Utfordringer og muligheter i landbruket.

Utfordringer og muligheter i landbruket.

Hva tenker Norges Bondelag – eller tenker de????

Og hvor er dere!!!

ved Per Harald Agerup

Tema

• Situasjonsbeskrivelse

• Landbruksmelding – prioriteringer

• Areal

• Mat

• Energi

• Miljø-klima

• Næringsutvikling

• Areal- og ressursforvaltning - vern

Urolig matvaresituasjon globalt

• En rekke land iverksatte eksportforbud 2008

– Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India

– Hvete: Russland, Ukraina, Argentina

– Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO

• Russland nytt

eksportforbud 2010

• Lave lagre i USA høsten 2010

• Stor usikkerhet for 2011

Situasjon i norsk landbruk

• Reduksjon i

jordbruksarealet

– Import av fôr og føde

• Økende gjeldsgrad

• Stort inntektsgap til andre grupper

• Ikke akseptabel bruksavgang

• En underfinansiert jordbruksmodell

0 50 100 150 200 250 300 350

Vederlag til arb og ek

Gjeld Egenkapital Bokført kapital

Arealnedgang =

Faresignal for målet om å beholde et landbruk

med en variert

bruksstruktur over hele

landet

Våre prioriteringer

Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser

Utnytte norske

ressurser Jordvern Fossilfri og netto

energileverandør innen 2030

Øk. rammevilkår:

Inntekt og investering

Økt mat- og energiproduksjon – basert på norske ressurser

• Nødvendig for å sikre økt innenlands etterspørsel

• Sikre nasjonal matsikkerhet: Norsk sjølforsyning er i dag bare 50%

• Klimautfordringer: behov for mer fornybar energi og tilpasning til klimaendringer

• Oppfylle forbrukerens ønsker om kortreist og norskprodusert mat

• Kjærlighet til norsk mat

Tema 1: God ressursutnyttelse

1. Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten

2. Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer

Hva betyr dette for arealbruken?

Og her betyr dere noe!!!!

Arealutviklinga siste ti år

• I perioden 2000-2010 har 342 000 dekar totalt jordbruksareal gått ut av produksjon

• Ca 140 000 av dette skyldes innføring av nye gårdskart

• Det betyr at ca 202 000 dekar har blitt omdisponert (nedbygd) eller lagt brakk

Fulldyrket

Innmarksbeite/

overflatedyrka Total

Endring 2000-2010 -516 174 -342

Endring 2005-2010 -337 63 -274

Herav effekten av nye gårdskart -140

Mål 1: Øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten

• Alt 1, uendret forbruksmønster:

– Alt jordbruksareal må opp 9,8 % (d.v.s. økes med nesten 1 million dekar) til 11,1 millioner daa innen 2020

• Alt 2, framskriving av trender i forbruksmønsteret:

– Grovfôrareal: Tilnærmet uendret:

– Kornareal: Opp 420.000 dekar

• 70 000 dekar til matkorn

• 330.000 dekar til fôrkorn (svin, egg, fjørfe)

• 20 000 dekar til potet og grønnsaker

Mål 2: Øke andelen norske råvarer i kraftfôret

• Fra 2000 til 2010 har norskandelen i

kraftfôret, målt i FEm, gått ned fra 68% til 48%.

• Norskandelen i kraftfôret tilbake til 2000 (68%) vil innen 2020 kreve økt areal på

– 1 210 000 dekar korn ved forbruksalternativ 1 – 1 450 000 dekar korn ved forbruksalternativ 2

Samlet arealeffekt av Mål 1 og Mål 2

Mål 1: Økt

matproduksjon i takt med befolkningvekst

Mål 2: Økt andel norske råvarer i kraftfôret

SUM

Alt 1: Dagens forbruksmønster

990 1 210 2 200

Alt 2: Framskriving av endrede

forbrukstrender

420 1 450 1 870

Økt arealbehov i 2020 ved ulike ambisjoner for norsk jordbruksproduksjon (1000 dekar):

Hvordan kan produksjon og areal økes?

• Økte inntekter, sikre drift i hele landet

• Investeringer (tilpasse strukturen til landet, ikke omvendt!)

• Sterkt importvern

• Sterkt jordvern

• Økt bruk av beite, særlig utmark

• Utnytte arealene med god produksjonsfordeling mellom

grovfôr og korn

• Må stoppe nedbygging av dyrka jord

• Nydyrking – Potensialet er totalt 12,3 mill daa fordelt på

– 8 mill. daa skog og annet areal – 4,3 mill. daa myr

• Høyere arealproduktivitet

– Utvikle ytelsesrike planter tilpasset klimaendringer – Avlsarbeid/avdrått

– Grøfting

Tema 2: Jordvern

• Jordbruksarealet utgjør bare 3,2 % av

landarealet. Fulldyrket mark utgjør ca 8,4 millioner dekar

• Ca 1,1 millioner dekar bygget ned siden 1949 (inkludert 600 000 dekar fulldyrket mark)

• I 2009 ble 8 300 dekar bygget ned

• 1,75 dekar fulldyrket mark pr person tilgjengelig i Norge i 2009 (mot 2,7 dekar/person snitt i verden)

• En million flere innbyggere i Norge i 2030

Kilde:SSB

Nedbygging av dyrka/dyrkbar jord

Hvordan hindre nedbygging?

• Minimum 1,8 da fulldyrket jord i produksjon pr innbygger

• Myndighet over jordloven overføres til fylkesmannen – vi stoler ikke på dere???

• Reglene om dispensasjon fra forbudet mot omdisponering av dyrka mark i jordloven må skjerpes betraktelig. Kun lov og omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige

samfunnsinteresser .

• Ved omdisponering av dyrka jord må utbygger sikre nydyrking tilsvarende det dobbelte av det omdisponerte arealet.

• Egen vernelov for dyrka mark (på linje med

naturvernområder)?

Tema 3: Fossilfri og netto energileverandør innen 2030

• Landbruket stort potensial for produksjon av drivstoff og energi

• Drivstoff primært fra skogsvirke og avfall (2G bioetanol og biodiesel)

• Biogass

• Landbruket kan ta del i verdiskapningen av drivstoff

• Viktig bidrag for reduksjon av klimagassutslipp

• Rammebetingelser som gjør produksjon av fornybar energi

konkurransedyktig

Tema 4: Inntekt og investering

• Konkurransedyktig inntekt, gode velferdsordninger og et

fungerende og oppdatert driftsapparat er helt nødvendig

for å nå målet om økt produksjon, sikre fellesgodene og

sikre rekruttering

Hvorfor inntektsmål?

• Hva får Staten igjen for det?

• Hva får vi igjen for det?

• Hvis inntektsmål

– Mål på UTVIKLING?

– Mål på NIVÅ?

-20000 -10000 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000

2000 2001 2002 2003 2004 2005

Jordbruket Andre gr

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000

2005 2006 2007 2008 2009 2010

Jordbruket Andre gr

Konsekvenser mål - 10 år

• Forutsetter:

– Inntektsutvikling andre grupper: 4 % pr år – Kostnadsvekst i jordbruket: 2,5 % pr år

– Økte produksjonsinntekter (pris/volum): 2,0 % pr år – Arbeidsproduktivitet: 3 % pr år

• Kronemessig lik inntektsutvikling som andre

– + 600 mill. kr i økte tilskudd pr år

• Lavinntektstillegg på 15.000 kr pr år

– + 1250 mill. kr i økte tilskudd pr år

Inntektsmålsetting

”

Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en

kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å sikre rekrutteringen til næringa må

inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper

reduseres gjennom lavinntektstillegg

Investeringer

• Anslag investeringsbehov

driftbygninger 2010-2020:

53 milliarder kroner

• Investeringspakke på 14

milliarder i støtte over 10 år, dv.s. 1,4 mrd/år?

• ”Trappetrinnsmodell” for å

sikre variert driftsstruktur

tilpasset ressursgrunnlaget

Investeringer - tilskudd

Kostnad (kr) Sats pr. påbegynt million kroner

Tilskudd (akkumulert)

1 mill. kr 45% 0,45 mill kr

2 mill. kr 35% 0,8 mill kr

3 mill. kr 25% 1,05 mill kr

4 mill. kr og over 15% 1,2 mill kr

Tak 1,0-1,5 mill kr?

Mulig utforming av investeringsstøtte:

Vi må ta alle gårdens ressurser i bruk!

• Landbruket må være offensive i å utnytte alle ressursene som gården har

• Sikrer inntektsgrunnlaget

• Ulike tilleggsnæringer utgjør en økende andel av ressursgrunnlaget, og 54% av gårdsbrukene har tilleggsnæringer

• Fortsatt er det en rekke begrensninger på mulighetene til å utnytte gårdens samla ressurser

• Myndighetene må arbeide for å legge til rette for næringsutvikling i landbruket

– Miljøvernmyndighetene har for lite forståelse for landbrukets behov

Hva er næringsutvikling?

• Videreutvikle eksisterende og skape ny

næringsvirksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mange av landbrukets

menneskelige og materielle ressurser

• På godt norsk: alt som øker bondens inntekt og sikrer sysselsetting og bosetting med basis i gårdens og

bygdas ressurser

Landbrukets utviklingsfond 2010

Forvaltning av BU-midlene

• Jordbruksforhandlinger og partene legger rammene

• Fylkesvise strategier for næringsutvikling. (Nytt fra 2005)

– Fylkesmannen i samarbeid med det regionale partnerskapet har laget egne

strategier for næringsutvikling. Det regionale partnerskapet fordeler midler mellom IN/FMLA. Viktig arena for Bondelaget regionalt.

• De regionale IN styrer vedtar strategier for bruk av de bedriftsrettede midlene.

Norges Bondelag er representert

• Noe BU-midler forvaltes av Fylkesmannen, mesteparten av Innovasjon Norge

• Alle søknader om BU-midler går via kommunal landbruksforvaltning, og avgjøres av IN regionalt

Utviklingsprogrammet for klimatiltak i landbruket (6 mill for 2009)

• Kompetanseheving i jordbruket knyttet til disponering av organisk avfall og biorest

• Bedre kunnskap om muligheten for rensing/oppsamling av metan i husdyrrom

• Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket

• Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder

• Økt kunnskap om binding av karbon i jord

• Økt kunnskap om lystgassutslipp fra jord

• Etc.

Areal- og ressursforvaltningen legger rammer for næringsutvikling

• Plan og bygningsloven

– Stortinget har nylig vedtatt ny plan –og bygningslov

• Landbruksbegrepet

• Grad av regulering i utmark jfr innføring av hensynssoner

• Ivaretakelse av rettsikkerhet for grunneiere

• Egne bestemmelser i randsonen av verneområder

• Etc.

• Ny lov om biomangfold erstatter dagens naturvernlov

– Loven omfatter all bruk av naturressurser i utmark og i sjø

• Loven bygger på EUs habitatdirektiv

• Vil videreføre dagens verneregime

• innføring av nye virkemidler ”vern av prioriterte arter” og ”utvalgte naturtyper”

• Vil innføre nye prinsipper for høsting

• Nye erstatningsregler

• Motorferdsel

Bygdenes ressurser

• Kulturlandskap

• Matopplevelser

• Bygningskikk

• Kulturtradisjoner

• Lokalkunnskap

• Dyreliv

• Infrastruktur

• Bonden

Energiproduksjon – landbruket uavhengig av fossil energi innen 2030!

• Landbruket rår over ressurser som kan utnyttes i energiproduksjon

• Dette er både en nødvendighet og en mulighet for å skape nye inntekter i landbruket

• Vannkraft

• Vindkraft?

• Bioenergi/biogass/biodrivstoff?

Verneområder som ressurser

• Store sammenhengende områder med fantastisk natur

• Representerer det ekte og rene

• En mangfoldig fauna

• Særlig nasjonalparkene blir regnet som ”juveler” i et lands naturmangfold

• IUCN undersøkelse viser at 55% av verdens turister besøker verneområder. (IUCN=Verdens naturvernunion)

Utfordringer

• Mye fokus på vern og lite på bruk av verneområder

• Fjellteksten må realiseres i praksis. Det vil si at forskrifter og forvaltningsplaner må tilpasses behovet for utvikling av reiselivet. For eksempel begrenset mulighet for ny bruk av

driftsbygninger i landbruket

• Markedsføringen av verneområdene må bli bedre.

Hvordan komme dit, overnatting med mer.

• Forvaltning, skjøtsel og bruk av områdene.

Utfordringer mht gjengroing.

• Bevisstgjøring og mobilisering rundt egne ressurser

Hva sier reiselivsstrategien?

• Regjeringen vil jobbe aktivt for å tilrettelegge for skånsomt reiseliv i verneområdene våre og ønsker på en bærekraftig måte å gjøre nasjonalparker og andre større verneområder mer tilgjengelige for brukerne.

• I randsonen er det et potensial for næringsutvikling, men det forutsetter at aktivitetene er innrettet på en skånsom måte. Gode fremkomstmuligheter og muligheter for

overnatting i randsonene sparer verneområdene og gjør dem samtidig tilgjengelige.

Hva må til for å utnytte disse ressursene?

• Markedsføring

• Samarbeid

• Produktutvikling

• Gode rammebetingelser

Produktutvikling

• Produktutvikling vil fremdeles være viktig for å nå nye markeder og

kundegrupper.

• Fremdeles mange muligheter å ta tak i på bygda. Særlig i

skjæringspunktet landbruk og tradisjonelt reiseliv.

• Viktig med bevisstgjøring for å se

mulighetene.

Gode rammebetingelser

• Sikring av bygdene og verneområdene som ressurser for reiselivet krever gode rammebetingelser på flere områder.

• Betingelser som sikrer et levende landbruk i hele landet er sentralt blant annet i forhold til bosetting og kulturlandskap.

• En god distriktspolitikk med fokus på veier, kulturtilbud og andre områder som er nødvendig for bosetting og verdiskapning på bygda.

• Forutsigbare rammebetingelser i forhold til næringsutvikling (skatt, avgift, lover og forskrifter)

Gode eksempler – Fra dal til fjell

• Utvikle nye turkonsepter og

reiselivsprodukter hvor DNTs tilbud i fjellet kobles sammen med

gårdsturisme, lokal kultur og tradisjoner

• Styrke allerede etablerte

gårdsturismebedrifter og DNT hytter

• Bedre utnyttelse av den lokale

infrastrukturen som landbruket og DNT representer

Gode eksempler – Jostedal Hotell

• Laila Gjerde driver gård med melkeproduksjon og kjøtt

• Bruker råvarene fra gården rett inn i hotelldriften

• Ligger i tilknytning til Jostedalsbreen

• 42 senger

• Mange av gjestene er turister, som kun reiser rundt for å besøke nasjonalparker.

• Godt samarbeid med breførerlag, breheimsenter med mer,

• Dette gir helhetlig og godt reiselivsprodukt

Vi får Norge til å gro!