Kommunereform i Finnmark

(1)

Kommunereform i Finnmark

Status, forutsetninger og virkemidler

Sør-Varanger kommune - ledersamling 20. februar 2015

Ved prosessveileder Bente Larssen

Svanhovd 20. februar 2015

(2)

Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen

• Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver de siste 50 årene

• Økte krav og forventinger til tjenestene

• Sentralisering av befolkningen

• Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene

• Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative grenser

(3)

Oppgaver siden 1960-tallet - eksempler

• Utvidelse av barnehagetilbudet

• Tidligere skolestart

• Utvidelse av helse og omsorgstilbudet

– Samhandlingsreformen forutsetter oppbygging av nye tilbud i kommunene

– Nedbygging i spesialisthelsetjenesten – økende antall ressurskrevende brukere

– Kommunene har fått ansvaret for sykehjem – HVPU-reformen

– Opptrappingsplan psykisk helse, og andre satsninger

(4)

• Gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større og utvidet ansvar for forebyggende arbeid

• PP-tjenesten er blitt utvidet

• Skolestart for seksåringer ble innført i 1997

• Barnehagereform med full dekning

• Kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeier og til systematisk arbeid med

kvalitetsforbedringer

(5)

• Gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større og utvidet ansvar for forebyggende arbeid

• PP-tjenesten er blitt utvidet

• Skolestart for seksåringer ble innført i 1997

• Barnehagereform med full dekning

• Kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeier og til systematisk arbeid med

kvalitetsforbedringer

(6)

Overordnede mål for reformen

• Stortinget har sluttet seg til følgende:

– Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

– Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner – Styrket lokaldemokrati

(7)

Kommunereformen

Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet.

- Bakgrunn for reformen er kjent:

- Befolkningsutviklingen - Sentralisering

- økende grad av velferdstjenestene leveres av kommunen

- Regjeringen ønsker å se på oppgavefordelingen mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå.

- Fylkesmennene har et regionalt ansvar

- Velferdsreform – fokus på velferdstjenester nå og fremover

(8)

Nye oppgaver til kommunene?

- Stortingsmelding til våren

- Innspill fra Ekspertutvalget

- KS

- Fylkeskommunene

- Departementet står fritt

(9)

Påvirker endringer?

Hvordan vil andre statlige endringer påvirke kommunen?

Samhandlingsreformen

Politireformen

Endringer i Mattilsynet

Endringer i Nav?

Overføring av skatteoppkrever til staten?

Endringer hos Fylkesmannen?

Regionendringer?

Lufthavnstruktur?

(10)

Utfordringer innen samfunnsutvikling

Har kommunene tilpasset seg i forhold til:

Folketallsutvikling?

Demografi?

Bosetningsstruktur og sentralisering?

Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser?

Næringsutvikling

Levevilkår?

Avstander og kommunikasjon?

Arealbehov i fremtiden?

(11)

Status i Finnmark i arbeidet med kommunereformen

 Alle 19 kommuner har fattet politisk vedtak om oppstart av kommunereformen

 De fleste kommuner er i gang med interne utredninger

 Flere av kommunen er i dialog med nabokommuner

 Kommunene er ikke sikre på når prosessene er ferdige

 Kommunene ønsker bistand fra Fylkesmannen

 Alle kommuner i Finnmark følger løp 2

(12)

Interkommunalt samarbeid

• KMD har fått gjennomført en kartlegging og analyse om omfanget av interkommunalt

samarbeid i norske kommuner (gjort av IRIS):

– Den viktigste konklusjon er at interkommunalt

samarbeid er fordelaktige for kommuner både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder politisk styring og kontroll.

(13)

Interkommunalt samarbeid

• Kan bryte med et av de sentrale

effektiviseringsprinsippene som ligger til grunn for kommunal tjenesteyting – at

ressurser til ulike typer tjenester skal fordeles på lavest mulig effektive forvaltningsnivå ut fra som maksimerer den totale nytten i

kommunen.

• Produktivitetseffektivteten er den optimal?

• Effektiv på noen områder, men ikke på alle?

(14)

Kommuneprp 2015 – viktig å ta med i den videre prosess

• «Et omfattende interkommunalt samrbeid svekker etter departementets syn

lokaldemokratiet. Når viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til

interkommunale samarbeider, kan det som

konsekvens gi en mer kompleks forvaltning og det svekker den folkevalgte styringen og

kontrollen med den…(.).. Det vil også kunne svekke innbyggernes muligheter til å følge

med på hvilke beslutninger som treffes hvor ».

(15)

Refleksjon

Vi har det greit i dag!

Prioritert i inntektssystemet

Samtlige 19 kommuner har i dag «full pakke»

Store konsekvenser for den kommunen som mister «Rådhuset»

Kultur for å klare seg selv

(16)

Refleksjon

Kommunene sette utenfra. Mye er bra!

Dog, varierende kompetanse og kapasitet gir:

Varierende økonomistyring

Varierende tjenestetilbud til innbyggerne

Varierende ivaretagelse av myndighetsrollen

Varierende ivaretagelse av samfunnsutviklingsrollen

(17)

Refleksjon

- Er vi rustet til å møte den nye oppgavefordelingen mellom stat og kommune?

- Er vi rustet til å møte eventuelle endringer i inntektssystemet?

Disse og flere andre utfordringer må løses i og av kommunene uavhengig av kommunesammenslåing eller ikke

Denne prosessen er nyttig for kommunene uansett!

(18)

Avgjørende spørsmål

Hvilke utfordringer står vi overfor?

Har vi tilstrekkelig kompetanse i dag?

Har vi tilstrekkelig kapasitet i dag?

Hvordan håndtere nye oppgaver og nytt ansvar?

(19)

Utfordringer?

-20 000 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000

Komp. for endringar i IS Skjønns-tilskudd Små-kommune-tilskudd Saker med særskilt fordeling INGAR

Utgifts-utjevning uten basistilskudd Basis-tilskudd

Skatt + inntutjevning

(20)

Utfordringer?

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000

Skjønns-tilskudd Små-kommune-tilskudd Nordnorge-tilskudd

(21)

Veien mot ny kommune

Her finnes relevante spørsmål i forhold til å

kartlegge status innen egen kommunes fire rolle som:

 Tjenesteyter

 Myndighetsutøver

 Samfunnsutvikler

 Demokratisk arena

(22)

Veien mot ny kommune

Er det ønskelig med en større kommune?

Hva vil vi oppnå med en større kommune?

Blir vi sterkere sammen?

Blir tjenestetilbudet bedre?

Får vi sterkere fagmiljø?

Blir det mer attraktivt å jobbe i kommunen?

Blir kommunen mer slagkraftig i forhold til samfunnsutvikling?

(23)

Lag et mulighetsbilde

Hva er alternativene til kommunesammenslåing?

Mer forpliktende interkommunalt samarbeid?

Kjøpe tjenester av private?

Økt lønn til nøkkelpersonell?

Prioritere kommunes lovpålagte oppgaver på bekostning av ikke lovpålagte oppgaver?

Økt brukerbetaling og skatt?

(24)

Lag et mulighetsbilde

Hvis det ikke er aktuelt å slå seg sammen med

andre, så må virkningen av dette i egen kommune vurderes i forhold til:

 Tjenester

 Myndighetsutøvelse

 Samfunnsutvikling

 Demokrati

 Kommuneøkonomi

 Samisk språk og kultur

(25)

Kommunereformen skal tilrettelegge for samisk språk, kultur og identitet

• Det bor samer i alle Finnmarkskommuner

• Hvordan påvirkes samisk språk og kultur av

kommunesammenslåinger?

• Skepsis til samisk superkommune

(26)

Fylkesmannens vurdering

• Kommunene er genuint opptatt av den samiske identiteten ikke svekkes

• Kommunene er genuint opptatt av hvordan man kan få løftet frem samisk språk, identitet og samfunnsutvikling i det videre arbeidet

• Dette må løses!

(27)

Innspill fra Finnmark

- Hvordan ivareta lokaldemokratiet i en sammenslått kommune med stort areal og lange avstander mellom punktbosettinger?

- Er det hensiktsmessig å benytte ordningen i

Kommuneloven § 12 med kommunedelsutvalg? Eller må det utvikles andre modeller for å ivareta

lokaldemokratiet?

(28)

Lokaldemokrati

• Departementet vil i samarbeid med Kompetansesenter for

distriktsutvikling utvikle en

lokaldemokrativeileder i forbindelse med

kommunereformen. Veilederen vil gå i dybden på ulike muligheter for kommunedelsutvalg, både formelle og uformelle, men også handle om andre og nye måter å involvere

innbyggerne på.

• Kommer våren 2015.

(29)

Prosessen

Oppstartvedtak Verktøy

Utrede

Foreslå/vedta Iverksette

(30)

Problemstillinger

Kommunestrukturprosessen er en omfattende og kompleks prosess, som skal gjennomføres i og av kommunene.

Hvilke hjelpemidler finnes?

Hvordan bruke disse hjelpemidlene?

(31)

Ivaretakelsen av de ansattes rettigheter i henhold til hovedavtalen

Involvering av ansatte/ansattes organisasjoner er erfaringsmessig en viktig suksessfaktor i denne typen utredninger som kommunereformen representerer. Ansattes rettigheter kan i prinsippet etter vår

oppfatning ivaretas på en eller begge av følgende måter:

1. Ansattes representanter kan trekkes med i arbeidet med utredningene

2. Saker som gjelder kommunereformen og som omfattes av hovedavtalen behandles i administrasjonsutvalget som

partssammensatt utvalg.

Det viktigste er på forhånd å bli enige med de ansattes organisasjoner om hvordan deres rettigheter i henhold til avtalen skal ivaretas i

gjennomføringen av kommunereformen i ulike faser.

(32)

Løsning?

Fylkesmannen har laget en mal for Status-og mulighetsbilde for kommunene i Finnmark - Bruk Ny kommune

(33)

Status og-mulighetsbilde

Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag i forhold til:

Demografisk utvikling

Økonomisk status

Kommunens rolle som tjenesteyter,

myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena

(34)

Status og-mulighetsbilde

Fylkesmannen fyller ut det meste av relevant statistikk for kommune

Fylkesmannen vil bistå i bruken av malen og statistikk.

Vi tilbyr oss å avholde samlinger for

medarbeidere/prosjektere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet

(35)

Arbeidet videre

- Statuskartlegging med vekt på kompetanse og kapasitet innenfor rollene tjenesteyter,

myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena

- Som grunnlag for videre dialog og samarbeid kommunene imellom

- Deretter utredninger på ulike områder.

(36)

Fylkesmannens rolle i prosessarbeidet

Fra oppdragsbrevet for 2015:

«Regjeringen ønsker i arbeidet med

kommunereformen at fylkesmannen skal være en tilrettelegger for lokale prosesser, koordinator og også pådriver ovenfor de kommuner som ikke tar nødvendig lokalt lederskap.»

(37)

Hirtshals

Kiel

Fredrikshavn

Newcastle

Harwich Lerwick

Newcastle

Amsterdam

S måbyer, tetts teder S tore byer

Mindre byer

NORGE

N

100 Km

M iles 0 50 100 150

0 50

Teg nforklaring

J ernbane Riks veier

RU

SSLAN D

FINLAND

SVERIGE

DANM ARK

Polarsirkelen

Larvik Horten T øns berg

S ande- fjord

Mos s

S arps borg Fredriks tad

Halden

Levanger Namsos Rørvik

S teinkjer

Bardufoss Gryllefjord

Finnsnes

Skibotn Skjervøy

Nordreisa Sørkjosen

Hars tad

Troms ø

Geilo

Gol

Drammen K ongs berg

Hønefos s

Røros Oppdal

Orkanger

TRONDHEIM

OSLO

Honningsvåg

Alta

Kautokeino Karasjok Øksfjord

Lakselv Hasvik

Hammerfest

Skáidi

Kirkenes Vadsø Båtsfjord Kjøllefjord Berlevåg

Mehamn

Tana bru

Vardø

Mandal Farsund

Flekkefjord

Tonstad

K ris tians and

Svolvær

Majavatn Brønnøysund

Trofors Mosjøen Sandnessjøen

Mo i Rana Røst

Værøy

Reine Leknes

Fauske Sulitjelma Stamsund

Lødingen Stokmarknes

Sortland Risøyhamn

Andenes

Leinesfjorden

Ørnes

B odø

Narvik

Grimstad Risør Tvedestrand Valle

Evje

A rendal S kien P ors grunn

Kragerø Seljord

Rjukan Haukeligrend

Egersund

Sandnes

S tavanger

Hauges und

Leirvik

Odda Kinsarvik Voss

BERGEN

Volda

Ørsta

Åndalsnes

Sunndalsøra

Molde Å les und

K ris tians und

Flåm

Årdal Sogndal

Førde Florø

Str yn

Rondslottet Galdhøpiggen

Glitter tind

Oksskolten

Suliskongen

Jiehkkevárri

Snøhetta

Hallingskarvet

Nordkapp

Rásttigáisá

2469

2465

2178

1915

1907

1881 1933

1067

1833

2286

Eidsvoll

Kongsvinger Elverum

Koppang Tynset

Hamar

Raufoss Fagernes Dombås

Otta Lom

Gjøvik

Lillehammer

Havøysund

Gamvik

Berlevåg

Båtsfjord Vardø

Nordkapp

Telemark

Østfold Akershus

Vestfold Buskerud Oslo Hammerfest