2 Liste over forkortelser og definisjoner 3

(1)

(2)

2 Liste over forkortelser og definisjoner 3

3 Innledning 5

4 Overordnet ramme for aktiviteten 9

5 Boreplan 10

5.1 Boring og brønndesign 10

5.2 Sidesteg 13

5.3 Komplettering 15

5.4 Klargjøring for produksjon 17

6 Naturressurser i området 18

6.1 Generell områdebeskrivelse 18

6.2 Grunnlagsundersøkelsen 23

7 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 25

7.1 Vurdering av kjemikalier 25

7.2 Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier 25

7.2.1 Borekjemikalier 26

7.2.2 Sementkjemikalier 27

7.2.3 Kompletteringskjemikalier 28

7.2.4 Klargjøring for produksjon 28

7.2.5 Riggkjemikalier 29

7.2.6 Kjemikalier for behandling av slop 32

8 Andre planlagte utslipp til sjø 33

8.1 Utslipp av drenasjevann 33

8.2 Utboret masse (Borekaks) 33

9 Utslipp til luft 35

9.1 Kraftgenerering på rigg 35

10 Utslippsreduserende tiltak 36

11 Behandling av avfall 38

12 Miljørisiko ved akutte utslipp 39

12.1 Akseptkriterier for akutt forurensning ved boreoperasjoner 39

12.2 Inngangsdata for analysene 40

12.2.1 Utvalg av naturressurser og bestandsdata 40

12.2.2 Oljens egenskaper 40

12.2.3 Valg av dimensjonerende hendelser 41

12.2.4 Drift og spredning av olje 42

12.3 Oppsummering av miljørisiko 46

13 Beredskap mot akutt forurensning 47

13.1 Beredskapsanalyse 47

13.1.1 Dimensjonerende hendelse 47

13.1.2 OSCAR modellering 48

13.2 Kjemisk dispergering 51

13.3 Vurdering av analyser og forslag til beredskap mot akutt forurensning 52

(3)

17 Beredskapskjemikalier 70

(4)

5.1 Basis brønndesign . . . 12

5.2 Brønndesign sidesteg . . . 14

5.3 Skjematisk illustrasjon for kompletteringsløsning . . . 16

5.4 Oda produksjonsenhet . . . 17

6.1 Havstrømmer . . . 19

6.2 Særlig verdifulle områder . . . 22

6.3 Prøvestasjoner grunnlagsundersøkelse 2014 . . . 24

8.1 Skisse over plassering av utboret masse . . . 34

12.1 Massebalanse for Ula råolje ved naturlig forvitring . . . 41

12.2 Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt et overflateutslipp . . . 43

12.3 THC konsentrasjoner i vannkolonnen og Tobis gytefelt . . . 44

12.4 Sedimentert THC konsentrasjoner for enkeltsimuleringer under sommer og vin . . . 45

13.1 Metode for beregning av dimensjonerende P90 rate . . . 48

13.2 Massebalanse ulike beredskapskonfigurasjoner . . . 49

13.3 Massebalanse ulike beredskapskonfigurasjoner . . . 50

(5)

7.1 U n d e r k a t e g o r i e r f o r g u l e s t o f f e r . . . 25

7.2 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r t i l b o r e k j e m i k a l i e r m e d k o m p o n e n t e r i g u l k a t e g . . . 26

7.3 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r f o r d e g u l e s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e n e . . . 27

7.4 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r f o r d e g u l e k o m p l e t t e r i n g s k j e m i k a l i e n e . . . 28

7.5 K j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m ( m e d å r l i g f o r b r u k > 3 0 0 0 k g i n k l f i r s t f i l l ) . . . 30

7.6 M i l j ø e g e n s k a p e r f o r r i g g k j e m i k a l i e r . . . 31

8.1 O v e r s i k t o v e r t o t a l e e s t i m e r t e m e n g d e r b o r e k a k s f o r d e u l i k e s e k s j o n e n e f o r d . . . 34

9.1 U t s l i p p t i l l u f t f r a d r i f t a v r i g g . . . 35

10.1 E k s e m p l e r p å m u l i g e s c e n a r i e r s o m k a n m e d f ø r e m i n d r e a k u t t u t s l i p p . . . . 37

12.1 C e n t r i c a E n e r g i s a k s e p t k r i t e r i e r f o r b o r e o p e r a s j o n e r ( C e n t r i c a , 2 0 1 6 ) . . . 39

12.2 N ø k k e l d a t a f o r U l a r å o l j e . . . 41

12.3 A k t i v i t e t o g f r e k v e n s f o r h e n d e l s e r f o r p l a n l a g t a k t i v i t e t . . . 42

13.1 S a n n s y n l i g h e t s f o r d e l i n g v a r i g h e t a v u t s l i p p . . . 48

13.2 B e r e d s k a p s k o n f i g u r a s j o n e r a n a l y s e r t . . . 49

13.3 T i d s v i n d u f o r k j e m i s k d i s p e r g e r b a r h e t a v U l a r å o l j e f o r u l i k e s e s o n g e r . . . 51

13.4 A n b e f a l t o l j e v e r n b e r e d s k a p b a s e r t p å d i m e n s j o n e r e n d e D F U . . . 53

13.5 R e s p o n s t i d s u p p l e r e n d e o l j e v e r n r e s s u r s e r . . . 54

16.1 T o t a l e m e n g d e r k j e m i k a l i e r . . . 59

16.2 V a n n b a s e r t b o r e v æ s k e . . . 60

16.3 O l j e b a s e r t b o r e v æ s k e . . . 61

16.4 O l j e b a s e r t b o r e v æ s k e i s i d e s t e g . . . 62

16.5 K o m p l e t t e r i n g . . . 63

16.6 K o m p l e t t e r i n g . . . 64

16.7 S e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r . . . 65

16.8 S e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r . . . 66

16.9 K j e m i k a l i e f o r b r u k i f b m k l a r g j ø r i n g p r o d u k s j o n s u t s t y r . . . 67

16.10 R i g g k j e m i k a l i e r . . . 68

16.11 K j e m i k a l i e r f o r b r u k i f b m s l o p b e h a n d l i n g . . . 69

17.1 O v e r s i k t o v e r b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r f o r m u l i g b r u k i b o r e s l a m . . . 70

17.2 O v e r s i k t o v e r b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r f o r m u l i g b r u k i s e m e n t . . . 71

(6)

1 Sammendrag og konklusjon

Centrica E&P Norge (Centrica) søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av produksjonsbrønner, samt klargjøring til produksjon, på Oda feltet i utvinningstillatelse PL 405.

Arbeidsprogram inkluderer boring av to produksjonsbrønner og en vanninjeksjonsbrønn. For hver av produsentene kan det bli aktuelt å bore et sidesteg. Detaljert arbeidsprogram er beskrevet i kapittel 5.

Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, og disponering av avfall i forbindelse med boring, samt beredskap ved en akutt utslippshendelse. Feltet er lokalisert i sørlige Nordsjøen, ca. 250 km fra norskekysten og ca. 40 km fra grenselinjen mot Storbritannia. Feltet ligger omtrent 14 km sørøst for Ula og 18 km nordøst for Gyda. Vanndypet i området er 66 meter. Detaljert oversikt over totale mengder kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut innen de ulike

kjemikaliegruppene er vist i kapittel 16. Boreoperasjonene planlegges gjennomført med vannbasert og oljebasert borevæske, og kun med utslipp av grønne og gule kjemikalier. Tabellen nedenfor gir en oppsummering av totale mengder forbruk og utslipp som er planlagt for hele arbeidsprogrammet.

Tabell 1.1 Kjemikalier planlagt forbrukt og sluppet ut. Totale mengder kjemikalier planlagt forbrukt og sluppet ut ved gjennomføring av hele arbeidsprogrammet for Oda produksjonsboring

Utslipp andel

Utslipp andel grønne

stoffer (tonn)

gule stoffer (tonn)

Vannbasert boreslam

(36" og 26" for alle tre brønnene )

972,1 972,1 972,1 0,0

Oljebasert boreslam hovedsteg (17 1/2"x20", 16", 12 1/4" og 8 1/2"

seksjon for alle tre brønnene)

5469,5 0,0 0,0 0,0

Oljebasert boreslam sidesteg (12 1/4" og 8 1/2" seksjon for to potensielle sidesteg)

1124,6 0,0 0,0 0,0

Kompletteringskjemikalier for alle tre brønnene

340,7 0,0 0,0 0,0

Kompletteringskjemikalier for to potensielle sidesteg

152,9 0,0 0,0 0,0

Sementkjemikalier for alle tre brønnene

1992,9 592,6 579,3 13,4

Sementkjemikalier for to potensielle sidesteg

548,0 45,6 41,6 4,0

Kjemikalier ifbm klargjøring produksjon ^0,5 ^0,5 ^0,4 ^0,1

Riggkjemikalier ^25,0 ^20,3 ^14,6 ^17,5

Kjemikalier ifbm slopbehandling 2,2 2,2 1,1 1,1

TOTALT 10628,3 1633,3 1609,0 36,1

Applikasjon Forbruk

kjemikalier (tonn)

Utslipp kjemikalier (tonn)

Boreoperasjonene skal gjennomføres med den oppjekkbare boreriggen Maersk Interceptor, og er planlagt igangsatt tidligst medio april 2018. Endelig oppstartsdato vil avhenge av de øvrige aktivitetene med riggen. Estimert total varighet for hele programmet er beregnet til 268 døgn, 226 dager for hovedsteg og 42 dager for potensielle sidesteg.

1 Sammendrag og konklusjon 1

(7)

Oda er et olje-prospekt, med noe assosiert gass. Som en beste tilnærming er oljedriftsimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse gjennomført med Ula råolje. Oljedriftsimuleringene viser lav sannsynlighet for stranding, små strandingsmengder og lang drivtid til land. Den høyeste beregnede relative miljørisikoen er 0,4 % av Centrica sine akseptkriterier. Miljørisikoen er dermed betydelig lavere enn Centricas akseptkriterium, og er vurdert som akseptabel.

Den gjennomførte beredskapsanalysen anbefaler at beredskapen omfatter 9 NOFO-system i barriere 1 for sommer, høst, vinter og vår, med kort responstid for første områdeberedskaps fartøy.

Beredskapen vil bli planlagt for å sikre rask oppdagelse, mobilisering og aksjonering mot eventuelt uhellsutslipp, og i henhold til de kravene som er stilt i HMS-forskriftene.

Basert på en helhetlig vurdering av den planlagte boreoperasjonen er det Centrica sin oppfatning at de kan gjennomføres uten å medføre uakseptabel risiko eller skade på det ytre miljø.

1 Sammendrag og konklusjon 2

(8)

2 Liste over forkortelser og definisjoner

Forkortelse Forklaring

BOP Blow Out Preventer, utblåsningskontrollventil NOFO-

System

System fellesbetegnelse for et komplett olje-oppsamlingssystem. For et NOFO-system inkluderer dette to fartøy, 400 m lense, Transrec oljeopptager og lagringskapasitet på ca 1000 m3.

IMO International Maritime Organisation

HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format, skjema for dokumentasjon av miljøegenskaper kjemikalier

HVAC Klima- og ventilasjonssystem

SOPEP Shipboard Oil Pollution Emergency Plan ISO 14001 Internasjonal standard for miljøstyring

Klif tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet, nå Miljødirektoratet

MD Målt dyp

MEMW Marine Environmental Modelling Workbench MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse

MRDB Marin ressurs database

MSL Mean Sea Level, middel havdyp, angir brønndybde fra havoverflate NEMS

Chemicals

Database for miljødokumentasjon på kjemikalier, tidligere CHEMS

NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskapene

OLF Tidligere Oljeindustriens Landsforening, nå Norsk Olje og Gass

PLONOR Chemicals that "Pose Little or No Risk to the environment" (se liste hos Miljødirektoratet) RKB Rotary Kelly Bushing, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av brønndybde fra

boredekk

TVD RT Totalt vertikalt dyp fra boredekk (Rotary Table) MD RT Målt dyp fra boredekk

TOC Top of Cement, sement nivå utenfor foringsrør

SKIM Samarbeidsforum innen kjemikalier for myndigheter, leverandører og operatører OSCAR Oil Spill Contingency And Response model (SINTEF).

OPERAto Operational Environmental Risk Assessment tool OSCAto Oil Spill Contingency Analysis tool

Akseptkriterier

Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade

2 Liste over forkortelser og definisjoner 3

(9)

Barriere

Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område; kan inkludere ett eller flere system.

Barrierekapasitet

Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasiteten forutsette at tilgangen til olje (mengde og tykkelse av flak) er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt.

Bekjempelse

Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli remobilisert).

Dispergering

Når den ene væsken eller et fast stoff (materiale), brytes ned til svært små, mikroskopiske partikler eller dråper, som flyter rundt i den andre væsken. Disse er ikke sammenblandet, men fint fordelt i hverandre fordi de har ulik polaritet.

Forvitring

Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid.

Influensområde

Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger.

Korteste drivtid

Tiden det tar fra utslippets start til den første oljen når kyst og strandsonen.

OSCAR

OSCAR er en 3 dimensjonal oljedrifts og beredskapsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter samt konsentrasjoner i vannsøylen.

Persentil

P persentil betyr at p prosent av observasjoner i et utfallsrom er nedenfor verdien for p persentilen.

En 25 persentil er da slik at 25 % av data/observasjoner er under den gitte verdien, mens 75 % er over.

Responstid

Sammenlagt mobiliseringstid, gangtid og utsettelse av lenser.

Restitusjonstid

Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre og plantelivet i det berørte samfunnet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd.

2 Liste over forkortelser og definisjoner 4

(10)

3 Innledning

I henhold til Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) § 11, samt HMS-

forskriftene søker Centrica E&P Norway (Centrica) om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av produksjonsbrønner på Oda feltet i utvinningstillatelse PL 405. Informasjon inkludert i søknad er basert på Miljødirektoratet sine Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (M593/2016).

Utbyggingsløsningen for Oda feltet (tidligere kalt Butch) omfatter en havbunnsutbygging med en havbunnsramme med tilknytning til Ula-plattformen for prosessering og eksport. Utbygging vil gjenbruke infrastruktur fra Oselvar, herunder havbunnsventil (SSIV), stigerør og innløpsmodul på overbygningen på Ula produksjonsplattform. Feltet vil bli tilknyttet Ula via et produksjonsrør, et vanninjeksjonsrør og en navlestreng for kjemikalietilførsel og kontroll, hver med lengder på om lag 14 km. Brønnrammen vil være overtrålbar, mens rørledningene vil bli nedgravd. Tegning av planlagt utbygningsløsning er vist i Figur 3.1. Produksjon og drift av Oda feltet vil bli omsøkt i god tid før oppstart.

Figur 3.1 Planlagt utbygningsløsning Oda

3 Innledning 5

(11)

Det er planlagt å bore tre brønner på feltet; to produksjonsbrønner og én vanninjeksjonsbrønn.

Aktiviteten er planlagt med en tidligst oppstart medio april 2018, med en total varighet på inntil 226 dager for gjennomføring av hele arbeidsprogrammet. Det kan bli aktuelt å bore et sidesteg for hver av produksjonsbrønnene, med en estimert varighet på 42 dager. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, og disponering av avfall i forbindelse med boring, samt beredskap ved en akutt utslippshendelse.

Plan for utbygging og drift (PUD) og konsekvensutredning (KU) ble godkjent av Olje og

energidepartementet i mai 2017. Utvinnbare volumer fra Oda er anslått til om lag 48 millioner fat oljeekvivalenter, hvorav mesteparten er olje. Planlagt produksjonsstart er i august 2019 og antatt produksjonstid er 10 år. Rettighetshavere i utvinningstillatelse PL 405, Oda, er Centrica (operatør, 40 pst.), Suncor Energy Norge AS (30 pst.), Faroe Petroleum Norge AS (15 pst.) og AkerBP ASA (15 pst.).

Feltet ble påvist i en letebrønn (8/10-4S) i lisensen tilbake i 2011, senere (2014) avgrenset i brønnene 8/10-5S og 8/10-6S. Feltet er lokalisert i sørlige Nordsjøen, ca. 250 km fra norskekysten og ca. 40 km fra grenselinjen mot Storbritannia, 14 km sørøst for Ula og 18 km nordøst for Gyda. Vanndypet i området er 66 meter. Lokasjon er gitt med koordinater i Tabell 3.1, samt vist i Figur 3.2.

Tabell 3.1 Lokasjons koordinater Oda boresenter

Well Designation Surface Geographical Co- ordinates (Int 1924, ED50)

Surface UTM Zone 31N Co-ordinates (CM 3°E)

Oda Main Drill Centre 03° 03' 55.066" E

57° 04' 23.141" N

503959.0 mE 6 325 666.3 mN

3 Innledning 6

(12)

Figur 3.2 Lokasjon av Oda med omkringliggende felt

Basert på resultater og prøver tatt fra letebrønn og geologiske vurderinger, er Ula råolje vurdert som beste referansevæske for bruk i analyser og vurderinger. Det vil bli tatt ut oljeprøver for å vurdering og analyse av forvitringsegenskaper. Ula forvitringsdata er brukt i oljedriftsimuleringer,

miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse gjennomført for eventuelt utslipp av råolje.

Brønnene skal bores med jack up riggen Maersk Interceptor som opereres av Maersk Drilling, bygget i 2014 og vist i Figur 3.3. Riggen er vurdert som godt egnet for denne type boreoperasjon. Det er etablert gode systemer med fokus på doble barrierer relatert til risiko for akuttutslipp, samt systemer for kildesortering, både for generelt avfall og borerelatert avfall.

Det er gjennomført flere havbunnsundersøkelser ved lokasjon. Det er ikke påvist sårbare miljøressurser i området. Det finnes imidlertid definerte tobishabitat både nord og sørøst for

utbyggingen, men avstanden er såpass stor (>40 km) at det ikke forventes noen negativ påvirkning som følge av aktivitetene.

3 Innledning 7

(13)

Figur 3.3 Maersk Interceptor

3 Innledning 8

(14)

4 Overordnet ramme for aktiviteten

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig (ALARP). Boring av

produksjonsbrønner på Oda skal gjennomføres uten at mennesker og miljø blir skadet som følge av aktiviteten. De viktigste virkemidler i dette arbeidet er:

kartlegginger og analyser av naturforhold på borestedet

risikostyring gjennom en omfattende og detaljert planleggingsprosess kvalifisering og valg av utstyr og tjenester som er egnet for oppgavene samordning av de leveranser og tjenester som inngår i brønnleveransen trening og forberedelser av involverte enheter og personell

åpen kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne interessenter overvåkning, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av aktivitetene

rapportering og erfaringsoverføring internt og eksternt etter avsluttede operasjoner

Centrica har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, være proaktive ifht. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet iht selskapets HMSK krav. Centrica har knyttet

miljøforpliktelsene inn i et styringssystem som er sertifisert etter ISO14001 Standarden, og som vil være gjeldende under planlegging og gjennomføring av operasjonene på Oda. Boreentrepenøren Maersk Drilling er også sertifisert i henhold til ISO14001.

Det er etablert en egen HMS plan for boreplanlegging og operasjoner som definerer krav og styring av de ulike aktivitetene.

Det er gjort helårlige miljørisikoanalyser for aktiviteten, og det er etablert akseptkriterier (se kapittel for Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp) for aktiviteten i forhold til selskapets overordnende krav og kriterier for risikostyring.

4 Overordnet ramme for aktiviteten 9

(15)

5 Boreplan

Boreprogrammet for produksjonsboring på Oda inkluderer boring av to produksjonsbrønner (8/10-B-1 H og 8/10-B-3 H) og en vanninjeksjonsbrønn (8/10-B-2 H), samt komplettering og ferdigstilling. For hver av produksjonsbrønnene er det planlagt for potensielt sidesteg, avhengig av geologiske egenskaper i reservoar. Brønnopprenskning i forbindelse med produksjonsstart vil ledes i

produksjonsrør til prosessanlegg på Ula plattformen. Omfanget og varighet av arbeidsprogram vil avhenge av resultater fra boringen, sannsynlig total varighet er estimert til 226 dager, pluss 42 dager for opsjon på sidesteg, fordelt på følgende aktiviteter:

Tabell 5.1: Estimert varighet for bore og brønnaktiviteter

_Aktivitet Estimert varighet

Produksjonsbrønn 1 (8/10-B-1 H) 65 dager

Vanninjeksjonssbrønn (8/10-B-2 H) 81 dager

Produksjonsbrønn 2 (8/10-B-3 H) 80 dager

Potensielle sidesteg 42 dager

Totalt 268 dager

Brønnene vil bli plassert gjennom en havbunnsstruktur, som blir satt ned i forkant av boring.

Formålet med arbeidsprogrammet er å produsere hydrokarboner fra Ula reservoaret, samt å injisere vann for å kunne opprettholde trykket i reservoaret under produksjonen. Hydrokarbonforekomst er olje og reservoartrykket er estimert til 374 - 416 bar, mens reservoartemperaturen er estimert til 110 - 127°C.

5 Boreplan 10

5.1 Boring og brønndesign

Hovedbrønnene vil bli boret til en total målt dybde (MD) fra boredekk (RT) på ca 2900 m MD RT for produsent brønnene og ca 3600 m MD RT for injeksjonsbønnen. Brønnene planlegges boret som avviksbrønner (ca. 20°- 55° vinkel) for å nå ønsket reservoarmål. Overflatelokasjon er valgt basert på optimal brønnbane i forhold til å nå reservoarmålene, samt hensyn til potensiell grunn gass. Ett brønndesign er valgt for alle tre brønnene. Følgende hullseksjoner er planlagt:

Et 36" hull vil bli boret ned til ca 191 m MD RT (utboret lengde 70 meter). Et 30" lederør bli satt med sement i hele seksjonslengden, med overskudd til havbunnen for å sikre god mekanisk forankring.

Deretter bores et 26" hull ned til ca 472 m MD RT (utboret lengde 351 meter), hvor et 20"

foringsrør blir satt med sement i hele seksjonslengden, med overskudd til havbunnen.

På dette tidspunkt kobles det på et høytrykksstigerør på brønnhodet på sjøbunnen og som går opp til boreriggen hvor en brønnkontrollventil (BOP) blir installert. Systemet vil bli trykktestet.

Deretter bores et 17 1/2" x 20" hull ned til ca 950 m MD RT (utboret lengde 478 meter). Et 16"

forlengelsesrør, som henges av i nedre del av 20" foringsrør, blir så installert og sementert fast.

Deretter bores 14 3/4" x 16" hull ned til ca 2100 m MD RT (utboret lengde ca 1150 meter) for produsent brønnene og ca 2600 m MD RT (utboret lengde ca 1650 meter) for injeksjons bønnen. Et 13 3/8" foringsrør blir så installert og sementert fast.

(16)

Deretter bores et 12 1/4" hull ned til ca 2700 m MD RT (utboret lengde ca 600 meter) for produsent brønnene og ca 3400 m MD RT (utboret lengde ca 800 meter) for injeksjons bønnen. Et 9 5/8" foringsrør blir så installert og sementert fast.

Reservoarseksjonen vil bli boret som 8 1/2" hull ned til ca 2900 m MD RT (utboret lengde ca 200 meter) for produsent brønnene og ca 3600 m MD RT (utboret lengde ca 200 meter) for injeksjons bønnen. Det vil bli tatt kjerneprøver i injeksjons brønnen og gjennomført brønnkabel operasjoner for innhenting av formasjonsdata i alle brønnene. Et 7" forlengelsesrør, som henges av i nedre del av 9 5/8" foringsrør, blir så installert og sementert fast.

Deretter vil brønnene bli vasket og klargjort for senere ferdigstillelse i serie. En midlertidig plugg blir deretter installert i 9 5/8" forelengelsesrør.

Ventiltrærene installeres i serie før man til slutt ferdigstiller brønnene i serie med

perforeringskanoner som henges av i 7" forlengelsesrør og en produksjonsinjeksjonstreng som installeres i 9 5/8" foringsrør.

Basis brønndesign er gitt i Figur 5.1 nedenfor (viser basis design).

Etter at høytrykksstigerør og brønnkontrollventil (BOP) er installert planlegges alle hullseksjoner boret med oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske må benyttes fordi brønnen vil bygge vinkel (opp imot 20°- 55° i 14 3/4" x 16", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene), og det er viktig med lav friksjon, god hullrenskning og god hullstabilitet.

(17)

Figur 5.1 Basis brønndesign

(18)

5.2 Sidesteg

Det kan bli aktuelt å bore sidesteg for hver av produksjonsbrønnene. Beslutning for å bore eventuelt sidesteg vil bli tatt etter at hovedsteg er boret til planlagt dyp og all datainnsamling er gjennomført.

Kriterier for å bore sidesteg er fastlagt og potensielle sidesteg er tatt høyde for i planlegging av borekampanjen. Dersom det blir bestemt å bore sidesteg vil hovedbrønnen bli plugget tilbake til 13 3/8" foringsrør sko med sement (i henhold til tilbakepluggingsplan) basert på krav i NORSOK standard.

Sidesteget vil bli boret ut fra hovedbrønn under 13 3/8" foringsrør sko. Sidesteget vil bestå av to seksjoner, henholdsvis 12 1/4" og 8 1/2" hull, og oljebasert boreslam vil bli benyttet:

Et 12 1/4" hull vil bli boret ned til ca 2700 m MD RT (utboret lengde 600 meter). Et 9 5/8"

foringsrør blir så installert og sementert fast.

Reservoarseksjonen vil bli boret som 8 1/2" hull ned til ca 2900 m MD RT (utboret lengde ca 200 meter). Det vil bli gjennomført brønnkabel operasjoner for innhenting av formasjonsdata for begge potensielle sidestegene. Et 7" forlengelsesrør, som henges av i nedre del av 9 5/8"

foringsrør, blir så installert og sementert fast.

Deretter vil brønnene bli vasket og klargjort for senere ferdigstillelse i serie. En midlertidig plugg blir deretter installert i 9 5/8" forelengelsesrør.

Ventiltrærene installeres i serie før man til slutt ferdigstiller brønnene i serie med perforeringskanoner som henges av i 7" forlengelsesrør og en produksjonstestestreng som installeres i 9 5/8" foringsrør.

Planlagt design for sidesteg er vist i Figur 5.2

5.2 Sidesteg 13

(19)

Figur 5.2 Brønndesign sidesteg

5.2 Sidesteg 14

(20)

5.3 Komplettering

Reservoaregenskaper og brønnhydraulikk er lagt til grunn for valg av kompletteringsløsning. Det vil bli komplettert to (2) oljeprodusenter og en (1) vanninjektor. Oljeprodusentene er planlagt komplettert med 5 1/2" produksjonsrør mens vanninjektoren er planlagt komplettert med 7" produksjonsrør.

Oljeprodusentene vil ha en +/- 300 m nitrogen pute i A- annulus for å kompensere for termisk

oppvarming/trykkøkning i A-annulus ifm oppvarming ved produksjonsstart. Kompletteringsløsningene vil inkludere bruk og utslipp av kjemikalier, nærmere beskrevet i kapittel 7.2.3.

En kort oppsummering av kompletteringsløsning:

Etter brønn er boret til ønsket dyp installeres og sementeres en 7" liner i reservoarseksjonen.

Brønn vaskes ved pumping av vaskepiller og kjøring av vaskeverktøy, brønn sirkuleres til ren inhibitert kompletteringsvæske.

Horisontalt undervanns ventiltre installeres på brønnhodet.

Perforeringskanoner pre-installeres i 7" liner vha et gun hanger system.

Kompletteringsstreng installeres i brønnen.

Nitrogen pute sirkuleres i topp av A-annulus (kun i produsentene) Packer settes og barrierer trykk testes.

Kroneplugger installeres i topp av tubing hanger og trykk testes Brønn trykkes opp for avfyring av perforerings kanoner.

Barrierer testes og brønn forlates i påvente av installering av produksjons manifold.

Det vil ikke være opprenskning av brønn til rigg over brennerbom. Opprenskning vil skje etter oppkopling av produksjonsrør, og produksjonsstrøm vil bli prosessert på vertsplattformen Ula.

Planlagt design er vist i Figur 5.3.

(21)

Well 8/10-B-1 H, Oil Producer Rev: 27.09.2017

MD Incl. Schematic

top (m) (deg) Item Description Connection up Connection down Material

Tubing hanger, 7 " box down 7" 32# Vam 21 box F6NM - 85ksi

X-O, 7" 32# x 5 1/2" 20# 7" 32# Vam 21 pin 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-110

Pup joint (saver sub), 5 1/2" 20# 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-110

TUBING, 5 1/2" 20# 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-110

Pup joint, 5 1/2" 20# 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-110

310 5 1/2" TRSCSSV 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-95

2 455 5 1/2" DHGM w/tripple gauge (T/T/A) 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-95

2 485 5 1/2" SPM assemby (Scale inhibitor) 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-95

2 520 5 1/2" SPM assemby (Asphaltene dissolver) 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-95

2 555 5 1/2" Packer 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam Top HC pin SM13CRS-95

Pup joint, 5 1/2" 20# 5 1/2" 20# Vam Top HC box 5 1/2" 20# Vam FJIL-II pin SM13CRS-110

TUBING, 5 1/2" 20# 5 1/2" 20# Vam FLIJ-II box 5 1/2" 20# Vam FLIJ-II pin SM13CRS-110

Pup joint 5 1/2", 20 # 5 1/2" 20# Vam FJIL-II box 5 1/2" 20# Vam FJIL-II pin SM13CRS-110

5 1/2" WEG w/ Locator 5 1/2" 20# Vam FJIL-II box SM13CRS-95

Top liner PBR: 2575 / 2635 mMD (50 m liner lap)

2 625 9-5/8" csg shoe

7" liner

30-40 Top shot

Bottom shot

2 777 Shoe

8-1/2" TD

Assy #1ASSY #7ASSY #6ASSY #5ASSY #4ASSY #3ASSY #2

10-3/4 x 9-5/8" X/O

Nintrogen in A- annulus to +/- 300 m below seabed

Figur 5.3 Skjematisk illustrasjon for kompletteringsløsning

(22)

5.4 Klargjøring for produksjon

Oda vil bli utbygd som en undervannsinstallasjon knyttet opp til Ula plattformen, som vist i Figur 3.1.

Undervannsinstallasjonen består av en bunnramme tilrettelagt for fire brønner, hvorav tre vil bli brukt med henholdsvis to produksjonsbrønner og en injeksjonsbrønn. Brønnene vil ha ventiltre med tilkoblingspunkter for elektriske kraftkabler, kjemikalier, hydraulikk og

produksjons/vanninjeksjonsmanifold. Kontrollkabelen mellom Ula og Oda har innvendige slanger for hydraulikk, kjemikalier, signalkabler og elektriske kraftkabler. Det vil bli installert

beskyttelsesstrukturer over produksjonsutstyret, rørledningsmanifolden,

undervannsdistribusjonsenheten og overføringslinjene (nedgraving og/eller steindumping), slik at de er overtrålbare, som vist i Figur 5.4.

Figur 5.4 Oda produksjonsenhet

I forbindelse med installasjon og klargjøring av utstyr fra boreriggen vil det bli benyttet kjemikalie i slanger og ventiler. Hydraulikkvæske vil gå til utslipp i forbindelse med testing av ventiler.

5.4 Klargjøring for produksjon 17

(23)

6 Naturressurser i området

6 Naturressurser i området 18

6.1 Generell områdebeskrivelse

I forbindelse med tidligere leteboringer og utarbeidelse av konsekvensutredning er det laget sammendrag av miljøforhold i området Oda er lokalisert. Hovedkilde for denne informasjonen er Meld. St. 37 "Helhetlig Forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak", med underliggende rapporter. En kort oppsummering er inkludert i søknaden, for utfyllende informasjon henvises til konsekvensutredningen.

Oseanografiske forhold

Oda feltet er lokalisert i den sørlige delen av Nordsjøen, med et vanndyp på 66 meter. Nordsjøen er et grunt hav hvor to tredjedeler er grunnere enn 100 meter. Norskerenna er formet som en bratt

skråning, med dypeste område på over 700 meter, og skiller kysten fra de grunnere partiene mot vest og sør. Denne topografien styrer i stor grad vannsirkulasjonen i området, der salt og næringsrikt Atlanterhavsvann strømmer inn fra nord, og følger vestskråningen av Norskerenna inn i Skagerrak.

Utstrømmende og relativt ferskt Østersjøvann blandes i overflaten med vann fra sørlig del av Nordsjøen. Som vist i Figur 6.1 er Oda feltet lokalisert i et område uten særlig sterke strømmer.

Ressurser i vannsøylen, plankton og lignende

I Nordsjøen har zooplankton sin høyeste oppblomstring i mai - juni. En noe mindre oppblomstring finner vanligvis sted om høsten. Flere vanlige arter av zooplankton har kort livssyklus med mange generasjoner i løpet av en sesong. Denne form for livssyklus fører til at zooplankton på

populasjonsnivå er lite sårbar for oljeutslipp.

Fiskeegg og -larver

Fiskeegg og -larver kan være sårbare overfor eventuelle oljeutslipp. Oda feltet befinner seg ikke i umiddelbar nærhet til viktige gyteområder. Generelt har egg og larver fra de fleste fiskearter i Nordsjøen en stor utbredelse i både tid og rom. I en rapport fra Havforskningsinstituttet og

Direktoratet for naturforvaltning, utarbeidet i tilknytning til forvaltningsplanarbeidet for Nordsjøen og Skagerrak, er viktige gyte- og leveområder for tobis presentert (HI/DN, 2010). Korteste avstand fra Oda til slike områder er om lag 45 km. Influensområdet fra et eventuelt oljeutslipp i vannsøylen fra Oda overlapper imidlertid ikke med noen av disse gyte- og leveområdene. Hovedperioden for gyting for tobis er fra slutten av desember til februar, med pelagiske larver fra februar til april. Det foreligger ikke data fra Havforskningsinstituttet om drift og spredning av tobislarver. Ved et oljeutslipp forventes det at potensielt skadelige konsentrasjoner er begrenset til områder i nærheten av brønnen. I

tobisområdene, lokalisert 45 km eller mer fra brønnen, forventes konsentrasjonen av hydrokarboner i vannsøylen ved et oljeutslipp å være lav.

Koraller

Det ble ikke avdekket koraller eller andre verdifulle bunnhabitater ved borestedsundersøkelsen.

(24)

6.1 Generell områdebeskrivelse 19 Figur 6.1 Havstrømmer. Sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i den sørlige delen av Nordsjøen.

Omtrentlig lokasjon av Oda er markert med en stjerne.

(25)

Sjøpattedyr

Det finnes havert- og steinkobbekolonier på Nord-Jæren og ved Utsira (langs kysten av

Stavangerhalvøya og åpningen av Boknafjorden: Kvistøy og Kjør). Begge selarter har en nokså lav tetthet sør for Stadt, og Nord-Jæren er det eneste stedet sør for Froan og Frøya hvor havert holder til.

Selen har kaste- og hvileområder på land, og særlig steinkobben er lokal i utbredelse. Den norske steinkobbebestanden er anslått til minimum 6 700 individer, hvor om lag 1000 dyr finnes sør for Stadt til svenskegrensen. Den norske havertbestanden er anslått til ca 5000 individer. I kasteperioden kan ungene være sårbare for eventuelt oljeutslipp.

Sjøfugl

De artene i dette området av Nordsjøen som har størst tilknytning til åpent hav inkluderer medlemmer av flere familier, spesielt alkefugl, måker, petreller og suler. I tillegg kommer dykkende kystfugl som ærfugl, skarv, toppskarv, havelle, svartand, sjøorre, teist, smålom, storlom og toppdykker. Noen av disse fuglene kommer bare til land for å pare seg, til og med da bruker de det meste av tiden på å sanke føde på åpent hav, ofte flere titalls kilometer fra koloniene. Alkefugl samler seg i store flokker på åpent hav i høst- og vintersesongene. Selv små oljeutslipp som treffer slike konsentrasjoner av fugl kan få store konsekvenser i løpet av høst (fjærfelling) og vinter (overvintring). De sjøfuglene som har høyest risiko er pelagisk dykkende sjøfugl som lomvi, lundefugl, alke og alkekonge. Størst mulighet for skade på sjøfugl på åpent hav er i høst- og vintersesongene, spesielt når pelagisk dykkende alkefugl samles på havet. Kystfugl inkluderer ender, dykkere, skarv, terner, måker og en alkefugl (teist). Disse befinner seg normalt innen rekkevidde av land, men kan bevege seg ut på åpent hav, spesielt i grunne områder. Nordsjøen er viktigst for de fleste kystfugl i høst- og vintersesongene.

Fugl som sanker føde i sand- og mudderbanker i tidevannsonen er mest knyttet til kysten. Nordsjøen er spesielt egnet for disse fuglene som følge av store tidevannsforskjeller og et relativt mildt klima som hindrer mudderbankene i å fryse det meste av vinteren. Nordsjøen er et samlingssted for fugl som trekker mellom hekkeområder i nord og overvintring i sør. Andre arter tilbringer vinteren langs Nordsjøen.

Fiskeri

Fiskesporingsdata viser at hovedandel av fiskerierne foregår i 2. og 3. kvartal i det sørlige Nordsjøen.

Det viktigste er sildefisket i perioden mai - juli. De viktigste områdene for fiske kan variere fra år til år, alt etter fiskens vandringer og de fangstreguleringer som gjennomføres av myndighetene. Tradisjonelt har et fiske med bunntrål, blant annet etter Tobis, blitt gjennomført i begrensede områder i perioden april - juni. I nærområdene til Oda feltet har det historisk vært svært begrenset fiske.

(26)

Tverrfaglige miljøverdier/spesielt miljøfølsomme eller verdifulle områder (SVO)

I miljørisikoanalysen er det definert en analyseregion, som består av oljens influensområde på havoverflaten samt områder som eventuelt ligger mellom dette og land. Analyseregionen for Oda, samt viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter innenfor denne regionen, er vist i Figur 6.2 og beskrevet nedenfor. Jæren er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde for kystbundne sjøfuglarter, og området inneholder også kasteplasser for sel (NINA, 2008; HI & DN, 2010). Lista området er viktig for kystbundne dykkende og overflatebeitende arter av sjøfugl. Lista er også definert som særlig verdifullt og sårbart område (SVO) på grunnlag av områdets betydning som overvintringsområde for kystbunden dykkende sjøfugl (HI & DN, 2010; Std. Mld. 37). Ytre Oslofjord og Skagerrak er et betydningsfullt myte- og overvintringsområde for sjøfugl og kasteområde for

steinkobbe, og er definert som et SVO område på grunnlag av områdets viktighet for biologisk diversitet (NINA, 2011; Std. Mld. 37). Makrell feltet dekker viktig gyteområde til makrell. Tobis habitatene i Nordsjøen er viktige gyte- og leveområder for tobis. Begge områdene er definerte SVO områder (HI & DN, 2010; Std. Mld. 37).

(27)

Oda

Figur 6.2 Særlig verdifulle områder. Oversikt over særlig verdifulle områder (SVO-er) i nærheten av Oda feltet.

(28)

6.2 Grunnlagsundersøkelsen

I forbindelse med planlegging av opprinnelig letebrønn (8/10-4 S), gjennomførte Gardline Geosurvey i perioden juli - august 2010 en borestedsundersøkelse som omfattet geotekniske forhold og

habitatundersøkelse. Et område på ca. 1.5km x 1km ble undersøkt analogt, og et område på ca.

3.5km x 3km ble undersøkt digitalt (Gardline Geosurvey, 2010). Stillbilder og videoopptak ble tatt på tre stasjoner. Det ble ikke påvist sårbare miljøressurser eller andre forhold som påvirket plassering av brønn.

I forbindelse med den oppfølgende borekampanjen i 2014, gjennomførte Fugro Survey Limited i perioden 13-21 juli 2012 en tilsvarende borestedsundersøkelse. Et område på ca. 5km x 4,6km ble undersøkt analogt og digitalt (Fugro, 2012). Stillbilder og videoopptak av sjøbunn ble tatt på ulike stasjoner og transekter i området. Undersøkelsen viste at sjøbunnen i nærområdet til brønnene er generelt flat, med litt gradvis dypere sjøbunn i vest-nordvest, vanndybden er 64-68m (66m MSL) på lokasjonen. Det ble påvist habitat som ble definert inn i tre hovedtyper: 1) Miks sediment 2) Muddy sand og 3) Silty sand med skjell rester. Det ble ikke identifisert noen rødliste arter eller særskilt sårbar fauna eller habitat. Det ble påvist karakteristiske bakterie matter og kaldtvann "seeps".

Sommeren 2014 ble det gjennomført en grunnlagsundersøkelse for Oda feltet i forbindelse med regionsundersøkelse for Region I. Figur 6.3 viser stasjonsplassering i forhold til Oda feltet. Som det fremgår på kart er senter for utbygging flyttet ca 1000 m nordøst i forhold til opprinnelig lokasjon.

Resultatene fra grunnlagsundersøkelsen viser at sedimentet er karakterisert som fin sand, andel sand varierer fra 93,2 til 99,6 %. Det er relativ stor variasjon i kornfordeling mellom stasjonene, og de fleste stasjoner inneholder mindre silt og leire enn referansestasjon, R1-9. Innholdet av totalt organisk materiale varierer fra 0,59 til 0,70 %. Dette er på samme nivå som referansestasjon. Det er ikke påvist forhøyede verdier av hydrokarboner (THC), aromater (PAH), NPD (naphthalene, phenanthrene,

dibenzothiophene ) eller metaller sammenliknet med bakgrunnsverdier og referansestasjon.

Bløtbunnssamfunnet i området betraktes som sunt og uforstyrret med unntak av stasjon BMA7 som ligger sørøst for senter. Artssammensetningen på BMA7 viser at faunaen her er påvirket, med lavere diversitet. Dette kan ikke knyttes til noen av de tidligere aktivitetene Centrica har vært ansvarlig for, siden stasjonen er lokalisert et stykke ifra. Det ble ikke påvist høye konsentrasjoner av THC eller metaller og sedimentkarakteristikken skiller seg heller ikke ut.

Sommer 2017 ble utfyllende prøver tatt omkring ny feltlokasjon. Analyseresultater vil foreligge i endelig rapport i mars 2018. Basert på toktrapport og samtaler med involvert personell, var det ingen spesielle forhold på havbunnen i området. Dette ble videre bekreftet i borestedsundersøkelse

gjennomført i 2017.

Totalt sett har området blitt grundig undersøkt, både visuelt og kjemisk/biologisk, krav om grunnlagasundersøkelse er godt ovaretatt gjennom disse undersøkelsene.

(29)

Oda

Figur 6.3 Prøvestasjoner grunnlagsundersøkelse 2014

(30)

7 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø

7 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 25

7.1 Vurdering av kjemikalier

Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført på bakgrunn av

økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og utført i henhold til aktivitetsforskriften §§ 62 og 63. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert både ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.

Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn.

De gule kjemikaliene er vurdert mht nedbrytningsprodukter. Inndeling av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM sin veiledning for utfylling av HOCNF, og delt inn i følgende kategorier:

Tabell 7.1: Underkategorier for gule stoffer

Gul underkategori Kategori beskrivelse

Y1 Kjemikaliet forventes å bli brutt ned fullstendig

Y2 Kjemikaliet forventes å bli brutt ned til stoffer som ikke er miljøskadelige Y3 Kjemikaliet forventes å bli brutt ned til stoffer som kan være miljøskadelige

7.2 Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier

Centrica tilstreber å bruke kjemikalier som er teknisk kvalifisert og som har best mulige iboende egenskaper ifht HMS, samt å minimere bruk og utslipp. Det er etablert et tett samarbeid med leverandørene for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge beste løsninger basert på en helhetlig vurdering. De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:

Borekjemikalier

Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Klargjøring for produksjon

Riggkjemikalier, inkludert kjemikalier i lukkede systemer Kjemikalier for behandling av slop

En oversikt over omsøkte kjemikalier er gitt i kapittel 16 Omsøkte kjemikalier. Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen, er oppsummert i kapittel 17

Beredskapskjemikalier.

Mengde forbruk og utslipp av kjemikalier viser andel grønne, gule og røde stoffer og fraksjonene i hvert kjemikalie er benyttet som utgangspunkt for utregningene. For eksempel er et kjemikalie som er kategorisert som gult, hvor 30 % er gult og 70 % er grønt, splittet slik at mengden av gult (30%) summeres i den totale mengden gult stoff, og mengden av grønt (70%) summeres i den totale mengden av grønt stoff.

(31)

7.2.1 Borekjemikalier

Schlumberger er leverandør av borekjemikalier. Topphullseksjonene 36" og 26" skal bores med sjøvann og Bentonitt (leire), som slippes ut sammen med borekaks på sjøbunnen. Det vil bli benyttet vektet vannbasert borevæske som fortregningsvæske i de øvre seksjoner, som slippes ut på

sjøbunnen. Etter at BOP og riser er installert, vil seksjoner vil dypere seksjoner, 17 1/2" x 20", 16", 12 1/4" og 8 1/2", bli boret med oljebasert borevæske (EMS-4600). Borekaks med vedheng av

borevæske renses og samles opp på riggen, og sendes til godkjent avfallsmottak på land. Renset brukt borevæske vil bli gjenbrukt.

Det er nødvendig å benytte oljebasert boreslam som inkluderer et rødt kjemikalie for de dypere seksjonene i denne boreoperasjonen, fordi oljebasert boreslam har bedre egenskaper ifht viskositet, væsketapskontroll og vekt. Oljebasert borevæske er mindre reaktivt med leire, og danner en mer stabil brønn, med mindre risiko for komplikasjoner. Komponenten som er klassifisert rødt, må

benyttes på grunn av temperaturen i brønnen, og stabilitet for å sikre kontroll på potensiell væsketap til formasjonen. Dersom det under boring oppstår vesentlige utfordringer (hullrenskning, fastkjørt borestreng, brønnustabilitet osv.), er det identifisert beredskapskjemikalier som vil bli benyttet i boreslammet. Aktuelle beredskapskjemikalier er listet i tabell med kriterier for bruk, ref

Aktivitetsforskriften §67. Alle kjemikalier er vurdert ut fra miljømessige egenskaper. Tabellene

nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de borekjemikaliene som er kategorisert gule og røde.

Tabell 7.2: Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier med komponenter i gul kategori i oljebasert borevæske

Produktnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering Escaid 120

ULA

Petroleum destillat Baseolje Produktet er en mineralsk baseolje som brytes lett ned og som er lite giftig for marine organismer.

Denne baseoljen har lav avdamping, og lavt innhold av aromater, og er ikke planlagt skiftet ut.

One-Mul NS Fett syre Primæremulgator One Mul er en fettsyre basert gul emulgator med tre komponenter som alle brytes ned og som er lite giftig for marine organismer. Fettsyre er klassifisert Y2, men er ikke planlagt skiftet ut.

Bentone 128 Modifisert leire Viskositet Inkluderer en komponent som er moderat bionedbrytbar og som er lite giftig for marine organismer. Produktet er klassifisert gul Y2.

Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier med komponenter i rød kategori i oljebasert borevæske

Produktnavn Hovedkomponent

Funksjon Miljøvurdering

Versatrol M Modifisert leire Væsketapskontroll Består av en komponent som ikke har potensial for bioakkumulering men som brytes sakte ned i marint miljø. Svært lite giftig. Er identifisert for utfasning, men ikke funnet akseptable alternativer

7.2.1 Borekjemikalier 26

(32)

7.2.2 Sementkjemikalier

Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier. Centrica har valgt sementkjemikaliene ut fra en vurdering av miljøegenskaper og sikkerhetsforhold.

Sement blir benyttet for å isolere og forankre foringsrørene i brønnen. Lederør (30") og det etterfølgende forlengelsesrøret (20") i topphullsseksjonene sementeres med retur til havbunnen.

Sementen skal gi robust mekanisk støtte og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de

dypereliggende seksjoner, hvor det påtreffes formasjoner med trykk som overstiger vanngradienten.

Etter at høytrykksriser og brønnkontrollventilen (BOP) er installert på riggen, blir det gjennomført en formasjonsintegritetstest ved utboring av hver nye seksjon for å bekrefte integriteten til den installerte sementen og den omkringliggende formasjonen. Sement er et viktig element i brønnenes barrierer under boreoperasjonen, og også senere, når brønnene skal produsere.

Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon, og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av topphullseksjonene og fra riggen når overflatesystemene rengjøres for sementrester.

Topphullsseksjonene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum.

Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene er utvasket og fordi det er viktig å sikre at sement når til overflaten og gir nødvendig fundament også for de øvrige seksjonene. Tabell i kapittel 16 gir en detaljert oversikt over bruk og utslipp av sementeringskjemikalier fra brønnen, inkludert sidesteg. Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de sementeringskjemikaliene som er kategorisert gule.

Tabell 7.3: Funksjon og miljøegenskaper for de gule sementeringskjemikaliene

Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering

B213 Polymer Dispergeringsmiddel 30,4% gult, Y2, lite bioakkumulerende, lite giftig

D193 Alkohol Kjemikalie for å unngå

tap til formasjon

3,6 % gult, Y2, lite bioakkumulerende, lite giftig

D168 Polymer Kjemikalie for å unngå

tap til formasjon

19 % gult, lite bioakkumulerende, lite giftig

B411 Planteolje Skumdemper 100 % gult Y1, lite bioakkumulerende, lite giftig U066 Alkohol Solvent 100% gult, lett nedbrytbart, lite giftig, lite

bioakkumulerende

B323 Surfactant Emulgator 93,3% gult, Y1, lett nedbrytbart, lite giftig, lite bioakkumulerende

7.2.2 Sementkjemikalier 27

(33)

7.2.3 Kompletteringskjemikalier

Schlumberger er valgt som leverandør av kompletteringskjemikalier. Tabeller i kapittel 16 gir detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Bruk av kjemikalier i forbindelse med komplettering består i hovedsak av en inhibert kompletteringsvæske med lavt partikkelinnhold, som skal settes igjen i brønnene etter at liner er installert og sementert. Brønnene vil først bli rensket/vasket ved pumping av vaskepiller før inhibert kompletteringsvæske pumpes. Inhibert kompletteringsvæske består av sjøvann og kjemikalier som skal sikre mot blant annet eventuell bakterievekst, avleiring, korrosjon og H2S dannelse. Kjemikaliene består av grønne og gule kjemikalier med akseptable miljøegenskaper. Kompletteringsutstyr vil bli installert med denne væsken i brønnen. Det vil være noe utslipp av kompletteringskjemikalier, eventuell retur til rigg vil bli samlet opp, sjekket for oljeinnhold og sluppet ut, eventuelt sendt til land som avfall. Senere vil produksjon fra brønnen vil starte med inhibert kompletteringsvæske i brønnen.

Miljøvurdering av gule kjemikalier er vist i tabellen nedenfor.

Tabell 7.4: Funksjon og miljøegenskaper for de gule kompletteringskjemikaliene

Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering SafeSolv 148

og SafeSurf Y

Overflateaktive stoffer

Brønnvask Produktetene er vannløselige og består av en blanding overflateaktive stoffer, inneholder 100%

gule stoffer. Disse brytes lett ned og det er ikke knyttet spesiell miljørisiko til bruk av disse stoffene. Kjemikaliene blandes med vann og pumpes ned i brønnen for rengjøring.

Safe-Cor EN Overflate aktivt stoff i vannløsning

Korrosjonshemmer Produkt inneholder et kjemisk stoff som er vannløselig og brytes lett ned i marint miljø, 20%

gult, resten vann. Tilsettes for å hindre uønsket korrosjon nede i brønnen.

MB 5111 Alkanoleter Biosid Produkt består av en kjemisk komponent som er vannløselig og som brytes lett ned i marint miljø, 100% gul. Tilsettes inhiberingsvæske i svært lave konsentrasjoner, tilstrekkelig til å kontrollere uønsket bakterie vekst.

Nullfoam Petroleum destillat Skumdemper Består av 100% gule komponenter som brytes lett ned. Tilsettes inhiberingsvæske i små

konsentrasjoner for å hindre dannelse av skum.

FX-2504 Monoetylenglykol Avleiringshemmer Produktet inneholder en komponent som er moderat bionedbrytbar, lite giftig og vannløselig, klassifisert gult Y2.

7.2.3 Kompletteringskjemikalier 28

7.2.4 Klargjøring for produksjon

Det benyttes hydraulikkvæske (Oceanic HW 443 R v2) til å fjernoperere sikkerhetsventilene på havbunnsinnretningen. Det vil forekomme utslipp av hydraulikkvæske i forbindelse med testing av anlegget etter at boreoperasjon er ferdigstillt.

Det er estimert at under klargjøring av havbunnsanleggene for Oda vil det forbrukes og slippes ut inntil 500 liter hydraulikkvæske.

(34)

Mer enn 90% av sammensetningen i Oceanic HW 443 R v2 består av kjemiske komponenter som er lett bionedbrytbare og ikke giftige, og dermed representerer en lav risiko for miljøet. Oceanic HW 443 R v2 har en komponent som er klassifisert i miljøkategori gul Y2. Komponenten har lavt

bioakkumuleringspotensial (LogPow <3), er moderat giftig mot alger, men lav giftighet mot skalldyr og fisk. Imidlertid er komponenten lite nedbrytbar og vurdert å være stabil i miljøet og vurdert å ikke være til fare for miljøet (Y2 klassifisering). Volumene for utslipp vil være lave, både i testefasen og senere i driftsfasen, og det vurderes at utslippet ikke vil ha signifikant negativ miljømessig betydning.

7.2.4 Klargjøring for produksjon 29

7.2.5 Riggkjemikalier

Riggkjemikalier omfatter gjengefett, riggvask, BOP væske, jekkefett, skiddefett, brannskum og kjemikalier i lukket system. Tabell i kapittel 16 gir detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt fordelig fargekategori. Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er estimert ut i fra erfaringstall fra faktiske operasjoner, tekniske utstyr samt lengste varighet av operasjonen.

BOP Væske

Erifon CLS 40 (gul Y2) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil.

Væsken inneholder både frostvæske og smøremiddel, så ytterligere tilsetting av frostvæske er ikke nødvendig og blir ikke omsøkt. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Siden Maersk Interceptor er en oppjekkbar rigg er BOP installert på mellomdekket og BOP-en

funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14 dag og testes halvårlig til maksimalt arbeidstrykk.

Grovvask av rigg

For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Masava Max (gul Y1).

Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann.

Estimert forbruk er ca. 1000 liter per måned, men forbruket kan variere mye avhengig av aktiviteten ombord. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Utslipp til sjø er satt til lik forbruket.

Gjengefett

Gjengefett vil brukes på borestreng, fôringsrør og marine stigerør (HP riser). Valg og bruk av gjengefett er basert på teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn.

Borestreng:

For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet Lube NCS 30 ECF kategorisert gult.

Overskytende gjengefett vil følge borevæsken som vedheng til kaks. Estimert utslipp er satt til 10 % av forbruk ved boring med vannbasert borevæske.

Fôringsrør:

For smøring av gjenger på fôringsrør planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet Lube Seal Guard ECF. For enkelte gjengetyper (9 5/8" foringsrør) skal produktet Bestolife 4010 NM benyttes.

Det regnes med en utslippsfaktor på 10 %. Begge produktene er klassifisert gule.

Marine stigerør (HP riser):

Jet Lube Alco EP 73 Plus, kategorisert som rødt kjemikalie, vil brukes til smøring av bolter og koblinger på stigerørsforbindelsene. Det er estimert et svært lite forbruk totalt, og eventuelt overskudd rundt bolter vil bli tørket vekk før kjøring, det er derfor ikke forventet utslipp av dette kjemikaliet.

(35)

Jekkefett

Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Jet-Lube Jacking Grease ECF (gul kategori) til opp- og nedjekking av Maersk Interceptor. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere

jekkeforsøk. Estimert forbruk på ca. 1 tonn for hver opp-/nedjekkingsoperasjon. Noe av jekkefettet vil fordampe og ikke gå til utslipp til sjø. I søknaden er utslippet satt lik forbruket da det ikke finnes gode estimater på hvor mye som fordamper under jekkeoperasjonen.

Skiddefett

Skiddefett brukes ved sideveis forskyvning av boretårn for smøring av skiddebommer. Forbruk av skiddefett vil ikke gå til utslipp. På Maersk Interceptor brukes Lubcon Grizzly grease BIO 1-1000 (gul Y1 kategori) som skiddefett.

Kjemikalier i lukket system

Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF. Det er identifisert 4 systemer på Maersk Interceptor med et årlig forbruk på over 3000 kg. For operasjonen på Oda vil forbruket bli registrert og rapportert i årsrapporten. Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser)

Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold

Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for

avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Tabellen viser estimert forbruk av hydraulikkoljer i svart kategori.

Tabell 7.5: Kjemikalier i lukket system (med årlig forbruk > 3000 kg inkl first fill)

Kjemikalier i lukket system Estimert forbruk (kg pr år)

System Fargekategori

Shell Tellus S2 V 32 400 Hydraulikkolje boredekk Svart

Shell Tellus S2 V 46 2000 Hydraulikkolje kraner Svart

Brannskum

Kjemikalier i brannvannssystemer ikke søknadspliktige (ref. aktivitetsforskriften§ 62), men det er krav til HOCNF. Maersk Interceptor bruker Re-healing Foam RF1 1% (rød kategori) brannskum på

helidekk. På resten av riggen brukes det kun vann. Forbruket er lavt, da riggen tester systemet med brannskum normalt kun én gang i året. Ved testing tas det prøve fra aktivt skum og fra tanken.

Forbruk av brannskum er estimert til 25 liter per år.

ROV kjemikalier

Fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) er planlagt benyttet ved forberedelse før oppstart av boringen, under boreoperasjonen, under komplettering og når riggen skal forlate lokasjonen. Den brukes jevnlig under hele boreoperasjonen for observering og bistand. ROV-en benytter ShellTellus S2 V 22

(36)

hydraulikkolje. Oljen er i svart kategori,men går i lukket system og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Forbruket er anslått å være ca.120 liter hydraulikkolje per år og systemet har et volum på ca.20 liter. Det planlegges for å ha ombord to ROV fartøyer.

Riggrelaterte beredskapskjemikalier

Havbunnen i området består for det meste av fin sand med relativt harde lag under. Ved plassering av riggen på havbunnen kan det ikke utelukkes at nødvendig penetrasjon ikke oppnås slik at riggen skal bli stående med nødvendig stabilitet. Dersom dette skulle inntreffe, vil barytt av

sikkerhetsmessige grunner kunne bli injisert i riggens beinstruktur for å fortrenge vannet og oppnå nødvendig stabilitet. Volumet er estimert til maksimalt 350m³ barytt(1500 tonn) for alle tre riggbeina.

Barytt (barite) er et grønt-kjemikalie og inngår i overnevnte sammenheng blant

beredskapskjemikaliene. Når fundamentet fjernes,vil barytten bli liggende igjen på havbunnen.

Tabell 7.6: Miljøegenskaper for riggkjemikalier

Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering Masava Max Overflateaktive-

stoffer

Riggvask Produktet er vannbasert og består av en blanding overflateaktive stoffer, inneholder 80% grønne og 20% gule stoffer, hvorav 1% er Y1. Disse brytes lett ned og det er ikke knyttet spesiell miljørisiko til eventuelt moderat utslipp av disse stoffene.

Produktet er 2. generasjons riggvask, med forbedret effektivitet og miljø profil. Produktet inneholder ingen stoffer som planlegges skiftet ut.

Jet Lube Seal Guard ECF

smørefett Gjengefett for fôringsrør

Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul ihht dokumentasjon.

Gjengefett er basert på komplekse kjemiske sammensetninger. Disse brytes ned over tid og er miljømessig akseptable ihht kriterier i

Aktivitetsforskriften, inneholder 98% gule stoffer og 2% grønne stoffer. Ikke prioritert for utfasing.

Bestolife 4010 NM

smørefett Gjengefett for fôringsrør

Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul ihht dokumentasjon.

Aktivitetsforskriften, inneholder 78% gule stoffer og 22% grønne stoffer. Ikke prioritert for utfasing.

Erifon CLS 40 glykol BOP

hydraulikkvæske

Vil bli benyttet som en hydraulikk væske for kontroll av ventiler i BOP.Produktet består av 14% gule stoffer (hvorav 11,5% Y2), og 86% grønne stoffer.

Ikke prioritert for utfasning.

(37)

Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering Jet Lube NCS

30 ECF

smørefett Gjengefett for borestreng

Valg av Gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul ihht dokumentasjon.

Aktivitetsforskriften, inneholder 99% gule stoffer og 1% grønne stoffer. Ikke prioritert for utfasning.

Jet Lube Alco EP 73 Plus

smørefett Gjengefett for HP riser

Inneholder kompleks blanding av smørefett, som brytes sakte ned og er klassifisert 100% rødt.

Jet-Lube Jacking Grease ECF

smørefett Smøremiddel for jekking av bein

Produktet inkluderer en komponent som er lett bionedbrytbar og vannløselig. Kategorisert som 100% gul. Ikke prioritert for utfasning.

Lubcon Grizzly grease BIO 1-1000

smørefett Smøremiddel for skidding av cantilever

Produktet inkluderer en komponent som er moderat bionedbrytbar og vannløselig. Kategorisert som 100% gul Y1. Ikke prioritert for utfasning.

Shell Tellus S2 V 32

petroleum destilat hydraulikkvæske Hydraulikkvæske. Lukket systemer, uten utslipp til ytre miljø. Inneholder komponenter som er klassifisert i svart (6%) og rød kategori (94%).

Shell Tellus S2 V 46

petroleum destilat hydraulikkvæske Hydraulikkvæske. Lukket systemer, uten utslipp til ytre miljø. Inneholder komponenter som er

klassifisert i svart (10,5%) og rød kategori (89,5%).

7.2.6 Kjemikalier for behandling av slop

Det vil bli benyttet 3 kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 30 m3 per dag. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 5 l/m3 av TC Surf (gul kategori) og 3 kg/m3 av EMR-962 (gul kategori). Det benyttes også noe Lime (grønn

kategori) ved behov for pH-justering.