” I helefjæreområdeti Buvika hardeti
friluftsammenhengværtsattut og tatt oppsmåbåtfra landi generasjoner.Iforslagetbeskrives detsomat alle tekniskeinstallasjoner,kanværetil skade.Det børmedtasi verneplanenat det er lovlig å setteut båti Buvika.En enkelrampefor formålet,kanikke oppfattessomet hinder for utvikling av detbiologiskemangfoldet.
Vi konstatererfeil i vedlagteadresseliste.Alle grunneieresomer berørt,kanderforikke være varsletog involvert i prosessen.
Vedlegg:
1. Vedtattplanforslagi Skaunkommune(SelbergArkitekter).
2. Kart overmarintverneforslagfra Fylkesmanneni Sør-Trøndelag,medpåtegnet deponiforslag.
Kopi er sendttil:
1. IKAP
2. Ordføreri Skaunkommune
Hilsen
Erik Huseby
Husebygård
7350Buvika
Notat
Nr Dato01 26.11.2013
Prosjektnummer / -navn
13037 Områdeplaner Skaun
Oppdragsgiver
Skaun kommune
Saksbehandler
Rannveig Skansen (PLAN) og Frida Schei Johansson (LARK)
Tittel
Skisse til Massedeponi Brekkgrunnen , Skaun kommune
Lokalisering
Tiltaket er lokalisert i Skaun kommune, 1,8 km nordøst for sentrum i Buvika og ved kommunegrensa for Melhus, hvor området ligger sør for Øysanden. Området ligger på Brekkgrunnen, en sjøgrunne i den nordlige randsonen av Buvikbukta.
Figur 1 Planskisse massedeponi Brekkgrunnen. Etterbruk friområde og landbruk.
Behov for massedeponi - lokalt og regionalt
Det er på kort og lang sikt stort behov for deponier for rene masser i regionen som
resultat av store pågående og framtidige utbygginger innenfor samferdsel og
offentlige og private områder. Deponiet ligger meget sentralt sør for Trondheim og vil
dekke deponibehovet for lang tid framover for både Skaun kommune og tilgrensede
områder for eksempel langs E6 og E39.
Sak nr Sak Frist Ansvar
Side 2 av 3 Tiltak
Aktuelle tiltak på kort sikt er utvikling av et deponiområde gjennom fylling av rene masser. På lenger sikt utvikles området til permanent å bli landbruksområde og friområde med våtmarksområde for fugl m.m.
Deponi - gradvis utvikling av området
Totalt areal er 430 m2. Total mengde deponert masse kan bli 1.720.000 m3.
Fyllingshøyde antas å være ca. 4 meter (fylling i sjø: 1 m sjødybde, toppfylling: 2 m over havnivå, setninger og sig av masser i grunnen, 1 m).
Det er gode mulighet for en etappevis utvikling av området, både hvor delområder ferdigstilles, og hvor det kan tas i bruk fortløpende. Dette er hensiktsmessig av ulike årsaker. Det vil ta høyde for variasjoner i deponibehov, tilrettelegge for å (gjen- )opprette biologiske funksjoner i stradsonen, raskt gjøre friområder tilgjengelig for allmenheten og ved at landbruksarealene gis en god oppbygning som er nødvendig for gode drifts- og avlingsforhold.
Tilgjengelighet
Overordnet veg i området er E39 og FV800 Øysandvegen. Området har dermed god tilgjengelighet fra hovedvegsystem.
Atkomst vil skje ved avkjørsel fra E39 nord for Buviktunellen til Øysandvegen og deretter videre på traktorveg fram til parkering som tenkes tilrettelagt sørøst i det skisserte området (se figur 1).
Naturmangfold
Det er ingen registreringer av truede/nær truede naturtyper, inngrepsfrie områder, verdifulle kulturlandskap innenfor området.
I tilgrensende områder knyttet til Gaulosen og Buvikbukta har strandsonen svært høy verdi med naturtyper med tilholdssted for vann- og våtmarksfugl. Nærområdene er Ramsar-område og marint verneområde.
I hele randsonen av området skal det tilrettelegges et friområde som gis egenskaper og kvaliteter som støtter de biologiske funksjonene til omkringliggende strandsone og våtmarksområder med beiteområder for fugl. Dette bidrar til både å ivareta og utvikle naturverdiene i strandsonen og våtmarksområdet.
Friluftslivsinteresser – barn og unge og folkehelseperpektiver
Området vil etter ferdigstillelse utgjøre et positivt og unikt bidrag til Skaun kommunes friluftslivstilbud. Friområdet har stort potensiale som ressurs i et folkehelseperspektiv.
En vil med tiltaket få opparbeidet en ny og lenger strandlinje. Friområdet vil gi ca. 165
daa nytt areal i strandsonen til bruk for allmennheten. I området vil det være gode
muligheter for et samla tilbud for rekreasjon, mulighet for en sammenbindende
strandpromenade med fasiliteter som fiskeplasser med god tilgjengelighet/HC-
tilrettelagt, flere badeplasser og naturopplevelser gjennom fugletårn etc.
Sak nr Sak Frist Ansvar
Side 3 av 3
Området ligger i sykkel- og gangavstand fra sentrumsområdet i Buvika. Et sentrumsnært og kvalitativt godt friområde med ulike fasiliteter, gir skoler, institusjoner, lag og organisasjoner og befolkningen et rekreasjonsområde som er meget godt tilgjengelig. På grunn av områdets kvaliteter og størrelse samt nærhet til Øysanden vil området også få regional verdi.
Strandsone – estetikk og attraktivitet
Slik strandsonen er i området i dag, har den ikke egnethet, tilgjengelighet eller attraktivitet til allmenhetens bruk til f.eks bading og friluftsliv.
Tiltaket gis en utforming som følger eksisterende koter på sjøbunnen og føyer seg sammen med omkringliggene strandlinjer. Områdets form blir dermed naturlig gjennom sine organiske og runde linjer. En bearbeidet strandlinje vil gi bedre estetisk utforming og dermed også økt brukbarhet og attraktivitet for området.
Nærliggende camping på Øysand i øst vil etter ferdigstillelse av tiltaket få et opprustet nærområde med gode bruks- og opplevelseskvaliteter som kan bidra til å øke attraktiviteten også for campingen.
Figur 2 Perspektivtegning sett fra nord
Nytt landbruk sareal
I Skaun kommune og andre kommuner er landbruksområder stadig under press pga.
befolkningsvekst og behov for nye utbyggingsområder.
Tiltaket vil etter endt deponeringsperiode gi ca. 265 daa nytt landbruksareal.
Området blir liggende på en ny odde i fjorden med gode klimatiske forhold.
Utviklingsalternativet vil kunne gi et godt miljømessig samspill mellom friområde, naturområde og landbruk, hvor også landbruksområdet kan gi en utvidet biotop for dyreliv.
Øysand camping og badestrand
Buvika
Fra: Håkon Gjengedal[[email protected]]
Dato: 10.07.2015 14:25:52 Til: FMST Postmottak
Tittel: Uttalelse - Høring av forslag om vern av et marint område i Gaulosen i Trondheim, Melhus og Skaun kommune
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksbehandler: Håkon Gjengedal
Postboks 4710 Sluppen Telefon: 47414144
Seksjon: Region Trøndelag kontrollseksjon
7468 TRONDHEIM Vår referanse: 14/2527
Deres referanse: 2013/7920 Vår dato: 10.07.2015 Deres dato: 11.05.2015 Att:
UTTALELSE - HØRING AV FORSLAG OM VERN AV ET MARINT OMRÅDE I GAULOSEN I TRONDHEIM, MELHUS OG SKAUN KOMMUNE
Det vises til verneforskrift, vernekart og utkast til forvaltningsplan for Gaulosen marine verneområde i Trondheim, Melhus og Skaun kommune, sendt fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag den 11.05.2015.
Fiskeridirektoratets ansvar og medvirkning
Fiskerimyndighetene er ansvarlig for forvaltning av de levende marine ressursene, fiskerinæringen og akvakulturnæringen. Fiskeridirektoratets regioner
skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet, blant annet for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer.
Fiskeridirektoratet Region Trøndelag har et innspill til avsnittet «Fiske» på side 22 i forvaltningsplanen. Slik vi er kjent finnes det ikke noe fredningssone som dekker mesteparten av det foreslåtte verneområdet.
Det er ingen merknader til verneforskriften og vernekartet.
Med hilsen
Thomas Sandvik
Side 1 av 2 Uttalelse - Høring av forslag om vern av et marint område i Gaulosen i Trondheim, M...
13.07.2015 file:///C:/ePhorte/PdfDok/EPHORTE/659703_FIX.HTML
nestleder/kontrollsjef
Håkon Gjengedal rådgiver
Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift
Mottakerliste:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen
7468 TRONDHEIM
Side 2 av 2 Uttalelse - Høring av forslag om vern av et marint område i Gaulosen i Trondheim, M...
13.07.2015 file:///C:/ePhorte/PdfDok/EPHORTE/659703_FIX.HTML
1 av 1
Vår dato Vår referanse
18.06.2015 2013/1020-27/315
Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse
Ingrid Dobloug Roede 22.05.2015 2013/7920-432.0
Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr.
Postboks 405 Fakturasenteret 815 70 400 [email protected] 975 950 662
Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto
0103 Oslo 2308 Hamar 23 09 78 03 www.forsvarsbygg.no 4714 10 00280
Til
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM
Forslag om vern av marine områder i Gaulosen og Rødberg - høring
Det vises til oversendelse av forslag til opprettelse av de marine verneområdene Gaulosen i
Trondheim, Melhus og Skaun kommuner, samt Rødberg i Rissa kommune. Forsvarsbygg uttaler seg med den hensikt å ivareta Forsvarssektorens arealbruksinteresser i saker som behandles etter
naturmangfoldloven.
Forskrifter for begge verneforslag inneholder i § 4 en generell unntaksbestemmelse for militær operativ virksomhet, noe vi anser som tilfredsstillende. Utover dette har Forsvarsbygg ingen kommentarer til verneforskriftene.
Bjørn Bergesen Seksjonssjef arealplan Forsvarsbygg eiendom
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.
Kopi til:
Luftoperativt inspektorat
Postboks 800 Postmottak 2617 LILLEHAMMER
Kartverket landdivisjonen Besøksadresse: Kartverksveien 21, Hønefoss.
Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss.
Telefon: 08700 Telefaks: 32 11 81 01 E-post: mailto:[email protected] Organisasjonsnr: 971 040 238
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen
7468 Trondheim
Deres ref.: Vår ref. Dato:
2013/7920 - 432.0 Sak/dok.: 15/00137 - 56 29.07.2015
Ark.:
Uttalelse til forslag om opprettelse av Gaulosen marine verneområde i Trondheim, Melhus og Skaun kommuner i Sør-Trøndelag fylke
Kartverket viser til Fylkesmannens brev av 11. mai 2015.
Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2.
Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på
https://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Vi kan ikke se at kartet er utarbeidet etter Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Kartverket forutsetter derfor at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nevnte nettsted.
Produktspesifikasjonen er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket.
Videre forutsetter vi at vernemyndigheten melder inn navnet Gaulosen marine verneområde til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes til Sentralt
stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600, 3507 Hønefoss eller på e-post - [email protected] . Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 § 12.
Med vennlig hilsen
Ida Rørbye Seniorrådgiver
Dokumentet sendes utan underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner
Midt-Norge - Plan- og kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket
Postboks 1502 6025 ÅLESUND
Telefon:
Telefaks:
+47 07847 +47 70 23 10 08
Internett:
E-post:
www.kystverket.no [email protected] For besøksadresse se www.kystverket.no Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242 Vi ber om at brev, sakskorrespondanse og e-post vert adressert til Kystverket, ikkje til avdeling eller enkeltperson
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen
7468 TRONDHEIM
Dykkar ref.:
2013/7920-432.0 Vår ref.:
2014/5689-5 Arkiv nr.: Saksbehandlar:
Tormod Hjørungnes Engen Dato:
17.06.2015
Uttale - Forslag til vern av marint område i Gaulosen - Trondheim, Melhus og Skaun kommuner - Sør-Trøndelag fylke
Viser til deres høringsbrev 22.05.2015 vedlagt verneframlegg.
Kystverket er en nasjonal etat under Samferdselsdepartementet med faglig ansvar for kystforvaltning og sjøveis ferdsel. Kystverket skal gjennom behandling av planer og tiltak ta vare på formålet med Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr 19mm. Formålet med loven er å sørge for trygg ferdsel, framkommelig farvann og en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og farleder.
Vår vurdering
Vi vil be om at det som omhandler nye sjømerker og navigasjonsinstallasjoner i vernebestemmelsene § 5.1 i blir flyttet til § 4.9 med f. eks følgende ordlyd:
(Generelle unntak fra vernebestemmelsene)
§ 4.9 Oppføring, drift og vedlikehold av sjømerker og navigasjonsinstallasjoner.
(Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
§ 5.1 Andre farledstiltak utenom sjømerker og navigasjonsinstallasjoner for å trygge ferdselen til sjøs.
Det vil være lite sannsynlig med nye navigasjonsinstallasjoner i Gaulosen marine
verneområde, men om så vil skje av uforutsette eller akutte grunner vil det i praksis dreie seg om standariserte faste eller flytende sjømerker og lys. En fast navigasjonsinnretning på en grunne eller et skjær har et stangfeste med et borehull på 14 cm i diameter. Boreriggen som nyttes under monteringsprosessen har fire spissede føtter med minimal kontaktflate mot substrat. En flytende installasjon består som regel av en stake eller en bøye som beroende på størrelse er festet enten med kjetting eller tau til et lodd med maksimum 0,5 m2.
I praksis ser vi liten forskjell mellom drift/vedlikehold av eksiterende
navigasjonsinnretninger og nye installasjoner og tør påstå at disse har og vil få uvesentlig
Midt-Norge
Side 2
påvirkning på de marine verneverdier som er grunnlaget for verneområdet. Kystverket har på grunn av utformingen av vernebestemmelsene i andre verneområder tidligere opplevd unødvendig problematisering og tidsbruk, og derav inneffektivitet og økte kostnader i samband med nye installasjoner. Noe vi vil søke å unngå.
Andre farledstiltak kan ha større påvirkning på verneområdet og vi i tenker da spesielt på mudring/utdyping. Slike tiltak vil det være formålstjenlig å søke om dispensasjon til for å få en vurdering av påvirkningsgrad på verneverdiene.
Med hilsen
Oddbjørn Sæther Tormod Hjørungnes Engen
fung. avdelingsleder rådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent
Eksterne kopimottakere:
Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Melhus kommune Rådhusvegen 2 7224 MELHUS Trondheim kommune Munkeg. 1 7004 TRONDHEIM
Skaun kommune Rådhuset 7353 BØRSA
Samlet saksfremstilling Arkivsak 2833/14 Høring - Forslag om marint vern av område i Gaulosen
Saksansvarlig Jan Henrik Dahl
Utvalg Møtedato Politisk saksnummer
Komite for teknikk og miljø 03.09.2015 PS 54/15
Innstilling
Forslag til marint verneområde i Gaulosen med tilhørende forvaltningsplan vil bidra til å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i Gaulosen, områdets økologiske funksjon som innebærer et rikt og mangfoldig plante- og dyreliv, og som igjen gjør Gaulosen til et svært viktig næringssøksområde for fugl og fisk.
Melhus kommune forutsetter at all kjent igangværende bruk av Gaulosen, etter verneforskriften kan fortsette som før, slik at brukerinteressene ivaretas. Melhus kommune imøteser at forvaltningsmyndigheten bidrar med økonomisk tilskudd til rydding i strandområdet, i tråd med forvaltningsplanen.
Behandling i Komite for teknikk og miljø 03.09.2015 PS 54/15 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Forslag til marint verneområde i Gaulosen med tilhørende forvaltningsplan vil bidra til å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i Gaulosen, områdets økologiske funksjon som innebærer et rikt og mangfoldig plante- og dyreliv, og som igjen gjør Gaulosen til et svært viktig næringssøksområde for fugl og fisk.
Melhus kommune forutsetter at all kjent igangværende bruk av Gaulosen, etter verneforskriften kan fortsette som før, slik at brukerinteressene ivaretas. Melhus kommune imøteser at forvaltningsmyndigheten bidrar med økonomisk tilskudd til rydding i strandområdet, i tråd med forvaltningsplanen.
Vedlegg:
1. Høringsbrev, høringsdokument og Utkast Forvaltningsplan for Gaulosen marine verneområde.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Datert 11.05.15.
2. Høringsuttalelse fra Kystverket. Datert 17.06.15.
Saksutredning:
Saksopplysninger:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sendt på høring et forslag til marint verneområde i Gaulosen, samt tilhørende forvaltningsplan. Området utgjør ca. 10 km2, og vernegrensen går fra midlere høyvann og inkluderer sjøbunnen, overflaten og vannsøylen. Området berører kommunene Melhus, Skaun og Trondheim. Verneformålet er knyttet til bevaring av helheten i Gaulosen, områdets økologiske funksjon, som med sine spesielle bunnforhold og kjemiske rammebetingelser gir et relativt rikt og mangfoldig plante- og dyreliv, og som igjen gjør Gaulosen til et svært viktig næringssøksområde for fugl og fisk.
Området inngår i arbeidet med nasjonal marin verneplan. Utvalget som har foreslått Gaulosen som kandidatområde ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i samråd med Nærings- og
fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endelige tilrådning i 2004.
Vernegrensen går fra midlere høyvann og dekker store tidevannsflater og grunne arealer m ed sand- og mudderbunn, samt relativt bratte skråninger ned til den flate fjordbunnen med dyp på mer enn 200 meter innerst i fjordarmen. Verneområdet inkluderer ikke landarealer.
Områdets variasjon av lange grunne mudderbunnsområder, brakkvann og sedimentasjon av materiale som avsettes fra Gaula, samt bratte skråninger med koraller ned mot fjordbunnen, har ført til at Gaulosen inneholder en relativt rik og mangfoldig flora og fauna. Hele området i Gaulosen er et svært viktig næringsområde for vannfugl, som henter føde i miljøer preget av både ferskvann, brakkvann og saltvann. I tillegg til å være et viktig gyteområde for fisk, er Gaulosen også viktig som hekke- og overvintringsområde for en rekke fuglearter, og har dessuten stor betydning som rasteplass for trekkende fugler. Elvedeltaet er pr i dag fredet som naturreservat, samt landskapsvernområde som et viktig funksjonsområde for fugl, og har i tillegg fått status som RAMSAR-område.
Ved utløpet av Gaula er det sannsynlig at det er avsatt automatisk fredet kulturhistorisk materiale på sjøbunnen fordi elvemunningen har vært en viktig landingsplass for båter der den ligger og grenser mot rike jordbruksbygder og ferdselsårer innover i landet. I tillegg er det gode bevaringsforhold på grunn av den jevne tilstrømningen av ferskvann og sedimenter. Hele planområdet ligger innenfor et av de prioriterte marinarkeologiske områdene, PR1MAT 4360.
Området er nærmere beskrevet i utkastet til forvaltningsplan for Gaulosen (se vedlegg 1).
Fylkesmannens høringsdokument (vedlegg 1) berører hensynet til brukerinteresser, trusler mot verneverdiene og en vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel 2.
Når det gjelder brukerinteresser har området begrenset betydning for kommersielt fiske. Det foregår noe fritidsfiske fra båt og fra land utenfor fiskeforbudssonen ved elveosen. Vern av Gaulosen vil ikke gi noen restriksjoner for fisket. Siden Trondheimsfjorden er Nasjonal laksefjord tillates ikke oppdrett av anadrom laksefisk i dag. Området er viktig for friluftsliv, særlig Øysand med badestrand og camping.
Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet. Gaulosen har også stor betydning for forskning og undervisning. Brukerinteresser er nærmere beskrevet i utkast til forvaltningsplan for Gaulosen (vedlegg 1).
De største truslene mot verneverdiene er forhold som kan endre økosystemet, spesielt tekniske inngrep og forurensning som endrer strømforhold og kjemiske forhold. Nevnte eksempler er utfylling, mudring og deponering. Avfall og forsøpling som havner i fjæra (f.eks fra Gaula i flomperioder) er vektlagt i forvaltningsplanen. I tillegg nevnes problemarten Periphylla, en type manet som kan skade
fiskebestanden.
Utkast til Forvaltningsplan for Gaulosen marine verneområde beskriver forholdene nevnt ovenfor nærmere i kapittel 5.3 Bevaringsmål og planlagte tiltak (s.26), og kapittel 5.4 Retningslinjer for brukerinteresser (s.28).
Representanter fra Melhus kommune i referansegruppe knyttet til verneforslaget har vært politiker Stein Restad fra Komite for teknikk og miljø og miljøvernrådgiver Jan Henrik Dahl fra rådmannen. I forbindelse med høringen arrangerte Fylkesmannen et åpent møte 02.06.15 i Melhus rådhus hvor bl.a.
Øysand camping / Øye felleseie var representert. Skaun kommune og Melhus kommune varslet her at vi ville be om utsatt høringsfrist slik at saken kunne behandles politisk. Melhus kommune har fått innvilget utsatt frist til 03.09.15. Fra Øysand campings side foreligger det skisser til et nytt forslag til
reguleringsplan i form av et arbeidsdokument. Forslaget skal erstatte gjeldende reguleringsplan fra 2007. Planarbeidet skal ha oppstartsmøte 28.08. Arbeidsdokumentet beskriver blant annet
næringsvirksomhet i form av hotelldrift ut i sjøarealet som vil være i strid med det marine
verneformålet. Øysand camping har ikke spilt inn reguleringsarbeidet som del av høringssaken om maritimt vern av Gaulosen til Melhus kommune. Øysand camping og Øye felleseie er selvstendig høringspart i høringssaken.
Vurdering:
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Rådmannen konstaterer at disse prinsippene ligger til grunn for utformingen av foreslått forvaltningsplan.
Forslag til marint verneområde i Gaulosen med tilhørende forvaltningsplan vil bidra til å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i Gaulosen, områdets økologiske funksjon som innebærer et rikt og mangfoldig plante- og dyreliv og som igjen gjør Gaulosen til et svært viktig næringssøksområde for fugl og fisk.
Rådmannen konstaterer at all kjent igangværende bruk av Gaulosen, etter verneforskriften kan fortsette
som før, slik at brukerinteressene ivaretas. Melhus kommune bør forvente at forvaltningsmyndigheten
bidrar med økonomisk tilskudd til rydding i strandområdet, i tråd med utkast til forvaltningsplan.
____________________________________________________________________________________________________
Adresse: v/ Mads Løkeland, Emmavegen 34 , 7300 Orkanger [email protected]
Orkanger , 01.08.2015 Fylkesmannen i Sør Trøndelag
Høyringsuttale – Gaulosen marine verneområde
Vi viser til utsendte høyringsdokument med høyringsfrist 1. august 2015 .
Vi ser forslaget til vern og forvaltingsplan som et godt grunnlag for å opprette Gaulosen marine verneområde, og gler oss til at dette blir ein realitet.
Nokre kommentarar:
Vi er glade for at verneområdet utstreknin g mot land er sett til midlare høgvasstand.
Dermed få r ein inklud ert dei grunne og viktige våtmarksområda ned til 2 meters djup.
Vi set vidare pris på at det uttrykkeleg er forbod mot oppfylling/ deponering, og vonar at forslaget om utfylling på Brekkagrunn en dermed blir skrinlagd for godt.
Som det står i framlegg til forvaltingsplan , er Trondheimsfjorden eit av landets viktigaste raste - / beiteområde for trekkande og overvintrande våtmarksfugl. Gaulosen er ein viktig del av dette, men vi vil også trekke fram at det er eit samspel med trekk/ næringssøk, pardanning etc mellom dei ulike våtmarks områda i denne delen av Trondheimsfjorden.
Mange slike område i Trondheimsfjorden har i dag store inngrep, og det er viktig å ta vare på det som er att for å sikre at samspelet mellom dei ulike omr åda blir
oppretthalde. Vi tenkjer spesielt på Råbygdfjæra/ Gjølmesørene i samspel med Buvikfjæra og Gaulosen i Gaulosen marine verneplan . Dersom det blir vesentlege
inngrep ved Råbygdfjæra/ Gjølmesørene, så vil det også påverke kvalitetane/ funksjonen i Gaulosen marine verneområde negativt, og dermed påverke verneformålet negativt . Vi ber difor om at ein i forvaltingsplanen for Gaulosen også trekker inn spørsmål knytt til korleis ein skal oppretthalda det større samspelet mellom dei ulike att verande
våtmarksområda i denne delen av Trondheimsfjorden. Eit sentralt spørsmål vil kunne vera at forvaltingsplanen tek opp spørsmålet om å starte ein prosess for å verne
Råbygdfjæra/ Gjølmesørene gjennom n aturmangfaldlova som ei vidareføring/ erstatning av dagens kommun ale vern, som er under eit visst press.
Beste helsing Mads Løkeland
Naturvernforbundet i Orklaregionen
____________________________________________________________________________________________________
Adresse: Sandgata 20, 7012 Trondheim – Telefon: +47 73 51 52 24 – Faks: +47 73512727 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/sortrondelag
Trondheim, 17/8-2015
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim
Gaulosen marine verneområde – Verneforslag og forslag til Forvaltningsplan.
Vi viser til Fylkesmannens fremlagte forslag for ovennevnte område.
Gaulosen-området har en status i Midt-Norge som et av de områder hvor viktige naturverdier er intakt. En status som strekker seg ut i nasjonal og internasjonal
sammenheng. Det viser også dets stilling som Ramsar-område. Det er også et område som ikke bare interesserer rent faglig, men også har en bevissthet hos mange
mennesker som er interessert i å oppleve ulike sider av disse naturverdiene.
Området har en betydelig utstrekning, og det er av avgjørende betydning for de naturverdier det inkluderer at hele området holdes intakt. Det er viktig at det mangeartede våtmarksområde som inngår må opprettholdes som helhet og ikke
innsnevres ved inngrep. Selv om det i mange sammenhenger er selve Gaulosen-området det henvises til, er denne del også avhengig av det øvrige areal – fra osen, over Øysand og frem til områdene i fjæra i Buvika. Det samme gjelder en viss strekning oppover langs Gaula.
Ideer og prosjektforslag den senere tid har vist at bitvise inngrep i området kan være aktuelle. Selv om disse ikke har samme dimensjon som tyskernes «Drontheim», viser både sted for nytt logistikknutepunkt, hotell og ikke minst de planlagte utfyllinger på Øysand og Buvikfjæra interesse for utbygging. De sistnevnte vil innebære drastiske inngrep med svært negative konsekvenser.
Det er på sin plass også å nevne den totale nedbygging av Trondheimsfjordens
våtmarksområder – særlig i og omkring Trondheim. Nedbygginger som har vært foretatt uten at hensynet til naturverdiene har blitt ivaretatt.
Vi viser til Norsk Ornitologisk Forening som i flere sammenhenger har gitt faglige vurderinger av det artsmangfoldige fugleliv som preger området og som vil være svært utsatt dersom inngrep blir foretatt. Ut fra de genuine naturverdier området omfatter, og det press om inngrep for andre formål som foreligger, er det på høy tid at det etableres et Gaulosen marine verneområde.
Vi vil gi honnør til det arbeid som har ført frem til forslaget om et verneområde og den forvaltningsplan som er fremlagt.
Vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag.
Steinar Nygaard
Norsk Ornitologisk Forening (NOF)
Sandgata30 B N-7012Trondheim
e-post:[email protected] internett:www.birdlife.no
Telefon:(+ 47) 73 84 16 40 Bankgiro: 4358.50.12840 Org.nr.: 970089748 NVA
BirdLifearbeidermedfuglevernpå globalbasis NOFrepresentererBirdLifei Norge
Fylkesmanneni Sør-Trøndelag Postboks4710Sluppen
7468Trondheim
e-post:[email protected]
Deresref. Dereskontaktperson Vår ref. Vår kontaktperson Dato
CarinaUlsund 2015-88/470.1 ThomasKvalnes 31.7.2015
Innspill til verneforslagog forslag til forvaltningsplan for Gaulosenmarine verneområde
Vi visertil brevdatert11.mai 2015fra FylkesmanneniSør-Trøndelagmedverneforslagog forslagtil forvaltningsplanfor Gaulosenmarineverneområde.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) støtter forslaget fra Fylkesmanneni Sør-Trøndelag om etablering av et marint verneområdei Gaulosen. Vi vil berømmeFylkesmannen for godt arbeid med denneviktige saken. Vi understreker viktigheten av at verneforslagetgjennomføresi sin helhet, og at ingen delområder tas ut av forslaget på grunn av ulike tiltakshaveresønskerom utbygginger i området. Gaulosener et internasjonalt viktig våtmarksområde, og det er viktig at det vernesi sin helhet nå, og ikke byggesut bit for bit. Vi vil ogsåpåpekebehovetfor utvidelse av verneområdetoppover Gaula for å inkludere områdene ved Kuøra/Volløya og Stavsengan, somogsåer viktige funksjonsområder i Gaulosenvåtmarksområde. Forslagettil
forvaltningsplan støttesogså. Vi foreslår i tillegg en presiseringav verneforskriften, og at konkrete bevaringsmålfor fugler tas inn i forvaltningsplanen.
Gaulosenelvedelta medtilgrensendefjærer,gruntvannsområderog marineområderer et av de viktigsteområdenefor vannfugli Sør-Trøndelag.Det er et nestenhelt urørtstortelvedeltaog estuarium.Det er detenesteav sitt slagi Sør-Norge,og ett av sværtfå i Norge.De flesteandre liknendeområderer helt eller delvisødelagtav ulike typerutfyllinger og tekniskeinngrep.Omlag en tredjedelav fjæreområdeneiTrondheimsfjordener ødelagtpådennemåten. Gaulosener viktig i seg selvog somleveområdefor fugler, dyr, planterog mangeandrearter.Områdetharenormnaturrikdom påsmåarealer,og Gaulosenområdeter denmestartsrikelokalitetenfor fugler i Trøndelag,med241 fuglearterregistrert i Artsobservasjoner. DagensverneområderharalleredestatussomRamsar- område.Heledet nyeforeslåttemarineverneområdethardessutenalleredeinternasjonalstatussom IBA -område(IBA – ImportantBird andbiodiversityArea)av Birdlife International.
Link: http://www.birdlife.org/datazone/sitefactsheet.php?id=3165. IBA -områderidentifiseresbasertpå anerkjentfaglig metodikkfra BirdLife International,og hari mangeår værtet viktig redskapfor naturvernglobalt.Etableringav et marintverneområdesomforeslåtti Gaulosenvil væreet meget viktig stegi riktig retningfor å bevaredisseverdienefor ettertiden.
I naturfagligsammenhenger heleGaulosenenenhet– ett stortvåtmarks- og naturområde. Dette våtmarksområdetbestårav noensmålandarealer,storefjæreområder,storegrunntvannsområderog storesjøområdersomer noedypere.Verdienav hverenkeltdel er avhengigeav helheten.
Gruntvannsområdenemedviktig bunndyrfaunaog fiskeforekomsterog heleGaulasestuariumdanner grunnlagetfor verdieneog artsmangfoldeti heleområdet.I tillegg er dengeografiske plassering viktig. Fuglerrasterherfør videretrekk til innlandet,samtøstoverog nordoverpåvåren, og i motsatt retning om høsten.Ingenandrenaturområderkankompenserefor denverdi og funksjonGaulosenhar for fugler og annetbiologiskmangfold.
BirdLifearbeidermedfuglevernpå globalbasis NOFrepresentererBirdLifei Norge
Det foreslåttemarineverneområdeter sværtviktig for fugler. Denfunksjonelledelenav Gaulosener myestørreenndagensverneområde,og omfatterogsåØysand,Brekkgrunnen,Buvika,Mule og sjøområdenemellom, samtelvaopptil Udduvoll og Stavsengan.Detteer grundigdokumentertblant annetgjennomdesystematiskeukentligefugetelleringenesomble gjennomførti Gaulosen(inkludert heledetforeslåttemarineverneområdet) i 2007i regi av Fylkesmanneni Sør-Trøndelag.Disse tellingenedokumentererogsåat omlaghalvpartenav fuglenei områdetbrukerarealerutenfordagens verneområder.Det er mestvannfuglutenfordagensverneområderiperiodenfra oktobertil mars, da marinedykkenderdominerer.Sjøområdeneer særligviktige for lommer,horndykker,ærfugl,sjøorre, svartand,havelle,måkefuglm.fl. Fugleneflytter segrundti detteområdeti løpetav døgneti forhold til flo og fjæra,og i løpetav døgnet. Mye ande-, vadeog måkefuglbenytterdessutenBuvika og Øysandfjærapåfjæresjø,menrasteri Gaulosennaturreservatpåflo sjø.
Det er meget viktig at fjæresoneneog gruntvannsområdenei Gaulosenvernesi denutstrekningsomer foreslått. Vi vet at ulike tiltakshavereønskerå byggenedarealeri Øysandfjæraog påBrekkgrunnen nå,og at detharværtmangeliknendeplaneroppgjennomårene. Vi vil fremheveat Øysandfjæraer et sværtviktig områdeblantannetfor fugler, og at detbrukesheleåretav mangeav desamme
våtmarksfuglenesomogsåbrukerarealenei Gaulosennaturreservat,og at dennefjæraharmangeav desammeverdiene.Brekkgrunnener ogsået sværtviktig delområdei Gaulosen,oger et viktig
funksjonsområdefor dykkereog mangearterdykkender,inkludertdeglobalttruaartenesjøorre(sterkt truet(EN) påIUCNs rødliste)og havelle(sårbar(VU) påIUCNs rødliste).Det er derforsværtviktig å sikrearealenei Øysandfjæraog påBrekkgrunnenfor ettertidengjennommarintvernnå. Utfyllinger eller andreinngrepsomendrerfordelingenav masseri utløpetfor elvedeltaetog denærmeste områdeneutoveri fjordenvil ogsåpåvirkeheleøkosystemetgjennomendredebetingelserfor vannstrømningerog setteverneverdienfor storedelerav områdeti fare.
NOF anserat deter solid naturfagliggrunnlagfor marintverni Gaulosen.De naturverdienesom finnesi Gauloseni dager avhengigav detarealetsomnåforeslåsvernet.Det er derforet svært naturligverneforslag,og deter viktig at detblir implementerti sin helhetnå.Utstrekningenav det marineverneområdeti fjordområdetanseessomgod.Det er særligviktig at alle fjæreområdeneog gruntvannsområdeneblir med.Buvika,Brekkgrunnen,Øysandfjæraog sjøenutenfor Mule er alle viktige delområderi våtmarksområdet.Verneområdenei Gaulosenburdeogsåværtutvidetmedde tidevannspåvirkededeleneav Gaulaopptil Kuøra/Volløyaog Stavsengan,somogsåer enviktig funksjonelldeler av våtmarksområdet.Dissearealeneharstortidevannspåvirkning,og harstorog veldokumentertverdi for enlangrekkefuglearter, andreartsgrupperog viktige naturtyper. Hvis dette ikke kantasinn somendel av detteverneforslagetforeslårNOF at detteprioriteressomen
oppfølgendeprosess.
Vi foreslårenmindreendringi verneforskriftensparagraf1 (formålet)for å bedresynliggjøre
områdetsverdier for fugler og fisk. Vi foreslårat nestsistesetningi formåletendresfra «Verneverdien ... somigjen gjør Gaulosentil et sværtviktig næringssøksområdefor fugl og fisk» til «Verneverdien...
somigjen gjør Gaulosentil et sværtviktig leve-, yngle- og rasteområdefor fugl ogfisk». Detteut fra at områdeter langtmerennet rentnæringssøksområdefor disseartsgruppene.
Fuglerer envesentligdel av naturverdienei Gaulosen.Utvikling av fuglebestanderanseså væreen godgenerellindikatorpåøkosystemetstilstanddafugler respondererpåulike truslerog representerer ulike nivåer i næringskjeden. Det er ogsåvelutviklet kunnskapom arter,økologiog metoderfor bestandstellingerog detfins omfattendenettverkav personermednødvendigkunnskapsomkantelle fugl. Vi foreslårderforat detetablereskonkretebevaringsmålfor fugler i forvaltningsplanen. Forslagtil bevaringsmålfor fugler:
1. Områdetsfunksjonalitetskalopprettholdesslik at forekomstenav naturligtrekkendeog rastendefugler ikke forringes.
BirdLifearbeidermedfuglevernpå globalbasis NOFrepresentererBirdLifei Norge
2. Områdetskalværeet stabiltovervintringsområdefor vannfugl.Endringeri bestandenesom skyldesmenneskeskaptepåvirkningerbegrensesmestmulig.
Vi foreslårogsåat detetableresenovervåkingsplanfor fugl i områdetgjennomåret,fortrinnsvisetter sammemal somble benyttesunderdeukentligetotaltellingenei områdetsomble utført påoppdragfra Fylkesmanneni Sør-Trøndelagi 2007.Vi foreslårat ukentligefugletellingerav heleGaulosen- områdetgjennomføresi 2017somtidligere planlagt.
For NorskOrnitologiskForening
Kjetil Aa. Solbakken,generalsekretær ThomasKvalnes,lederNOF avd.Sør-Trøndelag
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt -Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
FylkesmanneniSør-Trøndelag Postboks4710Sluppen
7468TRONDHEIM
Vår dato:17.06.2015 Vår ref.: 201000288-5
Arkiv: 322 Saksbehandler:
Deresdato:11.05.2015 SemingHaakonSkau
Deresref.: 2013/7920-432.0 22959417/[email protected]
1
NVEs uttalelsetil forslag om vern av et marint område i Gaulosen
Vi visertil Deresbrevdatert11.05.2015om høringav vernav et marintområdei Gaulosen.
Norgesvassdrags- og energidirektoratharlestgjennomforslagtil verneforskriftfor Gaulosenmarine verneområdeog haringenmerknadertil den.Det er ikke noenkjenteenergiressurseri området.
Etterdetvi kanseer ikke TrønderEnergiNett AS somområdekonsesjonærmedpåhøringslisten.Det er områdekonsesjonærensombestkanvurdereeventuellekonsekvenserfor nettanleggi området, og vi forutsetterderforat TrønderEnergiNett får eller harfått mulighettil å uttaleseg.
Med hilsen
FredrikArnesen seksjonssjef
SemingHaakonSkau senioringeniør
Dokumentetsendesutenunderskrift.Det er godkjenti henholdtil internerutiner.
1 av 2 Vår dato
06.08.2015
Vår referanse
2015/8263/TBO Vitenskapsmuseet
Seksjon for naturhistorie
Deres dato
11.05.2015
Deres referanse
2013/7920-432.0
Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler
7491 Trondheim
E-post: Erling Skakkes gt. 47 +47 73 59 21 45 Torkild Bakken
[email protected] Telefaks
http://www.ntnu.no +47 73 59 22 95 Tlf: +47 73 59 22 13
All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Att. Carina Ulsund
Svar på høring - Forslag om vern av et marint område i Gaulosen
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sendt ut på høring et forslag til opprettelse av et marint verneområde i Gaulosen. NTNU Vitenskapsmuseet støtter opprettelsen av et slikt marin
verneområde, og vil gi honnør til det arbeidet som er lagt til grunn i høringsdokument og forslaget til forvaltningsplan.
Vern av det foreslåtte området er viktig. Utløpet av Gaula og dette deltaet er et av få gjenværende utløp av store elver som ikke er utbygd, eller nevneverdig berørt av større tiltak. Området ses på som lite påvirket og vil være av stor betydning å bevare og forvalte på en god måte. De sammensatte naturtypene området representerer gjør det viktig å se det foreslåtte marine området i sammenheng med de eksisterende verneområdene, inkludert vassdragsvernet. At hele området forvaltes samlet vil være av betydning.
Kunnskapen om de foreslåtte vernede områdene kan ikke sies å være dekkende. Det som omtales i kapittel 4 viser til flere enkeltundersøkelser som hver for seg er viktige, men en god dekkende kunnskap om området kan vi ikke si at vi har. Vi støtter allikevel det forvaltningsplanen sier i kapittel 5 at kunnskapen er "...tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet,...".
Når det er sagt vil de dypere delene av Gaulosen utgjøres av bløtbunn som normalt sett er homogene samfunn. Relativt ny kunnskap fra de undersøkelsene det vises til er forekomst av hornkoraller, som risengrynskorall, som er dokumentert gjennom videoundersøkelser. Vi kjenner til flere grunne forekomster av hornkoraller, og da spesielt sjøbusk, lengre ut i Gaulosen, utenfor det foreslått område. Dette representerer grunne og unike forekomster som ser ut til å være rike.
Forvaltningsplanen omtaler masseuttak lengre opp i elva. Slike masseuttak vil kunne ha betydning
for påvirkning i verneområdet, og da den bunnfauna som lever i Gaulosen. Spesielt mener vi at
Bevaringsmål 4 om å hindre fysiske inngrep vil være viktig for å nå bevaringsmålene. Dette må da
også inkludere fysiske inngrep lengre opp i Gaula, utenfor verneområdet.
2 av 2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Vår dato
06.08.2015
Vår referanse
2015/8263/TBO
Den beskrevne aktiviteten av friluftsliv og andre lignende aktiviteter vil ikke være til hinder for verneformålet.
Med hilsen Solveig Bakken forsknings- og samlingssjef
Torkild Bakken seksjonsleder
I samsvar med fullmakt er dette dokumentet godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur
SÅMEDIGGI
SAMETINGET
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Servicetorget
Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM
AAMHTSREERUE /SAKSBEHANDLER DIJ VUESIEHT./DERES REF. MIJ VUESIEHT./VÅR REF. BIEJJIE/DATO
Pål Nilsen, +47 78 47 40 21 2013/7920-432.0 14/6741 - 4 29.05.2015
[email protected] Soptsesåvva gosse gaskesadta/Oppgis ved henvendelse
Uttalelse til høring av forslag til vern av, og forslag til
forvaltningsplan for et marint område i Gaulosen i Trondheim, Melhus og Skaun kommuner
Vi viser til Deres brev av 11.5.2015.
Sametinget har ikke merknader til forslaget om vern, eller til forvaltningsplanforslaget.
Heelsegh /Med hilsen
ten Olav Heahttå fågajodiheaddji/fagleder
7//./11
Pål Nilsen
seniorråddeaddi/seniorrådgiver
Statens vegvesen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM
Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:
Region midt Grete Lilleokdal Ørsnes 2014/044964-008 2013/7920-432.0 16.06.2015
Forslag om vern av et marint område i Gaulosen - høring
Vi viser til oversendelse 11. mai 2015.
Staten vegvesen har ingen merknader til vern av marint område i Gaulosen.
Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen
• '
\ I
rik J. Jølsgard seksjonssjef
Grete Lilleøkdal Ørsnes
Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse
Statens vegvesen Telefaks: 71 27 41 01 Prinsensgate 1 Statens vegvesen
Region midt [email protected] 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap
Postboks 2525
6404 Molde Org.nr: 971032081 9815 Vadsø
Telefon:
Telefaks:
Saksbehandler: Tomas Lillehagen, [email protected],
Postadresse: Besøksadresse: Telefon: +47 73 86 60 00 E-postadresse:
Postboks 2350 sluppen
7004 TRONDHEIM
Fylkeshuset Erling Skakkesgt.14 7004 TRONDHEIM
Bankkonto:
Org.nr.:
8601.27.27277 938 634 556
[email protected] Internet t:
www.stfk.no
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Postboks 4710 Sluppen
7468 TRONDHEIM
Vår referanse Deres referanse Dato
201407946-23 2013/7920-432.0 29.07.2015
Forslag om vern av marint område i Gaulosen i Trondheim, Melhus og Skaun kommuner - Innspill fra Sør-Trøndelag fylkeskommune
Viser til deres utsendelse av 11.05.2015.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har deltatt med en representant i referansegruppen for vernearbeidet.
Fylkesrådmannens innspill:
Det finnes flere ulike planinitiativ i Gaulosenområdet som kan komme i konflikt med vernet.
Disse er blant annet:
-boliger/småbåt i Brekkberga -deponi/landbruk i Brekkfjæra
-ønsker om «tyngre» turistanlegg/hotell på Øysand
Imidlertid har ingen av disse materialisert seg i konkrete planforslag ennå.
Felles forvaltning og forvaltningsplan av naturreservatet og marint verneområde bør vurderes av hensyn til forenkling for brukerne og kommunikasjon av verneverdier.
Kommentarer til verneforskriften:
§ 4 punkt 2: Begrepet «alminnelig ferdsel» bør spesifiseres, eventuelt omtales nærmere i forvaltningsplanen. Det tilkommer stadig nye former for ferdsel som f.eks.
fat bike, paragliding fra båt, vannski, dykking, andre vannbaserte aktiviteter. Hvilke aktiviteter som berøres av verneformålet bør beskrives nærmere jf. sjøbunn og vannsøyle.
Bør det for eksempel omtales bruk av hest i strandsonen (ridning, vogn, slede på is vinterstid), sykkel , evt. annet.? Motorisert ferdsel for funksjonshemmede i
strandsonen/eventuelt på is kan også være et aktuelt tema å beskrive nærmere.
§5 punkt 5: Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Punktet bør også omfatte naturbasert reiseliv.
§10 Et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet vil være positivt på mange måter. Fylkesrådmannen foreslår at det «skal» opprettes et rådgivende utvalg og at utgifter til rådgivende utvalg dekkes av forvaltningsmyndighet.
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
RegionalUtvikling- ArealogMiljø
Dokumentnr.: 201407946-23 side 2 av 2
Kommentar til forvaltningsplanen:
Området er stort og har sentral beliggenhet, slik at det bør vurderes å utforme en besøksstrategi, dvs. en plan med fokus på kommunikasjon og håndtering av besøkende til området inkl. naturreservatet. Utvidet vern vil kunne tiltrekke seg økt besøk, noe en må ta høyde for i forvaltningsplanen.
Sør-Trøndelag fylkeskommune bør listes under «andre myndigheter av betydning i forvaltningen av området», som forvaltningsmyndighet for blant annet
vannforskriften, kulturminner, jakt på høstbare arter og friluftsliv.
Med hilsen
Stig Roald Amundsen Tomas Lillehagen
Fagsjef Rådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent.
Til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/miljøverndirektør Stein-Arne Andreassen
Gaulosen marine verneplan – høringsuttalelse økologi
(22. juli 2015) Jarle Inge Holten, Terrestrisk Miljøforskning, Myrvegen 1, 7350 BuvikaInnledning
De store biologiske verdiene i Gaulosen-området er godt dokumentert , og har vært kjent siden 1960-tallet. Dette gjelder spesielt Gaulosen som våtmarksområde og fuglebiotop (Suul 1974, 1975).
Krogh (1969) vurderer de ornitologiske verneinteressene i Gaulosen-området som betydelige i
‘Landsplanen for Fuglereservater’. Også de store og artsrike strandeng-områdene i selve elvedeltaet er vurdert som svært verdifulle (Baadsvik 1974). Kristiansen (1988) klassifiserer strandengområdene i Gaulosen som internasjonalt verneverdige, med et stort artsmangfold, mange naturtyper og en relativt høy grad av uberørthet. Den marine faunaen er beskrevet senere (Järnegren et al, 2014) og er nå en del av forslaget til ‘Gaulosen marine verneplan’. De styrende fysiske faktorene for Gaulos- økosystemet og elveos-estuariet er kort beskrevet nedenfor, under avsnittet ‘Fjordstrømmer,...’
Fjordstrømmer, estuarine strømmer, sedimenter og mulig skredfare
Strømmer i fjorden er en viktig variabel for livet i og ved sjøen. Strømmer kan føre til erosjon et sted og oppsamling av sedimenter et annet sted (Eidnes pers medd 2015). Etter som en stor del av den marine faunaen lever i sedimenter, er det viktig å ha god oversikt over strømforholdene på en fint- oppløst skala. Det er laget en fjordstrøm-modell for hele Trondheimsfjordområdet (Jacobson 1977, 1983). En mer lokal strøm-modell for Gaulosen og Orkladeltaet er laget av Ellingsen (2004). For Gaulosen er det kjent at elvevannet fra Gaula er dominant for strømmene i Gaulosen, og at Gaula- vannet går ut i fjorden på nordsiden av Gaulosen, mens Orklavann kommer som
kompensasjonsstrøm på sørsiden av Gaulosen. En ‘estuarin strøm’ dannes ved at det lettere Gaula- vannet blir overflatevann på Bynessiden. En underliggende kompensasjonsstrøm av saltvann vil da bevege seg i motsatt retning, altså mot selve elveutløpet. Dette er kalt estuarin sirkulasjon(Eidnes pers medd 2015). Dette særegne strømningsmønstret er delvis lukket og skaper et livsmiljø for unge stadier av marine larver og ung fisk i elveutløpet (se også ‘Marin fauna’ nedenfor). Lokale strømmer på relativt grunt vann kan være så sterke at de fører til erosjon av mulige sedimenter, med den følge at en kan lokalt kan få blankskurt berg. Disse har sin egen fauna, blant annet på Brekkgrunnen, hvor en har marine muslinger (se Marin bunnfauna nedenfor). Morten Smelror v/Norges Geologiske Undersøkelse (Smelror pers medd) antyder mulig skredfare i marbakkene utenfor Gaulosen, etter at NGU påviste spor etter skred utenfor Orklas utløp. Det siste bør dokumenteres etter hvert.
Salt- og brakkvassenger
De første systematiske undersøkelser av halofytt-vegetasjonen (salt-tolerant vegetasjon) i Trondheimsfjord-området ble utført av Baadsvik (1974). Baadsvik betrakter strandengene ved Gaulas utløp som så verdifulle, at han foreslår utarbeiding av et større, sammenhengende
naturreservat i dette omådet. Kristiansen (1988) følger opp Baadsviks undersøkelser med en større undersøkelse av havstrand-enger i Trøndelag. I Kristiansens undersøkelse er Gaulosen klassifisert som svært verneverdig. Viktige argumenter for denne vurderingen er: ‘Stort og relativt uberørt elvedelta og sanddyner som betraktes som sjeldne og/eller trua naturtyper i regionen’.
Strandengene ved Gaulosen er svært artsrike, totalt 138 plantearter. Antallet samfunnstyper er også svært høyt, totalt 29 plantesamfunnstyper.
Marin bunnfauna
De fysisk/kjemiske faktorene i Gaulosen er veldig viktig for den marine faunaen i området. Det tenkes her på fjordstrøm, estuarin strøm, salinitet og temperatur. Järnegren et al (2014) beskriver den marine bunnfaunaen i Gaulosen. De beskriver bunnfaunaen som normal til rik i Gaulosen.
Bunnfaunaen på relativt grunt vann er høyt og med høy tetthet for et estuarie å være. I tillegg finnes det noen brakkvassarter som ikke er vanlig andre steder i Trondheimsfjorden. Järnegren et al påviser også at det er en høy produktivitet i området. Spesielt de store grunne bløtbunnsområdene er meget produktive, og er viktige leve- og oppvekstområder for mange fiskearter, spesielt kutlinger og
flyndrefisker, og krepsdyr, noe som igjen kan ses i de store mengdene fugl som finnes i området. Det siste støttes av Strømgren og Hokstad (1993) som karakteriserer bunnfaunaen i Buvikfjæra, ved å ha høy biomasse. Järnegren et al (2014) påviste via video-opptak mye sjøfjær og aktivitet av gravende organismer i de dypere områdene. Det store antallet sjøfjær viser at vi har uforstyrrede områder de de gravende organismene skaper turbulens og oksygenmetning ned i sedimentene. Järnegren et al registrerte en art på norsk rødliste, muslingen Mya arenaria. Denne arten er oppført som VU = sårbar.
Fisk
Den velkjente økologen Odum (1971) betrakter estuarier som ‘nursery grounds’ (leve- og
oppvekstområder)for marine dyr og juvenil fisk. Konkret i Gaulosen dreier dette seg om blant annet yngel av sjøørret. Disse juvenile stadiene av fisk er ettertraktet næring for torsk som står utenfor selve estuariet. Juvenil fisk kan også være føde for noen fuglearter, bl a hegre.
Fugl
Systematisk innsamling av data om fuglelivet i Gaulosen-området ble i stor grad innsamlet i perioden 1963 – 1975 (Suul 1975). Dette området er særlig godt kjent for den rike fuglefaunaen. Det er særlig vannfuglene som preger fugle-faunaen i Gaulosen. Suul (1975) sier følgende: ‘Gaulosen-området har en spesielt viktig funksjon som produksjonsområde for beitende fugl til alle årstider, og spesielt som
hvile- og rasteplass i trekkperiodene vår og høst. Lokaliteten fungerer også som overvintringsplass, som hekkeplass og tilholdssted for oversomrende fugl og beiteplass for fugl som hekker i
omgivelsene. Videre fungerer elvemunningen som myteplass for andefugl og Storøra som natteplass for bl. a. måsefugl, ender og sangsvaner. Lokaliteteten tilfredsstiller en rekke av våre kravfulle våtmarksarter’. En spesiell gruppe av vannfugl representeres av dykkender (Per Gustav Tingstad pers medd). Det nevnes gjerne 5 arter av dykkender i Gaulosen: Ærfugl, Sjøorre, kvinand, svartand og havelle. De to siste er spesielt viktige fordi de er fjellarter og har sitt viktige vinteroppholdssted i Gaulosen. Dykkendene finner generelt føden på grunt vatn (optimalt 2 – 4 m dyp) med rik strøm, altså habitater hvor sedimentene eroderes bort slik at berget delvis blir eksponert. Brekkagrunnen har kvaliteter som tilfredsstiller de økologiske kravene til dykkender. Mudderfjærer er et viktig habitat for vaderne. Større arealer med mudderfjære har man i Buvikfjæra og Mulefjæra på Byneset.
Mudderfjærer har vært mye utsatt for nedbygging. Dette gjelder bl. a. Grilstadfjæra utenfor Ranheim. Arealtap er allerede et stort problem for vannfugler, i og med at de trenger hvile- og beitested på sine vår- og høsttrekk, altså energi for å flyge videre etter hvert. En del fuglearter har sine hekkesteder på landsiden av strandenger. Gaulosen ble et RAMSAR-område fra 2002. Dette er et stort kvalitetsstempel.
Pedagogiske verdier
Gaulos-området har stor betydning som område for felt-undervisning innenfor naturfagene, og da inkluderes nærliggende naturreservater som Leinøra (tindved-reservat), Lauglo-lia (edelløvskogs- reservat) og Apoteket (edelløvskogs-reservat). Området ligger praktisk godt til rette for det biologiske forskningsmiljøet ved NTNU og videregående skoler i Trondheim og Trondheimsregionen.
Kjøreavstanden er 20 minutter fra Trondheim sentrum. Det nye fugletårnet på Øyamelen er verdifull i forbindelse med feltundervisning. Det er ønskelig at feltundervisningen og formidlingen
organiseres. Organisasjoner som Norges Naturvernforbund og Jakt & Fiske kan kanskje ha gratis guiding for sine medlemmer. Når området blir mer kjent, kan man også ha profesjonelle
naturveiledere med spesialiteter innenfor ornitologi, marin fauna og planter. Statens Naturoppsyn bør kanskje få en viktig rolle i styringen av guiding via naturveiledere. I turist-sesongen kan en tenke seg at betalingsdyktige turister betaler et deltaker-gebyr for å være med på organiserte gruppeturer med naturveiledere. Fugletårnet vil være et naturlig møtested for guidede turer i Gaulosen.
Konklusjoner og anbefalinger
Den kjente økologen Odum (1971: 362) sier:
«The entire estuarine ecosystem must be studied, monitored, managed, and zoned and human uses regulated in terms of the whole. Otherwise estuaries can only suffer the ‘tragedy of the commons’”
Vi bør innrette oss etter Odums ord. Vi vet etter hvert at estuarier generelt er sårbare for flere typer ytre påvirkning, f eks i forhold til nye strømforhold som oppstår ved bygging av fysiske anlegg (massedeponier) og i forhold til forurensing. Nedenfor er kort beskrevet noen forslag til konkrete aksjoner i nær fremtid:
- Det bør gjennomføres et større og godt koordinert/styrt forskningsprosjekt med hovedmål å studere de økologiske relasjonene mellom viktige trofiske nivåer i Gaulosen-økosystemet.
Viktige komponenter i dette prosjektet er: 1. Relasjonen bunndyr – fugl (vadere, ender) – rovfugl, 2. Relasjonen bunndyr – juvenil fisk (sjøørret, smolt) – større fisk (torsk)
- Det bør gjennomføres en større utredning om mulige virkninger av større fysiske inngrep i Gaulosen, f. eks. massedeponi. Kommentarer: Det er sannsynlig at slike anlegg vil virke endrende på de lokale strømmene (Eidnes pers medd). Finsedimenter (silt- og leirpartikler) fra fine deponimasser vil være særlig uheldig for bunnfaunaen, med virkninger oppover i næringskjeden (Sneli pers medd). Viktige aktører i en slik utredning vil være SINTEF Sealab, NTNU og NINA.
- Gaulosen bør få et godt miljøovervåkings-system. I en slik overvåking bør man overvåke både fysiske, kjemiske og biologiske variable rutinemessig, på faste punkter og til faste tider.
Viktige overvåkingsvariable kan være:
1. Salinitet og temperatur (automatisk og kontinuerlig?), 2. Strømmer (automatisk og kontinuerlig?), 3. Fugler: Ukentlig gjennom hele året (?) og 4. Fisk
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag g _
Postboks 4710 Sluppen (_. '
7468 Trondheim ;___.__.,.:?£::_T. ii ‘
FORVALTNINGSPLAN FOR GAULOSEN MARINE VERNEOMRÅDE
Øye felleseie og Øysand Camping A/S har tidligere uttalt om Marin Verneplan for Gaulosen.
Dagens uttalelse bygger på våre tidligere synspunkter.
Høringsuttalelsen omtales en tidligere uttalelse fra 2009, en dom i Frostating lagmannsrett fra 2014 og forslag til ny reguleringsplan fra 2015. Dokumentene har vært innsendt tidligere og vi forutsetter at dokumentene følger saken.
Vi ber om at Øye felleseie og Øysand Camping A/S sitt forslag til reguleringsplan legges til grunn i det videre arbeidet for deler av gnr1 bnr 128 i Melhus. Den marine verneplanen må ikke inneholde elementer som umuliggjør de utbygginger eller de aktiviteter vi planlegger for området, slik disse er beskrevet i forslag til kart og forslag til planbestemmelser.
(Reguleringsplanforslaget er tidligere vedlagt)
Hovedinnvending:
Den marine verneplan må tilpasses regulerinqsplanforslaget for gnr 1 bnr 128 i Melhus.
Rettskraftig dom 13-O84820ASD-FROS fra Frostating lagmannsrett avsagt 28.2.2014 er tidligere vedlagt. Dommen stadfester at den virksomhet Øysand Camping A/S har drevet i området siden 1961 har vært lovlig. Dommen inneholder et avsnitt der det omtales at ny plan er under utarbeidelse og at det er lagt til grunn i dommen.
Sitat fra dommen side 9, der det står i 3. avsnitt av Lagmannsretten skal bemerke:
1
