rs m el di n g 20 11 s tit u tt fo r n at u rfo rv al tn in g iv er si te te t f o r m il jø - o g b io vi te n sk ap
Innhold
Instituttleders beretning 3
INA styrker kompetansen på naturbasert reiseliv 8
PhD-avhandlinger:
Stian Stensland: Fisketurisme og grunneierstyrt villaksforvaltning i Trondheimsfjordelvene
Jan Vidar Haukeland: Bærekraftig reiselivsutvikling i et norsk nasjonalparkområde – en undersøkelse av sosiale aspekter
Torvald Tangeland: Det norske markedet for aktivitetsbasert naturturismeprodukt – Kjennetegn og implikasjoner for markedssegmentering og produktutvikling
9 11 13
Det tyske kraftsystemet i endring – effekter av innmatningstariffer på solkraft
14
Kraftgater og biodiversitet 18
Biomasse- og karbonestimering i Tanzania 24
Organisasjon og personale
Personale 28
Undervisning 35
Masteroppgaver 37
Forskerutdanning 41
Vitenskapelige publikasjoner 44
Populærvitenskapelige artikler 49
Referee/redaktør for internasjonale vitenskapelige tidskrifter 57
Opponentoppdrag ved andre universiteter 59
Foto omslag: Åslaug Borgan
Instituttleders beretning
Av instituttleder Ørjan Totland
2011 var et bra år for INA. Vi opprettholdt det høye antallet publikasjoner i internasjonale tidsskrift, men vi opplevde en stor reduksjon i publikasjonspoenguttelling. Hovedårsaken til denne reduksjonen, som tilsvarer en økonomisk reduksjon i bevilgning for 2013 på omtrent 1,5 mill, er en usedvanlig stor økning i antallet forfattere fra andre institusjoner på artikler der INA har medforfatter. Det viser at INA i enda større grad enn tidligere samarbeider godt med andre institusjoner, både i Norge og utenlands, men det har altså en negativ effekt på vår økonomi. Jeg er uansett optimistisk med tanke på at INA også i framtiden vil bidra med et høyt antall publikasjoner, og at dette vil gi INA god uttelling på publikasjonspoeng- statistikken.
INA opplevde en gledelig økning i antall disputaser i 2011, etter at antallet har ligget relativt lavt de siste årene. Det er realistisk med ca. 12-15 disputaser på INA per år, så her har instituttet fremdeles et forbedringspotensial, bl.a. gjennom å skape enda bedre relasjoner mellom veileder og PhD-studenter.
Antallet PhD-studenter ved INA er økende, på grunn av økende aktivitet og muligheter rettet mot eksternfinansiering, og det er viktig at INA oppleves som et godt faglig og sosialt vertskap for både norske og utenlandske PhD-studenter.
INA hadde en fin økning i antall studiepoeng avlagt i 2011, hovedsakelig fordi våre to nye studieprogram innen fornybar energi nå er kommet godt i gang, takket være en svært god innsats av de fagpersonene som er knyttet til studieprogrammet. Det blir viktig å sikre at den store veksten i antall studenter ved INA ikke medfører at de vitenskapelig ansatte får reduserte muligheter til å forske.
INA ansatte 6 nye medarbeidere i faste vitenskapelige stillinger i 2011, og det er gledelig at fire av disse er kvinner. Det trenger vi! Alle de nyansatte har kommet godt i gang med undervisning og forskningsaktivitet.
De skal videreføre INA som en sterkt forsknings- og utdanningsinstitusjon, og jeg er sikker på vi har rekruttert de riktige personene til denne utfordringen.
Populærvitenskapelig formidling er en viktig del av det vitenskapelige arbeidet, og jeg er veldig fornøyd med at INA ligger på topp i UMB-sammenheng innen dette aktivitetsområdet, og at vi faktisk opplevde en sterk økning i aktivitet på dette området i 2011. Denne formidlingen er en viktig del av markedsføringen av INA overfor kommende og nåværende studenter, forskningsfinansierer, og samarbeidende næringsliv og forvaltning.
Professor Erik Næsset ble i 2011 tildelt Marcus Wallenberg-prisen for sin banebrytende forskning innen laserfjernmåling av skogressurser. Prisen, som er skogfagets lillebror til Nobel-prisen, ble tildelt Næsset under royale og høytidelige omstendigheter i Stockholm. Gratulerer til Erik og hans forskningsgruppe ved INA; det var meget velfortjent!
Jeg er privilegert som får muligheten til å lede den sterke vitenskapelige og teknisk/administrative staben
ved INA fram mot det nye universitetet som planlegges ved sammenslåingen av UMB og NVH. Sammen
skal vi styrke den gode posisjonen INAs fagområder i dag har på UMB, og sikre at INA forblir en viktig
Tabell 1Personale ansatt ved INA pr 31.12.2011 fordelt på stillingska- tegorier
Stillingskategori Antall personer
Professor 24
Førsteamanuensis 10
Midlertidige vitenskapelige* 24
Post.doc. 5
Stipendiater 24
Teknisk/administrative 13
Sum 100
*Herav 9 professor II og 4 førsteamanuensis II i 20 %-stilling I tillegg er 14 kvotestipendiater knyttet til instituttet
Ressursinnsats
INAs samlede omsetning i 2011 var 71,05 mill. kr. Det er en øk- ning på 1,9 % fra 2010. Universitetsstyret (US) bevilget 48,2 mill.
kr, som utgjør 68,2 % av omsetningen. Det er en økning på 1,8
%-poeng fra 2010.
I 2011 var det aktivitet i ca 120 bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA).
Tabell 2: Forbruk etter finansieringskilde
(Tall i 1000 kr)
2008 2009 2010 2011 Endring2010-2011 Andel i 2011
Ordinær kilde 1 (US) & intern 41 393 46 837 45 624 47 813 2189 67 %
Kommuner og fylkeskommuner 49 34 17 4 -13 0 %
Stat 4 840 5 489 7 352 5 788 -1 564 8 %
NFR 11 929 13 858 13 061 13271 210 19 %
Privat 2 696 1 942 2 531 2 062 -469 3 %
Utlandet og EU 2 176 1 234 1 165 2 111 946 3 %
SUM 63 083 69 394 69 750 71 050 1 300 100 %
Tabellen viser totalt forbruk for hver finansieringskilde uten korrigering for interne overføringer, unntatt tallene for 2008 hvor intern- husleien på ca 4,7 mill. kr er tatt ut av tabellen. Internhusleie er ikke regnskapsført senere år.
”Ordinær kilde 1…” økte med 2,2 mill. kr fra 2010-11. Økningen skyldes bl.a. at utgifter vedr. emnene (ekskl. lønn til faste ansatte) økte med 0,4 mill. kr. Lønns- og prisstigning utgjør ca 1,2 mill. kr.
Samlet omsetning i BOA ble 0,9 mill. kr (3,7 %) lavere enn i 2010.
Foto: Edel Pix
Undervisning
Tabell 3: Emnetilbudet og gradsoppgaver ved INA i 2011
2008 2009 2010 2011
Antall grunnfagsemner 8 8 7 8
Antall mellomfagsemner 30 29 30 30
Antall hovedfagsemner 21 24 29 27
Sum antall emner 59 61 66 65
Antall studiepoeng 480 495 535 525
Antall studenter totalt på emnene 1350 1583 1689 2054
Antall frie vekter oppgaver 7 5 11 3
Antall spesialpensum 20 23 19 12
Studiepoengproduksjon 9935 11230 12510 15015
Studentårsverk 166 187 208 250
Antall gradsoppgaver 47 (50) 61 (67) 55 (57) 50 (53)*
*53 studenter leverte 50 oppgaver
Studiepoengproduksjonen ved INA økte med om lag 20 % fra 2010, mens antall leverte masteroppgaver ble redusert for andre året på rad til 50 (53 studenter).
INA hadde i 2011 ansvaret for tre bachelorgradsprogrammer og fem mastergradsprogrammer (se nedenfor). Generelt økte INA sin studentsøkning til de fleste av sine studieprogrammer, og statistikken viser at INA de siste årene har økt både antall semes- terregistrerte studenter og studiepoengproduksjonen. Spesielt var søkningen på mastergradsprogrammene i 2011 god. INA forventer en markant vekst i antall leverte masteroppgaver i årene som kommer grunnet det gode opptaket av masterstudenter.
På tross av økte søkertall de siste årene er søkermassen en utfordring det arbeides målrettet med. Instituttet har fulgt opp samarbeidet med ”Skoglauget”, og vært i nær dialog med UMBs sentrale markedsføringsapparat for å samordne aktiviteter. Sti- pendordningen for kandidater på skogfagsprogrammene som ble innført i 2010 videreføres, og det samme gjør Facebook-annonse- ring av våre studieprogrammer.
Høsten 2011 ble det første møtet i «Råd for samarbeid med arbeidslivet» arrangert. Hver av INAs fem studieprogramgrupper (Ecology, Fornybar energi, Naturbasert reiseliv, Naturforvaltning og Skogfag) ble utvidet med en representant fra arbeidslivet. Mål- setningen er å opprettholde relevante og gode studieprogrammer og øke samarbeidet og kontakten til aktuelt arbeidsmarked.
Studieprogram ved Institutt for naturforvaltning:
Bachelor i Fornybar energi Bachelor i Skogfag
Bachelor i Økologi og naturforvaltning Master in Ecology
Master i Fornybar energi Master i Naturbasert reiseliv Master i Naturforvaltning Master i Skogfag
Foto: Lisbeth Nordtiller
Forskning og forskningsformidling
INAs publiseringsvolum i 2011 var nesten på høyde med rekordå- ret i 2010. På tross av det høye antall publikasjoner, opplevde instituttet en nedgang på 31 % i antall publikasjonspoeng. Denne nedgangen skyldes hovedsakelig at antallet forfattere fra andre institusjoner økte betraktelig i 2011. I utgangspunktet er dette positivt, for det viser at INA har økt sin samarbeidskontaktflate med andre institusjoner, men det gir et stort negativt utslag på den økonomiske tildelingen til INA for 2013. Sannsynligvis kan den store økningen i antallet medforfattere hovedsakelig forklares med
tilfeldig variasjon, og det er lov å være optimistisk med tanke på antallet publikasjoner og publikasjonspoeng fra INA for 2012.
Den populærvitenskapelige formidlingsaktiviteten ved INA nådde instituttrekord i 2011, og er også på topp i UMB-sam- menheng. Dette tyder på at INAs medarbeidere brenner for sine fag, og har et sterkt ønske om å formidle dette engasjementet til samfunnet. Videre er dette et godt signal på at INAs fagområder fanger samfunnets interesse i økende omfang.
Tabell 4. Vitenskapelige publikasjoner som gir publikasjonspoeng og populærvitenskapelig formidling
2006 2007 2008 2009 2010 2011
Vitenskapelige publikasjoner
Vitenskapelig artikkel 1118
Vitenskapelig oversiktsartikkel/review0 0
Vitenskapelig monografi 0
Vitenskapelig kommentarutgave 0
Vitenskapelig kapittel/artikkel (i antologi) 4
Sum 82 103 93 110 127 122
Publiseringspoeng 57,2 66,3 66,2 76,8 90,1 62,2
Populærvitenskapelig formidling
Populærvitenskapelig artikkel 37
Kronikk 24
Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 5
Populærvitenskapelig foredrag 141
Poster 3
Programdeltagelse 7
Intervju 100
Kunstutstilling 0
Arkitekttegning 0
Filmproduksjon 0
Teaterproduksjon 0
Sum 229 160 223 194 297 317
Tidligere års tall er fjernet fra tabellen da kategoriene er endret ved overgang fra ForskDok til CRIStin.
Forskningsterminer
Professorene Andreas Brunner, Stein Moe og Bjørn Olav Rosseland startet med forskningstermin sommeren 2011.
Forskerutdanning
Det ble i 2011 avlagt 10 doktordisputaser ved INA, og det ble tatt opp 16 nye PhD-studenter i 2011. Gjennomføringstiden for de 10 som disputerte i 2011 var 4,1 år i total tid, og 3,4 år når vi trekker fra permisjoner, pålagt undervisning og annet arbeid. Det tyder på at INAs PhD- studenter fullfører graden sin på akseptabel gjennomføringstid. INA hadde 57 doktorgradsstudenter i 2011.
På sikt bør antallet disputaser ved INA ligge opp mot 15 per år.
Internasjonalisering
INA har en betydelig internasjonal aktivitet gjennom student- utveksling og forskningsaktivitet. Totalt var 10 studenter på bachelor- og masternivå på utveksling i 2011. Instituttet ønsker at flere studenter får erfaring fra utenlandske universiteter og tilret- telegger for dette gjennom eksempelplaner og informasjonsmø- ter. I tillegg tilbyr INA 30 % av sine emner på engelsk, noe som bidrar til mange utenlandske gjestestudenter på våre emner. INA tar også opp om lag 10 utenlandske masterstudenter hvert år på vår master i Ecology.
Ved utgangen av 2011 hadde INA 14 utenlandske PhD-studenter med kvotestipend.
INA deltar i flere forskningsprosjekter på europeisk basis. Prosjek- tet FLEXWOOD under EUs 7. rammeprogram startet mot slutten av 2009. FLEXWOOD koordineres av University of Freiburg og INA er en av 13 partnere. INA er også deltaker i EUBIONET III – Solutions for biomass fuel market barriers and raw material availa- bility, som startet opp i september 2008. INA-medarbeidere er også aktive i flere COST-”actions”. Førsteamanuensis Sjur Baardsen var også i 2011 leder for COSTs domenekomite for skogsektoren i Europa. INA deltar aktivt i UMB-samarbeidet med øst-afrikanske land, både i Tanzania og Uganda. Videre utgjør Det skandinaviske bjørneprosjektet en stor internasjonal aktivitet ved INA
Organsiering
INA har seks fagrupper og en seksjon for teknisk-adminstrativ støtte. Aktiviteten i faggruppene er varierende.
Skogen
Skogen ved UMB produserer trevirke for salg, samtidig som den utnyttes som et ”grønt laboratorium” og øvelsesområde for stu- denter og forskere ved INA og flere andre institutter ved UMB. I Nordskogen, som grenser til Campus, er det bygd opp et arboret hvor besøkende kan studere fremmede treslag som vokser i bestand. Det foregår også langsiktige skogøkologiske forsøk i skogen. Skogen er flittig brukt til friluftsliv, rekreasjon og fysisk trening.
Forvaltningen av skogen bygger på moderne metoder for lang- siktig planlegging og en nøye tilpasset skogskjøtsel, slik at en kan avveie ulike hensyn på en konsistent måte. Det har i 2011 ikke vært foretatt noen hogster, men bare tilplantinger etter hogst i 2010.
Fagsosial aktivitet for INA
I 2011 har vi videreført INA-seminarene, med 11 seminarer avholdt. For doktorgradsstudentene har det vært arrangert en separat seminarserie med presentasjon av oppstart-, midtveis- og sluttseminarer. Teknisk/administrativ seksjon hadde våren 2011 en vellykket fagsosial tur til København, hvor blant annet København universitet ble besøkt.
INA styrker kompetansen på naturbasert reiseliv
I 2011 ble UMBs første PhD-kandidater tilknyttet fagfeltet naturbasert reiseliv tildelt sine doktorgrader.
Det betyr også at undervisnings- og forskningskompetansen rettet mot masterprogrammet naturbasert reiseliv styrkes. Med dette gir INA også et betydelig bidrag til den nasjonale forskningskompetansen på feltet. Stian Stensland, som forsvarte sin avhandling Fisketurisme og grunneierstyrt villaksforvaltning i Trondheimsfjordelvene, skal arbeide videre med forsking omkring fiske i det forskningsrådsfinansierte prosjektet ”Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring (SALMONCHANGE)”. Stensland vil også ha undervisning og administrative oppgaver tilknyttet reiselivsfeltet. Også Jan Vidar Haukeland slutt- førte sitt PhD-prosjekt Bærekraftig reiselivsutvikling i et norsk nasjonalparkområde – en undersøkelse av sosiale aspekter. Haukeland fortsetter ved INA, og skal foruten undervisingsansvar, forske i prosjektet
”Dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i norske nasjonalparker (PROTOUR)”. Rett før jul fikk også Torvald Tangeland godkjent sin avhandling Det norske markedet for aktivitetsbasert natur- turismeprodukt – Kjennetegn og implikasjoner for markedssegmentering og produktutvikling. På de følgende sider presenteres hovedfunnene fra kandidatenes arbeid.
Næringsutvikling og forvaltning av verneområder står sentralt i INAs forskningsportefølje, så vel som i undervisingen. Her er studentene i emnet REIS202 Utmarksnæring på vei inn til Iungsdalen turistforeningshytte som ligger like inntil Fødalen landskapsvernområde.
Foto: Stian Stensland
Stian Stensland
PhD-avhandling: Fisketurisme og grunneierstyrt villaksforvaltning i Trondheimsfjordelvene
Sportsfiske etter laks er en populær fritidsaktivitet og skaffer også inntekter for elveeierne. Mengden og utbredelsen av laks har imidlertid gått merkbart ned de siste 30 år.
Laksefiskeriet er en svært interessant arena i skjæringspunktet mellom naturforvaltning, delegering av rettigheter og plikter, og næringsutvikling i distriktene. Elveeierne er nøkkelpersoner i så
Forskningsprosjektet SALMONCHANGE skal undersøke de sosiale og økonomiske konsekvensene av at 120 av 400 lakseelver er stengt, flere andre har
Stian Stensland
måte, fordi de har en rekke ulike roller som grunneiere, tilbydere av fiske, turistverter, eiere og forvaltere av laksens leveområder, og forvaltere av laksestammene og fisket gjennom elveeierlaget.
Elveeierne har hver for seg begrensede ressurser for fisketurisme, og deler også ansvaret for forvaltning av laksen. Samarbeid mel- lom elveeiere er derfor viktig.
Hovedmålsettingene med denne doktorgradsavhandlingen har vært 1) å identifisere hindringer, og 2) foreslå anbefalinger for forvaltning av laksen og utvikling av fisketurisme i Norge med spesiell fokus på private elveeiere. Resultatene baseres på en spørreundersøkelse sendt elveeierne i Gaula, Orkla, Stjørdalselva og Verdalselva.
Studien avdekket en elveeiergruppe med stor variasjon angående kvalitet på fiskeretten, eiendoms- og elveeierkarakteristika, og mål med fiskeretten. Slik heterogenitet er vanligvis et problem for samarbeid og koordinering. Flere distinkte typer elveeiere kunne identifiseres; den passive eieren, rekreasjonisten, fler- brukeren, og økonomen.
Marginalisering av inntekt fra laksefiske reduserer elveeiernes profitteffektivitet som tilbydere av laksefiske. Den vedvarende trenden med at en stadig større andel av inntekta hentes utenfor gårdsbruket og at flere har bosted utenfor gårdsbruket, kan føre til at flere elveeiere og andre bosatt på landbrukseiendommer heller vektlegger fritidsfunksjonen til fiskeretten og brukets ressurser, enn foretaksfunksjonen. I så fall vil profitteffektiviteten synke, og færre fiskevald vil bli tilgjengelige for sportsfiskere i et åpent marked. Dette vil også ha uheldige konsekvenser for turismeutvikling. Politikkutformingen bør derfor oppmuntre en profesjonalisering av fisketurismenæringa ved å gjøre det lettere å eie eller leie fiskeretter. Dette kan gjøres ved å lovhjemle en minimumsperiode for utleie av fiskeretter. Tvungen organisering av elveeiere i elveeierlag, og innføring av en minimumsstørrelse for vald kan motvirke noen av de problemene en heterogen elveeiergruppe skaper for lakseforvaltning og utvikling av fisketurisme.
Redusert fiskesesong og endringer i lakseoppgangen ble av el- veeierne ansett å ha størst innvirkning på deres framtidige inn- tjening fra laksefisket. Tiltak for å styrke laksebestandene kan derfor være det viktigste tiltaket for å fremme lakseturismen, ettersom dette opprettholder laksefisket og samtidig reduserer elveeiernes investeringsrisiko.
Elveeierne brukte en rekke strategier for å sikre husholdningens inntekter. Lakserelaterte strategier var minst viktig av disse, sannsynligvis fordi nettoinntektene fra laksefisket utgjør en be- grenset del av husholdningens inntekter med et gjennomsnitt på ca 30.000 kroner pr elveeier. Samtidig blir nok også de faktorene som hadde størst innvirkning på inntjeningen ansett for å være utenfor den enkelte elveeiers kontroll. Forvaltning av laksens leveområder og regulering av elvefisket for å sikre nok gytere er viktige virkemidler som elveeierne rår over.
Elveeierne ga høy prioritet til utsetting av lakseunger – et tiltak som forskere anser som skadelig eller i beste fall uten effekt, mens fang-og-slipp fiske var lavt prioritert. Denne forskjellen i syn på forvaltningstiltak viser et behov for kompetanseheving blant elveeierne, og for bedre kommunikasjon mellom forskere, offentlig forvaltning, elveeierlag og elveeiere om effektene av fiskeutsettinger og andre forvaltningstiltak.
Å betale for forvaltning og vern av laksen er nytt og uvant for elveeierne, som historisk sett kan ha tatt laksen for gitt. Resul- tatene fra denne studien kan også være nyttig for å forstå hvordan eiere av landbrukseiendommer ser på bruken av andre natur- ressurser, og hvilke følger dette får for ressursforvaltning, vern og næringsutvikling.
Publikasjonsliste:
Stensland, S. (2010). Fishing Rights and Supply of Salmon Angling Tourism in Mid-Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 10(3), 207-230. doi: 10.1080/15022250.2010.495483
Stensland, S. (2011). Angling Tourism and Landowner Based Management of Atlantic Salmon Stocks in the Trondheim Fjord Region of Norway. PhD Thesis 2011:26., Norwegian University of Life Sciences/ Dept. of Ecology and Natural Resource Management.
http://statisk.umb.no/ina/forskning/drgrader/2011-Stensland.pdf Stensland, S. (2012). Typology of landowners in Norwegian salmon angling: attitudes towards river owner organisations and management actions. Fisheries Management and Ecology, 1-10. doi: 10.1111/j.1365- 2400.2011.00829.x
Stensland, S., & Baardsen, S. (2012). The effects of property and lan- downer characteristics on profit efficiency in salmon angling tourism in Norway. Journal of Sustainable Tourism, 1-18. doi: http://dx.doi.org/10.108 0/09669582.2011.629050
PhD-avhandling: Bærekraftig reiselivsutvikling i et norsk nasjonalparkområde – en undersøkelse av sosiale aspekter
Store naturområder er blitt vernet av norske myndigheter i de siste tiårene. 16 prosent av landarealene på Norges fastland er nå vernet i en eller annen form, og nasjonalparkene utgjør den største andelen av disse verneområdene. I mange land er nasjonal- parkene svært godt tilrettelagte for rekreasjons- og turistaktiviteter.
Naturbasert turisme er en raskt voksende sektor i mange deler av verden, og nasjonalparkene blir gjerne assosiert med godt bevart, verdifull natur og vakre landskaper, som tiltrekker seg et økende antall besøkende mange steder.
I denne PhD-studien av sosiale aspekter ved bærekraftig reiselivs- utvikling i nasjonalparker rettes søkelyset både mot de besøkendes naturorienteringer og tilretteleggingsønsker og mot deres omtanke for naturmiljøet. I tillegg analyseres synspunktene på reiselivs- utvikling i nasjonalparkene blant lokale reiselivsentreprenører og andre lokale brukerinteresser. Nasjonalparkriket i Nord-Gudbrands- dalen ble valgt som case for den empiriske undersøkelsen. Denne fjellregionen ligger i den nordlige delen av Oppland fylke, og omfatter seks kommuner med seks nasjonalparker, der en svært stor andel av arealet består av vernede landområder.
Jan Vidar Haukeland
Hos fisketurismeentreprenør Tor Grøthe i Hemsila fortelles det om den store som slapp eller ble satt ut. Studentene får her et innblikk i fiskeforvaltning, fisketurisme og fluefiske. Foto: Stian Stensland
I en spørreundersøkelse blant tyske, nederlandske og danske bilturister ble gjestenes naturinteresser og tilretteleggingsønsker belyst. Fire typer av såkalte naturorienteringer ble identifisert i denne grenseundersøkelsen: Inspirasjon, Rekreasjon, Utfordring og Sightseeing. Tilretteleggingsønskene grupperte seg rundt utvidelse og oppgradering av Stier & skilter, mer storskala Infrastruktur &
service, Mat & overnatting utenfor nasjonalparkene og Organiserte turer & formidling. I en undersøkelse blant besøkende i Nasjonal- parkriket uttrykte respondentene generelt sett lav grad av aksept for negative økologiske konsekvenser som følge av turistaktivite- ter og turistmessig infrastruktur i nasjonalparkene.
Forvaltningens reguleringer representerer muligheter og be- grensninger for turismeaktiviteter i verneområder, og har dermed direkte betydning for utviklingen av reiselivet i nasjonalparkene.
Kvalitative intervjuer med lokale reiselivsaktører i Rondane og Jotunheimen nasjonalparker (som begge er lokalisert innenfor Nasjonalparkriket) viste at disse entreprenørene så fundamentale mangler ved både forvaltningsplanprosesser og -bestemmelser, til tross for at de generelt støttet nasjonalparkstatusen for disse fjell- områdene: For det første rapporterte aktørene om bare minimal, reell involvering i nasjonalparkenes forvaltningsplanprosesser, og de uttrykte at de hadde hatt liten innflytelse på de endelige vedtakene som ble fattet. For det andre opplevde de at regulerin- gene begrenset mulighetene for turistaktiviteter inne i nasjonal- parkene, og for det tredje pekte de på at forvaltningen mangler kompetanse både på forretningsvirksomhet og reiselivsutvikling.
Betydelige investeringer i kommunikasjon og relasjonsbygging er trolig påkrevd i disse to parkene for å utvikle tillitsfulle og varige sosiale relasjoner mellom forvaltningsmyndighetene og de lokale reiselivsaktørene.
En fokusgruppeundersøkelse blant lokale reiselivsaktører og blant tradisjonelle brukerinteresser (dvs. lokale grunneiere, bønder etc.) i Rondane og Jotunheimen nasjonalparker doku-
menterte ulike lokale synspunkter på behovet for fortsatt vekst i turismen i disse områdene. De lokale reiselivsaktørene viste en
”åpenhet for forandring” for å videreutvikle reiselivet og livskraf- ten i lokalsamfunnet, mens de tradisjonelle brukerinteressene hadde en mer skeptisk holdning og var engstelige for at rask reiselivsvekst kunne endre områdets karakter og underminere lokal livsstil og bygdesamfunnets integritet.
PhD-prosjektet har belyst sosiale forutsetninger for bærekraf- tig reiselivsutvikling i norske nasjonalparker gjennom både
”utenfra”- og ”innenfra”-perspektiver, dvs. at interessene til så vel besøkende turister som lokale næringsutøvere er inkludert i denne avhandlingen.
Lese mer/ publikasjonsliste:
Daugstad, K., Haukeland, J. V. & O. I. Vistad (2012) Tradisjon og nyskaping? En analyse av ulike næringsinteresser i og ved Rondane og Jotunheimen nasjonalparker. I Forbord, M., Kvam., G.T. & Rønningen, M. (red.) ’Smak, kultur og opplevelser’ – nye ideer om reiseliv i Norge.
Trondheim: Tapir Akademiske Forlag (under utgivelse).
Haukeland, J.V. (2011) Sustainable Tourism Development in a Norwegian National Park Area – Exploring Social Aspects. PhD Thesis 2011: 71. Ås:
Norwegian University of Life Sciences/ Dept. of Ecology and Nature Resource Management.
Haukeland, J. V. (2011) Tourism stakeholders’ perceptions of national park management in Norway. Journal of Sustainable Tourism. Vol. 19, No.
2, 133 – 153.
Haukeland, J.V., Daugstad, K. & O.I. Vistad. 2011. Harmony or Conflict?
A focus group study on traditional use and tourism development in and around Rondane and Jotunheimen national parks in Norway.
Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism (11:sup1), 13-37.
Haukeland, J. V., Grue, B. & Veisten, K. (2010) Turning National Parks into Tourist Attractions: Nature Orientation and Quest for Facilities.
Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, Vol. 10, No. 3, 248–271.
PhD-avhandling: Det norske markedet for aktivitetsbasert naturturismeprodukt – Kjennetegn og implikasjoner for markedssegmentering og produktutvikling
Naturbasert turisme blir ofte ansett som et satsningsområde for rurale kommuner når tradisjonell næringsvirksomhet som jord- bruk, skogbruk og industri blir lagt ned som en konsekvens av at de ikke lenger er lønnsomme. Hovedmålsettingen for doktor- gradsavhandlingen var å kartlegge potensialet i det norske ferie- og fritidsmarkedet for ulike naturbaserte reiselivsprodukter, samt å identifisere faglig holdbare kriterier for kommersiell segmente- ring av disse markedene.
Resultatene fra studien tyder på at den typiske kjøperen av aktivitetsbaserte naturturismeprodukter er en ung mann med lang utdanning og høy inntekt, er medlem av en friluftsorganisa- sjon, og har tilgang på en fritidsbolig. De er ofte motivert ut fra et ønske om å lære noe nytt eller lære mer om en aktivitet som de allerede driver med. De er risikovillige og motivert ut i fra et ønske om å være sosiale. Videre er det tydelig at livssituasjonen (alder, familieforhold, barn) påvirker hvilke type produkter som kjøpes. Likevel er det ikke slik at alle som velger å kjøpe aktivitets- basert naturturismeprodukter har de samme sosiodemografiske egenskapene, og de kan ha ulike beveggrunner for å kjøpe. Det faktum at aktivitetsbasert naturturismeprodukter er en samle- benevnelse for et spekter av produkter, som kun har til felles at de tar utgangspunkt i aktiviteter som er avhengige av eller blir beriket av natur, medfører at dette er en gruppe produkter som appellerer til ulike segmenter med turister med svært ulike behov, ønsker og preferanser. Det har derfor blitt hevdet at det er behov for mer presise segmenteringsteknikker for å identifisere ulike turister som er interessert i å kjøpe denne typen reiselivs- produkter.
Studien viser at medlemmene av friluftslivsorganisasjoner og eiere av fritidsbolig er to strategisk viktige satsingsområder for naturbaserte reiselivsbedrifter. Begge segmentene er svært store i en norsk sammenheng, og det er derfor behov for ytterligere å dele disse segmentene inn i mer homogene grupper. Friluftslivs- segmentet ble segmentert med utgangspunkt i både kjøpsmotiver og husholdningssammensetting. Basert på de fire kjøpsmotiver som ble avdekket; ny aktivitet, sosial, ferdighetsutvikling og kvali- tetssikring, var det mulig å identifisere fem markedssegmenter;
Sosial, Vil ha alt, Prøve en ny aktivitet, Utøver og Uforklart. Disse fem segmentene skilte seg fra hverandre ikke bare med hensyn på motiver for å kjøpe naturbaserte reiselivsprodukter, men også
dimensjoner turister søkte når de kjøpte naturbaserte reiselivs- produkter. Fire opplevelsesdimensjoner ble identifisert; Spenning, Tilrettelagt, Læring og Familie- og barnevennlig. Spenningsdi- mensjonen var mest populær blant husholdninger uten barn.
Medlemmer av kjernefamilier vektla i mindre grad tilretteleg- gingsdimensjonen enn de andre husholdningstypene. Læringsdi- mensjonen var viktigst for aleneforeldrene. Ikke overraskende var familie- og barnevennligdimensjonen mest viktig for medlem- mer av kjernefamilien. Fritidsboligsegmentet ble segmentert med utgangspunkt i en kombinasjon av rekreasjonspreferan- ser, stedsmotiver og demografiske variabler. Disse variablene forklarte variasjonene i intensjonen om å kjøpe aktivitetsbaserte naturturismeprodukter når folk var på hytta.
Resultatene er nyttige for naturbaserte reiselivsaktører siden den avdekker strategisk viktige markedssegmenter, og identifiserer hvorfor de kjøper denne typen produkter. Dette er kunnskap som bedriftene kan ta med seg i utviklingen av produkter som er mer tilpasset de segmentene de satser på. På sikt vil dette også kunne være med på å øke profitabiliteten til denne delen av reiselivs- næringen ved at de i større grad vil fremstå som attraktive for økende grupper av kunder. Funnene vil også være av interesse for politikere og forvaltningsmyndigheter som ønsker å legge til rette for å utvikle rurale områder til suksessfulle reiselivsdestinasjo- ner. Resultatene fra studien er også av interesse fra et akademisk ståsted, i og med at funnene fra undersøkelsen bidrar med ny kunnskap som kan bidra til å forklare fremveksten av natur- basert turisme de siste tiårene, og til en mer nyansert forståelse av kjøpsmotiver i naturbasert turisme.
Publikasjonsliste:
Tangeland, T. (2011). The Norwegian market for nature based tourism products - characteristics and implications for segmentation and product development. Philosophiae Doctor (PhD) Thesis 2011:54. Universitetet for miljø-og biovitenskap, Ås.
Tangeland, T. (2011). Why do people purchase nature-based tourism activity products? A Norwegian case study of outdoor recreation.
Scandinavian journal of hospitality and tourism 11(4): 435-456.
Tangeland, T. & Aas, Ø. (2011). Household composition and the impor- tance of experience attributes of nature based tourism activity products.
Torvald Tangeland
Det tyske kraftsystemet i endring – effekter av innmatningstariffer på solkraft
Den 16. juli 2011 er en dag som ble en merkedag i tysk krafthistorie. Denne lørdagen kom for første gang de tyske kraftprisene på dagtid ned på et like lavt nivå som på nattestid i et marked som har vært kjennetegnet av store prissvingninger og skyhøye kraftpriser på dagtid. Hovedgrunnen til denne begivenheten er en voldsom vekst i tysk solkraftproduksjon. Der mange land strever med store sprik mellom politiske målsetninger og faktisk utbygging av fornybar energi, har tyskerne etablert et virke- middelapparat som er i ferd med å endre hele det tyske energisystemet.
Av Åsa Grytli Tveten og Torjus Folsland Bolkesjø
Innmatningstariffer og solkraftvekst
Tyskland har det siste tiåret opplevd en kraftig vekst i solener- gisektoren. Den viktigste grunnen til denne veksten er innmat- ningstariffene (på engelsk: Feed-in-Tariffs), et energipolitisk virkemiddel som har til hensikt å øke andelen fornybar energi i energisystemet. Innmatningstariffene gir produsenter av ny fornybar energi som solkraft, vindkaft, vannkraft og bioenergi en garantert pris per produserte enhet. En viktig egenskap ved denne ordningen er det langsiktige perspektivet på 15-20 år som sikrer økonomisk forutsigbarhet for ny teknologi. Dette er en tek- nologispesifikk ordning som gir ulik tariff for ulike teknologier, basert på typisk kostnadsnivå for hver enkelt teknologi. Tyskland har det siste tiåret hatt svært gode støttesatser for solkraft, med støttenivå på opp mot 3 kroner pr kWh. Dette har ført til en vekst i solkraftproduksjonen som har vært nærmest eksponentiell de siste årene (Figur 1).
Kostnadene for denne støtteordningen faller på kraftforbrukerne, som får et ekstra påslag på strømregningen. I dag ligger disse kostnadene på om lag 26 øre pr kWh av totalt forbruk, der tariffene spesielt øremerket solenergi står for om lag 13 øre pr kWh. Dette representerer en betydelig ekstra utgift som ofte har vært oppe til debatt. Men for å beregne den faktiske forbrukerkostnaden må man også ta med i betraktningen hvilken virkning solkraft har på de tyske kraftprisene. I prosjektet «Effekter av økt solkraftproduk- sjon i Tyskland», finansiert av Renewable Energy Cooperation
(REC) har vi analysert hvordan veksten i solkraftproduksjon har påvirket tyske kraftpriser, og deretter beregnet de faktiske forbru- kerkostnadene knyttet til innmatningstariffer for solkraft.
Det tyske kraftmarkedet
Kraftforbruket i Tyskland har hatt en gjennomsnittlig vekst på 1,5 prosent pr år fra 2000 til 2008. Fra 2008 og utover har det ligget relativt stabilt rundt 550 TWh pr år. Etterspørselen varierer betydelig mellom dag og natt, i løpet av en uke og mellom sesonger, som et resultat av variasjoner i varme- og kjølebehov og industriell aktivitet. Termisk kraftproduksjon, særlig kullkraft, gasskraft og kjernekraft, er fortsatt dominerende i det tyske ener- gisystemet, men de siste årene har andelen fornybar energi økt betraktelig, og i 2011 nådde fornybarandelen i kraftsystemet 20 prosent. Kjernekraftverk og kraftverk basert på brunkull er typis- ke grunnlast-kraftverk, som grunnet lave produksjonskostnader normalt vil produsere på et jevnt nivå over hele døgnet og gjen- nom hele året, selv om prisene er lave. Annen kullkraft, olje og gasskraft kjennetegnes ved høyere produksjonskostnader, mer re- gulerbarhet, og produksjonsnivåer som avhenger av kraftprisen.
Fornybare ikke-regulerbare energikilder som småskala vannkraft, vind og sol kjennetegnes også av lave produksjonskostnader, når investeringer i produksjonsanlegg først er foretatt. Produksjonen fra disse teknologiene avhenger først og fremst av værforholdene og ikke av kraftprisen. På denne måten har de ulike teknologiene ulike roller i det tyske energisystemet og energimarkedet.
Figur 1. Utviklingen i årlig installert effekt (MW) fra solcellepanel i Tyskland og total årlig kraftproduksjon (TWh).
Figur 2. Døgnvariasjon i kraftpriser (spread), sommerhalvåret 2006 til 2011.
Kraftpriser og fornybar energi
Kraftprisene i det tyske kraftmarkedet fastsettes hver time som et resultat av den rådende balansen mellom tilbud og etterspørsel.
Kombinasjonen av varierende etterspørsel og lite regulerbar kraft har historisk ført til store svingninger i den tyske kraftprisen i løpet av en dag, der prisen i timene med størst etterspørsel typisk bestemmes av termiske kraftverk med høye produksjonskostna- der. I perioder med høyt forbruk er kraftprisen ekstra følsom for marginale endringer i forbruket fordi ineffektive termiske
kraftverk må startes opp for å dekke ekstraforbruket. Ut fra øko- nomisk teori vil økt tilbud av kraft føre til lavere kraftpriser. Med andre ord vil mer fornybar energi inn i energisystemet generelt medføre reduserte kraftpriser. Men det er også en vanlig oppfat- ning at økt andel fornybar energi fører til ustabile priser og utfor- dringer knyttet til regulering av energisystemet. Dette skyldes at fornybare energikilder vil ha varierende tilgjengelighet over tid, avhengig av vindstyrke, nedbør og solinnstråling.
30
25
20
15
10
5
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Installert effekt (GW) Kraftproduksjon (TWh)
60 50 40
20
20 10
10 15
5 0 0
-10 -20 -30 -40 30
Apr.-sept 2008
Apr.-sept 2011 Apr.-sept 2007
Apr.-sept 2009 Apr.-sept 2010
Apr.-sept 2006
€/MWh Kraftpris (spread)
Figur 3. Gjennomsnittlig produksjonsnivå (ekskl. kjernekraft og brunkull), forbruk og kraftpris (spark spread) for 2009 og 2011.
Her er det imidlertid forskjell på vindkraft og solkraft. Mens vind- styrken og dermed vindkraftproduksjonen varierer uavhengig av tid på døgnet, vil produksjon fra solceller normalt nå sitt høyeste nivå i løpet av timene midt på dagen når energiforbruk og kraftpriser er på det høyeste. Siden prisfølsomheten også er størst midt på dagen, kan man derfor forvente en stor prisdem- pende effekt av solkraften. Denne effekten kommer tydelig fram ved en studie av døgnprofiler for kraftprisene i Tyskland over tid.
Figur 2 viser døgnvariasjonen til kraftprisene1 i sommerhalvåret i perioden 2006 til 2011. Vi ser en stadig reduksjon i pristoppen på midten av dagen, som sammenfaller med økningen i instal-
lert solenergi (Figur 1). Prisene blir også mindre varierende over dagen, noe som indikerer redusert behov for regulering av energisystemet.
For å illustrere endringene i sammensetningen av produksjons- teknologier har vi i figur 3 sammenlignet kraftprisen (spark spread) for dager med lik differanse mellom forbruk og produk- sjon fra grunnlastteknologier for sommerhalvåret i henholdsvis 2009 og 2011. Figuren viser tydelig hvordan solkraftproduksjonen har økt, mens kull- og gasskraftproduksjonen er redusert. Kraft- prisen på dagtid er sterkt redusert fra 2009 til 2011.
1Siden kraftprisene er sterkt avhengig av brenselspris og CO2-kvotepris vil det være unøyaktig å sammenligne kraftpriser for ulike år direkte. For å ta hensyn til svingninger i disse markedene justerer vi kraftprisen ved å trekke fra kortsiktige marginalkostnader for gass, inkludert CO2-pris, og sam- menligner ”clean spark spread” istedenfor kraftpris.
Sommerhalvåret 2009
10 24
(25) (15) (5) 5 15 25
6 8 8 12 14 16 18 20 22
4 2
€/MWh
5 10 15 20 25 30
GW
Sommerhalvåret 2011
10 24
(25) (15) (5) 5 15 25
6 8 12 14 16 18 20 22
4 2
€/MWh
5 10 15 20 25 30
GW
Solar Hydro Oil Coal Spark spread
Wind Other Gas
Total German Consumption
Priseffekt av solkraft
For å tallfeste priseffektene av den økende solkraftproduksjonen i Tyskland har vi analysert historiske data med timesoppløsning for produksjon, forbruk og priser i tidsperioden 2006 til 2011.
Basert på de historiske dataene har vi utviklet en modell for kraft- prisen som funksjon av behovet for termisk prisavhengig produk- sjon (definert som forbruk minus prisuavhengig produksjon).
Deretter har vi brukt denne modellen til å predikere hva prisene hadde vært i perioden 2010 til 2011 dersom det ikke hadde vært solkraftproduksjon. Figur 4 viser observert prisnivå for sommer- halvåret for hvert år fra 2006 til 2011, samt estimert prisnivå med og uten solkraft for perioden 2010 til 2011.
Modellanalysen indikerer at kraftprisen ville vært i gjennomsnitt 11,5 prosent høyere uten solkraft i 2010 og 2011 samlet. Ved å gange estimert kraftpris med totalt kraftforbruk for hver time fin- ner vi at dette tilsvarer en økt forbrukerkostnad for elektrisitet på 11,2 prosent. Prisreduksjonen fra solkraftproduksjon vil variere over året. I mai måned hadde for eksempel kraftprisen vært så mye som 26 prosent høyere uten solkraft.
Studien illustrerer at når man skal betrakte forbrukernes kost- nader for ulike støtteordninger for fornybar energi, som innmat- ningstariffer er et eksempel på, er det viktig å vurdere mer enn kun de direkte kostnadene. Dersom vi tar kraftprisreduksjoner med i beregningen, vil kostnadene for innmatningstariffer på solkraft reduseres fra 13 øre pr kWh til 9 øre pr kWh, altså 30 prosent lavere enn den direkte kostnaden forbrukerne ser på sin strømregning.
Det tyske innmatningssystemet har svært høye støttenivåer og er forutsigbart, og dette har utløst store investeringer i fornybar energi. Systemet er kostbart, men har også ført til lavere kraft- priser og mindre prisvariasjoner over døgnet. Og sist, men ikke minst, har det bidratt til at det tyske energisystemet er i ferd med å legges om til et mer klimavennlig energisystem.
Figur 4. Observert prisnivå for 2006 til 2011 og beregnet prisnivå med og uten solenergi 2010 til 2011 (sommerhalvåret).
60 50 40
20 10 0
00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 -10
-20 -30 -40 30
2008 2006
2010 og 2011 (estimert, uten solenergi)
2010 og 2011 (estimert, med solenergi) 2010
2010 og 2011
2009 2007 2011
C/MWh
Skjøtsel og trasévalg
I Norge er det Statnett som eier og driver hovedparten av sentral- nettet, som kan betegnes som riksveiene i norsk strømforsyning.
I Norge finnes det i dag ca 190.000 km luftledninger, fordelt på sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet (Bevanger 2011). I forbindelse med den nasjonale satsingen på fornybar energi er det planer om å opprette flere nye traséer.
Ved skjøtsel av kraftgatene har man tradisjonelt fokusert på å holde vegetasjonen i tidlige suksesjonsstadier for å hindre skade på ledningsnettet fra høytvoksende trær. Internasjonalt har fokuset nå begynt å endre seg i retning av skjøtsel av korridor- vegetasjon for å beholde integriteten til økosystemene som korridorene skjærer gjennom. For Statnett er det viktig å skaffe kunnskap om hvordan skjøtsel og trasévalg kan gjennomføres for å optimalisere artsdiversiteten.
Statnett har tidligere finansiert mange ulike FoU-prosjekter som har sett på miljøeffekter av kraftgater og -linjer. Etter at man i flere år fokuserte mest på kraftlinjer som barrierer for rein og som dødsårsak for fugl, ønsket Statnett nå et bredere kunnskaps- grunnlag. INA ble invitert til å levere et prosjektforslag med fokus på økt kunnskap om effekter av kraftgater på biodiversitet.
Statnett bevilget penger til det forskningsprosjektet som INA foreslo, og vi jobber nå med å forbedre kunnskapsgrunnlaget for trasévalg og skjøtsel av kraftgater. I tillegg til de anvendte problemstillingene, gir dette forskningsprosjektet oss muligheter til å studere mer grunnleggende økologiske problemstillinger knyttet til dynamikk og struktur i økologiske samfunn.
Dynamikk og struktur i økologiske samfunn – kraftgater som studieobjekt
Kraftgater egner seg godt for studier av dynamikk og struktur i økologiske samfunn. De er klart definerte landskapselementer som har en kjent alder og utstrekning, og en variasjon i areal (bredde på kraftgaten). Kraftgater er lineære habitater og kan der-
for være effektive som spredningskorridorer for planter og dyr.
Vegetasjonen i kraftgatene blir utsatt for gjentatte forstyrrelser gjennom skjøtsel. Forstyrrelser kan ha store innvirkninger både på økosystemprosesser og biologisk diversitet. Noen typer forstyr- relser vil forringe et økologisk samfunn ved å utradere alle eller de fleste organismene. Mer moderate og periodiske forstyrrelser kan imidlertid øke biodiversitet ved at det frigjøres ressurser, eller ved at det skapes grunnlag for sameksistens mellom arter som er tilpasset ulike miljøforhold. Forstyrrelse gjennom skjøtsel vil kunne påvirke næringssykluser, lystilgang og vertikal komplek- sitet i vegetasjonen. Disse faktorene vil videre påvirke balansen mellom arter; det vil si om systemet er dominert av en eller noen få arter, eller om vi finner mange arter med omtrent samme tett- het. Sammensettingen av plantearter, og graden av dominans til enkeltarter, vil påvirke artsrikdom på alle nivåer i næringskjeden og dermed også den totale artsrikdommen, økosystemprosesser og systemets evne til å motstå ulike typer forstyrrelser.
Et økosystems struktur og funksjon påvirkes ofte i stor grad av en eller et fåtall arter. Dette kan være mindre vanlige arter, såkalte nøkkelarter. Ofte er det imidlertid de mest dominerende artene, som for eksempel gran, som bestemmer artssammensetningen av andre planter og dyr, og dermed har en stor innvirkning på systemets funksjon. Ofte vil slike arter være primærprodusenter, det vil si planter. Hvis artssammensetningen av planter forandres i et område vil dette forplante seg oppover i systemet (kaskade- effekter), og således få konsekvenser for hele økosystemet. Ulike typer skjøtselstiltak under kraftlinjer, tid siden kraftgatene ble etablert, samt plasseringen av traséen i landskapet, vil påvirke hvilke nøkkelarter som dominerer, deres tetthet, og dermed øko- systemets funksjon.
Kraftgater representerer et lineært habitat, og skiller seg dermed fra for eksempel hogstflater og mange andre habitat ved å ha et
Kraftgater og biodiversitet
Kraftgater har blitt etablert i mange naturlige økosystemer over hele verden. I skogkledde om- råder fører korridorene til fragmentering av landskapet. Det er også mulig at korridorene kan fremme spredning av fremmede og skadelige arter inn i skogøkosystemene. Internasjonale stu- dier har imidlertid pekt på muligheten for at kraftgater også kan skape habitat for sjeldne og tru- ete arter som har sitt primære habitat i arealtyper som er i ferd med å forsvinne, for eksempel i kulturlandskapet. Til tross for at vi i Norge har et omfattende nettverk av kraftgater, er kunnskapen om kraftgater som habitat og om effekter av ulike skjøtselmetoder på biodiversitet svært mangelfull. Det finnes heller ikke mange internasjonale studier på dette feltet.
Katrine Eldegard, Stein R. Moe, Vidar Selås
INA-studenter på feltarbeid i kraftgate. Foto: Lisbeth Nordtiller
høyere forholdstall mellom kant og åpent areal. Slike kantsoner kan representere spesielt viktige habitater for mange arter. Tidlig- ere studier har vist at artsrikdommen er spesielt høy i kantsoner, sammenlignet med omkringliggende habitat, fordi arter fra de omkringliggende habitatene møtes i kantsonen, og fordi arter som ikke finnes i noen av de omkringliggende habitatene har sine leve- steder i kantsonen. Det høye forholdstallet mellom kant og åpent areal i kraftgater kan imidlertid gjøre kraftgatene til farlige habita- ter for byttedyrene, fordi predatorer kan gjemme seg i skogkanten og samtidig ha full oversikt over det åpne arealet i kraftgaten.
Datainnsamling
Datainnsamling på plantesamfunn (feltsjikt og trær), insekter og fugler har foregått over en periode på tre år. Alle de 51 målesta- sjonene er etablert på lokaliteter der kraftgaten skjærer gjennom skog (Figur 1). På hver målestasjon har vi lagt ut 20 prøveflater i gradienter fra midten av kraftgaten, via begge sider av skogkan- ten, til 100 m inne i skogen (Figur 2). Det er betydelig variasjon
havet, klimatiske forhold, eksposisjon og helningsgrad, og også med tanke på egenskaper ved det omkringliggende landskapet (grad av fragmentering, andel av ulike arealtyper). Innen hver målestasjon er det dessuten variasjon i miljøforhold (fysiske og biologiske) mellom de 20 ulike prøveflatene. Vi har samlet data på miljøegenskaper både under feltarbeidet og ved bruk av digitalt kartverk (Ar5) og satellittfoto. Vi bruker innsamlete data til å analysere sammenhengen mellom diversitet av ulike organismegrupper og miljøvariable målt på målestasjons- og prøveflatenivå. Biodiversitet kan måles på mange ulike måter, og valg av analysemetode avhenger av hvilken økologisk problemstil- ling man ønsker å belyse.
En så omfattende datainnsamling krever stor feltinnsats og mye etterarbeid på laboratoriet med å sortere innsamlet insektmateriale. Til sammen 13 felt- og labassistenter har vært engasjert på prosjektet, og nesten alle har blitt rekruttert blant INAs egne studenter. I tillegg er fem masterstudenter tilknyttet prosjektet. Artsbestemming av insekter krever
For de 51 målestasjonene har vi registrert til sammen 237 plan- tearter. Både artsrikdom og biodiversitet var høyere i kraftgater enn i skog (Figur 2). Det generelle mønsteret for alle undersøkte prøveflatetyper er at de fleste arter er sjeldne, mens noen få arter dominerer. Vi fant betydelige forskjeller mellom kraftgater og til- grensende skog med tanke på artssammensetning og relativ tett-
het av ulike arter. Et interessesant mønster er at dekningsgraden av blåbær, en nøkkelart i boreale skoger, er mye lavere i kraftgater enn i skog, mens dekningsgraden av røsslyng er tilsvarende mye høyere i kraftgatene. Et slikt stort skifte i dominerende feltsjikt- vegetasjon vil antakeligvis ha store effekter på økosystemet.
Figur 1. Datainnsamling har foregått på 51 målestasjoner spredt over hele Sørøst-Norge.
Målestasjonene ble trukket ut tilfeldig, og ikke alle var like lette å ta seg fram til. Foto: Lisbeth Nordtiller
Figur 2. Artsrikdom (a) og diversitet (b) av planter var høyere midt i kraftgatene (habitat A) enn i skog. Figurene viser estimerte gjennomsnittverdier og 95 % konfidensintervaller for fem ulike habitater (A, B, C, D, E), kontrollert for variasjon mellom målestasjoner. Habitater uten overlappende konfidens- intervaller er signifikant forskjellige fra hverandre. Både antall arter og abundans til hver enkelt art inngår i beregninger av biodiversitet. Det finnes mange ulike biodiversitetsindekser. Alle biodiversitetsindekser ga samme resultat med tanke på forskjeller mellom habitater. På hver av de 51 måle- stasjonene ligger prøveflatene i gradienter vinkelrett på kraftgaten: I midten av kraftgaten (A), i kraftgaten langs skogkanten (B), i skogen i kanten mot kraftgaten (C), like langt inn i skogen som halve kraftgatebredden (D) og 100 m inne i skogen (E). Det er fire prøveflater (4 m x 5 m) i hvert av habitatene A, B, C, D og E i kraftgatens lengderetning, altså 20 prøveflater på hver målestasjon. Verdiene i diagrammet er basert på feltregistreringer av gjen- nomsnittlig dekningsgrad av alle karplantearter i 5 stk 1 m x 1 m subplot plassert langs midtlinja i hver prøveflate. Total artsrikdom for de fem ulike habitatene var: A: 202, B: 172, C: 165, D: 153 og E: 164 arter (totalsum, 51 målestasjoner).
Planter
Kraftgate Skog
Habitat
Antall arter
(a) 15 14 13 12 11 10 9 8
A B C D E
7
Kraftgate Skog
Habitat
Biodiversitet
(b) 1.9
1.8
1.7
1.6
1.5
1.4
1.3 A B C D E
Insekter
Vi har samlet ca 140.000 insekter og edderkoppdyr i felt med ulike fangstmetoder. Insektene har blitt grovsortert inn i ulike taksonomiske grupper på labben, og sendt videre til eksperter for artsbestemming. Foreløpig har vi valgt å fokusere mest på biller, fordi biller er den mest tallrike insektordenen i Norge, og fordi mange biller er knyttet til død ved. Dødt trevirke akkumuleres ved gjentatt rydding av korridorene, og vi har funnet ut at det er mye mer død ved i kraftgatene enn inne i skogen. I dette prosjektet har vi funnet ca 900 billearter. Dette utgjør omtrent 25 % av alle billearter som er registrert i Norge. Ti av artene som vi fanget er oppført på norsk rødliste for arter (Kålås m.fl. 2010). I kanten av kraftgaten på en lokalitet i Sørkedalen i Oslo, fant vi en ny art for Norge, Choragus sheppardi. Våre resultater viser at artsrikdom- men (Figur 3) av billearter er høyere i kraftgater enn i skog, mens for biodiversitet er ikke forskjellen like klar. Vi fant stor forskjell i
artssammensetning mellom de to habitatene. Rød blomsterbukk Anopledera rubra (over) har i likhet med svært mange andre billearter larvene sine i død ved. Både blomsterbukker og humle- bille, Trichius fusciatus (under), fungerer som pollinatorer for blomster- planter. Foto: Sindre Ligaard
Figur 3. Artsrikdom (a) og diversitet (b) av biller midt i kraftgatene og 100 m inne i skogen. Figurene viser estimerte gjennomsnittverdier og 95
% konfidensintervaller, kontrollert for variasjon mellom målestasjoner.
Figurene er basert på data fra 20 målestasjoner. Vi fanget biller på de samme 4 m x 5 m prøveflatene som beskrevet i teksten til Figur 2 (i ha- bitat A og E). Vi brukte tre ulike innsamlingsmetoder på hver prøveflate:
Vindusfeller, fallfeller og slaghåv. Vindusfellene fanget flest arter. For biller fanget med vindusfeller, fant vi signifikant høyere diversitet i kraft- gatene. For biller fanget med fallfeller og slaghåv fant vi ingen signifikant forskjell mellom de to ulike habitatene. Svært mange billearter ble bare
Kraftgate Skog
Antall arter
(a) 35
30
25
20
15
Kraftgate
Alle feller
Vindus- feller
Alle feller
Vindus- feller Skog
Biodiversitet (Shannon indeks)
(b) 35
30
25
20
15
Fugler
Flaggspett. En av de i alt 67 fugleartene som ble registrert i fugletakseringene. Foto: Trygve Danbolt Øygard
Datainnsamling på fuglesamfunn har foregått på en større rom- lig skala enn datainnsamling på planter og insekter. I 2010 ble det foretatt såkalte punkttakseringer (registrering av art og antall fugler) hver 200 m på en 4 km strekning langs kanten mellom skog og kraftgate. Vi fant langt flere arter og individer i skogkan- ten enn i kraftgatene. Forekomst av fugler i selve kraftgaten er i stor grad relatert til forekomst av et busk- og tresjikt. Vi ønsket imidlertid å gå et steg videre og undersøke om det er forskjell i artsrikdom, diversitet og artssammensetning mellom kantskog og habitater som ligger lenger inne i skogen. Som en tilleggsbe- vilgning til midlene fra Statnett, fikk vi i 2011 midler fra Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å gjennomføre et stu- dium der vi sammenlikner fugletakseringer langs kraftgatekan- ten med en parallell takseringsrute 300 m inne i skogen. Vi fant at antall arter var omtrent det samme i skogkanten som 300 m inne i skogen. Antall individer pr arealenhet var imidlertid høyere i skogkanten enn 300 m inne i skogen, slik at fuglediversitet var høyest i skogkanten. Sammensetningen av fuglesamfunnet i skogkanthabitat var noe forskjellig fra fuglesamfunnet inne i sko- gen. Noen vanlige barskogsarter, som fuglekonge og toppmeis, var relativt uvanlige å finne i skogkanten.
Veien videre
En stor del av aktiviteten de første årene har vært knyttet til innsamling og bearbeidelse av datamateriale. Vi er nå i en fase hvor mye av dette skal sammenfattes i vitenskapelige artikler og rapporter. De fem masterstudentene som er tilknyttet prosjektet skal levere sine oppgaver våren 2012. I 2012 vil vi også knytte en UMB-finansiert PhD-stilling til dette prosjektet. Denne stipen- diaten skal primært jobbe med problemstillinger innenfor pol- lineringsøkologi. Kraftgatene er habitat for mange pollinerende insekter. Foreløpige resultater viser at artsrikdom og antall indivi- der av humler og villbier er høyere i kraftgatene enn i skogen.
Vi er spesielt interessert i å studere hvordan endringer i plante- samfunnnet forplanter seg oppover i økosystemet. For eksempel hvordan diversitet av planter virker inn på diversitet av insekter.
Kraftgatene skaper mye kanthabitater, og såkalte kanteffekter er også noe vi vil fokusere på ved videre bearbeiding av datamate- rialet.
Feltarbeidet i 2012 vil blant annet bestå i grundigere feltregis- treringer av volum, type og nedbrytningsgrad av død ved på etablerte prøveflater. Hvis prosjektet videreføres ut over 2012, kommer vi til å sette i gang mer langsiktige eksperimenter der vi vil etterlikne ulike skjøtselsregimer. Hvis vi får finansiering ut over 2012, vil vi også utforske mulighetene for å bruke laser- fjernmåling (LiDAR) kombinert med flybilder for å kvantifisere tredimensjonal habitatstruktur og identifisere enkeltarter som er assosiert med høy biodiversitet.
Kilder
http://www.statnett.no/
Bevanger, K. 2011. Kraftledninger og fugl. Oppsummering av generelle og nettspesifikke problemstillinger. NINA Rapport 674. 60s.
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge.
Biomasse- og karbonestimering i Tanzania
Tron Eid og Ole Martin Bollandsås
Den norske regjeringa er som kjent svært engasjert i klimaspørsmål og problematikken rundt skog og karbonbinding. Et viktig samarbeidsland i denne sammenhengen er Tanzania, hvor Norge bidrar i det første storskala REDD-programmet. Det er mange utfordringer knyttet til REDD, men den helt fundamentale forutsetningen for å lykkes er å kunne skaffe pålitelig informasjon om endringer i biomasse og bundet karbon over tid. Dette betyr at tradisjonelle problemstillinger knyttet til biomasse- funksjoner, vekstmodeller og effektive takstmetoder er viktige. INA er for tiden involvert i to større prosjekter i Tanzania der estimering av biomasse og karbon står sentralt.
Innledning
REDD står for ”Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation in developing countries” ( reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland). Utgangspunktet for REDD er at når vi skal forsøke å redusere det globale utslippet av klimagasser, vil karbon som lagres i tropiske skoger kunne være et verdifullt bidrag. Hensikten med REDD er å bygge opp et insen- tivsystem der utviklede land kompenserer utviklingsland økono- misk for å redusere utslipp fra skog. Dette betyr at den samlede effekten av reduserte utslipp av karbon fra både ”avskoging” og
”skogforringelse” må kvantifiseres og dokumenteres. Kompensa- sjon blir gitt per tonn redusert utslipp. REDD er et sentralt område i forhandlingene om den nye internasjonale klimaavtalen som skal overta etter Kyotoprotokollen i 2013, og gjennom å inkludere REDD her skal den rike del av verden bli i stand til å belønne de utviklingslandene som reduserer utslippene fra skog.
Tanzania er et stort land med mye skog (se illustrasjonsboks I).
Landet har imidlertid store utfordringer knyttet til avskoging og skogforringelse. Norge støtter Tanzania i arbeidet mot dette gjen- nom regjeringens klima- og skogsatsing, og bidrar i det første storskala REDD-programmet som ble satt i gang i 2008. Pro- grammet tar blant annet for seg årsaker til avskoging og skogfor- ringelse, karbonmarkedet, insentiver for å redusere avskoging, og institusjoner og systemer for administrasjon og fordeling av belønning til de som faktisk kan vise til reduserte utslipp.
Det er altså utallige utfordringer som må løses før en vil kunne få et system som fungerer. Den grunnleggende utfordringen for REDD-konseptet er imidlertid kravet til informasjon om endringer i biomasse og karbonmengde over tid, enten det er på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. At vi både på en effektiv måte klarer å innhente slik informasjon, og kan dokumentere hvordan denne innhentingen av informasjon faktisk er gjort, er en forutsetning for at REDD skal kunne lykkes. Dette betyr derfor at vi må arbeide
med å framskaffe grunnleggende kunnskap om biomasse, vekst og skogstruktur, samt at vi gjennomfører en omfattende utprøving av takstmetoder, både i form av feltregistreringer, og fjernmåling, for eksempel gjennom flybåren laserskanning. Institutt for naturfor- valtning (INA) er for tiden involvert i to større forskningsprosjekter i Tanzania der slike problemstillinger står sentralt.
INAs engasjement
I det ene prosjektet (Development of biomass estimation models and carbon monitoring in selected vegetation types of Tanzania) er hovedmålsettingen å framskaffe grunnleggende kunnskap som basis for gjennomføring av REDD-prosjekter. Dette inkluderer modeller for å estimere volum, biomasse og tilvekst for trær, noe som i liten grad finnes for Tanzania i dag. I tillegg kartleg- ges skogstruktur og skogforhold gjennom utprøving av ulike feltbaserte takstopplegg, med tanke på å identifisere effektive og nøyaktige metoder for estimering av mengde lagret karbon. Her er det samlet inn data fra mer enn 40 ulike steder i Tanzania for at alle de viktigste skogtypene skal være representert, og for at en skulle kunne bidra med informasjon både på lokalt og nasjonalt plan ved gjennomføring av REDD.
I det andre prosjektet (Enhancing the measuring, reporting and verification of forests in Tanzania through the application of advanced remote sensing techniques) er fokuset rettet mot fjernmåling. Hovedmålsettingen er å utvikle effektive metoder for ressurskartlegging der en kombinerer feltmålinger og fjernmåling.
Prosjektet inkluderer også satellitt- og radarteknologi (hvor for eksempel Norsk romsenter og Norsk institutt for skog- og landskap deltar), men INAs innsats er først og fremst fokusert på utprøving av laserskanner fra fly. For det første vil vi teste ut nøyaktigheten av laserskanning ved estimering av karbonmengde i tropisk regnskog med høy tetthet av biomasse. I et annet forsøk er målsettingen å utvikle og teste et storskala sampling-basert opplegg med laser- skanning, der en kombinerer data fra feltmålinger med sampler
(striper) av laserdata. Opplegget blir gjennomført i samarbeid med landsskogtakseringa i Tanzania (NAFORMA) som har et nett med faste prøveflater som dekker hele landet.
Begge prosjektene er finansiert av Utenriksdepartement gjen- nom den norske ambassaden i Dar es Salaam, og vil gå over en 3-5 årsperiode. Det er lagt opp til et nært samarbeid med Sokoine University of Agriculture (UMBs “søsteruniversitet” i Tanzania), og mange forskere fra denne institusjonen er involvert i arbeidet.
Det blir lagt stor vekt på kompetanseutvikling, og 5 doktorgrads- studenter, samt noen masterstudenter, både tanzanianske og norske, vil være knyttet til prosjektene, og etter hvert få sine grader, enten ved UMB eller Sokoine.
”Avskoging” og ”skogforringelse”
I REDD-konseptet skal den samlede effekten av reduserte ut- slipp fra både ”avskoging” og ”skogforringelse” kvantifiseres og dokumenteres. ”Avskoging” kan relativt lett kvantifiseres ved å klassifisere ulike typer landarealer på satellittbilder og sammen- ligne dette på ulike tidspunkt. På den måten finner man endrin- ger i skogarealet over tid. Med denne teknologien kan vi få full arealdekning, noe som er nødvendig når endringer i det totale skogarealet skal vurderes for et helt land, i dette tilfellet Tanzania.
Når det gjelder ”skogforringelse”, det vil si endringer i biomasse- tetthet pr arealenhet, har imidlertid satellitteknologien store begrensninger. Hovedproblemet ligger i at bildene ikke gir data i tre dimensjoner, og en kan dermed ikke estimere biomassen som finnes på et gitt areal med tilfredsstillende nøyaktighet. Det er altså kun arealet av de ulike arealtypene som kan estimeres noen- lunde sikkert. Bruk av laserskanner fra fly vil imidlertid kunne gi tredimensjonale data, slik at mengden biomasse og dermed kar- bon kan estimeres. Denne teknikken er i prinsippet den samme som har vært brukt i vanlige skogbruksplantakster i Norge i flere år. Bruk av flybåren laserskanner er imidlertid utfordrende i REDD-sammenheng fordi arealene er svært store. I de fleste pro- sjekter vil det derfor ikke være aktuelt å dekke hele området med laserdata. I stedet kan man gjøre et utvalg av arealet. Den mest aktuelle utvalgsmetoden er å fly striper, eller korridorer, med laseren over området der mengden biomasse skal estimeres. Denne typen taksering blir dermed å sammenligne med en tradisjonell prøveflatetakst der målinger kun gjøres på en liten del av arealet, men hvor en likevel kan komme med estimater for hele området.
Erfaringen i bruk av flybåren laserskanner i tropisk skog er forholdsvis begrenset. En av de problemstillingene vi ønsker å se nærmere på er knyttet til den høye biomassetettheten en kan finne i slik skog. For eksempel kan tettheten i deler av den tropiske regnskogen komme opp i mot 2000 m3 pr ha i stamme- volum, noe som tilsvarer omkring 1200 tonn biomasse pr ha, eller 600 tonn karbon pr ha. De fleste fjernmålingsteknikker har et såkalt metningspunkt når det gjelder mengde biomasse. Dette betyr at når mengden biomasse passerer et gitt nivå påvirkes ikke lenger fjernmålingsdataene, og dette betyr at en ikke er i stand til å skille mellom ulike biomassemengder over dette nivået. Studier har imidlertid enda ikke påvist at det finnes et slikt metnings- punkt for laserskanning. I hvilken grad laserskanning er i stand til å takle tropisk skog med svært store mengder biomasse vil bli testet ut i Amani, som er et naturreservat med regnskog på litt over 8 000 ha som ligger i fjellområdene (300-1200 m.o.h) nord i Tanzania. Her er det registrert over 200 forskjellige treslag og
Uansett hvilken fjernmålingsmetode som brukes er nøyaktigheten på estimatene for karbonmengde avhengig av målinger i felt.
Slike målinger vil alltid være basert på et eller annet prøveflate- design hvor diameter og høyde registreres, og hvor en så bruker disse dataene til å bestemme biomasse og karbonmengde på prøveflata med biomassefunksjoner. Biomassefunksjoner som dekker hele treet både over og under bakken er ikke tidligere utviklet for Tanzania. En viktig del av arbeidet i Tanzania består derfor i å utvikle slike funksjoner. Dette er et arbeid som allerede er godt i gang (se illustrasjonsboks II).
Skogstrukturen er selvsagt også mye mer komplisert og sam- mensatt i Tanzania enn det vi er vant til fra Norge. For det første er antall treslag svært høyt. Foreløpig har vi til sammen i de ulike områdene registrert mer enn 200 treslag, noe som helt opplagt setter krav til nøye gjennomtenkte løsninger for gruppering av de ulike treslagene når det skal utvikles volum-, biomasse- og tilvekstfunksjoner. At det finnes så mange treslag betyr også at både størrelse og form på stammene og kronene varierer svært mye. Bare det å registrere brysthøydediameter krever nøye gjen- nomtenkte regler for hvordan en skal takle rotutsvellinger og ikke-symmetriske stammeformer. Med ulendt terreng, stor tett- het, og store variasjoner i høyde og kroneform, er det også svært utfordrende å registrere høyder for enkelttrær. Dette ble vi til det fulle klar over gjennom noen enkle tester vi gjorde i forbindelse med en tur rundt i Tanzania (se Illustrasjonsboks III).
Avslutning
INA har lange tradisjoner for samarbeid innen skogforsking og utdanning i Tanzania. De nye prosjektene som nå er i gang vil helt opplagt revitalisere dette samarbeidet. Den kompetanseover- føringen og -oppbyggingen som foregår vil kanskje være det mest synlige resultatet av disse konkrete prosjektene. Når det gjelder REDD og Norges bidrag i klimaspørsmålene i Tanzania og andre land, har vi en lang vei å gå. Med de ressurser og den kompetansen som vi rår over i Norge, er i hvert fall utgangspunktet gunstig med hensyn på å kunne spille en vesentlig rolle i arbeidet med noen av de viktigste utfordringene knyttet til klimagassutslipp og klimaendinger.
Note: En del av denne teksten er tidligere publisert i tidsskriftet Norsk Skogbruk.
Illustrasjonsboks I: Skogen i Tanzania
Tanzanias totale landareal er 94 millioner hektar (Fastlands- Norge 32 millioner hektar), hvorav 35 millioner hektar er definert som skog (Norge 10 millioner hektar). Av skogen er over 90 % klassifisert som miombo. Selv om denne skogtypen er spredt over hele landet, og at det dermed er store variasjoner, kjen- netegnes den først og fremst av å kunne vokse i relativt ufrukt- bare og tørre områder. De fleste trærne er eviggrønne og når en maksimumshøyde på omtrent 30 meter. Det finnes mer enn 100 ulike treslag i denne skogtypen. Skogen forynges naturlig gjen- nom stubbeskudd og frøspredning. Det resterende skogarealet fordeles mellom regnskog, lavland/kystskog, mangroveskog og noe plantasjeskog (furu, teak, eukalyptus). Regnskogen utgjør det meste av dette, og befinner seg i høyereliggende områder knyttet til fjellkjeder (Eastern Arc Montains). Denne skogen vokser i god jord der det er mye regn, og kjennetegnes av svært høy diversitet både for trær og planter. Trærne kan bli 50-60 meter høye, og det finnes flere hundre ulike treslag.
Avskoging og skogforringing (redusert tetthet) er et problem i Tanzania. Nye estimater viser at litt mer enn 1 % av skogarealet forsvinner hvert år. Denne utviklingen skyldes først og fremst økt bruk av skogarealer til matproduksjon (shifting cultivation), og uttak av trær til ved og kullproduksjon. En viktig underliggende årsak til denne utviklingen er høy befolkningsvekst.
Skogtypen miombo utgjør mer enn 90 % av skogarealet i Tanzania.
Foto: Wilson Mugasha
Illustrasjonsboks II: Utvikling av biomasse- funksjoner
Utvikling av biomassefunksjoner for å kvantifisere karbon- bindinga er en viktig del av arbeidet. Det velges ut trær i ulike størrelser som skal representere de ulike skogtypene. Til sammen planlegges det at omtrent 300 trær skal velges ut. Funksjonene skal dekke henholdsvis stammemasse, greinmasse og stubbe-/
rotmasse. Dette betyr at all ved fra de ulike fraksjonene må sor- teres og veies for råvekt på stedet. Deretter tas det prøver fra de
ulike fraksjonene som tørkes i et laboratorium, og som så veies for tørrvekt. Ved å utnytte forholdet mellom råvekt og tørrvekt, og størrelser som er målt på de stående trærne (treslag, diameter og høyde) utvikles biomassefunksjoner. Ved hjelp av funksjonene kan en estimere tørrvekt og dermed karbonmengde gjennom en takst der en for eksempel har registrert diameter for alle trær på en prøveflate.
Innsamling av data for utvikling av biomassefunksjoner i miombo.
Foto: Wilson Mugasha
