Beredskap og kart/geodata
Fylkeskartsjef Geir Mjøen
Beredskap og geodata
Geodata er i bruk hos hovedredningssentralene, politiet, AMK-sentralene (helse), 110-sentralene
(brann), Forsvaret, fylkemannsembetene og mange av partene i NorgeDigitalt som har et beredskapsansvar (f.eks. i NVE som har det nasjonale skredfaglige
ansvaret).
Samfunnet er helt avhengig av Kartverkets dataleveranser for å kunne håndtere ulike kriser.
I tillegg bidrar Kartverkets data sterkt til å opprettholde et
akseptabelt sikkerhetsnivå ved daglige akuttsituasjoner
Foto: Forsvaret Forum
Geodata er et viktig planleggings- og beslutningsstøtte verktøy
Geodata og beredskap i kommunene
• Basis datagrunnlag – leveres av Kartverket og kommunen
• Temadata/plandata – leveres av Kartverket, kommunen og andre fagetater som leverer geodata innenfor ulike tema
• Programvare – Kommunene har GIS programvare
• Kompetanse – Kommunene har GIS faglig kompetanse (analyse?)
• Rutiner og organisering – Må knytte bruk av Geodata opp mot de ordinære beredskapsmessige
tiltakene. Eks i ROS-analyser og beredskapsplan arbeidet – bruke
kommunens geodata-fagmiljø aktivt
Det offentlige kartgrunnlaget - DOK
Karportaler på Internett –
Kartverket.no
Høydedata
Informasjon om høyde eller dybde ses vanligvis som koter i kartet, men dataene kan brukes til mer avanserte formål, f eks gjennom analyse vise simulert vannstand ved flom eller forløpet av et skred på land.
På sjøsiden har dybdedata også flere anvendelser, for eksempel ved analyser i forbindelse med
undersjøiske skred og søk etter ”antatt omkommet person”.
SeHavnivå
Data samles inn fortløpende fra vannstandsmålere langs
kysten.
Portalen gir ”observert vannstand” og
varsel om kommende vannstand.
Den er Meteorologisk institutts hovedkilde for utarbeiding av nasjonal varsling av ”ekstrem vannstand”.
SePlan
Utdrag fra reguleringsplan;
§ 6 FAREOMRÅDER
6.1 OMRÅDER MED RASFARE Området er den del av planområdet som NGI/NVE har registrert som fareområde (lav faregrad) for kvikkleireskred.
(§ 2 pkt. 2.2.2).
Adresser og stedsnavn
Adresser
Adressedata oppdateres hvert døgn i
Kartverkets matrikkelsystem. Grunnlaget er innrapporterte adresser (endringer og nye) fra kommunene. Selskapet LOCUS og andre bearbeider og videresender dataene til fagsystemer hos AMK-sentralene og
brannetater.
Stedsnavn
Sentralt stedsnavnregister (SSR)
inneholder mange hundre tusen offentlige stedsnavn. I tillegg til adresser, er
stedsnavn mye brukt ved nødanrop.
Nøyaktig og entydig stedfesting er ofte avgjørende for rask og sikker innsats.
Flere tilfeller av upresis bruk av stedsnavn har gitt skjebnesvangre konsekvenser.
Ambulansene finner ikke frem
Ambulansesjåfører over hele landet har problemer med å finne veien til
ulykkessteder. Mange kommuner har rett og slett unnlatt å sette navn på gater og veier.
Haram i Møre og Romsdal er en av kommunene der ambulansene blir kjørende rundt og lete, fordi mange veier ikke har gateadresse.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK
NRK Møre og Romsdal
NRL – Nasjonalt register over luftfartshindre
NRL-portalen viser luftfartshindre mot kartbakgrunn.
Registeret er hjemlet i lovverket og inneholder innrapporterte luftfartshindre, det vil si objekter med høyde på 15 m (30 m i tettbebyggelse) og høyere.
Registeret har over 14 000 punkthindre, inkludert 21 500 km kraftlinjer.
Data fra NRL er kritisk viktig for helikopter- og
småflynavigasjon.
Forsvaret, Luft- ambulansen,
politihelikoptrene og sivile småfly er blant brukerne.
Norgeibilder
Ortofoto (målestokkriktige flybilder) er tilgjengelige for Norge
digitalt-parter, herunder politi og brannvesen. Oppdaterte flybilder over hele Norge er et svært viktig verktøy i forbindelse med søk, redning og beredskapsplanlegging.
Nettstedet Norgeibilder med underliggende data er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Statens vegvesen, Norsk institutt for skog og landskap og Statens kartverk.
Sol stormer
Viktig å være klar over sårbarheten ved å bruke satellitteknologi/GPS Solstormer kan slå ut GPS-stasjoner og forårsake upresise målinger.
Kartverket overvåker hvilke effekter solstormene har i ytterste del av atmosfæren (ionosfæren), På
portalen Sesolstorm gis oppdatert grafikk av solstormenes intensitet.
Informasjon om solstormeffekt på jorda er vesentlig for alle som
benytter GPS til navigasjon og punktfastsetting.
Solstormer kan slå ut kommunikasjon
Afganistan 2002; Solstorm skapte kommunikasjonsproblemer for Amerikanske styrker som skulle redde ut kollegaer som var i kamper med Al-Qaida. Kommandoposten deres forsøker febrilsk å nå pilotene med nye radiomeldinger via samband (satellittelefon?), men disse blir aldri mottatt. Helikopteret blir skutt ned av en ny rakett avfyrt av Al-Qaida. Så følger en 17 timers bakkekamp som koster syv amerikanske soldater livet.
Nå har amerikanske forskere funnet ut hvorfor radiomeldingene aldri kom frem. Det skyldtes «dårlig»
romvær/solstorm.
DSB sin kartinnsynsløsing
Øk bruken av geodata i beredskapsarbeidet i
kommunen
• I beredskapsmøter for å illustrere en problemstilling/problemområde
• I beredskapsøvinger for å trene deltagerne i bruk av GIS og
finne ut i hvilke situasjoner GIS er et hensiktmessig verktøy i krisehåndteringen
• I risiko- og sårbarhetsanalyser for å analysere og fremstille risiko og sårbarhet på ulike områder
• I beredskapsplaner for å illustrere tiltak, lokalisering av viktige beredskaps funksjoner, m.m
På denne måten blir kart og geodata et naturlig verktøy som er lett å ta i bruk ved krisesituasjoner
Beredskap geodata +
sant =
Kartverket har en viktig beredskapsrolle
Geodata er i bruk hos hovedredningstjenestene, politiet, AMK-
sentralene, Forsvaret, og nødetatene, fylkemannsembetene og mange av partene i ND som har et beredskapsansvar (f.eks. i NVE som har det nasjonale skredfaglige ansvaret).
Vi kan slå fast at våre data spiller en viktig rolle i
beredskapssammenheng. Derfor er datakvalitet, integritet og
tilgjengelighet viktig i vårt arbeid som nasjonalt fagorgan for kartdata.
Det er den enkelte ansattes daglige arbeid med kartgrunnlaget,
vannstandsmålinger osv som utgjør vårt bidrag til landets sikkerhet og beredskap.
Konkrete bidrag
Kartkontoret i Skien har bred kontakt ut mot geodata- fagligemiljøene i fylkene (kommuner, Fylkesmenn,
Fylkeskommuner, Energibransjen, Telenor, Statens vegvesen, etc) Tilbyr plankontroll (kvalitetssikring av geodata) for kommuner som leverer planer til høring – sikrer at dataene er oppdatert og på et format som kan deles i ulike GIS system.
Hvis det er interesse, så kan Kartkontoret i Skien også være behjelpelig med å arrangere geodata-analyse workshop for
samarbeidspartene i fylket ifm revidering av beredskapsplaner, gjennomføring av ROS-analyser etc.
Har beredskap ift å kunne levere digitale kartdata (evt. printe kart) ved bortfall av internett og strøm. Har også et par sett av N-50 kartserien for Vestfold og Telemark på papir
