Konsekvensutredning samordnet nettløsning, vindkraftverk på Nord-Fosen.

(1)

1 KU samordnet nettløsning vindkraftverk på Nord-Fosen

NIKU oppdragsrapport 50/2010

Konsekvensutredning samordnet nettløsning, vindkraftverk på Nord- Fosen.

Deltema kulturminner og kulturmiljø Anneli Nesbakken

Petter Molaug

(2)

Forord

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Ask rådgivning, på vegne av tiltakshavere SAE-vind og Zephyr. Konsekvensvurderingene av tiltak på land er gjort av Anneli Nesbakken,

konsekvensvurderinger av tiltak i sjø er gjort av Petter Molaug. Utredningen er kvalitetssikret av Inge Lindblom.

Oslo

26. februar 2010 Anneli Nesbakken

(3)

Innholdsfortegnelse

0 SAMMENDRAG... 7

0.1 FORMÅL OG AVGRENSNING... 7

0.2 METODE... 7

0.3 UTBYGGINGSPLANER... 8

0.4 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING... 9

0.5 OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING... 10

0.6 PRIORITERING SYSTEMLØSNINGER... 14

0.7 AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 16

1 INNLEDNING... 17

1.1 FORMÅL... 17

1.2 INNHOLD OG AVGRENSNING... 17

1.3 DEFINISJON AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 17

2 METODE OG DATAGRUNNLAG... 18

2.1 DATAGRUNNLAG... 18

2.2 POTENSIALVURDERING... 18

2.3 KONSEKVENSVURDERING – METODIKK... 18

3 BESKRIVELSE AV TILTAKET ... 25

3.1 TEKNISK BESKRIVELSE AV STASJONER... 26

TEKNISK BESKRIVELSE AV 132- OG 66 KV-LEDNINGER... 30

3.2 TEKNISK BESKRIVELSE AV KABEL... 30

3.3 TRASÉBESKRIVELSE... 32

4 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING... 41

4.1 BESKRIVELSE AV 0-ALTERNATIVET... 41

4.2 PLANOMRÅDE OG INFLUENSOMRÅDE... 41

4.3 OMRÅDETS KULTURHISTORISK UTVIKLING... 41

4.4 POTENSIAL FOR FUNN AV UREGISTRERTE KULTURMINNER I PLANOMRÅDET... 44

4.5 DEFINERTE KULTURVERDIER I OMRÅDET... 46

4.6 OPPSUMMERENDE VERDITABELL... 60

5 OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING ... 61

5.1 OMFANG OG KONSEKVENSER I ANLEGGSFASE... 61

5.2 OMFANG OG KONSEKVENSER I DRIFTSFASE, OG SAMLET... 61

5.3 OPPSUMMERING KONSEKVENSER... 72

6 PRIORITERING SYSTEMLØSNINGER ... 73

7 AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ... 75

7.1 BESLUTNINGSRELEVANT USIKKERHET... 75

7.2 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 75

7.3 AVBØTENDE TILTAK... 75

8 KILDER ... 76

(4)

Figurliste

Figur 1. Planene berører Namsos, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Osen og Roan

kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag fylker. ... 25

Figur 2. Situasjonsplan for Solheim koblingsstasjon og nytt fjordspenn over Lokkaren... 26

Figur 3. Situasjonsplan for ny transformatorstasjon på Spillum... 27

Figur 4. Situasjonsplan for utvidelsen av Bratli transformatorstasjon. ... 28

Figur 5. Situasjonsplan for utvidelsen av Straum transformatorstasjon... 29

Figur 6. Eksempel på kabelendemast... 31

Figur 7. Kartet viser de to alternative landtakene på Otterøya. Alternativ 1a er vist med blå strek og alternativ 1-I med rød strek. ... 32

Figur 8. Bildet viser de to landtakene på Hoddøya. ... 33

Figur 9. Trasealternativ seksjon 1... 34

Figur 10. Traséalternativ seksjon 2... 35

Figur 11. Fjordspennet og profil for kryssing av Løgnin samt de to alternative traseene sør for fjorden. Røde linjer ny trasé. Grønn linje dagens ledning... 36

Figur 12. Kartet viser de to alternative traseene ved Namsen... 37

Figur 13.Traséalternativ seksjon 3... 38

Figur 14. Traséalternativ seksjon 4... 39

Figur 15. Ombyggig av eksisterende 66 kV-ledning Bratli - Straum i Nord-Trøndelag... 40

Figur 16. Ombyggig av eksisterende 66 kV-ledning Bratli - Straum i Sør-Trøndelag... 40

Figur 17 Bygningsrester i østre del av Tørrbergvika ... 47

Figur 18 Tunet på Lænn, med dagens 66 kV ledning i bakgrunnen... 48

Figur 19 Fra Altsetran i Oksvolldalen, med Middagsheia og Rapheia i bakgrunnen... 49

Figur 20 Sjøåsen, nord i Årgårdsområdet ... 50

Figur 21 Aasens glasværk med Jektheia i bakgrunnen... 50

Figur 22 Tunet på Flakk... 51

Figur 23 Langhaug på Øyan/Tømte gravfelt ... 52

Figur 24 Østre del av Bangsund, dagens linjeføring gjennom den nyeste delen av tettstedet ... 53

Figur 25 Klinga kirke... 54

Figur 26 Område på Sandmoen med utplanerte gravhauger... 55

Figur 27 Jordbrukslandskap på Grytøya... 56

Figur 28 Tradisjonelt tun på Kvernland med Kvernlandshaugen i bakgrunnen (Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2006) ... 57

Figur 29 Del av samisk steinkonstruksjon/ fangstinnretning... 59

(5)

Tabelliste

Tabell 1 Oversikt over verdivurderte kulturmiljø ... 9

Tabell 2 Oppsummering konfliktpunkt, omfang og konsekvens for alle seksjoner, med underalternativ... 11

Tabell 3 Oversikt prioriterte systemløsninger... 14

Tabell 4 Kriterier for verdsetting i forhold til kulturmiljø og –minner (statens vegvesen 2006) ... 20

Tabell 5 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturmiljø (Statens vegvesen 2006). 21 Tabell 6 Modell for vurdering av konsekvens for kulturminner og kulturmiljø (Statens vegvesen 2006)... 24

Tabell 7. Teknisk spesifikasjon av 132 og 66 kV-ledninger... 30

Tabell 8. Tekniske spesifikasjoner for de 66 kV-sjøkabel... 30

Tabell 9 Oversikt over verdivurderte kulturmiljø ... 60

Tabell 10 Berørte kulturmiljø for ny 66 kV ledning, alternativ 1a og 1b ... 63

Tabell 11 Berørte kulturmiljø ved sanering av ledning Lauvsnes-Bratli, alternativ 1a og 1b . 63 Tabell 12 Konfliktpunkt, omfang og konsekvens alternativ 1a og 1b... 64

Tabell 13 Berørte kulturmiljø alternativ 2a-2h. ... 65

Tabell 14 Konfliktpunkt, omfang og konsekvens alternativ 2a-2h... 66

Tabell 15 Berørte kulturmiljø alternativ 3 ... 68

Tabell 16 Konfliktpunkt, omfang og konsekvens alternativ 3a og 3 b ... 69

Tabell 17 Berørte kulturmiljø alternativ 4 ... 71

Tabell 18 Konfliktpunkt, omfang og konsekvens seksjon 4 ... 71

Tabell 19 Oppsummering konfliktpunkt, omfang og konsekvens for alle seksjoner, med underalternativ... 72

Tabell 20 Oversikt prioriterte systemløsninger... 73

(6)

(7)

0 Sammendrag

0.1 Formål og avgrensning

Rapporten omfatter konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med planene om etablering av nytt 132 kV nett og oppgradering av eksisterende 66 kV ledning. Planområdet berører Namsos, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Osen og Roan kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. SAE-vind (Statkraft development og Agder energi) og Zephyr er tiltakshavere. Utredningen er utarbeidet av NIKU på oppdrag fra Ask rådgivning. Beskrivelser og konsekvensvurderinger av maritime kulturminner er gjort av Petter Molaug, øvrige rapportdeler er utarbeidet av Anneli Nesbakken. Der ikke annet er spesifisert er foto tatt av NIKU.

Formålet med rapporten er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete kulturminner, både samiske og ikke-samiske, og nyere tids kulturminner.

Avgrensingen av arbeidet er definert i utredningsprogram fastsatt av NVE 13.11.2007. Her siteres:

Norske og samiske kulturminner og kulturmiljø

• Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø med bevaringsverdi innenfor traseene skal beskrives og vises på kart. Kulturminnenes verdi skal vurderes. Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner skal beskrives og vises på kart.

• Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes for både anleggs- og driftsfasen.

• Det skal redegjøres kort for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngåsmed plantilpasninger.

Fremgangsmåte:

Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås. Fylkeskommune, Sametinget og eventuelt lokalkjente skal kontaktes. For områder eller strekninger hvor gjennomgangen av

dokumentasjonen og kontakt med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer i felt samt intervjuundersøkelser.

0.2 Metode

0.2.1 Datainnsamling

Utredningen bygger primært på følgende data:

• Askeladden kulturminnedatabase

• SEFRAK-registret over bygninger fra før år 1900.

• NIKUs befaringer i planområdet og i influenssonen (oktober 2009)

• Litteraturstudier

• Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunen og kommunene

• Lokale informanter

Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen.

0.2.2 Metode

Utredningen utføres etter metode i Statens vegvesens Håndbok 140 (2006), samt gjeldende metoder og retningslinjer angitt av Miljøverndepartementet og Riksantikvaren (2001, 2003).

(8)

Kulturminner og kulturmiljø som berøres av tiltaket blir vurdert og tilskrevet en verdi. Deretter gjøres det en vurdering av tiltakets virkning eller omfang på de berørte kulturverdiene. Det skilles mellom direkte (inngrep, skade) og indirekte (visuell) virkning/omfang. Vurderingen av konsekvens er en funksjon av kulturverdien og tiltakets virkning eller omfang for de berørte verdiene, basert på matrise i Håndbok 140.

På bakgrunn av konsekvensvurderingen forslås avbøtende tiltak. Beslutningsrelevant usikkerhet og behovet for oppfølgende undersøkelser blir også påpekt.

0.3 Utbyggingsplaner

Utbyggingsplanene omfatter nettløsning for tre vindkraftverk på Nord-Fosen, på Innvordfjellet, Breivikfjellet og Rapheia.

For oversiktens skyld er tilkoblingsløsningene i denne konsekvensutredningen beskrevet i fire seksjoner som kan kombineres på ulike måter. For å få full nettilknytning for alle vindkraftverkene må disse seksjonene kombineres i systemløsninger. Det er satt opp fire ulike systemløsninger, der produksjonen fra Innvordfjellet enten kan føres over Namsfjorden til Daltrøa ved Namsos, eller via Breivikfjellet/ Rapheia. Herfra kan produksjonen eventuelt føres videre i samme nett som produksjonen fra vindkraftverkene på Breivikfjellet/Rapheia.

Fra vindkraftverkene på Breivikfjellet og Rapheia kan produksjonen føres enten til Skage ved Namsos eller til Straum i Roan.

Se teknisk beskrivelse og temakart kulturminner og kulturmiljø (vedlegg 1) for kartfesting og nærmere beskrivelser av traséer, stasjonsløsninger og systemløsninger.

(9)

0.4 Statusbeskrivelse og verdivurdering

De viktigste kulturminneverdiene som blir berørt av tiltaket er listet opp under, og vist på medfølgende temakart kulturminner og kulturmiljø (vedlegg 1):

Nr Navn Type Verdi

1 Hoddøya Automatisk fredete, samiske og nyere tids

kulturminner Middels-stor

2 Tørrbergvika Tidligere gårdsområde Liten

3 Lænn Gårdsområde og mulige samiske minner Liten

4 Altinområdet og Oksvolldalen Samisk bosettings- og bruksområde Middels-stor

5 Årgård Grend Liten

6 Flakk med Øyan/Tømte Gård med automatisk fredete kulturminner Middels-stor

7 Bangsund Tettsted og gjenstandsfunn fra jernalder Middels

8 Klinga Kirkested og gårdsmiljø Middels

9 Spillum Sagbruksmiljø Stor

10 Sandmoen Automatisk fredete kulturminner Middels-stor

11 Grytøya Gård Liten

12 Skage Gårdsområde Middels

13 Djupskardet Plass Liten-

middels

14 Steinsdalen Gårdsområder Stor-

middels 15 Fangstanlegg på Mefjellsteinen Steinkonstruksjon/ fangstanlegg for rein Stor 16 Fangstanlegg nordvest for

Killingdalen

Steinkonstruksjon/ fangstanlegg for rein Stor Tabell 1 Oversikt over verdivurderte kulturmiljø

(10)

0.5 Omfang- og konsekvensvurdering 0.5.1 Konsekvenser spesielt i anleggsfase

Stasjoner

Det er ikke kjent automatisk fredete eller andre kulturminner innenfor planområde for noen av stasjonene.

Blant de ulike stasjonsalternativene er funnpotensialet vurdert som størst ved Solheim stasjon. Det er potensial for funn av samiske kulturminner i område for Solheim

koblingsstasjon, i og med at det like sør for dagens bro over Lokkaren er en svømmeplass for rein.

Linjer

I fire av de beskrevne kulturmiljøene vil kjente kulturminner bli direkte berørt. Både mastepunkter, anleggsarbeid i området rundt og i ryddebelte kan skade og ødelegge kulturminner.

I miljø 4, (Altinområdet og Oksvolldalen) vest for Løgnin, kommer linjealternativene i konflikt med to gammetufter, en like sørvest for Altvatnet, en ved Saltbuodden på Altin. Begge disse stedene vil mastepunkt og anleggsarbeid kunne skade eller ødelegge kulturminner, og ha stort negativt omfang. Stort negativt omfang på et miljø med middels-stor verdi gir stor negativ konsekvens. Kulturminnene berøres i varierende grad av seksjonene 2, 3 og 4 med alle underalternativ.

I miljø 6, (Flakk med Øyan/Tømte) øst for Løgnin, krysser et linjealternativ over et godt bevart gravfelt på (Øyan/Tømte). Langhaugene og rundhaugene ligger i og sør for dagens dyrkede arealer i området, og flere av dem kan bli skadet eller ødelagt av mastepunkt og

anleggsarbeid. Planene vil ha stort negativt omfang for miljøet. Stort negativt omfang for et miljø av middels-stor verdi gir stor negativ konsekvens. Kulturminnene berøres av alternativ 3a.

I miljø 15, (Fangstanlegg på Mefjellsteinen) i Osen, er linjetraseen i konflikt med det registrerte anlegget. På denne strekningen skal det kun gjøres tiltak i mastene for å oppgradere fra 66 til 132 kV. Det er likevel fare for at anleggsarbeid vil kunne skade

kulturminnene, og tiltaket vil gi middels negativt omfang. Middels negativt omfang for et miljø med stor verdi gir middels-stor negativ konsekvens. Kulturminnene berøres av seksjon 4.

For øvrig må konsekvenser i anleggsfasen også knyttes opp mot potensialvurderingene for kulturminner. Konfliktpotensialet er størst i områdene vest for Løgnin, her er potensialet for funn av samiske kulturminner større enn ellers. Dersom de lovpålagte §9-undersøkelsene gir funn av hittil ukjente kulturminner i traséene forutsettes det at mastepunkter og

anleggsaktivitet justeres slik at konflikt unngås. Ut fra denne forutsetningen vil utbygging av kraftlinjene generelt gi lite negativt omfang, og liten negativ konsekvens.

(11)

0.5.2 Oppsummering konsekvenser

Traséalternativ Viktige konfliktpunkt Omfang Konsekvenser Prioritering Alternativ 1a Indirekte og mulig direkte konflikt på

1 Hoddøya. Noe konflikt på 3 Lænn

Middels negativt

Middels negativ

1

Alternativ 1b Indirekte og mulig direkte konflikt på 1 Hoddøya. Noe konflikt på 3 Lænn

Middels negativt

Middels negativ

2

Alternativ 2a 4 Altinområdet og Oksvolldalen, spes. gammetuft ved Altvatnet, for øvrig samisk kulturlandskap

Middels-stort negativt

Stor-middels negativ konsekvens

8

Alternativ 2b 4 Altinområdet og Oksvolldalen, spesielt Gravhaugsetra, for øvrig samisk kulturlandskap

Lite-middels negativt

Liten-middels negativ

6

Alternativ 2c 4 Altinområdet og Oksvolldalen, spes gammetuft ved Altvatnet, for øvrig samisk kulturlandskap

Stor-middels negativ konsekvens

7

Alternativ 2d 4 Altinområdet og Oksvolldalen, spesielt Gravhaugsetra, for øvrig samisk kulturlandskap

5

Alternativ 2e 4 Altinområdet og Oksvolldalen, samisk kulturlandskap

4

Alternativ 2f 4 Altinområdet og Oksvolldalen, samisk kulturlandskap

3

Alternativ 2g 4 Altinområdet og Oksvolldalen, samisk kulturlandskap

2

Alternativ 2h 4 Altinområdet og Oksvolldalen, samisk kulturlandskap

1

Alternativ 3a 4 Altinområdet og Oksvolldalen, 6 Flakk med Øyan/Tømte, 8 Klinga, 10 Sandmoen

Stort negativt Stor negativ 2

Alternativ 3b 4 Altinområdet og Oksvolldalen, 6 Flakk med Øyan/Tømte, 10 Sandmoen

Stor-middels negati

1

Alternativ 4 Først og fremst 15 Fangstanlegg ved Mefjellsteinen dessuten 13 Djupskardet, 5 Årgård og det samiske kulturlandskapet

Middels Middels-stor negativ (anleggsfase)

Tabell 2 Oppsummering konfliktpunkt, omfang og konsekvens for alle seksjoner, med underalternativ

(12)

Oppsummering omfang og konsekvenser av alternativ 1a og 1 b

Begge alternativ er i anleggsfasen vurdert til å gi middels negativt omfang, hovedsakelig på grunn av sannsynligheten for inngrep i hittil ukjente kulturminner i det samiske

kulturlandskapet på Hoddøya.

Begge alternativ er i driftsfasen vurdert til å gi middels negativt omfang, hovedsakelig på grunn av visuell dominans og oppstykking av det samiske kulturlandskapet og Hoddøya.

Alternativ 1a og 1b er i stor grad sammenfallende, og har samme konsekvens. Der de skiller seg fra hverandre er alternativ 1b likevel vurdert som noe mer negativ fordi den vil gi inngrep i et nytt område, med noe mer risiko for skade og ødeleggelse av ukjente kulturminner. 1a følger eksisterende kraftlinjetrasé.

Oppsummering omfang og konsekvenser av alternativ 2a-2h

De sentrale verdiene som berøres av dette alternativet er det samiske kulturlandskapet, spesielt miljøet i Altinområdet og Oksvolldalen hvor det er flere registrerte gammetufter og andre kulturminner. Alternativene 2h, og dels 2g følger i stor grad eksisterende linjetrase mellom Bratli-Lauvsnes, og vil ha minst negativ virkning. I anleggsfasen vil linjealternativene 2a og 2c trolig komme i konflikt med en av gammetuftene like nordvest for Altvatnet, og gi stor negativ konsekvens for dette minnet. Området vest for Løgnin er også vurdert til å ha noe høyere prognoser for nye funn av kulturminner, i forhold til andre deler av det samiske kulturlandskapet. I tabellen er vurderingene av konsekvens for miljø og kulturminner i anleggs- og driftsfase slått sammen og gitt en konsekvensvurdering og en prioritering. Når en ser bort fra 2a og 2c, som er i sannsynlig direkte konflikt, er det små forskjeller i

konsekvensgrad mellom de øvrige alternativene.

Oppsummering omfang og konsekvenser av alternativ 3a-3b

Det er mange verdifulle kulturmiljø som berøres av dette alternativet. I anleggsfasen vil både alternativ 3a og 3b gi direkte konflikt med kulturminner i miljøene 4 (Altinområdet og

Oksvolldalen) som gir stor negativ konsekvens. Alternativ 3a vil komme i direkte konflikt med miljø 6 (Flakk med Øyan/Tømte), noe som gir stor negativ konsekvens. I miljø 10

(Sandmoen) er det registrert mange kulturminner av ulik type, potensialet for nye funn er vurdert som middels-stort, det er derfor risiko for konflikt med hittil ukjente kulturminner.

I driftsfasen vil begge traséalternativene ha det samme omfanget for de fleste miljøene, i de fleste tilfeller lite-middels eller lite negativt. Ny ledning vil ha ubetydelig virkning i driftsfase på miljøene 5, 7, og 9. For miljø 6 (Flakk med Øyan/Tømte) vil visuelt omfang være middels negativ med alternativ 3a, lite-middels negativt med alternativ 3b. For miljø 8 (Klinga) vil alternativ 3a ha lite-middels negativt omfang, mens alternativ 3b vil ha ubetydelig omfang.

Miljøene 4, 6 og 10 har alle middels-stor verdi. Vurderingen av samlet verdi og omfang gjøres skjønnsmessig, og høy verdi og omfang vektes vanligvis tungt. For de aktuelle linjealternativene her legges det vekt på at alternativ 3a vil ha stor negativ konsekvens både på miljø 4 og 6. Alternativets samlede omfang vurderes derfor som stort negativt. Alternativ 3b vil ikke gi direkte berøring av kulturminner i miljø 6 (Flakk), heller ikke visuell berøring av miljø 8 (Klinga). Alternativets samlede omfang vurderes som middels-stort negativt.

Oppsummering omfang og konsekvenser av alternativ 4

Omfang i driftsfase er ubetydelig for alle de berørte miljøene. I anleggsfasen er det risiko for inngrep og skade i på det verdifulle miljøet 15 (Fangstanlegg på Mefjellsteinen), dessuten i miljøene 13 (Djupskardet) og 5 (Årgård) med middels-liten og liten verdi, noe som gir middels

(13)

grunn av den relativt diskret framtreden i landskapet er det risiko for at anlegget kan bli skadet dersom det ikke er stor bevissthet om kulturminnet under anleggsarbeidet. Selv om det på strekningen kun skal gjøres tiltak i mastene, er likevel omfang for dette miljøet vurdert som middels negativt. Middels negativt omfang for et miljø med stor verdi gir middels-stor negativ konsekvens. Vurderingen av samlet verdi og omfang gjøres skjønnsmessig, og høy verdi og omfang vektes vanligvis tungt. Risikoen for skade på miljø 15 (Fangstanlegg på Mefjellsteinen), er dermed utslagsgivende for at den samlede konsekvensen for strekningen vurderes som middels-stor. Dersom inngrep og skader unngås kan negativ konsekvens for alternativ 4 reduseres til liten negativ-ubetydelig.

(14)

0.6 Prioritering systemløsninger

Traséalternativ Systemløsning Viktige konfliktpunkt Konsekvenser Prioritering

2h + 4a Innvordfjellet-

Breivikfjellet/

Rapheia- Straum

2 4 Altinområdet og Oksvolldalen, 15 Fangstanlegg ved Mefjellsteinen dessuten 13 Djupskardet, 5 Årgård og det samiske kulturlandskapet

2h: Liten-middels negativ og 4a: Middels-stor negativ

(anleggsfase)

1

2h + 3b Innvordfjellet-

Breivikfjellet/

Rapheia – Skage

1 4 Altinområdet og Oksvolldalen, samisk kulturlandskap, 4 Altinområdet og Oksvolldalen, 6 Flakk med Øyan/Tømte, 10 Sandmoen

2h: Liten-middels negativ og 3b: Stor-middels negativ

2^∗

1a + 4a Innvordfjellet-

Daltrøa + Breivikfjellet/

Rapheia- Straum

3 1 Hoddøya, 3 Lænn, 15 Fangstanlegg ved Mefjellsteinen dessuten 13 Djupskardet, 5 Årgård og det samiske kulturlandskapet

1a: Middels negativ og 4a: Middels-stor negativ

3^∗

1a + 3b Innvordfjellet-

Daltrøa + Breivikfjellet/

Rapheia- Skage

4 1 Hoddøya, 3 Lænn, 4 Altinområdet og Oksvolldalen, 6 Flakk med Øyan/Tømte og 10 Sandmoen

1a: Middels negativ og 3b: Stor-middels negativ

4

Tabell 3 Oversikt prioriterte systemløsninger

For oversiktens skyld er tilkoblingsløsningene tidligere beskrevet i seksjoner som kan kombineres på ulike måter. For å få full nettilknytning for alle vindkraftverk må disse seksjonene kombineres i systemløsninger. Det er satt opp fire ulike systemløsninger, der produksjonen fra Innvordfjellet enten kan føres over Namsfjorden til Daltrøa ved Namsos,

(15)

eller via Breivikfjellet/ Rapheia og videre. Fra Breivikfjellet/Rapheia kan produksjonen føres enten til Skage ved Namsos eller til Straum i Roan.

Fra Innvordfjellet vil løsning via Breivikfjellet/Rapheia være foretrukket. Kulturmiljø som berøres av løsningen er det samiske kulturlandskapet i Altinområdet og Oksvolldalen, miljø 4. I og med at det uansett må etableres løsninger for vindkraftverkene på

Breivikfjellet/Rapheia, er det foretrukket å konsentrere de nye inngrepene her, framfor å etablere en ny trasé over Hoddaøya og Namsfjorden, med risiko for nye inngrep i

kulturminner både på Hoddøya (miljø 1), mulige kulturminner på havbunnen i Namsfjorden, og inn mot Daltrøa eksempelvis på Lænn (miljø 3).

Fra Breivikfjellet/Rapheia vil løsning til Straum være foretrukket. Løsning til Skage berører flere verdifulle kulturmiljø. Løsningen vil videre innebære etablering av nye linjestrekning, som gir risiko for inngrep og nye skader på kulturminner. Løsning til Straum innebærer kun tiltak i mastene. Løsningen er likevel gitt relativt høy negativ konsekvens fordi det er stor risiko for inngrep i et sjeldent og sårbart samisk kulturminne ved Mefjellsteinen, miljø 15.

Dersom man unngår inngrep i dette kulturminnet i anleggsfasen kan negativ konsekvens for denne seksjonen reduseres sterkt, til liten negativ-ubetydelig.

(16)

0.7 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser

0.7.1 Beslutningsrelevant usikkerhet

Det er ikke gjort systematiske registreringer av automatisk fredete kulturminner i

planområdet, og det er knyttet usikkerhet til forekomsten og verdiene av slike. Usikkerheten er spesielt stor i fjellområdene og i forhold til samiske kulturminner rundt Namsfjorden og på østsida av Løgnin. Langs vestsida av Løgnin har det vært gjort noe mer registreringer. Det er også en del usikkerheter om kulturminneforekomstene i Namsos kommune, i og med at en del eksisterende kilder om kulturminner ikke er lagt inn i kulturminnedatabasene.

0.7.2 Oppfølgende undersøkelser

Jf. undersøkelsesplikten. §9 i kulturminneloven vil det bli krav om arkeologiske registreringer av traséene og stasjonsarealene. Ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner vil det bli krav om justering av mastepunkt/traseer. Undersøkende og ansvarlige myndigheter for de respektive geografiske/tematiske områdene er Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Sametinget.

Jf. undersøkelsesplikten i Kulturminneloven vil det også bli krav om marinarkeologiske registreringer av sjøbunnen i traséen for sjøkabelen mellom Langneset på Hoddøya og Tørrbergvika på Otterøya. Dette kan gjøres i samband med inspeksjon av sjøbunnen for legging av kabel eller som et eget registreringsprosjekt med ROV, evt. også med

supplerende dykkerundersøkelser. Det forutsettes at kabeltraséen kan justeres dersom det ved registreringen påvises båtvrak eller andre levninger som omfattes at Kulturminnelovens fredningsbestemmelser slik at konflikt kan unngås. Undersøkende og ansvarlig myndighet er NTNU, Vitenskapsmuseet.

0.7.3 Avbøtende tiltak

De viktigste avbøtende tiltaket vil være å unngå direkte ødeleggelse og/eller skade på kulturminner. Det kan gjøres gjennom:

• Justering av traser eller valg av traséalternativ slik at man unngår direkte inngrep i kjente kulturminner, kan redusere tiltakets konsekvensgrad. Dette gjelder spesielt i miljøene 4 (Altinområdet og Oksvolldalen), 6 (Flakk med Øyan/Tømte), og 15 (Fangstanlegg på Mefjellsteinen).

• For miljø 15 (Fangstanlegg på Mefjellsteinen), og seksjon 4, kan den vurderte middels-store negative konsekvensen reduseres til liten negativ-ubetydelig dersom inngrep og skader i anleggsfasen unngås.

• For de øvrige områdene vil det være et avbøtende tiltak å justere mastepunkter dersom det oppdages kulturminner i planlagt trase senere i planprosessen.

• I driftsfasen vil reflekshemmende ledninger og tilpasset fargesetting på master og andre tiltak som redusere visuell dominans være med på å redusere negativ visuell konsekvens.

(17)

1 Innledning

1.1 Formål

Rapporten omfatter konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med planene om etablering av nytt 132 kV nett og oppgradering av eksisterende 66 kV ledning. Planområdet berører Namsos, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Osen og Roan kommuner i Nord- og Sør-Trøndelad fylkeskommuner. SAE-vind (Statkraft development og Agder energi) og Zephyr er tiltakshavere. Utredningen er utarbeidet av NIKU på oppdrag fra Ask rådgivning. Beskrivelser og konsekvensvurderinger av maritime kulturminner er gjort av Petter Molaug, øvrige vurderinger er gjort av Anneli Nesbakken.

Formålet med rapporten er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete kulturminner, både samiske og ikke-samiske, og nyere tids kulturminner.

1.2 Innhold og avgrensning

Utredningsprogram fastsatt av NVE 13.11.2007. Her siteres:

Norske og samiske kulturminner og kulturmiljø

• Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø med bevaringsverdi innenfor traseene skal beskrives og vises på kart. Kulturminnenes verdi skal vurderes. Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner skal beskrives og vises på kart.

• Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes for både anleggs- og driftsfasen.

• Det skal redegjøres kort for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngåsmed plantilpasninger.

Fremgangsmåte:

Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås. Fylkeskommune, Sametinget og eventuelt lokalkjente skal kontaktes. For områder eller strekninger hvor gjennomgangen av

dokumentasjonen og kontakt med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer i felt samt intervjuundersøkelser.

1.3 Definisjon av kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner, § 2. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet, og betegnes automatisk fredete kulturminner (tidligere kalt fornminner). Erklærte stående byggverk fra før 1650 er også automatisk fredet.

Kulturminner fra etter år 1537 kalles nyere tids kulturminner og kan fredes ved enkeltvedtak.

Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet (kulturminneloven § 4).

Båtvrak eldre enn 100 år er ifølge kulturminnelovens §14 statens eiendom og behandles som automatisk fredet. Bestemmelsen omfatter også skipsutstyr, last o.a. som tilhører slike skip.

(18)

2 Metode og datagrunnlag

2.1 Datagrunnlag 2.1.1 Statusbeskrivelse

Det er registrert få automatisk fredete kulturminner i selve kraftlinjetraseene og

stasjonsområdene, men områdene er ikke detaljregistrert, og det kan finnes flere automatisk fredete kulturminner her. Usikkerheten er spesielt stor når det gjelder samiske kulturminner.

Det har vært gjort registreringer i delområder, men for store deler av planområdet er det kunnskapshull, spesielt i de ytre delene av Flatanger og Namdalseid kommuner, og øst for Namsfjorden. Området for kabelstrekk under Namsfjorden er heller ikke undersøkt for

marine, automatisk fredete kulturminner. Det er registrert en rekke kulturminner fra nyere tid i influensområdene til tiltaket.

2.1.2 Datainnsamling

Utredningen bygger primært på følgende data:

• Askeladden kulturminnedatabase

• SEFRAK-registret over bygninger fra før år 1900.

• NIKUs befaringer i planområdet og i influenssonen (oktober 2009)

• Litteraturstudier

• Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunen og kommunene

• Lokale informanter

Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen. Det er ikke gjort systematiske registreringer av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Det vil derfor være knyttet usikkerhet til uregistrerte automatisk fredete kulturminner og mulig direkte/indirekte konflikt med slike kulturminner.

2.2 Potensialvurdering

I vurdering av prognoser for funn av automatisk fredete kulturminner tas det utgangspunkt i denne skalaen:

• Lav/ingen prognose (Meget stor sannsynlighet for at det ikke påvises automatisk fredete kulturminner i området)

• Middels høy prognose (Sjanser for å påvise automatisk fredete kulturminner i området)

• Høy prognose (Stor sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området).

Prognosevurderingene gjøres skjønnsmessig på bakgrunn av skriftlige og muntlige kilder om tidligere funn i området, landskapsvurderinger, vurderinger av jordsmonn/løsmasser, og erfaringer fra tilsvarende områder. Prognosevurderingene på konsekvensutredningsnivå er grove og overordnede. Det er svært mange faktorer som påvirker beliggenheten til

kulturminner av ulik type og fra ulike perioder, og prognose kan variere mye innefor små avstander. For mer detaljerte prognoser må det gjøres mer omfattende undersøkelser. Slike undersøkelser omfattes av undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens §9, som må oppfylles i løpet av planprosessen.

2.3 Konsekvensvurdering – metodikk

(19)

gjøres det en vurdering av tiltakets virkning eller omfang på de berørte kulturverdiene. Det skilles mellom direkte (inngrep, skade) og indirekte (visuell) virkning/omfang. Vurderingen av konsekvens er en funksjon av kulturverdien og tiltakets virkning eller omfang for de berørte verdiene, basert på matrise i Håndbok 140.

På bakgrunn av konsekvensvurderingen forslås avbøtende tiltak. Beslutningsrelevant usikkerhet og behovet for oppfølgende undersøkelser blir også påpekt.

2.3.1 Avgrensing av planområde og influensområde

Undersøkelsesområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet de deler som ligger innenfor en nærvirkningssone. Visuell dominanssone (nærvirkningssone) er angitt til å ligge innenfor en avstand som tilsvarer ca 12 ganger høyden på mastene. I dette tiltaket vil mastenes høyde de fleste steder være 11-18 m, det gir en visuell

dominanssone på opptil ca 200 m – totalt en stripe på ca 400 m bredde. På enkelte kortere strekk vil det være master på 23-30 m høyde, det gir en visuell dominanssone vil være opp til 360 m, totalt en stripe på ca 700 m bredde. I denne utredningen vektlegges kulturminner som berøres direkte eller er innenfor den visuelle dominanssonen på hver side av linjen.

Disse sonene og avgrensingene må likevel ikke oppfattes som absolutte. I områder hvor viktige kulturminner og kulturmiljøer er plassert i sentrale og åpne landskap er

undersøkelsesområdet utvidet. En generell vurdering er at en parallellføring med allerede eksisterende kraftlinje gir mindre negativ påvirkning, enn der kraftlinjen blir lagt i ny korridor.

I NVE`s publikasjon, ”Estetikk, landskap og kraftledninger” av landskapsarkitekt Einar Berg (1996), beskrives ulike soner for visuell virkning som en funksjon av avstand fra og høyden på kraftmaster. Som eksempel brukes en 300 kV-kraftledning. Mastene og ledningene ble vurdert som godt synlige enkeltelementer ved avstander inntil 6 km. Etableringen av yttergrenser for influens, avhenger av bestemte visuelle faktorer som blant annet styres av mastenes konkrete størrelse og plassering.

2.3.2 Verdi

Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder.

I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra blant annet lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon.

Det enkelte kulturminnet eller kulturmiljøet er beskrevet med et utvalg av de sentrale

elementene som viser den kulturhistoriske verdien. Eksempelvis pedagogisk verdi, kildeverdi eller opplevelsesverdi, om de representerer noe særegent eller overordnede, typiske forhold.

Ved verdivurdering av kulturmiljø tar vi utgangspunkt i følgende tabell:

(20)

Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske

kulturminner (automatisk fredet)

• Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig

sammenheng

• Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde.

• Steder det knytter seg tro/tradisjon til

• Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde.

• Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer knyttet

til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiske- bruk/småbruk og lignende)

• Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst.

• Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen.

• Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning.

• Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst.

• Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart.

• Inneholder bygninger med kulturhistorisk/

arkitektonisk betydning.

• Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst.

• Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart.

• Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning.

Kulturmiljøer i bebygde områder (bymiljøer, boligområder)

• Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert.

• Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning.

• Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig.

• Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning.

• Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken.

• Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor

kulturhistorisk betydning.

Tekniske og industrielle

kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel)

• Miljøet er vanlig forekommende.

• Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter.

• Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig.

• Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter.

• Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken.

• Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter.

Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkelt- bygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende)

• Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert.

• Bygninger uten spesielle kvaliteter.

• Vanlig kulturlandskap med endret topografi.

• Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig.

• Bygninger/objekter med arkitektoniske/

kunstneriske kvaliteter.

• Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi.

• Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken.

• Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/

kunstnerisk kvalitet.

• Sjeldent/gammelt kulturlandskap.

Tabell 4 Kriterier for verdsetting i forhold til kulturmiljø og –minner (statens vegvesen 2006)

(21)

2.3.3 Påvirkning (omfang)

Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i tabellen under.

Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang.

Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer. For kulturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være mer sammensatte. I en vurdering av indirekte virkninger må en vurdere graden av usikkerhet.

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/intet omfang Middels negativt omfang

Stort negativt omfang Kulturminner

og –miljøers¹ endring og lesbarhet

Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/

miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten

Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/

miljøer

Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten

Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/

miljøer

Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten

Tiltaket vil medføre at kulturminner/

miljøer blir skadet

Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten

Tiltaket vil ødelegge kulturminner/

miljøer

Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Historisk

sammenheng og struktur

Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer

Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser

Tiltaket vil forsterke historiske strukturer

Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer

Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser

Tiltaket vil redusere historiske strukturer

Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser

Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer

Tabell 5 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturmiljø (Statens vegvesen 2006) Kraftledningers innvirkning på kulturminner og kulturmiljøer

Kraftledninger kan i hovedsak påvirke kulturminner direkte gjennom inngrep, eller indirekte gjennom visuell påvirkning.

Direkte virkning kan skje i form av direkte inngrep:

Mastefester, transportruter og stasjoner kan skade, fjerne, ødelegge og tildekke kulturminner. Dessuten kan kulturmiljøer bli skadet ved oppstykking. Slik skade eller

ødeleggelse vil vanligvis redusere de fleste verdiene tilknyttet kulturminnet. Slike eventuelle konsekvenser vil stort sett være knyttet opp mot anleggsfasen.

Også for kulturminner under vann vil direkte innvirkning som regel være begrenset til anleggsfasen. I områder med løsmasser vil konflikten ideelt avgrenses til grøftens bredde.

Det må imidlertid regnes med bredere belte på begge sider som blir influert av de oppspylte løsmassene/ tildekkingen med pukk. Der hvor det pga. steiner, bunntopografi eller lignende er behov for understøttelse av kabelen, vil potensielt konfliktområde bli meget større. Dersom

1 Herunder historiske kommunikasjonsårer

(22)

en kabelgrøft kommer i konflikt med et skipsvrak og kabeltraseén ikke kan endres, vil hele vraket kunne kreves utgravd, dersom det blir gitt dispensasjon fra kulturminneloven.

Indirekte virkning kan skje i form av visuelle forstyrrelser

Dette kan i enkelte tilfeller påvirke vernekriterier som opplevelsesverdi og pedagogisk verdi.

Slike konsekvenser er knyttet opp mot driftsfasen.

Virkningen på landskapet, og da spesielt opplevelsesverdien av verdifull natur- og kulturlandskap og kulturmiljøer, er ofte vurdert som den viktigste negative virkningen av kraftledninger. En kraftledning kan virke dominerende i forhold til opplevelse og forståelse av enkelte kulturmiljøer. Det er derfor viktig å tilpasse ledningsføring slik at vesentlige negative visuelle virkninger for svært verdifulle kulturmiljøer unngås. I skogsterreng vil ryddegaten i skogen (rettighetsbelte opptil 30 m bredt pr linje) kunne bli den mest dominerende negative visuelle virkningen.

Indirekte innvirkning skjer gjennom at opplevelsesverdien knyttet til kulturminner og kulturmiljøer påvirkes av master, ledningsstrekk og ryddebelte, noe som medfører at

kulturminnene blir liggende i et område som visuelt er fremmed fra det berørte kulturmiljøets anleggstid. Opplevelser og stemninger kan ytterligere forstyrres av refleks, støy og

skyggevirkning fra ledninger og master. Slike konsekvenser er knyttet opp mot driftsfasen.

Da kulturminnene i sin tid ble anlagt, var utsyn og innsyn ofte viktige lokaliseringsfaktorer.

Kulturminneforvaltningen er opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger. Indirekte kan altså kraftledninger ha en negativ påvirkning på opplevelsesverdi og pedagogisk verdi som er viktige kriterier for verdivurdering og vern av kulturminner. I denne sammenheng står begrepene autentisitet og sårbarhet sentralt.

Sårbarheten vil dessuten ofte være knyttet opp mot omgivelsenes landskapskvaliteter og autentisitet.

Nedleggelse av kraftlinjene kan langt på veg komme til å reversere visuelle effekter på kulturminner og kulturmiljø. Fjerning av master og ledninger vil medføre at de fleste kulturmiljø vil gå fri for visuell påvirkning. Imidlertid har nedleggelsesaspektet flere

usikkerhetspunkter. Vi vet heller ikke hvordan kulturmiljø med store visuelle belastninger vil utvikle seg over tid. Ofte ser vi at investeringsviljen og vedlikeholdet blir svekket når

kulturminner og kulturmiljø blir hardt belastet. På sikt kan dette føre til at kulturverdier blir forringet. Disse forholdene har medført at nedleggelse av i vår analyse ikke er et

utslagsgivende parameter i forhold til omfang og konsekvens.

(23)

I dette tiltaket vil mastenes høyde de fleste steder være 11-18 m, det gir en visuelt territorium på opptil 54m og en visuell dominanssone på opptil ca 200 m, et totalt belte på ca 400 m. På enkelte strekk vil det være master på 23-30 m høyde, det gir en visuelt territorium på inntil 90 m og en visuell dominanssone vil være opp til 360 m, et totalt belte på ca 700 m. I denne utredningen vektlegges kulturminner som berøres direkte eller er innenfor den visuelle dominanssonen på hver side av linjen. Disse sonene og avgrensingene må likevel ikke oppfattes som absolutte, kulturminner og -miljø i visuell dominanssone eller lenger unna vil bli omtalt ut fra en vurdering av både verdi og påvirkning. En generell vurdering er at en parallellføring med allerede eksisterende kraftlinje gir mindre negativ påvirkning, enn der kraftlinjen blir lagt i ny korridor.

I områder med nedgravd kabel på land eller i sjøen vil omfanget være avhengig av gravemetode. På land vil omfanget i hovedsak være begrenset til grøftebredden.

Metode: Visuell innvirkning av vindkraftverk og kraftledninger

For vurdering av visuell innvirkning er disse faktorene sentrale (Veileder Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø – Vindkraftanlegg og kraftledninger NVE/NIKU 2008)

• Avstand: fra kulturminne/miljø til vindkraftverk eller kraftledninger

• Synlighet: hvor mange turbiner/master er synlige fra ulike kulturmiljø og fra forskjellige ståsteder i et kulturmiljø?

• Visuell dominans: Hvorvidt synsfeltet fra et kulturminne/miljø er dominert av tiltaket. Konkurrerer tiltaket med godt synlige og markerte kulturminner?

• Skala: Tiltakets skala (antall turbiner, høyde og utforming på master osv) har også betydning for virkningen

• Topografi og vegetasjon: landskapets topografi og vegetasjon, evt. bebyggelse, er avgjørende for synlighet og visuell dominans.

• Visuelle og funksjonelle sammenhenger: bryter tiltaket slike sammenhenger? Påvirkes lesbarheten av sammenhengene?

• Utsikt, siktlinjer: bryter tiltaket viktige utsiktsretninger eller siktlinjer fra et kulturminne/miljø?

• Autentiske miljøer (kulturhistorisk karakter): moderne inngrep som kraftledninger og vindturbiner kan virke dominerende i forhold til kulturminner/miljøer som er lite endret fra den perioden de ble anlagt, brukt eller forlatt.

• Forventning: hvilken historie vil og forventer vi at stedet skal formidle?

• Antall berørte: i spesielle tilfeller kan det vært nyttig å antyde hvor mange personer som opplever at kulturmiljøet blir visuelt belastet, samt varigheten av forstyrrelsen hvis man er i bevegelse.

• Årstidsvariasjoner: sikt, værforhold, mørketid osv kan påvirke omfanget av et tiltak.

• Skyggekast, støy: det bør være tilstrekkelig avstand mellom verdifulle kulturminner/miljø og vindkraftverk for å unngå at lokaliteten blir påvirket av skyggekast eller støy.

• Reversibelt tiltak: er tiltaket reversibelt og hvilke muligheter er det for å gjenskape tidligere landskap/kulturmiljø ved hjelp av revegetering, påfylling av masser etc?

Den visuelle dominansen i landskapet er en viktig faktor, tidligere har man gjerne brukt disse 3 avstandssonene:

Visuelt territorium (3 x mastenes høyde): omgivelsene okkuperes totalt.

Visuell dominassone (opp til 10-12 x mastenes høyde): mastene fyller ikke lenger hele synsfeltet.

Visuell influenssone ( til mastene ikke lenger er synlige): mastene er del av landskapsbildet

(24)

2.3.4 Vurdering av konsekvensgrad

Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006).

Betydningen av inngrepet fastsettes på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av verdier i det berørte området sett i forhold til tiltakets omfang.

Tabell 6 Modell for vurdering av konsekvens for kulturminner og kulturmiljø (Statens vegvesen 2006)

(25)

3 Beskrivelse av tiltaket

SAE-vind (Statkraft Development og Agder Energi) og Zephyr planlegger vindkraftverk på henholdsvis Breivikfjellet og Rapheia i Namdalseid og Namsos kommuner og Innvordfjellet i Flatanger og Namdalseid kommuner. I forbindelse med vindkraftplanene er det behov for et nett som kan transportere kraften ut til overliggende regionalnett eller sentralnett.

Det planlags et nytt 132 kV-nett som binder de tre vindkraftverkene Innvordfjellet,

Breivikfjellet og Rapheia sammen og som kan føre kraften mot Skage transformatorstasjon i Overhalla kommune. Alternativt kan kraften føres sørover mot Straum transformatorstasjon i Roan kommune. For alternativet som går mot Straum legges det opp til at man oppgraderer eksisterende 66 kV-ledning fra Bratli transformatorstasjon i Namdalseid kommune til Straum transformatorstasjon til 132 kV. Som et alternativ til å koble Innvordfjellet vindkraftverk sammen med Breivikfjellet og Rapheia vindkraftverk kan det bygges en ny 66 kV-ledning fra Innvordfjellet over Hoddøya og Otterøya til Daltrøa i Namsos kommune.

Planene berører Namsos, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Osen og Roan kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag fylker (se Figur 1).

Tiltaket er delt inn i fire seksjoner:

• Seksjon 1 – Innvordfjellet Daltrøa

• Seksjon 2 – Innvordfjellet Rapheia/Breivikfjellet

• Seksjon 3 - Rapheia/Breivikfjellet Skage

• Seksjon 4 – Rapheia/Breivikfjellet Straum

For nærmere beskrivelse av de ulke løsningene og trasealternativene vises det til kap. 3.3

Figur 1. Planene berører Namsos, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Osen og Roan kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag fylker.

(26)

3.1 Teknisk beskrivelse av stasjoner

Transformatorstasjonene i vindkraftverkene omhandles i konsesjonssøknadene og konsekvensutredningene for vindkraftverkene.

3.1.1 Solheim koblingsstasjon

Denne stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor Innvordfjellet mates nordøstover mot eksisterende 66 kV regionalnett i Daltrøa (seksjon 1).

Hensikten med stasjonen er å unngå en ny ledning inn til Daltrøa hvor det allerede i dag er trangt om plassen i forhold til omkringliggende bebyggelse. Ved etablering av en

koblingsstasjon på Solheim kobles ledningen fra Innvordfjellet sammen med 66 kV-ledningen som går mellom Daltrø og Jøa, og det bygges en forsterket 66 kV-ledning på deler av

strekningen i eksisterende trasé (alternativ 1a) eller i en ny trase (alternativ 1b) og eksisterende ledning kan rives.

Stasjonen utrustes med:

• 1 stk 66 kV koblingsfelt mot Innvordfjellet

• 1 stk 66 kV skillebryter mot Jøa.

• 66 kV innstrekkstativ

• Tilhørende styring og kontrollanlegg.

Arealbehov for stasjonen er ca. 0,7-0,8 daa. Lokaliseringen av stasjonen og fjordspennet over Lokkaren er vist på kart i Figur 2.

(27)

3.1.2 Utvidelse av Skage transformatorstasjon

Utvidelsen av stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Statnetts stasjon på Skage (seksjon 3). Statnett eier stasjonen og det er planer om utvidelse av stasjonen i forbindelse med ny 420 kV-ledning Namsos – Roan.

Stasjonsutvidelsen vil bli konsekvensutredet i forbindelse med Statnetts planer om oppgradering av stasjonen til 420 kV, og vil ikke bli utredet her.

3.1.3 Spillum transformatorstasjon

Denne stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Statnetts stasjon på Skage (seksjon 3). Byggingen av en ny transformatorstasjon på Spillum (sammen med utvidelsen av Bratli transformatorstasjon) har til hensikt å muliggjøre sanering av eksisterende 66 kV-ledning Bratli – Namsos. Sammen med utvidelsen av Bratli stasjon medfører en ny stasjon på Spillum at det innføres 132 kV spenning i regionalnettet til NTE-Nett.

Stasjonen er planlagt ved den nedlagte skytebanen på Spillum i nærheten av eksisterende 66 kV- og 22 kV-ledninger. Lokaliseringen av stasjonen er vist på kart i Figur 3.

Arealbehovet er ca. 1,5-1,6 daa og stasjonen vil bestykkes med følgende anlegg:

• 3 stk 132 kV koblingsfelt.

• 1 stk 66 kV koblingsfelt.

• Ca. 3-4 stk 22 kV koblingsfelt

• 132 kV innstrekkstativ og samleskinne

• 70/50/30 MVA 132/66/22 kV transformator

• Tilhørende styring og kontrollanlegg, trafobygg mm.

Figur 3. Situasjonsplan for ny transformatorstasjon på Spillum.

(28)

3.1.4 Utvidelse av Bratli transformatorstasjon

Utvidelsen av stasjonen er aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates både mot Statnetts stasjon på Skage (seksjon 3) og mot Straum (seksjon 4). For løsningen hvor det bygges en ny 132 kV-ledning mot Skage vil utvidelsen av Bratli transformatorstasjon (sammen med en ny stasjon på Spillum) muliggjøre sanering av eksisterende 66 kV-ledning Bratli – Namsos.

Stasjonen må utvides med følgende anlegg:

• 3 stk 132 kV koblingsfelt

• 132 kV innstrekkstativ og samleskinner

• 60 MVA 132/66 kV transformator

• Tilhørende styring og kontrollanlegg.

Utvidelsen av stasjonen er vist på kart i Figur 4. Arealbehovet er ca. 2,6-2,7 daa.

Figur 4. Situasjonsplan for utvidelsen av Bratli transformatorstasjon.

3.1.5 Utvidelse av Straum transformatorstasjon

Stasjonene eies av Trønderenergi Nett (TEN). Stasjonene er omsøkt utvidet av TEN under forutsetning at Statnett bygger ny 420 kV ledning til Roan. Bl.a. innebærer dette en ny 132/66 kV transformator. I tilegg har TEN omsøkt en ny 132 kV ledning mellom Straum og Roan transformatorstasjon.

Utvidelsen av stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Straum (seksjon 4). For de løsningene som forutsetter en omisolering av

(29)

• 1 stk 132 kV koblingsfelt

• 132 kV innstrekkstativ og samleskinner

• 60 MVA 132/66 kV transformator

• Tilhørende styring og kontrollanlegg

Arealbehovet vil være i størrelsesorden 1,3 daa. Lokaliseringen av utvidelsen er vist på kart i Figur 5.

Figur 5. Situasjonsplan for utvidelsen av Straum transformatorstasjon.

(30)

Teknisk beskrivelse av 132- og 66 kV-ledninger

Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132- kV driftspenning. Høyden vil normalt være fra 12 – 18 meter. På strekninger hvor det er behov for to 132 kV-ledninger kan ledningen bygges på dobbeltkursmaster i stål. Dette er bare aktuelt mellom Bratli transformatorstasjon og Andskaret og mellom Breivikfjellet og Altin. Hvor det er behov for to 132 kV-ledninger for noen av løsningene. Stålmastene vil normalt være fra 23 – 30 meter.

Tabell 7. Teknisk spesifikasjon av 132 og 66 kV-ledninger

Spesifikasjon

Type Portalmaster/H-master. Trestolper.

Forsterket med riegler eller

kryssavstivninger. Dobbelkurs. Gittermast i stål.

Travers Ståltravers, Al. travers eller limtre. Stål

Systemspenning 66 kV(72,5 kV) / 132 kV(145 kV) 132 kV (145 kV) Strømførende liner Legert Aluminium x)

Feal 240 (kun til Daltrøa). Legert Aluminium x) Toppliner Bare som innføringsvern i form av to

toppliner.

En toppline i hele kraftledningens utstrekning.

Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass Hengeisolatorer av herdet glass Rettighetsbelte Ca. 29 meter. Noe redusert i forbindelse

med parallellføring

Ca. 28 meter. Noe redusert i forbindelse med parallellføring Avstand ytterfase – ytterfase Normalt 9 meter Normalt 8 meter.

x) Linetverrsnittet som er antydet er basert på at full utbygging av vindkraftverkene. Ved økende eller redusert produksjon vil ledningstverrsnittet endre seg.

3.2 Teknisk beskrivelse av kabel

For alternativet hvor Innvordfjellet tilkobles eksisterende regionalnett i Daltrøa må det legges en 66 kV-sjøkabel fra Hoddøya og over til Oterøya. Kabelen blir ca. 3,7 km lang. Kabelen vil utføres med følgende tekniske spesifikasjoner som vist i Tabell 8

Tabell 8. Tekniske spesifikasjoner for de 66 kV-sjøkabel.

Spesifikasjon

Type Sjøkabel. PEX isolert 3-leder kabel

Systemspenning 66 (72,5) kV

Armering Ståltråd

Strømførende leder 3x630/240 mm² Cu

Forlegning Nedgravd/nedspylt i landtakene.

Rettighetsbelte Ca 5 meter

Fiberforbindelse Kan inkluderes i kabelen

På land og i strandsonen vil kabelgrøfta ha en dybde på om lag 1 m. I sjøen vil man forsøke

(31)

I overgangen mellom luftledning og kabel på Hoddøya og Otterøya etableres det en kabelendemast. Et eksempel på en slik mast er vist på bilde i Figur 6.

Figur 6. Eksempel på kabelendemast.

(32)

3.3 Trasébeskrivelse

3.3.1 Seksjon 1 – Innvordfjellet – Daltrøa

Det bygges en ny 66 kV-ledning fra Innvordfjellet til ny koblingsstasjon ved Solheim (se skisse i Figur 2), slik at ledningen fra Innvordfjellet kobles sammen med 66 kV-ledningen fra Daltrøa til Jøa. Mellom Solheim koblingsstasjon og Daltrøa bygges det en ny 66 kV-ledning i eksisterende 66 kV-trase på deler av strekningen (traséalternativ 1a) eller i en ny trasé (traséalternativ 1b). Det er i tillegg vurdert et underalternativ på en deldet siste stykket inn mot Daltrøa stasjon (alt. 1-II). Se kart Figur 9. Ved bygging i ny trasé kan eksisterende 66 kV-ledning rives på den aktuelle strekningen.

Mellom Hoddøya og Otterøya er det to alternative ilandføringssteder for sjøkabelen, både på Hoddøya og Otterøya. På nord- og sørsiden av Strandval på Hoddøya og i Tørrbergvika og sør for Sandvika på Otterøya. Se Figur 7 og Figur 8.

Figur 7. Kartet viser de to alternative landtakene på Otterøya. Alternativ 1a er vist med blå strek og alternativ 1-I med rød strek.

(33)

Figur 8. Bildet viser de to landtakene på Hoddøya.

Fra transformatorstasjonen på Innvordfjellet etableres den en 22 kV-forbindelse ned mot eksisterende 22 kV-nett ved Sittermoen.

Saneringsmuligheter

Ved å etablere en ny 22 kV-forbindelse fra Innvordfjellet vindkraftverk og frem til

eksisterende 22 kV-nett ved Sittermoen, har man mulighet til å sanere 66 kV-ledningen Bratli - Lauvsnes. Totalt vil man kunne sanere ca. 32 km ledning (hele ledningen Bratli -Lauvsnes).

Alternativ 1-I Alternativ

(34)

Figur 9. Trasealternativ seksjon 1.

3.3.2 Seksjon 2 – Innvordfjellet – Breivikfjellet/Rapheia

Fra Innvordfjellet bygges det en ca. 30 km lang 132 kV-ledning sørover mot Rapheia eller Breivikfjellet vindkraftverk. Det er i alt 6 traseer og 8 alternative kombinasjonsmuligheter:

• Innvordfjellet og Rapheia - traséalternativ 2a-2d

• Innvordfjellet Breivikfjellet - traséalternativ 2e-2f

• Innvordfjellet Altin - traséalternativ 2g-2h

Ved Gråfjellet - Tuvfjellet er det vurdert et underalternativ (alt. 2-I) til traséalternativ 2c/d/f/h på den aktuelle strekningen.

Nødvendige 132 kV-ledninger for å koble Breivikfjellet og Rapheia sammen og for å føre kraften videre mot Skage eller Straum er inkludert i henholdsvis seksjon 3 og 4.

For traséalternativ 2g og 2h kobles de tre vindkraftverkene sammen med et 132 kV

koblingsanlegg nordøst for Altinvatnet. Anlegget vil kreve et inngjerdet område på ca: 50 x 30 m, ca. 1,5 daa og vil bli bestykket med følgende ustyr:

• Innstrekkstativ(er)

• SSK

• 4 stk 132 kV brytere

• Bygning for kontrollanlegg på ca 25 m²

(35)

Saneringsmuligheter

Ved å etablere en ny 22 kV-forbindelse fra Innvordfjellet vindkraftverk og frem til

eksisterende 22 kV-nett ved Sittermoen, har man mulighet til å sanere 66 kV-ledningen Bratli - Lauvsnes. Totalt vil man kunne sanere ca. 32 km ledning (hele ledningen Bratli -Lauvsnes).

Figur 10. Traséalternativ seksjon 2.

(36)

3.3.3 Seksjon 3 – Breivikfjellet/Rapheia – Skage

Fra transformatorstasjonen på Rapheia til transformatorstasjonen på Breivikfjellet bygges det en ny 132 kV-ledning over Altinskaret. Fra transformatorstasjonen på Breivikfjellet bygges det en 132 kV-ledning til Altinskaret og videre mot Bratli transformatorstasjon. Mellom Breivkfjellet og Altinskaret vil det da på en ca. 1,7 km lang strekning gå to 132 kV-ledninger (inn og ut fra Breivikfjellet). De to ledningene henges opp i en felles masterekke (dobbeltkurs tårnmast). Fra Altinskaret benyttes eksisterende 66 kV-trase inn mot Bratli

transformatorstasjon. På østsiden av Løgnin legges traseen noe lenger nordøst.

Fjordspennet over Løgnin vil bli lagt noe lenger nord og øst enn eksisterende fjordspenn.

Nytt spenn er vist med rødelinjer i Figur 11. Sørover fra fjordspennet går traséen noe lenger øst enn dagens trase (grønn strek)

Figur 11. Fjordspennet og profil for kryssing av Løgnin samt de to alternative traseene sør for fjorden.