Årsmelding 2019
Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, UiO
Avdeling for allmennmedisin, UiO
***
Avdelingsleder professor Jørund Straand, og administrativ rådgiver Siri Evju Janssen er ansvarlige for denne årsmeldingen
I n n h o l d
Innholdsfortegnelse
Avdeling for allmennmedisin, UiO ... 1
Avdeling for allmennmedisin i et nøtteskall ... 2
Noen nøkkeltall fra året 2019 ... 4
Ansatte ved avdeling for allmennmedisin 2019 ... 7
Ph.d-stipendiater veiledet fra Avdelingen i 2019 ...12
Undervisning av legestudenter 2019...16
Praksisundervisningen ...17
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ...18
Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM) ...20
Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE-Oslo)...21
Publikasjoner 2019 ...24
A. Ph.d disputaser 2019 ... 24
B. Vitenskapelige artikler publisert i fagfellevurderte tidsskrift ... 32
C. Andre skriftlige publikasjoner ... 40
D. Presentasjoner på vitenskapelige kongresser ... 42
E. Faglige foredrag i andre fora (legers videre og etterutdanning mv.) ... 50
Faglig selvangivelse 2019 fra hver enkelt tilsatt i vitenskapelig stilling ...54
Vedlegg 1 Avdelings- og forskningsmøter 2019 ...83
Vedlegg 2: Avlagte doktorgrader siden 1968 ...85
2
Avdeling for allmennmedisin i et nøtteskall
Avdeling for allmennmedisin (Engelsk: Department of General Practice/Family Medicine) ved Universitetet i Oslo kan kort beskrives som et akademisk brohode for fastlegehelsetjenesten.
Avdelingens historie startet i 1968 med etablering av et eget Institutt for almenmedisin i Røde Kors sine lokaler Frederik Stangsgate i Oslo. Fra 1990 har vi vært lokalisert i Frederik Holsts hus på området til Ullevål Universitetssykehus. Først (1990-2009) som faggruppe (Seksjon for allmennmedisin ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin) og fra 2010 som selvstendig Avdeling for allmennmedisin ved storinstituttet Institutt for Helse og Samfunn.
Ved Institutt for helse og samfunn, er det til sammen seks avdelinger som dekker ulike fagområder.
Hver avdeling ledes av en avdelingsleder, professor Jørund Straand ved Avdeling for allmennmedisin.
Hovedoppgavene til Avdelingen utgjøres av allmennmedisinsk undervisning for legestudenter og allmennmedisinsk forskning og formidling. Avdelingens del av dette arbeidet er omtalt nærmere i denne årsmeldingen.
Avdelingen er vertskap for flere eksternt finansierte virksomheter (figur):
3 Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE Oslo, etablert 2006) er finansiert av Helse- og
Omsorgsdepartementet (HOD) og skal drive med anvendt allmennmedisinsk forskning. Tildelingen i 2019 gikk som tidligere år med til å lønne ansatte forskningsveiledere, forskningsadministativ støtte og statistiker. AFE Oslo er nærmere omtalt i denne årsmeldingen og har også egen årsmelding som finnes på våre hjemmesider.
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP, etablert i 2006) er også finansiert av HOD. ASP er ansvarlig for å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk utenfor sykehus og gjennom forskning og formidling (både overfor fagpersonell og publikum) fremme riktigere antibiotikabruk og mindre antibiotikaresistens. ASP har omfattende oppgaver knyttet til Regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens. Nærmere omtale av ASP finnes i denne årsmeldingen og på ASP sine hjemmesider: https://www.antibiotikasenteret.no
Nasjonal forskerskole for allmennmedisin (NAFALM, etablert 2013) er et 8-årig prosjekt (til og med år 2020) finansiert av Norges Forskningsråd. NAFALM ledes fra Avdelingen. Gjennom NAFALM har forskere i hele landet som arbeider med allmennmedisinsk relevante ph.d prosjekt fått et felles møtested med tilbud for den valgfrie del av ph.d-utdanningen. Les mer om NAFALM i denne årsmeldingen.
PraksisNett Øst er den regionale delen av det nasjonale NFR-støttede infrastrukturprosjektet PraksisNett. PraksisNett er en kombinert elektronisk og tjenestebasert infrastruktur for å fremme klinisk forskning i allmennpraksis. I løpet av prosjektperioden (2018-22) skal minst 90
fastlegepraksiser være tilknyttet nettverket og kliniske studier skal være igangsatt. PraksisNett koordiners fra Universitetet i Bergen. Nærmere omtale finnes i denne årsmeldingen samt på våre hjemmesider.
Utover dette består avdelingen av vitenskapelige stillinger finansiert av UiO og stipendiater, se figur på forrige side. Avdelingen har også 186 fastleger ansatt som universitetslektorer i fra 5 til 20%
stillinger som praksislærere for legestudenter i primærhelsetjenesten.
Mer om Avdeling for allmennmedisin (UiO) finnes på våre websider:
http://www.med.uio.no/helsam/om/organisasjon/avdelinger/allmed/index.html
http://www.med.uio.no/helsam/forskning/doktorgrad- karriere/forskerskoler/nafalm/index.html
http://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/asp/index.html
https://www.antibiotikasenteret.no
Avdelingsleder Jørund Straand og rådgiver Siri Evju Janssen er ansvarlige for denne årsmeldingen.
4
Noen nøkkeltall fra året 2019
Eldrebølgen merkes nå på avdelingen. Vi står foran et generasjonsskifte. Sommeren 2019 gikk både professorene Per Lagerløv (100%) og Ole Rikard Haavet (50%) samt førsteamanuensis Bjørn Gjelsvik (50%) av for aldersgrensen. Erstatning for dem kom ikke på plass før i 2020. På grunn av instituttets økonomi har det dessuten vært vanskelig å ansette/forlenge midlertidige stillinger spesielt i 2.halvår 2019. Som tidligere sliter Avdelingen med mangel på kontorplasser som gjør at det er for trangt med mange arbeidsstasjoner på flere kontorer. Men ellers har vi vært heldige å rekruttere inn nye medarbeidere som vi håper og tror skal komme inn i faste stillinger etter hvert for å utvikle undervisning og forskning videre – til beste for fag og for klinisk allmennmedisinsk praksis.
I alt var det 71 (2018: 71) personer som hadde ansettelse ved Avdelingen ved utgangen av året 2019, de fleste i mindre stillingsbrøker og noen for bare deler av året:
Vitenskapelig stab (inkludert undervisningsstillinger men uten stipendiater og postdoktorer) utgjorde ved årsskiftet 2019/20, 13,7 (2018: 16,1) årsverk hvorav nær halvparten var finansiert av eksterne midler.
Alt i alt trakk vi inn mer enn 34 mill NOK i eksterne midler i 2019. Av dette gikk rundt 11 mill NOK til Instituttet som dekningsbidrag. Vi bidrar kraftig til å bedre instituttets økonomi.
Ved årsskiftet hadde avdelingen 5,95 (2018: 4) eksternt finansierte årsverk for
administrasjon og forskningsstøtte. Administrative årsverk finansiert av UiO utgjorde bare 0,4 årsverk.
Praksisundervisningen som skjer i hele Helseregion Sør Øst, skjøttes av tilsammen 186 allmennleger som er ansatt i 5-20% stillinger som universitetslektorer. Alle disse er også tilknyttet avdelingen.
I 2019 veiledet ansatte ved avdelingen til sammen:
46 doktorgradsstipendiater (2018: 44), hvorav 32 var ansatt v/ avd.
17 AFU-prosjekt (2018: 21), som er mindre forskningsprosjekt støttet økonomisk av
Allmenmedisinsk ForskningUtvalg (AFU) i Legeforeningen. "AFU-stipendiatene" er ikke tilsatt ved Avdelingen, men de representerer en viktig rekrutteringsbase for senere ph.d.
13 valgfrie studentoppgaver for legestudenter samt en masteroppgave i tverrfaglig helsevitenskap
Publikasjonslista for 2019 viser at:
5 ph.d kandidater forsvarte sin doktorgrad som utgikk fra avdelingen (2018: 5).
57 vitenskapelige artikler (2018: 66) ble publisert i tidsskrift med fagfellevurdering og som teller i Norsk VitenskapsIndeks (NVI).
17 andre publikasjoner (bokkapittel, lederartikler, korrespondanseinnlegg, oversiktsartikler, kronikker mv.) (2018: 30)
59 abstracts presentert på nasjonale og internasjonale vitenskapelige kongresser (2018: 30).
Mange presenterte på den 21.Nordiske kongressen i allmennmedisin i Ålborg i juni.
Tabellene på de følgende sidene viser utviklingen ved Avdelingen fra år 2001 til 2019.
Hoveddelen av årsmeldingen utgjøres av nærmere omtale av hva som her er oppsummert samt faglige «selvangivelser» fra ansatte i vitenskapelige stillinger.
5
Utviklingen for Avdeling for allmennmedisin 2001 -2019:
Antall ansatte (årsverk og antall hoder).
Opplysningene gjelder pr. 31.desember 2019
År
Stillinger på basis (UiO)
Inkl. UiO-ph.d og UiO-postdoc
Eksternt finansierte
stillinger totalt sett
Eksternt finansierte
Ph.D og postdok ansatt ved
Avd.
Antall Ph.D Stip.
Totalt antall ansatte ved Avdelingen
Ekskl. 186 praksislærere
FTP 1 n= 2 FTP n= n= n= n=
2001 5.5 9 0 0 3 5 12
2010 9.5 17 4.2 11 9 16 29
2016
9,4 23 7.8 22 21 44 66
2017 10,2 25 8,5 23 25 444 61 2018 11,8 29 10,45 30 32 44 71 2019 8,053 24 13,53 31 36 464 71
1FTP = Full Time Positions, dvs omregnet til hele stillinger
2 Antall personer
3 Vi har regnet litt annerledes i 2019 enn tidligere år ettersom vi for 2019 har trukket eksternt finansiert frikjøp fra faste stillinger (overført til eksternt finansierte stillinger) og kategorisert
stillinger lønnet av avdelingens gaveforsterkningsmidler (fra NFR basert på tildelinger fra AMFF) som eksternt finansierte. Dette mener vi gir et riktigere bilde enn oversiktene fra tidligere år av
fordelingen mellom stillinger finansiert av UiO og stillinger som er eksternt finansierte
4 Inkludert fem ph.d stipendiater som disputerte i løpet av 2019
6
Utviklingen for Avdeling for allmennmedisin 2001 -2019:
Eksterne inntekter, disputaser og publikasjoner
Årstall Eksterne midler hentet
inn Mill NOK
Ph.d disputaser
N=
Vitenskapl.
publ.
(bare NVl 1 - poster i Cristin)
N=
Kommentar
2001 0 1 NA
Seksjon for allmennmedisinved IASAM
2010 13 0 16
Avdeling for allmennmedisinved HELSAM
2016 26 2 42
2017 23,5 6 53
2018 30,9 5 2 66
2019 34,3 5 3 57
Sum 2010-19
211,7 33 406
1 NVI = Norsk Vitenskaps Indeks, dvs bare publikasjoner som gir publiseringspoeng som legges til grunn for Kunnskapsdepartementets tildeling av midler til Universitetet. Her teller f.eks. ikke
lederartikler selv om disse er i Nivå 2 tidsskrifter. Artikler som publiseres on-line ex. høsten 2017, blir rapportert da selv om papirpublikasjonen kom i 2018.
2 I tillegg kommer 2 avhandlinger som utgikk fra andre enheter, men der avdelingens ansatte var medveiledere.
3 I tillegg kommer en ph.d disputas der arbeidet utgikk fra ennen avdeling ved Helsam, Heled: Aleidis Skard Branderud (HELED) der professor em. Per Hjortdahl var medveileder
7
Ansatte ved avdeling for allmennmedisin 2019
Der annet ikke er oppgitt, gjelder opplysningene for 31.des 2019
Internt finansierte, vitenskapelige stillinger (18 personer; 5,95 årsverk) Frikjøp basert på ekstern finansiert deltidsstilling er fratrukket
Navn Stilling % Kommentar/annen stilling
Straand, Jørund Professor 45 Avdelingsleder; AFE 55%
Brekke, Mette Professor 50 fastlege 50%, Seniorforsker AFE 10%
Jenum, Anne Karen Professor 60 Seniorforsker AFE 40%
Lindbæk, Morten Professor 65 Leder ASP 30% til 1.okt 2019
Natvig, Bård Professor 50 Selvstendig rådgiver forsikring/trygd 50%
Werner, Erik Professor 50 Fastlege 50%, Kommuneoverlege 20%
Klovning, Atle Førsteaman 50 Fastlege 50%
Gjelstad, Svein Førsteaman 35 10% forsker ASP; 5% AFE (PraksisNett) Kristoffersen, Espen Førsteaman 10 PraksisNett 40% , overlege AHUS 50%
Fetveit, Arne Førsteaman 10 AFE 20%, Univ.lektor praksis 20%, fastlege Høye, Sigurd Førsteaman 30 Leder ASP 70% fra 1.okt 2019
Vallersnes, Odd M (vikar) Førsteaman 50 Overlege Oslo Legevakt 50%
Brænd, Anja (vikar) Førsteaman 30 Leder NAFALM 50%, helsestasjonslege Skonnord, Trygve (vikar) Univ.lektor 10 Stipendiat 50%, fastlege
Eggemoen, Åse Ruth (vikar) Univ.lektor 10 Postdok., bydelsoverlege fra 1.des Juel, Niels G. (midlertidig) Univ.lektor 20 Overlege, fys.med, OUS
Stavdal, Anna (vikar) Univ.lektor 10 10% stilling PHT senter ved Helsam Kjeldsberg, Mona Univ.lektor 10 Stipendiat, gaveforsterkning 40%
Også finansiert over basis (3 personer 0,9 årsverk):
Skonnord, Trygve UiO-ph.d 50 Univ.lektor 10%, fastlege Janssen, Siri Evju Rådgiver 20 NAFALM 30%, PraksisNett 50%
Fjørtoft, Silje Rådgiver 20 NAFALM 30%, PraksisNett 50%
Internt finansierte stillinger knyttet til praksisundervisningen (4 personer; 1,2 årsverk)
Navn Stilling Kommentar/annen stilling
Rognstad, Sture Univ.lektor 50 Fastlege 50%
Jodalen, Harald Førsteaman 20 1.-4.sem. coordinator, praksislærer 20%
Andersen, Remi Univ.lektor sykehjem 20 Sykehjemslege Eskerud, Jens Førsteamanuensis 30 Sykehjemslege
I sum blir dette 24 personer; 8,25 årsverk.
Dessuten er 186 fastleger tilknyttet avdelingen som universitetslektorer (stillingsbrøker varierende fra 5-20 %). De har ansvar for praksisundervisning for legestudenter i 1., 2. og 3. studieår (ca. 30 lektorer) og på 5. studieår (vel 150). I tillegg kommer det at faktisk også enkelte av lektorene som er ansvarlige for praksisundervisningen i lokalsykehus har sin lektortilsetting ved Helsam, mens andre er tilsatt ved Institutt for klinisk medisin, UiO
8
Eksternt finansierte vitenskapelige stillinger (27 personer; 8,85 årsverk)
AFE (Allmennmedisinsk ForskningsEnhet); ASP (AntibiotikaSenteret for Primærmedisin); NAFALM (Nasjonal Forskerskole i AllmennMedisin)
AFE (11 personer; 3,45 årsverk)
Navn Stilling % Kommentar/annen stilling
Straand, Jørund Forskn.leder 50 Professor UiO 45 %, frikjøp 50%
Jørund Straand Forskn.leder 5 PraksisNett Øst (frikjøp) Jenum, Anne Karen Seniorforsker 40 Professor UiO 60%
Mdala, Ibrahimu Statistiker 100 Har ph.d i biostatistikk
Fetveit, Arne Seniorforsker 20 Førsteaman UiO 10%, Univ.lektor UiO 20%, fastlege 60%
Brekke, Mette Seniorforsker 10 Professor UiO 50%, Fastlege
Reiso, Harald Seniorforsker 10 Rådgiver ved Flåttsenteret, fastlege Arendal Johansen, Inger Seniorforsker 10 Forsker ved NKRR (Diakonhj), fastlege Buhl, Espen Seniorforsker 20 fastlege
Espen Kristoffersen Seniorforsker 40 PraksisNett Øst Guro Haugen Fossum Seniorforsker 35 PraksisNett Øst
Svein Gjelstad seniorforsker 5 PraksisNett Øst, ASP 10%, førsteaman. 35%
ASP (6 personer; 1,55 årsverk)
Navn Stilling % Kommentar/annen stilling
Høye, Sigurd Leder 70 Fra 1.10.19
Lindbæk, Morten Faglig leder 35 Prof. UiO 65%
Gjelstad, Svein Seniorforsker 10 Førsteaman UiO 50%, Mediata AS 50%
Grude, Nils Seniorforsker 10 Sykehuset Vestfold 100%
Jensen, Siri Forsker 20 Seniorrådgiver ASP 80%
Frances, Nicholas A Forsker 10 University of Cardiff, UK
NAFALM (2 personer; 0,6 årsverk)
Navn Stilling % Kommentar/annen stilling
Brænd, Anja Leder 50 Førsteamanuensis 30%, Helsestasjonslege Getz, Linn Vit.koordinator 10 Professor NTNU 100%
Postdoktorer ansatt ved Avdelingen, eksterne midler (3 personer; 1,3 årsverk)
Navn Prosjekt % Finansiert av
Fossum, Guro Haugen BASIC1 50% NFR
Waage, Christin Wiegels STORK G-12 75% DAM
Romøren, Maria CONTEXT3 5% NFR
1 Better treatment for Acute Sinusitis In primary health Care
2Facilitating targeted community prevyntion of type 2 diabetes – using information from pregnancy and postpartum to identif women at high risk.
3 Samarbeidspartner i prosjekt ved NOVA Oslo Met: «CONTEXT»: Utvikling av integrerte, personsentrerte tjenester i dansk og norsk eldreomsorg.
9
Vitenskapelige stillinger lønnet av gaveforsterkningsmidler fra NFR pr 31.des 2019 6 personer, 1,95 årsverk
Navn Stilling % Kommentar/annen stilling
Gladhaug, Amura Francesca Stipendiat 10 Sykehjemsoverlege Oslo Vik, Ingvild Stipendiat 50 Lege Oslo kommunale legevakt Fossum, Guro Haugen Forsker 15 Postdok 50%, PraksisNett 35%
Kjeldsberg, Mona Stipendiat 40 Fastlege
Shakeel, Nilam Forsker 50 Fastlege
Tran, Anh Thi Etter postdoc 30 Fastlege
Også andre fikk lønnsmidler tidligere I 2019 basert på gaveforsterkningsmidlene.
Eksternt finansierte teknisk-, administrative stillinger (7 personer 5,95 årsverk)
Navn Stilling % Annen stilling
Janssen, Siri Evju Rådgiver
NAFALM/PraksisNett 80 Basis 20%
Ingvaldsen, Marte Førstekonsulent ASP 100 Fjørtoft, Silje Rådgiver
NAFALM/PraksisNett
80 Basis 20%
Jensen, Siri S.rådgiver ASP 80 Forsker ASP 20%
Mølsæter, Anne Britt Rådgiver ASP 65
Alkayssi, Aya Rådgiver ASP 50
Lithén, Sara Sofia Rådgiver ASP/ImpresU
100
Professorer og 1.amanueis emeriti ved Avdelingen
Dag Bruusgaard (f. 1940) Per Hjortdahl (f. 1946) Ole R Haavet (f.1949) Bjørn E Gjelsvik (f. 1949) Emeritus professor 2019 ved Avdelingen var: Dag Bruusgard, Per Hjortdahl, Ole Rikard Haavet (fra juli 2019) og førsteamanuensis emeritus Bjørn Espen Gjelsvik (fra juli 2019).
10
Professorer i allmennmedisin, Avdeling for allmennmedisin, UiO
Avdelingsleder Jørund Straand
Morten Lindbæk Mette Brekke
Elin Olaug Rosvold (permisjon; studiedekan)
Anne Karen Jenum Bård Natvig
Erik Lønnmark Werner Per Lagerløv
Pensj. juli 2019 Ole Rikard Haavet Pensj. juli 2019
Elin Olaug Rosvold er i permisjon fra Helsam siden hun er studiedekan (2019-2022) for legestudiet ved det medisinske fakultet. Både Per Lagerløv og Ole Rikard Haavet gikk av for aldersgrensen sommeren 2019. Haavet har etter dette tilknytning til avdelingen som emeritus.
11
Førsteamanuenser i allmennmedisin
Atle Klovning Trine Bjørner Espen Saxhaug Kristoffersen
Svein Gjelstad Bjørn Gjelsvik Pensj. juli 2019
Sigurd Høye
Odd Martin Vallersnes (vikar)
Anja Marie Lyche Brænd (vikar)
Harald Jodalen (praksiskoordinator)
Bjørn Gjelsvik gikk av for aldergrensen sommeren 2019, er etter dette tilknyttet avdelingen som emeritus.
12
Ph.d-stipendiater veiledet fra Avdelingen i 2019
46 stipendiater hvorav 5 disputerte i løpet av 2019, 14 ansatt andre steder enn Avdelingen.
24 hadde hovedveileder ved Avdelingen.
Ph.d stip.
Etternavn/fornavn
Prosjekt – stikkord for tema
Lønn fra
Veileder v/AVD. 1
Abuelmagd, Walaa 2 Legem.info. om DM2 for
paksistanske kvinner
UiO AK Jenum (M) Bennetter, Karin Longitudinal tracking of physical
activity to explore its determinants
UiO CW Waage (H), AK Jenum (M)
Bollestad, Marianne3 Ukompl cystitt i allm. AMFF M Lindbæk (H) N Grude (M) Brandrud, Aleidis Skard
2, 3 HELED, Helsam
Kvalitetssystemer i helsevesenet HSØ P Hjortdahl (M) Cheng, Socheat 2 Medication misuse and
dependece among elderly patients
NFR ES Kristoffersen (M)
Dahli, Mina Shared care: Samarbeid fastlege- psykiater
AMFF M Brekke (H), OR Haavet (M) Dalaker, Vivian GHB-forgiftn. v/ Oslo legevakt AMFF OM Vallersnes (H)
M Brekke (M)
Dysthe, Kim Kristoffer Social health bots NFR A Klovning (H), OR Haavet (M) Eide, Torunn Bjerve 3 GPs’ and patients expectations
and experiences: QUALICOPC- studien
AMFF EO Rosvold (H) J Straand (M) Fidjeland, Heidi Oppfølging av kreftpas. i
primærhelsetjenesten
AMFF M Brekke (H) Fiske, Mari Mat og medisin; ernæringssvikt
hos eldre
AMFF J Straand (H) Fossum, Guro Haugen 3 RTIs and prescription drugs in
mother and child – a study from Norwegian general practice
ASP M Lindbæk (H)
Gladhaug (før: Fog), Fransesca
Legemiddelgjennomgang i sykehjem i Oslo kommune
Off.sekt.
Ph.d
J Straand (H) Harbin, Nicolay Riktigere antibiotikabruk i
kommunene
AMFF M Lindbæk (H), M Romøren (M)
Heier, Ingar 2 The degeneration-adaptation theory: A novel approach to low back pain treatment
HSØ E Werner (M)
Heltveit-Olsen, Silje ImpresU (UVI hos eldre) NFR M Lindbæk (H), S Høye (M) Holmsen, Solveig T Spedbarn med stramt tungebånd,
amming
Extra (DAM)
A Klovning (H) Hvalstad, Mette 2 Ungdom og seksualitet Egen P Hjortdahl (M) Irgens, Pernille 2 Nakkesmerter i kiropr.praksis KFF B Natvig (M) Johannessen, Tonje Troponiner, koronarsykdom,
legevakt
AMFF OM Vallersnes (H) Kvalbein-Olsen, Lars-
Chr
Depr hos eldre – samhandling AMFF E Werner (H) Kjeldsberg, Mona Ullensakerus: sympt/ plager hos
pas i allm.praksis
AMFF B Natvig (H),D Bruusgaard (M) J Straand (M)
Leeber, Ingunn MUPS-salutogene faktorer og mestring
AMFF E Werner (H) Forts. neste side.
13 Forts. fra forrige side
Ph.d stip.
Etternavn/fornavn
Prosjekt – stikkord for tema
Lønn fra
Veileder v/AVD. 1
Lindberg, Bent Håkan Bruk av legevakt ved luftveisinfeksjoner
AMFF S Høye (H) Lofterød, Trygve2 Brystkreft og etnisitet Extra /
DAM
AK Jenum (M)
Mohn, Cathrine Atopisk eksem AMFF A Brænd (M)
Myklestul, Hans Christian
Bruk av ultralyd i allm.praksis AMFF M Brekke (H), T Skonnord (M) Myhrvold, Birgitte 2 Nakkesmerter i kiropr.praksis KFF B Natvig (M)
Næss-Andresen, Marthe-Lise
Jern og anemi hos gravide (STORK)
AMFF AK Jenum (H) Nøkleby, Kjersti Kvalitet på DM2 beh i
allm.praksis. (ROSA-4)
AMFF AK Jenum (H) Pedersen, Stein Jarle Trygg på skulder AMFF B Natvig (H) Rai, Anam Shakil 2 Svangerskapsdiabetes (STORK) HSØ AK Jenum (M) Romskaug, Rita 2 The COOP RCT: samarbeid
fastlege-geriater om legemiddelbruk
NFR J Straand (M)
Rydland, Eva 2 Antibiotics use and airway infections in children
Helse Østfold HF
S Høye (M) Shakeel, Nilam3 Svangerskaps- og barseldepresjon
(STORK)
AMFF AK Jenum (H) Skonnord, Trygve Akupunktur ved uspes
korsryggsmerter - RCT
UiO A Fetveit (H), M Brekke (M) A Klovning (M)
Slåtsve, Kristina 2 ROSA-4 Longitudinelle data fra Salten
Helse- Nord
AK Jenum (M) Sundseth, Anne-
Cathrine
KTV: om potensielt avhengighets- skapende medisiner
AMFF, Legat
J Straand (M) Sørensen, Monica 2 Oppfølging av kronikere i PHT NFR/ Hdir B Gjelsvik (M) Tibballs, Katrina Tidlig DM2: klinikk, sosioøkonomi
og multimorbiditet (ROSA-4)
AMFF E Buhl (H), AK Jenum (M), J Straand (M)
Torbjørnsen, Astrid 2 Bedre diabetes-kontroll med bruk av app på mobiltelefonen?
NFR, EU OsloMet
AK Jenum (M) Toftemo, Ingun Vekstmønstre hos barn, overvekt
(STORK)
AMFF AK Jenum (M) Tveit, Ole Gunnar 2 Shared Care innen psykiatrien HSØ OR Haavet (M) Tyrdal, Mari K 2
(Avd. for Helsefag; HELSAM)
Funksjon og nedsatt
funksjonsevne hos pasienter med muskelskjelett plager
UiO- stopend
B Natvig (M)
Vik, Ingvild Ukomplisert cystitt i allm.praksis NFR M Lindbæk (H), N Grude (M) Aarseth, Guri 3 Legeproduserte tekster i
uøfreerklæringer
AMFF B Natvig (M)
1 H = hovedveileder; M= medveileder. 2 Ansettelse andre steder enn ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO. 3 Disputerte i 2019
Forsker støttet av AMFF, men som ikke er opptatt i ph.d programmet
Navn Prosjekt Lønn fra Veileder ved Avd.
Nilsen, Morten Dag Intervensjon overvekti i allm.pr AMFF (20%) Erik Werner (H)
14
Veiledning av AFU-stipendiater og legestudenter i 2019
Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU) i Legeforeningen er en støtteordning for
småskalaforskning/ «forsøke-seg-på-forskning» for allmennleger (inntil maks. 6 månedsverk støtte per prosjekt). Helt siden ordningen ble etablert på 1970-tallet, har landets
allmennmedisinske akademi forpliktet seg til å veilede AFU-stipendiatene. AFU-stipend innebærer ikke ansettelse ved Avdelingen. AFU-stipend fungerer ofte som
rekrutteringsordning for senere doktorgrad. To av AFU stipendiatene (Myklestul og Leeber), tok skrittet over til ph.d stipend i løpet av 2019. De ganger AFU- ordningen har vært
evaluert, har konklusjonen alltid vært: «lite frø – rik avling».
Etternavn Fornavn Prosjekt - stikkord AFU Veileder
v/avdelingen Bratland
Mouland Sporaland
Bjørn Gunnar Geir L
Kan vi stole på fastlegenes diagnose? Bruk av ICPC i allmennpraksis (tre leger i forskergruppen i Agder arbeider sammen)
AFU Harald Reiso
Berge Siri Dalsmo Samlivsproblemer som kontaktårsak i allm.praksis
AFU M Brekke Brodwall Anne Barn med langvarige magesmerter, en
oppfølgingsstudie
AFU M Brekke
Egge Øystein
Bøhn
Langtidseffekt av KTV-AB-intervensjon AFU S Gjelstad Grønnestad Mariann Selvrapportert helse hos kvinner i sv.skap
og postpartum: årsaker og konsekvenser
AFU ÅR Eggemoen
Jeppesen Jonas Skiskader i Trysil AFU ES Kristoffersen
Klem Nicolai Forstøverbeh. Av barn med bronkiolitt på legevakten og ved OUS
AFU M Brekke OM Vallersnes Kvalbein-Olsen1 Lars-Chr Samarbeidsmodell fastlege og
alderspsykiater
AFU E Werner Kvamme Mathilde Forebygger metenamin (Hiprex®)
urinveisinfeksjoner hos menn?
STUDENT S Gjelstad Lamo Mari Ljerka Hvilke langtidskomplikasjoner finnes ved
svangerskapsforgiftning?
STUDENT OR Haavet Leeber1 Ingunn MUPS-pas: salutogene faktorer og
mestring
AFU E Werner Monsbakken Liv Klagesaker på allmennleger i Norsk
PasSkadeForsikr
AFU B Natvig
Myhrer Kristin S Kognitiv adferdsterapi AFU OR Haavet
Myklestul1 Hans Kr. Ultralyd i allmennpraksis AFU M Brekke
Rolfsjord Ingrid Sykebesøk fra legevakta til sykehjem i Oslo AFU J Straand Sandnes Alexander Fastlege for hjemmeboende i PU-boliger AFU E Werner Skjælaaen Katarina Sex.overf. sykd etter overgrep: Oslo
Legevakt
AFU M Brekke OM Vallersnes
Skow Marius A UVI hos menn, registerstudie AFU S Høye
Yahya Noreen DM2 hos sørasiater i allmennpraksis AFU AT Tran
1 ph.d finansiert fra AMFF fra høsten 2019
15
Veiledning av studentprosjekt
Legestudenter har en obligatorisk selvstandig oppgave som del av studiet. Denne er i ferd med å bli til en type masterprosjekt. Dette er en finfin måte å rekruttere framtidige forskere på samtidig som nyttig forsknings- og prosjektarbeid blir utført. I noen grad kan vi også bli bedt om å veileder studenter på de ulike masterutdanningene ved Helsam.
Etternavn Fornavn Prosjekt - stikkord MASTER- eller LEGESTUDENT
Veileder v/avdelingen Minge Christina Retn.linjer for ØLI i ulike land MASTER A Brænd Møllerløkken Marianne
Lier
Psykose hos pasienter med akutt rus Oslo legevakt
STUDENT M Brekke
OM Vallersnes
Nguyen Mai Akutte forgiftninger STUDENT OM Vallersnes
Nørstebø Jørgen Foyn
Cannabisforgiftninger STUDENT OM Vallersnes
Steenbeck Ingrid Rusmiddelforgiftning hos unge STUDENT OM Vallersnes Tran Jenny Trender i rusmiddelforgiftning i
Oslo
STUDENT OM Vallersnes Eliassen Karen Sofie Helsetj. for sexarbeidere i Oslo STUDENT M Brekke Gotuholt Mathilde Språkvansker / bruk av tolk ved
legevakten 2009 og 2018
STUDENT M Brekke
Gundersen Lund
Mina Maria Tobias Engen
GHB-forgiftninger på Oslo legevakt STUDENT OM Vallersnes
Iqbal Zahra Akutte forgiftninger STUDENT OM Vallersnes
Michelsen Ida Ulfsvatn
Pasienter som ønsker time for luftveisinfeksjon – hva er helsesekretærens rolle?
STUDENT S Høye
Kvamme Mathilde Forebygger metenamin (Hiprex®) urinveisinfeksjoner hos menn?
STUDENT S Gjelstad Lamo Mari Ljerka Hvilke langtidskomplikasjoner
finnes ved
svangerskapsforgiftning?
STUDENT OR Haavet
Moldestad Martine Brystsmertediagnosen, review STUDENT A Brænd
16
Undervisning av legestudenter 2019
Av professor Mette Brekke, Undervisningsleder, Avdeling for allmennmedisin
Vi er tilfreds med at allmennmedisin er blitt et klinisk hovedfag på legestudiet ved Universitetet i Oslo. Vi er inne i alle de åtte modulene, som nå utgjør de seks årene av studiet.
Ved siste opptelling var allmennmedisin involvert i 176 ulike forelesninger og seminarer i løpet av studiet! Det er mye å holde oversikt over. Undervisningen er ofte såkalt integrert, dvs at en allmennlege og en sykehuslege underviser sammen om et gitt symptom eller en sykdom. På denne måten ivaretas pasientforløpsperspektivet og sykdommens epidemiologi på tvers av
behandlingsnivåer.
Vi deltar på alle eksamener unntatt én – dvs 11 eksamener per semester (noen moduler har både muntlig og skriftlig eksamen). Eksamen krever mye forberedelse og nye eksamensformer – som mulitple choice – krever skolering og grundig forarbeid. Ellers er det OSCE-eksamener og en Mini- CEX med allmennmedisinsk pasient som en avslutning på studiet. Vi deltar i to arbeidsgrupper som lager oppgaver til nasjonale prøver.
Siden 2018 har vi også gjennomført eksamen for leger som kommer utenfra EØS-området. Dette er en stasjonseksamen med skuespillerpasient. Det er ekstra viktig å lage gode oppgaver til denne eksamenen som skal teste at kandidaten har kjennskap til norsk helsevesen, at han/hun kan kommunisere godt og har gode medisinske kunnskaper.
Praksisperiodene fungere godt. «Tidlig pasientkontakt» spredt i de første tre årene har nå funnet sin form, der innholdet i praksisbesøket skal samsvare med det studentene ellers lærer i denne
modulen. De seks ukene hos fastlegen i modul 7 oppleves som nyttige og verdifulle. Det årlige kliniske emnekurset – «Januarseminaret» ble også denne gang meget vellykket.
Elektivt emne «migrasjonshelse» ble gjennomført for tredje gang med positive tilbakemeldinger.
Utfordringer
Det at flere på avdelingen har nådd 70 års-grensen og sluttet, samtidig som nyansettelser har tatt tid, har ført til at mange av oss har fått økt vår undervisningsportefølje. Vi er helt avhengig av å involvere dyktige stipendiater i undervisningen. Dette bidrar til et mer praksisnært fokus, siden de fleste er aktive som fastleger.
Praksis på sykehjem for alle samt på legevakt står fortsatt på ønskelisten.
Rethos-prosessen samt økning av studenttallet kommer til å påvirke undervisningen framover.
17
Praksisundervisningen
Ragnhild Bjørneng, rådgiver
Praksisundervisning på 1., 2. og 3. studieår – Tidlig pasientkontakt
På 1., 2. og 3. studieår har studentene praksisundervisning hos fastlege to halve dager hver (på 1. og 2 år), eller en hel dag (på 3. år) i smågrupper på to studenter. I første studieår er målet med
undervisningen å gi studenten et første innblikk i, og erfaring med å ha samtale med pasient. På andre studieår å lære grunnprinsippene og fasene i den allmennmedisinske konsultasjon, og å kunne gjennomføre en strukturert konsultasjon. På 3. studieår er fokus for undervisningen klinisk
undersøkelse og målet er at studenten skal få veiledning i, og forsøke seg på selvstendig undersøkelse av pasienter.
Praksisundervisning i primærhelsetjenesten og på lokalsykehus på 5. studieår
Hovedmålet med praksisperioden i primærhelsetjenesten hos fastleger på 5. studieår, er å gi studentene opplæring i klinisk allmennmedisin, samt legenes samfunnsmedisinske oppgaver.
Undervisningen hos fastlegen forgår i seks sammenhengende uker i ”en-til-en” setting, der studenten deltar i pasientarbeidet ved legekontoret. Studentene arbeider både under direkte veiledning, og har selvstendige konsultasjoner med gjennomgang av veileder i etterkant. Det tette samarbeidet gir veileder god mulighet til å vurdere studentens evner både faglig og i forhold til pasienthåndtering, til å gi tilbakemeldinger på hvilke områder studenten behersker, og hvor det er behov for mer øvelse. I tillegg til å få opplæring og trening i praktiske samfunnsmedisinske oppgaver på fastlegekontoret (for eksempel sykmelding og utarbeidelse av uføretrygdsøknader), legges det opp til at studentene får en innføring i andre deler av primærhelsetjenesten gjennom hospitering/
besøk på sykehjem, helsestasjon, NAV-kontor, kommunelege, fylkeslege, fengselshelsetjeneste etc.
Studentene har også seks ukers praksistjeneste i grupper på 4-6 studenter på ett av 12 lokalsykehus innen Helse Sør-Øst, i tilknytning til de seks ukene hos fastlegen. Så langt det er mulig legges det opp til at studenten har praksis hos fastlege og sykehus innenfor samme geografiske område, for å fremme et helhetsperspektiv på samarbeidet og arbeidsfordelingen mellom 1. og 2. linjetjenesten.
Ved Avdeling for allmennmedisin har vi faglige lunsjmøter hver mandag og torsdag.
18
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
Av 1.amanuensis Sigurd Høye, leder av ASP Nasjonalt kompetansesenter
ASP er et nasjonalt kompetansesenter som driver fagutvikling og undervisning overfor
helsepersonell og befolkningen. Senteret er en del av Avdeling for allmennmedisin, men mottar finansiering – rundt 7 millioner kroner pr år – fra Helsedirektoratet.
Riktigere antibiotikabruk i kommuner og i sykehjem: RAK og RASK
2019 har vært et travelt og innholdsrikt år for ASP. ASP ble tildelt oppgaven med å lage og gjennomføre kurs for fastleger og sykehjemsansatte via Regjeringens «Handlingsplan mot
antibiotikaresistens i helsetjenesten med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020». Dette har resultert i kursene RAK (Riktigere antibiotikabruk i kommunene) og RASK (Riktigere antibiotikabruk på sykehjem). Kursene er laget som
kvalitetsforbedringsprosjekter; deltagerne får egne forskrivningsdata som de diskuterer med kolleger, og nye forskrivningsdata ved slutten av kursperioden. Ved årsskiftet 2019-2020 er kursene startet opp i 14 av landets opprinnelig 19 fylker, og målet er å nå over hele landet innen 2020.
Oppslutningen om kursene er svært god – rundt halvparten av alle inviterte fastleger deltar i RAK, og representanter fra 80-100% av inviterte sykehjem stiller på RASK-konferansene. Handlingsplanens mål er i ferd må nås – antibiotikabruken er redusert med rundt 25% siden 2012, og for typiske luftveisiantibiotika er bruken redusert med over 30%. Vi velger å tro at vår innsats har vært viktig for å nå dette målet.
Figuren viser hvordan de to opplæringsprosjektene Riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK – vist i blått) og Riktigere antibiotikabruk i sykehjem (RASK – vist i grønt) har blitt gjennomført i landets
fylker til og med i 2019 og hva som er planlagt videre i 2020 og i 2021.
19 Kliniske retningslinjer
Revisjon og implementering av Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i
primærhelsetjenesten er fortsatt en av våre hovedoppgaver. Vi har i 2019 jobbet videre med
overføringen av retningslinjene til Helsedirektoratets nye plattform, som skal være på plass i løpet av 2020.
Utdanningstilbud for sykepleiere mv.
Arbeidet med RASK har vist hvor viktige sykepleiere er i antibiotikastyring på sykehjem. ASP har derfor sammen med vår søsterorganisasjon i spesialisthelsetjenesten KAS (Nasjonal
kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten) og Folkehelseinstituttet laget en utdanningsmodul om infeksjoner, antibiotika, resistens og smittevern for bachelorutdanningen i sykepleie. Utdanningsmodulen er i 2019 testet ut på flere studiesteder, og vil bli gjort tilgjengelig for alle studiesteder i løpet av 2020.
Av øvrige aktiviteter i 2019 har vi blant annet gjennomført undervisning av utenlandsstudenter, vært medarrangør av Antibiotikakonferansen på Gardermoen, undervist på ulike kurs og konferanser, levert høringsinnspill, driftet nettsider og FB-sider og gitt innspill i media.
Fortsatt behov for forskningsbasert kunnskap
Som kompetansesenter bygger mye av vår virksomhet på nye forskningsresultater. Vi har støtt på mange kunnskapshull og flere ubesvarte forskningsspørsmål, og derfor har ASP helt siden
opprettelsen i 2006 tatt initiativ til og gjennomført en rekke større og mindre forskningsprosjekter, i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, Allmennmedisinsk forskningsfond eller
Allmennmedisinsk forskningsutvalg. I 2019 startet vi opp BASIC-prosjektet, som skal bidra til bedre behandling av akutt sinusitt, samt ImpresU-prosjektet, som omhandler urinveisinfeksjon hos eldre.
Ved årsskiftet 2019-2020 er det i alt seks PhD-stipendiater, en postdoktor og en studiesykepleier ansatt på ASP-tilknyttede forskningsprosjekter. Prosjektene er beskrevet annet sted i årsmeldingen.
Ny ledelse ved ASP og veien videre
I oktober 2019 takket Morten Lindbæk av som leder for Antibiotikasenteret, etter 13 innholdsrike år.
Han fortsetter i en ny stilling som forskningsleder, mens Sigurd Høye har tatt over som leder. De viktigste målene for 2020 er å etablere RAK og RASK som permanente kvalitetsforbedringskurs, utvide vår virksomhet overfor sykepleiere og legevaktleger, etablere en ordning for årlig publisering av reviderte retningslinjer, og starte opp flere kliniske forskningsprosjekter.
Foran: Sofia Lithén, Ingvild Vik, Guro H Fossum og Marte Ingvaldsen. 2. rad: Marius A H Skow, Anja
M L Brænd, Anne B Mølsæther, Siri Jensen. 3. rad: Nils Grude, Nick Frances, Bent H Lindberg.
Bak: Holgeir Skjeie, Sigurd Høye, Nicolay Harbin, Morten Lindbæk.
20
Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM)
Av Anja Brænd, leder og Siri Evju Janssen, adm. koordinator
Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM) har i 2019 tatt opp sitt sjuende kull med studenter. I de fem årene siden oppstarten i 2013 har NAFALM etablert seg som en viktig
samlingsarena for det akademiske allmennmedisinske miljøet i Norge med rekruttering fra alle fire samarbeidspartnere. Årets studentkull består av 11 studenter, og til sammen 100 studenter er til nå tatt opp ved NAFALM. Av disse har 31 disputert, åtte av dem i 2019. Felles for alle studentene, som har ulik fagbakgrunn, er at de arbeider med prosjekter som er relevant for faget allmennmedisin.
Skolen bidrar til et tverrfaglig forskningsmiljø innenfor allmennmedisinen, noe som også var en av skolens målsettinger.
Navet i Forskerskolen er det årlige seminaret som også i 2019 var på Leangkollen hotell. Seminaret samlet som vanlig både studenter, veiledere og alumni. Stewart Mercer holdt årets fellesforelesning med tittelen «Following your passion – why doing the research you believe in is vital». Samlingen for veiledere og alumni hadde i år temaene internasjonalt forskningssamarbeid og bruk av
forskningsnettverk. I tillegg til de obligatoriske og langsgående kursene «Presentere, publisere og disputere» og «Den allmennmedisinske kanon», arrangerte Forskerskolen kurset «Systematiske oversikter – finne, forstå og bruke» i november 2019. Kurset, som gikk over tre dager, ble arrangert i samarbeid med Folkehelseinstituttet og godt mottatt av de 20 deltagerne.
I samarbeid med forskerskolene EPINOR, NORHEART og NRS Global Health arrangerte NAFALM et seminar for ph.d.-veiledere i juni, ledet av Sofie Kobayashi og Katrine Lindvig fra Københavns universitet.
I 2019 var det mange fra NAFALM som var utenlands på kortere eller lengre forskningsopphold eller forskerkurs, totalt ti stipendiater. På Nordisk kongress i allmennmedisin i Aalborg samlet vi i år 31 nye og gamle NAFALMere rundt bordet til en fin sosial kveld.
NAFALM har midler fra NFR til og med 2020, og samarbeidspartnerne har nå blitt enige om en videreføring av Forskerskolen etter at disse midlene tar slutt.
Katrina Tibballs er på forskningsopphold i Melbourne
Stewart Mercer holder plenumsforedraget på NAFALM- seminaret i september.
21
Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE-Oslo)
Av professor Jørund Straand, forskningsleder AFE-Oslo
Allmennmedisinsk ForskningsEnhet (AFE) Oslo ble etablert i 2006 basert på tildeling over
Statsbudsjettet via Helsedirektoratet. Samtidig kom det også på plass motsvarende forskningsenheter i Tromsø, Trondheim og Bergen. AFE-ne skal drive med anvendt
allmennmedisinsk forskning «på allmennmedisinens premisser». I de opprinnelige planene for AFE-ne, var det lagt opp til at midlene fra Hdir trinnvis skulle trappes kraftig opp slik at midlene både skulle kunne finansiere en faglig, human infrastruktur (veilednings-
kompetanse/kapasitet, forskningsstøtte) og egen forskning (lønns- og driftsmidler til stipendiater). Det siste ble det dessverre ikke noe av. Den samlede tildeling til landets fire allmennmedisinske forskningsenheter har i en årrekke stabilisert seg på et nivå som ligger
langt under det man i 2006 beskrev som utgangspunkt for videre opptrapping (innstillingenfra Hdir til HOD, sak 05/1884-14: 40 mill NOK per år). Den samlede statlige støtten til AFEne har faktisk gradvis blitt redusert de siste fem årene fordi rammen på 16,5 mill ikke har blitt justert som følge av lønns- og prisutvikling.
Hele tildelingen til AFE Oslo går med til å finansiere veilederstillinger. Tildelingen for 2019 gikk, foruten dekningsbidrag til Institutt for helse og samfunn, med til å lønne 3,4 årsverk fordelt på 10 leger i fra 10% til 50% stillinger, statistiker i full stilling samt administrativ koordinator i 30% stilling. AFE finansierer ikke forskningen, den må derfor dekkes fra andre kilder. Stipendiatene må søke om lønns- og driftsmidler i åpen konkurranse fra eksterne kilder.
AFE Oslo er ikke en selvstendig administrativ enhet ved UiO, men et eksternt finansiert prosjekt ved Avdeling for allmennmedisin. Ved Avdelingen gir denne organiseringen betydelige faglige, administrative og økonomiske synergier mellom UiO-finansiert og
eksternt finansiert aktivitet. For AFE Oslo innebærer dette blant annet at Avdelingen dekker opp for manglende driftsmidler ved AFE. Dette handler om publiserings-kostnader, reiser og ytterligere forskningsadministrativ støtte. Avdelingen dekker også eventuelt underskudd ved AFE Oslo. AFE Oslo har utarbeidet en egen årsmelding for 2019.
De allmennmedisinske forskningsenhetene i Norge samarbeider tett om tiltak på nasjonalt
plan for å styrke rammevilkår for forskning i primærhelsetjenesten. Dette har resultert i
Nasjonal forskerskole i allmennmedisin og nasjonal infrastruktur for klinisk forskningintegrert i tjenestene – PraksisNett. Som egenandel til PraksisNett, har AFE Oslo garantert
for stillingsressurser motsvarende 3/4 stilling i femårsperioden (2018-22).
22 Tabellen viser hovedtrekk i utviklingen av AFE Oslo fra etableringen i 2006 tom år 2019
Årstall
Tildelinger fra Hdir 4 x AFE
NORGE
(mill NOK)
Tildelinger fra Hdir til AFE Oslo
(mill NOK)
Antall ansatte
1 n=
(årsverk)
Antall 2 Ph.d stipediater
n=
Antall Ph.d disp
n=
Antall publ.
Nivå 1 og 2
n=
Antall andre
3 publ
n=
2006 3,0 0,75 4
2 (0,5)
- - - -
2007 6,0 1,55 4 (1,55) 4 - 15 30
2008 9,1 2,59 5 (1,3) 9 - 23 29
2009 8,0 2,69 9 (2,7) 16 - 19 30
2010 12,0 3,46 9 (3,5) 17 - 11 41
2011 12,0 3,20 7 (3,2) 15 - 17 40
2012 14,0 3,65 11 (3,6) 22 - 12 13
2013 14,5 3,90 13 (4,2) 21 5 26 49
2014 14,5 3,80 10 (3,3) 20 2 16 32
2015 16,5 4,27 10 (3,3) 26 1 24 42
2016 16,5 4,47 11 (3,2) 27 1 25 38
2017 16,5 4,55 13 (3,2) 28 5 32 23
2018 16,5 4,387 11 (3,1) 25 55 286 17
2019 16,5 4,495 12 (3,4) 21 2 41 49
SUM 2007- 2019
161,1 47,767
21
294 431
1 antall årsverk per desember måned 2 stipendiater veiledet av ansatte i deltidsstilling lønnet av AFE-prosjektet
3 Aksepterte abstracts fra vitenskapelige konferanser, bokkapitler, ledere, artikler i ikke- indekserte tidsskrift mv.
4 planleggingsperiode 3 mndr. 5 Inkl. en disputas ved UiT der medveileder var fra AFE Oslo
5 I tillegg kommer to ph.d avhandlinger som utgikk fra andre enheter men der AFE-tilsatte fra Oslo var medveiledere
6 fra og med 2018, bare tatt med tellende publikasjoner i forhold til Norsk VitenskapsIndeks (NVI), dvs at faglige oppsummeringer, kronikker, ledere, leserinnlegg mv ikke medregnes
23 AFE-leder i Oslo, professor Jørund Straand, har deltatt i en arbeidsgruppe oppnevnt av HelseOmsorg 21-rådet i 2017: Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). Sluttrapporten til KSF forelå i februar 2019 2019 (https://www.ks.no/globalassets/KS-ksf-rapport-F43-interaktiv.pdf) og den ble lagt fram for politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet våren. I skrivende stund (mars 2020) er anbefalingene i rapporten fremdeles ikke tatt opp av statlige myndigheter.
24
Publikasjoner 2019
A. Ph.d disputaser 2019
I alt fem leger forsvarte sin ph.d avhandling ved Avdelingen i 2019:
1
. Guro Haugen Fossum. Respiratory tract infections and prescription drugs in mother and child. A study from Norwegian general practice.
Hovedveileder: Morten Lindbæk; Medveileder: Kari Kværner Prøveforelesning og disputas 2.april 2019
Prøveforelesning over oppgitt emne: Which upper airway infections should be treated with antibiotics in primary health care - and which type of antibiotics should be used?
Sammendrag av avhandlingen:
Most antibiotics sold in Norway are prescribed in general practice, and treatments for respiratory tract infections (RTIs) represents a majority of these. Overall consumption of antibiotics has shown a decreasing trend the last years, and stewardships are now focusing more on appropriate use.
Aims of this thesis were to explore the GPs’ antibiotic prescription rates and patterns when treating children and pregnant women with RTIs, and to investigate a possible association between prenatal antibiotic exposure and the use of antibiotics and antiasthmatics in
children younger than one year. We performed three observational studies, using GP and RTI consultation data from a local database, pregnancy data from the Medical Birth Registry of Norway and prescription data from the Norwegian Prescription database.
The average antibiotic prescription rate for RTI episodes with children aged 0-6 years was 26.2%. The corresponding rates in women were 25.9% (pregnant) and 34.2% (time before/after pregnancy). The proportion non-Penicillin V prescribed for children 0-6 years
25 was 58%. Non-Penicillin V proportions for episodes with pregnant and non-pregnant women were 35.9% and 44.7%, respectively. The GPs with high antibiotic prescription rates had a higher proportion of non-Penicillin V prescriptions.
There was a significant association between dispensed antibiotics by mothers, independent of the pregnancy period, and dispensed antibiotics and antiasthmatics in children the first year of life. When assessing exposure in utero, the strongest association was observed between dispensed antibiotics in the third trimester and both antibiotic and antiasthmatic dispensions in children younger than one year.
Overall, the antibiotic prescription rates were low, but with a high proportion of non- penicillin V prescribed to children. The association between maternal antibiotic use and the use of antibiotics and antiasthmatics in small children needs to be explored further.
Vel overstått disputas (som endatil foregikk på norsk/svensk selv om dekanus ikke liker dette): Fra venstre. Disputasleder professor Dag Berild, 1.opponent professor Ann Hermansson (Lund),
2.opponent professor Hasse Melbye (UiT), fornøyd ph.d Guro Haugen Fossum og leder av beømmelseskomiteen, professor Michael Bjørn Russell (UiO).
26 2.
Nilam Shakeel. Depressive symptoms in pregnant and postpartum
women. The role of ethnicity, level of integration, and physical Activity:
the STORK–Groruddalen population-based cohort study.
Hovedveileder: Anne Karen Jenum: Medveileder: Egil Wilhelm Martinsen Prøveforelesning og disputas 3.juni 2019.
Prøveforelesning over oppgitt emne: «Hvordan vil du bygge opp en evidensbasert tjeneste for å oppdage, forebygge og gi tidlig behandling av psykisk sykdom i svangerskap og post- natale periode i Norge?»
Sammendrag av avhandlingen:
There is strong evidence that depression during pregnancy and postpartum may have adverse health effects on mother and infant. The aims of this thesis were to assess the prevalence of depressive symptoms in the perinatal period in a multiethnic population, and explore the association with ethnicity, the level of integration, and physical activity.
We used data from the Stork Groruddalen study, a prospective cohort, with data from early pregnancy to 3 months postpartum from 823 healthy pregnant women, attending the Child Health Clinics in Groruddalen in Oslo in 2008-2010. The included women were
representative for the pregnant population in the city districts. Physical activity was recorded objectively, all information material was translated into eight different languages and the study included those who did not speak Norwegian. Hence, 59% of the participants were of ethnic minority background.
We found that ethnic minorities have more than doubled risk for developing depressive symptoms measured by the Edinburgh Postnatal Depression Scale, EPDS, compared to Western European women both in pregnancy and postpartum. Ethnic minority background, negative life-events, poor self-reported health and depression earlier in life are associated
27 with depressive symptoms in late pregnancy. Ethnic minority background, negative life- events, depression earlier in life or pregnancy and lack of social support are associated with postpartum depressive symptoms. When replacing ethnicity with the level of integration in the models, a low level of integration was associated with perinatal depressive symptoms.
Further, physical activity during pregnancy in line with recommendations was associated with lower level of depressive symptoms postpartum.
***
AMFF sitt reisestipend vunnet på Nidaroskongressen i oktober.
Oslo-fastlege og ph.d. Nilam Shakeel fikk Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) sitt reisestipend under Nidaroskongressen i oktober. Da hadde hun og 19 andre forskere innen allmenn- og samfunnsmedisin presentert sine forskningsprosjekter på Forskningsdagen. Prisen var på kr 20.000.
3.
Guri Aarseth. The language of work disability. A study of medical certificates written by Norwegian general practitioners.
Hovedveileder: Anne Kveim Lie; Medveileder: Bård Natvig.
Prøveforelesning og disputas: 6.juni 2019
Prøveforelesning over oppgitt emne: Illness og disease som analytiske begreper i medisinsk teori og praksis.
28 Sammendrag av avhandlingen:
The project studies Norwegian GPs' use of language in 33 medical certificates of work disability written for the National Insurance Administration (NAV).
The study is a qualitative document analysis using narratological and linguistic approaches. We investigated a) how the documents depict the patient as a person and participant, b) how they construe connections between illness and work disability and c) the values and attitudes emerging in the certificates.
Main results:
The texts were mainly symptom-oriented, not patient-oriented. The certifiers largely construed the patients as passive objects. Symptoms were foregrounded as
independent and powerful actors, whereas the patients' agency was generally low, failed or non-existent.
Some of the medical information was unclear, ambiguous, and sometimes possibly misleading. The bases of working incapacity were mostly vague.
Even when the GPs sometimes had doubts about the claimants’ working ability, they supported granting them disability benefit. By describing patients in terms of positive social esteem, e.g., their positive attitude toward working, they construed them as worthy or "deserving claimants" while patients associated with lower social regard (e. g drug abuse) would have their quality of life improved by having benefits.
Emotions attributed to the patients were such as stress, anxiety, and uncertainty and they were associated with their negative experiences with the NAV (not being
believed or prolonged processing time).
Implications:
This dissertation suggests that the GP's' certifying task should be limited to providing medical information. Also, it suggests introducing the claimant's self-representation as a separate and legitimate part of the certificate. This would bring up to date the patient's role as a subject and a a real participant in his/her process.
4. Torunn Bjerve Eide. General practitioners´ and patients´ experiences and expectations. A comparative study from Norwegian and Nordic general practice; The Quality and Costs of Primary Care in Europe (QUALICOPC) study.
Hovedveileder: Elin Olaug Rosvold; Medveileder: Jørund Straand Disputas og prøveforelesning 29.nov. 2019
Oppgitt emne for prøveforelesning: "Out-of-hours medical care: development of, similarities and differences in the Nordic countries".
29 Sammendrag av avhandlingen:
General practitioners´ and patients´ experiences and expectations. A cross-sectional study from Norwegian and Nordic general practice. Comprehensive primary care services are associated with better healthcare quality. The aims of this thesis were to compare medical services provided by GPs in the Nordic countries, to study associations between
organisational factors and Norwegian patients´ experiences in GP consultations, and to explore possible differences between GPs´ and patients´ expectations regarding the GPs´
services in Norway. The thesis is based on questionnaire data from 875 GPs from Norway, Denmark, Sweden, Finland and Iceland as well as questionnaire data from 1529 Norwegian patients.
GPs in the Nordic countries provided a wide spectrum of medical services. The Finnish GPs more frequently than their Nordic colleagues had access to advanced technological equipment like ultrasound and gastroscopes. Ninety per cent of Norwegian and 86% of Danish GPs inserted intra-uterine devices, and were significantly more likely to do this procedure than GPs in the other Nordic countries (Sweden 20%, Finland 70%, Iceland 13%).
Icelandic GPs were less likely than Norwegian GPs to be involved in follow-up of patients with a selection of medical conditions, including rheumatoid arthritis, myocardial infarction, and Parkinson´s disease.
Patients visiting GPs with a short (≤900) or long patient lists (> 1300) were less likely than patients visiting GPs with medium sized patient list (900 – 1300) to report positive experiences with the communication with the GP. Norwegian GPs overestimated to what
30 degree their patients would see them for a variety of common medical problems, e.g.
deteriorating vision, anxiety, and sexual problems.
Differences in the medical services offered by Nordic GPs may be related to variations in remuneration systems and differences in task distribution. From the patients´ point of view, a medium sized patient list is preferable to allow for a more positive communicative
experience. A further discussion on which tasks that should form part of general practice is warranted.
5. Marianne Bollestad Tjørhom. Urinary Tract Infections in General
Practice - Diagnostic strategies, bacteriology, and treatment options for multiresistant bacteria.
Hovedveileder.: Morten Lindbæk; Medveileder.: Nils Grude Prøveforelesning og disputas 6.desember 2019.
Oppgitt emne for prøveforelesningen: "Managing recurrent urinary tract infections in primary health care using antimicrobial stewardship strategies".
Sammendrag av anhandlingen:
Urinary tract infections are commonly handled in primary care. The thesis explored diagnostic strategies and bacteriology of uncomplicated urinary tract infections. A possible narrow-spectrum antibiotic treatment for urinary tract infections caused by extended spectrum β-lactamase (ESBL) producing E. coli was also evaluated.
