E39 Molde fk 309

(1)

Statens vegvesen

Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen Side 1 av 7

NOTAT

Til: Vegseksjonen v/Oskar Einarsson Kopi: Morten Søvde

Oppdrag: E39 Molde fergekai øst

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region midt Dato: 14.08.2019

Planfase: Drift og Vedlikehold Geot. kategori: 2 Oppdragsnr: 407378

Kommune: Molde Vegnr: Ev 39 Dokumentnr.: 401655-GEOT-

N01 UTM 33 ref: N6980599, Ø10510 EUREF89 HP: 20 Km: 1,1337 Ant. vedlegg: 8 Utarbeidet av: Hilde L. Fjeldheim Sign.:

Kontrollert av: Gunnar Djup Sign.:

E39 Molde ferjekai øst

Tiltak for stabilisering av eksisterende fylling og erosjonssikring.

Bakgrunn

Dykkerinspeksjoner ved Molde ferjekai (øst) viser at det foregår erosjon ved foten av eksisterende steinfylling. Sjøbunnen ved ytre del av tilleggskaia har blitt 110 cm lavere enn hva den var ved ombygging i 2010. For de fire ytterste fenderfundamentene er store deler av fundamentene frigjort som en følge av dette. Disse skal nå erstattes med nye rør, som skal rammes 3 meter ned i massene. Dykkerinspeksjonene viser at det er sig i selve steinfyllingen, og det fryktes at fyllingen undergraves. Det er ønskelig å fylle opp en ny fyllingsfot for å stabilisere eksisterende fylling, og for å erosjonssikre området rundt fenderfundamentene og videre østover langs fyllingsfoten.

Berg og geoteknikkseksjonen er bedt om å gjøre en vurdering på hvordan en slik utfylling vil påvirke stabiliteten i området, og å komme med forslag til utforming og omfang.

Vedlegg 1 viser oversiktskart i målestokk 1:50 000 for området.

Tidligere undersøkelser

Det er tidligere utført grunnboringer i området i 1970, 1971 og i 2005. Undersøkelsene er beskrevet i følgende rapporter:

Siv. Ing. Ottar Kummeneje (1970): Grandfjæra, Molde. 470-062.52-R4

Siv. Ing. Ottar Kummeneje (1971): Orienterende grunnundersøkelse. Ferjeterminal i Grandfjæra Molde 47-T116-A

Gunnar Øvrelid Djup Digitalt signert av Gunnar Øvrelid Djup

Dato: 2019.08.15 08:55:46 +02'00'

Hilde Landrø Fjeldheim Digitalt signert av Hilde Landrø Fjeldheim Dato: 2019.08.16 07:54:11 +02'00'

(2)

GeoVest-Haugland AS (2006): E39 Molde Fergekai Vest og Øst Rapport nr 2005026-1 I den grad disse undersøkelsene har betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i vårt nye notat.

Mark- og laboratorieundersøkelser

I juni 2019 ble det utført grunnundersøkelser ved ytre del av tilleggskaia. Det ble forsøkt å få opp en prøve av leira i hull 309 (se plankart i vedlegg 2) ved å stå med grunnboringsriggen ute på fergekaia. Det lot seg ikke gjøre å komme gjennom det øverste laget (trolig bestående av sand og grus) med prøvetakeren. Det ble tatt en CPTU i samme posisjon (utført den 26 juni 2019). Denne er tolket ved hjelp av Statens vegvesens egenutviklede regneark, versjon 12, 2019, og har anvendelsesklasse 1. Tolkning av sonderingen er lagt i vedlegg 4.

Geoteknisk kategori

I henhold til NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2 for prosjekteringen, og konsekvens-/pålitelighetsklasse 3 ved utførelse. Tiltaket er i utgangspunktet et

stabiliserende tiltak, og vil kun gi begrenset bruddkonsekvens ved riktig utførelse. Feil utførelse kan gi stor konsekvens, og utførelseskontroll havner derfor i klasse 3.

I henhold til NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering – Del 1: Almenne regler og Håndbok N200 Vegbygging skal det benyttes geoteknisk kategori 3 for prosjekter med fyllinger i sjø ved skrånende sjøbunn, stor fyllingshøyde eller utfylling ved massefortrengning (se kap. 2.202 Fyllinger i sjø). Det kan nedklassifiseres til kategori 2 hvis det er spesielt gunstige forhold. Sjøbunnen i dette tilfellet har en helning på 1:5, og flater ut videre ned ved kote -16. Da det i dette tilfellet er fylling med lav høyde, og sjøbunnen kun har en slak helning nedklassifiseres prosjektet til geoteknisk kategori 2.

Prosjekteringskontrollklasse blir PKK2/UKK2, og utførelseskontrollklasse blir PKK3/UKK3.

Ut fra konsekvensklasse og bruddmekanisme (nøytralt brudd) er nødvendig materialkoeffisient

m satt til 1.4 for både totalspenningsanalyse (su) og effektivspenningsanalyse (a).

Krav til kontrollform er vist i følgende tabell (hentet fra HBN200):

(3)

For utvidet utførelseskontroll i UKK3 er byggherren tilstrekkelig uavhengig av den utførende og vil kunne gjennomføre den utvidede kontrollen (HbN200, kap. 2, 203.2)

Grunnforhold

Ved fenderpanelene for ytre del av tilleggskaia er sjødybden på rundt 11-12meter.

Totalsonderingene fra 2005 viser at det ligger 12-13 meter med løsmasser over berg i området.

Det er liten bormotstand i de øverste 7 meterne. Under dette er det faste masser over berg.

Dykkerinspekjoner viser at sjøbunnen ved ytre fenderfundament består av fin sand.

I juni 2019 ble det utført en CPTU-sondering ved borpunkt 309, ved ytre tilleggskai. Denne er tolket, og lagt i vedlegg 4. Fra 5m under sjøbunnen (antatt start på leirlag) gir denne en tolket SuA på rundt 20kPa.

I 2005 ble det utført CPTU-sondering, og tatt opp en representativ prøve ca. 180 m øst for ytre tilleggskai. Prøven viser grusig sand over siltig leire over grusig siltig leirig sand. CPTU- sonderingen er tolket, og lagt i vedlegg 4. Denne gir en tolket SuA på rundt 20kPa. I 1970 ble det tatt opp 54mm prøve på ca. samme sted. Udrenert skjærstyrke for leira ble da bestemt til 10kPa med konus og enaks, og leira ble funnet middels sensitiv (sensitivitet fra 6 til 12). Det er ikke skrevet noe om kvaliteten på prøven. Denne rapporten, inkludert resultat fra utførte

undersøkelser og kart, er lagt i vedlegg 8.

Det ble i 2005 også utført totalsonderinger i selve steinfyllingen. Det er benyttet økt rotasjon, og bruk av spyling og slagboring for å komme gjennom fyllingen, og videre ned til berg. Ut fra totalsonderingen ser det ut til å ligge fast sand under fyllingen. Det kan likevel ikke utelukkes at det også ligger leire under selve fyllingen. I rapport fra Siv. Ing. Ottar Kummeneje (1970) står det at leirlaget har «avtagende mektighet inn mot land».

Steinfyllingen nord for ytre fenderpanel ligger med en helning på rundt 1:1,25. Sjøbunnen videre utover har en helning på ca. 1:5 ned til kote -16,5, og heller mot sørøst. Lengre utover er det flatt.

(4)

Stabilitetsberegning

For snittene i stabilitetsberegningene er det benyttet data fra scanning av sjøbunnen i 2017, utført av G. Øye, Euref36 UTM. Det har vært usikkert hva som er null-referanse i denne scanningen, og det kan se ut til at det er et systematisk avvik på 1,5m. Så lenge dette et systematisk avvik ansees det som forsvarlig å kunne bruke disse kartdataene.

Stabilitetsberegningene er utført med beregningsprogrammet GeoSuite Stabilitet versjon 14.0.5.0 med beregningsmetode Beast 2003.

Beregningene er utført i snitt A, B og C som er lagt ca. vinkelrett på høydekurvene (se plankart og tverrprofil i vedlegg 2 og 3). Det er ikke benyttet 3D-effekter i beregningene. Vannstand er satt etter laveste lavvann i kote -1,5.

Benyttede materialparametere er vist i tabell 1. Det er benyttet erfaringsverdier fra figur 2.39 i Hb V221. I leirlaget er det benyttet en aktiv skjærstyrke på rundt 20kPa. Denne er vurdert ut fra tolket CPTU i borpunkt 410 fra 2005, og CPTU i borpunkt 309 fra 2019 (se vedlegg 4).

Det er valgt å ikke benytte verdien på 10kPa, fra konus og enaks fra 1970. Dette etter rangeringslisten av måledata for valg av karakteristisk CuA-profil (NIFS rapport,2014 R77 NVE Valg av karakteristisk cuA profil basert på felt og laboratorieundersøkelser. kap.4.1), hvor CPTU ligger høyere på listen enn konus og enaksforsøk.

For anisotropiforhold er det antatt Ip≤ 10%. Fra NIFS-rapport 14/2014 Omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer, blir da CuD/CuC = 0,63 og CuF/Cuc=0,35.

Tabell 1: Materialparametere for stabilitetsberegninger

Lag

Densitet



(kN/m³)

Udrenert skjærstyrke suA (kPa)

Attraksjon a (kPa)

Friksjons- vinkel

 () Merknad Eksisterende

fylling

19 - 0 42

Fast Sand 19 - 5 35

Løs sand 19 2 33

Siltig leire 19 20 - -

Morene 19 - 20 35

Motfylling 19 36 0

Resultat av stabilitetsberegningene er vist i tabell 2, 3 og 4, og i tegningene lagt i vedlegg 5.

I profil A har dagens terreng en materialfaktor på 1,54. Det er lagt på en 1m tykk

erosjonssikring fra fyllingsfot og ned til kote -13, og en 2m tykk fot ved kote -14 (se vedlegg 5b, og tabell 2). Stabilitetsberegningen viser at dette gir en tilfredsstillende materialfaktor på 1,57.

(5)

Tabell 2 Beregnede materialfaktorer for stabilitetsberegning for profil A.

Tegning nr. Beregning Analyse Materialfaktor m

for kritisk skjærflate

Merknad

Vedlegg 5A Dagens terreng ADP-

analyse 1,54 Vedlegg 5B Med

erosjonssikring/motfylling ADP-

analyse 1,57 1m tykk motf. fra

fyllingsfot til kote - 13, 2m tykk fot ved kote -14.

I profil B har dagens terreng en materialfaktor på 1,23 (se tabell 3, og tegning 5C). Snittet er noe brattere enn snitt A, og borpunkt 302 viser ikke like faste masser i toppen som i borpunkt 305.

Vi vil få en tilfredsstillende materialfaktor ved å legge ut en motfylling som er 1m tykk fra kote-10 (antatt fyllingsfot) og ned til kote -14. Videre må det legges ut en 2m tykk motfylling fra kote -15 og ned til kote -18 (se tabell 3 og tegning 5D).

Tabell 3 Beregnede materialfaktorer for stabilitetsberegning for profil B.

Tegning nr. Beregning Analyse Materialfaktor

m

Merknad

Vedlegg 5C Dagens terreng ADP-

analyse 1,23 Vedlegg 5D Med

analyse 1,43 Motfyllingen er 1m

tykk fra kote -10 til kote -14, og 2m tykk fra kote -15 til kote -18.

I profil C har dagen terreng en materialfaktor på 1,43 (se tabell 4 og tegning 5E). Vi vil få en tilfredsstillende materialfaktor ved å legge ut en motfylling som er 1m tykk fra kote -10 til kote -14, og 2m tykk fra kote -15 til kote -16.5 (se tegning 5F).

Tabell 4 Beregnede materialfaktorer for stabilitetsberegning for profil C.

Tegning nr. Beregning Analyse Materialfaktor

m

Merknad

Vedlegg 5E Dagens terreng ADP-

analyse 1,43 Vedlegg 5F Med

analyse 1,42 Motfyllingen er 1m

tykk fra kote -10 til kote -14, og 2m tykk fra kote -15 til kote -16.5.

(6)

Det er ønskelig å også erosjonssikre noe videre inn i fergebåsen, i det området hvor propellerosjonen antas størst fra sidepropellene til ferga. Det er ikke utført grunnboringer videre innover i båsen, men det antas lignende forhold som i snitt C.

Dimensjonering av plastring mot propellstrøm

Plastringen dimensjoneres etter propellstrøm fra ferga. Selve beregningen er lagt i vedlegg 7, og er basert på en artikkel fra USA (Permanent International Association of Navigation Congress (PIANC 1997)).

Midlere steinstørrelse for selve plastringen (D50) er beregnet til 0,21 m ved kote -8,3.

Det anbefales at det legges ut filterlag fra eksisterende fyllingsfot, og ned til kote -12. Det benyttes vanligvis et filterlag med steinstørrelse på 1/5 av steinstørrelsen i selve plastringen.

Midlere steinstørrelse i filterlaget vil da være 0,042m. Da selve motfyllingen skal være 1 m tykk anbefales det at filterlaget er halvparten av dette, ca. 0,5m tykt.

For området fra kote -12 og ned legges et 1 til 2m tykt lag med D50 = 0,21m.

Beskrivelse av motfyllingen i plantegning, og tverrprofil er lagt i vedlegg 6.

Konklusjon/forslag til tiltak

For å få tilfredsstillende sikkerhetsfaktor må motfyllingen/erosjonssikringen ha en utstrekning som skissert i plankart i vedlegg 6. Den må være 1m tykk fra fyllingsfot og ned til lilla linje på plankartet. Videre ned til kote -18 må den være 2m tykk.

Motfyllingen antas å måtte ha et volum på ca. 3000m³.

Den må gå fra eksisterende fyllingsfot, som antas å ligge mellom kote -8,5 og kote -10.

Den må gå ned til kote -18 ved snitt C (se plankart i vedlegg 2). Det må legges et filterlag med stein på D50 = 0,042m fra fyllingsfot og ned til kote -12.

Ved utlegging må man starte nederst, ved kote -18 og arbeide seg oppover for å sikre god nok stabilitet. Det er viktig at fyllingen blir lagt ut så skånsomt som mulig (med

gravemaskin), og at det ikke blir liggende hauger som kan føre til dårlig stabilitet.

Vedlegg

1. Oversiktskart 2. Plankart

3. Tverrprofil A, B og C 4. CPTU

5. Stabilitetsberegninger

6. Beskrivelse av motfylling, plankart og profil 7. Beregning av plastring mot propellerosjon

8. Rapport, Grandfjæra, Molde. Supplerende grunnundersøkelse. 29.sept. 1970

(7)

Referanser

GeoVest- Haugland (2008): Molde FK Grandfjæra Utvidelse av oppstillingsplass Abyss subsea AS (2018): Inspeksjonsrapport for: 15-2080 Molde Øst fergekai Siv. Ing. Ottar Kummeneje (1970): Grandfjæra, Molde. 470-062.52-R4

Siv. Ing. Ottar Kummeneje (1971): Orienterende grunnundersøkelse. Ferjeterminal i Grandfjæra Molde 47-T116-A

Permanent International Association of Navigation Congress (PIANC) (1997): Guidelines for the design ofArmored slopes under open quay walls. Report of working group No. 22 of the Permanent Technoical Committee 2.

Standard Norge (2016): NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner

Standard Norge (2016): NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering – Del 1: Allmenne regler

Standard Norge (2008): NS-EN 1997-2:2007+NA:2008: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering – Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver Statens vegvesen (2014): Håndbok N200 Vegbygging

Statens vegvesen (2005): Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser Statens vegvesen (1997): Håndbok R211 Feltundersøkelser

Statens vegvesen (2010): Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging

Statens vegvesen (2012): Håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger Vianova GeoSuite AB (2014): Novapoint GeoSuite Stability. Version 5.0

(8)

Statens vegvesen Målestokk 1:50000 18.02.2019 Vedlegg 1

(9)

Plankart med grunnundersøkelser fra 2005

Vedlegg 2 Molde fergekai øst

401655-GEOT-N1

2005 hilfje

(10)

Statens vegvesen

(11)

Statens vegvesen

(12)

Statens vegvesen

C

(13)

Vurdering av anvendelsesklasse ihht. ISO 22476-1:2012

(kPa) (%) (%)

45,5 0,5 0,4

35 5 10

100 5 15

200 5 15

500 5 20

2 1 1

11

Kommentarer:

Prosjekt Prosjektnummer: 407378 Rapportnummer: 401655-GEOT-N01 Borhull

Innhold Sondenummer

Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse

Region Dato sondering Revisjon Figur

Rev. dato

Arealforhold

58,5 287,6

Kalibreringsdata Filtertype

Nullpunktskontroll Spissmotstand

5050 Måleområde (MPa) 3344

Oppløsning 2¹² bit (kPa) -

-43,4

NA NB

Midt 26.06.2019

40

309 4455 E39 Molde fk

Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet

1 1

8077,1 124,4

Maksimal last (MPa)

Dato sondering 26.06.2019 Maks avstand målinger (m) 0,02

0,41 20,713

0,8360

Registrert før sondering (kPa) 368,4

Poretrykk 22

0,6477 0,0101 0,0228-

Oppløsning 2¹⁸ bit (kPa) Skaleringsfaktor

Sidefriksjon 0,50,5

1178 3777-

Sonde og utførelse Sondenummer

Type sonde Kalibreringsdato

4455Nova 07.11.2017

Boreleder

Temperaturendring (°C) Maks helning (°)

espen 2,94,0

10 2

Samlet nøyaktighet (kPa)

0,0000 Maks ubelastet temp. effekt (kPa)

Temperaturområde (°C)

Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk

0,2 1,1

0,524

43,4 -0,2 -1,1

NC

Tillatt nøyaktighet klasse 4 50

Anvendelsesklasse

Anvendelsesklasse måleintervall

Måleverdier under kapasitet/krav

1 1 1

Anvendelsesklasse

OK OK OK OK OK

Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Helning Temperatur

15 25

Tillatt nøyaktighet klasse 3 Registrert etter sondering (kPa) Avvik under sondering(kPa) Maksverdi under sondering (kPa)

Maksimal temperatureffekt (kPa) 1,5 0,0 0,0

5

(kPa) (kPa) (%)

0,2 1,2 0,4

5 Tillatt nøyaktighet klasse 1

25 50

9648,6

\\vegvesen.no\data\felles\PROF\Molde\_Berg og geoteknikk\E 39\E39 Molde ferjekai ombygging\01 Grunnlag\Felt og Lab\CPTU\bp 309 CPTu v.2019.01

(14)

Innhold Sondenummer

Rev. dato

1 E39 Molde fk 309

Måledata og korrigerte måleverdier

4455

Midt 26.06.2019

3

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

0 5 000 10 000 15 000

Dybde (m)

q_c, q_t, q_n(kPa)

0 f_s, f 50_t(kPa) 100

‐ 200 u₀ 0, u₂, Δu 200(kPa) 400

0 i (°) , T (°C)10 20

(15)

Innhold Sondenummer

Rev. dato

Midt 26.06.2019

E39 Molde fk 309

Tolkning av udrenert aktiv skjærfasthet

4455

1 5

20,0; 5,00

23,0; 6,00

24,7; 6,50 0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

0 20 40 60 80 100 120 140 160

Dybde (m)

Udrenert aktiv skjærfasthet, cucptu(kPa)

Nkt.L=19‐12,5∙Bq Nke.L=16‐14,5∙Bq

NΔu.L=1+9∙Bq Nkt.K=[7,8/8,5]+2,5∙Log(OCR3)+[0,082/0]∙Ip

2< Nke.K=[11,5/12,5]‐[9,05/11]∙Bq NΔu.K=[6,9/9,8]‐[4/4,5]∙Log(OCR3)+[0,07/0]∙Ip Larsson 2007 omregn. til cuc(leire eller gytje) SHANSEP (OCR3, α=0,25, m=0,65)

cuNC: 0,25∙σ'v0 Anbefalt kurve

(16)

Vurdering av anvendelsesklasse ihht. ISO 22476-1:2012

(kPa) (%) (%)

0,6 0,0 0,0

35 5 10

100 5 15

200 5 15

500 5 20

1 1 1

33

Kommentarer:

Prosjekt Borhull

Innhold Sondenummer

Rev. dato

15 25

Tillatt nøyaktighet klasse 3 Registrert etter sondering (kPa) Avvik under sondering(kPa) Maksverdi under sondering (kPa)

Maksimal temperatureffekt (kPa) 0,0 0,0 0,0

5

(kPa) (kPa) (%)

0,0 1,0 0,5

5 Tillatt nøyaktighet klasse 1

25 50

9163,6

OK OK OK OK OK

Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Helning Temperatur

Anvendelsesklasse

Anvendelsesklasse måleintervall

Måleverdier under kapasitet/krav

1 1 1

Anvendelsesklasse

10 2

Samlet nøyaktighet (kPa)

0,0140 Maks ubelastet temp. effekt (kPa)

Temperaturområde (°C)

Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk

0,0 1,0

0,2832

0,0 0,0 99,0

NC Sonde og utførelse

Sondenummer Type sonde Kalibreringsdato

3558 Classic 24.09.2003

Boreleder

Temperaturendring (°C)

Maks helning (°) 0

Dato sondering 13.08.2038 Maks avstand målinger (m) 0,032,0

2,665 17,04620,5900

Registrert før sondering (kPa) 100,0

Poretrykk 2,52,5

0,5878 0,0059 0,0325-

Oppløsning 2¹⁸ bit (kPa) Skaleringsfaktor

Sidefriksjon 0,50,5

1298 6397-

NA NB

Midt

40

410 3558 E39 Molde fk

Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet

3 1

hilfje

0,0 0,0

Maksimal last (MPa)

Arealforhold

43,0 226,7

Kalibreringsdata Filtertype

Nullpunktskontroll Spissmotstand

5050 Måleområde (MPa) 2345

Oppløsning 2¹² bit (kPa) -

0,0

O:\PROF\Molde\_Berg og geoteknikk\E 39\E39 Molde ferjekai ombygging\01 Grunnlag\Felt og Lab\CPTU\bp 401 CPTu v.2019.01

Vedlegg 4

(17)

Prosjekt Borhull

Innhold Sondenummer

Rev. dato

Midt hilfje

3 E39 Molde fk 410

Måledata og korrigerte måleverdier

3558

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000

Dybde (m)

q_c, q_t, q_n(kPa)

0 20f_s, f_t(kPa) 40 60

‐ 200 u₀ 0, u₂, Δu 200(kPa) 400

0 i (°) , T (°C)2 4

(18)

Prosjekt Borhull

Innhold Sondenummer

Rev. dato

Midt

E39 Molde fk 410

Tolkning av udrenert aktiv skjærfasthet

3558

hilfje

3

30,0; 4,00

20,0; 5,00

20,0; 6,00 0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

0 20 40 60 80 100 120 140 160

Dybde (m)

Udrenert aktiv skjærfasthet, cucptu(kPa)

Nkt.L=19‐12,5∙Bq Nke.L=16‐14,5∙Bq

NΔu.L=1+9∙Bq Nkt.K=[7,8/8,5]+2,5∙Log(OCR3)+[0,082/0]∙Ip

2< Nke.K=[11,5/12,5]‐[9,05/11]∙Bq NΔu.K=[6,9/9,8]‐[4/4,5]∙Log(OCR3)+[0,07/0]∙Ip Larsson 2007 omregn. til cuc(leire eller gytje) SHANSEP (OCR3, α=0,25, m=0,65)

cuNC: 0,25∙σ'v0 Anbefalt kurve

Vedlegg 4

(19)

(20)

(21)

Løs sand

Leire Morene

Fast sand

Fylling

(22)

Statens vegvesen

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

(23)

Løs sand

Leire

Morene Fast sand

Fylling

(24)

Løs sand

Fast sand

Morene

Leire

Motfylling

Fylling

(25)

-10

-15

(26)

(27)

401655‐GEOT‐N1 E39 Molde fergekai Vedlegg 7

Inndata

Skipsdata -1,5-8,3

Motorkraft, P [kW] ₃₀₀₀

Andel benyttet motorkraft til dimensjonering, f _{100 %} ₅

Hovepropell‐omdreininger pr. sekund, n ₀ _1,25

Propelltype, c‐faktor _1,1 _-1

Rortype, E‐faktor _0,25 _-9

Antall hovedpropell(er), a‐faktor _-1

Propelldiameter, Dp [m] _2,6

Dypgående, propell (bunn) [m] _5,2 _1,03

Avstand, propell‐fergebru [m] ₄ _2,65

Beregninger

Strømningshastighet

Initiell strømningshastighet ved propellens senter, U0 8,31

Avstand propellsenter‐sjøbunn, Hp 2,86 3,60 4,60 5,60 6,60 7,60

Strømningshastighet på sjøbunn, Ub 1,89 1,50 1,17 0,96 0,82 0,71

Steinplastring, dimensjonering

Beregningselement Fylling Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn

Beregningsdybde (NN) [m] ‐8,3 ‐9,0 ‐10,0 ‐11,0 ‐12,0 ‐13,0

Dimensjonerende diameter, d50 [m] 0,21 0,14 0,09 0,07 0,05 0,04

Dimensjonerende vekt, W50 [tonn] 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000

Kontroll av strømsningshastighet Ikke ferdig/kontrollert!

Umax/Uo 0,36 0,29 0,23 0,19 0,17 0,15

Hp/Dp 1,10 1,38 1,77 2,15 2,54 2,92

Ub, fra tabell 2,98 2,42 1,93 1,62 1,39 1,22

Avstand, fergebru‐skråningsfot(neg.=under bru Kote ved skråningsfot

Andre innputparametere Sjøvanns densitet, ρ [t/m3]

Plastringsmateriale [t/m3]

‐skråning under fergebru [m]

Dimensjonering av erosjonssikring mot propellerosjon iht. PIANC 2014

Geometri

Dimensjonerende lavvann, LLV [m]

Kotehøyde, kritisk strøm (NN) [m]

Helning i fergebås (1:x):

‐bunn [m]

Filnavn: Propellerosjon hovedferger.xlsx Ark: Dimensjonering, PIANC 2014 Side 1 av 2

(28)

E39 Molde fk Vedlegg 7

Dimensjonering av plastringsstein mot propellerosjon

H z1 z2 Inndata

Geometri

Skipsdata Dimensjonerende lavvann, LLV [m] _-1,5

Motorkraft, P [kW] ₂₆₀₀ Kotehøyde, kritisk strøm (NN) [m] _-8,26

Andel benyttet motorkraft til dimensjonering, f _{100 %} Helning i fergebås (1:x):

Hovepropell‐omdreininger pr. sekund, n ₀ ‐bunn [m] ₅

Skyvkoeffesient, kT ₀ ‐skråning under fergebru [m] _1,25

Propelltype, c‐faktor _1,1 Avstand, fergebru‐skråningsfot(neg.=under bru) _-1

Rortype, E‐faktor _0,25 Kote ved skråningsfot _-9

Antall hovedpropell(er), a‐faktor _-1

Propelldiameter, Dp [m] _2,6 Andre innputparametere

Dypgående, propell (bunn) [m] _5,2 Sjøvanns densitet, ρ [t/m3] _1,03

Avstand, propell‐fergebru [m] ₄ Plastringsmateriale [t/m3] _2,65

Antall propeller Rortype Propelltype 1,48

‐1 0,71 1,17

‐0,28 0,42 1,1

0,25

Forenklex,start x,0 Skråningsfot Z=0

x‐akse 30 4 ‐1 ‐12,25 ‐20

D.L.V. ‐1,5 ‐1,5 ‐1,5 ‐1,5 ‐1,5

z,propellakse ‐5,4 ‐5,4 ‐5,4

z, nedre grense av kristisk propellstrøm ‐6,7 ‐7,95 ‐10,7625

z, havbu ‐15,2 ‐10 ‐9 0

Fergekai, x/y

‐12,25 ‐12,25 0 0 ‐12,25 ‐20

0 2 2 2,5 2,5 2,5

Propell, x/y

4 4,5 4 4,5 4

‐6,7 ‐4,1 ‐4,1 ‐6,7 ‐6,7

Kommentarer:

Fartøy:

‐20

‐15

‐10

‐5 0 5

‐20

‐15

‐10

‐5 0

5 10

15 20

25 30

Forenklet modell av dimensjonerende situasjon

D.L.V.

Fergebru

Kritisk strømningsområde

Havbunn

Fylling

Filnavn: Propellerosjon hovedferger.xlsx Ark: Inndata Side 1 av 1

(29)

Bilag 8

(30)

(31)

(32)

(33)

(34)

(35)

(36)

(37)

(38)

(39)

(40)

(41)

(42)