PPlan for

(1)

P

Plan for r overvannshå Tistilb

åndterin bekken

Gjerdr

ng i ned og Brå

Utga

rum Kom

dbørfelt dalsbe

ve: Endelig Dato: 2009

mmune

tet til kken

utgave 9-03-10

(2)

Gjerdrum Kommune Asplan Viak AS DOKUMENTINFORMASJON

Gjerdrum Kommune

Oppdragsgiver: Gjerdrum Kommune

Rapportnavn: Plan for overvannshåndtering i nedbørfeltet til Tistilbekken og Brådalsbekken Utgave/dato: Endelig utgave / 2009-03-10

Foreløpig utgave / 2009-01-16 Arkivreferanse: 1505

Oppdrag: Plan for overvannshåndtering i nedbørfeltet til Tistilbekken og Brådalsbekken Oppdragsbeskrivelse: Overordnet plan for overvannshåndtering

Oppdragsleder: Kristian Boisen Rustad Fag: VAR Tema Overvann

Leveranse: Overordnet plan

Skrevet av: Nina Syversen og Kristian Boisen Rustad Kvalitetskontroll: Jon Brandt

Asplan Viak AS www.asplanviak.no

(3)

Gjerdrum Kommune Asplan Viak AS

FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Gjerdrum Kommune for å utarbeide plan

overvannshåndtering i nedbørfeltet til Tistilbekken og Brådalsbekken i Ask, Gjerdrum Kommune. Bjarte Hunnestad har vært Gjerdrum Kommunes kontaktperson for oppdraget.

Kristian Boisen Rustad har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Nina Syversen og Jon Brandt har også deltatt i arbeidet for Asplan Viak.

Sandvika, 16.01.2009

Kristian Boisen Rustad Oppdragsleder

Jon Brandt Kvalitetssikrer

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Bakgrunn ... 5

2 Eksisterende situasjon ... 6

2.1 Kartlegging ... 6

2.2 Avrenning i dagens situasjon ... 8

3 Utbyggingsplaner ... 10

3.1 Generelt ... 10

3.2 Avrenning etter utbygging ... 11

4 Tiltak ... 12

4.1 Aktuelle tiltak innenfor delfelt ... 12

4.2 Aktuelle tiltak nedstrøms delfelt ... 14

4.3 Anbefalte tiltak for bedring av eksisterende situasjon ... 16

4.4 Anbefalte tiltak for fremtidig utbygging ... 19

TEGNINGER

HB-001 Oversiktskart, Dagens situasjon 1:5 000

HB-002 Oversiktskart, Fremtidig situasjon 1:5 000

(5)

1 BAKGRUNN

I Ask pågår det og planlegges i dag flere utbyggingsprosjekter, blant annet golfbane, boliger, skole, idrettsanlegg og veier. Overvannet fra store deler av Ask sentrum drenerer ut til Brådalsbekken og Tistilbekken som er svært erosjonsutsatte.

Det har vært en økende tendens til erosjon/graving i Brådalsbekken og Tistilbekken i takt med at Ask sentrum har blitt urbanisert. Frem til i dag har overvann stort sett blitt ledet direkte til lokal resipient/bekk uten ytterligere tiltak (bilde 1).

Bilde 1. Bekkeløp i Ask

I regionen er det sterkt fokus på bedring av vannkvaliteten i resipienten Gjermåa/Leira, som blant annet Brådalsbekken drenerer til. En endring i type flater fra grønne områder til tette flater, vil endre avrenningsmønster ved blant annet høyere og hyppigere avrenningstopper.

Uten avbøtende tiltak vil dette føre til økt erosjon og påfølgende økt sedimenttransport nedstrøms utslippspunkt for overvann.

I tillegg til økt erosjon vil overvann fra tette flater kunne føre med seg uønskede

forurensningsstoffer som kan påvirke vannkvaliteten i Brådalsbekken og Gjermåa i negativ retning. Det finnes ingen vannprøver fra Brådalsbekken som viser utviklingen over tid.

Nærmeste prøvetakingspunkt er i Tangenelva – oppstrøms utløp av Brådalsbekken til Tangenelva. Det er imidlertid sannsynlig at vannkvaliteten i Brådalsbekken har forverret seg som følge av endret avrenningsmønster ved utbygging av Ask sentrum.

Asplan Viak har med bakgrunn i denne problemstillingen vært engasjert av Gjerdrum

Kommune for å utarbeide en overordnet plan for overvannshåndtering for Ask. Planen ser på både dagens situasjon og tar for seg fremtidige utbyggingsplaner. Videre inneholder planen forslag til tiltak for å redusere problemene som er der i dag, samt forslag til krav som skal settes til framtidige utbyggingsprosjekter slik at problemene ikke øker i omfang.

(6)

Gjerdrum Kommune Asplan Viak AS Bilde 2: Utglidning av masser i tidligere dyrket mark.

2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 Kartlegging

Ask er avkloakkert med separatsystem og overvannssystemet er fram til i dag basert på raskest mulig bortleding av overvann til nærmeste resipient (bekk). I denne planen er det kun fokusert på overvann som drenerer sørover fra Ask sentrum og Brådalsfjellet til Tistilbekken og Brådalsbekken. Tistilbekken går over i Brådalsbekken nedstrøms hovedbebyggelsen i Ask sentrum og renner videre inn i DN 1000 rør som krysser under Rv.120, rett nord for Brådalsveien. Kart HB 001 er vedlagt. Dette viser dagens situasjon samt nedbørsfeltets avgrensning.

Kartlegging av eksisterende overvannssystem har blitt utført ved blant annet kartstudier og befaringer sammen med driftspersonell fra Gjerdrum kommune, som har god kjennskap til overvanns-systemet (OV-systemet) i Ask. Grunneiere har også bidratt med informasjon og synspunkter.

Sentrumsområdene har en del lukket OV-system, men komplett og oppdatert ledningskart finnes kun for delfelt F, som er det sist utbygde i Ask sentrum. I de eldre områdene (delfelt A- E) er ledningskartgrunnlaget forholdsvis begrenset og det må antas at det finnes mer

ledninger enn det som er vist på kartet.

Det er i forbindelse med økt utbygging og fortetting av Ask rettet spesiell bekymring mot kapasiteten til eksisterende rør under Rv. 120, bl.a fra grunneiere i området. Dette røret har en dimensjon på 1000 mm og det har blitt observert oppstuvning oppstrøms røret ved kraftige nedbørsepisoder. Røret er ca 300 meter langt, men ikke nøyaktig innmålt, så plasseringen vist på kart er antatt. Nedstrøms Rv. 120 renner bekken ut av røret og åpent i en ravine, før den renner videre under den gamle Rv. 120 i et nytt rør med mindre

dimensjon. Dårlig hydraulikk i dette punktet, samt redusert dimensjon videre gjør at kapasiteten reduseres ytterligere.

(7)

På tegning HB 001 er nedbørfeltet som drener til DN 1000 røret vist. Nedbørfeltgrensen er kartlagt manuelt ved avlesning av høydekoter, ledningskart og befaringer. Noe avvik fra virkelig situasjon kan derfor forekomme. Nedbørfeltet er igjen delt inn i delfelter for hver enkelt bekk eller overvannsutslipp (OV-utslipp) innad i nedbørsfeltet for Brådalsbekken.

Delfeltene er gitt hver sin benevning som det vil refereres til videre i denne rapporten.

For de enkelte delfeltene (A-I) som vi har kategorisert, er det blitt foretatt en beregning av områdets sammensetning med hensyn på tette flater og grøntareal. Arealberegningen er utført på eksisterende flater ved hjelp av et GIS-verktøy (ArcInfo).

Delfelt A-G drenerer alle fra utbygde sentrumsområder til Tistilbekken, mens delfelt H som i hovedsak er landbruksareal drenerer til Brådalsbekken oppstrøms bekkemøte med

Tistilbekken. Fordeling av andel bygg, veg og grøntarealer (inkluderer landbruk, skog/utmark) er vist i tabell 1.

Delfelt H består også av en del skog/utmark, samt boliger i Brådalsfjellet. Andel grønne arealer fra dette boligfeltet skulle vært noe lavere, men arealkartlegging ble utført før digitalt kartgrunnlag av Brådalsfjellet forelå. Imidlertid er andelen med boliger ift totalt areal liten. I tillegg er det grønne tak på alt areal fra nye bygg i dette delfeltet. Det vil derfor ikke ha noen reell innvirkning på resultatet. Delfelt I er den nederste delen av nedbørsfeltet og er for det meste landbruksareal/dyrket mark.

Delfelt Andel bygg/tak Andel grøntareal Andel veg/plass

A 15,0 58,8 26,2

B 22,3 70,7 7,0

C 15,3 77,9 6,8*

D 20,2 71,0 8,9

E 12,8 79,6 7,6

F 13,5 77,4 9,1

G 0,5 96,8 2,6

H 0,4 99,2 0,4

I 0,4 98,0 1,7

Tabell 1: Arealkartlegging. Prosentandel av grøntarealer (inkluderer landbruk og skog/utmark), bygg og veger innenfor de enkelte delfeltene i Ask som drenerer til Brådalsbekken. Kartleggingen er gjort ved hjelp av ArcInfo.

*Andel veg/plass underestimert, se kommentar i teksten under.

Andel grøntareal i de typiske sentrumsområdene (delfelt A – D) kan synes noe høy. Grunnen til dette kan være mangler i databasene (sosi-filene) som lå til grunn for arealkartleggingen.

Det kan derfor antas at en del av de åpne plassene i sentrum har en høyere grad av tette flater enn resultatene ovenfor tilsier. Dette gjelder spesielt delfelt C, der flere

parkeringsplasser ikke har blitt klassifisert som tette flater i ArcInfo Vi har derfor valgt en høyere avrenningskoeffisient for feltet.

Tabell 2 viser avrenningskoeffisienter brukt i beregninger vist i tabell 3. Verdiene som er valgt er gjort med bakgrunn i ”Veileder i overvannshåndtering” (NORVAR-rapp. 144/2005) – justert noe ut i fra lokale forhold. Bygg / tett tak er justert noe ned ut i fra skjønnsmessige overslag på grunn av en del taknedløp som går til terreng. Det samme gjelder for veg / plass, der en del av dette arealet ikke er asfaltert, men gruslagt. Det valgt forskjellig avrenningskoeffisient for skog/utmark/grøntarealer og dyrket mark. Dette er på bakgrunn av at landbruksarealer i perioder av året har sparsomt eller ingen vegetasjonsdekke, noe som fører til endring i

(8)

avrenningsmønster. Dyrket mark har en forholdsvis høy avrenningskoeffisient i dette tilfellet, på grunn av tett leirholdig jord som gir høy overflateavrenning.

Avreningskoeffisienter k Bygg / tett tak 0,8

Veg / plass 0,8

Dyrket mark 0,5

Golfbane/grøntareal/skog 0,2

Tabell 2: Benyttede avrenningskoeffisienter for ulike områder.

Delfelt A-F: Sentrums/-boligområder med tett bebyggelse og høy avrenningskoeffisient.

Beregningene gir oss en gjennomsnittlig avrenningskoeffisient, k = 0,41. Delfelt F som er det nyeste boligområdet gir for øvrig en noe lavere verdi på 0,34. Siden dette område er dagens

”standard” antar vi at dette er det som nærmest vil representere et fremtidig område som er regulert for boligformål. I dag er ¾ av delfelt F bygget ut, slik at avrenningskoeffisienten vil øke noe. Delfelt C er senere brukt som beregningseksempel på endring i avrenningsmengde før og etter utbygging. Det er i denne beregningen brukt en avrenningskoeffisient på 0,2 før utbygging og 0,6 etter utbygging.

Delfelt G-I: Hovedsakelig dyrket mark og grøntområder langs Tistilbekken, samt noe boligområde. Beregningene gir oss en gjennomsnittlig avrenningskoeffisient, k = 0,34.

Bilde 3: Overvannsavrenning på jordbruksareal uten vegetasjonsdekke.

2.2 Avrenning i dagens situasjon

2.2.1 Konsentrasjonstid

På bakgrunn av kartleggingen er det beregnet en konsentrasjonstid (tilrenningstid) for de ulike delfeltene samt for nedbørfeltet totalt. Konsentrasjonstiden er overslagsmessig beregnet for hvert enkelt delfelt, basert på terrenghelning, overflate, avstand mellom sluk, lengde og fall på OV-rør/bekk.

(9)

2.2.2 Nedbørintensitet

Overvannsberegningene tar utgangspunkt i nedbørintensitet målt ved Gardermoen.

Etterfølgende tabell viser IVF-kurven fra Gardermoen for de aktuelle varigheter og gjentaksintervall.

År 5 min. 10 min. 15 min. 20 min. 30 min. 45 min. 60 min.

10 291,2 215,5 168,8 135,7 96 67,7 54,1

20 330,7 245,9 192 154 108,3 76 60,5

25 343,3 255,6 199,3 159,8 112,2 78,6 62,5 Tabell 3: IVF-kurve for Gardermoen (nedbørintensitet i l/s.ha)

Tabell 4 gir oss den maksimale avrenningen fra hvert enkelt delfelt for nedbør med 25 års gjentaksintervall. Verdiene kan benyttes til dimensjonering av fordrøyningsvolum for delfelt.

Delfelt Areal (ha) A red (ha) Tilrenningstid

(min) Q max (l/s)

A 7,14 3,20 10,00 817

B 1,15 0,43 10,00 110

C 4,52 2,71 10,00 693

D 2,15 0,81 10,00 206

E 5,36 1,73 10,00 442

F 11,23 3,77 10,00 963

G 11,15 2,44 20,00 390

H 48,66 19,62 20,00 3135

I 32,01 13,06 20,00 2087

Sum 123,37 46,56

Tabell 4: Max-avrenning fra hvert enkelt delfelt med beregnet tilrenningstid og 25 år gjentaksintervall.

2.2.3 Avrenning fra hele feltet

Tilrenningstid for hele nedbørfeltet som drenerer til DN1000 rør under Rv. 120 er beregnet til mellom 30 og 45 min. I det etterfølgende er det benyttet 30 minutters tilrenningstid

(konservativ betraktning). I tabellen nedenfor er beregningen av dimensjonerende vannmengder for DN 1000 rør vist med varierende gjentaksintervall og 30 minutters nedbørvarighet.

Gjentaksint. Delfelt A Delfelt B Delfelt C Delfelt D Delfelt E Delfelt F Delfelt G Delfelt H Delfelt I Total l/s 10 år 307 41 260 77 166 362 235 1883 1254 4585

20 år 346 47 293 87 187 408 265 2125 1415 5173

25 år 359 48 304 90 194 423 274 2201 1466 5359 Tabell 5: Avrenning (l/s) i dagens situasjon for alle delfelter i nedbørsfeltet med varierende gjentaksintervall og 30 min nedbørvarighet.

2.2.4 Kapasitet DN1000 OV rør under RV 120.

Det er foretatt en enkel beregning av kapasitet for eksisterende 1000 mm rør som krysser under Rv.120. Siden det ikke er innmålingsdata for DN 1000 røret vil det være noe

usikkerhet knyttet til gradienten på ledningen. Høyder er lest ut av høydekoter på

grunnkartet. Forutsetningene som er benyttet i den hydrauliske beregningsmodellen er vist i til slutt i delkapittelet, og beregningen er basert på Darcy Weisbachs formel (fullt

rørtverrsnitt). Denne beregningen gir oss en maksimal teoretisk kapasitet på ca 3000 l/s ved fullt rør. Røret vil da fungere som trykkrør. Beregningen tar ikke hensyn til eventuell

(10)

sedimentasjon, rørutglidninger, ugunstig hydraulikk eller andre forhold som måtte redusere kapasiteten (singulærtap). På grunn av dårlig hydraulikk både ved innløp og utløp vil den beregnede verdien være høyere enn reell kapasitet. Ved innløpet finnes det ingen rist og det kan ligge mye avsatt materiale inne i røret. På nedstrøms side vil vannstanden kunne bygge seg opp i ravinen på grunn av mindre dimensjon på røret under gamle Rv. 120.

Forutsetninger for hydraulisk beregning (DN 1000 BET):

Lengde av rør: 330 m

Tilgjengelig trykktap (∆H): 5 m

Fall: 15 ‰

Ruhet: 1,0 mm

Maksimal teoretisk kapasitet: 3000 l/s

Bilde 4: Utløp for DN 1000 rør under Rv. 120 og innløp for rør under gamle Rv. 120 med mindre dimensjon.

3 UTBYGGINGSPLANER 3.1 Generelt

Innenfor det aktuelle nedbørfeltet foreligger det flere konkrete utbyggingsplaner. Dette dreier seg i hovedsak om boligområder/næring, samt en større golfbane som vil oppta store deler av det dyrkede arealet i felt H og I. Nye utbyggingsområder som er lagt inn i reguleringsplan for Ask og Brådal er vist i kart HB002.

De områder som vil berøres av fremtidig utbygging og således vil kunne være med å endre avrenningsmønsteret for Brådalsbekken, er i hovedsak eksisterende jordbruksområder som vi finner i delfelt G, H og I. Med bakgrunn i reguleringsplanene og det fremtidige formålet, er disse delfeltene igjen delt inn i mindre felter (for eksempel H1 - H7).

Felt A – F er i stor grad utbygget og det vil ikke bli vesentlige endringer som fører til økt avrenning i fremtiden. For feltene G, H og I er det gjort beregninger med endrede

(11)

avrenningskoeffisienter og karakteristikk av type underlag. I tillegg er delfelt C beregnet som et eksempel på antatt avrenning før utbygging (mangler detaljerte opplysninger om dette) og etter utbygging.

Gjerdrum golfklubb har allerede startet utbyggingen av ny 9 hulls golfbane i området på begge sider av Brådalsbekken. Denne utbyggingen er det største enkeltprosjektet i nedbørsfeltet og den berører nesten halvparten av arealet i felt G, H og I. Brådalsbekken skal integreres i banen og det vil bl.a etableres dammer i bekkeleiet. Dammene er tenkt benyttet som magasin for vanning og vil også ha en positiv effekt mhp

partikkelsedimentasjon. På bakgrunn av uttalelser fra Gjerdrum Golfklubb, vil utformingen av dammene ikke gi noen spesiell fordrøyning for overvann. Disse dammene er derfor ikke inkludert i tiltaksbeskrivelse i kap. 4.

Bilde 5: Område tiltenkt som dam i ny golfbane (se omtrentlig plassering på tegning HB 002 – felt I1)

Av andre utbyggingsprosjekter kan bygging av ny ungdomsskole nevnes. For å redusere avrenning fra dette området (øverst i delfelt A) ble det satt krav til fordrøyning og prosjektert fordrøyningsbasseng for å redusere spissavrenningen fra området. Overvannet fra

ungdomsskolen fordrøyes i et magasin som gir en maksimal belastning på 50l/s til Tistilbekken/Brådalsbekken. Dette er begrenset gjennom pumpekapasiteten til overvannspumpene i magasinet.

For øvrig henvises det til kommunedelplan for Gjerdrum.

3.2 Avrenning etter utbygging

Som nevnt innledningsvis i kapittelet er det beregnet nye avrenningsmengder for delfeltene G, H og I (uthevet i tabell), da kun disse områdene har noe vesentlig utbyggingspotensiale og -planer. Tabellen nedenfor gir oss den maksimale avrenningen fra delfeltene etter utbygging ved gjentaksintervall lik 25 år.

(12)

Gjerdrum Kommune Asplan Viak AS Delfelt Areal (ha) A red (ha) Tilrenningstid (min) Q max (l/s)

A 7,14 3,20 10 817

B 1,15 0,43 10 110

C 4,52 2,71 10 693

D 2,15 0,81 10 206

E 5,36 1,73 10 442

F 11,23 3,77 10 963

G 11,15 4,50 20 505

H 48,66 16,52 20 1853

I 32,01 9,60 20 1077

Sum 123,37 43,26

Tabell 6: Maks-avrenning fra hvert enkelt delfelt med beregnet tilrenningstid etter utbygging og gjentaksintervall 25 år.

Beregningen av dimensjonerende vannmengder for hele feltet for DN 1000 rør etter utbygging med 25 års gjentaksintervall viser 4854 l/s.

Resultatet gir totalt en reduksjon i avrenningen til DN 1000 rør etter utbygging sammenlignet med dagens situasjon. Grunnen til dette er at golfbanen, med vesentlig lavere

avrenningskoeffisient enn dagens dyrkede mark, vil bidra i positiv retning. Golfbanen beslaglegger store arealer i nedbørsfeltet.

30 min Delfelt A Delfelt B Delfelt C Delfelt D Delfelt E Delfelt F Delfelt G Delfelt H Delfelt I Total l/s Dagens

situasjon 359 48 304 90 194 423 274 2201 1466 5359 Etter

utbygging 359 48 304 90 194 423 505 1853 1077 4854

Tabell 7: Sammenlikning av avrenningstall i dagens situasjon og etter utbygging. 25 års gjentaksintervall og 30 min tilrenningstid.

For fremtidige beregninger anbefales det at man legger inn en faktor på 1,2 for

nedbørintensitet på grunn av endringer i klimaet. Dette betyr at dimensjonerende kapasitet for rør under Rv. 120 blir på 5824 l/s.

4 TILTAK

4.1 Aktuelle tiltak innenfor delfelt

4.1.1 Vann fra vegareal og andre tette flater rundt bygninger

Det anbefales å benytte en grunn veggrøft med grove drenerende masser for overvann fra vegen der det ligger til rette for dette (der hvor det ikke kommer i konflikt med kommunalt nett). Dette systemet kan også brukes rundt evt. parkeringsplasser eller andre tette flater.

Ved bruk på parkeringsplasser anbefales åpne, langsgående sandfiltergrøter, som anlegges så tett som mulig.

Se prinsippskisse for beskrevet løsning i figur under. Grøften vil skape et fordrøyningsvolum og muligheter for rensing gjennom tilbakefylte masser (sand) og pukkgrøft. Pukkstrengen føres til nærmeste sandfang. Pukkstrengen bør også være gjennomgående under avkjørsler.

Veggrøfta skal sås til med gras.

(13)

Gjerdrum Kommune Asplan Viak AS Figur 1: Prinsippskisse grunn veggrøft med grove drenerende masser og sandmasser som tilbakefylling (Asplan Viak ©)

Grøftene bør være åpne for å lette mulighet for vedlikehold ved mulig tiltetting av finere partikler. Fine partikler kan skrapes vekk.

Det bør tilstrebes å lede overvann fra evt. tette flater rundt bygningskropper og næringsareal til grøntareal. Se for øvrig illustrasjon under.

Figur 2: Illustrasjon av overvann til pukkgrøfter og videre til grøntanlegg (foto/illustrasjon: Asplan Viak ©)

Overvann fra næringsareal hvor det er fare for utslipp av olje bør ledes til oljeavskiller før etterfølgende tiltak. Alternativt kan ulike typer oljelenser/adsorbenter innlemmes i

rensedammer. Lukkede fordrøyningsmagasin som pukk eller rørmagasin kan være aktuelle i forbindelse med overvann fra næringsareal.

4.1.2 Overvann fra boligområder

Det bør tilstrebes å fordrøye overvann og drensvann fra boligområder på hver enkelt tomt, slik at ikke avrenningen overstiger avrenning fra området før utbygging. Dette kan bl.a gjennomføres ved bruk av ”grønne tak”/torvtak og liten bruk av tett beleggingsstein/asfalt i innkjørsler osv. Videre vil avskjærende sand- og pukkgrøfter mellom eiendommer være fordrøyningsmagasin – før utslipp til nedstrøms resipient. Pukkmagasin rundt

bygningskroppen vil også skape fordrøyningsvolum – før utslipp til resipient.

I boligområdene mot Brådalsfjellet er det sannsynlig at en del av overvannet også kan infiltrere naturlig ned i grunnen og i sprekkesoner i fjellet – og således ikke trenger å ledes til Brådalsbekken. I de lavereliggende områdene er det derimot relativt tette masser, slik at infiltrasjon i grunnen er mer begrenset. Foreslåtte tiltak vil imidlertid føre til god fordrøyning fra disse områdene. Det er gode erfaringer med bruk av torvtak i boligområde ved

Brådalsfjellet.

(14)

4.2 Aktuelle tiltak nedstrøms delfelt

4.2.1 Fordrøyningsdammer

Det er behov for å fordrøye overvannet fra flere av delområdene før det slippes ut i bekk.

Plassering av fordrøyningsdammer blir diskutert i kap. 4.3 og 4.4. Dammene bør utformes slik at en oppnår maksimalt fordrøyningsvolum ved regnskyll; dette vil bety at de blir liggende tørre eller med liten vanndybde i perioder av året med liten avrenning. Figuren under viser prinsippskisse av dammer med fordrøyningsvolum. Fordrøyningsvolumet kan økes ved at terskel og utløpsanordning legges dypere i dammen. Det anbefales en terskel etter

slamsonen – for å avgrense slamsonen og lette muligheten til å tømme dammen for slam.

Figur 3: Prinsippskisse av dam med fordrøyningsvolum (etter NORVARs veileder for overvann rapport 144/2005 – vedlegg 1).

Dammen bør ha dykket innløp, for å unngå problemer med frost og is om vinteren. Topp innløpsrør bør av den grunn ligge ca en halv meter under normalvannstand. En mer nøyaktig vurdering av istykkelse bør gjøres i detaljeringen, samt en vurdering av eventuell

frostsikring/isolasjon for om mulig å kunne heve innløpet noe. Dette vil virke positivt mhp å redusere oppvirvling av sedimenter. Det bør etableres en energidreper i innløpssonen for å redusere vannhastigheten og øke sedimentasjonen i slamsonen.

Utløpet kan konstrueres på forskjellige måter. Det anbefales et strupet, dykket utløp. Det må anlegges et overløp i tillegg til det strupede utløpet.

Dammen bør være lang og smal; med et bredde-lengde-forhold på minst 1:3 for å unngå

”kortslutningsstrømmer” i dammen. Utforming av sidekanter bør være slake av

sikkerhetsmessige og driftsmessige årsaker; helst en helling på 1:4. Se for øvrig figur 4 under.

Figur 4: Prinsippskisse av sideskråninger i dam (etter NORVARs veileder for overvann rapport 144/2005 – vedlegg 1).

(15)

Det anbefales at dammer med fordrøyningsvolum har et nedbørsfelt på minst 5 ha – for å sikre stabil avrenning. Ved mindre nedbørfelt, kan også såkalte ”tørre” dammer brukes, se prinsippskisse figur 5 under.

Figur 5: Prinsippskisse av ”tørre” dammer (etter NORVARs veileder for overvann rapport 144/2005 – vedlegg 1).

4.2.2 Stabilisering av bekkekant

Selv ved etablering av fordrøyningsdammer, vil det være behov for stabilisering av bekkekant i dette området med såpass erosjonsutsatt jord. Stabilisering av bekkekant vil også være viktige tiltak hvis ikke dammene fungerer tilfredsstillende eller for å hindre

utrasning av selve bekkekanten. Det vil avhengig av størrelse og beskaffenhet på oppstrøms nedbørfelt, andre tiltak i nedbørfeltet, samt bekkens trase, være varierende behov for

stabilisering av bekkekant. I en del tilfeller vil det være nok med slake sideskråninger på bekken, samt vegetasjonsdekke, mens i andre tilfeller bør bekkeskråningen steinsettes.

Vegetasjonssoner

Alle bekkeskråninger bør minst stabiliseres med vegetasjonsdekke. Hvis dette ikke er nok for å hindre erosjon, bør bekkeskråningen steinsettes.

Det bør tilstrebes så lave hellingsgrader som mulig i bekkeskråning; helst 10-20 %.

Skråningen bør såes til med tett grasvegetasjon tilpasset klima i området (ikke kløver). I tillegg bør skråningen armeres med spredt planting av trær. Løvtrær som osp, bjørk og rogn anbefales. Vegetasjonssonen bør ha ca. 10 m bredde. Figuren under viser prinsippskisse for vegetasjonssoner langs bekkeskråning. Vegetasjonssonen vil også fungere som et

rensefilter for avrenning fra oppstrøms areal (se piler på figur 6).

Figur 6: Prinsippskisse av vegetasjonssone langs bekkeløp. I tillegg til å stabilisere bekkeskråningen, vil sonen også fungere som rensefilter for avrenningsvann fra oppstrøms areal (se piler i figur).

(16)

Steinsetting

I områder med dårlig plass, bratte sidekanter, skarpe svinger eller graving i bekkeløpet, kan det være behov for steinsetting av bekkeskråning. Størrelse på stein vil avhenge av fall i bekkeløp og hydraulisk radius (dvs. forholdet mellom tverrsnitt i bekk og ”våt” radius). Dette bør beregnes i hvert enkelt tilfelle.

4.3 Anbefalte tiltak for bedring av eksisterende situasjon

Fordrøyningsbasseng

Kart HB 002 viser forslag til plassering av fordrøyningsdammer for enkelte delfelt.

Dimensjonering av dammene bør gjøres separat for hvert enkelt delfelt, og tilpasses delfeltets andel av tette flater, totalareal, samt tilgjengelig areal for plassering av basseng.

Ved etablering av fordrøyningsløsninger vil det være naturlig å dimensjonere bassenget slik at avrenningen fra bassenget ligner den naturlige avrenningen man hadde fra feltet før utbygging.

Etterfølgende beregning viser overslagsmessig hvor stort fordrøyningsvolum som er aktuelt for delfelt C (4,52 ha), dersom man legger et slikt beregningsprinsipp til grunn.

Det er benyttet 10 år gjentaksintervall for fordrøyningsdammene (normal dimensjonering for boligområder).

Avrenning Avrenningskoeff. Gj.taksint Konsentrasjonstid (min) Q (l/s

Dagens sit. 0,6 10 10 584

Før utbygging 0,2 10 10 194

Maks tillatt avrenning ut fra fordrøyningsbassenget settes da til 194 l/s.

Videre er regnevnelopemetoden benyttet for å finne nødvendig fordrøyningsvolum for felt C ved 10 års regnet.

Som etterfølgende figur viser er volumet beregnet til 242 m³. Med en midlere dybde på 1 meter blir nødvendig effektivt areal på dammen 242 m². Hvis en inkluderer oppjusteringer pga klimaendringer (faktor på 1,2), blir effektivt areal 280 m².

(17)

På samme måte kan man beregne fordrøyningsvolumer og arealbehov for tiltak på de øvrige delfeltene der det er aktuelt med fordrøyning. Kart HB 002 angir områder som kan være egnet for fordrøyning av overvann fra ulike delfelt.

Erosjonssikring

Det bør etableres vegetasjonssoner i alle bekkekanter. Flere steder bør det også steinsettes, slik det beskrives i kap 4.2.2. Det er observert flere steder med omfattende graving i

bekkekanten. Slike steder bør steinsettes - med mindre utbygging av området endrer avrenningspunktene til bekken vesentlig. Det anbefales en mer detaljert kartlegging av bekkestrekningen for å foreslå områder med behov for steinsetting. Enkelte områder kan også repareres med slakere sideskråning i bekk, samt armering med ulike typer trær.

Områder med vesentlig erosjon er bl.a observert i Tistilbekken i felt G2 og i Brådalsbekken i felt I1. Hvis bekkeløpene fortsetter å grave uten utbedringer, kan det føre til undergraving av bekkekanten og leirskred. Østsiden av Tistilbekken; dvs felt B-F, samt noe av området etter samløp med Bråstadbekken, er av NVE og NGI karakterisert til å være i høyeste fareklasse for kvikkleireskred. Det er derfor all grunn til å utøve forsiktighet i dette området.

0 100 200 300 400 500 600 700 800

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Volum (m3)

Varighet (min)

Regnenvelopemetoden

Eksempel Felt C: Ared = Atot = 2,71 ha

Volum inn Volum ut Volum fordrøyning 242 m3

(18)

Bilde 6: Utglidning av leirmasser i bekkeløp i felt I med OV-rørkollaps. Bekken graver direkte i leire.

DN 1000 rør under Rv. 120

DN 1000 rør under Rv.120 er i følge våre overslagsmessige beregninger underdimensjonert for avrenningen i dagens situasjon. Selv om fremtidig golfbane vil redusere den totale avrenningen fra området noe, vil røret ha for liten kapasitet. Videre bør man ta høyde for økt avrenning som følge av klimaendringer når man dimensjonerer et nytt rør. Det anbefales å oppdimensjonere eksisterende rør under Rv. 120 og rør under den gamle riksveien som utgjør den største flaskehalsen.

Uansett bør det settes inn en inntaksrist på røret for å forhindre at kvister føres inn i røret og tettes igjen. Inntaksristen må inspiseres jevnlig og kvister fjernes.

Bilde 7: Innløp til eksisterende DN 1000 rør under Rv. 120. Innløp delvis blokkert av kvist.

(19)

4.4 Anbefalte tiltak for fremtidig utbygging

Ved fremtidig utbygging innenfor område bør det settes krav til utbygger som sikrer at nye utbyggingstiltak ikke øker avrenningstoppene og forverrer kvaliteten på overvannet

nedstrøms området.

Dette kan løses med lokal håndtering av overvann, infiltrasjon mm, eller ved å bygge fordrøyningsbasseng.

Plan for overvannshåndtering skal utarbeides som en del av bebyggelsesplanen.

Overvannsplanen skal ivareta kravet stilt over samt bestemmelsene i kommunens VA-norm og i NORVAR’s veileder for overvannshåndtering (NORVAR-rapport 144/2005).

Ved dimensjonering av nyanlegg bør det tas høyde for en økning på + 20% i nedbørintensitet som følge av klimaendringer.

Det vil først og fremst være tiltak innenfor bebygd område som vil være aktuelt (se kap. 4.1).

Dersom dette ikke dette er tilstrekkelig, skal nedstrøms tiltak også vurderes (se kap. 4.2).

Tabellen under viser hvilke tiltak som kan være aktuelle i de enkelte delfelt. Det understrekes at dette er svært foreløpige anbefalinger, og at dette må detaljeres for hver bebyggelsesplan.

Anbefalingene er gitt med de forutsetninger som ligger til grunn i dag. I en fremtidig

utbygging kan nedbørfeltgrenser og topografi eksempelvis endres i forhold til dagens forhold.

Det er i tabellen under bare tatt med delfelt planlagt til offentlige- og boligformål. Delfelt planlagt til grøntareal eller golfbane er ikke inkludert i tabellen, da den type ”utbygging” vil føre til en forbedring av avrenningsforholdene i forhold til dagens situasjon (jordbruk). Det vil derfor ikke være behov for fordrøyningstiltak innenfor disse områdene, men det kan være aktuelt å lokalisere fordrøyningstiltak her – for å fordrøye vann fra oppstrøms område.

Delfelt Tiltak innenfor delfeltet (kap 4.1) Tiltak nedstrøms delfeltet (kap. 4.2) G1 Planlagt som friområde (fotballbaner etc.),

lite behov for tiltak hvis grønne områder

Planlagt som friområde (fotballbaner etc.), lite behov for tiltak hvis grønne områder, evt. kantsone mot bekk. Usikkert hvor vannet blir ledet pga ny veg

G2 Aktuelt med foreslåtte tiltak for veg og bolig Aktuelt med kantsone langs bekk, fordrøyningsdam(mer) ved evt.

utslippspunkt, overvann G6 Aktuelt med foreslåtte tiltak for veg Ikke aktuelt

H1 Ungdomsskole under bygging, planlagt fordrøyningsvolum, deler av området planlagt friområde, lite behov for tiltak hvis grønne områder

Ikke aktuelt, drenerer inn i H3 og H4

H2 Aktuelt med foreslåtte tiltak for veg og bolig Aktuelt med fordrøyningsdam øverst i åpen bekk, ved utslippspunkt for overvann

H3 Aktuelt med foreslåtte tiltak for veg og bolig Bekken lukket i aktuelt område. Hvis aktuelt å åpne bekk, er kantsoner og steinsetting aktuelt

H4 Aktuelt med foreslåtte tiltak for veg og bolig Bekken lukket i aktuelt område. Hvis aktuelt å åpne bekk, er kantsoner og steinsetting aktuelt. Fordrøyningsdam(mer) ved evt.

utslippspunkt for overvann

H5 Aktuelt med foreslåtte tiltak for veg og bolig Bekken lukket i aktuelt område. Hvis aktuelt å åpne bekk, er kantsoner og steinsetting aktuelt. Fordrøyningsdam(mer) ved evt.

utslippspunkt for overvann H6 Delvis utbygd. Innenfor utbygd areal er det

gjennomført tiltak for bolig, foreslåtte tiltak for veg aktuelt. Foreslåtte tiltak for bolig og veg aktuelt ved videre utbygging

Aktuelt med fordrøyningsdam ved sidebekk til Brådalsbekken (se tiltak inntegnet på kart – H7)

Tabell 10: Foreslåtte tiltak som kan være aktuelle innenfor de enkelte delfelt

(20)

Overvannsplanen skal ha følgende innhold:

• Avrenningsmønster

• Plan over åpne grøfter og kanaler og lukkete ledningsanlegg for bortledning av overvann

• Prinsippløsning for drenering og overvannshåndtering på enkelttomtene

• Utforming av grøfter og kanaler

• Planer for fordrøyning, behandling og infiltrasjon (infiltrasjon kun aktuelt i tidligere skogsområder. Hvis aktuelt: Dokumentasjon av grunnens infiltrasjonskapasitet)

• Flomveier og beregnet skadepotensiale ved flom

• Beregninger for fordrøynings- og behandlingsanlegg

• Beregninger av overvannsmengder og utslipp

• Retningslinjer for drift og vedlikehold (tømming av sandfang, rengjøring åpne grøfter inklusiv fjerning av søppel, stell/slåing av vegetasjon, slamtømming av

fordrøyningsdammer, drift inn- og utløpsarrangementer, evt. drift av lukkede magasiner)