Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens

(1)

Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens

forurensningsbidrag

20110218-00-2-R 31. mars 2011

(2)

(3)

Prosjekt

Prosjekt: Drammen Havn

Dokumentnr.: 20110218-00-2-R

Dokumenttittel: Drammen Havn - Vurdering av

havnevirksomhetens forurensningsbidrag

Dato: 31. mars 2011

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: Drammen Havn Oppdragsgivers

kontaktperson: Eirin Reinskou

Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse underskrevet 01.03.2011

For NGI

Prosjektleder: Marianne Kvennås Utarbeidet av: Marianne Kvennås Kontrollert av: Gijs Breedveld

Sammendrag

Det er utført en risikovurdering av propellgenerert oppvirvling av sedimenter utenfor Drammen Havns kaianlegg Holmen- og Strømsøkaiene, Risgarden, Nye Kattegatkai og Lierterminalen (Njård flytekai). Risikovurderingen har tatt ut- gangspunkt i Klifs risikoveileder for forurensede sedimenter (TA2230/2007).

Det er utført en vurdering av mengde masse som virvles opp ved hvert anløp ved de ulike kaianleggene som Drammen Havn eier. Utførte beregninger viser at mengde masse som virvles opp ved hvert anløp er større enn de sjablongverdier som er oppgitt i Klifs Trinn 2 risikovurdering. Dette skyldes i hovedsak lengre anløpstraseer, og derfor større propellpåvirket areal enn det som ligger til grunn for sjablongverdiene i risikoveilederens Trinn 2.

(4)

PAH og TBT er identifisert som de parametre som bidrar til forurensning i størst grad, der beregnet spredning overskrider tillatt spredning (basert på Klifs tilstandsklasse II).

Det er registrert betydelig miljøgiftspredning over tillatt/akseptabel spredning både ved Risgarden og ved Lierstranda. Denne spredningen skyldes diffusjon fra de forurensede sedimenter og spredning gjennom opptak i bunnlevende organismer.

Propellgenerert spredning utgjør imidlertid en beskjeden del av den totale spredningen. Fjerning av propellgenerert spredning medfører ingen målbar reduk- sjon i den totale miljøgiftspredningen.

Risikoen for spredning av sedimenter som følge av propellerosjon fra Drammen Havns virksomhet vurderes derfor som liten. Det anses ikke nødvendig å utføre tiltak med hensyn på propellgenerert spredning ved noen av de fire havneanlegg- ene.

(5)

1 Innledning 6

2 Lokalitetsbeskrivelse 6

3 Status forurensningssituasjon sedimenter 8 3.1 Holmenkaiene og Strømsøkaiene (Strømsøløpet) 8

3.2 Risgarden 9

3.3 Ny Kattegatkai 10

3.4 Lierterminalen (Njård flytekai) 10

4 Vurdering av havnevirksomhetens bidrag til spredning av forurensning

11

4.1 Prinsippet for risikovurdering 11

4.2 Beregnet mengde oppvirvlet sediment 11 4.3 Beregnet mengde miljøgifter ut av sedimentet 14 4.4 Risikovurdering av miljøgiftspredningen 17 5 Spredning som følge av spill fra kaiaktiviteter 23

6 Konklusjon 23

7 Referanser 24

Vedlegg:

Vedlegg A Kart som viser beliggenhet av kaier og anløpsmønster til kaiene Vedlegg B Kart som viser representative sedimentprøver og utførte tiltak Vedlegg C Resultater fra representative sedimentprøver

Vedlegg D Regneark fra risikovurdering

Kontroll- og referanseside

(6)

1 Innledning

Klif har pålagt Drammen Havn å gjennomføre undersøkelser, risiko- og tiltaksvur- dering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn (brev av 18.

juni 2008).

Drammen Havn utarbeidet 30. september 2009 et notat til Klif hvor de gjør rede for havnevirksomhetens forurensningsbidrag. Notatet var i følge Klif mangelfullt i forhold til å oppfylle pålegget.

I e-post til Drammen Havn av 24. november 2010 presiserer Klif at havna må ut- arbeide en rapport som gir en overordnet oversikt over forurensningssituasjonen i sedimentene slik de ligger i dag. Den må inneholde en oppsummering av prøver av sediment som foreligger som fortsatt er gyldige for dagens situasjon og en- tydige avgrensinger av de tiltak som er gjort. Rapporten skal omfatte hele området som er grunnere enn 20 m knyttet til den nære innseilinga til havna og området der skip manøvrerer på vei til og fra kai. Den skal inneholde all informasjon som er relevant for å kunne beregne om det foregår spredning av forurensede sedimenter som følge av propelloppvirvling fra trafikk i forbindelse med havnevirk- somheten. Oppvirvlingen skal beregnes med modell i Klifs risikoveileder og oppvirvlingen som foregår må risikovurderes. Dersom spredningen viser seg å være uakseptabel skal også aktuelle tiltak vurderes.

Pålegget gjelder følgende områder som eies av Drammen Havn:

• Holmenkaiene

• Strømsøkaiene

• Risgarden

• Lierterminalen

• Nye Kategattkai - Furuholmen

Det er tatt en rekke sedimentprøver i hele Drammen havn som beskriver forurensningssituasjonen i havna. Det er også i deler av havneområdet utført tiltak for å redusere oppvirvling av forurensede sedimenter.

NGI har på oppdrag fra Drammen havn i denne rapporten sammenstilt resultater fra de sist tatte sedimentprøvene i de aktuelle områdene, avgrenset utførte tiltak og utført en risikovurdering av propelloppvirvling i de aktuelle områdene.

2 Lokalitetsbeskrivelse

Drammen Havn står som eier og drifter av kaianlegg i Drammen som vist på Figur 1.

(7)

Figur 1 Lokalisering av Drammen Havns ansvarsområder

Hvilke kaier som er knyttet til de ulike kaianleggene er vist i Tabell 1. Antall skipsanløp i 2010 for de enkelte kaiene er også vist i tabellen, inkludert. Gjennom- snittlig lengde, bredde og dybde på de skip som anløp kaiene i 2010 (ref. Dram- men Havn). Beliggenhet av de ulike kaiene innenfor Holmenkaiene og Strømsø- kaiene er vist på kart i vedlegg A.

Lierterminalen, Njård flytekai

Nye Kattegatkai

Risgarden Holmen-

kaiene

Strømsø- kaiene

(8)

Tabell 1 Kaier som eies av Drammen Havn og antall skipsanløp i 2010

Område Kai

Antall skipsanløp 2010

Gjennomsnitt lengde skip (m)

Gjennomsnitt bredde skip (m)

Gjennomsnitt dybde skip (m)

Holmenkaiene Holmen syd 115

82,9 13,5 5,2

Holmen olje 50 Strømsøkaiene Tollbukaia 4

Kranbrygga 4

Myrakaia 13

Langbrygga 10

Tjømekrankaia 2

Risgarden 138 124,3 21,1 6,2

Nye Kattegatkaia 80 105 16,3 6,1

Lierstranda Njård flytekai 8 71 15,1 4,8

På kart i vedlegg A er også anløpsmønsteret for de ulike kaiene vist (ref. Dram- men Havn).

3 Status forurensningssituasjon sedimenter

Det er over mange år utført sedimentundersøkelser i Drammen havn. I det følg- ende presenteres resultatene fra de sist tatte sedimentprøvene utenfor Drammen Havns områder. Det er kun presentert resultater fra prøver som er tatt grunnere enn 20 m som er representative for den foreliggende vurderingen der det legges fokus på propelloppvirvling.

3.1 Holmenkaiene og Strømsøkaiene (Strømsøløpet)

Holmenkaiene og Strømsøkaiene ligger begge i Strømsøløpet. I den videre vurderingen vil Holmenkaiene og Strømsøkaiene vurderes under ett som Strømsøløpet, da de har samme innseiling.

I Strømsøløpet er dybden på sedimentene gjennomsnittlig ca. 10 m.

Det ble i 2008 utført mudring ved Holmen Syd, Krankaia og ved utløpet av Leir- elva (ved Myrakaia) (NGI, 2008). Det ble etter mudring utført tildekking med rene masser (knuste 0-120 mm fra pukkverk). Ved Holmenkaiene er det mudret ned til kote -9,3 og tilbakefylt med rene masser til kote -9,0 mens det på Strømsø- siden er mudret til kote -7,3 og tilbakefylt med rene masser til kote -7,0.

Det er ikke utført prøvetaking av tildekkingsområdene etter tildekking. Områdene som er mudret og tildekket er vist på kart i vedlegg B.

I 2008 ble det tatt 21 prøver på ulike punkter i Strømsøløpet (prøvene S1-S21) i området som ikke ble vedlikeholdsmudret (NGI, 2008b). Dette ble utført i for-

(9)

bindelse med foreliggende pålegg. Lokalisering av prøvepunktene er vist på kart i vedlegg B.

I 2008 ble det i tillegg i forbindelse med prosjektet Miljøovervåking av indre Drammensfjord tatt ytterligere 5 sedimentprøver (kjerneprøver) i Strømsøløpet (STØ16-STØ20) (NGI og DNV, 2008). Det er analysert både for 0-5 cm og 0-10 cm kjerner. Lokalisering av prøvepunktene er vist på kart i vedlegg B.

Resultater fra prøvene tatt i 2008 er vist i tabell i vedlegg C. Resultatene er merket med fargekoder i forhold til Klifs tilstandsklasser for metaller og organiske miljøgifter i sedimenter (SFT, 2007a). Grensen for potensiell risiko tilsvarer grensen mellom tilstandsklasse II – God og tilstandsklasse III Moderat for hvert element (SFT, 2007b).

I kartet i vedlegg C er prøvepunktene fargelagt i henhold til den dårligst registrerte klassifiseringen i punktet uavhengig parameter.

Resultatene viser at de største overskridelsene av tilstandsklasse II er påvist for PAH, kobber, bly og TBT. De høyeste konsentrasjonene er påvist lengst sørøst i Strømsøløpet, nær Tangen.

Det er i området nær Tangen (punkt S2 og S13) også påvist toksisk effekt på Skeletonema costatum, ved både porevann og ekstrakt av sedimentprøver.

3.2 Risgarden

I 2008 ble det i tillegg i forbindelse med prosjektet Miljøovervåking av indre Drammensfjord tatt 2 sedimentprøver (kjerneprøver) utenfor Risgarden (Hol-13 og Hol-15 (NGI og DNV, 2008). Det er analysert både for 0-5 cm og 0-10 cm kjerner.

Resultater fra prøvene er vist i tabell i vedlegg C. Resultatene er merket med fargekoder i forhold til Klifs tilstandsklasser for metaller og organiske miljøgifter i sedimenter (SFT, 2007a). Grensen for potensiell risiko tilsvarer grensen mellom tilstandsklasse II – God og tilstandsklasse III Moderat for hvert element (SFT, 2007b).

Lokalisering av punktene er vist på kartet i vedlegg B. Prøvepunktene er fargelagt i henhold til den dårligst registrerte klassifiseringen i punktet uavhengig parameter.

Resultatene viser PAH i tilstandsklasse IV og TBT i tilstandsklasse IV og V.

Tungmetaller og PCB er påvist i tilstandsklasse I og II, bortsett fra kvikksølv i tilstandsklasse III i en prøve.

(10)

3.3 Ny Kattegatkai

Ny Kattegatkai er en nybygd kai på utfylt område på Furuholmen. Langs kaia og på begge sider av kaia er det lagt betongmadrasser (total lengde på 190 meter) som skal hindre oppvirvling når skip legger til og fra kai. Beliggenheten av disse er vist på kart i vedlegg B.

I 2008 ble det i forbindelse med prosjektet Miljøovervåking av indre Drammens- fjord tatt 2 sedimentprøver (kjerneprøver) utenfor Nye Kattegatkai (Hol-11 og Hol-12 (NGI og DNV, 2008)). Det er analysert både for 0-5 cm og 0-10 cm kjerner.

Resultatene viser PAH-forbindelser og TBT i tilstandsklasse IV.

3.4 Lierterminalen (Njård flytekai)

I 2008 ble det i forbindelse med prosjektet Miljøovervåking av indre Drammens- fjord tatt 4 sedimentprøver (kjerneprøver) ved Njård flytekai utenfor Lierterminal- en (Lie-7 - Lie-10) (NGI og DNV, 2008). Det er analysert både for 0-5 cm og 0- 10 cm kjerner.

Resultatene viser konsentrasjoner av PAH-forbindelser og TBT opp til tilstandsklasse V. Kobber er påvist opp til tilstandsklasse IV.

(11)

4 Vurdering av havnevirksomhetens bidrag til spredning av forurensning

4.1 Prinsippet for risikovurdering

Klifs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (SFT, 2007b) er utarbeidet til bruk i forbindelse med beslutning om miljøtiltak. Systemet skal blant annet kunne anvendes for å vurdere hvilken risiko de forurensede sedimentene ut- gjør slik de ligger i dag. En samlet risikovurdering innbefatter risiko for spredning, human helse og økologi.

Trinn 1 risikovurdering er en forenklet risikovurdering og har som mål å skille mellom lokaliteter som kan friskmeldes og lokaliteter hvor tiltak er nødvendig.

Grensen mellom Klifs tilstandsklasse II og III er grensen for når en Trinn 2 risikovurdering må utføres.

For de fire lokalitetene Strømsøløpet, Risgarden, Nye Kattegattkai og Liertermi- nalen er det overskridelse av tilstandsklasse II og en Trinn 2 risikovurdering må utføres (ref. tabell i vedlegg C).

Havnevirksomhetens bidrag til forurensning er knyttet til propelloppvirvling fra skip som anløper Drammen havns kaianlegg. Det er derfor i tråd med Klifs veileder utarbeidet en Trinn 2 risikovurdering med hensyn på spredning fra propelloppvirvling for de fire områdene Strømsøløpet (Holmenkaiene og Strømsøkai- ene), Risgarden, Nye Kattegatkai og Njård flytekai ved Lierterminalen.

Risikovurderingen er utført med grunnlag i sedimentprøver tatt innenfor kote -20 i tilknytning til de aktuelle områdene samt registrert anløpstrafikk til de ulike havnene fra 2010.

4.2 Beregnet mengde oppvirvlet sediment

I en Trinn 2 risikovurdering ligger det inne sjablongverdier for blant annet mengde oppvirvlet sediment pr anløp. Det er valgt å utføre en stedsspesifikk vurdering av mengde oppvirvlet sediment i Drammen havn, både på grunn av at traselengd- ene ikke stemmer overens med forutsetningene for sjablongverdiene og at det er utført tiltak både ved Strømsløpet og Nye Kattegatkai.

De stedsspesifikke verdiene for mengde oppvirvlet sediment pr anløp er beregnet ut i fra opplysninger fra Drammen havn om antall skipsanløp og skipsstørrelse (ref. tabell 1) samt lengde på anløpstrase innenfor området < 20 m dyp.

En slik stedsspesifikk vurdering er utført i tråd med Vedlegg A3 i risikoveilederens Bakgrunnsdokument (SFT, 2007c).

For større skip kan propelloppvirvling virke på arealer ned til ca. 20 m dyp. Langs skipstraseene i dette området beregnes oppvirvlet mengde sediment innenfor hvert av dybdeintervallene 5-10 m, 10-15 m og 15-20 m. Dette beregnes på bakgrunn av

(12)

trasélengde, dybdeprofil, avstand mellom propell og bunn, skipsbredde og korn- størrelse av sedimentet i hvert dybdeintervall. Det antas at skipets propell sitter på bunn av skipet. For bredde, lengde og dybde er det benyttet gjennomsnitt av de registrerte skipene som anløp de ulike havnene i 2010 (tabell 1).

Beregnet trasélengde er beregnet ut i fra sjøkart med koter og opplysninger fra Drammen havn om trasé til de ulike havnene for dybder mindre enn 20 m. Et kart som viser anløpstraseene er vist i vedlegg A.

For Strømsøløpet er den totale trasélengden av området < 20 m vanndyp ca. 1.800 m. Strømhastigheten i vannet generert av propellen vil bli mindre når skipet er i fart enn om skipet ligger stille eller manøvrerer ved kai. Det er gjort en kon- servativ beregning på at propelloppvirvlingen skjer i hele traseen < 20 m vanndyp.

Det er utført en prosentvis beregning av trasélengden basert på antall skip til de ulike kaiene i Strømsøløpet og beregnet en midlere trasélengde på 1300 m hvor propelloppvirvling vil kunne foregå.

For Risgarden, Nye Kattegat og Lierterminalen er det beregnet propelloppvirvling i hele traseen fra kote -20 og inn mot kai, da feltet < 20 m ligger innenfor området hvor manøvrerning av båtene skjer.

Fraksjonen av silt og leire er i Strømsøløpet beregnet til ca. 0,2 ut i fra kornfor- delingsanalyser. For de andre tre kaianleggene foreligger det ikke kornfordelings- analyser, slik at det er benyttet en faktor på 0,2 her også.

(13)

Tabell 2 Beregning av oppvirvlet mengde sediment pr skipsanløp (masse sed pr anløp) for de ulike kaianleggene. Trasélengden er oppgitt som trasélengde ved ett anløp til kaianlegget (til eller fra kai).

Kaianlegg Di Pd Br f Tr

M sed pr anløp (kg) i dybde- katergori

M sed pr anløp

(kg)

anløp pr år

M sed pr år (kg) i

dybde- katergori

M sed pr år (kg)

Strømsøløpet

7,5 5,2 13,5 0,2 475 11556

16206 198

2288021

3208690

12,5 5,2 13,5 0,2 800 4575 905888

17,5 5,2 13,5 0,2 25 75 14781

Kattegat

7,5 6,1 16,3 0,2 0 0

851 80

0

68067

12,5 6,1 16,3 0,2 70 572 45775

17,5 6,1 16,3 0,2 70 279 22292

Risgarden

7,5 6,2 21,1 0,2 10 780

2323 138

107577

320559

12,5 6,2 21,1 0,2 100 1075 148399

17,5 6,2 21,1 0,2 90 468 64584

Lierterminalen

7,5 4,8 15,1 0,2 70 1538

1860 8

12307

14880

12,5 4,8 15,1 0,2 35 209 1674

17,5 4,8 15,1 0,2 35 112 899

Di snitt vanndyp i dybdekategori

Pd propelldyp

Br skipsbredde

f fraksjon <63 µm i dybdekategori Tr trasélengde i dybdekategori M sed pr anløp kg materiale oppvirvlet pr fartøy

I risikoveilederens sjablongverdi for mengde materiale oppvirvlet pr anløp, er det der angitt 100 kg for en industrihavn og 200 kg for stor havn ved hovedandel sand. Som en ser ut i fra de stedsspesifikke beregnede verdiene for oppvirvlet mengde sediment pr anløp (tabell 2) er disse høyere enn sjablongverdiene for samtlige fire kaianlegg.

For Strømsøløpet er det beregnet en betydelig større mengde oppvirvlet materiale enn det som ligger inne som sjablongverdi i risikoveilederen. En av årsakene til dette er at sjablongverdien baserer seg på en trasélengde på 40 m i hver av de tre dybdekategoriene og at kaianlegget i Strømsøløpet er betydelig lengre. Her vil de skipene som legger til ved Holmen Syd og Tollbukaia gå lengst før de legger til kai, mens skipene som legger til ved Holmen olje og Tjømekrankaia vil ha kortest trasé. Det er derfor beregnet en prosentvis gjennomsnittlig trasélengde, basert på antall anløp pr kai og trasélengde for den enkelte kai.

(14)

4.3 Beregnet mengde miljøgifter ut av sedimentet

Ut i fra de beregnede mengder (kg) med sediment pr anløp fra de ulike havnean- leggene, er den totale propellgenererte spredningen av miljøgifter fra sedimentene beregnet. Denne er sammenliknet med de andre spredningsveiene i risikoveilederen (biodiffusjon og opptak i organismer). De parametrene som ligger til grunn for beregningene er vist i Tabell 3.

Tabell 3 Parametre for beregning av spredningsmekanismer

Parametre for oppvirvling fra skip, Fskip

Havneanlegg Anvendt

verdi

Begrunnelse

Antall skipsanløp pr år Strømsøløpet 198 Oppgitt av Drammen Havn, ref tabell 1

Risgarden 138

Nye Kattegat 80

Lierterminalen 8

Mengde oppvirvlet sediment pr anløp, m (kg)

Strømsøløpet 16206 Beregnet i tabell 2

Risgarden 2323

Nye Kattegat 851

Lierterminalen 1860

Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip

Strømsøløpet 17550 Areal grunnere enn 20 m som blir påvirket av skipsoppvirvling, antatt anløpstrase ganger skipets bredde

Risgarden 4220

Nye Kattegat 2282

Lierterminalen

2114 Totalt sedimentareal,

Ased

Strømsøløpet 340000 Totalt sedimentareal < 20 m utenfor havneanlegget

Risgarden 31200

Nye Kattegat 30000

Lierterminalen 150000 Fraksjon suspendert, f

susp (< 2 µm)

Strømsøløpet 1 % I Strømsøløpet tatt fra analyseresultater, antatt for de resterende havnene

Risgarden 1 %

Nye Kattegat 1 %

Lierterminalen 1 %

Det er brukt sjablongverdier for Kd-verdier da det ikke er utviklet stedsspesifikke Kd-verdier for Drammensfjorden.

Når det gjelder resultater fra sedimentprøvene tatt i 2008 (NGI og DNV, 2008), er gjennomsnittet av prøvene 0-5 cm og 5-10 cm benyttet i risikovurderingen. Der resultatene ligger under deteksjonsgrensa for analysen, er halve deteksjonsgrensa lagt inn som registrert verdi.

Kopi av regnearkene fra risikovurderingen er vist i vedlegg D.

Det relative bidraget fra de ulike spredningsveiene i Strømsøløpet er vist i Figur 2.

For metaller bidrar propelloppvirvlingen med 24-84 % av den totale spredningen.

For PAH-forbindelser bidrar propelloppvirvlingen med 3-27 %, for PCB-forbindelser 2-45 % og for TBT 5 % av den totale spredningen.

(15)

Figur 2 Fordeling av spredningsmekanismer i Strømsøløpet (basert på gjennomsnittsverdier)

Det relative bidraget fra de ulike spredningsveiene i Risgarden er vist i Figur 3.

Figur 3 Fordeling av spredningsmekanismer for Risgarden (basert på gjennomsnittsverdier)

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (III + VI) Kvikksølv Nikkel Sink Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3-cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 DDT Tributyltinn (TBT-ion) Lindan Heksaklorbenzen Pentaklorbenzen Triklorbenzen Hexaklorbutadien Pentaklorfenol Oktylfenol Nonylfenol Bisfenol A Tetrabrombisfenol A Pentabromdifenyleter Heksabromcyclodod… Perfluorert … Diuron Irgarol

Forg, middel Fskipnormert , middel Fdiff, middel

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

(16)

Det relative bidraget fra de ulike spredningsveiene i Nye Kattegat er vist i Figur 4.

Figur 4 Fordeling av spredningsmekanismer for Nye Kattegat (basert på gjennomsnittsverdier)

Det relative bidraget fra de ulike spredningsveiene ved Lierstranda er vist i Figur 5. For metaller bidrar propelloppvirvlingen med 0,1-0,5 % av den totale spredningen. For PAH-forbindelser bidrar propelloppvirvlingen med 0,02-0,05 %, for PCB-forbindelser 0,01-0,1 % og for TBT 0,05 % av den totale spredningen.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

(17)

Figur 5 Fordeling av spredningsmekanismer for Lierstranda (Njård) (bas- ert på gjennomsnittsverdier)

4.4 Risikovurdering av miljøgiftspredningen

Det er ikke utarbeidet akseptkriterier for spredning av miljøgifter, og heller ikke lokale akseptkriterier for Drammen havn. Risikoveilederen foreslår at en kan bruke spredningen fra et sediment som akkurat tilfredsstiller Trinn 1 (Klifs tilstandsklasse II) som en indikasjon på hva som er akseptabel spredning og så se på overskridelsen i forhold til dette.

Deretter kan en sammenlikne hvor mye tillatt spredning endres ved å fjerne propelloppvirvlingen. Er forskjellen mellom tillatt spredning med og uten propelloppvirvling stor, har propelloppvirvling en stor betydning for spredning av miljø- gifter i vann og sedimenter.

For Strømsøløpet viser beregningen at beregnet total spredning (Ftot) overskrider tillatt spredning for enkelte PAH-forbindelser samt TBT, basert på gjennomsnittskonsentrasjoner (Tabell 4). I rosa kolonne helt til høyre i tabell 4 er total spredning uten propelloppvirvling vist. En ser at den totale spredningen er omtrent lik med og uten propelloppvirvling. Det betyr at for Strømsøløpet medfører propelloppvirvling svært liten spredning av miljøgifter sammenliknet med diffusjon og spredning via organismer.

For PCB kan ikke overskridelsen beregnes der det mangler grenseverdier for enkelt kongenerer av PCB7. Påviste gjennomsnittskonsentrasjoner for PCB overskrider tilstandsklasse II med 21 %. For Strømsøløpet utgjør propellgenerert spredning av PCB 1-31 % av den totale spredningen. Dette er på nivå med spredning av PAH hvor propellgenerert spredning er beskjeden.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (III + VI) Kvikksølv Nikkel Sink Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3-cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 DDT Tributyltinn (TBT-ion) Lindan Heksaklorbenzen Pentaklorbenzen Triklorbenzen Hexaklorbutadien Pentaklorfenol Oktylfenol Nonylfenol Bisfenol A Tetrabrombisfenol A Pentabromdifenyleter Heksabromcyclodod… Perfluorert … Diuron Irgarol Forg, middel Fskipnorme rt, middel Fdiff, middel

(18)

For Risgardent viser beregningen at beregnet total spredning (Ftot) overskrider tillatt spredning for enkelte PAH-forbindelser samt TBT, basert på gjennomsnittskonsentrasjoner (Tabell 5). I rosa kolonne helt til høyre i tabell 5 er total spredning uten propelloppvirvling vist. En ser at den totale spredningen er omtrent lik med og uten propelloppvirvling. Det betyr at for Risgarden medfører propelloppvirvling svært liten spredning av miljøgifter sammenliknet med diffusjon og spredning via organismer.

For PCB kan overskridelsen ikke beregnes. Det er ved Risgarden imidlertid ikke påvist PCB over Klifs tilstandsklasse II.

For Nye Kattegat viser beregningen at beregnet total spredning (Ftot) overskrider tillatt spredning for PAH-forbindelsen Benso(ghi)perylen, basert på gjennomsnittskonsentrasjoner (Tabell 6). I rosa kolonne helt til høyre i tabell 6 er total spredning uten propelloppvirvling vist. En ser at den totale spredningen er omtrent lik med og uten propelloppvirvling. Det betyr at for Risgarden medfører propelloppvirvling svært liten spredning av miljøgifter sammenliknet med diffusjon og spredning via organismer.

For PCB kan overskridelsen ikke beregnes. Det er ved Nye Kattegat imidlertid ikke påvist PCB over Klifs tilstandsklasse II.

For Lierstranda (Njård) viser beregningen at beregnet total spredning (Ftot) overskrider tillatt spredning for kobber, de fleste PAH-forbindelsene samt TBT, basert på gjennomsnittskonsentrasjoner (Tabell 7). I rosa kolonne helt til høyre i tabell 7 er total spredning uten propelloppvirvling vist. En ser at den totale spredningen er lik med og uten propelloppvirvling. Det betyr at for Risgarden medfører propelloppvirvling ingen spredning av miljøgifter sammenliknet med diffusjon og spredning via organismer.

For PCB kan ikke overskridelsen beregnes. Påviste gjennomsnittskonsentrasjoner for PCB overskrider tilstandsklasse II med 202 %. For Lierstranda utgjør propellgenerert spredning av PCB 0,01-0,1 % av den totale spredningen. Propellgenerert spredning av PCB ved Lierstranda kan derfor ses bort i fra.

(19)

Tabell 4 Beregnet spredning sammenlignet med "tillatt spredning", Strøm- søløpet. I kolonnen lengst til høyre (rosa) er Ftot uten propellopp- virvling vist.

Stoff

Beregnet spredning

Spredning dersom Csed er lik grenseverdi

for trinn 1 (mg/m²/år)

Ftot overskrider tillatt spredning

med:

Ftot overskrider tillatt spredning med (eks propell- oppvirvling):

Ftot, maks

(mg/m²/år)

Ftot, middel

(mg/m²/år) Maks Middel Maks Middel

Arsen 1,22E+01 3,92E+00 5,86E+01 -79 % -93 %

Bly 2,41E+01 3,51E+00 1,24E+01 94 % -72 % 94 %

Kadmium 8,69E-02 5,69E-02 3,77E-01 -77 % -85 %

Kobber 6,22E+01 9,66E+00 1,65E+01 276 % -42 % 276 %

Krom totalt (III + VI) 4,93E+00 1,72E+00 7,88E+01 -94 % -98 %

Kvikksølv 2,63E-02 1,62E-02 1,07E-01 -75 % -85 %

Nikkel 2,82E+01 7,91E+00 3,71E+01 -24 % -79 %

Sink 8,68E+01 1,82E+01 6,47E+01 34 % -72 % 34 %

Naftalen 1,51E+01 6,13E+00 1,44E+02 -90 % -96 %

Acenaftylen 3,79E+00 1,17E+00 7,51E+00 -49 % -84 %

Acenaften 6,34E+00 1,91E+00 1,52E+01 -58 % -87 %

Fluoren 2,08E+00 4,82E-01 1,44E+01 -86 % -97 %

Fenantren 5,65E+00 7,89E-01 1,22E+01 -54 % -94 %

Antracen 3,23E+00 7,46E-01 6,12E-01 429 % 22 % 427 % 22 %

Fluoranten 1,24E+00 4,66E-01 8,24E-01 52 % -43 % 49 %

Pyren 2,23E+00 7,96E-01 2,91E+00 -23 % -73 %

Benzo(a)antracen 1,55E-01 4,88E-02 1,20E-01 31 % -59 % 26 %

Krysen 2,59E-01 1,06E-01 1,01E+00 -74 % -90 %

Benzo(b)fluoranten 1,66E-01 5,88E-02 5,86E-01 -72 % -90 % Benzo(k)fluoranten 1,87E-01 5,38E-02 5,25E-01 -64 % -90 % Benzo(a)pyren 2,28E-01 6,24E-02 1,00E+00 -77 % -94 %

Indeno(1,2,3-cd)pyren 4,72E-02 1,64E-02 4,25E-02 15 % -61 % 5 % Dibenzo(a,h)antracen 2,23E-02 8,02E-03 6,28E-01 -96 % -99 %

Benzo(ghi)perylen 1,59E-01 4,25E-02 4,07E-02 299 % 6 % 281 % 2 %

PCB 28 7,07E-01 7,41E-02

PCB 52 5,73E-01 8,11E-02

PCB 101 6,69E-02 1,09E-02

PCB 118 2,42E-03 1,03E-03

PCB 138 3,20E-02 6,86E-03

PCB 153 3,05E-03 9,08E-04

PCB 180 9,30E-03 2,97E-03

Sum PCB7 1,39E+00 1,78E-01

DDT 4,17E-03 3,85E-04 2,07E-02 -80 % -98 %

Tributyltinn (TBT-ion) 3,16E+02 2,32E+01 1,18E+01 2567 % 96 % 2567 % 96 %

(20)

Tabell 5 Beregnet spredning sammenlignet med "tillatt spredning", Ris- garden. I kolonnen lengst til høyre (rosa) er Ftot uten propellopp- virvling vist.

Stoff

Spredning dersom Csed er lik grenseverdi

for trinn 1 (mg/m²/år)

med:

med (eks propell- oppvirvling):

Ftot, maks

(mg/m²/år)

Ftot, middel

Arsen mangler mangler 9,80E+01

Bly 2,11E+01 2,09E+01 6,73E+01 -69 % -69 %

Kadmium 1,82E-01 1,61E-01 2,10E+00 -91 % -92 %

Kobber 3,48E+01 3,33E+01 5,14E+01 -32 % -35 %

Krom totalt (III + VI) mangler mangler 4,50E+02

Kvikksølv 3,62E-01 2,33E-01 5,25E-01 -31 % -56 %

Nikkel mangler mangler 7,16E+01

Sink 7,65E+01 6,81E+01 3,04E+02 -75 % -78 %

Naftalen 5,85E+01 3,60E+01 1,59E+02 -63 % -77 %

Acenaftylen 3,26E+00 2,63E+00 8,37E+00 -61 % -69 %

Acenaften 4,59E+01 2,31E+01 1,70E+01 169 % 36 % 169 % 36 %

Fluoren 2,06E+01 1,05E+01 1,63E+01 26 % -36 % 26 %

Fenantren 1,95E+01 1,06E+01 1,40E+01 39 % -25 % 38 %

Antracen 3,61E+00 2,16E+00 7,05E-01 408 % 203 % 406 % 202 %

Fluoranten 3,79E+00 2,45E+00 1,01E+00 262 % 134 % 256 % 131 %

Pyren 4,34E+00 2,86E+00 3,40E+00 25 % -17 % 24 %

Benzo(a)antracen 7,82E-01 5,16E-01 1,67E-01 338 % 189 % 321 % 178 %

Krysen 1,00E+00 6,53E-01 1,24E+00 -19 % -47 %

Benzo(b)fluoranten 4,03E-01 3,32E-01 7,63E-01 -47 % -56 % Benzo(k)fluoranten 2,59E-01 1,99E-01 6,80E-01 -62 % -71 % Benzo(a)pyren 4,74E-01 3,61E-01 1,31E+00 -64 % -72 % Indeno(1,2,3-cd)pyren 4,06E-02 3,41E-02 7,47E-02 -46 % -54 % Dibenzo(a,h)antracen 1,32E-01 1,26E-01 1,04E+00 -87 % -88 %

PCB 28 6,10E-02 4,04E-02

PCB 52 3,84E-02 3,01E-02

PCB 101 4,10E-03 3,95E-03

PCB 118 8,01E-04 7,58E-04

PCB 138 1,76E-02 1,06E-02

PCB 153 1,58E-03 1,42E-03

PCB 180 2,71E-03 2,49E-03

Sum PCB7 1,26E-01 8,98E-02

DDT 3,66E-03 2,66E-03 3,45E-02 -89 % -92 %

Tributyltinn (TBT-ion) 1,15E+02 7,04E+01 1,39E+01 727 % 405 % 727 % 405 %

(21)

Tabell 6 Beregnet spredning sammenlignet med "tillatt spredning", Nye Kattegat. I kolonnen lengst til høyre (rosa) er Ftot uten propell- oppvirvling vist.

Stoff

Spredning dersom Csed

er lik grenseverdi

for trinn 1 (mg/m²/år)

med:

med (eks propell- oppvirvling):

Ftot, maks

(mg/m²/år)

Ftot, middel

Arsen mangler mangler 5,51E+01

Bly 2,74E+00 2,38E+00 7,45E+00 -63 % -68 %

Kadmium 2,33E-02 1,67E-02 2,20E-01 -89 % -92 %

Kobber 9,56E+00 7,86E+00 1,34E+01 -28 % -41 %

Krom totalt (III + VI) mangler mangler 4,51E+01

Kvikksølv 1,31E-02 1,31E-02 6,88E-02 -81 % -81 %

Nikkel mangler mangler 3,40E+01

Sink 1,68E+01 1,39E+01 4,29E+01 -61 % -68 %

Naftalen 8,39E+00 5,86E+00 1,43E+02 -94 % -96 %

Acenaftylen 2,31E+00 2,25E+00 7,43E+00 -69 % -70 %

Acenaften 3,76E-01 3,06E-01 1,50E+01 -97 % -98 %

Fluoren 4,12E-01 2,75E-01 1,43E+01 -97 % -98 %

Fenantren 1,16E+00 9,91E-01 1,20E+01 -90 % -92 %

Antracen 3,90E-01 3,44E-01 6,04E-01 -35 % -43 %

Fluoranten 5,27E-01 4,61E-01 8,06E-01 -35 % -43 %

Pyren 8,73E-01 7,32E-01 2,86E+00 -70 % -74 %

Benzo(a)antracen 1,18E-01 1,15E-01 1,16E-01 2 % -1 %

Krysen 1,87E-01 1,81E-01 9,92E-01 -81 % -82 %

Benzo(b)fluoranten 1,63E-01 1,45E-01 5,70E-01 -71 % -75 % Benzo(k)fluoranten 7,61E-02 6,90E-02 5,10E-01 -85 % -86 % Benzo(a)pyren 1,42E-01 1,27E-01 9,76E-01 -85 % -87 % Indeno(1,2,3-cd)pyren 1,13E-02 1,07E-02 3,96E-02 -71 % -73 % Dibenzo(a,h)antracen 4,89E-02 4,62E-02 5,91E-01 -92 % -92 %

PCB 28 1,78E-02 9,39E-03

PCB 52 1,93E-02 1,10E-02

PCB 101 2,84E-03 1,89E-03

PCB 118 2,65E-04 1,66E-04

PCB 138 4,25E-03 2,93E-03

PCB 153 7,37E-04 5,00E-04

PCB 180 4,03E-03 2,57E-03

Sum PCB7 4,93E-02 2,84E-02

DDT 4,30E-04 2,78E-04 1,95E-02 -98 % -99 %

Tributyltinn (TBT-ion) 1,22E+01 6,57E+00 1,16E+01 5 % -44 %

5 5 %