Lier kommune
Temaplanavløp2010– 2021
Revisjonmars2010
INNHOLD:
SAMMENDRAG...4
1 INNLEDNING ...9
2 RAMMEBETINGELSER...10
2.1 Statligerammebetingelser...10
2.1.1 Lover og sentraleforskrifter for avløp... 10
2.1.2 Utslippstillatelse...11
2.1.3 Vernedeområder... 12
2.2 Kommunalerammebetingelser...12
2.2.1 Kommunaleforskrifter, normer,retningslinjeretc...12
2.2.2 Kommunaleavløpsanlegg...13
2.2.3 Forurensningsmyndighetfor avløpsanleggmindreenn2 000personer...14
2.2.4 Tilkopling av stikkledningertil kommunaltavløpsnett...14
2.2.5 Industrimedutslippav prosessavløpsvann...14
2.2.6 Landbruk...15
2.2.7 Akutt forurensning...15
2.2.8 Nedgravdeoljetanker...15
2.2.9 Kommuneplan...16
3 VANNFOREKOMSTENE...17
3.1 Miljømål ...17
3.2 Oppfylling av miljømål...18
3.3 Belastninger...18
3.3.1 Generelt...19
3.3.2 Urbanvirksomhet... 19
3.3.3 Sigevann- miljøgifter...19
3.3.4 Avrenningfra landbruk...19
3.3.5 Avløpsvann...19
3.3.6 Forsuring...19
3.3.7 Fisk...20
3.3.8 Internvassdragserosjon...20
3.3.9 Vannføringsendringer...20
3.4 Vannkvalitet i Liervassdraget...21
3.4.1 Tilstand...22
3.4.2 Lierelva...23
3.4.3 Vannkvaliteti Lierelvassidebekker...24
3.4.4 Bekkeri Sylling...29
3.4.5 Vannkvaliteti Damtjern...32
3.4.6 Egnethet...34
3.5 Årosvassdraget...34
3.5.1 Tilstand...34
3.5.2 Egnethet...35
3.5.3 Eksisterendemål ... 35
3.6 Holsfjorden...36
3.6.1 Tilstand...36
3.6.2 Egnethet...36
3.6.3 Eksisterendemål ... 37
4 AVLØPSANLEGGENE... 38
4.1 Kommunensavløpsanlegg...38
4.1.2 Innsatsendesiste10 år...39
4.1.3 Linnesrensedistrikt...40
4.1.4 Sylling rensedistrikt...42
4.1.5 Sjåstadrensedistrikt...43
4.1.6 Tronstadrensedistrikt...43
4.1.7 Virkningsgrad...44
4.2 Privateavløpsanleggmedegnerenseanleggog utslipp...45
4.2.1 Eksisterendeanlegg...45
4.2.2 Nye boligeri spredtbebyggelse...48
4.2.3 Bestemmelserfor avløpsanleggi spredtbebyggelse...48
4.3 Forurensningsregnskap/ -budsjett...49
4.3.1 Forutsetninger...49
4.3.2 Forurensningsproduksjon2008...49
4.3.3 Forurensningsregnskap2008...49
4.3.4 Målsettingerfor år 2021...50
4.4 Avløpstekniskemål... 50
5 TILTAKSPROGRAM ...53
5.1 Tiltaksprogram...53
5.1.1 Tiltak i henholdtil mål og krav...55
5.1.2 Tiltak pågrunnav boligbyggeprogram...56
5.1.3 Diversemindretiltak, undersøkelser,planeretc...56
5.2 Spredtbosettingog fritidsbebyggelse- forslagtil ny fellesforskrift for private avløpsanlegg...56
5.3 Konsekvenserfor avløpsgebyret:...57
Tiltaksplan2010– 2020...58
6 Litteratur:...59
VEDLEGG 1: Naturtilstandog godvannkvalitet...64
Generelt...66
Elver og bekker...67
SAMMENDRAG
Lier kommunehargjennomførtenrekkeomfattendetiltak påavløpsnettetdesisteår somhar representertenbetydeligkvalitetsheving,inkludert at detmesteav regnvanneter kobletbort fra ledningsnettsomer tilknyttet renseanlegg. Detteharmedførtenreduksjoni
overløpsmengdertil vassdragog bør gi enmer stabildrift pårenseanleggene.
I dennereviderte”Temaplanavlçp” for perioden2010– 2021 er detidentifisertfølgende oppgaversomvil ståsentralt;
Separeredetmestefellesnettetinnen2015 slik at fremmedvannikke ledestil renseanlegg
Oppgradererenseanleggfor enkelthussomfungererdårlig Knytteavløpettil offentlig nettfor boligersomligger nærnok Etablereenakseptabelrensingfor områdeti og rundtTronstad
Oppgradereeksisterenderenseanleggeller overføreavløpettil andreanlegg Detteer viktig for å kunnetilfredsstillekrav og egneambisjoner,sikregodvannkvaliteti bekkerog andrevassdrag,samthindreat detoppstårkonflikter mellom forurensningog ønsketbruk av vassdrag.Det er et overordnetmål at vassdrageneskalkunnebrukestil jordvanning,bading,fisking, samthaenestetiskstandardsomgjør at deframstårsom attraktive.
Mye av detframtidigearbeidetpåsektorenvil skjei samarbeidemedandre kommuneri regionen,i førsteomganggjennomprogrammet”Godt vann– Drammensregionen”.Dette sikrerat helhetligetiltaksplanerblir laget,at kompetanseog ressurserutnyttesi fellesskap, samtat kompetanseutviklesi trådmednyekrav og behov.
Viktig herer utarbeidelseav hovedplanerfor vannforsyningog avløpog ikke minstet
samordnetarbeidemedoppryddingpåavløpssektoreni spredtbebyggelsehvor deter avslørt storebehovfor tekniskeforbedringerog å finne godeplanmessigeløsninger.
Vannkvalitet .
Lier kommunestartetet omfattendeovervåkingsprogramfor Liervassdrageti 2000.
Programmeter endreti trådmederfaringerog måleresultater.Vannkvaliteteni Lierelvaer genereltnoebedreenni sideelverog bekkerpågrunnav fortynningog selvrensing.
Målingeneindikererat tiltak påledningsnettetharbedretsituasjonenflere stederi Lierelva, mensrenseanleggtilknyttet enkelthusfremdeleser medå forurensevassdragetgenereltog mindreelverog bekkerspesielt.
Vurderingav vannkvalitet er blitt noemerrettetmot biologiskeindikatorerog toneti noen gradneddekjemiske.Ut fra enslik definisjoner vannkvaliteteni vassdragetnoebedre,dadet finnesandronomlaksefisk i helevassdragetunntatti Gåsebekken.Det er påvistelvemusling påenav målestasjonene.
Av mangeårsakerer fosfor tidligerebrukt sommiljøindikatorfor vassdrag. Det er desisteår blitt merklart at konsentrasjonenav naturligfosfor, spesielti vassdragsompåvirkesav leirholdigemasser,kanværebetydeligog vanskeliggjørekartleggingenav naturtilstandog menneskeligpåvirkning.Av dengrunner detnålagt mer vekt påpåvisningav bakteriersom tegnpåpåvirkningav spillvann.
Vannkvalitetenvarierer fra dårlig til megetdårlig i Lierelvafra Grøtteog nedovernårdet gjelderinnholdav næringsstoff og tarmbakterier.Vannkvalitetennår detgjelderinnholdav organiskstoff variererfra mindregodtil dårlig påsammestrekning.Lengeroppei vassdraget er vannkvalitetenbedre.
Lierelvaer klassifisertsom ikke egnettil jordvanningnedenforÅmotveien,pågrunnav det høyeinnholdetav tarmbakterieri vannet.Påsammestrekninger elvafra ” mindreegnet” til
” ikke egnet” til badingog rekreasjon.Lengeroppei vassdrageter egnethetfor jordvanningog bading og rekreasjonbedre,menherer detdårligeredatagrunnlag. Vassdrageter generelt godtegnettil fritidsfiske, menhøytfosforinnholdkanføretil begroing,noesomer uheldig på gyteplasserfor laks.
Det er bareenmindredel øversti Årosvassdragetsomligger i Lier kommune.En noestørre del ligger i Askerkommune,mensdenstørstedelener i Røyken.Vannkvalitetenvariererfra godtil dårlig nårdetgjeldernæringssalter og fra godtil megetdårlig når detgjelder
tarmbakterier.
Pågrunnav dethøyeinnholdetav tarmbakterierer hellerikke Årosvassdragetegnettil jordvanning.Egnethetfor badingog rekreasjonvariererfra godt egnettil ikke egnetfor de ulike prøvepunktene.Somi Lierelvaer vassdragetgodtegnettil fritidsfiske, menhøyt fosforinnholdkanogsåherføretil begroing,noesomer uheldigpågyteplasserfor laksefisk.
Densøndredelenav Holsfjordenligger i Lier kommune.Her servi barepåvannkvaliteteni Holsfjorden,ikke i andredelerav Tyrifjorden. Bortsettfra råvannsdata for Askerog Bærum vannverkog Sylling vannbehandlingsanlegger detsparsomtmednyereovervåkingsdatafor dennevannforekomsten.I rapporterfra NIVA om Holsfjordener områdetfra Sylling og ut til drikkevannsinntakettil Sylling vannbehandlingsanleggbetegnetsommoderattil klart
påvirketav forurensning.Detteer daforklart medutslippfra i førsterekkelokalebekker.
Vannkvalitetenvedvannverkenesvanninntaker megetgod(tilstandsklasseI) nårdetgjelder næringssalter,god(tilstandsklasseII) nårdetgjeldertarmbakterierog organiskstoff. Dette vanneter egnettil jordvanningog godtegnettil badingog rekreasjon.
De deleneav nedslagsfeltetsomligger i Finnemarkaer påvirketav forsuring.
Vassdrageter fiskerikt. Lierelvaharbestanderav bådelaksog sjøørreti tillegg til enrekke andrearter.Ved godvannføringkandetfiskesover 1 tonn sjøørreti løpetav fiskesesongen.
Laksener imidlertid infisert medlakseparasittenGyrodaktilussalaris. Bestandenmå opprettholdesvedkultivering.
Vannmiljømål
Mestepartenav Liervassdragetligger i Lier kommune.Delerav detteer regulert til
drikkevann,kraftproduksjonog jordvanning.Vassdrageter sterktpregetav at myeav det ligger i et intensivtdrevetjordbruksområdeundermarin grense.
For alle tre hovedvassdrageneble detvedtattvannbruksplanerpåsluttenav 80-tallet eller begynnelsenav 90-tallet. I denforbindelseble detvedtattmiljømål for vassdragene.Disse måleneer blitt erstattetav deambisjonersomligger i deoverordnedemål for vannregionen utarbeidetgjennomvannregionmyndighetene.Detteer enoppfølgingog tilpassingav dekrav somligger i EUsvannrammedirektiv.
Lier kommunendeltarfor tida i et vannmiljøsamarbeidi Drammensregionen,deroppfølging av vanndirektiveter tema.I tillegg til vanndirektivetsmålsettingerarbeidesdetogsåmedå oppfylle målsettingerog ambisjonersomer lokalt besluttet,for Liervassdragetog
Drammensfjorden.
Et miljømålarbeidrettetmot Åroselvaeller Holsfjordenmåskjei samarbeidmeddeandre kommunenesomgrensertil dissevannforekomstene.Det er nylig starteter interkommunalt samarbeideom miljømål fir Tyrifjorden og oppfølgingav disse. Lier kommuneer medi denneprosessen.
Kilder til forurensning
De kommunaleutslippeneav fosfor ble for 2003anslåttsomfølger:
Utslipp fra renseanlegg: 600 kg
Utslipp fra ledningsnettog pumpestasjoner: 800kg Utslipp fra privateseparateavløpsanlegg 1 300 kg
I ”Tiltaksanalysefor Liervassdragetfra 2008” somer et tillegg til fullkarakteriseringener det vist til et eldreregnskapsomsier at utslippav fosfor til Lierelvaer ca15 tonn,hvoravca6 tonnkommerfra landbrukog kommunalekilder, somer like store,mensdenaturligekildene utgjørca3 tonn.I tillegg kommererosjoni elveløpog ravinerteområder.
Om detteer korrekteog sammenlignbaretall betyr detat utslippenefra kommunalekilder er redusertfra 6 til i overkantav 2,5 tonn på10 år. Detteharstort settskjeddpådetoffentlige nettet,datiltak pådet privateledningsnettetog spesieltprivaterenseanleggfor enkelthusikke harhatttilsvarendegodoppfølging.
I tiltaksplanener detdaogsåtiltak pålandbrukssektorensomdominerer,mensenrekkeav de tiltak somer ført opppåavløpssektorenalleredeer planlagteller gjennomført.
Detteunderstrekerat tiltak påkommunaltledningsnettlangtpåvei er gjennomførtog at deter tiltak i spredtbosettingsomnåmåprioriteres.I tillegg er detavdekketbehovfor
oppgraderingav detre kommunalerenseanlegg,samtå få etablertengodrenseløsningfor områdetTronstad/Kanada.
Avløpsanleggene.
Kommunenharfire rensedistriktermedhvertsitt renseanlegg.Disseer Linnes,Sjåstad, Sylling og Tronstadrensedistrikter.Tidligereer ikke Tronstaddefinertsomrensedistrikt.Av disseer Linnesrensedistriktdetklart største,og omfatterheledentettbebygdedelenav kommunenmedunntakav Sjåstadog Sylling.
De omtrentlige tilknytninger av boligeri Lier tilsvarer følgendepersonbelastning:
Linnesrensedistrikt: 17 000
Sjåstadrensedistrikt: 560
Sylling rensedistrikt: 860
Tronstadrensedistrikt 100
Mindreavløpsanleggmedegneutslipp 4 500
Det mesteav sanitæravløpetfra næringslivog institusjonerer ogsåtilkoplet kommunalt avløpsanlegg, samtat noenbedrifterogsåslipperprosessvanntil kommunaltnett. Dette medførerat denfaktiskehydrauliskebelastningentil Linnesrenseanlegger ca20 000og trolig nestenlike myeregnetsomfosfor.
De tre høygradige kommunalerenseanleggenehar sålangtfungertmegetbra,medgode renseresultaterog goddriftsstabilitet. Siden2006haretterpoleringstrinnetpåSylling gradvis sviktetog deter ogsåtegnpåat deandrerenseanleggenehar nåddenalderhvor deter behov for enmeromfattendeoppgradering. PåTronstadgårutslippetut via enenkelslamavskiller medliten rensing.
Det kommunaleledningsnettet harentotal lengdepåca.250 km. Av detteer ca133 km spillvannsledninger,105km overvannsledningerog 13 km fellesledninger.Fordelingpå rørmaterialerer ca.98 km betongledninger,ca.113km plastledningerog ca.24 km med andrerørmaterialer.
Fellesledningbetyrat spillvannog overvann/ drensvanntransporteresi sammeledning.Det størsteproblemetpåledningsnetteter knyttettil disseledningene.De er stort setteldre betongledningersomharmyeinn- og utlekking.Det har værtenviktig oppgaveå få sanert disseledningeneog deter gjort enstor innsatsher desenereår, og dettevil bli opprettholdt fram til 2015dadetmesteav detkombinerteledningsnettetvil væreskiftet ut.
Det kommunaleavløpsnettethar38 pumpestasjonerog 2 driftsoverløp.Det er i tillegg nødoverløpi tilknytning til deflestepumpestasjonene.
Avløpstekniskemål:
1. Urensedeutslippfra avløpssystemetskalværemaksimalt10 % av årlig forurensning 2. Alt fellessystemskalværeseparertinnenår 2015
3. For eksisterendeledningsnettskaloversvømmelseri kjellereog andrestederhvor det medførerstoreulemperikke forekommevednedbørmedet gjentaksintervallpåmindre enn10 år. Det skal tilstrebesat funksjonssviktpåkommunaltavløpsnettikke skalvære årsaktil oversvømmelseri kjellereeller andrestederhvor detmedførerstoreulemper.
4. Ledningsnettog pumpestasjonerskalikke halengresammenhengendedriftsstansenn8 timer
5. Kommunensdriftskontrollanleggfor avløpsanleggeneskalikke væreuteav funksjon sammenhengendelengreenn1 døgn.Ingenenkeltdel av driftskontrollanleggetskalvære uteav funksjonsammenhengendelengreenn7 døgnog ikke mer enn1 gangpr. måned.
Tiltaksplan
I kapittel5 er deti tabell"Tiltaksplan"vist forslagtil tiltak for perioden2010 – 2021. Ved innbyrdesprioriteringmellom deaktuelletiltakeneer detforsøktå ta hensyntil tiltakenes kostnadseffektivitetfor å nådeforskjelligemålsettingene(vannbruksplaner,avløpstekniske mål, boligbyggeprogram,utslippstillatelse)påenoptimal måte. Det er dessutengjort
skjønnsmessigevurderingerpågrunnlagav detaljkunnskapom avløpssystemet.
Tiltaksplanener samkjørtmedforslagenetil denregionalehovedplanfor GVD-kommunene (GodtVanni Drammensregionen)somhar entidshorisonthelt fram til 2010 – 2021 og med boligbyggeprogrammeti kommuneplanensomogsågårfram til 2021.
Det børogsånevnesat landbruketharutarbeidetegentiltaksplanfor å redusere
forurensningentil vassdragene.Detteer særligtiltak for å reduserearealavrenningfra dyrket mark.Det gjøresvedå etablerevegetasjons- og buffersonermellomjordeog vassdrag,bygge fangdammerog spesielletiltak påflomutsattearealer.Av detiltak somforeslåttav
vannregionmyndigheteneharLier kommunegåttimot forbudetmot høstpløying.Detteer et tiltak sometterplanenskalgi enårlig effekt på150kg. Detterepresentererca7% av planlagt reduksjoni vassdraget.Det er påensideenbegrensetstørrelse,menkanpådenannenside sammenlignesmeddeforventedeeffekterav å sanerekommunaltavløpsnettsomskalgi en effekt på200kg/år.
Konsekvenserfor avløpsgebyret
I forrige temaplan var detlagt opptil enpris pr. m3påca.kr. 20,- i perioden2005– 2009.
Dennyeberegningenviserengradvisøkningfra kr. kr. 18,76pr. m3i 2010til 37,90pr. m3i 2022.
Endringeri investeringenemed1 mill. kr. vil gi et utslagpågebyretmed kr. 0,05 for ledningsanleggog kr. 0,06 for pumpestasjonerog renseanlegg.
1 INNLEDNING
Temaplanavløpskal, sammenmedHovedplanvannog avløpfor GVD (GodtVanni
Drammensregionen), værekommunenspolitisk styrendedokumentfor avløpssektoren.Den skalgi grunnlagetfor deoverordnedepolitiskebeslutningenepåsektorenog væretil hjelp vedrevisjonav kommuneplan,økonomiplanog handlingsprogram.
Temaplanavløpomfatterhelekommunen,ikke baredeområdenesomhar offentlig
avløpsnett.Dengjelderfor sammeperiodesomhovedplanvannog avløpfor GVD, detvil si til og medår 2021.
Sidenforrige planer detskjeddviktige endringerpåmyndighetssiden,dadeter opprettet vannforvaltningsmyndighetfor vassdrag.Detteer foreløpiglagt til Fylkesmanneni Buskerud, menblir delegerttil fylkeskommunenfra 2010.Dettevil habetydningfor kommuneri første rekkenårdetgjelderdefinisjonerav miljømål og utarbeidelseav tiltaksplanerfor å nådisse.
Når detgjelderutslippstillatelserer detfra Fylkesmanneni Buskerudvarsletskjerpedekrav til rensing.Det er ogsåregistrertflere tendensersiden2005påat renseanleggenebegynnerå forvitre og at destårforanenbetydeligoppgradering.
Sidenforrige utgaveav temaplanavløphar Lier kommuneogsågjennomførtbetydelige investeringpåavløpssektorenog er nærvedå nåviktige og ressurskrevendemålsettingerom full separeringav ledningsnettog oppryddingpådårligeledninger.
Temaplanenfor 2009vil derfortil envissgradrepresentereet skifte fra stor oppryddingpå kommunaltledningsnetttil oppryddingi spredtbebyggelseog tiltak pårenseanleggene.
En arbeidsgruppebeståendeav AsbjørnUnhjem(leder)Vidar Gustavsen,PerOle Brubak,Jan Moen,Øyvind Olafsenog Nina AlstadRukke(erstattetmedAndresSurlien)harvært
ansvarligfor revisjonav planen.SwecoNorgeAS harværtrådgiveri prosessenog hatten koordinerendefunksjon,representertvedTerjeFarestveitog SveinErik Bakken.
2 RAMMEBETINGELSER.
2.1 Statlige rammebetingelser.
2.1.1 Lover og sentra le forskrifter for avløp
Det er enrekkelover og forskrifter somenmåforholdesegtil påavløpssektoren.Dette gjelderførstog fremststatligregelverk,menogsåLier kommuneselvhar gjort vedtaksom gir føringerfor sektoren.De viktigstestatligerammebetingelseneer:
Utslippstillatelsefor avløpsanleggog slamlagringsanleggfor Lier kommune,gitt av fylkesmannen.
Lov om vernmot forurensningerog om avfall (Forurensningsloven).
Forskrift om begrensningav forurensning(Forurensningsforskriften) Lov om vassdragog grunnvann(Vannressursloven)
Plan- og bygningsloven.
Lov om helsetjenesteni kommunene(Kommunehelsetjenesteloven).
Lov om kommunalevass- og kloakkavgifter.
Norskeversjonerav direktiver fra EU bakesinn i forurensningsforskriftenetter hvertsomde vedtashosnorskemyndigheter,eksempelvisavløpsdirektivetsomharendretforskriften vesentligdesisteår.
Disserammevilkåreneer hjemleti lover og tilhørendeforskrifter påsektoren,hvoravdemest sentraleer;
Lov om vassdragog grunnvann(vannressursloven).(Lov av 24.11.2000nr.82) Plan- og bygningsloven.(Lov av 14.06.1985nr.77).
Lov om helsetjenesteni kommunene(kommunehelsetjenesteloven).(Lov av 19.11.1982 nr.66).
Lov om vernmot forurensningerog om avfall (forurensningsloven)(Lov av 13.03.1981 nr.6).
Lov om kommunalevass- og kloakkavgifter.(Lov av 31.05.1974nr.17) Forskrift om systematiskhelse-, miljø- og sikkerhetsarbeidi virksomheter (internkontrollforskriften).(Fastsattav kommunaldep.06.12.96)
Forskrift om begrensningav forurensning(forurensningsforskriften).(Fastsattav miljøverndep.01.06.04, sist endret12.mai2006)
Forskrift om varslingav akuttforurensningeller farefor akuttforurensning.(Fastsattav miljøverndep.09.07.92)
Forskrift om rammerfor vannforvaltningen(Vannforvaltningsforskriften)av 15.12.2006 Rikspolitiskeretningslinjerfor vernedevassdrag
Stortingsmelding26 (2006-2007)Regjeringensmiljøpolitikk og riketsmiljøtilstand
Implementering av EUs vannrammedirektiv
Liervassdrageter medi førsteplanfasefor innføringav EUsvannrammedirektiv.Det vil si at en”tilnærmetnaturtilstand”skalværeopprettetinnen2015, sammenmedenrekkeandre vassdrag.For devassdragsomikke er medherskal målsettingeneværenåddi løpetav 2021.
2.1.2 Utslippstillatelse
Fylkesmanneni Buskeruder myndighetfor størreutslippav avløpsvann,menskommunener myndighetfor mindreutslipp,bådekommunaleog private.Grensenfor kommunens
myndighetsområdeble fra 01.01.07 økt til 2.000PE. Beståendetillatelserfor utslippmellom dissegrenseverdieneer gyldigetil noeannetblir vedtattav kommunen.Fylkesmanneni Buskeruder vannregionsmyndighetfor Liervassdragetog følgeropparbeidetmedå oppfylle miljçkrav om ”tilnærmetnaturtilstand”i vassdragog handlingsplanersomskalsikre
måloppnåelse.
For Linnesrenseanlegggjelderpr. 01.10.09 fylkesmannensutslippstillatelsedatert18.02.02:
"Utslippstillatelsefor avløpsanleggog slamlagringsanleggfor Lier kommune".Tillatelsen omfatterogsåSylling og Sjåstadrenseanlegg. Fra 2007er kommuneneblitt
forurensningsmyndighetfor renseanleggsomharfærreenn2 000personertilknyttet og dermedfor disseto anleggene.Det betyrat deter Lier kommunesomer
forurensningsmyndighetfor disseanleggene.
Fra2009gjelderogsåkravettil bruk av akkrediterteprøvetakerefor dokumentasjonav tilførsler og renseeffekterfor anleggstørreenn10 000pe.
Det er særligtre internasjonaleavtalersomstatenleggerstor vekt påvedfastsettingav utslippskravfor kommuner.Disseer:
- EUsrådsdirektivom rensingav avløpsvannfra byområder(avløpsdirektivet)av 21.05.91.
- EUsrammedirektivfor vannav 23.10.00.Hovedprinsippeti direktiveter at
vannforekomsteneskalhagodtilstand(tilnærmetnaturtilstand).Direktivets krav og mål skalværenåddinnen2015for vassdragsomer medi førsteplanfase(Liervassdraget). Dennetemaplanenvil derforværeet viktig innspill til arbeidetmedoppfølgingav direktivetfor Lier kommune.
- Tiltaksprogramfor vannregionVest-Viken som skalsikreat miljømål for vannforekomster(Liervassdraget)oppfyllesinnenutgangenav 2015
Myndighetenehar varsletat detvil kommeenendringav forurensningsforskriften.Denvil sannsynligvisbli gjort selvbærendeslik at deutslippstillatelsenesom i daggis av
fylkesmannenvil falle bort.
Kommunenavgir årlig rapporttil fylkesmannenom utslippsforholdeneog arbeidetpå avløpssektoreni kommunen.
I sluttenav april 2008 gjennomførtefylkesmannensmiljøvernavdelingtilsyn medLinnes avløpsrenseanleggog gafire avvik. De menteblantannetå observereat tilrenningentil anleggettydetpåenøkningpåminst25%sidenanleggetvar satti drift. Med dettesom utgangspunktble detvarsleti brevav 22.5.2009at utslippstillatelsenville bli fulgt opp og at
krav om innføringav sekundærrensingvil bli vurdert.I møtemellom kommunenog fylkesmanneni september2009ble dettedrøftetog detble oppnåddenighetom at det varsledekravettrekkestilbake.Det målikevel regnesmedat et slikt krav vil kommei
overskueligframtid, entennår tilknytningentil anleggetøkesvedgjennomføringav planlagte størreutbygginger.Et annetavvik var manglendeROS-vurderingpåavløpssektoren.Dette avviketer ogsåsøktlukket gjennomarbeidetmedtemaplan.
2.1.3 Vernede områder.
De områdenei kommunensomer vernetetternaturvernlovenog somi størstgradomfatter vann- og vassdrag,er:
- Linnesstrandanaturreservat.
- Asdøljuvetnaturreservat.
- Gjellebekkmyrenenaturreservat.
- Tronstadnaturreservat.
I alt 11 områdervedLierelvaog denstilløpselverNordelva,Asdølaog Glitra er registrerti Direktoratetfor naturforvaltnings"Naturbase"somsværtviktige (seks)og viktige (fem) for detbiologiskemangfoldet.Ytterligere2 områdervedtilløpsbekkerer registrertsomviktige. I Årosvassdrageter 3 områderregistrertsomsværtviktige for biologiskmangfold.
2.2 Kommunale rammebetingelser.
2.2.1 Kommunale forskrifter, normer, retningslinjer etc.
For vann- og avløpssektorengjelderfølgendeforskrifter:
- Forskrift omvann- og avløpsgebyrer for Lier kommune,vedtatt11.1.77medendringer senest1.1.2006.
- Forskrift for tømmingav tanksystemfor oppsamlingav avløpsvann,Lier kommune, Buskerud.Vedtatt30.10.90medendring1.1.2007
- Forskrift omgebyrfor saksbehandlingog kontroll av avløpsanlegg,Lier kommune, Buskerud.Trådt i kraft 1.1.2007
- Sanitærreglementfor Lier kommune.Vedtatt11.10.2006.
- Vedtektertil bygningslovenfor Lier kommune,sist endret11.7.95.Vedtektenregulerer blantannetforholdetmellom kommunenog tiltakshavernårdetgjelderavløpsanlegg.
- Avtalevilkårfor leveringav vannforsynings- og avløpstjenester. Vedtatt12.12.2006 - Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr.Vedtatt12.12.2005
- Prosedyrerfor søknaderog meldingerinnenvannforsyningog avløp Kommunenbenytterfølgendenormer,retningslinjeretc.:
- Retningslinjerfor tekniskeinstallasjoner/rørleggermeldingerog søknadom spredtutslipp vedboligbyggingi Lier kommune,vedtattav Planseksjonenv/leder15.03.02.
- Hovednormfor Lier kommunesvann- og avløpsanlegg,tatt i bruk av Anleggog eiendom fra februar2004.Dennevil trolig bli erstattetav enfellesGVD-normfra 2010.
I tillegg er følgendeforskrifter vedtattlagt ut påhøringpr. 1.10.2009:
- Forskrift for tømmingav tanksystemfor oppsamlingav avløpsvann. Denneer vedtattfor kommunen,menvil trolig bli gjort fellesfor alle ni GVD-kommuner
- Forskrift om utslippav avløpsvannfra mindreavløpsanleggfor bolig- og fritidsbebyggelsei Lier kommune, somogsåvil bli gjort fellesi GVD-området - Forskrift om gebyrregulativfor vannog avløpstjenester
2.2.2 Kommunale avløpsanlegg
Drift av kommunaleavløpsanlegger kommunensansvar.Kommunenhar ansvaretfor
godkjenningav nyanlegg,samtfor drift og vedlikehold.Kommunene harogsåenrolle nårdet gjelderandretyperavløp sompåvirkerkommunensvannresipienter.Av dengrunner Lier kommunedelt inn i;
Planavdelingsomskalværelovforvalter
Avdeling for anleggog eiendomsomforvalterkommunensanleggog eiendommer Lier drift somdrifter kommunaleanlegg
Påsikt vil dettrolig ogsåbli innført enorganiseringsomskalskille pårollenesombestillerog utførerav tjenester.
En spørreundersøkelsetyderpåat befolkningenstort setter fornøydmeddenservicede oppleverå få, har godtillit til Lier kommunesavløpstjenesterog er bra fornøydmedtilstandi resipienter.Det er likevel verdtå merkeat desomsvarerpåhvordandehar opplevdkonkret serviceer noemindrefornøydennfolk generelt.
Somenfølgeav utslippstillatelserog av behovfor tiltak for å nåmålsetting for demest påvirkedevassdraghar Lier kommuneengasjertsegi enrekkeinterkommunale
samarbeidsprosjektsomvil leggeføringerfor hvordanmål skalnås.Dettegjelder eksempelvis:
Tiltaksprogramfor vannregionVest-Viken 2010– 2015(vedleggtil forvaltningsplan) Felleshovedplanfor vannforsyningog avløpi Drammensregionen2010– 2021 Utredningav avløpi spredtbebyggelsei GVD-kommunene
Fullkarakteriseringav Liervassdraget
Fra2010vil fylkeskommuneneovertarollen somvassdragsmyndighetog koordinerearbeidet medhandlingsplanerfor oppfyllelseav miljømål. Fylkesmannenvil fremdelesværeden faginstanssomfølgeropparbeidetVest-Viken vannregionutvalg,somfylkeskommunene leder.Detteutvalgetskalblantannetutarbeidemiljømål for vassdrageneog utarbeide forvaltningsplanerog tiltaksprogram.
Lier kommuneharogsåvassdragsomrennertil Årosvassdraget(Groelva).Dettenedbørsfeltet ligger i vannregionGlommahvor Fylkesmanneni Østfolder vannregionsmyndighet.
Arbeidenemedenhandlingsplani regi av vassdragsmyndighetener startetog deter lageten handlingsplanfor Liervassdraget.Denneer basertpåkommunenesegnehandlingsplanerog følgerstortsettdenne. Det vil i praksisogsåværeLier kommuneshandlingsplanerfor Liervassdraget,samthovedplanvannog avløpsomer utarbeidetgjennomet regionalt samarbeidesomvil settepremisserogsåfor dettearbeidet.
2.2.3 Forurensningsmyndighet for avløpsanlegg mindre enn 2 000 personer Kommunener forurensningsmyndighetfor avløpsanleggmindreenn2 000personer, både privateog kommunale.Dettebetyrat kommunengir retningslinjerog utslippstillatelserpå feltet, og kommunenharansvaretfor å påseat disseoverholdes.Forurensningsforskriften regulererkommunensmyndighetpådettefeltet og deter ogsåpublisertretningslinjertil hjelp for kommunenesom”Utslipp av sanitærtog kommunaltavlçpsvann.Veiledningtil
kommunene”SFT2007– TA-2236.
2.2.4 Tilkopling av stikkledninger til kommunalt avløps nett
Kommunenkanmedhjemmeli plan- og bygningsloven§65og §66kreveat boligersom ligger i rimelig nærhetav kommunaltvann- og avløpsanleggskaltilkoplesdette.Leggingav stikkledningerfram til detkommunaleanleggetmåbekostesav deprivateeiere.For spesielt dyreløsningertilbyr Lier kommunestøttetil gjennomføringnårtilknytning til netter
ønskelig.
Drift og vedlikeholdav stikkledningerer deprivateeieresansvar.Kommunenkanmed hjemmeli forurensningslovens § 22 kreveat avløpsledningerblir lagt om eller utbedreti nødvendiggradsamtidigsomhovedledningenforbi blir utbedreteller lagt om. Ogsåellers kankommunenkreveomleggingeller utbedringav stikkledning,nårsærligegrunnertilsier det.Kommunenkanogså, medsammehjemmel,kreveat slamavskillerutkoplesdersom sanitærtavløpsvannblir ledetgjennomslamavskillerentil renseanlegg.
Internevann- og avløpsledningeri utbyggingsområderfinansieresav utbyggerne.Framføring av VA -ledningerfra beståendeanleggtil utbyggingsområdetfinansieresetteravtalemed kommuneni detenkeltetilfelle. Vanligvis deltarkommuneni finansieringenav dissei de tilfellene derenhar nytteav anleggetav andregrunner,for eksempelder bestående bebyggelsekanknyttestil anleggeteller der anleggetkaninngåi utviklingen av kommunen pålengresikt.
Hovedledningertil og i utbyggingsområdersomer bygdetterkommunalstandard,overtas vederlagsfrittav kommunentil drift og vedlikehold.
2.2.5 Industri med utslipp av prosessavløpsvann.
Noenstørreindustribedriftermedutslippsomkanværepotensieltskadeligefor
vannforekomster,harutslippstillatelsefra SFTeller Fylkesmannen. Industribedriftermed potensieltmindreskadeligeutslippkanhautslippstillatelsefra kommuneneller dettekan reguleresgjennomegneavtalereller via bestemmelseri sanitærreglementet(typisk her regulereskrav til maksimaltemperatur,pH eller mer generellebestemmelseom avløpsvann medspesiellkvalitet).
Det har sålangtikke værtgjort noendetaljertkartleggingav tilknyttet industri.En slik kartlegging ble starteti 2008og blir trolig ferdig i 2010.Foreløpigeresultatertyderpåat det ikke er betydeligeproblemerknyttettil industriutslippeller prosessvannfra industritilknyttet kommunaltavløpssystem.
Analyserav slammetfra renseanleggenetilsier ogsåat detikke ledesstørremengder
Det rapporteresimidlertid fra Linnesrenseanleggat detkommeravløpsvannmedavvikende karakteri noensjeldnetilfeller. Det er ikke klart om detteer fra industri eller avrenningfra terreng.Dettevil trolig ogsåavklaresnærmerei arbeidetmedindustriavløp.
2.2.6 Landbruk.
Kommunener forurensningsmyndighetfor punktutslippfra landbruket.Den hari tillegg en viktig pådriverrollenår detgjelderå informereom tiltak denenkeltegårdseierkan
gjennomførefor å reduserenæringsavrenningog erosjonfra dyrketmark.Mangeav tiltakene kanutløsestatligetilskudd,somsaksbehandlesog tildelesfra kommunene.For å oppnå miljømål for vannforekomsterer detnødvendigå samarbeidemedgårdbrukerneog deres organisasjoner.
Landbruketi Lier er sværtintensivt,medmyefrukt- og grønnsaksproduksjon.Det er også forholdsvismyekorn- og melkeproduksjoni kommunen.Det er viktig for bøndenei Lierdalenå kunnebenyttevannfra Lierelvatil vanningsvann.
Utslippetfra landbruketer i ” tiltaksanalysen” estimerttil ca6 tonn fosfor, like myesom kommunalekilder og et naturligbidragpå3 tonn,totalt 15 tonn.I ” forurensningsregnskapet” er detotaletilførsler angittsom10 tonn fosfor.
2.2.7 Akutt forurensning.
Kommunenskali følgeforurensningsloven§43sørgefor nødvendigberedskapmot mindre tilfeller av akuttforurensningsomkaninntreffeeller medføreskadevirkningerinnen
kommunen,og somikke dekkesav privat beredskap.Ved kommunaleaksjonerkan
kommunenpåleggeprivatesomharberedskapspliktå stille til rådighetutstyrog personell.Se også”Kommunalberedskapmot akuttforurensningEn veiledningfor kommuneneog de interkommunaleberedskapsregionene” fra SFT(nå Klif ). Kap 1.2 og 1.4 omhandleransvar, 2.2 samarbeideog kapittel3.1 deprivateaktørersberedskap.
Det er vedtatteninterkommunalberedskapsplanmot akuttforurensningfor Buskerudfylke.
Planener vedtattav Lier kommuneog godkjentav SFT.I Lier kommuneer det
DrammensregionensbrannvesenIKS somhar ansvaretfor aksjoneri forbindelsemedakutt forurensning.
2.2.8 Nedgravde oljetanker.
Kommunenharogsået ansvarnårdetgjeldernedgravdeoljetanker.Detteansvareter beskreveti forurensningsforskriftenskapittel1. Kommunenskalfastsetteforskriftens geografiskevirkeområde.Hovedregelener at forskriftenskalgjeldefor verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområderog i tettbygdstrøk,samti områderhvor lekkasjevil kunneføretil forurensningsmessigekonsekvenserfor grunnvann,vassdragog sjø.Videreskal kommunenføretilsyn medat bestemmelsenei forskriftenoverholdes.Kommunener også ansvarligfor å etablereog ajourføreet registermednødvendigeopplysningerom nedgravde oljetankerinnenkommunen,og å stille kvalifikasjonskravtil densomskalforetakontroll av tankermedovervåkingssystem.
Lier kommuneer i gangmedkartleggingav områdersomer følsommefor forurensning,som et leddi arbeidetmedå avgrenseforskriftensgeografiskevirkeområde.
2.2.9 Kommuneplan.
Mål.
I Vannbruksplanenfor Lierelvafra 1993er detvedtattmål somberørervannforekomster.
Denneer sidenfulgt oppveddemål somer utledetfra fullkarakteriseringenav
Liervassdraget,og somsidener blitt til Vannregionmyndighetensforslagtil miljømål somer refererti kapittel3.
Planbestemmelser
Kommuneplaneninneholderfølgendeplanbestemmelsersomhar betydningfor vannforekomstereller avløpssektoren:
Byggeområderhvor forholdettil vanneller avløpregulererutbyggingen:
- Oddevallkrets.Førutbyggingkanfinne stedmådetværeført fram offentligevann- og avløpsledninger
- Nordalkrets:Vannog avløpi Langengamåordnespåentilfredsstillendemåte
- Heiakrets: OmrådeHe4(Ekeberg):Førutbygging kanfinne stedmådetværeført fram vann- og avløpsledningertil området
- Gullaugkrets:Engersand(Gu4)Betydligeinfrastrukturtiltakmåværepåplassfør utbyggingkanfinne sted,medtilhørendeoverføringav eksisterendeavløpsvanntil Linnesrenseanlegg.Ogsåfor Gullaug1-3 måinfrastrukturtilretteleggesfør utbygging kanfinne sted.Her mådetogsågjennomføreskonsekvensutredningførst.
Landbruks-, natur- og friluftsområder:
- Langsvassdragmedårssikkervannføringer detikke tillatt medbygge- og anleggstiltak somnevnt i plan- og bygningsloven§§20-1, førsteleddbokstavenea, b, d, h, i, j, k og l.
eller fradelingtil slike tiltak, nærmereenn10 meterfra strandlinjamedmindreannen grenseer regulert.For 29 definertevassdrager forbudssonen50 meter,mensdener 100 meterinnenforOslo- Finne- og Kjekstadmarka.
Det er i tillegg områdeti og vedHolsfjordensomer båndlagtav hensyntil drikkevannsinntakettil henholdsvisGlitre og Askerog Bærumvannverk.
3 VANNFOREKOMSTENE.
Vannforvaltningskalnåskjepånedbørsfeltnivåog Liervassdrageter definertsomett vannområde.
Det mesteav dendel av Liervassdragetsomikke ligger i Lier kommuneer uberørte skogsområder.Vassdraget er delt inn i 23 delområder.
3.1 Miljømål
Somgrunnlagfor ønskettilstander detlagetoverordnedemiljømål for overflatevannhvor det heter:”Tilstandeni overflatevannskalbeskyttesmot forringelse,forbedresog gjenopprettes medsiktepåat vannforekomsteneskalhaminstlike godøkologiskog godkjemisktil stand,i samsvarmedklassifisering”.Når detgjelderkjemisktilstandskalogsåkravenei
Forurensningsforskriftenværeoppfylt. Dettemåletskalfor Liervassdragetsvedkommende væreoppfylt i løpetav 2015.
Vannregionmyndighetens forslag til miljømål for Lierelva som skal sikre måloppfyllelse:
”7.5.3 Miljçmål i Lierelva
Liervassdragetskalforvaltesslik at dennaturligebalanseni økosystemetsikresog det biologiskemangfoldetbevares:
Redusere avrenning av næringsstoffer fra landbruket Rense og forbedre avløp
Redusere næringsinnholdet i Lierelva under normalavrenning:
Fosfor (tot-P) < 40 µg/l Nitrogen (tot-N) < 600 µg/l Turbiditet (FTU) < 5
Termotolerante koliforme bakterier < 200 TKB/100 ml
Redusereflomskader:Forbyggingog andretiltak i og langsLierelvaskal utførespåenmåte somikke forringerdetbiologiskemangfoldet:
God skjøtsel av kantvegetasjonen.
Gjøre elva tilgjengelig for flere brukere Bedre manøvrering av vannmagasinene
Fiskeplasser for bevegelseshemmede og fiskestier anlegges på egnede steder
Bevare og øke laks- og sjøørretstammen Sikre levedyktig bestand av elvemusling”
Vannregionmyndighetenharlagt fçlgendeforutsetningtil grunn.Sitat: ”I
fullkarakteriseringenfor Liervassdrageter Lier kommunesegnemiljømål til < 20 µg Tot. P/l.
Etterat fullkarakteriseringenog tiltaksanalysenfor Liervassdragetvar ferdig er detkommetet
forslagtil hvordanmankanberegnenaturtilstandog fastsetteminimummiljømål som 2xnaturtilstandenfor leirvassdragut fra leirdekningsgradi nedbørsfeltet
(NIVA/BIOFORSK/NINA) RapportL.NR. 5708-2008).For Leira (Akershus)fremkomdet enleirdekningsgradpå26,3%, naturligbakgrunnsavrenningfor fosfor på26 µg P/l og et miljømål på52 µg P/l.
Med utgangspunkteti eksempletfra Leira settesnaturtilstandeni Lierelvatil 25 µg P/l vil minimummiljømål for å tilfredsstillevannforskriftenvære50 µg P/l.
En mindredel av Lier kommunehar avrenningdirektetil Drammensfjordenvia mindre bekker.Vi harliten kjennskaptil tilstandeni dissebekkene,og deomtalesikke nærmerei planen.Planleggingfor Drammensfjordenskjer i fellesskapmellomflere kommuner.
3.2 Oppfylling av miljømål
I fullkarakteriseringenav vassdrageter detlagetenbeskrivelseav effektenav tilførsler langs helevassdragetog gjort envurderingav hydrologiske,kjemiskeog biologiskeeffekterav menneskeligeaktivitetersomberørervassdraget.Pådettegrunnlageter risikoenfor ikke å nå miljømåleneinnen2015vurdert.
Belastningeneer delt inn i;
Urbanvirksomhet Sigevann– miljøgifter Avrenningfra landbruk Avløpsvann
Forsuring Fisk – biota
Internvassdragserosjon Vannføringsendringer
Det er pådettegrunnlagetlagetensamletrisikostatusfor hvertdelområde. Denneer samleti entabellhvor detgårfram hvilke påvirkningersomer relevanteog tilhørenderisikoelement langshelevassdraget.
Pågrunnlagav denneomfattendekarakteriseringenog tilhørendevurderingerer detsålaget ensamletvurderingog tilhørendeforslagtil tiltak somer nødvendigfor å nåmiljømålene.
3.3 Belastninger
Lier kommunegjennomførersystematiskovervåkingav vannkvaliteti mangeav sine vassdrag.Resultateneer oppsummert i rapporterfor følgendeovervåkingsprosjekter:
Vannkvaliteti Lierelva Vannkvaliteti Damtjern
Vannkvaliteti bekkertil Holsfjorden Sigevannfra Sylling fyllplass
3.3.1 Generelt
All menneskeligaktivitet langsvassdrageter kartlagt.Detteomfatter:
Fysiskeendringeri kantsoner,påvirkingav strømninger,dyp eller bunnsubstrat Biologisk påvirkningnår detgjeldermangfold
Mikr obiologiskeendringersomfølgeav utslippav næringsstoffereller miljøgifter I rapportener detvist endetaljertinndelingav vurderingskriteriersomer brukt til å karakteriseresLiervassdraget.
3.3.2 Urban virksomhet
Med urbanpåvirkningmenesavrenningfra gaterog veger.Liervassdrageter stort sett friskmeldtnårdetgjelderslik avrenning,dadetteomfatterrelativt småarealer.
3.3.3 Sigevann - miljøgifter
I detstoreog heleer ikke miljøgifter noeproblemi Lier kommune.Det er registrertnoen fyllplasser og forurensetgrunnlokalitetersomovervåkes.De flesteligger ikke nær ledningsnettbortsettfra dettidligerekreosotanleggettil NSB, hvor det gåren overvannsledningtil Drammensfjorden.
3.3.4 Avrenning fra landbruk
Det gårikke fram av ”Fullkariktiseringen” hvor stor kilde landbruksavrenningener, menut fra detiltak somer anbefaltserdetut somdetteer enbetydeligkilde, bådetil Lierelvaog til sidebekker.Dennekilden vil gi betydeligetilførsler av bådenæringsstofferog partiklerog at redusertgjødslingog tiltak mot erosjonvil væreviktig. Eldrekilder oppgirat detkommerca 6 tonn fosfor fra landbruksaktiviteter.Det vil ta lengertid før tiltak pålandbrukssektorenvil virke, dautvaskingfra jordavil fortsetteå vaskeut massermed”gammel” forurensningi flere år før konsentrasjonenesynkersomet resultatav bedregjødslingsrutiner.
3.3.5 Avløpsvann
Avløpsvanner ogsåenbetydeligkilde til næringsstofferog bakterier.Ettersomarbeidetmed oppgraderingav detkommunaleavløpsnetteter kommet langtvil detværestadigviktigereå konsentrerearbeidetpåavløpssidenmot enbedringav tilstandentil anleggi spredt
bebyggelse.Det interkommunalesamarbeidetunder” Godtvanni Drammensregionen”vil her væreet viktig hjelpemiddel.
3.3.6 Forsuring
I delerav Finnemarkaer forsuringet problemog detgjennomføreskalking her.Ut over dette er ikke forsuringnoeproblemfor vassdragene.
3.3.7 Fisk
Spredningav fremmedeartergjennommenneskeligaktivitet har funnetstedi vassdraget.
3.3.8 Intern vassdragserosj on
Liervassdragetharnaturligstor internerosjonog tiltak for å reduseredenneer derfor
gjennomførtfor å kunneværeforenlig medmodernelandbruk.Det er lagetenrammeplanfor tiltak i Lierelvasombeskriverhvordanslike tiltak skalgjennomføres.
Da kvikkleire kanrepresentereenrisiko er dettilsvarendei 2005utarbeidetet programfor økt sikkerhetmot leirskredhvor seksområderer prioritert og deter gjennomførttiltak for deto områdenesomharværtmestutsatt.
Forskriftenekreverat tilsyn medvassdragsanleggskalgjøresminsthvert 5. år.
3.3.9 Vannføringsendringer
Liervassdrageter regulertflere steder,mendetregulertevolumeter relativt lite, slik at
vannføringeni liten gradpåvirkes.Det er i forbindelsemedutarbeidelseav dennetemaplanen vurdertå bruketunnelenfra Holsfjordentil Lierelvasomvarerørfor avløpsledningveden eventuelloverføringav avløpsvannfra Sylling. Detteble ansettsomikke aktueltav flere årsaker.
3.4 Vannkvalitet i Liervassdraget
Figur 1. VannområdeLiervassdragetmeddelområder
3.4.1 Tilstand.
Ved prøvestasjonenvedKjellstadharennestenhvert år siden1981tatt prøversomer
analysertpånæringsstofferog tarmbakterier.En har mersporadiskeresultaterovenforGrøtte.
I 2004hardetblitt tatt 4 prøveserier for tarmbakteriervedTronstad.I 2002ble dettatt 1 prøveseriefor tarmbakterierpåendel steder.Vi harogsåendel resultaterfor næringsstoffer og bakterierfra 80-tallet fra LierelvavedÅmot og Solbergelvaovenforog nedenforTronstad.
Vannkvaliteteni Lierelvamedsideelverog tilløpsbekkerharblitt overvåketsystematiskfra 2002basertpåto omfattendeprøveseriersomble gjennomførti 2000. I 2006startetogså arbeidetmedentiltaksanalyseog en”Fullkarakterisering”av vassdraget.Beggedisse arbeideneble rapporterti 2008.Fullkarakteriseringvil si at miljøtilstandenog påvirkningeri form av forurensningog naturligetilførsler beskrivesog vurderes.I dengraddetkanvære vanskeligå nåmiljømål vil detdabli utarbeidetentiltaksplan,somogsåer gjort for Lierelva.
Det er utarbeidetforvaltningsplanog sektorovergripendetiltaksprogramfor alle
vannområdenei vannregionVestviken.Forvaltningsplanener vedtattsomfylkesdelplanetter plan- og bygningsloveni alle fylkeskommunene.
Liervassdragetpåvirkesi liten gradfra urbanpåvirkning,somavrenningfra vegerog tette flater, etc.og harhellerikke noenproblemermedtilførsler av miljøgifter. Forsuringer ikke noestort problemog Liervassdragethar enrekkefiskearterog andre organismersombidrartil biologiskmangfold.
Det drivesimidlertid intensivtjordbruki Lier og arealavrenningfra landbruksområderkan tilføre vassdragetpartikler og næringsstofferi form av fosfor og nitrogen.Konsentrasjonenei sidebekkerer generelt høyereenni Lierelvapå grunnav fortynning.Det arbeidesmedå redusereavrenningfra gjødsling,samtå dempeflomtopper.Det er enbetydelignaturlig erosjoni vassdragetog reduksjonav flomtopperer derforet arbeidesomer motivertogsåut fra landbruksdrift.
Avrenningenfra avløpsanlegggir påvirkningav næringsstofferog bakterierog påvirkningen er høyesti sidebekker.Lier kommuneharspesieltmangeavløpsløsningerknyttettil de enkelteboliger,noesomtilsier at kontroll meddisseer enviktig del av arbeidetmedå sikre godeforhold for avløpsanlegg.
De senereåreneer detbrukt betydeligemidler på å forbedredetkommunaleavløpsnettet.I utgangspunktetskulleenstørredel av prosjektenehasommål å redusere
forurensningstilførslenetil Lierelva.Pågrunnav intenseregnværsomhar ført til mange kjelleroversvømmelser,har endel av midleneblitt sattinn for å reduserefarenfor
oversvømmelser.En størreandelav prosjekteneennplanlagthar derforikke hattsåstor effekt for Lierelva.
I perioden2005– 2009har enlikevel gjennomførtfølgendesaneringsprosjektersombidrartil å redusereforurensningstilførslenetil Lierelva:
- Storedelerav Lierbyen/Frognerlia - Hasselbakken
- Haslumveien - Sørumlia
- Bergfløtveien - Brattbakken - Kjelstad
I tillegg er detgjennomførttiltak for å reduseretilførsler til andreresipienter:
Lierskogenhvor deter avrenningtil Årosvassdraget
Lierstrandaog Vitbakk sombeggeharavrenningtil Drammensfjorden
Pådestedenei Lierelvader enhar vannkvalitetsdata overlangtid, variererverdienenoefra år til år, menutenat enkanpåviseklaretendensertil forbedringeller forverring.Vi serlikevel at vannkvalitetenbedrer segetterat avløpssaneringengjennomføres. Det gir grunnlagfor å meneat vanneti hovedvassdragetogsåvil bli bedreetterhvertsomsaneringgjennomføresi nyeområder.En måværeforberedtpåat responseni vassdragettar langtid og at
vannkvalitetenvil varierefra år til år. Det er ogsåviktig at landbruketgjør engodinnsats.
En av årsakenetil at deter vanskeligå senoenklar tendenstil bedringav vannkvaliteteni Lierelva,er økt nedbørog tilhørendeavrenningsomfølgeav klimaendringer desenereårene.
Det harværtmilderevintre ennfør. En harogsåhatthyppigereintensesommerregnsomhar medførtoversvømmelser.Disseforholdenehar etteralt å dømmebidratt til å øketilførslene bådeav næringsstofferog tarmbakteriertil Lierelva.En serenklar tendenstil at
konsentrasjonenbådeav næringssalterog tarmbakterierøkervednedbør.
Det vil alltid væreslik at klima og nedbørforholdvil variere,slik at forholdeneved
prøvetakingaldri blir helt like fra år til år. Registreringav nedbørog temperaturvil gi nyttig tilleggsinformasjontil prøvetakingsresultatene.
3.4.2 Lierelv a
Lierelvaer genereltpåvirketav bebyggelseog konsentrasjoneneøkernedoverog mednærhet til bebyggelse.
Lierelva v/Åmotveien
Prøverble tidligeretatt fra bruaoverelva,ca1 km nedi Lierelva(ettermøtetmellom
Nordelvaog Asdøla).Detteskalvære et noksåupåvirketområde,selvom vassdragoppstrøms er påvirketav bådeboligavløpog landbruk.Resultatenehar værtgodefra 2002og
prøvetakingenble derforavslutteti 2006.
Lierelva v/Grøtte
Prøverer tatt oppstrømstettbebyggelseog er tilnærmetet referansepunkt,selv om tilførsler fra Eggekanpåvirkevannether.Verdieneav løstfosfor er høy undertørrværnoesomtyder påenvissjevn påvirkningfra renseanleggfra enkeltboliger.Det er tilsvarendeogsåenjevn tilførsel av bakteriersomindikererdetsamme.
Lierelva v/Bilbo
Prøvenetaslike vedTeknisksentralfor Lier kommuneog skal fangeopppåvirkningfra bebyggelsefra Grøtteog fram til Lierbyen.Det er ikke myetett bebyggelsemellom disse punktene,mennoeindustri og jordbruk.Boliger medenkelthusanleggvil ogsåkunnepåvirke i dettepunktet.
Verdienehartidligereværtnoehøyereennfor Grøtte,menfor 2008er dei samme størrelsesorden.Andelenløstforfor er litt høyereennfor Grøtte.
Lierelva v/Hegg
Prøvenetaslike vedLierbyenskoleog vil fangeopppåvirkningfra myetettbebyggelse,det vil stortsettsi lekkasjerfra ledninger,langsLierbyen.Pågrunnav utbedringerdesisteår er verdienenånoksålike hvasomregistreresvedBilbo. For 2008var verdienenestenidentiske for de4 prøveserienesomble tatt ut påsammedager.Ogsåandelenløstfosfor er noksålik.
Lierelva v/Kjellstad
Prøvenetaspånedsidenav E18.Her har verdieneværtlitt høyereigjen, noesomtrolig skyldesmyeat ledningskvalitetenfra Reistadikke er god.For 2008er verdienenoksålike, selvom andelenløstforfat er noehøyereher.
Lierelva v/Røykenvn
PrøvenetasvedbroapåRøykenvegen.Her er detsporetenvissbedringetterat deter gjennomførtsepareringstiltakpåledningsnettetLi nnesliaog Sørumlia.Verdienefor 2008er påsammenivå somfor stasjoneneoppstrømseller svaktlavere.
3.4.3 Vannkvalitet i Lierelvas sidebekker
Overvåkingenav vannkvaliteti Lierelvaog sidebekkerharpågåtti sin nåværendeform siden mai 2002.Overvåkingenstartetsomenkontroll av avløpsnetteti Linnesrensedistrikt,men ble utvidet til å omfattehelevassdragetsomleddi arbeidetmedfullkarakteriseringog tiltaksanalyserihht. EUsrammedirektivfor vann.Grobruelvasomrennertil Åroselvainngår ogsåi overvåkingen.
Det er gjennomførtmånedligprøvetakingved5 prøvestasjoneri Lierelvaog vedutløpetav 11 sideelverog -bekker. Prøveneer analysertfor tarmbakterier(termotolerantekoliforme
bakterier),næringssalter(total fosfor, løstfosfatog total nitrogen),organiskstoff (total organiskkarbon)og partikkelinnhold(turbiditet).Når overvåkingenavdekkerforurensning fra avløpsvann,settesdeti gangkildesporingfor å identifisereforurensningskildenslik at dennekanutbedres.
Prøvepunktenei Lierelvaer sattfor å kunnesporekilder og dokumenteretilstandmens punktenei sidebekkeneer sattsånærpotensielletilførsler sommulig.
Da deter naturligdelshøyeverdierav fosfor i leireholdigjord er deti førsterekkelagt vekt påinnholdetav bakterierfor å kunneavdekkemenneskeligpåvirkning.
For enmerdetaljertbeskrivelseav tilstandvisesdettil rapportene”Tiltaksanalysefor Liervassdraget”og ”Fullkarakteriseringav Liervassdraget”.
Resultater
Mengdentarmbakterier(termotolerantekoliforme bakterier= TKB) i Lierelvavarierermye bl.a.avhengigav nedbørforhold.Økt innhold av tarmbakteriervednedbørskyldesbåde overløpog økt avrenningfra bl.a.dårligeinfiltrasjonsanlegg.Underslike forhold foregårdet ikke jordvanning.I et par tilfeller bidrarbeitedyrtil denobserverteforurensningenfra
tarmbakterier.For alle typer forurensningerer de måltekonsentrasjonenevesentlighøyerei småsidebekkerenni selveLierelva.Detteskyldesfortynningfra størrevannmasserog vassdragetsselvrensendeevne.
Figur 2. Prøvepunkterovervåkingav vannkvaliteti Lierelvamedsidebekker
Bilbo
Røykenveien Bergfløtbekken
Grobruelva Sagdalsbekken
Nordalbekken
Snuskerudbekken Skuggebekken Nordelva ved Tronstad
Sogna
Grøtte
Ilabekken
Damtjernbekken
Sanda kerelva Hegg
Kjellstad
Damtjernbekken:Her er forurensningskildensporettil et privat avløpsanlegg.Lier kommune harlagt kommunalavløpsledningtil 12 husi området.Arbeidetble ferdig høsten2009.
SnuskerudbekkenHer er forureningskildensannsynligvistallelagring,dvs.lagringav avfall fra husdyrhold.Det finnesogsåprivateavløpsanleggi området.
Bergfløtbekken: Her er forureningskildensannsynligvis beitedyr,mendetfinnesogsåprivate avløpsanleggi området.
Sogna: Her er forureningskildensannsynligvisbeitedyr.Det finnesogsåprivateavløpsanlegg i området,endel av demligger innenforLinnesrensedistikt.
Sandakerelva
SandakerelvastartervedHvalsdammenog heterHvalsbekkenfram til Vivelstad.Dengårtil Kjellstadog krysserE 18 to gangerfør denrennerut i LierelvavedVinbekk. Prøventasved tidligereKjellstadbommenhvor elvarennerparalleltmedE 18.
Detteer ensværtviktig elv for sjøørretog deter blantannetderforviktig at denhargod kvalitet. Vannkvalitetenhar værtgodsålangt,mendesisteprøvenehar vist ennegativ utvikling.
Fosforverdienefor 2008er noehøyereennhvasomer målt i Lierelva,menandelenløst fosfor er høyog verdieneav bakterierer relativt høye.
Ilabekken
Prøvenei bekkentashvor Brastadvegenkrysser,noksåhøytoppei bekkeni forhold til bebyggelsenpåIla.
Her harvannkvalitetenværtvariabelog er noksådårlig nå.Årsakenvar trolig påvirkning fra enprivat pumpestasjonog boligertilknyttet sykehusområdet.Detteforholdeter nårettetopp i. For 2008harverdieneav fosfor værtmoderate,mensdeter påvisthøyeverdierav nitrogen, bakterierog partikler.Andel løstfosfor er ogsånoksåhøy,spesieltvedhøyekonsentrasjoner for andreparametre.
Bergfløttbekken
Bekkener grumseteog har dårlig vannkvalitet.Kildeneer trolig beitedyr,erosjonog dårlig kvalitet pådeprivateavløpsanleggene.Det er ogsåavdekketfeilkoblingerav avløpsledninger somble retteti løpetav 2009.
For 2008er dethøyeverdierav alle parametreog andelenløstfosfor er relativt høy.
Sogna
Her er ogsåvannkvalitendårlig og kildeneer beitedyrog dårligeenkelthusanlegg, endel av demligger innenforLinnesrensedistikt.For 2008er verdieneav fosfor værtmoderatemeden lav andelløstfosfor. Verdieneav nitrogenog bakterierer derimotnoksåhøye.
Sagdalsbekken
Vannkvalitetener stortsettbra,selv om deter noehøyenitrogenverdier.Det er ikke mange boligermedavløpsomkanpåvirke,menher er enmotorcrossbanei nærheten,samtat det foregårnoesprengningsaktiviteter.Det er ogsåmulig bekkener påvirketav avrenningfra flis deponerti nærheten.
Nordalbekken
Nordalsbekkenenderi LierelvaoppstrømsElverhøiog prøvenetaslike vedkrysset Funnesdalsvegen/Fuglerudvegen.
Her er dettidligerepåvistnoksåhøyeverdierav tarmbakterier.Dettevil trolig bedresnårflere husknyttestil anleggetsomnåer underbygging.For 2008er ogsåverdienehøyefor alle parametreog andelenløstfosfor noksåhøy.
Snuskerudbekken
BekkenstartervedSteinberg/Sole,krysserBanevegenog enderi Lierelvahvor Åmotvegen krysserdenne.Vannkvalitetener dårlig, noesomdelsskyldeserosjon,menogsånoelagring av talle fra hest(blandingav gjødselog mold). For 2008er detpåvisthøyekonsentrasjonerav fosfor, moderattil høyandelløstforfor, høyeverdierfor nitrogenog delsbakterier.
Solberg,Solbergelvax Vestsideveien
Her ble dettatt prøverfram til 2005,dadetteopphørteut fra at detvar god/bravannkvalitet og liten eller ingenpåvirkningfra menneskeligeaktiviteter.
Solbergelvaovenfor Tronstad
Her ble dettatt prøverfram til 2005,dadetteopphørteut fra at detvar god/bravannkvalitet og liten eller ingenpåvirkningfra menneskeligeaktiviteter.
Tronstad, Solbergelvaovenfor Skuggebekken
Her ble dettatt prøverfram til 2005,dadetteopphørteut fra at detvar god/bravannkvalitet og liten eller ingenpåvirkningfra menneskeligeaktiviteter.
Nordelva nedenfor Tronstad
Til trossfor at dether finnesendårlig slamavskillermedca20 boligertilknyttet, såer vannkvaliteteni områdetbra.Detteskyldestrolig denfortynningsomfinner stednedmot prøvepunktet.For 2008er dettebildet bekreftetog andelenløstfosfor var relativt liten.
Treffenbekken
BekkenkrysserVestsidevegenvedTreffen,BanevegenvedUtengvegenfør denrenner sydoverog ut i Lierelva.
Treffenbekkenhartidvis dårlig vannkvalitet,noesomtrolig skyldesdårlig drift av avløpsanlegg,spesieltmeddårligetømmerutiner.
For 2008er detbaretatt 2 prøversomharvist moderateog høyeverdier.
Torstadbekken
Bekkenstartersydøstfor Torstad,krysserBanevegenog rennerlitt nordoverfør denrennerut i Lerielva like nedenforEnga/Utenga.Målingenefor 2008viserlaveverdierfor alle
parametre.
Tronstad, Skuggebekkenovenfor bebyggelsen
Her hardetværtpåvistbravannkvalitetfra 2002til 2005,daprøvetakingenopphørte.
Tronstad, Skuggebekkenovenfor utløp i Nordelva
Her er vannkvalitetendårlig for flere parametre.For 2008er detpåvistmoderateverdierfor fosfor medennoksåhøyandelløstfosfat.Verdieneav nitrogenog bakterierharværthøye.
Oddevall, Glitra v/Fagernesog Vestsideveien
Det er tidligeretatt prøverfra Glitra vedOddevall,for å måleeventuellpåvirkningfra Sjåstad renseanlegg.Detteer stoppet,daprøveneharværtgodeog stabilemellom2002og 2005.
3.4.4 Bekker i Sylling
Lier kommune, Glitrevannverketog Asker og Bærumvannverkhar samarbeidetom overvåkingav vannkvaliteteni bekkersomdrenerertil Holsfjordensiden2007.Hensikten medovervåkingener å finne forurensningskilderfor tarmbakteriersomkanutgjøreet
problemi forhold til drikkevannsinteressenei Holsfjorden.Asker og Bærumvannverkharsitt råvannsinntakvedToverud,mensSylling vannverk(driftet av Glitrevannverket)harsitt råvannsinntakvedSvangstrand.Det påvisestidvis tarmbakterieri råvannettil vannverkene, mendetharaldri forekommettarmbakterieri desinfisertvannlevert til abonnentene.
Overvåkingengjennomføresved3 - 5 prøvetakingsserieri sommersesongen.Askerog Bærumvannverktar ut prøvenepåøstsidenav Holsfjorden,MensLier kommunetar ut prøvenepåvestsiden.Prøveneanalyseresfor tarmbakterier(koliforme bakterier,E. coli, Intestinaleenterokokker) og partikler(turbiditet).Prøvetakingener gjennomførtslik at beitedyrikke skalpåvirkeresultatene,dvs.prøveneer såvidt mulig tatt oppstrøms beiteområdermennedstrømsbolighus.
Figur 3. Prøvepunktbekkertil Holsfjorden
Sandbekken
Svang bekken
Drag bekken Holmenelva Bryggebekken Solvangbekken
Kvisla
Toverud
Hitomdit Skogsenga
Elvene syd Elvene nord
Resultater
Bekkenepåøstsidenav Holsfjordenhar genereltgodvannkvalitet.Her er detogsåfå mulige forurensningskilderi form av bolighusog / eller beitedyr.
Flereav bekkenepåvestsidenav Holsfjordenvar tydelig forurensetav tarmbakterier(Sefigur under).Svangbekkenutmerketsegmedsværtdårlig vannkvalitet.Her er Lier kommunei ferd medå sporeenfeil pådetkommunaleavløpsnetteti området.I deandreundersøktebekkene er detprivateavløpsløsninger(dvs.boligersomikke er tilkoblet kommunaltavløp)somer forurensningskildene.
0 500 1000 1500 2000 2500
Svangbekken Sandbekken Dragbekken Holmenelva Bryggebekken Solvangbekken Ko
lifo rm eb ak teri er, an t.
/1 00 m l
30.04.2009 23.06.2009 14.07.2009
Rapporteringsgrense
Figur 4. Resultaterfra overvåkinggav bekkertil Holsfjordne2009.
Resultaterfra overvåkingav bekkertil Holsfjorden2009.Upåvirkedebekkerbørikke ha bakterietall overca250/ 100ml.
Svangbekken
Bekkengårpåvestsidenav Sylling sentrumog enderi HolsfjordenvedSagvika.
Vannkvalitetener dårlig noesomskyldesbetydeligelekkasjerog trolig feilkoblingerpå ledningsnettet.
Sandbekken
Sandbekken(Hørtebekken)er ogsåklart forurensetnoesomtrolig skyldesdårlig kvalitet på privateledningsanlegg.
Andre bekker
VidereutoverHolsfjordensvestsidetasdet prøverav bekkeneDragbekken,Holmenelva, Bryggebekkenog Solvangbekken.Disseviserstort settgod eller bra kvalitet.
Det sammeer tilfellet medalle bekkerpåøstsidenav fjorden(Kvisla, Skogsenga,Hitomdit, Toverud,Elvenesydog Elvenenord).Detteer naturligdadeter lite boligerog i liten grad husdyrpåbeite.
Grobruelvastarterfra et myrområdevedKjennerog rennerut i Ulvenvannet.Elva harstort settbraeller godvannkvalitet,menhartidvis værtdårlig pågrunnav akutteutslipp.
Målingenefor 2008viserlavefosforverdier,middelsandelløstfosfor og moderate konsentrasjonerav bakteriermedett unntak.
3.4.5 Vannkvalitet i Damtjern
Systematiskovervåkingav vannkvaliteteni Damtjernstarteti 2008.Hensiktenmed
overvåkingener å dokumentereog setteinn riktige tiltak mot deobservertemiljøproblemenei Damtjern.Det gjennomføresmånedlig prøvetakingpå7 steder,og overvåkingener et
spleiselagmellomFylkesmanneni Buskerud:(Utløp Damtjern),Lier kommune(Bekk
Liertoppen),FranzefossPukk,avdelingLierskogen(Bekk Gjellebekkog Sedimentasjonsdam Franzefoss)og NorskMotorklubb Lier (Leirdalenoppstrøms,SedimentasjonsdamLeirdalen og Bekk Leirdalen).Vannprøveneanalyseresfor tarmbakterier,pH, næringsstoffer(fosfor og nitrogen)partikler(turbiditetog suspendertstoff) og organiskstoff.
Resultater
Det er tilførsel av nitrogen(bl.a.sprengstoffrester,målt somammoniumeller nitrat) og
partiklersomer hovedproblemeti Damtjern.Av nitrogenforbindelseneer detammoniumsom er denpotensieltgiftigste,giftvirkningenavhengerbl.a.av pH og temperatur.Høye
nitratkonsentrasjoner kanogsåi vissetilfeller gi uønskedeøkologiskeeffekter.Tarmbakterier, pH, fosfor og organiskstoff visertilfredsstillenderesultater.
Leirdalen
Prøvenefra Leirdaleninngårsomendel av Fylkesmannensutslippstillatelsefor
motorsportbanen.Her er detstilt somkrav at virksomhetensutslipptil vannskalbidratil en maksimaløkningav suspendertstoff på10 mg/l og enmaksimaløkningav nitrogenpå600 µg/l, målt i bekkensutløptil Damtjern.
I prøvepunktetoppstrømsLeirdalener alle konsentrasjonersværtlave,sammenliknetmed bekkensutløptil Damtjern.Ingenav nitrogenprøveneoppfyller utslippstillatelsenskrav, og vedprøvetaking07.07.09ble kravethellerikke overholdtfor suspendertstoff. Mye av nitrogenetfra Leirdalenforeliggersomammoniumforbindelser.
NMK Lier, somdriver anleggsvirksomheti Leirdalen,bemerkerat målingeneviseren beskjedenøkningav utslippene.Det gjennomføresdesammerensetiltaki anleggetsom tidligere.Videreer pukkverksdriftenavsluttet. Da måmanforvente ennedgangi utslippene selvom detfremdelesvil bli lagretsteini området.
Damtjern og Damtjernbekken
Prøvenefra utløpetav Damtjernviserat nitrogenkonsentrasjoneneer alt for høye.Nitrogenet foreliggeri stor gradsomammonium- og nitratforbindelser,sannsynligvistilført som
sprengstoffrester.Partikkelinnholdeter ogsåhøyereennønskelig.For 2008er verdieneav fosfor moderate,andelenfosfater delssværthøy,detsammeer til fellet for bådenitrogenog bakterier.
Bekk Liertoppen
I bekkenfra Liertoppen,Bauhausog Hølaløkkaer detogsåhøyenitrogenkonsentrasjoner.
Mye av nitrogenetforeliggersomstore,organiskeforbindelser,og nitrogenkildener sannsynligvishogstog råtnendeplantematerialei området.
Franzefoss- Gjellebekk
Detteer denstørstetilførselsbekkentil Damtjern.Her deter sværthøye
nitrogenkonsentrasjonerog tidvis for stor partikkeltransport.Nestenalt nitrogenetforeligger somnitratforbindelser.
Figur 5. Prøvepunkterovervåkingav vannkvaliteti Damtjern
Sigevannfra Sylling fyllplass
Etterkrav fra Fylkesmanneni BuskerudovervåkerLier kommunevannkvalitetenpåsigevann fra Sylling fyllplassog sigevannetspåvirkningpåresipientenGåsebekk.Det gjennomføres4 prøvetakingeri året i tillegg til prøvetakingav sediment.Prøveneanalyseresfor organiskstoff, næringssalter,tungmetallerog organiskemiljøgifter.
Utløp Damtjern
Bekk Leirdalen Dam Leirdalen
Bekk Liertoppen Bekk Gjellebekk
Dam Franzefoss
Leirdalen oppstrøms Utløp
Damtjern
Leirdalen oppstrøms Bekk Leirdalen
Sedimentasjonsdam Leirdalen
Bekk Liertoppen Bekk Gjel lebekk
Sedimentasjonsdam Franzefoss
Overvåkingenharvist at høyeammoniumkonsentrasjonerkanværeet av hovedproblemenei Gåsebekk.Akuttegiftighetstesterpåsigevannetviserlav påvirkningpåtestedeorganismer.
Lier kommuneundersøkernåmulighetenefor å etablererensetiltakfor sigevannetsom
drenerertil Gåsebekkog et forprosjektvil væreferdig i førstehalvdelav 2010. Det er bevilget midler til gjennomføringav tiltaket i Handlingsplanen2010-2013.
3.4.6 Egnethet
Alle prøvestedenebortsettfra Glitra og Solbergelvakommeri egnethetsklasse4 "ikke egnet"
nårdetgjelderjordvanning.Dettekommerav dethøyeinnholdetav termostabilekoliforme bakterier(TKB). Et prosjektsomer gjennomførti 2003og 2004i nedredel av
Numedalslågentyderpåat detreelleinnholdetav TKB i vanningsvanner langtlavereenn90- persentilenav vannprøvenesomer tatt i vassdraget.Dettekan væreenindikasjonpåat de egnethetskriterienesombenyttesi dager unødvendigstrenge.Forholdenei Lierelvaer i tillegg slik at dehøyestebakterieverdieneopptrerunderregnværog vedstor vannføringi elva.I jordvanningsperioderer forholdenevanligvis langtbedre.
Egnethetfor bading og rekreasjonligger i områdetklasse3 – 4, "mindreegnet"– "ikke egnet"
for alle stasjonerbortsettfra Glitra og Solbergelva.Badevannskvalitetenforverresnedenfor Lierbyen.Detteskyldesogsåi førsterekkedethøyetarmbakterieinnholdet.Med "rekreasjon"
menesheraktiviteterderenkankommei direktekontaktmedvannet,for eksempel vannsport.Barnslek i og vedvanneter enannenaktuellaktivitet.
Vi harnoemangelfulltgrunnlagfor å vurdereegnethetfor fritidsfiske De viktigsteparametere herer oksygeninnholdog pH. Vi harikke måleresultaterpådette,mensåvidt vi vet er ikke dettenoeproblemi vassdraget.Egnethetfor fritidsfiske er sattoppmeddenforutsetningen.
Vi måogsåta detforbeholdetat vi ikke haropplysningerom kvikksølvinnholdeti fisken.Den reduserteegnethetenfor fritidsfiske gjelderbarefor laksefisk,pågrunnav at begroinghar negativinnvirkning påbunnsubstrateti gyteområder.Til trossfor detrelativt høye
fosforinnholdeter detlite begroingog stor gyteaktivitet av laksog sjøørreti elva.
3.5 Årosvassdraget
3.5.1 Tilstand
Det er bareenmindredel øversti vassdragetog vassdragetsnedbørsfeltsomligger i Lier kommune.En noestørredel ligger i Askerkommune,og denstørstedelenligger i Røyken kommune.Her servi barepåvannkvalitetenav dendel av vassdragetsomligger i Lier kommune.Det finneslite nyereovervåkingsdatafor dettevassdraget.
Det enestestedetder dethar blitt tatt regelmessigeprøverdesisteårene,er i Grobruelva,like vedutløpeti Ulvenvann.Her er dettatt månedligeprøverfra mai 2002.Vi har ogsåeldre prøverfra 1992og 1987pådettepunktet.
Askerkommuneharet overvåkingsprogramfor vassdragetog tar blantannetprøverav næringssalterog tarmbakterieri Ulvenvannog Delebekken,somer bekkensomrennerfra Padderudvanntil Ulvenvann.
Påto stedernedenfortettbebyggelsenpåLierskogenble detgjort begroingsundersøkelsei 1997og 1998.Begroingenvar pregetav artersomtrivesi elektrolyttrikt vannmedhøyt innholdav næringssalter.Forekomstenav enbestemttrådbakterievisertilførsel av løst,lett nedbrytbartorganiskmateriale(tilstandsklasseII - IV (god- dårlig), meddårligsttilstand nærmestUlvenvann).
Tabell1 angirtilstandsklasserfor Liers del av Årosvassdraget.
Tabell1: TilstandsklasserÅrosvassdraget.(Oversiktoverklasserer gitt i Vedlegg1).
Sted: Næringssalter Organisk stoff Tarmbakterier
GrobruelvavedUlvenvann III -IV III IV -V
Delebekken II -III -- II
Ulvenvann II -- III -IV
3.5.2 Egnethet
Nedenfor er egnethetentil Årosvassdrageti Lier vurdertfor brukerinteressenejordvanning,
"badingog rekreasjon"og fritidsfiske. Klassifiseringener vist i tabell2.
Tabell2: EgnethetsklasserÅrosvassdraget.(Oversiktoverklasserer gitt i tabell 1).
Sted: Jordvanning Bading/rekreasjon Fritidsfiske
GrobruelvavedUlvenvann 4 3-4 1-3*
Delebekken -- 1-2 1-2*
Ulvenvann 4 1-3 1
* Redusertegnethetskyldesfosforinnhold,fare for begroingi gyteområderfor laksefisk.
Alle prøvestedenekommerogsåher i egnethetsklasse4 "ikke egnet"nårdetgjelder
jordvanning.Dettekommerav dethøyeinnholdetav tarmbakterier.Denreduserteegnetheten for badingog rekreasjonskyldesogsåi førsterekkedethøyetarmbakterieinnholdet.
Vi harnoemangelfulltgrunnlagfor å vurdereegnethetfor fritidsfiske De viktigsteparametere herer oksygeninnholdog pH. Vi harikke måleresultaterpådette,mensåvidt vi vet er ikke dettenoeproblemi vassdraget.Egnethetfor fritidsfiske er sattoppmeddenforutsetningen.
Vi måogsåta detforbeholdetat vi ikke har opplysningerom kvikksølvinnholdeti fisken.Den reduserteegnethetenfor fritidsfiske gjelderbarefor laksefisk,pågrunnav at begroinghar negativinnvirkning påbunnsubstrateti gyteområder.
Det finnesenutryddingstruetstammeav storørreti Ulvenvann.
3.5.3 Eksisterende mål
Det ble påsluttenav 80-tallet lagetenvannbruksplanfor Årosvassdraget.I forbindelsemed detarbeidetble detsattoppmålsettingerfor vassdraget.De målenesomberørervannkvalitet er følgende:
- Bedrevannkvalitetenslik at grunnlagetfor detplante- og dyreliv somer naturlig i de ulike deleneav vassdragetoppnås.
- Leggeforholdenetil rette for ennaturlig sammensattfiskebestand,medvektpå edelfiskog naturlig produksjon.
- Få rensketoppi elvamht.utslipp,avrenningog søppel.
- Sikrebadevannskvalitet
3.6 Holsfjorden
3.6.1 Tilstand
Densøndredelenav Holsfjordenligger i Lier kommune.Bortsettfra råvannsdatafor Asker og Bærumvannverkog Sylling vannverker detsparsomtmednyereovervåkingsdata for dennevannforekomsten.Det tasrutinemessigvannprøverpåråvannfra disseto vannverkene.
Dettevannettasut pådypt vann,og detkanværeforskjell påvannkvalitetenherog i overflaten.Spesieltvil bakteriologiskvannkvalitetværebedrei dypvannet.
Vi harvurdertråvannsprøverfor Sylling vannverkog Askerog Bærumvannverk.
Vannkvalitetener sværtbra,bortsettfra når detgjelderenkelteverdierav kobbervedSylling vannverk. Vi vet ikke om detteskyldeshøyt naturligkobberinnholdi vanneteller for
eksempelpåvirkningfra rørmaterialer.
Det registreresbakterieri råvannetregelmessig(i ca20%av prøvene).Askerog Bærum vannverkopplyserat deharprøvdå sjekkesammenhengermellom bakterier i råvannetog muligekilder. Det er ikke påvistnoensammenhengmellomutslippfra eksempelvisstor vannføringi bekkerbakterier,noesomindikererat dekilder somforurenserHolsfjorden,ikke påvirkerråvannetspesielteller episodisk.
Prøverpå tre stederi Sandbekken/Hørtebekkenog Solvangbekken,somer tilførselsbekkertil Holsfjordenutmerker segmeddårlig bakteriologiskvannkvalitet. Bortsettfra langtoppei bekkenelå beggeto i tilstandsklasseV (megetdårlig) medhensynpåtarmbakterier.
Det ble i 1997gjennomførtenbegroingsundersøkelsei enkeltetilførselsbekkertil Holsfjorden.Undersøkelsengafølgenderesultater:
- Sagelva,før utløpi Holsfjorden.TilstandsklasseI - II(megetgod- god).
- Holmenelva,øverstved Skustad.TilstandsklasseII ? Vanskeligå bedømmevannkvalitet.
Sannsynligvisnaturlignæringsrik.
- Holmenelva,nederst.TilstandsklasseII – III ? Vanskeligå bedømmevannkvalitet.Trolig tilførsel av partikulærtorganiskmateriale.
- Bringebærbekken,ovenforfylkesveg.TilstandsklasseII – III ? Vanskeligå bedømme vannkvalitet. Trolig belastetmednæringssalterog organiskstoff.
3.6.2 Egnethet
Nedenforer egnethetentil Holsfjordeni Lier medtilløpsbekkervurdertfor brukerinteressene
"drikkevann,råvann","badingog rekreasjon",jordvanningog fritidsfiske. Klassifiseringener
