Romerike, Oslo, Asker og Bærum

Om roller, samarbeid og uønskede planter

Digitalt møte tirsdag 20. april 2021 kl. 1000-1200

Møte med kommunene på

Romerike, Oslo, Asker og Bærum

Saksliste

• Mattilsynets roller

• Samarbeid mellom Mattilsynet og kommuner i forbindelse med

• dyresjukdom

• dyrevelferd

• krisesituasjoner/beredskap

• Floghavre og andre uønskede planter

• Annet

Mattilsynets roller

Mattilsynets visjon er…

Et samfunn der maten er trygg og dyra har det

godt

Vårt samfunnsoppdrag

• sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann

• fremme god helse hos planter, fisk og dyr

• fremme god dyrevelferd og respekt for dyr og fisk

• fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele matproduksjonskjeden

• ivareta miljøvennlig produksjon

• ivareta hensynet til aktørene langs hele

matproduksjonskjeden og bidra til markedsadgang til

utlandet

Lovene som Mattilsynet forvalter

• Matloven

• Dyrevelferdsloven

• Dyrehelsepersonelloven

• Planteforedlerloven

• Husdyravlsloven

• Kosmetikkloven

Et utvalg av de vi fører tilsyn med

Primærproduksjon Kjæledyrhold

Næringsmiddelindustri

og småskalaproduksjon Importører

Dagligvarebutikker Serveringssteder

Vannforsyning og

vannverk

Samarbeids- og dialogpartnere:

Regionalt

• Statsforvalteren

• Rovviltnemnder

• Regionale organisasjoner og etater

Lokalt

• Privatpersoner/forbrukere

• Kommunen

• Matprodusenter

• Virksomheter

• Dyreeiere

• Importører/eksportører

• Organisasjoner (lokallag)

• Politiet

Regionalt og lokalt

Hovedarbeidsoppgaver

• Vurderer/følger opp bekymringsmeldinger

• Følger opp kronisk dårlig dyrehold og risikodyrehold

• Tilsyn og prøvetaking, OK-programmer (storfe, småfe, svin, fjørfe, alpakka/lama, bier, fisk og kreps)

• Håndterer alvorlige, smittsomme sjukdommer hos fisk og dyr

• Karantenestasjon for hund og katt i Nannestad. Eneste i Norge.

• Flere karantene-/isolasjonssteder for kalkun på Romerike

• Helseattester - dyr som skal til utlandet

• Veiledning til brukerne (til organisasjoner, under tilsyn, i rapporter, via media, osv)

• Ulovlig innførsel av kjæledyr

• Følger opp dyrehelsepersonell-saker

Seksjon dyr på Romerike og i Oslo, Asker og Bærum

Noen krav til god dyrevelferd – mye skjønn

• Dyr (og fisk) skal sikres god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov

• Tilsyn og stell, hjelpeplikt og varslingsplikt

• Fôr, beite og vann (nok og godt), beskyttelse mot sykdom/skade, tilstrekkelig tamme

• Dyr som er syke eller skadet skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig

• Operative inngrep skal være til fordel for dyret (merking er tillatt)

• Seksuell omgang med dyr er forbudt

• Skal ha adgang til egnet tilholdsromutenom normal beitesesong

Forskrifter og veiledere bidrar til mest mulig lik (enhetlig) håndtering av sakene.

Lov om dyrevelferd

Noen krav til god dyrevelferd

• Kalver, små lam, kje og gris skal ha bekvem og tørr liggeplass med tett liggeunderlag

• Storfe i løsdrift skal ha minst 8 uker på beite, 16 uker dersom båsfjøs (fra 2024) (unntatt okser > 6 mnd)

• Kutrenerer ikke tillatt over sjuke, brunstige og fødende kyr

• Strømførende ledning skal ikke brukes som bingeskille (gris og småfe)

• Ved innendørs dyrehold skal dyra ha tilsynminst daglig (svin)/to ganger daglig (storfe) (videotilsyn?)

• Ved utendørs hundehold skal hundene ha tilgang til hundehus, sikres fri utfoldelse eller trening flere ganger i uka og tilgang til skygge i varmt vær (veileder)

Vi har holdforskrifter for produksjonsdyr og hest, mens vi for kjæledyr må forholde oss til dyrevelferdsloven

Holdforskrifter

Utfordringer lokalt

Ingen saker er like, hver sak krever individuelle og gode skjønnsmessige vurderinger

• Dyrehelse

• ulovlig innførsel av hunder er ressurskrevende å håndtere

• ved større sykdomsutbrudd er tilstrekkelig bemanning avgjørende

• Dyrevelferd

• følge opp bekymringsmeldinger er ressurskrevende i vårt område med 22 % av Norges befolkning

• rus, psykiatri og kriminelle miljøer gjør arbeidet spesielt krevende

• Kronisk dårlige dyrehold og risikodyrehold er tidkrevende å følge opp

• Dyrehelsepersonell

• vi har tilsyn med en stor andel av landets veterinærer

• legemiddelbruk er krevende å vurdere

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen i forbindelse med dyresykdom

Ved bestemte alvorlige, smittsomme dyresykdommer (inkl. fisk) tar det offentlige ansvar:

• Mattilsynet: har hovedansvar for håndtering og tiltak av selve utbruddet

• Kommunen:

• bidra med å vurdere sted for nedgraving eller destruksjon av kadaver

• vurdere forurensningsrisiko og –tiltak (avløp og gjødsel (blod og kjemikalier))

• trafikk/omkjøringer/matforsyning/evakuering

• folkehelse og krisehåndtering utenom selve bekjempelsen, osv.

Dyreeier har ansvar for å forebygge sykdom og hindre spredning av

smittsomme sykdommer.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen i forbindelse med dyresykdom

Eksempel på noen tiltak ved påvist svinepest:

• Ingen dyr inn eller ut av gården

• Folk og trafikk inn/ut av gården kun etter MTs tillatelse

• Kontrollsoner etableres og området avsperres (sivilforsvaret, politi)

• Svinehold i en viss avstand til gården under offentlig tilsyn

• Alle svin i dyreholdet avlives (mannskap, ammunisjon)

• Kadavrene destrueres (lastebiler, tette kontainere, presenninger, osv)

• Alt materiale, utstyr og avfall destrueres

• Husdyrrom, og tilstøtende rom (gjødselkjeller), utstyr vaskes og desinfiseres

• Alle dyr inn/ut av dyreholdet den siste tiden skal spores og undersøkes

• Slakt/kjøtt fra gården den siste tiden skal spores og destrueres

• Slakteriet under offentlig tilsyn - vurdering

• Minst 40 døgn etter vask og desinfeksjon før nye dyr kan settes inn i husdyrrommene

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen i forbindelse med dyresykdom

Miljødirektoratet har ansvar for ivaretagelse av viltet, og tilrettelegger for blant annet

kartlegging, forskning og sykdomsbekjempelse. SNO gjennomfører ulike oppdrag for å bidra til å bekjempe skrantesjuke.

Mattilsynet har ansvar for håndtering av sykdom hos ville dyr i Norge. På grunn av

skrantesjuke har Mattilsynet et regelverk som gir konsekvenser for jakt og forvaltning av hjortevilt.

Kommunen og kommunalt ettersøkspersonell er pålagt å varsle lokalt Mattilsyn om alle fallvilt av elg, hjort, villrein og rådyr som er eldre enn 12 måneder.

Kommunene får betalt for prøvetaking av fallvilt. Tas ikke disse prøvene av kommunen, er det Mattilsynets ansvar.

CWD-prøvetaking

Gruppe A-sykdommer

• Svinepest

• Rabies

• Fugleinfluensa

• Blåtunge

• Brucellose

• Miltbrann

• Munn- og klauvsjuke

• Sauekopper

• Saueskabb

• Snive

• Ondartet lungesjuke hos storfe (mycoplasma)

• Afrikansk hestepest

• osv

Gruppe B-sykdommer

• Salmonella

• Dvergbendelorm

• Trikinose

• Paratuberkulose

• Tuberkulose

• Kverke

• Ringorm

• Fotråte

• Mædi

• Skrapesjuke

• LA-MRSA

• Leishmaniose

• Valpesjuke

• osv

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen i forbindelse med dyrevelferd

• Ved inngripende vedtak i dyrehold med produksjonsdyr skal landbruksmyndighetene informeres skriftlig (produksjonstilskudd)

• Ved inngripende vedtak i alle dyrehold: kan være behov for bistand fra kommuneoverlegen

• Tilsyn som gir mistanke om behov for at barnevernet informeres

• Kommunen oppdager dårlig dyrevelferd

• Piggtråd – hvem følger opp når det henger piggtråd ute i naturen?

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen i forbindelse med kriser/beredskap

• Sykdomsutbrudd: FHI og kommuneoverlegen (MT bistår)

• Dersom sikker mat- og vannbåren sykdomsårsak: Mattilsynet

• Utbrudd av alvorlige, smittsomme dyresykdommer: Mattilsynet

Noen tenkte krisesituasjoner:

• Brann

• Flom

• Slakterier ute av funksjon

• Strømmangel

• Vannmangel

• Drikkevannsforsyningen er utsatt for terror, ansvar for dyrehold

• Jordras

• Sprengningsulykke

Kriser/beredskap

• Skogbrann som nærmer seg en gård med 40 storfe.

• Flom i Glomma; på et gårdsbruk står 20 sauer med vann opp til buken.

• Storm i 2 døgn; dyrehold med 35 000 slaktekyllinger er uten strøm og nødaggregatet er ødelagt, veiene er sperret av nedblåste trær.

• Vei, vannforsyning og strømnettet til to gårder med dyr er ødelagt av steinras. Det er 20 storfe, 30 griser og 40 høner på gårdene.

• Et større jordras har ødelagt 5 hus som ligger i et gjørmehav. På taket på ett av husene sitter en hund. Alle beboerne er gjort rede for, og ingen er savnet. Eier ble dagen før tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus, har ingen pårørende og er uføretrygdet.

• Ved anlegg av ny E16 skjer en sprengningsulykke og tak og vegger på et grisefjøs blir

ødelagt.

Kriser/beredskap

• Hvem tar beslutningen om evakuering?

• Hvem tar ansvar for evakueringen?

Forskrift om kommunal beredskapsplikt:

• Kommunen skal ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.

• Skal redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier.

• Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet

med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.

Kriser/beredskap

• Ved større hendelser har kommunen/statsforvalteren ansvar for kriseledelsen

• Mattilsynet bidrar gjerne med faglige vurderinger og veiledning når dyr er involvert (samt mat og drikkevann) både i beredskapsarbeidet og ved kriser

• I regelverket stilles det klare krav til eier om å kunne ivareta dyr, fisk eller virksomhet dersom kritisk infrastruktur svikter

• Mattilsynet fører tilsyn med at de som er forpliktet etter regelverket følger dette

• Dersom pålegg om tiltak ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan Mattilsynet selv gjennomføre tiltak

God samarbeid er trolig viktig for å komme best mulig ut av en krisesituasjon.

Floghavre og andre uønskede planter

• Plantefolket tar over.

Spørsmål?