SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG

(1)

Fra: Ulf Hauptfleisch[[email protected]]

Sendt: 28.04.2021 17:07:33 Til: Aurdal, Thomas

Kopi: Nils Hovd; Mathew Hill

Tittel: Søknad om utfylling i sjø - Arctic Bioscience Ørsta

Hei.

På vegne av Arctic Bioscience AS (Org. nr. 996 638 812) oversender jeg vedlagt søknad for utfylling i sjø.

Utfyllingen på ca. 2800 m² er planlagt i forbindelse med etablering av nytt industribygg i Ørsta.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål.

Med vennlig hilsen

Ulf Hauptfleisch, PhD

RIF‐godkjent miljørådgiver Miljøgeolog / Hydrogeolog

Prosess og miljø Infrastruktur nord/midt

Abels gate 9 7030 Trondheim

T: +47 9424 3986

www.asplanviak.no Sentralbord: 417 99 417

Vi har kontor i Abels hus – et kontorbygg i Teknobyen.

(2)

(3)

(4)

(5)

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG

Vi anbefaler å lese vår veileder for søkere, som kan lastes ned her:

https://www.fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/Miljo-og-klima/Forureining/Navigering-Forureining/Rettleiing- for-bransjar-og-aktivitetar/mudring-dumping-og-utfylling2/.

1. Generell informasjon

a) Søker (tiltakshaver)

Navn

Arctic Bioscience AS

Adresse

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo

b) Kontaktperson (søker eller konsulent) Navn

Asplan Viak v/Ulf Hauptfleisch

Adresse

Asplan Viak AS, Abels gate 9, 7030 Trondheim

Telefon

^94243986

E-post

[email protected]

c) Ansvarlig entreprenør (dersom kjent)

Navn

^-

Adresse

Telefon

2. Beskrivelse av tiltaket

a) Type tiltak

(sett kryss)

: b) Lokalisering:

Mudring fra land - Kommune

Ørsta kommune

Mudring fra fartøy - Navn på sted

Industrivegen 42

Dumping - Gnr./bnr.

52/2 (se vedlagt kart)

Utfylling x Koordinater

^{UTM32, x:} ^{UTM32, y:}

Strandkantdeponi -

(ved dumping

)

Kart MÅ legges ved! – se vedlegg 1

(6)

side 2 av 5

c) Formål med tiltaket:

Gjentatt mudring -

Årstall siste mudring: -

Førstegangs mudring - Privat brygge - Felles båtanlegg - Infrastruktur -

Annet

Utvidelse av landareal i forbindelse med etablering av nytt industribygg forklar:

d) Mengde

(ved mudring eller utfylling)

:

Ca. 12 000 m³(utfylling)

e) Areal som omfattes av tiltaket

(vises på kart)

:

Ca. 2 800 m²

f) Mudringsdyp

(hvor dypt i sedimentene det skal mudres)

:

-

g) Tiltaksmetode ved mudring

(sett kryss):

Graving fra lekter -

Grabbmudring -

Sugemudring -

Annet

^-

forklar:

i) Metode for transport

Utfyllingsmasser transporteres med lastebil fra steinbrudd/uttak til tiltaksområdet.

av massene:

forklar:

j) Tidsperiode for gjennomføring av tiltaket:

Sommer/Høst 2021

k) Påvirkede eiendommer:

Eier: Arctic Bioscience AS Åsmund Vik, Guri Åsen Kaland

Ida Rebbestad Ryste, Thomas M. Nedrelid Ryste Geir Aamund Hovden, Jeanette Dyb

Ståle Hovden, Jorid Ida Ringset, Vidar Hovden,

Gnr./bnr.:52/2

Gnr./bnr.: 52/8

Gnr./bnr.: 52/142

Gnr./bnr.: 58/6-7

Gnr./bnr.: 58/27

(7)

side 3 av 5

3. Lokale forhold

a) Vanndyp før tiltaket:

^{Ca. 0-6 m}

b) Beskrivelse av

bunnforholdene:

Sand med varierende innslag av silt og grus, se vedlegg 2, kap. 4.4 og kap.

5.1

c) Beskrivelse av naturforholdene:

Se vedlegg 2, kap. 2.4 (Resipient), 2.5 (Naturverdier) og 6.2 (Vurdering av tiltaket)

4. Mulig fare for forurensning

a) Finnes det kilder til forurensning i nærheten?

^ja ^nei

x

angi kildene: Sedimentet i området som skal fylles ut er forurenset, se vedlegg 2, kapittel 5.2.

b) Prøvetaking av sjøbunnen

(analyserapport legges ved søknaden)

Antall prøvesteder

(vis på kart): 5 (for analyserapporter se vedlegg 2)

Totalt antall prøver:

⁵

Analyser

(sett kryss)

:

Kvikksølv (Hg) x Nikkel (Ni) x Totalt organisk karbon (TOC) x

Bly (Pb) x TBT x Tørrstoff x

Kobber (Cu) x PAH x Kornfordeling x

Krom (Cr) x PCB - Annet (angi nedenfor):

Kadmium (Cd) x Bromerte (PBDE, HBSD) -

Sink (Zn) x Perfluorerte (PFOS) -

c) Sedimentenes sammensetning

(angi i %)

:

Grus: Skjellsand:

^-

Leire:

^0-1%

Sand:

^72-91%

Silt:

^8-26%

Annet:

Vanninnhold i masser som skal dumpes

(angi i %)

:

(8)

side 4 av 5

5. Utfyllingsmasser

a) Hva slags masser skal brukes i fyllingen:

Geoteknisk egnede mineralske masser som er påvist rene og som inneholder ingen avfallsfraksjoner. Steinbrudd eller uttak (kilde til masser) velges av entreprenør. Syredannende bergarter skal ikke brukes.

(ta med opphav/kilde)

b) Avfall i massene

Fyllmasser inneholder ofte sprengtråd, skyteledning, armeringsfibre eller lignende avfall som kan spre seg i vannmassene og miljøet ved utfylling. Forsøpling av det marine miljøet er forbudt. Se også kapittel 5 i veilederen vår.

Er det fare for marin forsøpling under tiltaket?

I hvilken grad inneholder massene avfall?

Nei. Masser som skal brukes i fylling skal ikke inneholde avfall.

Hvilke tiltak skal gjøres for å hindre marin forsøpling?

-

6. Behandling av andre myndigheter

vet ikke

ja nei

a) Er tiltaket i tråd med gjeldende plan for området? x

Angi plangrunnlaget: Iht. reguleringsplan fra 1976 er området regulert til industri.

ja nei

b) Er tiltaket vurdert og eventuelt behandlet etter annet lovverk i kommunen?

(er svaret ja må kopi av tilbakemelding eller vedtak legges ved) – se vedlagt søknad om rammetillatelse (vedlegg 3)

x

ja nei

c) Er tiltaket vurdert av kulturmyndighetene?

(er svaret ja må kopi av tilbakemelding eller vedtak legges ved) – se vedlagt søknad om rammetillatelse (vedlegg 3)

x

Andre opplysninger som er relevante for saken legges ved søknaden.

Sett kryss

x Søkeren er kjent med at tiltakshaver har ansvaret for at eventuelle målinger på

sjøbunnen utført i forbindelse med tiltaket blir registrert i databasen Vannmiljø

(kryss av for å bekrefte)

.

Les mer om Vannmiljø i veilederen vår til søkere.

x Søkeren er kjent med at det skal betales et gebyr for behandling av søknaden

(kryss av for å bekrefte)

.

Jf. forurensningsforskriften kap. 39.

På vegne av tiltakshaver:

Trondheim, 28.04.2021 Asplan Viak AS

Sted, dato Søkerens underskrift

(9)

side 5 av 5

Vedlegg:

Nr. Tittel

1 2 3

Kart over tiltaksområdet. Asplan Viak, 28.04.2021

Arctic Bioscience AS. Sjøutfylling for ny industribygg. Miljøteknisk sedimentundersøkelse.

626285-01. Asplan Viak, 26.04.2021

Søknad om rammetillatelse med antikvarisk vurdering Industrivegen 42, 6155 Ørsta. Asplan Viak, 22.04.2021

Utfylt søknad underskrives og sendes til Statsforvaltaren med kopi til berørte parter for kommentarer. Søkeren må selv vurdere om det kan være andre parter i saken enn de obligatoriske som er listet opp nedenfor.

PARTENE FÅR EN FRIST PÅ 4 UKER FOR Å SENDE STATSFORVALTAREN EN KOMMENTAR TIL TILTAKET

Kopi:

kopi er sendt(kryss av)

NTNU Vitenskapsmuseet (for Romsdal og Nordmøre)

Bergen Sjøfartsmuseum (for Sunnmøre) x

Fiskeridirektoratet Region Sør (postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen) x

Lokal havnemyndighet x

Aktuell kommune v/plan- og bygningsmyndighet x

Andre berørte parter

(for eksempel naboer, interesseorganisasjoner og velforeninger. Listes opp nedenfor.)

52/8, tilgrensede eiendom (Øst)

52/142, tilgrensende eiendom med sjølinje (Øst) 58/6-7, tilgrensende eiendom (Vest)

58/27, tilgrensende eiendom med sjølinje (Vest)

x

(10)

Vedlegg til søknad for utfylling i sjø (Industrivegen 42, 6155 Ørsta) Vedlegg 1 – kart

(11)

Arctic Bioscience AS

SJØUTFYLLING FOR NYTT INDUSTRIBYGG MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE

.

Dato: 26.04.2021 Versjon: 01

(12)

Dokumentinformasjon

Oppdragsgiver: Arctic Bioscience AS Tittel på rapport: Sedimentundersøkelse Oppdragsnavn: Tomt for nybygg - riving Oppdragsnummer: 626285-01

Utarbeidet av: Ulf Hauptfleisch Oppdragsleder: Nils Hovd Tilgjengelighet: Åpen

Kort sammendrag

I forbindelse med planlagt utfylling i sjø på eiendommen gnr/bnr 52/2 i Ørsta kommune, har Asplan Viak på vegne av Arctic Bioscience AS utført miljøtekniske undersøkelser av sjøbunnen ved Rysteland.

Tiltaksområdet omfatter ca. 2800 m². Sedimentprøver ble tatt fra 5 stasjoner. Prøvene ble analysert for innholdet av miljøgifter (arsen, metaller, PAH16, PCB7 og TBT) og sedimentologiske parametere.

Analyseresultatene er sammenlignet med tilstandsklasser for sedimenter iht. kap. 3.3 i

Miljødirektoratets veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020. Resultatene er så risikovurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder M- 409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment.

Sedimentet i alle undersøkte stasjoner er forholdsvis homogent og består i hovedsak av sand med varierende innslag av silt og grus. I alle undersøkte stasjoner ble det påvist forurensning som overskrider grensen for tilstandsklasse II. Forurensningen er i tilstandsklasser III-V og er knyttet til PAH.

Ved totalvurdering av området er det iht. gjeldende veiledere utført en Trinn 1 risikovurdering.

Gjennomsnittsverdier for 12 PAH-enkeltforbindelser og det summerte PAH-nivå ligger over grensen for Trinn 1 risikovurdering. Tiltaksområdet kan ikke friskmeldes med hensyn til økologisk risiko.

Under anleggsfasen kan utfylling på sjøbunn føre til oppvirvling av bunnsedimenter med økt

turbiditet og til utpressing av forurenset porevann fra bunnsedimentet. Dette vurderes som uheldig, spesielt med tanke på at Ørstafjorden er en nasjonal laksefjord og at tiltaksområdet er avmerket som gytefelt for torsk.

Anleggsarbeidene som omfatter utfylling på sjøbunn må planlegges slik at spredning av finpartikler og miljøgifter blir minimert. Utarbeidelse av en tiltaksplan for utfylling i sjø anbefales.

Før planlagt utfylling i sjø kan igangsettes må det utarbeides en søknad om tillatelse til utfylling i sjø.

Søknaden behandles av forurensningsmyndigheten (Statsforvalteren i Møre og Romsdal, tidl.

Fylkesmannen).

01 26.04.21 Rapport for oversendelse til oppdragsgiver ULHA / IH MHR

(13)

Forord

Asplan Viak har på vegne av Arctic Bioscience AS utført miljøtekniske undersøkelser av sjøbunnen ved Rysteland i Ørsta, Møre- og Romsdal. Oppdraget omfatter miljøtekniske og geotekniske undersøkelser.

Ole Arne Eiksund har vært Arctic Bioscience AS sin kontaktperson for arbeidet.

Nils Hovd og Ståle Liadal har vært oppdragsledere for Asplan Viak. Ulf Hauptfleisch har utført rapportering av miljøtekniske undersøkelser. Ingrid Hjorth har vurdert konsekvenser for naturmangfoldighet. Rapporten er kvalitetssikret av Mari Helen Riise (miljøteknikk) og Ulf Hauptfleisch (naturmangfoldighet).

Trondheim, 26.04.2021

Nils Hovd Mari Helen Riise

Oppdragsleder Kvalitetssikrer

(14)

Innhold

1. INNLEDNING ... 5

1.1. Bakgrunn og formål ...5

1.2. Ansvar ...5

1.3. Planlagt tiltak ...6

2. UNDERSØKELSESOMRÅDET ... 7

2.1. Historisk arealbruk ...7

2.2. Batymetri ...7

2.3. Grunnforhold ...7

2.4. Resipient ...8

2.5. Naturverdier ...8

3. VURDERINGSGRUNNLAG ... 10

4. SEDIMENTUNDERSØKELSE ... 11

4.1. Prøvetakingsprogram... 11

4.2. Kjemiske og sedimentologiske analyser ... 11

4.3. Feltarbeid ... 12

4.4. Feltobservasjoner ... 13

5. RESULTATER ... 15

5.1. Karakterisering av sedimentprøvene ... 15

5.2. Sedimentkjemi ... 15

5.2.1. Arsen og metaller ... 15

5.2.2. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-16) ... 16

5.2.3. Tinnorganiske forbindelser (TBT) ... 17

5.2.4. Polyklorerte bifenyler (PCB-7) ... 17

6. VURDERING ... 18

6.1. Risikovurdering trinn 1 ... 18

6.2. Vurdering av tiltaket ... 19

6.2.1. Vurdering av konsekvenser for naturmangfold og vannmiljø (driftsfase) ... 19

6.2.2. Vurdering av konsekvenser for naturmangfold og vannmiljø (anleggsfase) Feil! Bokmerke er ikke definert.

7. KONKLUSJON ... 21

KILDER ... 22

VEDLEGG ... 23

(15)

1. INNLEDNING

1.1. Bakgrunn og formål

Asplan Viak har på vegne av Arctic Bioscience AS gjennomført miljøtekniske undersøkelser av

sjøbunn ved Rysteland i Ørsta, Møre og Romsdal. Bakgrunnen for undersøkelsene, er at det er behov for utfylling i sjø i forbindelse med etablering av nybygg for Arctic Bioscience AS på eiendommen gnr/bnr 52/2 i Ørsta kommune.

Figur 1: Oversiktskart som viser omtrentlig plassering av tiltaksområdet (avmerket med rød firkant).

Kilde: GISLink, 2021.

1.2. Ansvar

Asplan Viak har utført miljøtekniske sedimentundersøkelser og tilstandsklassevurdering i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all

forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påviste konsentrasjoner av miljøgifter i sediment. Asplan Viak påtar seg ikke ansvar dersom det ved senere undersøkelser eller tiltak på tiltaksområdet avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i rapporten.

(16)

1.3. Planlagt tiltak

I forbindelse med etablering av nytt industribygg på eiendommen gnr/bnr 52/2 i Ørsta kommune er det behov for utfylling i sjø, se figur 2 og 3. Tiltaksområdet i sjø omfatter ca. 2800 m².

Figur 2: Tiltaksområdet med planlagt nytt bygg. Kilde: Asplan Viak, status 10/2020).

Figur 3: Tiltaksområdet med planlagt nytt bygg. Planlagt utfylling i sjø er avmerket med mørkgrå. Kilde: Asplan Viak, status 10/2020).

(17)

2. UNDERSØKELSESOMRÅDET

2.1. Historisk arealbruk

I 1898 etablerte Paul Myklebust «Ørsten Uldspinneri» og «Ørstens aktie-uldvarefabrik» som inkluderte både et veveri og et fargeri på eiendommen. Vevemaskinene ble drevet med energi fra vannhjul. Fabrikken brant i 1926 ned til grunnen og ble i 1936 nyetablert som «Møre Tricotagefabrikk A/L. Produksjonen startet i 1937 og fabrikken ble gradvis utbygget i 1952, 1956-57, 1960-61 og 1966.

På det meste jobbet det mer enn 150 ansatte i fabrikken som da hadde en grunnflate på 5000 m². Tekstilproduksjonen ble innstilt i 1984. Fra ca. 1988 til 2012 produserte Natural ASA, EPAX AS og Aker Biomarin kostholdstilskutt basert på fiskeolje og fiskekonsentrat på eiendommen.

2.2. Batymetri

En detaljert kartlegging av sjøbunnen er ikke utført. Sjøbunnen i tiltaksområdet er forholdsvis grunn og heller mot nordøst. Iht. Kystverkets kartløsning er tiltaksområdet grunnere enn 20 m. Det kan regnes med at bunnforhold i nærheten av strandlinjen er preget av elven Hovdeelva som renner under eksisterende fabrikkbygg ut i sjø. Tiltaksområdet i sjø omfatter i alt ca. 2 000 m².

Figur 4: Tiltaksområdet i sjø (avmerket med rød polygon). Kilde: Kartverket.

2.3. Grunnforhold

Kyststrekningen i tiltaksområdet karakteriseres av marin strandavsetning og morenemateriale over fjell og fjellblotninger på land. Oppstrøms tiltaksområdet, ved Hovdeelvas utløp fra Hovdevatnet, er det registrert torv og myr, se figur 5 (NGU, 2021). GeoVest-Haugland utførte i 2009

grunnundersøkelser i tiltakområdets vestlige del. Det ble registrert løsmasser med en mektighet mellom 4,3 og 6,1 m over fjell. Løsmassene består av sand og grus med mindre sjikt av silt og leire (GeoVest-Haugland, 2009).

(18)

Figur 5: Kartutklipp som viser løsmassegeologi i kyststrekningen ved tiltaksområdet (Kilde: NGU, 2020).

2.4. Resipient

Tiltaksområdet er en del av vannforekomsten Ørstafjorden indre (Vannforekomst-ID 03021011000-2- C, per 10.03.2021) i vannområdet Søre Sunnmøre. Ørstafjorden er en polyhalin, oksygenfattig terskelfjord med svak strømningshastighet (< 1 knop) og lang oppholdstid for bunnvann

(måneder/år). Vannforekomsten er klassifisert med god økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand.

Klassifisering av kjemisk tilstand er basert på en resipientundersøkelse fra 2009 der det ble registrert PAH-enkeltforbindelser opp til tilstandsklasse 4 på en stasjon (Rådgivende Biologer AS, 2009).

I databasen vannmiljo.miljodirektoratet.no er nærmeste registrerte kjemiske miljøundersøkelse i Ørstafjorden (ca. 1 km m nordøst for tiltaksområde), hvor Rådgivende Biologer AS på vegne av Ørsta kommune i 2008/2009 utførte analyse av miljøgifter i sediment (Rådgivende biologer AS, 2009). En blandprøve fra stasjon Ørstafjorden H6 ble analysert for utvalgte metaller (As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni og Zn), tjærestoffer (PAH), PCB og tinnorganiske forbindelser (TBT). I sedimentet ble det påvist PAH- enkeltforbindelser og PCB i tilstandsklasse 2 (god) og metaller og TBT i tilstandsklasse 3 (moderat).

Tiltaksområdet er ikke registrert i Miljødirektoratets database Grunnforurensning.

2.5. Naturverdier

Ørstafjorden er en nasjonal laksefjord med beskyttelse etter lakse- og innlandsfiskelovens § 7. Det skal derfor tas særskilt hensyn for å sikre laksebestanden mot negativ påvirkning fra aktivitet og inngrep. Det skal ikke gjennomføres tiltak som kan være til skade for laksen. Ørstaelva (095-85-R) er klassifisert til svært dårlig økologisk tilstand på grunn av vurdering etter kvalitetsnorm for villaks.

Laksebestanden er klassifisert med svært dårlig bestandstatus (Vann-Nett.no, per 15.04.2021), mens sjøørretbestanden er klassifisert med dårlig bestandstatus (Anon. 2019). Bestandene av laksefisk er altså hensynskrevende, noe som bør være tungtveiende ved planlegging tiltak.

I Fiskeridirektoratets database er Ørstafjorden registrert som gytefelt for torsk, verdsatt til lokalt viktig.

(19)

Det er registrert en viktig forekomst av tareskog ved Lianeset, 4,5 km fra tiltaksområder (se figur 6) Det er også registrert et brakkvannsdelta med verdi viktig ved utløpet av Ørstaelva, 1,9 km fra tiltaksområdet.

Det er en tilrettelagt badeplass ved Vekselet, 1,9 km øst for tiltaksområdet.

Figur 6: Kartutklipp som viser tiltaksområdet (rød sirkel), tareskogforekomsten (brun sirkel), badeplassen på Vekslet (blå sirkel) og havområdet med høy økologisk verdi (grønn ellipse). (Kilde: Miljødirektoratet, 2021).

(20)

3. VURDERINGSGRUNNLAG

Miljødirektoratets veileder M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020. Tilstandsklassene er inndelt fra I til V, der en økning i tilstandsklasse

representerer forventet økende grad av skade på organismesamfunnet i vannsøylen og sedimentene, se tabell 1. Generelt anbefaler Miljødirektoratet at det skal være tilstandsklasse II eller bedre i områder der vesentlige kilder til forurensning i sjø er sanert. Lavere ambisjonsnivå kan aksepteres under gitte forutsetninger, f.eks. tilstandsklasse III i områder der tilførsel fra landbaserte kilder vanskelig kan stoppes. For det aktuelle tiltaksområdet er miljømålet tilstandsklasse II eller bedre.

Tabell 1. Klassifiseringssystem for vann og sediment. Hentet fra veileder M-608/2016.

Resultatene er så risikovurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder M-409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment. Risikovurdering Trinn 1 er en forenklet risikovurdering som kun omhandler risiko for økologiske effekter, ikke risiko for human helse. Trinn 1 innebærer ingen egentlig vurdering, men er en ren klassifisering av sedimentene i forhold til grenseverdiene. Dette illustreres ved at grenseverdiene for Trinn 1 tilsvarer grensen mellom klasse II og III i veileder M-608 for nesten alle stoffene. Unntaket er TBT, hvor grensen for risikovurdering Trinn 1 er satt til 35 µg/kg TS (ref.

veileder M-409/2015).

(21)

4. SEDIMENTUNDERSØKELSE

4.1. Prøvetakingsprogram

Utforming av prøvetakingsprogrammet styres av Miljødirektoratets veileder M-409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment. Antall prøvepunkter er avhengig av arealstørrelse på området som skal kartlegges, vanndybde og sedimentets homogenitet. I områder som er grunnere enn 20 m skal det tas prøver fra minimum 5 stasjoner fra hvert område, der hver stasjon maksimalt skal representere et areal på 10 000 m². På hver stasjon tas det 4 parallelle prøver, som forenes til én blandprøve pr. stasjon.

Iht. Kystverkets kartløsning er tiltaksområdet grunnere enn 20 m. Prøvetakingskonseptet omfatter derfor uttak av prøver fra 5 sedimentstasjoner som er fordelt over tiltaksområdet i sjø, se figur 7.

Figur 7: Tiltaksområde med planlagte sedimentstasjoner.

4.2. Kjemiske og sedimentologiske analyser

Miljødirektoratets veileder M-409/2015, Risikovurdering av forurenset sediment, angir parametere for sedimentundersøkelser. Som et minimum er det anbefalt å analysere for:

Sedimentologiske parametere:

• Vanninnhold

• Kornstørrelse (silt- og leirinnhold)

• TOC (total organisk materiell) Miljøgifter:

• Arsen (As) og metallene bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn)

• Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) – 16 enkeltforbindelser og ΣPAH

• Polyklorerte bifenyler (PCB7)

(22)

Kjemiske analyser er utført av Eurofins AS, som er akkreditert for utførte analyser. Fullstendige analyserapporter er vist i Vedlegg 1.

4.3. Feltarbeid

Feltarbeidet ble gjennomført fra 7.-11.01.2021 av Lingen Grunnboring AS. Det var svak vind og lite bølger, forholdene for prøvetaking var greie.

Prøvene ble tatt i 5 stasjoner fra de øvre 20 cm som representerer det biologisk aktive laget av sedimentet. Alle prøver ble tatt med en van-Veen grabb. Det ble utført kamerabefaringer av sjøbunn med undervannsdrone. Figur 9 viser de ulike stasjonene som ble undersøkt. Koordinater for

sedimentstasjonene er gitt i tabell 2.

Figur 8: Bilder fra feltarbeid. Foto: Lingen Grunnboring AS.

Tabell 2: Sedimentstasjoner med koordinater og vanndybder.

(23)

Figur 9: Tiltaksområde med prøvetatte sedimentstasjoner.

Prøvepunktenes posisjon måtte tilpasses beliggenheten av sjøkabler, ledninger og kulturminner på sjøbunnen.

4.4. Feltobservasjoner

Sedimentprøvene og filmer fra undervannsdroner viser at bunnforhold i tiltaksområdet er preget av sand, grus og enkelte steiner (figur 10). Enkelte steder ble det observert en del avfall på sjøbunnen, se figur 11 og 12.

Figur 10: Eksempel på bunnforhold i tiltaksområdet. Kilde: Lingen Grunnboring AS /ERA GEO AS.

(24)

Figur 11: Eksempel på avfallsfraksjoner på sjøbunn i tiltaksområdet. Kilde: Lingen Grunnboring AS /ERA GEO AS.

Figur 12: Eksempel på avfallsfraksjoner på sjøbunn i tiltaksområdet. Kilde: Lingen Grunnboring AS /ERA GEO AS.

(25)

5. RESULTATER

5.1. Karakterisering av sedimentprøvene

Sedimentet i alle stasjoner er forholdsvis homogent og består i hovedsak av sand med varierende innslag av silt og grus, se figur 13. Analyse av kornstørrelse indikerer sjøbunnsediment med svært lavt innhold av leire (maks. 1 % i stasjon M1) og varierende innslag av silt (7,9-26,2 %), se tabell 5. Total organisk karbon (TOC) i sedimentets øvre lag varierer mellom 22 000 mg/kg TS (M1) og 2520 mg/kg TS (M4).

Figur 13: Eksempel på observert sediment i utvalgte sedimentstasjoner. Kilde: Lingen Grunnboring AS /ERA GEO AS.

5.2. Sedimentkjemi

5.2.1. Arsen og metaller

Det er ikke detektert arsen og metaller som overskrider øverste grenseverdi for tilstandsklasse II i noen av stasjonene, se tabell 3.

Tabell 3: Analyseresultater sedimentprøver (arsen og metaller) sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder M-608/2016 (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II).

(26)

5.2.2. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-16)

I alle stasjoner ble det påvist PAH-enkeltforbindelser og summert PAH-nivå som overskrider øverste grenseverdier for tilstandsklasse II, se tabell 4. I stasjon M1 ble det påvist PAH-enkeltforbindelser i tilstandsklasse V (fluoranten) og høyeste innehold av total organisk karbon. I stasjon M2, M3 og M5 ble det registrert PAH-enkeltforbindelser i tilstandsklasse IV, se figur 14.

Tabell 4: Analyseresultater sedimentprøver (PAH(16)EPA) sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder M-608/2016. (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II, Gult=Tilstandsklasse 3,

Oransje=Tilstandsklasse IV og Rødt=Tilstandsklasse V).

Figur 14: Analyseresultater sedimentprøver sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder M- 608/2016. (Gult=Tilstandsklasse 3, Oransje=Tilstandsklasse IV og Rødt=Tilstandsklasse V).

(27)

5.2.3. Tinnorganiske forbindelser (TBT)

TBT er meget giftig overfor flere typer marine organismer, og de effektbaserte klassegrensene er derfor svært lave (I = 0 µg/kg TS, II = 0-0,002 µg/kg TS, III = 0,002-0,016 µg/kg TS, IV = 0,016-0,032 µg/kg TS, V = >0,032 µg/kg TS). Det er nesten umulig å analysere så lave verdier, og dette gjør det utfordrende å vurdere analyseresultater for TBT. Siden stoffet bare er moderat nedbrytbart i sediment, vil det bli overskridelse ved de aller fleste lokaliteter langsmed Norskekysten. I tillegg er det fortsatt aktive kilder av TBT som fører til rekontaminering av sanerte områder. Det er derfor utarbeidet egne forvaltningsmessige klassegrenser for TBT som brukes i forbindelse med tiltak i sediment (I = 0-1 µg/kg TS, II = 1-5 µg/kg TS, III = 5-20 µg/kg TS, IV = 20-100 µg/kg TS, V = >100 µg/kg TS).

Tabell 5: Analyseresultater sedimentprøver (PCB og TBT) sammenlignet med forvaltningsmessige tilstandsklasser for sediment fra veileder M-608/2016. (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II, Gult=Tilstandsklasse III).

I alle undersøkte stasjonene er innhold av TBT lavere enn laboratoriets deteksjonsgrense på 2,5 µg/kg TS, se tabell 5. Deteksjonsgrensen 2,5 µg/kg TS tilsvarer tilstandsklasse V for de effektbaserte klassegrensene, og tilstandsklasse II for de forvaltningsmessige klassegrensene. I Miljødirektoratets veileder M-608/2016, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, er det gitt åpning for en øvre grense på 35 µg/kg for en trinn 1-vurdering.

5.2.4. Polyklorerte bifenyler (PCB-7)

I stasjon M1, M2 og M3 ble det påvist PCB i tilstandsklasse III (moderat), se tabell 5.

(28)

6. VURDERING

6.1. Risikovurdering trinn 1

Ved risikovurderingen benyttes gjennomsnittsnivåer av miljøgiftene ved alle stasjonene i et område, ikke nivået i den mest forurensede stasjonen. Dette er fordi det er områdets samlede risiko som vurderes. For analyseresultater under deteksjonsgrensen benyttes halvparten av deteksjonsgrensen ved fastsettelse av risiko.

Gjennomsnittverdi for sedimentprøvene er presentert i tabell 6 sammen med grenseverdiene for trinn 1.

Tabell 6: Risikovurdering trinn 1. Overskridelser av grenseverdi for trinn 1 ble fremhevet med rødt.

Gjennomsnitt

Gruppe Parameter Enhet Grenseverdi Trinn 1 =

Grense klasse II/III Arsen og metaller

Arsen mg/kg TS 3,98 18

Bly mg/kg TS 14,22 150

Kadmium mg/kg TS 0,08 2,5

Kobber mg/kg TS 24,4 84

Krom mg/kg TS 20,4 620

Kvikksølv mg/kg TS 0,05 0,52

Nikkel mg/kg TS 17,2 42

Sink mg/kg TS 64,4 139

PCB Sum 7 PCB mg/kg TS 0,007 4,1

PAH (16)

Naftalen mg/kg TS 0,0268 0,027

Acenaftylen mg/kg TS 0,0516 0,033

Acenaften mg/kg TS 0,0224 0,096

Fluoren mg/kg TS 0,043 0,15

Fenantren mg/kg TS 0,6938 0,78

Antracen mg/kg TS 0,0932 0,0048

Fluoranten mg/kg TS 1,1876 0,4

Pyren mg/kg TS 0,8842 0,084

Benzo[a]antracen mg/kg TS 0,336 0,06

Krysen/Trifenylen mg/kg TS 0,3706 0,28 Benzo[b]fluoranten mg/kg TS 0,6112 0,14 Benzo[k]fluoranten mg/kg TS 0,2102 0,135

Benzo[a]pyren mg/kg TS 0,4154 0,183

Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS 0,3234 0,063 Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS 0,0618 0,027 Benzo[ghi]perylen mg/kg TS 0,2888 0,084

SUM PAH16 mg/kg TS 5,518 2

TBT Tributyltinn (TBT) µg/kg tv <2,5 35

(29)

Gjennomsnittsverdier for 12 av 16 PAH-enkeltforbindelsen og Sum PAH ligger over grenseverdiene for Trinn 1, se tabell 6. Samlet sett vurderes dermed sedimentprøvene å ikke tilfredsstille kravene til Trinn 1 risikovurdering. Tiltaksområdet kan ikke friskmeldes med hensyn til økologisk risiko.

6.2. Vurdering av tiltaket - anleggsfase

Under anleggsfasen kan utfylling på sjøbunn føre til oppvirvling av bunnsedimenter med økt turbiditet og til utpressing av forurenset porevann fra bunnsedimentet.

Viktige naturtyper og nøkkelområder som kan være sårbare for påvirkning ved partikkelforurensning er bl.a. større tareskogsforekomster, bløtbunnsområder, ålegrasenger, større kamskjellforekomster, gyteområder m.m. Det er ikke registrert noen viktige naturtyper i, eller i nærheten av tiltaksområdet.

Nærmeste registrerte naturtype er en større tareskogsforekomst ved Lianeset, 4,5 km fra tiltaksområdet. Ørstafjorden er registrert som gytefelt for torsk, verdsatt til lokalt viktig (C). Av hensyn til gytingen bør utfyllingen ikke foregå i gytesesongen på vårparten.

Finpartikler og organisk materiale har vanligvis de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter og det største spredningspotensialet. Utfylling på forurenset sjøbunn kan derfor resultere i spredning av forurensning. Pga. tiltakets størrelse (areal ca. 2800 m²) og sedimentets kornstørrelse (sand med varierende innslag av silt (7,9-26,2 %), anses det som sannsynlig at oppvirvling av finpartikler vil medføre økt turbiditet eller spredning av forurensning av betydning. Dette vil være uheldig, spesielt med tanke på at Ørstafjorden som nasjonal laksefjord og at tiltaksområdet er avmerket som gytefelt for torsk.

Utfylling på sjøbunn kan føre til komprimering av bunnsedimentenes øverste lag med utpressing av forurenset porevann. Komprimeringsgraden er generelt avhengig av bunnsedimentets finnstoffandel og innhold av organisk materiale. Pga. tiltaksområdets størrelse (ca. 2800 m²) og sedimentets

forholdsvis høye innhold av sand, vurderes en mulig utpressing av forurenset porevann til overlagrende vannmasser som moderat.

Anleggsarbeidene som omfatter utfylling på sjøbunn må planlegges slik at spredning av finpartikler og miljøgifter blir minimert. Utlegging av en sandpute og/eller etablering av en molo ved den ytre grensen av tiltaksområdet kan være et tiltak for å redusere spredning av finstoff og miljøgifter fra tiltaksområdet. Utarbeidelse av en tiltaksplan for utfylling i sjø anbefales.

Før planlagt utfylling i sjø kan igangsettes må det utarbeides en søknad om tillatelse til utfylling i sjø. Søknaden behandles av forurensningsmyndigheten (Statsforvalteren i Møre og Romsdal, tidl.

Fylkesmannen).

Etter avsluttet tiltak i sjø (utfylling) må det lages en sluttrapport som oppsummerer gjennomført tiltak, resultatene fra overvåking og ev. avvik registrert i kontroll.

6.3. Vurdering av tiltaket – etter ferdigstilling

Etter avsluttet tiltak i sjø vil ferdigstilt utfylling tildekke og isolere påvist sedimentforurensning og hindre fremtidig spredning av forurensning fra sjøbunnen til nærmiljøet. Dette kan føre til en

forbedring av miljøtilstanden mhp. miljøgifter ved tiltaksområdet og i en omkrets fra tiltaksområdet.

Ørstafjorden indre har mål om god økologisk tilstand etter vannforskriften. Tiltaket har liten

geografisk utstrekning, og som fysisk inngrep vil ikke utfyllingen medføre at miljøtilstanden i fjorden forringes vesentlig eller at miljømålet ikke nås. Likevel er det viktig å vurdere hvordan tiltaket, i sammenheng med andre gjennomførte og mulige framtidige tiltak kan påvirke miljøtilstanden i Ørstafjorden. I Veileder 01:2018 Karakterisering - Metodikk for å karakterisere og vurdere miljømålsoppnåelse etter vannforskriftens § 15, Vedlegg II, angis en veiledende grense for når

(30)

viser en omtrentlig markering av strandlinjen i Ørstafjorden indre, der røde linjer markerer kaifronter eller andre liknende fyllinger. Andelen gjenfylt strandsone utgjør ikke så mye som 50 %. Likevel vil enhver stor eller liten utfylling føye seg inn i en rekke av «bit for bit» nedbygging som til sammen og på sikt kan gi vesentlig tap av naturlig strandsone med tilhørende artsmangfold.

I Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann, angis klassegrenser for fysiske påvirkninger for naturtyper i vannforekomster. Tiltaket vil ikke gi arealmessig påvirkning på en definert, marin naturtype. Bunnen i området er dominert av sand, med innslag av tang og søppel. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse i, eller i nærheten av tiltaksområdet.

Figur 15: Strandlinjer som er dominert av kaianlegg og andre typer fyllinger – vurdert ut i ra flyfoto fra 2019.

(31)

7. KONKLUSJON

I forbindelse med planlagt utfylling i sjø på eiendommen gnr/bnr 52/2 i Ørsta kommune har Asplan Viak på vegne av Arctic Bioscience AS utført miljøtekniske undersøkelser av sjøbunnen ved Rysteland.

Tiltaksområdet omfatter ca. 2800 m². Sedimentprøver ble tatt fra 5 stasjoner. Prøvene ble analysert for innholdet av miljøgifter (arsen, metaller, PAH16, PCB7 og TBT) og sedimentologiske parametere.

Miljødirektoratets veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020. Resultatene er så risikovurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder M- 409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment.

Sedimentet i alle undersøkte stasjoner er forholdsvis homogent og består i hovedsak av sand med varierende innslag av silt og grus. I alle undersøkte stasjoner ble det påvist forurensning som overskrider grensen for tilstandsklasse II. Forurensningen er i tilstandsklasser III-V og er knyttet til PAH-enkeltforbindelser, det summerte PAH-nivået og PCB.

Ved totalvurdering av området er det iht. gjeldende veiledere utført en Trinn 1 risikovurdering.

Gjennomsnittsverdier for 12 PAH-enkeltforbindelser og det summerte PAH-nivå ligger over grensen for Trinn 1 risikovurdering.

Samlet sett vurderes dermed sedimentprøvene å ikke tilfredsstille kravene til Trinn 1 risikovurdering.

Tiltaksområdet kan ikke friskmeldes med hensyn til økologisk risiko.

Under anleggsfasen kan utfylling på sjøbunn føre til oppvirvling av bunnsedimenter med økt

turbiditet og til utpressing av forurenset porevann fra bunnsedimentet. Dette vurderes som uheldig, spesielt med tanke på at Ørstafjorden er en nasjonal laksefjord og at tiltaksområdet er avmerket som gytefelt for torsk.

Anleggsarbeidene som omfatter utfylling på sjøbunn må planlegges på en slik måte at spredning av finpartikler og miljøgifter blir minimert. Utarbeidelse av en tiltaksplan for utfylling i sjø anbefales.

Før planlagt utfylling i sjø kan igangsettes må det utarbeides en søknad om tillatelse til utfylling i sjø.

Søknaden behandles av forurensningsmyndigheten (Statsforvalteren i Møre og Romsdal, tidl.

Fylkesmannen).

(32)

KILDER

• Anon (2019) Klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøørretbestander. Temarapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 7, 150 s.

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal (2000) Miljøkartleggingar i fjordar og kystfarvatn i Møre og Romsdal pr. 01.01.2000. Rapport 2000:02

• GEOVEST-HAUGLAND (2009) Sjøfylling Ørsta. Aker BioMarine AS. Grunnundersøkelse. Rapport nr. 2009085-1.

• Miljødirektoratet (2015) Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder M-409/2015.

• Miljødirektoratet (2020) Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020. Veileder M-608/2016.

• Rådgivende Biologer AS (2009) Resipientgransking for nytt hovudavløpsreinseanlegget i Ørsta kommune. Rapport nr. 1272. ISBN 978-82-8308-098-8

• Rådgivende Biologer AS (2014) Resipientgransking for hovudavløpsreinseanlegget i Ørsta kommune 2014. Rapport nr. 1942. ISBN 978-82-7658-728-9

• Ørsta kommune (2015) Kommunedelplan: Ørsta sentrum og Hovdebygda. Konsekvensutgreiing.

Saksnummer 2012/1410

(33)

VEDLEGG

(34)

Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss)

F. reg. NO9 651 416 18 Møllebakken 50 NO-1538 Moss

Tlf: +47 69 00 52 00 [email protected]

Asplan Viak AS Postboks 6723 7490 Trondheim Attn: Ulf Hauptfleisch

AR-21-MM-010801-01

EUNOMO-00284824

Í%R5vÂ!F/MkÎ

Prøvemottak: 29.01.2021

ANALYSERAPPORT

Temperatur:

Referanse: Ørsta

29.01.2021-12.02.2021 Analyseperiode:

Ulf Hauptfleisch Prøvetaker:

Prøvetakingsdato:

Sedimenter Prøvetype:

439-2021-01290066

Prøvenr.: 07.01.2021

Prøvemerking: M1 Analysestartdato: 29.01.2021

Resultat

Analyse Enhet LOQ MU Metode

Arsen (As) Premium LOQ b)

Arsen (As) 7.8 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

Bly (Pb) Premium LOQ b)

Bly (Pb) 10 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

Kadmium (Cd) Premium LOQ b)

Kadmium (Cd) 0.16 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.01

Kobber (Cu) 18 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

Krom (Cr) 21 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

Kvikksølv (Hg) Premium LOQ b)

Kvikksølv (Hg) 0.066 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 20%

0.001

Nikkel (Ni) 15 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

Sink (Zn) 68 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

2

PCB(7) Premium LOQ b)

PCB 28 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 0.0005

PCB 52 0.00077 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 101 0.00091 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 118 0.0013 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 153 0.00081 mg/kg TS

b) 0.0005 25% SS-EN

Tegnforklaring:

* Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet

(35)

EUNOMO-00284824

Í%R5vÂ!F/MkÎ

AR-21-MM-010801-01

16167:2018+AC:2019

PCB 138 0.0012 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 180 0.00062 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

Sum 7 PCB 0.0056 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

PAH(16) Premium LOQ b)

Naftalen 0.048 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Acenaftylen 0.16 mg/kg TS

b) 0.01 40% SS-ISO 18287, mod

Acenaften 0.053 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Fluoren 0.13 mg/kg TS

b) 0.01 30% SS-ISO 18287, mod

Fenantren 2.4 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Antracen 0.25 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Fluoranten 3.9 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Pyren 2.9 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Benzo[a]antracen 0.93 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Krysen/Trifenylen 1.1 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Benzo[b]fluoranten 1.8 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Benzo[k]fluoranten 0.59 mg/kg TS

b) 0.01 30% SS-ISO 18287, mod

Benzo[a]pyren 1.2 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.95 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Dibenzo[a,h]antracen 0.16 mg/kg TS

b) 0.01 30% SS-ISO 18287, mod

Benzo[ghi]perylen 0.83 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Sum PAH(16) EPA 17 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287, mod

Tributyltinn (TBT) <2.5 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Dibutyltinn (DBT) 5.3 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Monobutyltinn (MBT) <2.5 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Kornstørrelse <2 µm 1.0 % TS

a) 1 Internal Method 6

Kornstørrelse < 63 µm 26.2 %

a) 0.1 Internal Method 6

Totalt organisk karbon (TOC) 22000 mg/kg TS

a) NF EN 15936 - Method

B 20%

1000

Tørrstoff 78.6 %

b) 0.1 5% SS-EN 12880:2000

Preptest - TBT,DTB,MBT a)*

Injeksjon blank value/Imported

a)* GC-MS/MS

Dibutyltinn-Sn (DBT-Sn) 2.7 µg Sn/kg tv

a) 2 32% XP T 90-250

Monobutyltinn kation <2.0 µg Sn/kg tv

a) 2 XP T 90-250

Tributyltinn-Sn (TBT-Sn) <2.0 µg Sn/kg TS

a) 2 XP T 90-250

Utførende laboratorium/ Underleverandør:

a)* Eurofins Analyses pour l'Environnement France (S1), 5, rue d'Otterswiller, F-67700, Saverne

a) Eurofins Analyses pour l'Environnement France (S1), 5, rue d'Otterswiller, F-67700, Saverne NF EN ISO/IEC 17025:2017 COFRAC TESTING 1-1488,

b) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2017 SWEDAC 1125,

Stig Tjomsland

Analytical Service Manager

Moss 12.02.2021

Tegnforklaring:

(36)

AR-21-MM-010800-01

EUNOMO-00284824

Í%R5vÂ!F/LbÎ

ANALYSERAPPORT

Temperatur:

Referanse: Ørsta

29.01.2021-12.02.2021 Analyseperiode:

Prøvetakingsdato:

439-2021-01290067

Prøvenr.: 07.01.2021

Resultat

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.01

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 20%

0.001

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

2

PCB 28 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 0.0005

PCB 52 0.00089 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 101 0.0028 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 118 0.0013 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 153 0.0062 mg/kg TS

b) 0.0005 25% SS-EN

Tegnforklaring:

(37)

EUNOMO-00284824

Í%R5vÂ!F/LbÎ

AR-21-MM-010800-01

16167:2018+AC:2019

PCB 138 0.0060 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 180 0.0036 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

Sum 7 PCB 0.021 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

PAH(16) Premium LOQ b)

Naftalen 0.049 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Acenaftylen 0.050 mg/kg TS

b) 0.01 40% SS-ISO 18287, mod

Acenaften 0.022 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Fluoren 0.039 mg/kg TS

b) 0.01 30% SS-ISO 18287, mod

Fenantren 0.54 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Antracen 0.099 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Fluoranten 0.95 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Pyren 0.72 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Benzo[a]antracen 0.30 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Krysen/Trifenylen 0.32 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Benzo[b]fluoranten 0.56 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Benzo[k]fluoranten 0.20 mg/kg TS

b) 0.01 30% SS-ISO 18287, mod

Benzo[a]pyren 0.38 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.27 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Dibenzo[a,h]antracen 0.062 mg/kg TS

b) 0.01 30% SS-ISO 18287, mod

Benzo[ghi]perylen 0.26 mg/kg TS

b) 0.01 25% SS-ISO 18287, mod

Sum PAH(16) EPA 4.8 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287, mod

Tributyltinn (TBT) <2.5 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Dibutyltinn (DBT) 4.2 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Monobutyltinn (MBT) 9.4 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Kornstørrelse <2 µm <1.0 % TS

a) 1 Internal Method 6

Kornstørrelse < 63 µm 17.3 %

a) 0.1 Internal Method 6

Totalt organisk karbon (TOC) 11700 mg/kg TS

a) NF EN 15936 - Method

B 20%

1000

Tørrstoff 73.1 %

b) 0.1 5% SS-EN 12880:2000

Preptest - TBT,DTB,MBT a)*

Injeksjon blank value/Imported

a)* GC-MS/MS

Dibutyltinn-Sn (DBT-Sn) 2.1 µg Sn/kg tv

a) 2 34% XP T 90-250

Monobutyltinn kation 6.4 µg Sn/kg tv

a) 2 35% XP T 90-250

Tributyltinn-Sn (TBT-Sn) <2.0 µg Sn/kg TS

a) 2 XP T 90-250

Utførende laboratorium/ Underleverandør:

a)* Eurofins Analyses pour l'Environnement France (S1), 5, rue d'Otterswiller, F-67700, Saverne

a) Eurofins Analyses pour l'Environnement France (S1), 5, rue d'Otterswiller, F-67700, Saverne NF EN ISO/IEC 17025:2017 COFRAC TESTING 1-1488,

b) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2017 SWEDAC 1125,

Stig Tjomsland

Analytical Service Manager

Moss 12.02.2021

Tegnforklaring:

(38)

AR-21-MM-010802-01

EUNOMO-00284824

Í%R5vÂ!F/NtÎ

ANALYSERAPPORT

Temperatur:

Referanse: Ørsta

29.01.2021-12.02.2021 Analyseperiode:

Prøvetakingsdato:

439-2021-01290068

Prøvenr.: 07.01.2021

Resultat

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.01

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 20%

0.001

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

0.5

b) SS

28311:2017mod/SS-E N ISO 17294-2:2016 25%

2

PCB 28 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 0.0005

PCB 52 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 0.0005

PCB 101 0.00063 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 25%

0.0005

PCB 118 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:2019 0.0005

PCB 153 0.0017 mg/kg TS

b) 0.0005 25% SS-EN

Tegnforklaring: