Bakgrunn for vedtak
Arna omformerstasjon og
Langedalen koblingsstasjon
Bergen kommune i Hordaland fylke
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Jernbaneverket/BKK Nett AS
Referanse 201600900-19 og 201602726-21
Dato 25.08.2016
Notatnummer KN-notat 23/2016
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Anine Mølmen Andresen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi Jernbaneverket anleggskonsesjon for å bygge Arna omformerstasjon i Bergen kommune. Samtidig gis BKK Nett AS konsesjon for å bygge Langedalen koblingsstasjon som skal forsyne Arna omformerstasjon med strøm. NVE har også gitt Jernbaneverket og BKK Nett ekspropriasjonstillatelse for anleggene.
NVE har videre gitt tillatelse til å anlegge vei mellom omformerstasjonen og koblingsstasjonen, men vi har ikke gitt tillatelse til å anlegge vei videre fra koblingsstasjonen og til Arna Jordsorterings anlegg som omsøkt.
Anleggene er nødvendig for å realisere drift av nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna. Etter NVEs vurdering er de største ulempene ved tiltaket selve arealinngrepene og synlighet i landskapet. Det elektriske anleggene, med tilhørende fjellskjæring og adkomstvei vil kunne gi en negativ visuell ulempe. NVE mener allikevel at plasseringen til de omsøkte tiltakene er god. Anleggene plasseres i et område hvor det er relativt lite bebyggelse. Samtidig er det allerede flere inngrep i området i dag, som Arna Jordsorterings anlegg og BKK Netts 132 kV-ledning.
For å redusere de negative virkningene har NVE satt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan). Denne planen skal blant annet beskrive detaljutforming av anleggene, inkludert fjellskjæring og utforming av adkomstvei, slik at det gir et best mulig landskapsmessig inntrykk. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknadene ... 3
1.1 Arna omformerstasjon ... 3
1.2 Langedalen koblingsstasjon ... 5
1.3 Omlegging av mast ved Arna jordsortering ... 6
2 NVEs behandling av søknadene ... 7
2.1 Høring av konsesjonssøknader og søknad om ekspropriasjon ... 7
3 NVEs vurdering av søknadene etter energiloven ... 8
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 8
3.2 Vurdering av anleggenes plassering og utforming, og visuelle virkninger ... 9
3.3 Vurdering av anleggenes virkninger for natur, kulturminner og samfunnsinteresser ... 15
3.4 Vurdering av flytting av mast ved Arna jordsortering ... 18
3.5 Avbøtende tiltak ... 19
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak etter energiloven ... 20
5 NVEs vurdering av søknadene om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 22
5.1 Hjemmel ... 22
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 22
5.3 Interesseavveining ... 23
5.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 23
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 23
5.5 Forhåndstiltredelse ... 24
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 25
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 27
1 Søknadene
NVE mottok 10.02.2016 søknad fra Jernbaneverket om å bygge Arna omformerstasjon. Bakgrunnen for søknaden er at Jernbaneverket skal bygge nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna i tunell
gjennom Ulriken. Dette muliggjør både økt trafikk og hastighet på strekningen, og skaper et økt behov for elektrisk effekt. Eksisterende omformerstasjon i Bergen sentrum er allerede overbelastet og det må derfor bygges ny stasjon for å sikre forsyningen til jernbanen.
For at Arna omformerstasjon skal knytte seg til overliggende nett er det behov for tiltak i regionalnettet. NVE mottok 12.05.2016 søknad fra BKK Nett AS om å bygge Langedalen
koblingsstasjon på 132 kV ledning Arna-Arnavågen. Koblingsstasjonen er planlagt plassert om lag 200 meter fra Arna omformerstasjon, og skal forsyne omformerstasjonen med strøm.
BKK Nett har også søkt om å flytte en mast på ledningen Arna-Arnavågen for å gi plass til et massedeponi ved Arna Jordsortering. Dette tiltaket er uavhengig av omformerstasjonen og koblingsanlegget, men BKK Nett søker om det samtidig ettersom tiltakene er nært hverandre geografisk og det derfor er naturlig å koordinere prosjektene.
Jernbaneverket og BKK Nett søker om anleggskonsesjon i medhold av energiloven. De søker også om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova.
Siden Jernbaneverkets og BKK Netts prosjekter avhenger av hverandre har NVE valgt å samordne behandlingen av søknadene. Dette bakgrunnsnotatet inkluderer saksbehandling og vurdering av begge prosjektene. En nærmere beskrivelse av de omsøkte anleggene er gitt nedenfor.
1.1 Arna omformerstasjon
Jernbaneverket søker om å bygge Arna omformerstasjon ved Mossheia vest for Indre Arna i Bergen kommune. Omformerstasjonen er planlagt rett over den nye jernbanetunnelen, slik at jernbanen kan forsynes med kabler via borede hull i fjellet.
Stasjonen er omsøkt med 3 stk. transformatorer, 2 stk. omformere og en samleskinne. I tillegg har Jernbaneverket søkt om 2 stk. ca. 400 meter lange 132 kV kabler fra Arna omformerstasjon til BKK Netts omsøkte Langedalen koblingsstasjon. Jernbaneverket søker om et totalt permanent tomteareal på ca. 25 dekar.
I tillegg søker de om en ca. 450 meter lang vei fra omformerstasjonen til Langedalen koblingsstasjon og videre til Arna Jordsortering, og om å anlegge en avkjørsel fra fylkesvei 237 med en 50 meter lang vei inn til omformerstasjonen.
Opprinnelig søkte Jernbaneverket også om et midlertidig riggområde på andre siden av fylkesveien på ca. 3,5 dekar. De opplyste imidlertid i epost av 19.07.2016 at de ikke lenger søker om midlertidig riggområde, da de i stedet planlegger å benytte omsøkt tomteareal som riggplass under byggingen.
NVE vil derfor ikke behandle den delen av søknaden som omhandler riggplass ved fylkesveien.
Figur 1: Situasjonsplan - Arna omformerstasjon med veier. Kilde: søknad Jernbaneverket
Figur 2: Illustrasjonsbilde av omformerstasjon med veier. NB: fang-/rensedammer er en del av utvidelsen av Arna Jordsortering og ikke en del av konsesjonssøknaden. Kilde: Jernbaneverket
1.2 Langedalen koblingsstasjon
BKK Nett søker om å bygge Langedalen koblingsstasjon. Omsøkt plassering for koblingsstasjonen er vist med grå firkant i figur 3 nedenfor, og vil være omtrent ved masten i illustrasjonen i figur 2 ovenfor.
132 kV-ledningen Arna-Arnavågen er en dobbeltkurs luftledning, og det er én av ledningene som skal sløyfes innom Langedalen koblingsstasjon. Det må gjøres en omlegging av luftledningen inn mot koblingsstasjonen. Dette innebærer å bygge en ny mast med horisontalt oppheng ca. 70 meter sørøst for dagens mast. Den nye masten har lenger avstand mellom ytterfasene enn dagens mast, noe som innebærer at rettighetsbeltet vil øke fra 30 til 40 meter nær koblingsstasjonen.
Kartet i figur 3 viser omleggingen av ledningen. Den grå firkanten er nye Langedalen koblingsstasjon mens den røde streken viser justeringen av luftledningen.
Figur 3: Kart Langedalen koblingsstasjon og justering av 132 kV ledning. Kilde: BKK Nett
Totalt søker BKK Nett om en tomt på ca. 1,1 dekar. Det skal bygges et utendørs luftisolert anlegg med 3 stk. 132 kV bryterfelt, og en stasjonsbygning med grunnflate på 12 m2. Tomten må delvis fylles ut, og delvis må det sprenges inn mot høydedraget mot nord. Figur 4 viser en illustrasjon av
koblingsstasjonen.
Figur 4: Illustrasjon Langedalen koblingsstasjon. Kilde: Søknad BKK Nett
1.3 Omlegging av mast ved Arna jordsortering
BKK Nett søker også om å legge om en mast på ledningen Arna-Arnavågen for å gi plass til et massedeponi ved Arna Jordsortering. Det er mast nummer to etter koblingsstasjonen som skal legges om. Omleggingen skal i sin helhet betales av Arna Jordsortering.
Tiltaket innebærer at masten flyttes ca. 37 meter mot vest. Den mørkeblå streken i figur 5 nedenfor angir den omsøkte nye traseen for ledningen.
Figur 5: Kart omlegging ved Arna jordsortering. Kilde: BKK Nett
2 NVEs behandling av søknadene
NVE behandler konsesjonssøknadene etter energiloven og søknadene om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltakene skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknader og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknadene og søknadene om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for Arna
omformerstasjon og Langedalen koblingsstasjon av 10.02.2016 og 12.05.2016 ble sendt på høring 20.05.2016. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B. NVE ba samtidig Jernbaneverket og BKK Nett om å orientere berørte grunneiere, rettighetshavere, naboer og gjenboere om tiltaket. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknadene ble satt til 05.07.2016. Bergen kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. NVE gjorde også søknaden tilgjengelig på våre internettsider. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort 25.05.2016 i Bergens Tidende og Bergensavisen og 27.05.2016 i Bydnanytt, samt i Norsk lysingsblad.
2.1.1 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 7 høringsuttalelser til søknadene. Jernbaneverket og BKK Nett kommenterte uttalelsene i epost/brev av 07.07.16 og 08.07.16. Uttalelsene med kommentarer er sammenfattet i vedlegg B.
Flere av høringspartene mener valget av tomt er fornuftig. Noen av uttalelsene stiller blant annet spørsmål ved valg av løsning for adkomstvei og plassering av koblingsanlegget. Grunneier i området er opptatt av anleggstrafikken og elektromagnetiske felt fra anlegget. Flere har påpekt at området bør tilrettelegges for friluftsliv og turgåing.
3 NVEs vurdering av søknadene etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne
merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning og utforming diskutert. I det neste kapittelet vurderes påvirkning på temaene friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og andre samfunnsinteresser. Til slutt er det et kapittel om vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs
avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold 3.1.1 Arna omformerstasjon
Jernbaneverket skal bygge en omformerstasjon som skal omforme elektrisk kraft fra frekvens 50 Hz til 16 2/3 Hz. Omformerstasjonen inkluderer følgende anlegg:
- 2 stk. 132 kV jordkabler mellom Langedalen koblingsstasjon og Arna omformerstasjon.
Kablene skal ligge i veiskulderen til den omsøkte veien mellom omformerstasjonen og koblingsstasjonen.
- Ett innendørs 132 kV koblingsanlegg (GIS-anlegg) med enkel samleskinne (inkludert skillebryter)
- 2 stk. transformatorer, hver med ytelse på 15 MVA og omsetning 132/15 kV - En transformator med ytelse på 10 MVA og omsetning 132/11 kV
- 2 stk. omformere med ytelse 33 MVA (50 Hz trefase til 16 2/3 Hz enfase) - Tilhørende høyspent bryter- og apparatanlegg
Arna omformerstasjon er etter NVEs vurdering nødvendig for å forsyne det nye dobbeltsporet mellom Bergen og Arna. Den samfunnsøkonomiske nytten av dette er knyttet opp til utbygging av
dobbeltsporet, noe NVE ikke har sett grunnlag for å vurdere ytterligere.
Jernbaneverket anslår at totalkostnaden for Arna omformerstasjon blir i overkant av 200 MNOK.
Dette inkluderer anleggsbidrag/kostnadsdekning til BKK Nett for bygging av Langedalen
koblingsstasjon. Kostnadene vil bli dekket av Jernbaneverket, og vil ikke belastes nettkundene i området. NVE ser ingen reelle alternativer til den valgte tekniske løsningen og legger til grunn at denne er samfunnsmessig rasjonell.
3.1.2 Langedalen koblingsstasjon
BKK Nett søker om å bygge Langedalen koblingsstasjon, og sløyfe én av de to 132 kV ledningene mellom Arna og Arnavågen innom koblingsstasjonen. Koblingsstasjonen består av følgende anlegg:
- 3 stk. utendørs 132 kV bryterfelt - 2 stk. kabelstativ og endemuffer - Tilhørende bryter- og apparatanlegg
NVE mener BKK Netts omsøkte tekniske løsning, hvor én av ledningene mellom Arna og Arnavågen sløyfes innom Langedalen koblingsstasjon, er god.
Vurdering av aktuell og alternativ løsning
Behovet er knyttet til Jernbaneverkets utbygging av nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna. BKK Nett skriver i søknaden at nullalternativet ikke er aktuelt i denne saken, ettersom de har
tilknytningsplikt for nytt forbruk. De har muligheten for å søke om fritak for tilknytningsplikten hvis de kan vise til at det er et ekstraordinært tilfelle. Etter NVEs mening er dette imidlertid ikke et slikt ekstraordinært tilfelle. NVE stiller seg derfor bak BKK Netts vurdering om at nullalternativet ikke er aktuelt. En alternativ løsning til omsøkte tiltak har vært å bygge et innendørs GIS-anlegg i stedet for et utendørs luftisolert anlegg, men dette har en levetidskostnad på rundt 18 MNOK versus 12,5 MNOK for det omsøkte alternativet. BKK Nett mener merkostnadene for GIS-anlegg ikke forsvarer fordelene, da omsøkt anlegg ikke har et større arealbeslag enn 1,1 mål.
Samfunnsøkonomisk vurdering
Siden det i denne saken ikke er noe reelt nullalternativ er det kun gjort en
kostnadseffektivitetsvurdering av omsøkt alternativ. Investeringskostnadene for etablering av
Langedalen koblingsstasjon er angitt av BKK Nett til å være 11,79 MNOK. De anslår videre at totale levetidskostnader vil bli ca. 12,5 MNOK. BKK Nett skriver i søknaden at Jernbaneverket har tilbudt seg å være med og bidra til kostnadsdekning. Som nevnt over har BKK Nett vurder GIS-anlegg som alternativ, men har kommet frem til at dette har høyere levetidskostnad. NVE stiller seg bak denne vurderingen, og mener det er økonomisk fornuftig å bygge luftisolert anlegg fremfor GIS-anlegg.
3.2 Vurdering av anleggenes plassering og utforming, og visuelle virkninger 3.2.1 Arna omformerstasjon
I planleggingsfasen er det gjennomført utredninger for flere alternative plasseringer av
omformerstasjonen, hvor Jernbaneverkets eneste absolutte kriterium var at omformerstasjonen måtte plasseres i Arna. I tillegg ønsket Jernbaneverket at stasjonen bygges i nær tilknytning til overliggende 132 kV-nett. Tradisjonelt er omformerstasjoner plassert i direkte tilknytning til jernbanen, men Jernbaneverket opplyser i søknaden om at dette ikke er mulig fordi det ikke er tilgjengelige tomter i nærheten av jernbanen i Arna.
Det ble vurdert tre alternativer for plassering av omformerstasjonen.
a) «Arnavågen transformatorstasjon». Rett i nærheten av BKK Netts Arnavågen transformatorstasjon
b) «Sjøsiden». Også nær Arnavågen transformatorstasjon, men en noe flatere tomt c) «Mossheia».
Alternativ c, Mossheia, er av Jernbaneverket vurdert til å være det beste alternativet og er derfor omsøkt. Tomten er i umiddelbar nærhet til BKK Netts 132 kV-ledning Arna-Arnavågen, og i tillegg er plasseringen rett over den nye jernbanetunnelen. Dette innebærer at jernbanen kan forsynes via kabler i 6 borede hull i fjellet, med en dybde på ca. 90 meter. I tillegg vurderer Jernbaneverket at tomten ligger relativt isolert, og forholdsvis lite eksponert mot annen bebyggelse, samt at det ikke er noen konflikt med eksisterende og planlagte infrastruktur- eller utbyggingsprosjekter. Området er videre preget av naturinngrep, da det er et stort massedeponi for stein og jord på naboeiendommen
Det har ikke kommet inn innspill i høringsrunden om alternative plasseringer av omformerstasjonen.
Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland støtter valget av lokaliteten.
NVEs vurdering er at omsøkte geografiske plassering av omformerstasjonen er fornuftig. Det er positivt at den legges i et område som allerede er preget av inngrep i form av Arna Jordsorterings anlegg, samt at det er relativt lite bebyggelse i umiddelbar nærhet til området. Videre er det hensiktsmessig at plasseringen er i nærheten av overliggende regionalnett, samtidig som det er i nærheten av jernbanetunnelen. Dette minimerer behovet for overføringsledninger.
Selve omformerstasjonen er 85 meter lang og 23 meter bred (1955 m2). I tillegg er det avsatt et areal på 23 x 23 meter for en mulig fremtidig utvidelse av stasjonen. Omformerstasjonen er tenkt bygget i plasstøpt betong og med pulttak. Gesimshøyde (høyde fra taket og ned) er 9 meter på det høyeste og 4 meter på det laveste. Veggene mot nord og vest er tenkt å kles i ubehandlet treverk, og tak er planlagt kledd med gress eller tilsvarende.
For å bygge Arna omformerstasjon kreves det opparbeidelse av tomten. Dette innebærer blant annet at det må sprenges til en fjellskjæring som er på ca. 26 meter på det høyeste og en fylling på ca. 12 meter på det høyeste, men med variabel høyde fra nord til sør. Jernbaneverket søker om et totalt tomteareal på ca. 25 daa. Figur 6 viser en illustrasjon hvordan omformerstasjonen og tomteopparbeidelse med fjellskjæring kan bli seende ut.
NVEs vurdering er at omformerstasjonen vil medføre et forholdsvis stort inngrep i terrenget. Dette skyldes spesielt fjellskjæringen. Imidlertid kan også det at stasjonen er plassert inntil en høyde i terrenget bidra til å gi en viss bakgrunnsdekning til stasjonen. NVE er også positive til at stasjonen plasseres i et område hvor det allerede er inngrep. Det er videre positivt at det er relativt lite bebyggelse i området. I henhold til søknaden til Jernbaneverket ligger tiltaksområdet ca. 150 meter vest for et mindre boligområde (Kleivadalen). I tillegg er det tre boliger nordvest for tiltaksområdet, på motsatt side av fv. 237. Det er ifølge Jernbaneverket mellom 10 og 20 boliger, hovedsakelig i
Kleivadalen, som vil kunne se omformerstasjonen med fjellskjæring og tilhørende veier.
Jernbaneverket har vurdert avbøtende tiltak for å redusere de visuelle virkningene av anlegget. Vi er enig i Jernbaneverkets planer om at omformerstasjonen bør kles i et treverk som gjør at den glir bedre inn i terrenget, at taket skal kles med gress eller liknende, at det skal anlegges en voll foran
omformerstasjonen, samt at det bør gjennomføres beplantning/gjensetting av vegetasjon i området
rundt stasjonen. Det er viktig at Jernbaneverket gjennomfører avbøtende tiltak for å sikre at stasjonen og fjellskjæringen blir minst mulig synlig i terrenget og dermed redusere virkningene av inngrepet.
Bergen kommune ba i sin høringsuttalelse om at det burde vurderes om fjellskjæringen også kunne beplantes så langt det lar seg gjøre, for å også redusere virkningen av denne. De ba også om at det skulle brukes vintergrønne planter og arter som finnes i området i dag. NVE er enig i deres innspill om vintergrønne planter og eksisterende arter. Vi vurderer imidlertid at å lage «terskler» i fjellskjæringen for å gjennomføre beplantning kan bidra til at skjæringen blir mer synlig, da det vil skape en unaturlig sprengeprofil. Det bør tilstrebes at fjellskjæringen skal gjøres så naturlig som mulig.
NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport-, og anleggsplan (MTA-plan).
Her skal detaljutforming av anlegget beskrives. Dette inkluderer en beskrivelse av hvordan
fjellskjæringen skal utformes. Det bør tilstrebes å oppnå en mest mulig naturlig sprengeprofil. Videre inkluderer det utforming av stasjonsbygningen, samt planer for revegetering/beplantning og
gjensetting av vegetasjon i området rundt, slik at de visuelle virkningene ved anlegget begrenses.
Avstand, terreng og utforming av anleggene gjør at tiltaket etter NVEs vurdering ikke vil være dominerende.
Figur 6: Illustrasjon tomteopparbeidelse. Merk at figuren også viser mulig utvidelse av Arna jordsortering med fang- /rensedammer som ikke er en del av søknaden. Kilde: konsesjonssøknad Jernbaneverket
3.2.2 Langedalen koblingsstasjon
Langedalen koblingsstasjon er omsøkt plassert på 132 kV-ledningen Arna-Arnavågen, på andre siden av dalbunnen ca. 200 meter fra Arna omformerstasjon. Plasseringen er valgt i samråd med
Jernbaneverket, og det er vurdert til å være den mest optimale plasseringen da den er rett i nærheten av omformerstasjonen. Det er ikke vurdert alternative plasseringer. To stk. 132 kV-kabler vil legges fra Arna omformerstasjon og til koblingsstasjonen, og disse er omsøkt lagt på hver side av den nye adkomstveien.
Tomten på 1,1 dekar må delvis fylles ut og delvis sprenges inn mot nord. Se figur 4 i kapittel 1 for illustrasjon. Skjæringen i bakkant vil på det høyeste være 8,5 meter. BKK Nett skriver i søknaden at koblingsanlegget vil bli relativt synlig fra vest, men vil få god bakgrunnsdekning da den er plassert i dalsiden. BKK Nett mener at fjellskjæringen i bakkant av tomten vil dempes noe av at de tekniske anleggene plasseres foran.
Den nærmeste boligen ligger ca. 200 meter nord for stasjonen. BKK Nett skriver i søknaden at ved å flytte eksisterende mast på ledningen nordøst og til tomten for den nye koblingsstasjonen vil masten bli mindre synlig fra bolighuset enn det som er tilfellet i dag.
NVE vurderer plasseringen av koblingsanlegget, i dalsiden på motsatt side av omformerstasjonen, som god. Anlegget vil bli lite synlig fra bebyggelse, i tillegg legges det nær omformerstasjonen og dagens kraftledning slik at inngrepene samles. NVE vurderer at den største visuelle ulempen ved denne plasseringen er at det må etableres en ny adkomstvei som vil kunne bli godt synlig i området. Bergen kommune kommenterte i sin høringsuttalelse at det burde vurderes å anlegge koblingsstasjonen langs fylkesveien i stedet, i tilknytning til masten som står der, for å unngå å måtte anlegge adkomstvei frem til anlegget. NVE har vurdert dette innspillet i forbindelse med omtalen av adkomstveiene i avsnittet nedenfor.
3.2.3 Adkomstveier
Jernbaneverket søker om å bygge en ny avkjørsel fra fylkesvei 237 nord for stasjonen (til høyre for stasjonen i figur 7 under), med en tilhørende 50 meter lang adkomstvei frem til stasjonen. Statens vegvesen påpeker i sin høringsuttalelse at det må søkes tillatelse til å anlegge og benytte ny avkjørsel fra fv. 237, og at den må utformes etter dimensjonerende kjøretøy og krav til teknisk utforming etter vegnormalene. NVE forutsetter at Jernbaneverket innfrir krav fra Statens vegvesen for ny avkjørsel.
Vi forutsetter også at Jernbaneverket har en dialog med Telenor for å sikre at deres jordkabelanlegg blir hensynstatt i forbindelse med etablering av adkomstvei.
Jernbaneverket søker videre om å bygge en ca. 450 meter lang vei fra omformerstasjonen, over dalen til Langedalen koblingsstasjon, og videre til Arna Jordsorterings anlegg. Dette innebærer at adkomst til koblingsanlegget kan skje både fra vest (omformerstasjonen) og fra sør via Arna Jordsortering, og at anleggstrafikk både til omformerstasjonen og til koblingsanlegget ikke trenger mulighet for å snu.
Se figur 7 under for illustrasjon av den omsøkte veien som går til venstre fra omformerstasjonen og innover i dalen. Veien vises også i figur 1 (situasjonsplan). Veien er ca. 6 meter bred, dette inkluder veiskuldre hvor 132 kV jordkabler skal ligge mellom omformerstasjonen og koblingsstasjonen.
BKK Nett søker om å bygge en vei på ca. 40 meter fra veien som Jernbaneverket omsøker og inn til koblingsanlegget.
Figur 7: Illustrasjon av området etter utbygging – sett fra nord. Kilde: søknad Jernbaneverket
Det kommer frem i søknaden til Jernbaneverket at veien fra Arna omformerstasjon til
koblingsanlegget og videre mot Arna Jordsorterings anlegg skal legges på en høy fylling. På det høyeste vil veien ligge ca. 15 meter over eksisterende terreng, men søknaden utdyper ikke nærmere hvorfor dette er tilfellet. NVE ba derfor i telefonsamtale av 13.05.2016 om ytterligere begrunnelse for valg av veiløsning.
Jernbaneverket opplyste i brev av 15.05.2016 at veiprofilen er valgt for at adkomstveien skal gå så nær BKK Nett sitt koblingsanlegg som mulig. Høydeforskjellen mellom laveste punkt i terrenget og til området hvor koblingsanlegget skal plasseres er 12 meter på det høyeste, og det er nødvendig å heve veien for å unngå store høydeforskjeller slik at en kan komme frem med stor spesialtransport.
Jernbaneverket skriver at slik veien er omsøkt nå tilfredsstiller den kravet om veiprofil for større transport med minste mulige margin, de kan dermed ikke legge veien lavere i terrenget.
I tillegg til dette har Arna Jordsortering søkt om tillatelse fra Bergen kommune og Hordaland fylke om utvidelse av massedeponi på nabotomten. Søknaden er ennå ikke avklart, men for å ikke skape
problemer for en eventuell utvidelse, har anleggsveien blitt lagt på en høydekote som vil stemme overens med terrenget når deponiet er ferdig oppfylt.
Adkomstveien ble tatt opp av flere i høringsrunden. Bergen kommune mener den 450 meter lange veien gir store inngrep, både for landskapet og gjennom påvirkning på naturarealene. De mener det bør vurderes en alternativ adkomstvei eller reduksjon av fyllingshøyden. I tillegg bør det vurderes om BKK Netts koblingsanlegg kan plasseres langs fylkesveien i stedet, slik at man helt unngår å måtte anlegge veien. Henry J. Lie stiller spørsmål ved at det er søkt om å anlegge vei frem til Arna
Jordsortering, når deres planer for utvidelse ennå ikke er ferdig behandlet hos kommunen, og lurer på hva som eventuelt skjer med veien dersom Arna Jordsorterings anlegg ikke blir en realitet.
Jernbaneverket og BKK Nett mener at den omsøkte plasseringen til Langedalen koblingsstasjon er den hensiktsmessige da dette vil gi minst mulig visuelle virkninger av stasjonen. Plasseringen er noe skjult i terrenget for bebyggelsen i nærmiljøet. Ved en plassering av koblingsstasjonen ved fylkesveien vil i tillegg kablene fra omformerstasjonen måtte krysse Mjeldheimsvassdraget, noe som ikke er ønskelig.
Det ble også påpekt av Bergen kommune at det burde unngås å gjennomføre tiltak som kan påvirke vassdraget.
Når det gjelder adkomstveien, så opplyser Jernbaneverket i sine kommentarer til høringsuttalelsene at Arna Jordsortering i sine planer har tenkt å bygge en vei som går langs fyllingsområdet for å komme til fyllingen fra flere steder. Med tanke på tungtransport er det en fordel for Jernbaneverket at veien er sammenhengende bort til koblingsanlegget og videre til Arna Jordsortering. De er imidlertid ikke avhengig av at planene for Arna Jordsortering blir godkjent. Det er kun absolutt nødvendig med vei bort til nytt koblingsanlegg. Veien videre er ønskelig, men ikke avgjørende for planene.
NVE mener at veien i seg selv medfører mindre visuelle ulemper for nærmiljøet enn en flytting av koblingsstasjonen til masten som er plassert ved fylkesveien. Som figur 3 i kapittel 1 viser vil en flytting av stasjonen til mastepunktet øverst i kartet gjøre at svært mange boliger vil kunne få koblingsstasjonen i sitt synsfelt. Ved den omsøkte plasseringen ligger koblingsstasjonen skjult i terrenget, samtidig som adkomstveien vil være synlig fra færre boliger enn ny koblingsstasjon plassert ved fylkesveien.
I tillegg vil en eventuell flytting av koblingsstasjonen til andre siden av fylkesveien medføre at to stk.
132 kV jordkabler må krysse vassdraget. Bergen kommune ba også om i sin høringsuttalelse at inngrep i vassdraget bør holdes til et minimum. NVE mener at dette, kombinert med de visuelle virkningene ved den alternative plasseringen av stasjonen, gjør at den omsøkte løsningen samlet sett er den beste.
NVE er enig med Bergen kommune i at adkomstveien medfører et stort terrenginngrep, spesielt ettersom den legges inntil 15 meter høyere enn dagens terreng. NVEs betraktning er at dette kan gi større visuelle virkninger enn selve omformerstasjonen og koblingsstasjonen. Høydeprofilen på veien er valgt for å tilfredsstille kravene til spesialtransport, samt for å tilpasses en eventuell utvidelse av massedeponiet på nabotomten. Vi er positive til at veiutformingen koordineres med Arna
Jordsorterings planer, selv om dette medfører at den blir lagt noe høyere enn det som er strengt nødvendig dersom man kun ser på anleggstransport. Veien vil også mest sannsynlig fremstå mindre dominerende i terrenget hvis/når massedeponiet utvides. NVE registrerer at disse planene er til behandling i Bergen kommune.
Vei fra Arna omformerstasjon til Langedalen koblingsstasjon på ca. 200 meter er nødvendig for å gjennomføre de omsøkte tiltakene og 132 kV-kablene er planlagt i veiskulder, slik at inngrepene samles. NVE mener imidlertid at en vei videre fra BKK Netts koblingsanlegg og til Arna Jordsortering ikke kan forsvares som et nødvendig inngrep for å bygge og drifte de elektriske anleggene.
Jernbaneverket opplyste videre i e-post av 15.08.2016 at de har gjort nye vurderinger, og at det vil være mulig å snu med deres anleggstransport inne på tomten for Arna omformerstasjon. BKK Nett opplyser også i e-post av 15.08.2016 at vei videre til Arna Jordsortering ikke er nødvendig for bygging og vedlikehold av deres koblingsanlegg.
NVE mener at det ikke er grunnlag etter energiloven for å gi tillatelse til veien videre fra BKK Nett sitt koblingsanlegg til Arna Jordsortering da dette ikke er knyttet til etablering og drift av de elektriske anleggene. Avklaring av denne delen av veien må eventuelt inkluderes i Arna Jordsorterings planer som godkjennes av Bergen kommune.
Hvordan veien fra omformerstasjonen til koblingsstasjonen utformes vil etter NVEs mening ha stor betydning for hvor dominerende den vil fremstå. Veien bør utformes på en måte som gjør at den gir et minst mulig landskapsmessig inntrykk. Dette innebærer for eksempel at veien ikke bør legges på en voll som er høyere enn strengt nødvendig, samt at sidehellingen fra veien og ned i dalbunnen ikke bør være for bratt. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en MTA-plan. Den skal blant annet beskrive utforming av adkomstvei.
3.2.4 Oppsummering og behovet for avbøtende tiltak
NVE vurderer at anleggene med adkomstvei vil gi nokså store inngrep i terrenget, og medføre visuelle virkninger. Anleggene vil plasseres i et område preget av inngrep allerede, i form av blant annet Arna Jordsorterings anlegg, kraftledning og vei. Det er også planlagt en utvidelse av anlegget med et massedeponi tett opp til Jernbaneverkets og BKK Netts omsøkte anlegg. NVE mener det er positivt at anleggene plasseres i et område hvor det allerede er inngrep, og som dermed per i dag ikke fremstår som uberørt.
Jernbaneverket planlegger å gjennomføre tiltak for å redusere synligheten av omformerstasjonen.
Dette inkluderer blant annet å anlegge en voll i forkant av omformerstasjonen som skal beplantes med vegetasjon. I tillegg er selve stasjonen planlagt bygget i materialtyper som skal minimere kontrasten mot omgivelsene.
NVE vurderer at beplantning, samt gjensetting vegetasjon i områdene rundt, kan redusere de visuelle virkningene.
NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en MTA-plan. Her skal tiltak som kan bedre de visuelle virkningene diskuteres.
3.3 Vurdering av anleggenes virkninger for natur, kulturminner og samfunnsinteresser 3.3.1 Friluftsliv
I søknaden skriver Jernbaneverket at området har ulendt terreng og er vanskelig tilgjengelig for friluftsliv og rekreasjon. Ifølge Jernbaneverket finnes det ingen tegn på denne type bruk i området i dag. De mener derfor at tiltaket ikke vil ha vesentlige konsekvenser for friluft og/eller rekreasjon.
Under høringen kom det imidlertid flere innspill som omhandlet friluftsliv. Henry J. Lie skriver i sin uttalelse at han finner det merkelig at det er blitt konkludert med at området ikke har noen verdi. Det har ifølge han en viktig funksjon for rekreasjon for de som bor i Kleivadalen. Både fastboende og tilreisende bruker området til turer og lufting av hunder.
Bergen kommune viser til Bergen kommunes Friluftsmelding (2005-2009), og ber Jernbaneverket vurdere hvorvidt en eventuell adkomstvei fra omformerstasjonen og videre til Arna Jordsortering også kan benyttes som turvei i fremtiden. Det bør også vurderes å anlegge en videre kobling til
boligområdet i Kleivadalen som et avbøtende tiltak for friluftsliv og nærmiljø.
Jernbaneverket kommenterer at de ønsker å tilrettelegge for bruk av veiene som turveier.
NVE legger til grunn at enkelte beboere benytter området til rekreasjon. Vår vurdering er imidlertid at slik området er i dag, med et massedeponi i umiddelbar nærhet og også en planlagt utvidelse av massedeponiet, vil ikke anleggene til Jernbaneverket og BKK Nett forringe friluftsmulighetene vesentlig.
NVE mener at det ikke er grunnlag for å sette krav om at det skal bygges en vei videre til Kleivadalen som et avbøtende tiltak.
3.3.2 Naturmangfold
I forbindelse med utvidelse av massedeponiet til Arna Jordsortering er tiltaksområdet kartlagt for biologisk mangfold.
Bergen kommune uttaler at det ikke er registrert verdifullt biologisk mangfold i tilknytning til arealet for ny omformerstasjon. Dette bekreftes også av NVEs egne undersøkelser i Naturbase.
Det kommer frem i søknaden til Jernbaneverket at det er registrert en trekkvei for hjort ved
tiltaksområdet. De opplyser videre at de vil gjennomføre avbøtende tiltak, for å tilrettelegge for fortsatt trekkvei langs vollen foran omformerstasjonen. Det innebærer ifølge søknaden å plante planter som skjermer og gir ly, samtidig som de ikke inngår i hjortens næringsgrunnlag.
Det er et vassdrag nordøst for tiltaksområdet, som er vurdert til å ha middels verdi (B). Tiltaket vil ikke berøre hovedbekken som renner retning vest-sør direkte, men det vil gi inngrep i en mindre sidebekk som renner nord/sør.
Bergen kommune uttaler at fyllingsfoten ved omformerstasjonen, samt adkomstveien, kommer nær og er i direkte kontakt med Mjeldheimsvassdraget. De er opptatt av at inngrepene i kantvegetasjonen blir redusert til et minimum for å ivareta de vassdragsnære områdene. I tillegg må det gjennomføres avbøtende tiltak i anleggsperioden for å forhindre avrenning av finpartikulært materiale til vassdraget.
Etter vannforskriften er vassdraget definert med statusen «god», og det er viktig at vannkvaliteten forblir god både i anleggs- og driftsfasen.
Jernbaneverket skriver i sine kommentarer til høringsuttalelsene at de er klar over problemstillingen, og er opptatt av å ivareta vassdragene i området. Inngrepene i kantvegetasjonen skal holdes til et minimum, og i kanten av våtmasseområdet som grenser til vassdraget vil masse som fjernes i forbindelse med legging av jordingsanlegg legges tilbake igjen.
NVE viser til vurderingen av plasseringen av Langedalen koblingsstasjon, hvor vi konkluderte med at en flytting av koblingsstasjonen er uheldig ettersom det bl.a. medfører inngrep i vassdraget i form av 132 kV jordkabler. NVE er enig i Bergen kommunes innspill om at inngrep i vassdraget må være så små som mulig for å unngå redusert vannkvalitet. NVE mener det er mulig gjennom god planlegging av avbøtende tiltak. Vi forventer at Jernbaneverket gjennomfører nødvendige tiltak, spesielt i
anleggsperioden, for å hindre avrenning til vassdraget. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en MTA-plan. Her skal Jernbaneverket gjøre rede for tiltak for å forhindre avrenning til vassdraget og sørge for at vannkvaliteten forblir «god». I tillegg skal de fremvise planer som skal sørge for at trekkveien for hjort opprettholdes.
3.3.3 Kulturminner og kulturmiljø
I henhold til søknadene er det ikke registrert kulturminner i området. NVEs egne undersøkelser i Askeladden/NVE Atlas støtter dette.
NVE legger til grunn at kulturminnelovens bestemmelser følges av Jernbaneverket og BKK Nett ved funn av eventuelt ukjente kulturminner.
3.3.4 Elektromagnetiske felt
Statens strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget.
Forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt som er beskrevet i St.prp. nr. 66 (2005-2006) anbefaler at det ved etablering av nye kraftledninger bør søkes å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv. ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye slike bygninger eller nye kraftledninger ved bygninger av denne typen stilles det følgende utredningskrav:
Omfanget av eksponeringer for bygninger som kan få over 0,4 µT (mikrotesla) i årsgjennomsnitt skal kartlegges
Mulige tiltak og konsekvenser ved tiltaket skal drøftes.
Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi.
Strategien legger opp til at 0,4 µT blir et utredningsnivå. Dersom nye bygg eller ledninger gir magnetfeltnivåer over 0,4 µT i berørte bygg (boliger, skoler og barnehager), skal mulige tiltak og konsekvensene av disse drøftes. Utredningsnivået på 0,4 µT betyr ikke at det ikke kan etableres kraftledninger som medfører at en bygning kan få en magnetfelteksponering over utredningsnivået.
Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning.
I denne saken uttalte Henry J. Lie i sitt høringsinnspill at han var opptatt av langtidsvirkninger fra anlegget knyttet til magnetfelteksponering.
Det er magnetfeltet fra BKK Netts eksisterende 132 kV-luftledning og omsøkte koblingsanlegg, samt Jernbaneverkets 132 kV kabler som er relevant å diskutere i denne saken. For 132 kV luftledninger er magnetfeltet på 0,4 µT ca. 35 meter fra senter på ledningen og for jordkabler er avstanden vesentlig kortere. De nærmeste boligene til anleggene ligger ca. 150 meter unna anleggene, og BKK Nett opplyser i sin søknad at ingen av boligene ligger så nær at magnetfeltet vil være målbart. NVE vurderer derfor at magnetfelt ikke er en aktuell problemstilling i denne saken.
3.3.5 Støy
Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) omfatter ikke kraftledninger og transformatorstasjoner, men i veilederen til retningslinjene anbefales det at minimum anbefalte grenseverdier for industristøy benyttes. Dette innebærer en grenseverdi på Lden 50 dB, som videre vil si at støynivået bør være under 43 dB.
I forbindelse med Jernbaneverkets søknad har COWI gjennomført en støyutredning. De har anbefalt at det settes strengere krav til støynivå ved nærliggende bebyggelse om natten, f.eks. 35 dB. Gitt deres forutsetninger i støyutredningen vil alle boliger få et lydnivå på under 35 dB. I figur 8 under viser den lysegule fargen et støynivå på 35-40 dB.
NVE legger til grunn at forutsetningene i COWIs utredning er korrekte. Vi konstaterer at ingen boliger i området vil oppleve et støynivå over 35 dB på nattestid, og heller ikke over 43 dB på dagtid, og dermed ligge godt under de anbefalte støygrensene. På bakgrunn av dette vurderer NVE at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser vedrørende støy fra anlegget.
Figur 8: Støysonekart. Kilde: Støyutredning vedlagt søknaden til Jernbaneverket
3.3.6 Anleggstrafikk
Anleggstransport til området skjer via fv. 237 gjennom Mjeldheimskleiva. Statens vegvesen uttaler at de må gjøre en vurdering av tilstand og bæreevne på strekningen.
Det kommer frem i høringsuttalelsen fra Statens vegvesen at de og Jernbaneverket har hatt et møte om transport av tunge komponenter opp til anleggsområdet. Her ble spesielt broen på veistrekningen fra Lone diskutert. Bæreevnen til denne broen ble også kommentert av Henry J. Lie i hans
høringsuttalelse.
Statens vegvesen har gjort beregninger av bæreevnen til broen, og uttaler at det kan tillates totalvekt (vogntog + komponenter) på inntil 80 tonn. Noe høyere totalvekt kan muligens tillates, men dette må beregnes nærmere. De uttaler videre at for komme til Lone med inntil 80 tonn, så må fv. 580 fra Nesttun benyttes. Her er det en høydebegrensning på ca. 4,3 meter. Litt høyere totalhøyde kan være mulig, men dette må måles eksakt.
NVE forutsetter at Jernbaneverket har en tett dialog med Statens vegvesen før anleggsperioden for å sikre at adkomstveiene tåler transporten. Øvrig planlegging av anleggstrafikk forutsettes beskrevet i en MTA for å redusere ulempene for omgivelsene.
3.4 Vurdering av flytting av mast ved Arna jordsortering
BKK Nett har i tillegg til Langedalen koblingsstasjon søkt om å flytte en mast på 132 kV-ledningen Arna-Arnavågen for å gjøre plass til massedeponiet ved Arna Jordsortering. Dette tiltaket er uavhengig
av omformerstasjonen og koblingsstasjonen, men BKK Nett har søkt om dette samtidig, ettersom tiltaket er i nærheten og det dermed er naturlig å koordinere prosjektene.
Tiltaket utløses av Arna Jordsorterings utvidelse av massedeponi, og skal i sin helhet betales av dem.
BKK Nett har inngått minnelig avtale med grunneier.
Masten skal flyttes til et høyere punkt i terrenget, ca. 37 meter mot øst, og bygges som forankringsmast.
NVE konstaterer at tiltaket er nødvendig for utvidelse av massedeponiet, og at Arna Jordsortering skal betale for omleggingen. Videre vurderer NVE at tiltaket ikke vil ha virkninger for allmenne interesser, og har derfor ingen merknader til omleggingen.
3.5 Avbøtende tiltak
NVE har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette vilkår elektriske anlegg skal bygges eller drives etter. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak – tiltak som reduserer antatt negative virkninger – vurderes konkret i hver sak basert på de opplysningene som foreligger om virkningene av anlegget. I mange tilfeller kan ulemper reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer. NVE viser til
energilovforskriften § 3-5 som omhandler vilkår for konsesjon for elektriske anlegg. Under bokstav b) om miljø og landskap heter det:
«Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren».
NVE har ansvar for å følge opp vilkår, jf. Energilovforskriften § 7-2. NVEs miljøtilsyn er ansvarlig for å følge opp at konsesjonsvilkår som omhandler natur og landskapsmessige forhold blir fulgt. NVE godkjenner miljø-, transport- og anleggsplan, og vil ved besøk i anleggstiden følge opp at vilkår og godkjente planer følges av utbygger. NVE vil også følge opp at anleggsområdene blir ordentlig ryddet opp og satt i stand.
3.4.1 Miljø-, transport- og anleggsplan
Etter NVEs erfaring kan en miljø-, transport- og anleggsplan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av en kraftledning. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at Jernbaneverket utarbeider en slik plan, som det forutsettes at Jernbaneverket drøfter med berørt kommune, fylkesmann og grunneiere/rettighetshavere før den skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
Planen skal omhandle nødvendig oppgradering, utbedring og vedlikehold av veier. Transportplanen skal også avklare hvilke kjøretøy som skal benyttes, når anleggstrafikken skal foregå, nødvendige tiltak for å redusere terrengskader og hvordan eventuelle terrengskader skal utbedres. Oppstår det konflikt med automatisk fredede kulturminner må transportplanen gi føringer på hvordan konflikter kan reduseres/unngås. Planen skal også gi føringer for spesielle hensyn til rydding av skog og opparbeiding av eventuelle anleggsveier med mer.
Med bakgrunn i innspill til konsesjonssøknaden, samt egne vurderinger, mener NVE at følgende vil være viktig å følge opp i en miljø-, transport- og anleggsplan. Denne spesifiseringen kommer i tillegg til det som fremkommer i veilederen for utarbeidelse av MTA-plan. Følgende må omtales spesielt:
Detaljutforming av adkomstvei fra Arna omformerstasjon til Langedalen koblingsstasjon.
Veien skal utformes slik at den gir et minst mulig landskapsmessig inntrykk. Dette innebærer for eksempel at veien ikke bør legges på en voll som er høyere enn strengt nødvendig, samt at sidehellingen fra veien og ned i dalbunnen ikke bør være for bratt.
Detaljutforming av stasjonsbygning og omkringliggende områder. Bekledning av
omformerbyggets vegger og tak. Det skal gjøres rede for materialvalg, fargevalg, utforming av voll foran stasjonen o.l., som sikrer at stasjonens fjernvirkninger reduseres ved at den i størst mulig grad harmonerer med terrenget.
Beskrivelse av utforming av fjellskjæring. Det bør tilstrebes å oppnå en mest mulig naturlig sprengeprofil, slik at fjernvirkningene av skjæringen begrenses.
Beplantning og vegetasjon. Planer for revegetering, beplantning og eventuelt gjensetting av vegetasjon i området mellom omformerstasjonen og boliger, på fjellskjæring bak stasjonen og langs den omsøkte adkomstveien frem til Langedalen koblingsstasjon og frem mot Arna jordsortering. Jernbaneverket og BKK Nett må tilstrebe å sette igjen vegetasjon så langt det lar seg gjøre. I tillegg skal behovet for eventuell ekstra beplantning rundt anleggene diskuteres.
Det bør tilstrebes å benytte vintergrønne planter, og arter som allerede finnes i området i dag.
Avrenning til vassdrag i området. Det skal gjøres rede for tiltak for å forhindre avrenning til vassdraget og sørge for at vannkvaliteten i vassdraget forblir «god».
Trekkvei for hjort. Det skal fremvises planer som skal legge til rette for fortsatt bruk av trekkvei for hjort.
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak etter energiloven
NVE har vurdert Jernbaneverkets søknad om å bygge Arna omformerstasjon og BKK Netts søknad om å bygge Langedalen koblingsstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger av tiltakene.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper de omsøkte prosjektene har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
Bakgrunnen for søknad om konsesjon og ekspropriasjon er behovet for å forsyne Jernbaneverkets nye dobbeltspor mellom Bergen og Arna med strøm og nytten av tiltakene er knyttet opp til utbygging av det nye dobbeltsporet. NVE legger til grunn at det er besluttet å bygge nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna, og at omsøkte anlegg er nødvendig for å få til dette.
De største ulempene ved tiltaket er etter NVEs vurdering selve arealinngrepet og synlighet i landskapet. De elektriske anleggene, med tilhørende fjellskjæring og adkomstvei vil kunne gi en
negativ visuell ulempe. NVE vurderer allikevel at plasseringen til de omsøkte tiltakene er god.
Anleggene plasseres i et område hvor det er relativt lite bebyggelse. Samtidig er det allerede flere inngrep i området i dag, som Arna Jordsorterings anlegg og BKK Netts 132 kV-ledning.
Med bakgrunn i det ovenstående vurderer NVE at etableringen av Arna omformerstasjon og Langedalen koblingsstasjon vil gi større fordeler enn ulemper for samfunnet, og vil derfor gi
Jernbaneverket og BKK Nett AS anleggskonsesjon som omsøkt med unntak av deler av omsøkt vei.
For å redusere de negative virkningene ved anleggene, vil NVE sette vilkår om at utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan. Denne skal blant annet beskrive detaljutforming av anleggene inkludert fjellskjæring og adkomstvei, slik at det gir et best mulig landskapsmessig inntrykk.
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Bergen kommune i Hordaland fylke:
Jernbaneverket gis tillatelse til å bygge Arna omformerstasjon, ref. NVE 201600900-21, med:
To stk. trefasetransformatorer med omsetning 132/14 kV og ytelse 15 MVA (50 Hz) som kan overbelastes til 35 MVA i fem minutter.
En trefasetransformator med omsetning 132/11 kV og ytelse 10 MVA til hjelpekraftforsyning.
To statiske omformere med ytelse 33 MVA
Et innendørs GIS-anlegg med 3 stk. bryterfelt med nominell spenning 132 kV, inkludert samleskinne
Fire stk. bryterfelt med nominell spenning 15 kV, inkludert samleskinne
2 stk. ca. 400 meter lange jordkabler fra Langedalen koblingsstasjon til Arna
omformerstasjon, med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt 400mm2. Jordkablene skal ligge i veiskuldre til konsesjonsgitt adkomstvei.
Et stasjonsbygg på 85 x 23 meter
En ca. 50 meter lang adkomstvei fra fv. 237 og til Arna omformerstasjon
En ca. 200 meter lang og 6 meter bred (inkludert veiskuldre) adkomstvei fra Arna omformerstasjon til Langedalen koblingsstasjon.
Nødvendig høyspenningsanlegg
NVE setter vilkår om utarbeidelse av en MTA-plan.
BKK Nett gis tillatelse til å bygge og drive Langedalen koblingsstasjon, ref. NVE 201602726-17, med:
3 stk. bryterfelt med nominell spenning 132 kV
2 stk. kabelstativ og endemuffer
Stasjonsbygning på ca. 12 m2
Nødvendig høyspenningsanlegg
En ca. 40 meter lang og 4 meter bred adkomstvei
NVE setter vilkår om utarbeidelse av en MTA-plan.
5 NVEs vurdering av søknadene om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
5.1 Hjemmel
Jernbaneverket og BKK Nett AS har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt blir 2 eiendommer berørt av Jernbaneverkets tiltak, mens 7 blir berørt av BKK Netts tiltak. Flere av eiendommene har flere grunneiere.
5.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Jernbaneverket søker om ekspropriasjon til eiendomsrett for følgende arealer:
En tomt på ca. 25 daa til omformerstasjon
De søker også om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kabeltrasé i veiskulder og inn til Langedalen koblingsstasjon.
Her vil nødvendig areal for fremføring av 2 kabler (én på hver side av veien) blir klausulert.
Klausuleringsbeltet utgjør i denne saken en ca. 7 meter bred trasé. Retten omfatter også rydding av vegetasjon i traseen i driftsfasen.
Vei over gnr./bnr. 300/4
Dette omfatter bruksrett til vei fra Arna omformerstasjon og frem til Langedalen koblingsstasjon.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
BKK Nett søker om ekspropriasjon til eiendomsrett for følgende arealer:
En tomt på ca. 1,1 daa til koblingsstasjon med bryterfelt og stasjonsbygning
En ca. 40 meter lang adkomstvei fra Jernbaneverkets adkomstvei og til stasjonen De søker også om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Rettigheter for forskyvning og utvidelse av klausuleringsbeltet langs eksisterende 132 kV-ledning Arna-Arnavågen for innføring av ledning til koblingsstasjonen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
5.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
5.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i å realisere dobbeltsporet mellom Bergen og Arna avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
I denne situasjonen er det valg av lokalitet som ligger til grunn for interesseavveingen. Flere lokaliteter er vurdert. NVE mener at den omsøkte løsningen gir relativt begrensede virkninger gitt nødvendige arealbeslag.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Jernbaneverket og BKK Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201600900-26 (Jernbaneverket) og NVE 201602726-18 (BKK Nett)
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Jernbaneverket og BKK Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
5.5 Forhåndstiltredelse
Jernbaneverket og BKK Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25.
Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke <tiltakshaver> søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknadene og søknadene om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for Arna
omformerstasjon og Langedalen koblingsstasjon av 10.02.2016 og 12.05.2016 ble sendt på høring 20.05.2016. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B. NVE ba samtidig Jernbaneverket og BKK Nett om å orientere berørte grunneiere, rettighetshavere, naboer og gjenboere om tiltaket. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 05.07.2016. Bergen kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. NVE gjorde også søknaden tilgjengelig på våre internettsider. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort 25.05.2016 i Bergens Tidende og Bergensavisen og 27.05.2016 i Bydnanytt, samt i Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring:
Bergen kommune
Bergen og Hordaland Turlag
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – Region Vest Fortidsminneforeningen i Hordaland
Forum for natur og friluftsliv Hordaland Fylkesmannen i Hordaland
Hordaland fylkeskommune Statens vegvesen – region vest Statnett SF
Telenor Kabelnett TeliaSonera Norge AS
Jernbaneverket orienterte 26.05.2016 berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok 6 høringsuttalelser til konsesjonssøknadene. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
Jernbaneverket og BKK Nett kommenterte uttalelsene i brev/e-post av 07.07.2016 og 08.07.2016.
Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.
Bergen kommune – Byrådsavdeling for byutvikling uttaler 24.06.2016 at de har kontaktet Etat for byggesak og private planer, og Avdeling for miljørettet helsevern om synspunkt til søknadene. De vurderer at tiltaket og konsekvenser er godt dokumentert og har ikke merknader til søknadene.
De påpeker videre at omsøkte tiltak er innenfor planområdet for pågående reguleringsarbeid for utvidelse av Arna Jordsortering, og de legger til grunn at arealbehov og reguleringsformål for omsøkte tiltak tas med i dette planarbeidet.
Jernbaneverket kommenterer at de har samarbeidet med Arna Jordsortering siden planleggingsfasen, og slik de forstår det er planene koordinerte. Jernbaneverket har tatt hensyn til Arna Jordsorterings planer i konsesjonssøknaden. De presiserer imidlertid at Jernbaneverket og Arna Jordsortering har søknader som er uavhengig av hverandre, og Jernbaneverket kan gjennomføre sine planer uavhengig av om Arna Jordsortering får godkjent sine planer for utvidelse av sitt anlegg.
Bergen kommune – grønn etat uttaler 05.07.2016 at de syns valg av lokasjon for omformerstasjonen virker som et godt valg.
De har videre følgende merknader til søknaden:
Det omsøkte anlegget vil kunne påvirke sine omgivelser negativt med tanke på landskapsvirkninger og terrenginngrep spesielt.
Adkomstveien til koblingsanlegg er 450 meter lang og har store fyllinger som på det høyeste er 15 meter. Dette er et stort inngrep som både vil ha en landskapsmessig stor betydning og vil påvirke naturarealene på en negativ måte. Grønn etat mener det må vurderes alternativ
tilkomstvei eller reduksjon av fyllingshøyden som kan gjøre inngrepene mindre. Det bør også vurderes om BKK Netts koblingsanlegg kan etableres langs fylkesvegen i vest i stedet, og dermed unngå å måtte anlegge adkomstvei. Da kan f.eks. kablene mellom omformerstasjon og koblingsstasjon legges langs fylkesveien.
Dersom adkomstveien uansett legges slik som skissert i søknaden, bør det vurderes om dette er noe som kan benyttes som fremtidig turvei. En videre kobling til boligområde i Kleivadalen bør også vurderes som avbøtende tiltak for friluftsliv og nærmiljø.
Det er positiv at det gjennomføres avbøtende tiltak for å dempe de visuelle virkningene. For å ytterligere dempe inntrykket av skjæringen i bakkant av omformerstasjonen er det også tegnet inn en terskel i skjæringen som kan beplantes/vegeteres. Det er også plass til beplantning i bakkant av omformerstasjonen slik at hele skjæringen på sikt kan fremstå som
«vegetasjonskledd». Det bør brukes vintergrønne arter og arter som finnes i området i dag.
Om fjernvirkningen skulle bli større enn det som er antatt bør det settes i verk ytterligere tiltak.
Fyllingsfoten fra arealet til omformerstasjonen og tilkomstveien er i kontakt med
Mjeldheimsvassdraget. Det er viktig at inngrepene i kantvegetasjon langs vassdraget reduseres til et minimum for å ivareta de vassdragsnære områdene. I tillegg må det gjennomføres avbøtende tiltak i anleggsfasen for å forhindre/redusere avrenning av finpartikulært materiale til vassdraget. Det er viktig at vannkvaliteten forblir god.
Det er ikke registrert verdifullt biologisk mangfold i området.
Det forutsettes at tiltakshaver kun benytter rene stein- og jordmasser til etablering av anlegget, blant annet for å sørge for at fremmede skadelige arter ikke spres som følge av planlagte tiltak.
Jernbaneverket har følgende kommentarer til Grønn etats uttalelse:
Årsaken til at tilkomstveien ligger så høyt som den gjør er grunnet Arna Jordsorterings planer.
I tillegg er det tatt hensyn til tungtransport, og begrensninger i bl.a. stigning for å kunne fremføre tunge kjøretøy. Dersom planene til Arna jordsortering ikke går gjennom, vil Jernbaneverket tilpasse høyden på veien så langt det går med tanke på stigning.
Jernbaneverket har sammen med BKK Nett vurdert at omsøkte plassering av anleggene er den beste. De visuelle virkningene vil være mindre ved søkte plassering av koblingsanlegget, enn dersom det plasseres ved fylkesveien. Dersom koblingsanlegget plasseres ved fylkesveien må kablene fra omformerstasjonen krysse Mjeldheimsvassdraget, noe som ikke er ønskelig, og også er påpekt av Grønn etat i uttalelsen.
Jernbaneverket vil tilrettelegge slik at veier kan brukes som turvei. De vil kontakte Grønn etat for å høre mer detaljert om deres planer/ønsker for området.
Jernbaneverket er opptatt av å ivareta vassdragene i området. Inngrepene i kantvegetasjonen skal holdes til et minimum.
