Oppgradering av Akershusutstikkeren

RAPPORT

Oppgradering av Akershusutstikkeren

TEKNISK GRUNNLAG TIL SØKNAD OM TILLATELSE FRA FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

DOK.NR. 20170562-02-R REV.NR. 0 / 2017-09-19

reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke.

Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI.

Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document.

This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

Prosjekt

Prosjekttittel: Oppgradering av Akershusutstikkeren

Dokumenttittel: Teknisk grunnlag til søknad om tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Dokumentnr.: 20170562-02-R

Dato: 2017-09-19

Rev.nr. / Rev.dato: 0 /

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: Oslo Havn KF/Dr.techn. Olav Olsen AS Kontaktperson: Riyad Zen Al-Den/Knut-Ola Lunde

Kontraktreferanse: Avtaledokument Rådgivningsoppdrag-prosjekt, signert 8/6-17 og EO2

for NGI

Prosjektleder: Anne Kibsgaard Utarbeidet av: Arne Pettersen Kontrollert av: Anne Kibsgaard

Sammendrag

Oslo Havn KF (HAV) skal gjennomføre en oppgradering av Akershusutstikkeren.

Bygningene som i dag står på utstikkeren er førende for valg av fundamenteringsløsning- en, som innebærer behov for støttefyllinger på sjøbunnen rundt utstikkeren. Ettersom arbeidene må tilpasses restaurantdriften i skur 33, haster det med å få etablert støttefyll- ing slik at øvrig oppgraderingsarbeid kan sluttføres i løpet av vinteren 2018 og 2019.

Etablering av støttefylling ønskes utført så fort som mulig og senest januar 2018.

Det vil legges ut ca. 9 500 m³ i en midlertidig støttefylling. Deler av denne støttefylling- en vil senere avgraves og benyttes som støtte i bakkant av nye konstruksjonselementer.

Ved sluttføring av arbeidene vil det være behov for ytterligere avgraving rundt utstikker- en for å opprettholde nødvending seilingsdybde.

Det foreligger tillatelse fra Oslo Havn KF i medhold av havne- og farvannsloven til dette omsøkte tiltaket.

Denne rapporten danner grunnlaget for søknaden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tillatelse til utlegging og avgraving av masser i sjø.

Innhold

1 Innledning 6

2 Om lokaliteten 6

2.1 Gjeldende regulering 6

2.2 Hensyn til eksisterende bebyggelse 7

2.3 Forurensningstilstand i sjøsedimentene 7

2.4 Andre relevante forhold 10

3 Beskrivelse av planlagte oppgaver 10

4 Tidsplan 12

5 Avklaringer fra andre myndigheter 13

6 Miljørisiko 13

7 Avbøtende tiltak 13

8 Referanser 15

Kart/tegninger

12427-B-001 Oversiktskart 1:50 000 12427-B-002 Situasjonsoversikt 1:1000

Kart 1 Prøvepunkter

Kontroll- og referanseside

1 Innledning

Oslo Havn KF (HAV) skal gjennomføre en oppgradering av Akershusutstikkeren som innebærer et nytt bæresystem med ny spuntvegg rundt eksisterende konstruksjon. Plass- eringen av tiltaket er vist på tegning 12427-B-001 og -002. Den valgte løsningen inne- bærer behov for støttefyllinger på sjøbunnen rundt utstikkeren. Ettersom arbeidene må tilpasses restaurantdriften i skur 33, haster det med å få etablert støttefyllinger slik at øvrig oppgraderingsarbeid kan sluttføres i løpet av vinteren 2018 og 2019. Fyllingen vil bidra positivt mht. tilstanden i sedimentene, da forurensede masser vil dekkes til med rene masser.

Denne rapporten danner grunnlaget for søknaden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tillatelse til utlegging og avgraving av masser i sjø.

2 Om lokaliteten

2.1 Gjeldende regulering

Tiltaket er omfattet av reguleringsplan S-4087, områder avsatt til havneformål og kai, se Figur 1. Området i sjø er regulert til Delområde C - spesialområde - anlegg i sjøen, samt skoleskip. Tiltaket er i tråd med gjeldende regulering. Det er angitt i § 9 at alle søknads- og meldepliktige arbeider skal forelegges Byantikvaren til uttalelse.

Figur 1 Utsnitt fra Plan- og bygningsetatens innsynsløsning

2.2 Hensyn til eksisterende bebyggelse

Da det pågår restaurantdrift i skur 33, samt at fundamenteringen til skur 32 og 33 må opprettholdes under oppgraderingen, er valgmulighetene og tidsrommet for gjennom- føringen til tekniske løsninger svært begrenset. Hensynet til restaurantdriften er særlig førende for når arbeidene kan utføres. Videre skal arbeidet skje etter en gitt rekkefølge mht. bygging og riving av kaikonstruksjonen, samt at nødvendig seilingsdybde må gjenopprettes etter oppgraderingen av utstikkeren. Dette er nærmere omtalt i kap. 3.

2.3 Forurensningstilstand i sjøsedimentene

HAV har gjennomført tiltak mot forurenset sjøbunn i Oslo havnedistrikt (Oslo kommune, 2005). Gjennom prosjektet Ren Oslofjord ble det gjennomført opprydding, kontroll og overvåkning av miljøgifter i sedimentene i tidsrommet mellom 2006 og 2014 (NGI, 2015a). Tiltaket omfattet mudring av forurenset sediment (NGI, 2009a), deponer- ing av forurenset sediment i dypvannsdeponi ved Malmøykalven (NGI, 2009b og NGI, 2011), tildekking av arealer dypere enn 15 m med leire utgravd fra senketunneltraseen og tildekking av arealer med sand (NGI, 2009a).

Før oppstart av tiltakene var sedimentene preget av årtier med tilførsel av miljøgifter som tungmetaller, tjæreforbindelser (PAH), olje, syntetisk framstilte klorerte bifenyler (PCB) og organiske tinnforbindelser (TBT). Forurensningen stammet fra en rekke ulike kilder som industrikilder på land, skipsverft, kloakkutslipp, bunnstoff på båter og trafikk.

De ulike forbindelsene var ujevnt fordelt i sedimentene som følge av bruk og utfasing av stoffer, nedlegging av industrivirksomhet, innføring av rensetiltak og endring i ulike diffuse kilder gjennom de siste hundre årene.

NGI har tidligere gjennomført prøvetaking av overvannskummer og sediment rundt både Bjørvika og Pipervika i 2013 (NGI, 2013) samt i 2015 (NGI, 2015b) for Oslo Havn KF. Hensikten med undersøkelsene var å dokumentere tilstanden av tiltaksområdet noen år etter gjennomført tiltak, herunder både den kjemiske og den biologiske tilstanden til sedimentene, samt kartlegge om det tilføres miljøgifter med sedimenterende partikler fra land. Resultatene viser at det er tilført forurensning til de oppryddede sjøarealene igjen fra ulike urbane kilder, men at nivået av forurensning er langt lavere enn hva det var før det ble igangsatt oppryddingstiltak, og at effekten av gjennomførte tiltak fortsatt er meget høy.

Sjøbunnen i Pipervika er ryddet som vist i Figur 2; utenfor nordsiden på utstikkeren er det lagt ut et tildekkingslag av sand, utenfor vestsiden er det et tildekkingslag av leire, men det på sørsiden ikke er gjennomført noen saneringstiltak.

Figur 2 Gjennomførte tiltak i Pipervika, hentet fra NGI (2015a)

NGI gjennomførte sedimentprøvetaking rundt Akershusutstikkeren 2017-06-14 for å dokumentere miljøtilstanden (NGI, 2017), se kart 1 for plassering av punkter. Prøvene ble tatt fra båt ved bruk av Van Veen grabb. Analyseresultatene er klassifisert etter vei- leder M-608 (Miljødirektoratet, 2016), se Tabell 1 - Tabell 3.

Tabell 1 Tilstandsklasser for sedimentkvalitet (Miljødirektoratet, 2016)

Tabell 2 Analyseresultater, organiske stoffer (NGI, 2017)

ELEMENT Enhet P1 P2 P3 P4 P5 P6 P7 P8

TOC % TS 2,5 5,6 4,9 1,9 1,5 0,99 3 0,89

Naftalen µg/kg TS 220 000 320 340 94 170 100 180 66

Acenaftylen µg/kg TS 3 600 290 320 160 140 110 160 62

Acenaften µg/kg TS 29 000 100 150 29 39 44 45 42

Fluoren µg/kg TS 39 000 180 220 61 69 55 88 43

Fenantren µg/kg TS 110 000 810 1 300 210 300 160 360 140

Antracen µg/kg TS 19 000 470 640 180 230 180 330 110

Fluoranten µg/kg TS 70 000 1 100 2 800 300 350 340 780 190

Pyren µg/kg TS 46 000 1 400 2 900 350 400 320 760 170

Benso(a)antracen µg/kg TS 20 000 510 990 200 170 160 290 80

Krysen µg/kg TS 18 000 410 840 160 170 150 250 82

Benso(k)fluoranten µg/kg TS 8 500 450 670 160 170 120 200 63

Benso(a)pyren µg/kg TS 16 000 940 1400 350 310 260 440 130

Dibenso(ah)antracen µg/kg TS 2 500 200 260 71 86 68 93 29

Benso(ghi)perylen µg/kg TS 6 800 580 960 250 260 220 340 110

Indeno(123cd)pyren µg/kg TS 7 300 550 720 190 200 170 260 84

Sum PAH-16 µg/kg TS 970 000 9 700 17 000 3 300 3 500 2 800 5 200 1 600

PCB 28 µg/kg TS <0.50 <0.50 <0.50 <0.50 <0.50 <0.50 <0.50 <0.0010

PCB 52 µg/kg TS <0.50 2,1 7,4 <0.50 <0.50 <0.50 4,6 0,0012

PCB 101 µg/kg TS 3,9 13 9,8 6 2,4 1,6 6,8 0,0017

PCB 118 µg/kg TS 0,97 9,4 11 3,6 3,2 1,6 4,6 0,0012

PCB 138 µg/kg TS 5,8 19 15 7,2 4,7 3,1 4,6 0,0031

PCB 153 µg/kg TS 8,8 15 14 7,2 3,2 3,1 4,6 0,0024

PCB 180 µg/kg TS 0,97 5,2 6,1 3,6 0,79 2,3 1,1 0,0025

Sum PCB-7 µg/kg TS 20 64 63 28 14 12 26 0,012

Tabell 3 Analyseresultater, tinnorganiske forbindelser og metaller (NGI, 2017)

ELEMENT Enhet P1 P2 P3 P4 P5 P6 P7 P8

As (Arsen) mg/kg TS 12 14 19 6,9 5,7 3,4 5,7 1,7

Pb (Bly) mg/kg TS 130 160 230 43 54 36 60 26

Cu (Kopper) mg/kg TS 150 190 270 56 74 53 110 48

Cr (Krom) mg/kg TS 40 52 62 37 30 16 35 21

Cd (Kadmium) mg/kg TS 0,99 1,9 2,1 0,29 0,23 0,15 0,33 <0.05

Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 0,79 2,7 1,9 0,31 1,1 0,61 0,78 0,28

Ni (Nikkel) mg/kg TS 21 30 37 31 18 11 27 14

Zn (Sink) mg/kg TS 480 430 470 140 150 120 270 120

Monobutyl-tinnkation µg/kg TS 74 236 255 55,4 54,9 35,8 66 21,6

Dibutyltinnkation µg/kg TS 206 1 220 1 240 232 164 79 196 53,2

Tributyltinnkation µg/kg TS 448 1 350 1 380 304 213 108 138 70,1

Som Tabell 2 og Tabell 3 viser er sjøbunnen rundt Akershusutstikkeren forurenset. TBT er påvist i tilstandsklasse V i samtlige prøver. De høyeste konsentrasjonene av forurens- ninger er observert sør for Akershusutstikkeren (prøve P1, P2, P3) der det ikke er gjennomført noen saneringstiltak. Vest for utstikkeren, der det er dekket til med leire (prøve P4 og P5), og nord for utstikkeren, der det er dekket til med sand (prøve P6, P7, P8), har forurensningsnivå opp mot tilstandsklasse IV foruten TBT i klasse V, men lav- ere konsentrasjoner enn øvrige prøver. En kunne forventet at områdene som var dekket til med sand og leire var helt rene, men andre undersøkelser av sjøbunn og tilførsels- kilder har vist at det pågår en tilførsel fra urbane kilder.

2.4 Andre relevante forhold

Fyllingsarbeidene vil utføres på vanndybde fra 0 til ca. kote -11 (sjøkartnull).

Fyllingen vil gi et positivt bidrag til sedimentkvaliteten i havnebassenget, da den vil redusere spredningen fra eksisterende forurenset sjøbunn betydelig.

Det er ikke funnet informasjon i Miljøstatus sin innsynsløsning om spesielle naturfor- hold, kulturminner eller forekomst av rød- eller svartlistede arter innen tiltaksområdet.

Tiltaksområdet ligger imidlertid innenfor et område med nasjonale kulturminneinteress- er, jf. kommuneplanenes arealdel med tilhørende temakart T5 for kulturminnevern.

3 Beskrivelse av planlagte oppgaver

Oppgraderingen av Akershusutstikkeren vil medføre behov for følgende arbeider:

1. Opprette midlertidig støttefylling (se Figur 3 og Figur 4) på ca. 9 500 m³. Hen- sikten med denne fyllingen er å avlaste eksisterende spunt- og pelekonstruk- sjoner i tiden frem til den nye spuntveggen blir etablert. Fyllingen vil også utgjøre en nødvendig sikring mot skader på kai og bygninger under utførelse av spuntarbeidene.

2. Spunte langs kaifrontene og bore inn forankringsstag i eksisterende fyllmasser i utstikkeren.

3. Rive eksisterende kaikonstruksjon og kappe trepelene på et akseptabelt nivå.

4. Fylle opp på innsiden av spunten med fyllmasser (ca. 3 000 m³). Masser vil komme fra støttefyllingen.

5. Legge på nytt kaidekke og fendring.

6. Når ny spunt blir etablert, vil deler av støttefyllingen bli fjernet for å gjenopprette tilstrekkelig seilingsdybde ved kai. Fyllingsmasser plasseres på innsiden av spuntveggen, jfr. pkt. 4. Overskuddsmasser omplasseres på sjøbunn, jfr. pkt. 7.

Målsettingen vil være å gjenskape seilingsdybder tilsvarende nåværende situa- sjon. Dybdekrav vil da være minimum 6,0 meter under sjøkartnull (minus 6,69 meter med referanse NN2000) i avstand 4,5 meter utenfor kai, og avtakende til

typisk minus ca. 4,35 meter iht. sjøkartnull (minus ca. 5,04 meter med referanse NN2000) inn mot kaifront. Langs de innerste ca. 10 meter av utstikkeren, vil dybdekravet være noe mindre. Med krav som går ut på at eksisterende dybde- forhold skal gjenskapes, vil det i utgangspunktet ikke være nødvendig å avgrave eksisterende sjøbunn. Det vil imidlertid forberedes for eventuelle avbøtende tiltak som beskrevet i kap. 7.

7. Ytterligere fjerning av fyllingsmasser med omplassering langs fyllingsfot, for etablering av nødvendig seilingsdybde. (Ca. 1 500 m³, som er overskuddsmasser utover det som plasseres innenfor spunt.)

Figur 3 Utstrekning av fylling rundt Akershusutstikkeren. Her er helning 1,75 vist. Dersom helning 1,5 blir benyttet vil fyllingens utstrekning bli noe mindre.

Støttefyllingen vil strekke seg ca. 25 m utenfor ny kaifront, se Figur 4. Ved omplasser- inger av masser for å gjenopprette nødvendig seilingsdybde, vil fyllmassene dekke sjøbunnen ytterligere 3 m, dvs. opptil 28 m fra ny kaifront.

Støttefyllingen vil omfatte et areal på ca. 8 000 m² og 9 500 m³ rene masser. Utleggingen vil skje fra fartøy. Det vil benyttes rene friksjonsmasser/sprengstein, dvs. massene skal minimum tilfredsstille tilstandsklasse II for sedimenter (Miljødirektoraret, 2016). Mass- ene skal ikke inneholde plast fra lunter, armering, svartskifer eller annet avfall. Massene vil legges ut på en skånsom måte slik at oppvirvling av eksisterende sedimenter reduser- es. Ved omplassering av masser for å gjenopprette nødvendig seilingsdybde (jf. pkt. 7 i kap. 3, vil fyllingen kunne omfatte opptil 9 000 m², se vedlagte tegning 12427-B-002.

Figur 4 Tverrsnitt av Akershusutstikkeren. Fyllingsalternativer med helning 1,75 og helning 1,5 er vist.

4 Tidsplan

Etablering av støttefylling ønskes gjennomført så raskt som mulig og senest i løpet av januar 2018, slik at øvrig oppgraderingsarbeid kan sluttføres i løpet av vinteren 2018 og 2019. Tidsaspektet er kritisk med hensyn til restaurantdriften i skur 33.

5 Avklaringer fra andre myndigheter

Det foreligger tillatelse fra Oslo Havn KF i medhold av havne- og farvannsloven til gjennomføring av denne oppgraderingen av Akershusutstikkeren.

Under utførelse vil Trafikksentralen koordinere arbeidene opp mot skipsanløpene i området.

Det er gjennomført forhåndskonferanse med Plan- og bygningsetaten (PBE saksnr.

201705571).

Det er ikke funnet informasjon om kjente kulturminner i området.

Det er ikke funnet informasjon om rør og kabler som kan berøres av tiltaket. Påvisning av rør og kabler vil foretas før arbeidene starter opp.

6 Miljørisiko

Ved utfylling av masser på sjøbunnen utenfor Akershusutstikkeren vil det være risiko for spredning av forurensede partikler. Denne risikoen vedvarer under utlegging helt til sjøbunnen i området der støttefyllingen skal etableres er overdekket med rene masser.

Etter denne første fasen av utfyllingen vil risikoen ikke lengre være knyttet til spredning av forurensning, men til effekter forårsaket av høy partikkelmengde fra de rene utfyll- ingsmassene. Denne risikoen er knyttet til nedslamming, reduserte lysforhold, effekter på gjeller hos vannlevende organismer og visuell opplevelse fra personer i området.

Ved senere avgraving av masser for å gjenopprette nødvendig seilingsdyp rundt utstik- keren, kan det bli behov for å grave noe ned i opprinnelig sjøbunn. Spredning av foruren- sede partikler kan da forekomme, både ved avgravingen og senere omplassering langs fyllingsfot.

Etter gjennomføring vil spredning av forurensing fra sjøbunnen bli redusert, da forurens- ede sedimenter har blitt dekket til med rene sedimenter.

7 Avbøtende tiltak

NGI anbefaler at det etableres to sett med grenseverdier. Under utfylling direkte på sjøbunn brukes grenseverdi 10 NTU over bakgrunn, vedvarende i 20 minutter. Deretter, når det fylles på allerede utlagte masser endres grenseverdien til 20 NTU over bakgrunn vedvarende i fire timer. Dette regimet for turbiditet ble benyttet i Trondheim under gjennomføringen av Renere havn. I Pipervika er det ikke nærhet til vandrende anadrome fiskearter, så området er ikke sårbart i forhold til økt mengde rene partikler i vann.

Minimumskravet til seilingsdybde ved rehabilitert kai er at eksisterende dybdeforhold skal gjenopprettes. I prinsippet vil det derfor ikke være nødvendig å grave i opprinnelig sjøbunn. Det må imidlertid forutses mulighet for at noe av arbeidene likevel vil medføre inngrep i eksisterende sjøbunn på de grunneste steder. Videre kan det være ønskelig med noe ekstra utdyping innerst på utstikkeren. Anslagsvis kan det dreie seg om ca. 100 – 300 m². Ved eventuelt behov av avgraving ned i opprinnelig sjøbunn, anbefaler NGI at avgravd areal undersøkes for å avklare om det er nødvendig med tildekking mht.

spredning av forurensning fra "ny" sjøbunn. Det anbefales at eventuelt avgraving blir utført med tilstrekkelig dybde slik at eventuell påfølgende tildekking ikke kommer i konflikt med nødvendig seilingsdybde.

Disse grenseverdiene vil gjelde i en begrenset avstand fra områdene hvor utfyllingen foregår. Bruk av siltgardin kan være en velegnet metode for å hindre partikkelspredning, og bidra til en produksjon uten for mange avbrudd som følge av overskridelse av grense- verdi for turbiditet. Samtidig kan utplassering av siltgardin i nærhet av anløpende fartøy- er være utfordrende. Både fordi propellstrøm kan skade den utplasserte siltgardinen, og fordi det er risiko for at siltgardin kan trekkes inn i hoved- eller sidepropell til anløpne skip.

Det vil bli utarbeidet en kontrollplan før arbeidene igangsettes. Kontrollplanen skal beskrive overvåkning og avbøtende tiltak slik at vilkår i tillatelse som gis, overholdes.

8 Referanser

NGI (2017)

Dr.techn. Olav Olsen AS. Oppgradering av Akershusutstikkeren. Vurdering av sedimentkvalitet og konsekvens for utførelse av oppgradering. NGI-Rapport: 20170562- 1-R.

NGI (2015a)

Oslo Havn KF. Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Endelig oppsummering 2014. NGI-Rapport: 20140442-03-R, rev 3.

NGI (2015b)

Overvåking av kjemisk og biologisk tilstand i Oslo Havn 2015 – Kontroll av miljøtilstand – prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015. NGI- Rapport: 20150346-01-R.

NGI (2013)

Overvannskummer og sediment – Bjørvika og Pipervika. Prøvetaking av overvanns- kummer og sediment i Pipervika og Bjørvika. Kontroll av miljøtilstand. NGI-Rapport:

20130671-01-R.

NGI (2011)

Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Sluttrapport del 2 – dokumentasjon av tildekking.

NGI (2009a)

Overvåkning ved forurensning og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn.

Sluttrapport. NGI-rapport 20051785-64 rev 01.

NGI (2009b)

Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Sluttrapport del 1 – miljøkvalitet.

NGI (2007)

Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn. Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak. NGI-rapport nr. 20071396-2.

Miljødirektoratet (2016)

Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Veileder M-608 Oslo kommune (2005)

Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Vedtatt av Oslo bystyre. Oslo, 26. oktober 2005.

B-001

2017.09.01

A

Oversiktskart

Målestokk 1:50 000

ESk

ESk

Aktuelt område

17.09.01

A Første utgivelse ESk ESk KOL KOL

Plottedato:

A

B

C

D

E

F

G

H

A

B

C

D

E

F

G

H

$DATE$

RIB

Designer:

Tegner:

Kontrollert Godkjent RIB Tegningsnummer Rev. index

Mål (i A1-format) RIB prosj. nr.

Index Beskrivelse av endringer Dato TegnerDesign Kontrollert

Dato:

Første utstedelse Tegningstittel

Prosjektnavn: RIB Tegningsnummer Rev. index

Godkj.

12427

Oppgradering Akershusutstikkeren 12427

B-002

2017.09.01

B

ESk

ESk

17.09.01

A Første utgivelse ESk ESk KOL KOL

Plottedato:

A

B

C

D

E

F

G

H

A

B

C

D

E

F

G

H

$DATE$

Situasjonsoversikt Målestokk 1:1000

Merknader:

17.09.12

B ESk ESk KOL KOL

B

B

B B

B

Areal. Merknader.

B

RIB

Designer:

Tegner:

Kontrollert Godkjent RIB Tegningsnummer Rev. index

Mål (i A1-format) RIB prosj. nr.

Index Beskrivelse av endringer Dato TegnerDesign Kontrollert

Dato:

Første utstedelse Tegningstittel

Prosjektnavn: RIB Tegningsnummer Rev. index

Godkj.

12427

Oppgradering Akershusutstikkeren 12427

X=597001.782 Y=6642387.647 X=597002.397 Y=6642384.634 X=597001.294 Y=6642496.989 X=597001.162 Y=6642500.243

X=596880.095 Y=6642439.862 X=596876.665 Y=6642441.562

X=596900.922 Y=6642342.229 X=596898.764 Y=6642337.967 A

A'

1 2

Omtrentlig areal fylling utenfor kaifront. Horisontal projeksjon.

1

2 A = 7933 kvadratmeter A' = 8953 kvadratmeter A' - A = 1020 kvadratmeter

! (

! (

! (

! (

!

( ! (

! (

! (

! (

! (

! (

! (

P5

P7.1 P6

P7 P8.1

P4

P1.1

P2

P1 P8

P3

±

Målestokk (A4):

20170562 1

Akershusutstikkeren, Oslo

Prøvepunkter

Datum:EUREF89, Kartprojeksjon: UTM 33 1:1 407

Sedimentprøvetaking med ^Utført

Kart nr.

Dato Prosjektnr.

Prøvepunkter Akershusutstikkeren Prøvetype

!

(

! (

, 043 n/e, rev.03

Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title

Teknisk grunnlag til søknad om tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dokumentnr./Document no.

20170562-02-R Dokumenttype/Type of document

Rapport / Report Oppdragsgiver/Client

Oslo Havn KF/Dr. Tech. Olav Olsen Dato/Date 2017-09-19

Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/ Proprietary rights to the document according to contract

Oppdragsgiver / Client

Rev.nr.&dato/Rev.no.&date 0 /

Distribusjon/Distribution

BEGRENSET: Distribueres til oppdragsgiver og er tilgjengelig for NGIs ansatte / LIMITED: Distributed to client and available for NGI employees

Emneord/Keywords

Stedfesting/Geographical information Land, fylke/Country

Norge, Oslo Havområde/Offshore area

Kommune/Municipality

Oslo Feltnavn/Field name

Sted/Location

Akershusutstikkeren Sted/Location

Kartblad/Map

1914 IV Felt, blokknr./Field, Block No.

UTM-koordinater/UTM-coordinates

Sone: 32 Øst: 596948 Nord: 6642415 Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord:

Dokumentkontroll/Document control

Kvalitetssikring i henhold til/Quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/

Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision

Egenkontroll Self review by: av/

Sidemanns- kontroll av/

Colleague review by:

Uavhengig kontroll av/

Independent review by:

Tverrfaglig kontroll av/

Inter- disciplinary

review by:

0 Originaldokument 2017-09-07

Arne Pettersen 2017-09-13

Anne Kibsgaard

Dokument godkjent for utsendelse/ Dato/Date Prosjektleder/Project Manager

samferdsel – Naturfare – Miljøteknologi.

NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia.

www.ngi.no

NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment.

NGI works within the following sectors: Offshore energy – Building, Construction and Transportation – Natural Hazards – Environmental Engineering.

NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia

www.ngi.no