SERAF RAPPORT 1/2013 Statusrapport 2012
LAR som det vil bli fremover?
Helge Waal, Kari Bussesund, Thomas Clausen, Atle Håseth, Pål H Lillevold
Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF Nasjonalt kompetansesenter for legemiddelassistert
rehabilitering
Avdeling spesialiserte ruspoliklinikker, ASP
Forord
LAR i Norge har helt fra starten vært under årlige vurderinger og revisjoner, Fra 2001 er det gitt ut årlige rapporter som etter hvert har funnet en fast form. Rapporteringen blir nå innarbeidet i de elektroniske journalsystemene. De årlige rapportene er basert på aggregerte tall uten mulighet til personidentifikasjon.
Denne årlige rapporteringen gir godt grunnlag for å bedømme utviklingen og for å vise forskjeller mellom sentrene og regionene. Rapportene diskuteres i ledermøter og skal derfor kunne gi grunnlag for endringsmål og forbedringer.
Denne rapporten er den andre etter at LAR er blitt inkludert i helseforetakenes tilbud om rusbehandling og viser hvordan integreringen er organisert og ledes. Endringene er nå godt etablert og dette skulle gi grunnlag for å vurdere om
organisasjonsendringene har positive eller negativ konsekvenser.
Bak innhentingen av materialet ligger det en betydelig innsats i mange sentre og av mange medarbeidere. Det er naturlig å takke alle som samvittighetsfullt har bidratt med tid og krefter til dette arbeidet i en ofte travel hverdag.
Det er ikke mange land det er naturlig å sammenligne seg med som har et system med en årlig statusrapportering for LAR. Gjennom det systematiske arbeidet som er gjort i Norge de siste årene, er vi i en relativt god posisjon til å dokumentere og evaluere utviklingen i LAR-behandling, selv om det også finnes forbedringspotensiale her.
Oslo juni 2013
(s) (s) (s) (s) (s) Helge Waal Kari Bussesund Thomas Clausen Atle Håseth Pål H Lillevold
LAR I NORGE………..4
LAR i Helseforetakene ... 4
Statistikk og utvikling ... 12
Antall i behandling ... 12
Inntak ... 12
Utskrivninger ... 14
Noen gang i behandling ... 16
Dødsfall i LAR ... 17
Behandlingsoppgaver og ressurser ... 18
STATUSUNDERSØKELSEN 2012 ... 20
Svarprosent... 20
Andel ukjente – hvor mange, hva betyr det? ... 20
Hvem har svart? ... 21
Kjønn og alder ... 23
AKTUELL SITUASJON ... 25
Retensjon ... 25
Sosial funksjon ... 26
Boligforhold ... 27
Smittestatus (blodsmitte) ... 28
MEDIKAMENTELL BEHANDLING ... 30
Medikamentvalg ... 30
Dosering ... 31
Behandlende lege. ... 33
Forskrivning av andre medikamenter ... 34
KONTROLLTILTAK ... 35
Utlevering av medikament ... 35
Utleveringssted ... 35
Kontrollprøver ... 37
PSYKOSOSIAL BEHANDLING ... 38
”Overført” – forankring av hovedansvaret for behandlingen ... 38
Målsetting for behandlingen ... 39
HELSETILSTAND SISTE 4 UKER ... 44
Psykisk helse ... 44
Fysisk helse ... 46
RUSMIDDELBRUK ... 48
Opioider ... 48
Cannabis ... 49
Benzodiazepin ... 49
Sentralstimulerende midler ... 50
Samlet vurdering av rusmiddelbruken siste 4 uker ... 51
SOSIAL FUNKSJON SISTE ÅR ... 55
Kriminalitet ... 55
Overdoser og selvmordsforsøk ... 55
Bruk av rusmidler siste år ... 57
FORNØYDHETSMÅLINGER ... 58
Pasientens vurderinger ... 58
Behandlers vurdering ... 59
Endringsbehov ... 59
SAMMENDRAG og vurderinger ... 60
TABELLARISKE OVERSIKTER ... 65
Norge og helseregionene ... 65
Helseregion Øst ... 73
Helseregion Sør ... 81
Helseregion Vest ... 89
LAR I NORGE
LAR i Helseforetakene
Organiseringen av sykehusene som statlige helseforetak har sammen med
rusreformene fra 2004 ført til at TSB – tverrfaglig spesialisert rusbehandling – er et ansvar for helseforetakene. Retningslinjene for LAR som kom i 2010, fastslår videre at LAR skal være en del av det ordinære tilbudet innen TSB. Statusrapporten for LAR ble derfor i samsvar med dette i 2012 strukturert i forhold til helseforetakene.
Dette gjelder også denne rapporten. Nedenfor følger en oversikt slik situasjonen nå er:
Oslo Universitetssykehus HF Oslo Universitetssykehus HF dekker i dag LAR i alle bydelene i Oslo utenom Groruddalen.
Akershus universitetssykehus HF dekker Follo og Romerike og Groruddalens bydeler i Oslo.
Sykehuset Innlandet HF har ansvaret for Hedmark og Oppland.
Sykehuset Østfold HF dekker hele Østfold.
Vestre Viken HF dekker Asker og Bærum og hele Buskerud
Sykehuset i Vestfold HF dekker hele Vestfold
Telemark sykehus HF dekker Telemark fylke
Sørlandet sykehus HF dekker Aust- og Vest-Agder
Stavanger universitetssykehus HF dekker Sør-Rogaland
Helse Fonna HF dekker Nord-Rogaland og Sunnhordaland (19 kommuner)
Helse Bergen HF dekker Bergen og Nord-Hordaland
Helse Førde HF dekker Sogn og Fjordane
Rusforetaket Midt-Norge HF er et eget helseforetak som dekker Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag etter avtale med helseforetakene i disse fylkene.
Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har dekket hele Nord-Norge, men deler nå ansvaret for kommunene i Salten med Nordlandssykehuset HF.
Helseforetakene organiserer TSB ulikt i forhold til det psykiatriske tilbudet og LAR ulikt innen dette igjen. Nedenfor følger en oversikt
Oslo Universitetssykehus, HF
Organisering: Tidligere LAR Øst inngår i Spesialiserte ruspoliklinikkers avdeling (SPA) som er en del av Senter for rus- og avhengighetsbehandling, organisert under Klinikk for psykisk helse og avhengighet.
Rettighetsvurderinger: Senter for rus og avhengighetsbehandling har eget inntaksteam som gjør rettighetsvurderinger.
Ledelse: Leder for SPA er også leder for LAR. Leder rapporterer til leder Senter for rus- og avhengighetsbehandling.
Befolkningsgrunnlag: 510 400
LAR er altså organisert i en poliklinikk i en rusavdeling som er underlagt en overordnet psykiatri- og rusklinikk
Akershus universitetssykehus HF
Organisering: ARA (Avd. rus og avhengighet) er en egen avdeling innen Divisjon for psykisk helsevern. Avdelingen ledes av overlege og består av 4 ruspoliklinikker (ARA Øvre Romerike, ARA Nedre Romerike, ARA Groruddalen, ARA Follo poliklinikk) samt 3 avgiftningsenheter, en ROP-enhet og en utredningsenhet. Enkelte LAR-pasienter med alvorlig psykisk lidelse følges opp av DPS, gjerne med
veiledning fra ARA.
Rettighetsvurderingen: Vedtaksorgan for LAR er lagt til ARA Vurderingsteam og derfor sentralisert for å få mest mulig lik praksis. Rettighetsvurdering gjøres i forhold til TSB. Det gis ikke rett til LAR som selvstendig vurdering LAR godkjennes som adekvat behandlingsintervensjon innen rett til TSB. Vurderingsteamet er tverrfaglig (inkludert 2-3 overleger), og i utgangspunktet er alle poliklinikkene representert.
Ledelse: Hver poliklinikk under ARA har sin egen ledelse med overordnet
avdelingssjef i ARA. Saksforberedelse for LAR skjer på den enkelte poliklinikk, som også følger opp pasienten direkte med deltagelse i ansvarsgruppe, evt. polikliniske samtaler, m.m.
Befolkningsgrunnlag: 500 000
LAR er altså integrert i TSB som er en egen avdeling i en felles divisjon for psykisk helse. Det er utpekt en koordinator for LAR-virksomheten.
Sykehuset Østfold HF
Organisering: Avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling er en egen avdeling i Klinikk for psykisk helsevern. Avdelingen ledes av avdelingssjef og består av 5 Sosialmedisinske poliklinikker samt 2 døgninstitusjoner. LAR arbeidet i Østfold er forankret i hver Sosialmedisinske poliklinikk - 5 poliklinikker totalt (Askim, Halden, Sarpsborg, Moss og Fredrikstad).
Rettighetsvurderinger i fht LAR gjøres på lik linje med all annen rettighetsvurdering til TSB - og forankres i hver enkelt poliklinikks tverrfaglige inntaksteam (lege, psykolog og sosialfaglig kompetanse er representert) Inntaksteamet ledes av
poliklinikkens seksjonsleder og formell beslutning om LAR inn eller LAR ut tas av poliklinikkens lege.
Ledelse: Hver poliklinikk styrer sitt LAR-arbeid på lik linje med annen TSB. Hver poliklinikk har sin leder og i LAR saker er det poliklinikkens lege som beslutter LAR inn og LAR ut. Det er med dette 5 ledere og 5 leger tilknyttet poliklinikkene i Østfold som leder LAR arbeidet.
Befolkningsgrunnlag: er ca 300 000 (hele Østfold utenom Rømskog)
LAR er også i Østfold integrert i TSB som er en avdeling i overordnet klinikk for psykisk helse. En rådgivende lege for poliklinikklegene og en koordinator skal sikre en felles praksis uten å gå inn i enkeltsaker.
Sykehuset Innlandet HF
Organisering: LAR Innlandet har Divisjon psykisk helsevern som overordnet enhet og er plassert i DPS-enhetene. Generelle rusteam (som ikke omfatter LAR) er også organisert som deler av poliklinikkene ved DPS’ene. TSBs sengeavdelinger er
organisert under Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, og LAR benytter disse spesialavdelingene etter behov (avgiftning, stabilisering, utredning med mer), men er ellers uten spesiell tilknytting til denne avdelingen.
• DPS Hamar har en egen ruspoliklinikk. LAR teamet er tilknyttet ruspoliklinikken med egen teamkoordinator og dekker hele Hedmark fylke, nedslagsfelt 194 000.
• LAR Lillehammer er integrert i Rusteamet ved DPS Lillehammer, poliklinikk Lillehammer og har ikke egen ledelse. LAR Lillehammer dekker
Lillehammer kommune og kommunene i Gudbrandsdalen med nedslagsfelt 71 000.
• LAR Gjøvik er et eget team ved Gjøvik DPS, poliklinikk Gjøvik, med egen koordinator. LAR Gjøvik dekker Vest-Oppland (Gjøvik, Toten, Land, Valdres og Hadeland) med nedslagsfelt 116 500.
Rettighetsvurderingene gjøres ved de enkelte poliklinikkene som del av løpende søknadsvurderinger etter utredning ved LAR-konsulenter og LAR-lege.
Ledelse: Det er ingen felles ledelse, men en person i staben for divisjonsdirektør psykisk helse har en koordinerende funksjon, og merkantile og regnskapsmessige funksjoner koordineres også i divisjonen sentralt. Teamene ved de tre DPS’ene møtes 4 ganger i året, og teamkoordinatorer, LAR-lege, enhetsleder ved de tre
poliklinikkene og LAR-ansvarlig i direktørens stab møtes to ganger i året.
Samlet befolkningsgrunnlag: 381 500.
LAR i Oppland og Hedmark er som det fremgår organisert etter en
integrasjonsmodell bygget på tre DPS’er i Divisjon psykisk helse. I to DPS- poliklinikker er LAR organisert som egne LAR-team med egen teamkoordinator, mens LAR i den tredje DPS-poliklinikken er integrert i et generelt rusteam. LAR- virksomheten i de tre DPS’ene er likestilt uten egentlig koordinerende myndighet.
Sykehuset Vestre Viken HF
Ansvarlig overordnet enhet er Klinikk for Psykisk helse og Rus. Klinikken har organisert LAR i to ulike enheter som betjener forskjellige geografiske områder.
Poliklinikk for Rus og Avhengighet (PRA) - har ansvaret for LAR i Asker og Bærum Organisering: PRA er organisert under Bærum DPS som en egen TSB-poliklinikk.
Rettighetsvurderinger: Vurderingsteamet i PRA har beslutningsmyndigheten og består av et tverrfaglig team. Vurderingsteamet behandler alle henvisninger til PRA.
Fra høsten 2013 skal det bli felles inntak ved DPSene i Vestre Viken, og da vil rettighetsvurderinger skje i et felles inntaksteam med de andre seksjonene ved Asker og Bærum DPS.
Ledelse: LAR har ingen egen ledelse, seksjonsleder for PRA har ansvaret for LAR på linje med andre behandlingstilbud ved poliklinikken. PRA har ansatt en LAR-
koordinator som fungerer som bindeledd mellom fastleger, kommunene og et
“legenettverk” av LAR-leger. Legenettverket er 5 rådgivende LAR-leger som for øvrig er overleger/psykiatere i Asker DPS, Bærum DPS, PUT, og i ARA ved avgiftningsenheten på Bærum sykehus (SAU-B). Disse er gjort tilgjengelige for medisinske spørsmål knyttet til LAR. Videre har LAR i Asker og Bærum to fora for felles tverrfaglighet og drøftninger. Et månedlig ”Drøftingsmøte” som behandler
apotekene blir invitert til å melde saker og diskutere. Brukerorganisasjoner bli også invitert.
Befolkningsgrunnlag: 175 000
LAR Drammen har ansvaret for LAR i Buskerud.
Organisering: LAR er en egen ”Seksjon for LAR, Drammen” i Avdeling for rus og avhengighet (ARA). Pasientarbeidet foregår for det alt vesentligste i
ansvarsgruppemøter ute i kommunene.
Rettighetsvurdering: Henvisninger til LAR blir på lik linje med andre henvisninger til TSB behandlet i Sentralt inntaksutvalg i ARA, tverrfaglig sammensatt.
Ledelse: Seksjonsleder er underlagt avdelingssjef i ARA. Utskrivningssaker, overflyttingssaker fra andre helseforetak og andre pasientsaker behandles i LAR Vurderingsutvalg. Utvalget består av avdelingssjef, overlege og seksjonsleder Befolkningsgrunnlag:240 000
Vestre Viken HF har som det fremgår to ulike modeller for LAR , begge integrert i TSB men den ene er en egen seksjon i en TSB-avdeling og den andre en integrert del av en ruspoliklinikk organisert under DPS. Den ene har egen stab i en seksjon mens den andre integrerer fagpersonalet både i rusteamet og i øvrige deler av
virksomheten med stor vekt på integrering i kommunale nivåer.
Sykehuset i Vestfold HF:
Organisering: LAR Vestfold er en egen enhet i Avdeling for rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Klinikk for psykisk helse og rusbehandling.
Rettighetsvurderinger: Enhet LAR har tverrfaglig inntaksmøte som vurderer henvisninger til LAR behandling. Klagesaker og avslag behandles i et felles inntaksutvalg for Avdeling for rusbehandling, hvor inntaksansvarlig og psykolog i LAR deltar.
Ledelse: LAR Vestfold har egen enhetsleder underlagt avdelingssjef i Avd. for rusbehandling
Befolkningsgrunnlag: 235 000
LAR er derfor en egen enhet innen rusavdeling som er sideorganisert med psykiatrisk avdeling i en felles klinikk.
Sykehuset i Telemark HF
Organisering: LAR er organisert under Psykiatrisk klinikk, Distriktspsykiatriske sentre. DPS Skien: LAR organisert under ERP (Enhet for rus og psykiatri): DPS Porsgrunn/Vestmar: LAR organisert under ROP (Rus og psykiatri-team) i Porsgrunn og ambulant team i Vestmar(Kragerø/Bamble/Drangedal) DPS Notodden/Seljord:
LAR organisert under felles rusteam Notodden/Seljord.
Rettighetsvurderinger: Eget inntaksteam for LAR ble avviklet 2009. Inntak og utskrivninger er nå lagt til inntaksteam i hver DPS.
Ledelse: LAR ledes fra hver enkelt DPS. Felles rådgivende lege sluttet høsten 2010.
Spesialkonsulent har fortsatt visse rådgivnings- og koordineringsoppgaver.
Befolkningsgrunnlag: 170 000
I dette helseforetaket er TPS organisert som en del av psykiatriske avdelinger og LAR integrert forskjellig i hvert DPS avhengig av hvilke enheter som passer. LAR tilbudet koordineres av en egen koordinator som også har kliniske oppgaver.
Sykehuset Sørlandet HF
Organisering: LAR er organisert under Klinikk for Psykisk Helse, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) . ARA organiserer tverrfagligs spesialisert rusbehandling (TSB) i poliklinikker og døgnavdelinger. Det er 2 TSB-poliklinikker, en i Vest-Agder (innb tall: 176.353) og en i Aust-Agder (innb.tall 112.771) .
Poliklinikkene er organisert i team. Dette vil si at det er egne LAR team både i Aust- og i Vest-Agder.
Rettighetsvurderinger: SSHF har felles inntaksteam for hele ARA og gjør rettighetsvurderinger for alle søknader. Inntaksteamet sender henvisningene for anbefaling (råd) til LAR-teamene som sender tilbake anbefalinger.
Ledelse: LAR ledes av teamledere under enhetsleder for TSB-poliklinikk.
Befolkningsgrunnlag: Vest-Agder 176 350, Aust-Agder 113 000
LAR er altså i dette helseforetaket organisert som egne team innen ruspoliklinikker som er enheter i en rusavdeling. Rusavdeling og psykiatrisk avdeling er organisert i en felles klinikk.
Stavanger universitetssykehus – Helse Stavanger HF
Organisering: LAR er organisert under Psykiatrisk divisjon, Avdeling for unge voksne. Denne avdelingen har flere enheter med ansvar for rusbehandling slik som PUT Stavanger, PUT Sandnes, OBS-team(oppsøkende behandlingsteam) og en døgnenhet som har som målgruppe pasienter med ROP lidelser.
Rettighetsvurderinger: LAR Helse Stavanger er organisert som en egen vurderingsenhet med poliklinikk
Ledelse: LAR Helse Stavanger er organisert med egen leder og nestleder(1/2 stilling).
Befolkningsgrunnlag: 325 000
LAR er altså her organisert som én av flere TSB-enheter innen en psykiatrisk avdeling under psykiatrisk divisjon.
Helse Fonna HF
Organisering: LAR er en del av Rus og psykiatrienheten (ROP) som består av LAR og Poliklinikk for rusbehandling /PUT. ROP er en enhet under Seksjon for spesialisert behandling i Klinikk for psykisk helsevern.
Rettighetsvurderinger: Vurderingsenheten i ROP vurderer alle henvisningene til all behandling som tilbys innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Ledelse: Leder av ROP (LAR/PUT) i Helse Fonna er «funksjonsleder», det vil si 4.
linje leder, uten budsjettansvar, men med ansvar for personal, kompetanse, drift, adm.
ansvar. Innspill til oppbygging av LAR, behov for økt bemanning etc. kan meldes opp Befolkningsgrunnlag: 176 300
Her er altså LAR en enhet innen TSB-avdeling som igjen er underlagt en klinikk for psykiatri og rus (psykisk helsevern).
Helse Bergen HF
Organisering: LAR er en seksjon i Avdeling for rusmedisin (AFR) i Helse Bergen og organisert som en poliklinisk enhet ansvarlig for oppfølgingen av pasientene i LAR i
Rettighetsvurderinger: Et eget team i vurderingsenheten i Avdeling for rusmedisin rettighetsvurderer alle henvisninger til LAR. Overlege i LAR deltar i dette teamet.
Ledelse: Seksjonsleder LAR er leder av Helse Bergen sitt LAR - senter. Seksjonsleder rapporterer direkte til Avdelingsleder som igjen rapporterer til adm.dir.
Befolkningsgrunnlag: 430 000
I dette helseforetaket er TSB organisert som en avdeling som er en egen klinikk i linje under helseforetaksledelsen. LAR er et senter organisert som egen seksjon i TSB- avdelingen.
Helse Førde HF
Organisering: LAR er et ansvarsområde for avdeling Psykisk helsevern for voksne som har flere DPS-enheter som igjen har rusteam. LAR er desentralisert og et ansvarsområde for rusteamene i 4 poliklinikker (DPS).
Rettighetsvurderinger: LAR-søknader avgjøres i inntaksteamene i poliklinikkene.
Ledelse: LAR ledes av lederne i poliklinikkene. En LAR-koordinator i 20 % stilling skal sikre at rammeverket blir praktisert likt og være kontaktperson og koordinator for LAR-pasientarbeidet. LAR-koordinator skal gi informasjon, råd og rettleiing til ansatte, brukarar, samarbeidspartnere. Koordinator deltar i vurderingene av
henvisningene, i plan- og utviklingsarbeidet og gir dessuten opplæring til nytilsatte.
Befolkningsgrunnlag: 108 000.
I dette foretaket er hele TSB utformet som team integrert i polikliniske enheter (DPS).
LAR er integrert i teamene uten ansatte med spesielle LAR-oppgaver. En viss koordinering skjer gjennom 20 % av stilling i ruspoliklinikk avsatt til dette.
Rusbehandling Midt-Norge HF
Rusbehandlingen i Helse Midt-Norge RHF er organisert som et eget helseforetak med ansvar for hele regionen. Det er organisert/etablert samhandling med de andre
helseforetakene; Helse Møte og Romsdal HF, St Olavs hospital HF og Nord- Trøndelag HF.
Organisering: LAR i Midt-Norge er lagt til "Poliklinikk rus avhengighet og LAR"
som er avdeling ved Trondheimsklinikken.
Rettighetsvurdering: Alle henvisninger til LAR sendes til Trondheimsklinikkens vurderingsteam.
Ledelse: Poliklinikkens leder er også leder for LAR.
Befolkningsgrunnlag: Møre og Romsdal=259 400, Sør Trøndelag= 302 800, Nord Trøndelag=259 400. Til sammen: 696 600
TSB er i hele denne regionen organisert som et eget helseforetak som organiserer rusbehandlingen i forståelse med de andre helseforetakene. LAR er organisert som en integrert del av en ruspoliklinikk som er en avdeling ved en av helseforetakets klinikker.
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN HF) har vært faglig ansvarlig for LAR i hele regionen. I februar 2012 overtok Nordlandssykehuset ansvaret for kommunene tilhørende Salten området. De øvrige kommunene i Nordland har fortsatt UNN HF ansvar for. Ved UNN HF er LAR nå integrert som en del av den behandlingen Ruspoliklinikken tilbyr. Poliklinikken har behandlere med og uten LAR-oppgaver under felles ledelse.
Organisering: Ruspoliklinikken er en seksjon i Avdeling for Psykiatri og rusbehandling, som er en av fire avdelinger i en av sykehuset klinikker; Rus og spesialpsykiatrisk klinikk.
Rettighetsvurderinger: UNN HF har felles inntaksteam for all rusbehandling. Dette gjør alle rettighetsvurderinger.
Ledelse: Seksjonsleder for Ruspoliklinikken er også avdelingsleder for Avdeling for psykiatri og rusbehandling som igjen er underlagt klinikkleder.
Befolkningsgrunnlag: 389 563 personer. Troms : 160418, Finnmark: 74534, Nordland 154611 fratrukket kommunene i Saltenområdet.
Rus og spesialpsykiatrisk klinikk har TSB som en av flere oppgaver. I tillegg er det alderspsykiatri og sikkerhetspsykiatri.
Nordlandssykehuset HF
Organisering: Fram til 01.03.12 var LAR Bodø underlagt LARiNord, driftsmessig og faglig, men ikke økonomisk. Siden 01.03.12 har Nordlandssykehuset HF overtatt det fulle ansvar. LAR er nå organisert som et poliklinisk team organisert under Salten DPS og inngår i Psykisk helse og Rusklinikken i lag med psykiatri og øvrige TSB- tiltak i sykehuset. Teamet er tverrfaglig sammensatt og består av psykiater, psykolog og fire fagkonsulenter med helsefaglig utdanning. Lar avd. Bodø har ansvaret for pasienter i de 12 kommunene som inngår i Salten regionen og dekker et relativt stort geografisk område, større enn Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo til sammen.
Rettighetsvurderinger: Et eget tverrfaglig vurderingsteam for Nordlandssykehuset avgjør henvisninger til øvrige TSB-tiltak men foreløpig ikke i forhold til LAR. Inntil videre vurderes rett til LAR gjennom vurderingsteamet ved UNN HF.
Ledelse: Enhetsleder for LAR avd. Bodø er også enhetsleder for senterets Rusteam og underlagt avdelingsleder for Salten DPS.
Befolkningsgrunnlag: 85 000
Oppsummering: TSB i helseforetakene
- I én region (Midt-Norge) er hele TSB eget foretak.
- To helseforetak (Helse Bergen HF og UNN HF) har TSB organisert i egen klinikk eller divisjon i linje under foretaksledelsen, i den siste av disse (UNN) i et ledelsesområde sammen med spesielle psykiatriske oppgaver.
- Fem helseforetak har organisert TSB som en egen avdeling i linje under en felles klinikk eller divisjon for rus og psykiatri – Psykisk helse. Denne enheten har ulike navn. Ett helseforetak (Sykehuset innlandet HF) organiserer TSB sine
døgnavdelinger som en egen TSB-avdeling mens ruspoliklinikkene organiseres innen andre psykiatri-enheter (DPS). Ett annet (Vestre Viken) har dels en egen klinikk for rus og avhengighet og dels en poliklinikk organisert under en DPS.
- Fire helseforetakene (Sykehuset Telemark HF , Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF har TSB organisert som ett av flere funksjonsområder i psykiatriske enheter i en overordnet psykiatrienhet (klinikk/divisjon).
- Ett helseforetak (Sykehuset Førde HF) har TSB organisert som team ved psykiatriske enheter under en overordnet psykiatrienhet.
Konklusjonen er at TSB er organisert på svært ulike måter med varierende
selvstendig styrings- og budsjettsituasjon. Det er ulikt i hvilken grad TSB sees som et eget spesialitetsområdet og i hvilken grad det oppfattes som en spesiell og i noen
Oppsummering: LAR i TSB i helseforetakene:
- LAR er ikke lenger noe sted et eget senter med egen ledelse og budsjett - I to foretak er LAR den sentrale virksomheten i en egen avdeling selv om denne også har andre rusbehandlingsoppgaver. Dette gjelder i LAR Oslo og LAR Midt-Norge i
Trondheim.
-I ni foretak er LAR organisert som en egen seksjon, enhet eller team med egen leder innen en overordnet avdeling. Dette gjelder LAR Drammen (Buskerud), LAR
Vestfold, LAR Vest- og Aust-Agder, LAR Helse Stavanger, LAR Helse Fonna, LARiNord (UNN) og LAR Helse Bergen.
I to foretak er LAR en integrert del av TSB i ruspoliklinikker uten egen LAR- ledelse. En utpekt koordinator som skal fremme enhetlig behandling og rapportering.
Dette gjelder LAR Østfold HF som også har en rådgivende lege, og hele LAR i Akershus inkludert Asker og Bærum som sorterer under Vestre Viken HF.
I tre foretak er LAR integrert i Distriktspsykiatriske sentre med varierende grad av tildelte spesialressurser. LAR koordineres av en utpekt koordinator. Dette gjelder Innlandet, Telemark og Førde HF. Sykehuset Innlandet HF har imidlertid i to DPS egen ruspoliklinikk som igjen har LAR-team med teamleder.
Søknadsbehandling og rettighetsvurderinger er også de fleste steder integrert i generelle vurderingsteam for rusbehandlingsavdelingene. To foretak har eget vurderingsteam for LAR-søknader. Fire foretak har vurderingene desentralisert til poliklinikknivå..
Konklusjon: LAR behandlingen har altså utviklet seg slik at det er mange ulike organisatoriske modeller i ulike HFer. Det sentraliserte ”LAR-senter” er forhistorie og utviklingen går entydig mot integrering med andre spesialiserte tiltak. Integrering med psykiatriske tiltak er ikke på trappene men integrering i rusbehandling er i gang.
Det er ikke lenger entydig at LAR er et eget ledelsesområde, og utviklingen vil preges av kunnskap og holdninger i generell TSB. Dette vil kunne føre til at både
behandlingstilbud og behandlingspraksis vil bli ulike i de ulike HFer. Dersom behandlingspraksis er ulik, vil man også kunne forvente at behandlingsresultater vil variere mellom HFer.
Dersom det er utydelig ledelse og uklar myndighet, vil det bli vanskelig å fremme enhetlig praksis i LAR behandling i Norge. På den andre siden er det mulig at LAR kan ha nytte av inspirasjon og læring fra andre sider av TSB. Konklusjonen er at det er behov for vurdering av utviklingen av LAR i Norge. En slik evaluering bør gjennomføres før revisjonen av retningslinjene som ventes i 2015.
Statistikk og utvikling
Antall i behandling
Figur 1. Antall i behandling i LAR i Norge pr 31.12 1998-2012
Asker og Bærum tilhører nå Vestre Viken HF som er en del av Helseregion Sør
Ved slutten av 2012 var 7038 pasienter i behandling. Det er en økning med 384. I 2011 var økningen 625 og i 2010 632. Som figur 1 viser har antallet i behandling steget jevnt frem til siste rapport mens det nå er tegn til at økningen begynner å bli mindre. I noen områder er det faktisk nedgang. Dette gjelder Telemark, Buskerud og Midt-Norge. Kurven for Region Øst preges av at pasientene fra Asker og Bærum nå er en del av Vestre Vikens ansvarsområde og derfor ført i Region Sør. Inkluderes disse pasientene i Region Øst vil denne regionen ha nokså uendret økning mens
Region Sør ville hatt liten eller ingen. Pågangen er fortsatt stor i Region Øst og Vest . Antallet øker ikke så mye lenger selv om vi antar at behovet fortsatt ikke er dekket.
Den regionale fordelingen er omtrent som tidligere. 38% av pasientene bor i tidligere region øst og 25 % i region sør. 63 % bor altså i opptaksområdet til Helse SørØst.
23 % bor i Region Vest, 7 % i Region Midt-Norge og 7 % i Nord.
Inntak
Figur 2 viser antallet inntak. I 2011 var det 1131 inntak og i 2012 823, altså en nedgang på 308 inntak. Nedgangen skyldes i alt vesentlig formelle
registreringsendringer slik det fremgår av merknaden til figuren.
Figur 2. Antall inntak i behandling 1998 - 2012. (Summen av førstegangsinntak og gjeninntak fratrukket antall flyttinger mellom sentre)
* Overgang til nytt elektronisk journalsystem (DIPS) har medført endringer i registeringspraksis i LAR Oslo. Tidligere ble pasientene formelt utskrevet ved fravær mer enn 4 dager fra medisinutlevering.
Mange av disse ble startet igjen så raskt som mulig uten ny henvisning, men likevel registrert som gjeninntak. I årets registrering er bare de pasientene som har kommet i behandling med ny henvisning registrert som reinntak. Antallet reinntak har derfor sunket fra 343 i 2011 i Region Øst til 69 i 2012. I Oslo har antallet reinntak sunket fra 245 til 40.
Figur 3. Antall inntak i LAR fordelt på type inntak *
Figur 3 viser fordelingen av inntakene i førstegangsinntak og reinntak. Av inntakene Frem til nå har antallet reinntak øker jevnt mens. I årets rapport er denne utviklingen endret, og årsaken er som vist ovenfor endrete registreringsrutiner. Vi kan legge merke til at antallet nyinntak er stabilisert og kanskje synkende. Samlet antyder dette at pågangen begynner å bli noe mindre. Andelen nyinntak var 84 % i Region Vest, 79
% i Region Nord, 76 % i Region Øst, 67 % i Region Midt-Norge og 63 % i Region Sør. Pågangen er er derfor antakelig mindre i de to siste regionene.
Figur 4. Antall som venter på behandling (Summen av de som venter på at søknaden skal bli vurdert og de som venter på start i behandlingen)
Figur 4 viser antall som ventet på å få sin henvisning behandlet lagt sammen med antallet som ventet etter at henvisningen er blitt akseptert. Pasientrettighetsloven fastsetter at vurderingen skal skje innen 30 virkedager. For de som er over 23 år og innen 10 dager for de som er under. Vurderingen skal inneholde en frist for
behandlingsoppstart i samsvar med hvor alvorlig tilstanden er. Ved slutten av 2012 var 125 i venteposisjon. 7 flere enn året før. Noen av helseforetakene har ikke rapportert om ventepasienter slik at tallet er usikkert men antallet er klart under 200.
Dette avspeiler antakelig et nivå det er vanskelig å komme under.
Tilbakemeldingene fra sentrene er at man makter å overholde vurderingsfristen og det er få eller ingen fristbrudd på behandling. Ventetiden er fra noen uker til noen
måneder avhengig av pasientens helsetilstand. Inntak og oppstart kan fremskyndes dersom pasienten er i en kritisk situasjon. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan være treghet i systemet hos ulike innsøkende instanser. Enkelte pasienter er dessuten så vidt ustabile at spesielle tiltak kan være nødvendig.
Utskrivninger
Figur 5 viser utviklingen. Det var 409 utskrivninger, et vesentlig lavere antall enn tidligere. Endringen er avspeiler i hovedsak utviklingen i Region Øst, og kan delvis forklares med endret rutine slik at en beholder pasienter som innskrevet selv om de er uteblitt en tid. Antallet representerer nå i underkant av 5,8 % av alle i behandling.. I 2011 var det 10 % og i 2010 avsluttet 9,4 % av pasientene sin behandling. Dette kan dekke over at andelen som avbryter i oppstartfasen kan være betydelig høyere. Det viktigste budskapet er at de aller fleste som har slått seg til ro i behandlingen, blir lenge. Det kan se ut som om antallet som utskrives øker i Region Vest og i Region Midt-Norge. Det bør vurderes nærmere om dette skyldes endret praksis.
Figur 5. Antall utskrevne i de ulike regionene
*Oversikten er ikke ført lenger tilbake enn til 2005 fordi det året før var så vidt mange rutineendringer at sammenlikningene blir vanskelige.
Figur 6. Antall utskrivninger etter type inklusive dødsfall *
Hvorfor slutter noen? Registreringene skiller mellom utskrivninger besluttet
gjennom et vedtak i ansvarlig LAR-tiltak, de som styres av pasienten selv og de som skyldes dødsfall. Fastlegene skal ikke selv avslutte behandlingen. Utskrivningene etter vedtak er de som skjer uavhengig av, eventuelt mot pasientens vilje. Om pasienten slutter å komme eller aktivt beslutter avslutning, er dette kalt selvvalgt.
Figur 6 viser en oversikt. Andelen som skrives ut etter vedtak – dvs eventuelt mot pasientens eget ønske – har vært sterkt synkende i tråd med retningslinjene frem til siste år. I 2011 ble 39 (8%) pasienter utskrevet etter vedtak i hele landet. Antallet synker ikke lenger og var i 2012 65 (16 % av utskrivningene). Dette skyldes delvis at
antallet utskrivninger totalt er blitt langt færre, men det er også regionale forskjeller.
Grunnlagstallene viser at andelen ufrivillige utskrivninger var 4% i Region Øst, 15,8
% i Sør, 55.9 % i Vest , 13 %%, i Midt-Norge og 0% i Nord-Norge. Det er altså fortsatt store regionale forskjeller. I Vest-Norge er fortsatt ufrivilling
behandlingsavslutning et vesentlig innslag, og betydelig også i Sør-Norge og Midt- Norge mens dette nesten ikke forekommer i Oslo-regionen. Hovedgrunnen til avbrudd er alt overveiende at pasienter selv slutter i behandling. Dette gjelder pasienter som slutter å møte opp og de som gir beskjed om at de ikke ønsker å fortsette. Det er også noen som spesifikt ønsker annen behandling eller ønsker å slutte med morfinstoffer.
Antallet dødsfall var 84. Dette utgjør 1,2 %. Kurven kan antyde at det har vært en langsom økning siden 2006, men endringen er liten og de to foregående år har det nærmest vært en svak nedgang i forhold til antallet i behandling. Det er imidlertid også et økende antall i behandling i høyere alderklasser, ofte sammen med ulike kroniske sykdommer. Dette gjør at man må forvente dødsfall. Utviklingen bør likevel følges nøye og gjerne med en analyse av type dødsfall.
Samlet kan en si at utviklingen går mot at det er enklere å komme inn i behandling, men og mot at terskelen for utskrivning er høy. Svært få skrives ut mot sin vilje selv om det her er noen regionale forskjeller. Andelen som forblir i behandling er fortsatt svært høy og høyere enn det man vanligvis finner i internasjonale undersøkelser, men det er noen usikkerhet knyttet til at en del kan bli stående som i behandling en tid selv om de har sluttet å ta sin medisin. Det er altså direkte feil å hevde at den norske modellen fører til at pasienter blir lettvint utskrevet. Det er ikke rimelig lenger å kalle den norske modellen for en ”restriktiv høyterskelbehandling”, snarere viser denne oppsummeringen at behandlingen nå nærmer seg å nå ut til alle som etterspør den uten lang ventetid, få avsluttes mot sin vilje, mens mange blir i langvarig frivillig behandling. Det kan tenkes at et skadereduksjonsperspektiv på sikt kan medføre mindre aktiv og forpliktende oppfølging og kontakt. Dette kan igjen føre til at
andelen som faller ut, kan øke. I sum vill dette kunne påvirke kvaliteten og de positive behandlingsresultatene som har preget LAR-modellen så langt, men dette må følges opp i årene som kommer.
Noen gang i behandling
Antallet noen gang i behandling er denne gangen kommet opp i 9404 Det har vært en jevn stigning i alle helseregionene slik det fremgår av figur 7. En uregelmessighet på kurven for Region Øst i 2010 skyldes en opprydding i registerføringen.
Antallet omfatter de som er i behandling nå og de som har vært i behandling tidligere men ikke behandles nå. En del av disse er nå uten heroinmisbruk og uten LAR, noen er falt tilbake til rusmiddelbruk men ikke ønsker nytt inntak. Noen er døde av ulike årsaker.
Figur 7. Antall noen gang i behandling
Dødsfall i LAR
Årlig dør mellom 2 og 4 % av sprøytebrukende heroinavhengige som ikke er i behandling. Seraf har undersøkt mortaliteten for de som venter på LAR, de som er i LAR og de som har sluttet i LAR. Før LAR dør 2,4/100 pasientår og etter LAR er det 3,5/100 pasientår. Men det er også noen som dør under behandlingen; 1,4/100
pasientår. Under behandlingen er det svært få som dør av overdoser mens dette er den viktigste dødsårsaken før og etter. Det er i tillegg en svært høy forekomst av dødsfall på grunn av ulike sykdommer – noe en også finner internasjonalt. Dette er nærmere omtalt i Statusrapport for 2008 (SERAF rapport 2/2009)
Tabell 1 Årlig forekomst av dødsfall i LAR. Antall og omregnet i forhold til antall i LAR (dødsfall/100 pasientår)
2000 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 2012
Øst 9 6 18 19 15 15 10 17 21 36 23 27 42
Sør 3 3 6 7 4 8 1 7 6 17 13 17 22
Vest 0 1 1 5 1 5 4 8 9 6 14 5 17
Midt/Nord 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1
Nord-Norge 1 2 0 0 3 4 3 5 2
Norge 12 10 26 31 21 30 15 32 39 63 54 54 84
% av alle i behandling/år 1,3 0,8 1,5 1,4 0,8 0,9 0,4 0,8 0,8 1,3 0,9 0.8 1,2
Tabell 1 viser at sentrene hadde registrert 84 dødsfall i blant pasientene i 2012.
Omregnet i pasientår beregnet som middeltallet av pasienter ved begynnelsen og slutten av året, var dette 1.2/100. En viss grad av underrapportering er mulig.
Dødsfallene er noen få overdoser knyttet til samtidig bruk av benzodiazepiner og/eller
dødsfallene er sykdommer og ulykker. Region Midt Norge skiller seg ut ved lavt antall dødsfall.
Behandlingsoppgaver og ressurser
Antall i behandling øker fortsatt. Den økende integreringen i annen rusbehandling og i psykiatrisk virksomhet gjør det imidlertid vanskelig å sammenlikne belastningen fra år til år. Mange enheter har oppgaver i forhold til LAR sammen med andre oppgaver, og flere enheter får dessuten deltjenester slik som lege- og psykologinnsatser fra ansatte i andre enheter i avdelingene. Helseforetakene er nå direkte ansvarlig for
Tabell 2. Helseforetak, befolkningsgrunnlag og antall i behandling
Helseforetak Antall i
behandling
Befolkningsg runnlag
Prevalens (Antall pr 1000)
Oslo universitetssykehus 1195 510 400 2,34
Akershus universitetssykehus 593 500 000 1,18
Sykehuset Innlandet 463 381 500 1,21
Sykehuset Østfold 435 300 000 1,45
Region Øst 2686 1 688 500 1,59
Sykehuset Vestre Viken 512 415 000 1,23
Sykehuset i Vestfold 355 255 000 1,39
Sykehuset i Telemark 293 170 000 1,72
Sykehuset Sørlandet 572 289 200 1,98
Region Sør 1732 1 129 200 1,53
Stavanger universitetssykehus 385 325 000 1,18
Helse Fonna 332 174 000 1,91
Helse Bergen 845 430 000 1,97
Helse Førde 47 107 000 0,44
Region Vest 1609 1 036 000 1,55
Region Midt-Norge 494 696 600 0.71
Universitetssykehuset i Nordland 336 389 600 0,86
Nordlandssykehuset 138 85 000 1,62
Region Nord 474 474 600 1,0
planlegging og drift av LAR innen sitt sørge-for-ansvar for TSB.
Oppdragsdokumentene inneholder imidlertid ingen spesifisering og utgiftene til personalkostnader og avdelingsdrift er innarbeidet i rammebevilgning. Det samme gjelder utgiftene til medikamenter og medikamentutlevering.
forhold til befolkningen svært ulik. Vi ser at Universitetssykehuset i Oslo uten sammenlikning har størst ressursbelastning. Helse Bergen, Sykehuset Sørlandet og Helse Fonna ser også ut til å ha betydelige oppgaver. Det bør sørges for at
rammebevilgningene til sykehusene samsvarer med belastningene.
Helseforetakene står også overfor et annet problem. LAR er definert som en form for TSB hvor helseforetakene beholder ansvar for pasienten også dersom pasienten overtas av fastleger og NAV. Overordnet ansvar for å vurdere forsvarlighet og eventuell behandlingsavslutning er ansvar for helseforetaket selv om forskrivning og behandling er lagt til førstelinjenivå. Utgiftene til medikamentet skal dessuten fortsatt dekkes, og dette vil medføre langsiktige utgifter og om budsjettene blir for snaue, kan det tenkes at helseforetaket vil bli tilbakeholdne med å akseptere flere pasienter.
Medikamentene utleveres de fleste steder i apotek. Apoteket sender regning til helseforetaket. Dette gjelder også utleveringskostnader.
Dette skaper to typer uklarheter. Den ene gjelder hva kommunene dekker av
kostnader, slik kommunen ellers gjør nå pasientens tilstand nødvendiggjør utlevering gjennom hjemmesykepleie eller liknende. Her er det som denne rapporten viser svært store forskjeller i hva kommunene har opprettet av tjenester for LAR-pasienter. En betydelig del av pasientene har sammensatte behov hvor medikamentutlevering inngår i omsorgstjenester og behandlingstiltak. Helsedirektoratet har utarbeidet en juridisk betenkning som vurderer samlete LAR-kostnader vdr medikamenter og medikamentutlevering som ansvar for helseforetakene. Derved oppstår det konflikter mellom kommunene som oppfatter seg berettiget til refusjon og helseforetakene som ikke har besluttet tiltakene. Slike konflikter kan hemme utviklingen av behandlingen betydelig. Det har ikke lykkes å få en overordnet avklaring på hvorledes disse problemene skal møtes.
Den andre uklarheten knytter seg til apotekkostnader. Apotekene beregner seg i tillegg til vanlig avanse på medikamentsalg også særlige kostnader for arbeidet med LAR legemidler. Apotekene tar godtgjørelse for daglig utlevering og denne økes om utleveringen skal være overvåket. Tidligere ble metadon for mange fremstilt
magistrelt, dvs tilvirket i apoteket. Dette medførte betydelige kostnader, men i dag brukes nesten bare farmasiprodukter. Imidlertid er det ingen faste takster for de ulike kostnadselementene. Apotekenes krav varierer sterkt med såkalte
”istandgjøringsgebyr” som kan variere fra kr 20 til kr 1240/mnd for en pasient.
Dernest kommer utleveringsgebyr noen apotekkjeder krever når pasienten møter på apoteket og tar dosen med hjem. Kravene varierer fra 620,- til kr 2480,-/mnd. Endelig er det gebyr for utlevering med tilsyn. Dette kreves av alle kjedene men nivået
varierer fra kr 20- kr 80,- pr overvåket tilsyn for metadon og kr 20 – kr 165,- for buprenorfin. Det finnes ingen takster for dette , og det er apotekene som
næringsdrivende som bestemmer prisen. Gebyrene beregnes ofte selv om det er andre enn apoteket som leverer ut medikamentene til pasient. Resultatet er at kostnadene til medikamentene i flere tilfeller er lavere enn kostnadene til utlevering. Sentrale
helsemyndigheter er gjort oppmerksom på vanskene. Statens Legemiddelverk har avgjort at bare kostnadene ved overvåket utlevering er berettiget, men det er ikke kommet noen overordnet avklaring. Derved er helseforetakene utgifter unødig store og dessuten vanskelige å beregne.
STATUSUNDERSØKELSEN 2012
Undersøkelsen bygger i dette året som tidligere på aktivt samarbeid med alle de ulike LAR-sentrene og dessuten på deres samarbeidspartnere. Det er et stort antall personer som deltar i utfyllingen, ofte innen rammen av en travel hverdag og uten spesiell opplæring eller godtgjøring. Statusskjemaet er uendret fra 2010. Dette året rapporteres pr helseforetak og sammenlikning i forhold til fylker er delvis umulig.
Inndelingen i regioner er imidlertid uendret bortsett fra at Asker og Bærum nå
rapporteres til Vestre Viken som er del av Region Sør. Den overordnete inndelingen i Helseregion SørØst er uendret.
Svarprosent
I årets undersøkelse er deltakelsen beregnet som tidligere. Prosentgrunnlaget er antallet ved årslutt med tillegg av de utskrevne og døde. Siden skjemaene skal fylles ut fra 15.11 til 15.12, vil antallet som har kommet til etter utfylling bli svært lite og svarprosenten nær helt korrekt.
Nasjonalt ble det fylt ut 5852 skjemaer mens det var 6695 behandling ved årsskiftet.
409 pasienter hadde avsluttet behandlingen i løpet av året og i tillegg var 83 døde.
Prosentgrunnlaget er derfor summen av dette, altså 7489 personer. Vi finner da en svarprosent på 78, litt lavere enn fjorårets.
I Region Øst var svarprosenten 74 %, i Region Sør 75 %, i Region Vest 78 %, i Region Midt-Norge 89 % og i Region Nord-Norge 78 %. Den nasjonale deltakelsen bør regnes som svært bra.
Andel ukjente – hvor mange, hva betyr det?
De som fyller ut kan bruke kategorien ”ukjent”. Dette gjelder 2-4 % ved spørsmål om sosial funksjon og om medikamentell LAR-behandling. Spørsmålet om type kontrolltiltak hadde ukjentandel på 11 % og mer i forhold til blodsmitte (Ukjent for HIV smitte = 12 %, HCV smitte 16 %). Dette viser lavere usikkerhet enn i tidligere undersøkelser. Spesielt synes det som oppmerksomheten på HCV smitte er blitt større. Andel ukjent er høyest i Østlandsfylkene, spesielt Oslo og lavest i LAR Midt- Norge. Spørsmål om det ble foreskrevet benzodiazepiner var ukjent for 6%.
Andelen ukjent ved alle disse spørsmålene var omtrent som eller lavere enn forrige år.
Spørsmålet om situasjon og funksjon siste 4 uker (B-spørsmål) viste større usikkerhet.
Spørsmål om hovedmålsetting hadde 6 % ukjente og spørsmål om fullført rehabilitering og om pasienten har individuell plan henholdsvis 6% og 8 %.
Spørsmålene om psykiske vansker viste et nivå av andel ukjente lavere enn sist; stort sett på 15 %. Kategorien ”ukjent” ble brukt vesentlig oftere i Østlandsregionen, særlig i LAR Øst mens den nesten ikke ble brukt i LAR Midt..
Spørsmålene om bruk av rusmidler (opplysninger og/eller urinprøver) viste en noe større usikkerhet enn tidligere. Gjennomgående var det ca 12-16 % som hadde
”ukjent” som svar. Dette gjaldt også vurderingsspørsmålene om hyppighet (11% og alvorlighet (12 %). Særlig høy andel ukjent svar er det på spørsmål om bruk av
Spørsmålene som gjelder hele siste år (C-spørsmålene) hadde som tidligere, mellom 9 og 13 % med unntak av spørsmål om pasientens fornøydhet. Her var andelen ukjent 26 %. Det er en vesentlig og gjennomgående bedring fra 2011.
Vet vi noe om de som er falt ut av undersøkelsen? Et hovedtrekk er at de har lite kontakt med LAR-tiltaket. Betyr dette at det er et negativt utvalg slik at de relle resultatene i virkeligheten er svakere? LAR Øst i Oslo holder på med en oppsøkende undersøkelse. De foreløpige resultatene peker mot at gruppen ikke er ensartet. En betydelig gruppe klarer seg godt og følges av sin fastlege uten spesielle behov for LAR-kontakt. En annen gruppe ruser seg mye og har liten kontakt også med fastlegen og NAV. En tredje gruppe skiller seg lite fra de typiske funnene. Det er derfor mest sannsynlig at resultatene ikke ville forandre seg mye om alle kom med, med dette er et viktig utforskningsområde.
Konklusjonen er at svarprosenten er gjennomgående god samtidig som de fleste spørsmålene besvares med rimelig grad av sikkerhet (få bruker svarkategorien
”ukjent”). På noen områder er det lavere kjennskap til tilstanden og dette gjelder særlig vurderingsspørsmål om psykisk helse og bruk av rusmidler. Utviklingen synes å gå mot bedre kjennskap (mindre bruk av kategorien ”ukjent”) og selv på de
vanskeligste områdene har svarerne ment å kjenne tilstanden godt nok til bedømmelse i ca 85 % av tilfellene. Det er ett unntak og dette gjelder bedømmelse av pasientens fornøydhet. Her angis dette som ukjent for en fjerdedel.
Det er en del forskjeller mellom sentrene. LAR Midt og LAR Buskerud skiller seg ut positivt og LAR Oslo negativt. De stedene som er sikrere i sine svar preges av relativt gode ressurser og moderat eller lav inntaksfrekvens og tett samarbeid med NAV og fastleger.
Hvem har svart?
Figur 8. Andel hvor spørsmålene er besvart i ansvarsgruppe (Landsgjennomsnitt andel ukjent 7 %)
HELSEFORETAK SS Aust-Agder 1 % Stavanger 3 % Midt-Norge 8 % VV Asker/Bærum 13 %
Førde 13 %
Oslo 13 %
Region 15 %
Bergen 16 %
SS Vest-Agder 23 %
Norge 24 %
Telemark 25 % Vestfold 27 %
Fonna 28 %
Akershus 32 % VV Buskerud 54 % SI Hedmark 60 %
Østfold 62 %
SI Oppland 65 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
SS Aust-Agder Stavanger Midt-Norge VV Asker/Bærum Førde Oslo Region Bergen SS Vest-Agder Norge Telemark Vestfold Fonna Akershus VV Buskerud SI Hedmark Østfold SI Oppland
Det er pasientenes hovedkontakt som skal besvare skjemaene. Dette er vanligvis pasientenes LAR-konsulent eller ansvarlig konsulent ved sosialsenteret. Hvem har denne samarbeidet med?
Figur 8 viser at 24 %, samme andel som i 2011 har trukket ansvarsgruppene med i besvarelsen. Noen sentre gjør det imidlertid i svært liten grad og dette er i hovedsak de samme sentrene som gjorde dette tidligere. Grovt sett kan vi se en tredeling. Fire sentre bruker gruppene til arbeidet med statusrapporteringen i nær tre fjerdedeler av tilfellene. Seks sentre ligger på landsgjennomsnittet mens resten liggerklart under.
Tre sentre bruker ikke eller i liten grad ansvarsgruppene. Forhåpningen er at sentrene skal bruke staturapporteringen aktivt i samarbeidet men praksis er svært varierende.
Figur 9 Andel hvor samarbeidspartner utenfor LAR-senteret har deltatt i rapporteringen(Landsgjennomsnitt andel ukjent 4%)
HELSEFORETAK
SS Aust-Agder 2 %
Stavanger 4 %
Region 19 %
Midt-Norge 23 % VV Asker/Bærum 30 %
Førde 31 %
Oslo 37 %
Norge 40 %
Vestfold 43 %
Akershus 45 %
Fonna 46 %
Bergen 49 %
VV Buskerud 49 % SI Oppland 50 % SS Vest-Agder 55 % SI Hedmark 56 %
Telemark 67 %
Østfold 81 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
SS Aust-Agder Stavanger Region Midt-Norge VV Asker/Bærum Førde Oslo Norge Vestfold Akershus Fonna Bergen VV Buskerud SI Oppland SS Vest-Agder SI Hedmark Telemark Østfold
Figur 9 viser om hovedkontakten har samarbeid samarbeidspartnere utenfor ansvarsgruppen. Dette gjelder 40 % av konsulentene på landsbasis (45% i 2011).
Igjen er det store forskjeller. I noen sentre som LAR Midt og LAR i Stavanger har hovedkontakten verken samarbeidet i eller utenfor ansvarsgruppen. I LAR Helse Bergen har samarbeidet mest skjedd utenfor gruppen. I det andre ytterpunktet i finner vi LAR Oppland, Telemark, Hedmark og Østfold er utfyllingen et resultatet både av samarbeid i ansvarsgruppe og drøfting med medarbeidere. Dette antyder et aktivt samarbeidsforhold rundt statsusundersøkelsen.
Figur 10 viser at pasienten oftest trekkes med i vurderingene. 64 % på landsbasis (61
% i 2011). Det er altså vanlig å drøfte med pasienten og dette er sterkt ønskelig.
Noen få steder ser det ut til at utfyllingen skjer uten drøftinger. Etter målsettingen skal undersøkelsen fremme samarbeid og trekke pasienten med. De sentrene som i
Figur 10 Andel hvor pasienten har deltatt i rapporteringen (Landsgjennomsnitt andel ukjent 2 % %)
HELSEFORETAK
Asker/Bærum 33 % Stavanger 42 % Midt-Norge 56 % Akershus 58 % Aust-Agder 58 %
Bergen 59 %
Buskerud 60 %
Oppland 62 %
Norge 64 %
Oslo 67 %
Førde 69 %
Vestfold 69 % Vest-Agder 69 % Telemark 75 % Hedmark 76 %
Region 77 %
Fonna 78 %
Østfold 86 %
Kjønn og alder
Tabell 3 viser et nokså uendret bilde fra 20010 og 2011 med en gjennomsnittsalder på omtrent 40 år med en tendens mot en viss aldring av hele populasjonen i LAR år for år. Siste år har nedre aldergrense vært opphevet. Så langt ser det ikke ut til at dette har gitt noen endringer. Tabell 3 viser at gjennomsnittsalderen er svakt stigende. Om en går inn på bakgrunnstallene ser en at det som tidligere er liten forskjell mellom sentrene. Pasientene var eldst i Oslo-regionen og yngst i Agder og Sogn og Fjordane.
Det er heller ingen endring i kjønnsfordelingen. Andelen kvinner er nokså konstant i underkant av 30 %, siste år 29,6 %. Bakgrunnstallene (se tabeller i vedlegg) viser at andelen kvinner var noe høyere i Oslo-regionen og lavere Region Vest bortsett fra Sogn og Fjordane men forskjellene er små. Gjennomsnittsalderen var dessuten noe høyere i region Øst, til eksempel i Oslo 43,9 år.
Tabell 3. Kjønn og gjennomsnittsalder
2010 2011 2012
Gjennomsnittsalder (år) 41,6 42 41,9
Andel kvinner (%) 29,1 29,6 29,8
Figur 11 Aldersfordeling i regionene og i hele landet
Er det forskjeller innen de ulike aldersgrupperinger bak gjennomsnittstallene?
Aldersfordelingen var som følger: 1 pasient (0%) var under 21 år, 141 (2,5 %) var i spennet 21-25 år, var 491 26-30 år (8,8 %), 1829 (32,7 %) var 31-40 år, 2131 (38,1%) fra 41-50 år og 952 (17,1 %) år og 53 mer enn 60 åt.. I 2011 var 2 % mellom 21 og 25 år og 9 % mellom 26 og 30 år. Det er altså ingen økning blant de yngste. 53 var mer enn 60 år og om vi fremskriver dette, peker det mot et økende antall LAR – pasienter innen aldersomsorgen.
Aldersfordelingen i de ulike regionene og i landet som helhet fremgår av figur 11.
Vi ser at aldersspennet fra 31 til 50 dominerer og representerer mer enn 70 % av alle.
Vi ser også at Region Vest og Midt-Norge har noe større andel mellom 31 og 50 år og lavere andel i de eldste aldersgruppene.
AKTUELL SITUASJON Retensjon
I følge statusundersøkelsen var 95% av pasientene i behandling (ikke utskrevet) mens 5 % var utskrevet. Svarprosenten var imidlertid som vist 80 % og frafallet er høyst sannsynlig størst blant de som var utskrevet ved undersøkelsen (de det ikke er levert statusskjema for). Det var dessuten en del ubesvarte på dette spørsmålet i noen helseforetak. Et bedre retensjonsmål er andelen i behandling ved slutten av året i forhold til summen av antall i behandling ved begynnelsen av året og antallet nye i løpet av året.
Tabell 3 viser en oversikt. Tallmaterialet her hentes fra sentrenes rapporteringer.
Andel ikke utskrevet blant svarerne er venstre kolonne. Retensjonen er vist i den høyre kolonnen i tabellen. Vi ser at retensjonen er 92 %, dvs 9 av 10 er i behandling ved slutten av året. Dette er litt høyere enn siste år men forskjellen er liten. Vi ser at det dette året er blitt en del forskjell. Fire helseforetak har en retensjon som er under 90 %, og lavest er LAR Midt-Norge og LAR Aust-Agder, begge med 87 %. mellom Seks foretak har retensjon over 95 %. Høyest er funnet i Helse Bergen og i LAR i UNN. Men selv den laveste er høy i internasjonal sammenheng.
Tabell 3. Andel av svarerne som ikke var utskrevet på rapporteringstidspunktet og retensjon som i behandling ved årsskiftet i forhold til antall hele året.
HELSEFORETAK
IKKE UTSKREVET
RETENSJON
Førde 91 % 96 %
SI Hedmark 91 % 96 %
Midt-Norge 91 % 87 %
SI Oppland 92 % 95 %
VV Buskerud 93 % 89 %
Telemark 93 % 90 %
Oslo 93 % 95 %
Fonna 93 % 90 %
SS Vest-Agder 94 % 92 %
Norge 95 % 92 %
Østfold 96 % 90 %
Stavanger 96 % 96 %
Akershus 97 % 96 %
Bergen 97 % 98%
UNN 97 % 97 %
VV Asker/Bærum 97 % 91 %
Vestfold 98 % 92 %
SS Aust-Agder 99 % 87 %
Nordlandssykehuset* 100 %
* Nordlandssykehuset fikk overført 133 pasienter og har fått 5 nye. Ingen utskrivninger i 2012
Sosial funksjon
I 2011 var 78 % uten fast beskjeftigelse i arbeid eller utdanning, Figur 12 viser funnene i 2012. Andelen uten arbeid eller utdannelse er nå 80 %. Fire femtedeler er uten heltids- eller deltidsarbeid og er heller ikke i utdanning. LAR Telemark skiller seg ut med mer enn 9 av 10 uten fast beskjeftigelse. som før skiller LAR i Sogn og Fjordane, LARiNord og LAR Midt som seg ut med ca 3 av 10 i arbeid eller
utdannelse.
Figur 12. Andel av svarerne som ikke har noen tilknytting til arbeidslivet og heller ikke er under utdanning (Andel ukjent Norge = 2,7%)
HELSEFORETAK
Midt-Norge 66 % Nord-Norge 69 %
Førde 73 %
Stavanger 75 % VV Asker/Bærum 76 % VV Buskerud 77 %
Fonna 78 %
Vestfold 79 %
Norge 80 %
SS Vest-Agder 80 %
Bergen 81 %
Akershus 83 %
SI Oppland 85 % SS Aust-Agder 86 % SI Hedmark 86 %
Østfold 86 %
Oslo 87 %
Telemark 92 %
Tilsvarende viser undersøkelsen en nokså høy andel personer som mottar trygd. Figur 13 viser en oversikt over svarernes viktigste inntekt. På landsbasis hadde 41 % trygd som viktigste inntekt, derav de fleste uføretrygd. Det var bare 10 % som i første rekke var avhengig av sosial stønad mens 34 % hadde arbeidsavklaringspenger.
Andelen økonomisk selvstendige med egen inntekt var 9 %, derav 1 % sykemeldte.
Nesten halvdelen er altså uføretrygdet, og dette avspeiler både høy sykelighet i denne gruppen og langvarige rehabliteringsvansker. Den høy andelen med arbeidsavklaring viser aktivt samarbeid med NAV men også at rehabiliteringen er vanskelig. Andelen som lever av sosialhjelp er lav, men det er også andelen økonomisk selvstendige.
Figuren viser at det er betydelig forskjell mellom helseforetakene. Andelen uføretrygdete er særlig høy i Telemark og Agder-fylkene, Østfold og Oppland.
Figur 13. Viktigste inntekt (Ukjent = 4 %)
Nord = Region Nord-Norge= Universitettsykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset
Boligforhold
Figur 14 Andel med egen leiet eller eiet bolig (Andel ukjent Norge = 4 %)
HELSEFORETAK
Oslo 59 %
Bergen 66 %
Akershus 71 %
SS Aust-Agder 75 %
Norge 75 %
Midt-Norge 76 %
Region 77 %
VV Asker/Bærum 77 % SI Hedmark 80 %
Telemark 81 %
Stavanger 81 % SS Vest-Agder 83 % VV Buskerud 83 %
Østfold 83 %
Vestfold 83 %
SI Oppland 84 %
Fonna 86 %
Førde 91 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Oslo Bergen Akershus SS Aust-Agder Norge Midt-Norge Region VV Asker/Bærum SI Hedmark Telemark Stavanger SS Vest-Agder VV Buskerud Østfold Vestfold SI Oppland Fonna Førde
Region= Region NordNorge
Figur 14 viser at andelen med egen bolig er høy. Gjennomsnittet i landet er 75 % som siste år. Helse Bergen og LAR i Oslo og Akershus universitetssykehus er noe lavere.
Bolig settes ikke som forutsetning for opptak og boligsituasjonen er vanskelig i disse områdene. Hovedinntrykket er at det arbeides godt på dette området.
