Høyringsforslag - Notat for endringar i NB!-registeret for Møre og Romsdal

(1)

Forslag til endringer i avgrensninger NB! - Møre og Romsdal

Endringer på eksisterende områder

Kristiansund – Hønebukta

Kristiansund – Plysjbyen

Kristiansund – Gjenreisningsbyen i Kristiansund Kristiansund - Vanndamman – Kringsjå - Gravstedet Molde – Funkisvillaene i Grandveien

Molde – Gjenreisningsbyen i Molde Ålesund – Sentrum

Ingen endringer i avgrensning

Kristiansund – Moskvahaugen

Kristiansund – Vågen

Forslag til nye miljø

Kristiansund - Clausenenga Kristiansund – Sjursvika

Ålesund – Trehusbebyggelsen på Aspøya Ålesund – Trehusbebyggelsen på Klipra

Tegnforklaring:

Rød strek – Forslag til ny avgrensing Oransje område – Eksisterende område Rødt område – Forslag til nytt område

(2)

Side 2 av 17

K86 - Kristiansund - Hønebukta

Tema: Endring av avgrensning Endring av navn

Begrunnelse:

Navnet endres fra Kristiansund – Innlandet til Hønebukta, for å spesifisere området, ettersom det foreslås å legge til et ekstra kulturmiljø på Innlandet.

1. Port Arthur – nytt boligkompleks. Grensen revideres til å legges i eiendomsgrense mellom ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse.

2. Heinsahallen inkluderes, ettersom bygget opprinnelig var en del av Wesselgården. Bygget har kulturhistorisk verdi, og regnes som en del av historien til Hønebukta.

3. Veiarmen har ingen funksjon alene, tas derfor ut.

4. Wesselhaugen - Avgrensingen endres slik at bergformasjoner og landskap i sør inngår i avgrensingen. Dette er fondvegg for NB-området sett fra sentrum på Kirkelandet og havnebassenget i nord. En viktig del av områdets karakteristikk.

5. Eiendommen bør inkluderes i området ettersom den ligger på en høyde og vil være viktig for fjernvirkning og lesbarheten av området. Eventuell ny bebyggelse på denne eiendommen bør underordne seg eksisterende høyder og utforming slik at motivet av den eldre bebyggelsen bevares.

6. Lossiusgården – Bygget i seg selv er fredet, men ikke hageanlegget. Bygget med hageanlegg bygger opp under hovedhistorien til NB!- området.

7. Brannvassdammen og Reinvassdammen var viktige forutsetninger for bebyggelsen på Innlandet.

Vanndammene er tegnet inn i kartet fra 1887, og viser hvordan dammene forsyner bebyggelsen på Innlandet med vann.

2

1

3

1

5

1

4

1

6

1

7

1

(3)

Side 3 av 17

K88 - Kristiansund – Plysjbyen

Tema: Endring av avgrensning

Begrunnelse:

1. Bebyggelsen på venstre side av Langveien deler samme bebyggelsesmønster, arkitektur og sosialhistorie.

Plysjbyen er bebygd med frittstående villabebyggelse. Bebyggelsen på vestsiden av veien samsvarer med dette, og ansees som en del av miljøet og de nasjonale interessene.

1

(4)

Side 4 av 17

K89 - Kristiansund – Gjenreisningsbyen i Kristiansund

Tema:

Endring av avgrensning Endring av navn

Begrunnelse:

Navnet er for generelt og sier lite om hva som er spesielt med området. Rådes derfor at navnet endres fra

“Kirkelandet Sentrum” til “Gjenreisningsbyen i Kristiansund”.

1. Bebyggelsen i sør/vestre hjørne er en del av gjenreisningsbebyggelsen og del av reguleringsplanen til Sverre Pedersen.Veien som inkluderes er en viktig siktlinje mot sjøen, og et av hovedaspektene med reguleringen.

2. Grensen justeres mellom ny og eldre bebyggelse.

3. Parken tas ut ettersom denne er en del av utearealet til bebyggelse som ikke vurderes til nasjonal verdi.

Utearealet er i seg selv heller ikke vurdert til å ha historisk betydning.

1

2

1

3

1

(5)

Side 5 av 17

K90 - Kristiansund – Vanndamman – Kringsjå - Gravstedet

Tema:

Endring av avgrensing Endring av navn

Begrunnelse:

Navn:”Kristiansund Kirkelandet” er misvisende, da Kirkelandet er et stort område. Det ligger flere andre NB! - områder på Kirkelandet. For en riktig beskrivelse av området bør det kalles: «Kristiansund - Vanndamman – Kringsjå - Gravstedet»

Begrunnelse endringer i avgrensing:

1. Mindre endringer, slik at avgrensingen følger arealformål friområde i Kommunedelplan, samt eiendomsgrenser.

(6)

Side 6 av 17

K267 – Molde - Gjenreisningsbyen

Tema:

Endring av avgrensing Endring av navn Begrunnelse:

Navn endres fra Molde sentrum til gjenreisningsbyen i Molde.

1. Avgrensingen er skjært diagonalt gjennom eksisterende bygningsmasse. Vestre del av bygget er oppført i etterkrigstiden, og regnes derfor som en del av gjenreisingsbebyggelsen. I reguleringsplanen til brente byers regulering er det regulert inn bygningsmasse her, og dette regnes da også som en del av intensjonen av planen.

Det er senere tilført ny bygningsmasse i senere tid. Selv om bygget helt til vest er oppført i nyere tid, og bygget i midten er oppført på 1950-tallet er forholdet mellom bygningsmasse og åpne rom langs sjøkanten et viktig trekk i reguleringen, og det er derfor ikke hensiktsmessig å bare inkludere de åpne rommene i seg selv, siden de bør ses i relasjon til bygningsmassen.

2. Bygg som ikke er en del av hovedhistorien av miljøet tas ut.

3. Mindre revidering etter eiendomsgrenser.

4. Snarvei og grøntområde tas inn ettersom dette er en del av reguleringsplanen til Sverre Pedersen.

1

2

1

4

1

3

1

(7)

Side 7 av 17

K93 - Molde – Funkisvillaene i Grandveien

Tema:

Endring av navn

Begrunnelse:

Navn: Navnet er for generelt, og bør endres fra “Funkisvillaene i Molde” til “Funkisvillaene i Grandveien”.

(8)

Side 8 av 17

K94 – Ålesund - Sentrum

Tema:

Endring av avgrensning

Begrunnelse:

1. Inkludering av bytrappene og terrenget er viktig som motiv fra flere siktpunker i byen, men trappeanlegget har både har historisk verdi i seg selv og betydning for opplevelsesverdien av byen.

2. Ny bebyggelse som skiller seg vesentlig fra den historiske delen tas ut.

3. Sundet og bebyggelse mot øst tas inn ettersom dette er en del av hovedhistorien til byen.

4. Siktlinjer mot sjøen inkluderes.

1

2

1

3

1

4

1

(9)

Side 9 av 17

Kristiansund – Clausenenga

Forslag til nytt miljø

Begrunnelse:

Clausenenga er av nasjonal interesse på grunn av at det er en del av den gjenstående bebyggelsen fra før luftangrepene på Kristiansund under andre verdenskrig. Bygningsmiljøet består av trehus i jugendstil og representerer middelklassens boforhold i Kristiansund i mellomkrigstiden.

Området forteller om sammenhengen mellom samfunnets økte fokus på levestandard for alle samfunnslag gjennom flere byplanmessige grep, som brede regulerte branngater, grønne lunger i bakhagene og en spesiell renovasjonsgate. Gaten som er regulert inn midt gjennom kvartalene og bakhagene er uvanlig, og kan regnes som en unik byplanmessig nyskaping for håndtering av avfall på denne tiden.

(10)

Side 10 av 17

Clausenenga

(11)

Side 11 av 17

Clausenenga

(12)

Side 12 av 17

Kristiansund – Sjursvika

Begrunnelse:

Sjursvika er et område av nasjonal interesse ettersom det er en del av den eldste bebyggelsen i Kristiansund, og formidler historien om kystkulturen og klippfisknæringen i Kristiansund på 17.- og 1800-tallet. Området er et godt eksempel på den tilflyttende arbeidskraften, og bebyggelsen som oppstod rundt klippfiskbedriftene.

Kulturmiljøet har tettbygde våningshus, naust, båtstøer og større sjøbuer langs vannkanten. Dette gir området kunnskaps- og opplevelsesverdi ettersom den tette relasjonen mellom boligbebyggelsen og naustene viser hvor sentralt sjøveien og fisket var for folket langs kysten. Både de enkelte hus og området som helhet har

historiefortellende verdi.

(13)

Side 13 av 17

Sjursvika

(14)

Side 14 av 17

Ålesund - Trehusbebyggelsen på Aspøya

Begrunnelse:

Kulturmiljøet er av nasjonal interesse ettersom bebyggelsen langs Kirkegata overlevde bybrannen i 1904.

Bebyggelsen på Aspøya viser til den sosioøkonomiske situasjonen tidlig på 1900-tallet med høy arbeidsledighet og bolignød. Mange av de som bodde på Aspøya fikk arbeid på skipsverftene og hos fiskeribedriftene.

Denne delen av bysentrum var allerede regulert i enhetlige kvartaler med siktlinjer mot sjøen før bybrannen, og viser til idealene for byplanlegging på siste del av 1800-tallet, og bebyggelsesmønsteret er fortsatt tydelig i dag. Området viser også bebyggelsen som lå utenfor de regulerte murtvanggrensene, og utviklingen som skjedde i årene etter bybrannen. Bygningene er stort sett oppført i et relativt kort tidsrom fra 1890-1910, og stilmessig er byggene oppført i jugendstil.

(15)

Side 15 av 17

Trebyen på Aspøya

(16)

Side 16 av 17

Ålesund - Trehusbebyggelsen på Klipra

Forslag til nytt miljø Begrunnelse:

Kulturmiljøet er av nasjonal interesse ettersom bebyggelsen er en del av gjenreisningsbebyggelsen i Ålesund etter bybrannen i 1904. Kulturmiljøet har arkitektur- og sosialhistorisk interesse. Omtrent hele den

opprinnelige bebyggelsen i østdelen av Ålesund ble brent ned, og trehusbebyggelsen på Klipra er enhetlig og oppført i et relativt kort tidsrom mellom 1904 og 1920 rett etter bybrannen.

Etter bybrannen Murtvangsloven ble innført i alle norske byer, og kom som en direkte konsekvens av bybrannen i Ålesund. Området viser til bebyggelsen som oppsto utenfor murtvanggrensene i bysentrum, i lys av bolignød og arbeidsledighet. Der det ikke var krav om mur, ble det helst bygd i tre, ettersom dette var et langt rimeligere alternativ. Stilmessig hører husene hjemme i jugendstilen, og er oppført i enkle volum med skifertak.

(17)

Side 17 av 17 Trebyen på Klipra