Sevesodirektivet og arealplanlegging
Sikkerheten i omgivelsene til anlegg med farlig stoff
3. desember 2015
Vibeke Henden Nilssen
Enhet for risikovirksomheter og transport/DSB
Tema:
Bakgrunn – Utfordringer og eksempler
Roller og regelverk – DSB og kommunen
Seveso-direktivet/storulykkeforskriften
Temaveiledning
– Etablering av hensynssoner
Stadig økende utfordring i å balansere behovet for å sikre omgivelsene rundt virksomhetene og det økte presset på tilgjengelig areal.
Endret arealbruk i tidligere rene industriområder gir nye utfordringer for kommunene.
Virksomhetenes gamle ”sikringsfelt” går ofte i eiendomsgrensen og er ikke kjent av lokale arealplanmyndigheter.
Mangelfull dialog mellom arealplanmyndighetene i kommunene og virksomhetene om risikoen.
Mangelfull dialog mellom DSB og kommunen i saksbehandlingen.
Vi har generelle lover og forskrifter som skal regulere dette, men vi har ikke hatt klare nok retningslinjer for etableringen av sikre arealer rundt
virksomhetene verken til bruk for virksomhetene eller for de lokale arealplanmyndighetene.
Bakgrunn – Utfordringer
Eksempel industrivirksomhet Ålesund
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 4
Eksempel fra industrivirksomhet i Ålesund kommune med et tidligere sikringsfelt i
eiendomsgrensen
Eksempel Ålesund
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 5
Nærmeste nabo har gått fra å være en
møbelfabrikk til å bli interiørbutikk, kontorlokaler og salg av plasskrevende varer.
Det var også forslag om å etablere innendørs lekeland for barn.
Eksempel fra industrivirksomhet i Ålesund kommune med et
tidligere sikringsfelt i eiendomsgrensen
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 6
Eksplosjon på West Fertilizer Company i Texas i april 2013
Mulig årsak: En brann førte til detonasjon av ammoniumnitratgjødsel
15 mennesker drept
Over 160 mennesker skadd
Mer enn 150 bygninger ble ødelagt eller skadet, inkludert
pleiehjem, skoler, boliger, lekeplass
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 7
Før
Etter Det er i ettertid rettet
sterkt kritikk rundt blant annet:
myndighetenes kontroll
arealplanlegging –
beliggenhet rett ved bl.a.
skoler og pleiehjem
virksomhetens mangelfulle
risikovurderinger
virksomhetens manglende
risikoreduserende tiltak
DSBs rolle:
DSB har ansvar gjennom brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter å følge opp at håndtering av
brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og
eksplosjonsfarlige stoffer skjer i tråd med samfunnets behov for sikring av liv, helse, miljø og materielle verdier.
– En pådriver for at næringslivet driver sikkert i samsvar med samfunnet krav om sikkerhet for omgivelsene
• Gir samtykke/tillatelsertil en del håndtering av farlige stoffer, bl.a.
storulykkevirksomheter.
– En pådriver overfor andre myndigheter slik at man tar nødvendige hensyn til sikkerheten ved utviklingen av arealene rundt virksomheter som håndterer farlige
stoffer
Kommunens rolle:
Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven sørge for en arealplanlegging som fremmer samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. (pbl §§ 3-1, 4-3, 11-8).
– Viktige virkemidler er ROS-analyser og etablering av hensynssoner
Gjennom forskrift om kommunal beredskapsplikt sørge for å ha oversikt over risiko- og sårbarheten i kommunen og
arbeide systematisk for å iverksette tiltak gjennom både
planlegging og beredskapsarbeid (helhetlig ROS).
Sevesodirektivet – historikk og formål:
–
Store kjemikalieulykker i Europa på 70- tallet resulterte i Seveso I i 1982.
–
Flere ulykker og andre forhold har nå gitt oss Seveso III
Formål: Forebygge storulykker med farlige
kjemikalier og begrense konsekvenser av
slike ulykker.
– Sevesodirektivet ligger til grunn for den norske storulykkeforskriften
– Den norske storulykkeforskriften gjelder for virksomheter som har store mengder farlige kjemikalier
– Direktivet har også flere spesifikke krav til
myndighetenes oppfølging på ulike nivåer: bl.a.
rapportering til EU, tilsyn, beredskap og arealplanlegging
– Nytt Seveso III-direktiv hadde frist om implementering 1. juni 2015
• Ny storulykkeforskrift ligger til fastsettelse i JD
• Det jobbes videre med oppfølging av myndighetenes plikter
Sevesodirektivet – storulykkeforskriften
Forvaltning av Seveso-direktivet i Norge
–
Seveso-direktivet og storulykkeforskriften forvaltes i fellesskap av 5 myndigheter i en koordineringsgruppe for storulykkeforskriften
(KFS)
–
DSB er koordinerende myndighet
–
De fem myndighetene har samarbeidet om å fremme ny
storulykkeforskrift og om å sørge for tilstrekkelig implementering av direktivet forøvrig
Seveso III-direktivet stiller krav til lokale myndigheter :
Arealplanlegging (artikkel 13)
Offentlig høring og deltaking i beslutningstaking (artikkel 15)
Offentlig beredskap (artikkel 12)
Arealplanlegging
- Artikkel 13 i Seveso III
Medlemsstatene skal i sin arealbrukspolitikk… sikre at det tas hensyn til målene for forebygging av storulykker og
begrensningen av slike ulykker for menneskers helse og for miljøet, …gjennom kontroll med:
a) Plassering av nye virksomheter b) Endringer av virksomheter
c) Nyutvikling som transportruter, steder med offentlig ferdsel
og boligområder som utvikles rundt virksomheter….
Det er videre krav om at medlemsstatene skal se til at:
a) Det opprettholdes egnet avstand mellom virksomheter omfattet av direktivet og boligområder, bygninger og områder med offentlig ferdsel, friluftsområder og viktige transportruter.
b) Beskytter særlige sårbare og interessante naturområder
c) Treffe tekniske tilleggstiltak for eksiterende virksomheter for å unngå å øke risikoen for menneskers helse og miljøet.
Det skal også opprettes samrådsordninger som sikrer at
tilstrekkelige opplysninger er tilgjengelige når beslutninger
tas.
Offentlig høring og deltaking i beslutningstaking - Artikkel 15 i Seveso III
Dette er en ny artikkel i Seveso-direktivet som gir klare krav om
allmennhetens deltaking i spesifikke prosjekter og generelle planer.
Medlemsstatene skal sikre at den berørte offentligheten tidlig gis mulighet til å utrykke sitt syn på individuelle prosjekter knyttet til:
a) Planlegging av nye virksomheter
b) Betydelige endringer av virksomheter
c) Nye prosjekter rundt eksisterende virksomheter der plasseringen eller prosjektene kan øke risikoen for eller følgene av en storulykke Dette innebærer konkrete krav til hva som skal kunngjøres, at det skal være passende frister, muligheten for å komme med kommentarer og informasjon om innholdet og begrunnelsen for en beslutning
(tillatelse/samtykke).
Krav i Seveso III – hvordan forplikte kommunene?
Kravene til arealplanlegging i Seveso er ikke nye.
– KFS har informert kommunene siden 2007
KFS har ment at plan- og bygningsloven er for generell og at kommunene ikke er godt nok forpliktet.
Har vært i dialog med KMD for å få tilpasninger i plan- og bygningsregelverket for å forplikte kommunene etter Seveso- direktivets krav.
KMD har kommet til at regelverket er godt nok og har skissert at bedre veiledning og informasjon er veien å gå.
– KMD har laget en redegjørelse for hvilke bestemmelser i plan- og bygningsregelverket som er dekker disse forhold.
Veilednings- og informasjonsmateriell vil da blant annet baseres på denne redegjørelsen fra KMD.
Under utarbeidelse:
Temaveiledning om sikkerheten rund storulykkevirksomheter
Må sees i sammenheng med DSBs nye veileder som kommer:
Samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven
Utdyper regelverk og anbefalt praksis knyttet til kommunens håndtering av arealplanlegging rundt farlig stoff-anlegg – i hovedsak virksomheter underlagt storulykkeforskriften.
Baseres bl.a. på temarapporten
«Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer»
Hensynsone
Hensynssone
Virksomheten DSB
Kommunen
Risikoanalyse Samtykke/
Tillatelse
Arealplan
Virkemidler
Hensynsone
Hensynssone
Virksomheten DSB
Kommunen
Utreder Vurderer
Fastsetter
Roller
Utstrekning av hensynssonene basert på risikokonturer rundt anleggene
Forslag til bestemmelser i hensynssonene – 3 soner
Indre sone (10-5)
Virksomhetens eget område. I tillegg til eget anleggsområde kan for eksempel LNF- område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.).
Midtre sone (10-6)
Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan ligge her. Skal ikke være
overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller.
Ytre sone (10-7)
Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker, mindre overnattingssteder og offentlig ferdsel.
Utenfor
ytre sone
Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone.
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 22
Etablering av hensynssoner rundt
eksisterende storulykkevirksomheter
Bør innarbeides i kommuneplanen
Kartlegging gjennom helhetlig ROS
Informasjon om eksisterende virksomheter fås fra DSB
– DSB sender årlig ut oversikt til alle kommuner med slike virksomheter
Tilgang til FAST (Farlig stoff – anlegg og kart) – se dsb.no
Informasjon om risikoforhold bør hentes inn fra virksomhetenes risikovurderinger:
– Sikkerhetsavstanderer faste, normative eller beregnet fareavstand mellom anlegg og omgivelsene.
– Risikokonturerer beregnet fareavstand, som også tar hensyn til sannsynligheten for de hendelsene som kan oppstå i et anlegg
Til sonene er det gitt følgende bestemmelser:
§9.2 Områder som kan være utsatt for brann og eksplosjonsfare (jf. pbl§11-9 nr.8)
1. Temakart storulykke T6, datert 04.12. 2013, skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen.
2. Innenfor sonen skal det sammen med søknad om tiltak som innebærer permanent opphold av personer, slik som etablering av boliger,
skoler, barnehager, andre institusjoner og lignende, foreligge en kartlegging og vurdering av den påvirkning det farlige anlegg utgjør for tiltaket.
Tillatelse kan ikke gis med mindre tiltaket kan sikres tilfredsstillende med eventuelle avbøtende tiltak.
De røde sirklene angir en ytre avgrensning av hensynssonene i
temakartet.
Eksempel fra kommuneplanen i Oslo – temakart Storulykke
Eksempel på beregning og bruk av soner rundt et tankanlegg for petroleumsprodukter
Kommunen foreslo å regulere for rus- og psykiatriboliger ca 50
meter fra tankene (gult område).
Eksempel på beregning og bruk av soner rundt et tankanlegg for petroleumsprodukter
Selskapet ble utfordret av Fylkesmannen til å gjøre beregninger av hensynssoner.
Kommunen trakk deretter forslaget.
DSB vil anbefale at dette brukes som grunnlag for å legge inn hensynssoner I kommuneplanen.
