Vekstvilkårenes innflytelse på grønnsakkvalitet : arbeidsrapport

1.

2 . 3.

4.

ForsØksplan . Temperaturmålinger Lysmålinger ...••

Analyse av innholdsstoffer

...

II GULROT

1.

2 . 3.

Måling av gulrotformen

Utviklingsgrad .

Innholdsstoffer i gulrot

a) b)

Karoten Sukker

III

IV

V

VI VII VIII IX

X

XI

KRUSPERSILLE

BLOMKA.L

KÅLROT RØDBETE PURRE POTET TOMAT

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...

• • • e • • • • • e • • • a •• a • • • • • I • e • I • • • • • • • • • • a • • •

...

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

PAPRIKA

SMAKSPRØVING AV GRØNNSAKER

1 1 2 2 3 3 3 14 14- 16 18 21 22 23 24 26 27 30

31

Statens forskningsstasjon Landvik Grønnsakforsøka ved NLH,

As

Statens forskningsstasjon Kvithamar Statens Gartnerskole Rå

Statens forskningsstasjon Holt Forsøkene er delt inn i to grupper:

ForsØksgruppe A

ForsØkene er lagt til veksthus, plasthus og friland. Vekst- mediet er Floralux veksttorv og er likt på alle forsøkssteder.

Man Ønsker å få svar på hvilken betydning temperatur og strå- ling har på innholdsstoffer i grønnsaker. ForsØket er lagt ut med to gjentak.

ForsØksgruppe B

Vekstmediet her er vanlig jord på stedet og jord blandet med.

finmalt bark, med og uten solfanger. Man Ønsker å undersøke om de samme forskjeller i innholdsstoffer forekommer når vekst- mediet er forskjellig. ForsØk med bark blandet i jord har gitt gode resultat i Finland, med positive resultat på vekst og ut- vikling særlig i nordlige strØk.

Dette har ikke vært tilfelle hos oss, da barken på forhånd ikke har vært kompostert. Resultat fra barkforsØket er ikke tatt med i denne rapporten.

ForsØksgruppe B har vært lagt ut som blokkforsØk med 3 gjentak.

2. Temperaturmålinger

I 1972 ble temperaturen målt 3 ganger i dØgnet, både jordtem- peratur og lufttemperatur i plasthus og på friland.

Da dette ble funnet for arbeidskrevende og lite hensiktsmessig ble det satt opp punktskrivere på forsØksstedene i 1973 og 1974.

Både jord- og lufttemperatur måles i alle forsØksledd, unntatt veksthus.

58° 20¹ 59° 40¹ 63° 2si 68° 47¹ 69° 39¹

ikke ennå.

3. Lysmålinger

Måling av lysets kvalitet, dvs. blått, rØdt og infrarØdt lys ble foretatt på Landvik i 1972 og 1973. Måleinstrumentet er Plant Growth Photometer. Hensikten var å foreta de samme må- linger på Kvithamar og Holt. Det ble også bevilget midler fra NLVF til innkjØp av to Plant Growth Photometer, men p.g.a. lang leveringstid kunne instrumentene ikke skaffes tilveie fØr hØs- ten 1973. Instrumentene er i bruk i sesongen 1974. Målingene foretas på As, Kvithamar og Holt.

4. Analyse av innholdsstoffer

I undersØkelsene i 1972 og 1973 ble det lagt vekt på analyse av tørrstoff, sukker, karoten og askorbinsyre, dessuten stivelse i potet og betanin i rØdbete.

Analysene er utfØrt på Kjemisk Analyselaboratorium ved NLH.

Tørrstoff bestemmes ved nøyaktig innveiing og tØrking ved 105°c i 18 timer. Askorbinsyre bestemmes etter Tiltmanns metode.

Sukker bestemmes som reduserende sukker, her angitt som glucose, og ikke-reduserende sukker, angitt som sucrose. Karoten bestem- mes som total karoten ved hjelp av sØylekromatografi. Betanin- innholdet i rØdbete er bestemt f'ot ome t r-Ls'k etter en metode be- skrevet av NILSSON, T. 1970. Stivelse i potet er bestemt ved hjelp av knollenes volum og egenvekt.

Problemet har vært å få utfØrt analysene i rett tid. Dette har ikke vært mulig, p.g.a. stort arbeidspress på analyselaboratoriet.

Varene har derfor blitt lagret, dels i frossen tilstand og dels på kjØlelager. Askorbinsyren viste seg å avta under lagring, særlig i kruspersille under frysing. Verdiene er derfor svært lave.

For å få et sammenlikningsgrunnlag av innholdsstoffer i gulrot på samme utviklingstrinn er det nØdvendig med måling av rotas form.

Fremgangsmåten er beskrevet av SNEE, 1972.

Ved denne metoden måles rotas lengde og diameter ved 5 posi- sjoner fordelt med jevn avstand langs lengdeaksen. I tillegg til dette ble også rotas største bredde målt og dens minste av- stand fra rotas proksimale ende. Resultatet av målingene fra 1972-73 er gjengitt i figurene 1-10 hvor også middelverdiene for innholdsstoffene er angitt.

2. Utviklingsgrad i gulrot

Sukker, karoten og tørrstoff varierer sterkt med utviklings- graden til rota. Sammenlikning av innholdsstoffer i gulrot bØr derfor skje ved samme utviklingsgrad.

Det er her gjort forsØk på å finne et tall for en gulrots ut- viklingsgrad, ved hjelp av måling av form, vekt og tørrstoff- innhold.

Utviklingsgraden forutsettes bestemt av to størrelser:

Modningslikevekten og rotstØrrelsen.

Modningsvekten karakteriseres ved gulrotas vekst. En gulrot vokser, både i lengde og bredde, fra toppen og nedover. De fleste lange gulrotsorter har således størst tykkelse i toppen.

Med Øket modning vil tykkelsen også Øke nedover.

Rotstørrelse karakteriseres best ved tØrr rotvekt,): rotvekt multiplisert med tØrrstoffprosent. (BANGA, O. 1957)

Modningslikevekten kan uttrykkes ved hjelp av diameteren i 5.

posisjon (D

5) dividert med rotas maksimale bredde (B). En rot i god modningslikevekt vil få verdien tilnærmet 1, en rot i dårlig modningslikevekt f.eks. 0,5.

Dette alene er ikke nok til å karakterisere utviklingsgraden, da forholdet

Ds

₁₈ forandrer seg hele tiden under veksten. En stor overmoden rot kan teoretisk ha verdien 0,5, mens en liten bunterot kan ha verdien 0,8.

E-t 1--=l 0 ~

co •..

m \.0

co

ri •.. ^Lr\

•.

^\.0 •.. •.. •.. ^{lf\ lf\}

\...0 \.0 C\J \.0 ro

{'('\ C\J \..0 r-1

---

~..-.,.,,~ .. ^_ ~

...

-

^{~ .. .•.•.. ' , .. _,_ __}

- - . -

.~ ~

----~

--~

•.. •.. •.. •..

ri ro r-- C\J 0

ri m N t,{\ I..D

wl

^lf\

~

-~

^{C\J ..,} m ~ ~ ~ ^CONr-t

'°

^ro

~

ri m N ri c- N... •..

t<\ lf\ r-1 ro

/

E-{

Q()

E-1 0

E-l 8 0

b_Q ri

bD eo ...

0 QQ rrj

C\.l 0 0 0 ro

r-- ri 0 0 H ^+:> H

m 'J':._ '-.... r--1 r--1 G) ;:4 oJ)

ri ~--..., ~ ^('J Ul

r;..; s ^Q() eo ~ ^{p,, Q()}

m ^{r;..; ;:s ..µ} ~

]. -P ^{0 ~} C) ^C) Ul ^(l.) Ul ^{(Q 0 ·r-1} F"1 ri

ril

-P. m ^-I_:, 0 0 r-1 ~

Ul H ^{0 0} H ^etl H ^·ri

~ cd ~ H ^{;:s' C) -P} ~ >

ri 0 etl ri ;:s 0 lS2 ^..p

~ ^E-1 ~ ^{0 U) E-l E,} p

(

E-1 7 c- co <::::!-- lf\

I~

•. •. •. ^•.. •.

0 0 ^t'C\ co co ^{\...0 C\J} .._~

~ ri r:- t<'\ ri LI'\ ri

CO O ri ri Lf\ tr\

~ ~ ~ ~ ~ ~ ri \..0 N"'\ C\J tS\ ri \...0 ri ^(X) i<\ ['('\\.O ri

0 C0C\JO

•.. ^.... •.. •..

ri co N ro ri ri c- ['(\ ^{C\J \.D}

o m --::t- ['("\ ^tj- ro

~ ~ ~ ~ ~ ~

ri m N"'\ --::t- co ri 1...0 ri c- N"'\ C\J lf\ ri '·

,..,,,.,,.,----·

~

---

~

··- ...

,,

- --- ..._ _ _ .• ...__,..:m -- -

E-i

E-l E-i

eø b.O till

0 ro

0 0 0 etl

C\J i ri 0 0 H ^+:> H

c-- ";;,°-... ' ri ri Q.) ~ ^bl)

0-1 Qj)-...___, ~ Q.) U,l

ri ~ s eø ^{QQ ~} :> ^Q()

4-1 ~ ^+:> ~

'D 0 ~ ^{(]) G) (Q 0 ·ri}

i=l ^{+:> ()) UJ ti')} H ri NI

ro, ^{U) -{-'.>} 0 0 ri .1q ^l

r-1< H ^{0 0 F-¼ etl} H ^·ri .!

.,q _H

~ ~ ^{0 +:>} H ?

H'' ⁰ ri ~ ^{0 &} ~

~ P--i I ^E-1 ~ ^{0 U2 8 E-1}

~ -~

M H

l>-

I

(\J C\J t<\ Lr\ M \.0

~

.. ..

^•..

.. ^•..

^•..

0\ 0 ~ C\J 0 ^C\J \..0 C\J O"\ ri

'°

^{C\J (\J}

H I

"---

[--i

I

(\J ri ri ^{(\J (\J C\J}

H •..

•.

^•..

.. .. ..

0 0 0 0\ 0 0 0 lf'I (\J

p:1 ro ri "-...I.,_ (\J (\J

·'---- _;__,.-~ !

---

----

~

~-

-~--

~---

o ~rimmlf'I ~

tr: ^{I .,. .,_ .,. .,. •• .., __,.-}

=r:1 : C\J O 0\ ri O ri c:::t- C\J ---

i c- ri "<j"" C\J C\J ---

~

_

E-l b.O E-1 8 E-f

8

eo ^{Q{) oJ) ~}

0 of) Q./) ,rj

~ o o o ro

~ ri O O H -P H

°' -~ '

rl ri (1) ~ b..O ri "till ' ' ~ {]) Ul

~Ci4 s b.Ob.O~ > ^Q!}

Ul Q0~--1 ::::S -P ~

~ 0 0 ~ (1) (J) ro O ·ri

,_q ^rd..P m rn U2 Hrl

..P ..P Ul-P O Orl ,.!::s:l

Ul m Ho ^o H ro H·r--1

~ ~ H H ~ o ..P H >

r-1 © 0 mr-1 ;3 o ^0..p

~ ? 8 ~ o m 8 8 P

---

(

co ^tj-\.0 0 l.[\ t'('\

~ i ~ i ;::; i

^t~

^{ri ---}

--- -

... ---·•1---

E-t _H

r

i

^{O'.) 0 (\J C\l \.0 \.0}

0

•.

^•..

^•.. •. •. -

~ t:q

I

^{.•..• ,}

______

^{0 0 IJ) ri l.[\ ri 0 ('J (\J (J'\ O'\ tj- (\J 0}

(-

I

! _CJJ C\J

I ^{CD Lr\ N 0}

UJ •..

•..

•.. •.. •..

..

~ \ (\J 0 ^{t- (\j} c- 0 m ^C\J

l

_{...•.•...} ^{r-- ri tj- (\J N"\}

--- ^{--- ~}

E-t

Q{)

E-1 0

E-1 E--1 0

tzo ri

en bD '

0 bD M ro

0 0 0 etl

~I

'~ ..._ ,--{ r-1 ^{r-1 0 0 H} Q} ^.p ~ ^{H bD}

O'\' å.D'---.'---.

+1

^{Q) lJ).}

ri· s:1 ^ct-t s eo Q() ~ > ^0..0

0.0 ct-t ;:s ^..p ~

'D ^{!Sl 0} s:1 Q) Q) rn 0

.,.,

§, ^rrj .p ^.p m +=' ^{Q) {Q 0 a: 0} _~ ^{H ri ~}

~~~,

ri! Ul H ^{0 0 H} H ^·.-!

El

^{r-'I :> 1..,1 Q) E-1 H H !Sl ~ ro ri 0 ;j u: 0 ..p ~ E-1 0 E-i H !Sl ..p p l>} ~

E-1 H

0 t:q

•.. ^•... •.. ^•...

0) riC\JOrl rit'<°'\Lr\

\.0 ri O C\J t'<"'\ Lf\ C\J r-1

ri ri

-- .. ~-.~~- ^•....• ·--·-·· .•.... - ^.•.

----

vi i->-1

H ~ ^{I.I'\ ri 0\} co ^C\J "-I'

8

.. .. .. ^{•.. •..} ..

~ r-- ri ^{C\J [<\} ""-IL. 0 ^C\J r--

(\J ri co ^{(\J C\J ~ ri}

H ri

',...__

'

---~----

•..

-tj- ri 0 ri ri

~

--- ~~--

..,

^.•..

I...O [<\ r-- ri \0 {'(\

Lr\ C\J C\J Lf\

..

_{____}

..,..._.____.--

--- ---

_,,,/

--

* ^{-.1~ ~r-} ~

,.-....,..-

(JJ ri ^t<'\ s:;:::.'-- C\J \D

U2

I •.

^•..

•.

^•..

^•.

^{•.. ..., __}

~ "'-..l'-- 0 0 ri 0 ri ^tj- 0\

-~~

C\J ri {J'\(\J-.;,;.;..,(\J r-i

ri '-"

"-

-- _'--...

----...____

E-1

Q!)

E-1 0

E-f 8 0

t_o ^r-i

b.O bi)'

0 ^{Q!) QJ) rrj}

ts""\ 0 0 0 m ^ri

r-- r-1 0 0 H ^+:> H ^rl

m '0?... ..._ ri ri aJ ,.::.:: Q!) cd

ri bi) ' ... ,!::q ^Q) U1 -P

~ <H s ^{0.0 Q.O ~} :>- eø

0) QQ Ci--1 ;:j ^..p ~ ^Q)

~j ^{!Sl 0}

~ Q} Q) (Q 0 ·rl ~ U""\l

rrj +:> (1) Ul ^(I) H ^ri ~

_I__:> +:> Cl) .p ₀ 0 ri ~ ^{·rl I}

°'i

^{0J .-½l OJ: H H H 0 C) ;:j f-t C) ..p ro H H ·rl I> p w.}

⁰ⁿⁱ

r-1 ^Q) 0 cd ri :::s 0 0 -P ·r-1 j

fli j t> ^{8 t::4 C)} w ^E-1 E-t p * ^lit

---·---.

^{- . -}

---

\.0 \0 7

-

^...

^•.

co ri ^C\J 0 0

\_o ri ^{CY\ C\J t'{"\}

ri

0 ri Lr\

•.. •..

ri (\J t- lf\ ri

--~--~---

,,,.,---_:__ _·--

IS\ •.. r:- •.. •.. ^{I..O t'-'\}

..

^(\J

-

^t<\

^..

~

r+] (\J m ^IS\ m ^{0) ._-.j-}

__

,.,....--,---

,i CD ri ^{C\J 7} _----

----

t- l[\ C\I r-1 \0

•.. •.. •..

•.. •.

lf\ ri r:- tj- ri

C\J C\J tj-

.---

t-- t-- ₀ t-- t-- t-("'\

-

^{•.. •.. ... •.. •..} ~

(f2 ^{I tj-} ri t- 0) 0 co r.- 0

...,

l

---

~ ^{I (\J ri rl t- r-1 t{"\ tj- r-f r-i}

_--- ---

---

--~....__

...•... ~

- .••...• ~---~ ---

8

Q()

E-i 0

8 E-1 0

tl.() r-1

eo t.o,

0 ^{Q.Q QQ rrj}

0 0 0 ^aj

('('\I ri O 0 H +' ^H

t-j 'l'-. ' ri ri Q) ~ ^QQ

Olj o.o,,.!.!l ⁽¹⁾ m s:t ^4-1 s ^{Q!) QQ u} ? ^Q()

ri· r""1

·dl

^{b.O IS 'H 0} i=: ^{Q) Q) ::i m +=' 0 ,.-{ r;:::}

d ^rd +' ^{(1) Ul {Q H .--{ \Dl}

ru l ^{..p (Q -P 0 0 ri ~}

J

ri' ro H 0 0 H ru ~ ^•.-{

·ri; ~ H

~ ~ ^{0 ..p} H ? t~

~I

^{t> (1) E--1 & :::,4 ri C, w. ::i E--1 0 E-l 0 ~ P4l •ri}

.. .. ..

t-- 0 C\J l~ r-1 -s:::1- m c-

o r-1 co (\J t<'\t.r\

r-1

_.----·---

/.

E-1

I

r-- co ^{r-1 Vl tj- N}

H •.. •.. •..

..

^•..

..

0 ~ 0 C\J c- c- ^tj-- lI'\ (\J

~ 0 ri l!\ (\J (\J U"'\

ri

' , ^___

---

-·---

----

/

.J.,

,,, *

~-

,...._ ,...._

r--

..

m c:--

.. ..

1....0 \0

.. ..

t<'\ ^•..

~,

^{c- 0 0 ri t- t-}

^°'

ri ..._,,,. ^{0 0} (\J

^°'

^{co ---}

ri ..__,,

~---

~ -

''1...~ ..

'- ...•.••...•••... ~ ...•.• ._ __ ^·,.;::,

E-1

Q[)

8 0

E, 8 0

ti) ri

QJ) b.D "

0 on ^{Q() rrj}

t-r\ l 0 0 0 cd ri

!:'- ri 0 0 H ^.p H ^ri

m ^{G'?... ...___ ri ri Cl)} ~ ^o.D m

ri ^{Q.(),,~ (]) Ul .p}

~ ^4-1 s ^b.O eo ~ ^{I> eo}

U2 ^Q() 4-1 ;:> .;...:, ~ ^(])

~1

IS! 0 i::: ^{(1) Cl)} Oi 0 •ri H

rd -P ^Q) Ul (/) H ri ~

t-i

i1

^{..p Ul {Q H -P 0 0 0 0 H r-1 ro H ·ri ~ •r-1 (/)}

~

'> ,l-4 H H ^{;:j 0 ..p} H I> p

~i

^{l> (]) E-l 0 1::4 (? co ri w. ;::::l E-1 0 8 0 -P p} *

.,,.,..---

~ ^'

- ^--

8 H

0 p:::

a) 0J-.;;-j--\...O\...Olr\

•..

•.. •.. •..

r:- o ^N m -:::t- t<\ ri w

0 ri CO ri t<\tr\ ri

rl

____

^{.. -}

---

.. ,,,.---

---·-

^{.. - ...•}

__

^{.•. ...}

\.0

..

^{tj- •..} L.C\ ^•.. m ^•.. 0 ^{•.. -tj-}

^•..

7 0 c-- C\J r-1 ^I'<\ ~ rl

0 r--1 C\J C\J ^{(\J '<:j-} ri

'·--..._ ---- ^-

---·-

^-

---

--

...---·· _ ___,__ ^....•.... ··---- ·-

/ ~

---~

* * - .

,..._ ,..-.._

---

c- co N o m ~ ---.__

U2 •.. •.. ~ •.• •.• •.. ---

o-: ..:c; I c- ri CD t- ri m t<\ CO __.-->

0 ri I..D rl .._, ri r-1 ...,---

ri ---

~---

.•.. __

--..., .•...•... , ..• - ^.•.. ----

8

eo

E-i 0

E-1 E-l 0

QQ ri

00 QQ .••••••••.

o ^b.O eø ro

o o o ru

;·r\ rlOO H+' H

c- \:,~ ' ri ri Q) ~ bO

m QQ'-...'-.~ mm

ri 8 ^4-1_ s M M ~ ::> b..O QO 4-1 ::> -P ~

rrj 0 0 q Q> Q> lf.1 0 •i-I

~ ru +=> GJ w w H ^r-1

cot

C1J -P lf.1-P O Or! ~

rl ill H O U H ro ^{H •r-{ ~}

·rl ~ H H ~ o -P H l:> ·

H © ~ ro ^{ri ~} o ~ .P -r--] ·

rx..i :>8~0W.E--lE--lP ~

E-1 ^{7 (\j}

_..

^tj-

_..

r-1

_•..

l.(\ _•.. t<\ _•.. lf\

_•. ---.

^______

,-, 0 '1- 0 0 ^{\.0 \D (\J} t<\ ri

---·

:.:r:: 0 r-1 ['(""'\ N ^(\J Lr\

,.,

r-1

.•... ________ ,~·----

---·

.,,,._.

/'

3

~ ^-tj- 0 ^{tj- Lr\ \.0} ~

~

.. ^•..

^•..

..

^•..

•.

~

co ri 0 ^N r-l t<\ 0 ^\D

--~

E-1 ^I'('\ r-l LI'\ (\j I'('\ Lr\ rl

H ri

>

~

~---..

- ^{. .._.._,.}

----·---~·---

--

,,,,...,..,--

~-~

-~

(\J c- ^t<\ 0 0 t<\

c~

I ..

^{•.. •..}

•.

^•..

..

^....__

ri 0 \D (X) \D m 7

°' ---~

t<\ ri m ri ^C\J "'1-- ri ri

~ ...•..•.

---

__.---

__....-···---

^{. .,....__}

___

~

~

H I...[\ ,I ri N

°'

^['(\

~

.. •.

^{•.. •.. •.. •..}

A m 0 0 t-- \.0 t<\ m ri -... ^...

~ ^{\D ri} m ^{C\.I (\j L.[\} ri ri

ri ~·

H

----

',,_

•...•..

...•...•.. ~ ^.. ~- .. ~~-

E-1 QO

E-1 0

bJJ E-l E-1 0 ri 0 QQ 0.0-...

Q() bD ro

0 0 0 ^(1j

ri O O H ^.p H 't;~ -... eo -... -... ri ri (]) ;4 ~ ^{(1) bD} 02

['('\: ~ C+-1 s eo ^{QQ~ pi-} bJJ

c- ^{Q() 4i} ~ ^.p ~

v\ IS) 0 ~ ^{(]) (1)} m 0 ·r-f

ri ..p ro .p (i] +:i (l) Ol 0 m 0 ri H ..!:s:l ri <Y\I

r-cl . U) H 0 0 H ^(1j H ^•rl

~

::-~ i ~ H

~ ^{;j 0 ..p H} I>

~I

^{~ (lJ E-1 !Sl ~ 0 r-i U). ~ E-t 0 E-1 !Sl ~}

.. .. - ..

• I ^{~J- 0} 0 ri ^{,-:- t<\ 0 (\J t- (\J t- "'-L. tj- (\J}

I ri

I

.•..•...

-~-~~ ..•.•... _, ----~-~ -- -·-·-~---·- ^...•

~---

/

\..0 t- 0 c- ^{\..0 (X)}

•..

.. ..

^{•.. •..}

..

co 0 ^{['{\ Lf\ (j\ tj- f:,{'\} t-

t'-,'"\ rl \..D ^{(\j (\j l..[\} rl rl

'-",'--,...,__.,._____ - . ___ ^,

________

t<\ ~ ^-tj- co ^{Lr\ 0}

-

^{•.. •.. •.. •.. •..}

ri 0 r:- ^'-.0 0 ^\..0 r:- ^f:,{'\

t-'"\ ri 0 ^{(\j t<\ Lf\} ri ri

ri ri

/,,.,,.,,,...,,,,---·~----

- -

r:- CT\ t- \..0 Lf\ tj-

~ ~ ~ ~ ~ ~

mo ro ^o N t<\Lf\7

I..O ri O C\J t<\ Lf\ C\J r-1

ri ri

-,~---

E-1

r-l

^{c-f 0} b.O

m, ^t.: E-1 E-1 o

,H LO ri

i - bJ) Q() '--.

~--d

^{O b.O b.O r"d}

ru, o o o eu

QD! ri O O H -P H

~ :_ \;-::.. ri ri (1) ~ eo

CO; b.O '--. '--. ,.:4 CD m 1+--1 ~ C:--1 s 0.0 eo ^,.!:.:l :> Q1)

ri b..O ~ ;j -P s::

0 0 0 S:: (1) <lJ D:! 0 •r-1

m rd.P mm m Hrl

...___ .Pm+:> 0 Orl ~ 'D · m H o o H r,j H •r-f

H ~ H H ;:j o..P H t>

0 D & Cu ri ~ 0 0 .P

~ ~ 8 ~ 0 W E-1 8 P

- - - ~ ,J".,,,,,.,,;,r"'_,

3. Innholdsstoffene i gulrot

a. Karoten

En undersØkelse av karoteninnhold pr. tørr rotvekt viser at forskjellen er liten når røttene sammenlignes ved lik ut- viklingsgrad.

Tabell I. Plasthus.

Utviklings- ^Antall mg karoten pr.

grad vekstdØgn tØrr rotvekt

Landvik 2,6 99 3,9

As

^{2,5 72 2,4}

Holt ^{2,2 80 2 , 5}

Tabell II. Friland.

Landvik 1,3 ^{99 1,7}

As

^{2,0 72 2,4}

Holt ^{1,6 104 1,6}

Sammenlikning av karoteninnholdet pr. 100 g tørrstoff eller på

friskvektbasis viser imidlertid at karateninnholdet avtar med Økende breddegrad. Slike sammenlikninger er ikke korrekte, da de ikke tar hensyn til rotstørrelse, vanninnhold eller utvik- lingsgrad. Undersøkelsene viser også at frilandsgulrot inne- holder mer karoten pr. tørr rotvekt enn plasthusgulrot.

Dette g~elder for Landvik og

As

i røtter på samme utviklings- trinn. Holt viser hØyere verdier i plasthus, men sammenlik~

ningen skjer på ulike utviklingstrinn og ved lav utviklingsgrad.

Tabell III.

Plasthus Friland

Utviklings- mg ^karoten Utviklings- mg karoten

grad pr. grad pr.

tØrr rotv. tØrr rotv.

Landvik 7,3 7,9 6,5 ^9,5

As

^{8,3 7,4 8,4 9,5}

Holt 2,2 2,8 1,6 ^1,6

As.

RØtter fra Holt oppnådde ikke hØyere utviklingsgrad enn 3,2.

En sammenlikning av karoteninnholdet mellom

As

og Holt i 1972 viser at karoteninnholdet i gulrot fra Holt kommer opp på samme nivå som på

As.

Tab. IV.

Tabell IV.

Plasthus Friland

Utvik- TØrr mg karoten Utvik- TØrr mg karoten lings- rot- pr. lings- rot- pr.

grad vekt tØrr rotv. grad velt tØrr rotv.

As

8,8 12,6 12,4 6,8 11,4 9,0

Holt 8,5 16,5 14,l 4,5 12,4 9,5

Karoten mg/100 g T

150 ~

100

50

Landvik

--

^-·-·- --

5 10 15 20 25

TØrr rotvekt i gram

Figur 11. Korrelasjon mellom karoten og tØrr rotvekt i gulrot

1973.

Kurven fra Holt har et annet forlØp enn kurvene fra Landvik, As og Kvithamar. Denne må imidlertid betraktes som fØrste delen til en generell kurve for korrelasjon mellom karoten og tØrr rotvekt. Kurven fra Holt 1972 bekrefter dette. Observasjonene fra Holt 1972 viser at karoteninnholdet i gulrot beregnet på tØrr rotvektbasis kommer på samme nivå som i

As

og Landvik.

b. Sukker

Innhold av reduserende sukker, angitt som glucose, og ikke redu- serende sukker, angitt som sucrose, samt total sukker en gjen- gitt i figurene 1-10.

Figur 12 viser sammenhengen mellom reduserende sukker og tØrr rotvekt. Kurvene forteller også endel om utviklingsgrad. HØgt innhold av reduserende sukker og lav tØrr rotvekt finner man hos rØtter med relativ lav utviklingsgrad.

Lavt innhold av reduserende sukker og hØg tØrr rotvekt er typisk for fullt utviklete røtter.

Kurvene er ikke stedstypiske, men typiske for utviklingsgrad.

Kurven for Landvik-torv faller stort sett sammen med kurven for Kvithamar-jord. Kurven for As-juli hØsting ligger i nærheten av kurven for Holt. Kurven for Landvik - august hØsting faller sammen med kurven for As - torv og jord.

Forholdet mellom total sukker og tØrr rotvekt er vist i figur 13.

Sukkerinnholdet Øker med rotstørrelsen på As og Landvik.

Øk-

ningen skjer til et maksimum er nådd. Sukkerinnholdet Øker ikke utover dette.

35

30

25

20

15

10-

5

Landvik - torv

'1/

""\.

Holt - torv &

jord september

.Landv Lk - jord

\ september

\\

\

Landvik - \

\:ord

^august\

' \,

~

~~

""' -- •.. , ^•..

'·-"""-

'

~~

As - torv & jord

september

Kvithamar - jord september

5 10 15 20 25 30

TØrr rotvekt, gram

Fig. 12. Korrelasjon mellom reduserende sukker og tØrr rotvekt i gulrot 1973.

60-

50

40

Landvik Kvithamar

-- -- ^--)(

Holt

I I

30-'

20

10

5 10 15 20 25 30

TØrr rotvekt, gram

Figur 13. Korrelasjon mellom total sukker og tØrr rotvekt i gulrot 1973.

På Kvithamar og Holt har det ikke skjedd noen forandring i suk- kerinnholdet med rotstørrelsen. I forhold til rotstørrelsen er sukkerinnholdet vesentlig hØyere på Kvithamar og Holt sammen- liknet med

As

^{og Landvik.}

III KRUSPERSILLE

I 1972 og 1973 ble det foretatt undersØkelser av tørrstoff og askorbinsyre-innhold i kruspersille. Hensikten var å finne ut om lang dag og fluktuasjon i temperatur kunne frembringe hØyere vitamin C-innhold i nord. Tallmaterialet som foreligger gir ikke grunnlag til å stØtte denne påstanden.

Resultatene er imidlertid bekreftet med alvorlige metodiske feil,

1. HØsting av kruspersille fra de forskjellige stedene er fore- tatt på forskjellig tid i vekstsesongen.

2. Prøvene er utensartet når det gjelder utviklingstrinn.

3. Behandling fra hØsting fram til analyse har vært ulik.

4. Tallene viser bare den delen av askorbinsyren som ikke er oksydert. Innhold av dehydroaskorbinsyre vet man ingen ting om.

5. Det er for få analyser.

I 1973 forsØkte man å systematisere hØsting og prøvetaking av kruspersille. Det ble foretatt 4 hØstinger samtidig på slike steder, prøvetaking, forsendelse og behandling fram til analyse ble også gjort likt.

Feilen i 1973-tallene er oppstått under lagring av kruspersillen.

Prøvene ble frosset ned umiddelbart etter hØsting, først 24 ti- mer ved+

so

⁰

c,

deretter+

20°c

fram til analyse. Analysen kunne fØrst foretas 4-6 måneder etter hØsting. Selv om tallene viser total askorbinsyre er det bare ca. 1/10 igjen av den opprinnelige mengden.

Et orienterende forsØk med lagring av frossen kruspersille viser nedgangen i askorbinsyre. Tab.V.

Tabell V. Nedgang i askorbinsyre i kruspersille ved lagring ved+

20°c.

Behandling Total askorbinsyre

mg/100 g fersk vare % nedgang Kontroll

Frosset 1 mnd.

"

"

2 3

n

"

98 79 64 61

19 35 38

Resultatet fra 1972 og 1973 er gjengitt i tabellene VI, VII,

VIII og IX.

Plasthus Friland

Antall TØrr- l ^L-askor- Antall

I

^{TØrr- · L-askor-}

prøver stoff binsyre prøver stoff binsyre

% mg/lOOg T % mg/lOOg T

Landvik 3 16,8 228,3 3 2 2 , 4 261,S

As

I 3 11,6 187,3 3 14 , 4 288,7

Kvithamar

- -

^{3 12,7 578 ,4}

Holt 6 10,2 101,2 ^! I _I 5 12,2 311,8

Tabell VII. Innhold av e scor-b Lnsyr ^e i kruspersille dyrket i vex sc- hus, plasthus og på friland 19 7 3. Verdiene er ang i.t'.

i mg/100 $ tørrstoff.

As

^{I i}

Landvik Kvithamar Holt

--

Vekst-( Plast-

I

Plast-/ Fri-

HØste- Fri- Vekst- P'La s t>: Fri- Plast- Fr- i:

dato hus hus land hus hus

I

^{land hus}

i

^{land hus Lar«.}

I

' ^{I I}

2/7 180 330 390 160

l

^{180 290 430 I 450 260 I ') 7 ('}

I

I

^{,j , _,}

240 340 500 140 170 230 370 480 230 330

23/7

-

^{70 110 40 30}

_!

^{90 30 40}

-

^{90 100 30 10 50 50 70 60 50}

-- 20/8 120 70 100 70 120 90 120 60 ^{4r. i..)}

100 90 100 60 100 240 80 180 80 50

19/9- 20 70 60 40 100 160 70

-

^{70 80}

2/10 30 60 100 40 60 110 60

-

^{90 80}

Mid-

115 140 183 73 106 j 180 ) 148

I

^{2 32 110 130}

del _~ ··-

Tabell VIII. Ascorbinsyre i kruspersille 1973, mg/100 g tørrstoff.

Gjennomsnittsverdier.

I

^Landvik

I

^{As i I I Kvithamar ! I Holt}

Veksthus

i

^{115 73}

Plasthus ^I 140 106

I

148

I I

110

Friland ^I _I 183 180 232 130

l

Veksthus 13,1 12,6

Plasthus 13,9 13,1 13,1 13-,4

Friland 13,7 15,2 14,7 14,8

Tallene fra 1973 viser imidlertid fØlgende:

Askorbinsyreinnholdet på friland er hØyere enn i plasthus og veksthus. HØyeste verdier ble oppnådd på Kvithamar. Det er

ingen forskjell mellom As-plasthus og Holt-plasthus, heller ikke mellom Landvik-plasthus og Kvithamar-plasthus. Holt- friland har gitt lavere verdier enn de andre stedene.

HØyest tørrstoff-innhold synes å bli oppnådd på friland på samt- lige steder, unntatt Landvik 1973 hvor det ikke var forskjell mellom plasthus og friland.

IV BLOMKÅL 'Erfurther_29l_AH'

Blomkål var med i forsØk i 1972 og 1973, det foreligger imidler- tid bare resultat fra 1972. Disse er gjengitt i tabell X.

Tabell X. Tørrstoff- og askorbinsyreinnhold i fersk og frossen blomkål 1972.

Fersk vare

As Kvithamar Holt

TØrr- L-askor- TØrr- 1-askor- TØrr- L-askor- stoff binsyre stoff binsyre stoff binsyre

% mg/lOOg T % mg/lOOg T % mg/lOOg T

Plasthus 6,39 457 6,64 460

6,56 564

Friland 6,61 515

6,90 454

Jord/solf. _{8,36 218}

Jord 8,26 453 8,52 465

9,05 ₅₉₄

Frossen vare Plasthus

I

^{6, 35 I 710}

Friland 6,92 700

Jord/solf. 6,02 740 7,65 650 6,77 ₈₅₀

Jord 6,67 620 7,45 760 6,25 860

Middel 7,02 583 8,00 ₅₂₃ 6, 56 _ 684