• No results found

Bosetning fra steinalder til jernalder på Eidet - Skålbunesprosjektet 2006-2007

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Bosetning fra steinalder til jernalder på Eidet - Skålbunesprosjektet 2006-2007"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Et større boplassområde ble funnet i forbin- delse med Statens vegvesens ”Regulering- splan Rv. 17 Tverlandshalvøya” i Bodø kom- mune, Nordland fylke. Funnene ligger midt i traseen for den nye riksvegen og utgravnin- gene ble konsentrert om to hovedområder:

Eidet og Flata. På begge plassene er det bo- reale gjenstandsfunn i harde bergarter. Det ble også funnet et par gjenstander i slipt ski- fer. Det som i utgangspunktet var en stein- alderutgravning skulle snart by på en kro- nologisk overraskelse. På Eidet ble det etter hvert funnet bosetningsfaser fra førromersk jernalder og folkevandringstid. Det dreier seg om hustufter, kokegroper, ildsteder og andre strukturer. Til anleggene hører også et større åkerområde. Det er gjort funn i jern, stein, leire, keramikk, bein og annet. På Flata er det avdekket ei hustuft fra sein vikingtid/tidlig middelalder hvor det i tillegg til funngruppene nevnt for Eidet, også ble funnet flere bronsefragmenter.

Gravestrategi og dokumentasjon

Den innledende gravestrategien på Eidet som var utformet for å dokumentere lokalitetens eldre steinalderbosetning, måtte legges om da jernalderaktiviteten på stedet ble kjent. Etter steinalderfunn var oppsamlet over det flateavdekte området den første sesongen, ble utgravningen den andre sesongen konsen- trert rundt funnene/strukturene man hadde tilknyttet jernalder. Da det i tillegg til å avdekke eventuelle jernalderstrukturer ble ansett som viktig å fortsatt do- kumentere steinalderen, ble fokusområdet delt opp i syv felter som hver ble gravd i 5-7 mekaniske lag ned til morenegrunn. Hvert dokumentasjonslag ble dokumentert i plan ved hjelp av å avfotografere feltene i seksjoner på 4m2 ved hjelp av stige, digitalkamera og fotoramme. Hvert rammebilde ble utstyrt med tre trigpunkter som ble koordinatfestet med totalstasjon, dette ble så sydd sammen til mosaikker og importert inn i GIS. Plandokumentasjonen ble styrket ved at utskrifter ble tatt med i felt og påført tolkningsinformasjon.

Eldre steinalder

Forundersøkelsene av lokaliteten hadde vitnet om ulike aktivitetsområder fra perioden ca. 8000 BP (etter strandlinjekronologi). De første ukene etter flateavdekking bar også preg av ei steinaldergraving hvor råstoff og redskapsinventar var som forventet.

Bergkrystall, kvarts, kvartsitt og flint var dominer- ende, og redskapsmaterialet bestod av flekker, stikler, skrapere og pilespisser. Avslag utgjorde over 80% av det totale materialet fra eldre steinalder. På Eidet var denne funntypen sterkt representert i alle dokumen- tasjonslag, men det ble ikke påvist sikre strukturer eller daterbare kontekster som kunne relateres til el- dre steinalder.

Yngre steinalder

Materialet fra denne perioden dreier seg rundt et fåtall gjenstander, hvor ingen kan tilknyttes en egen kontekst. Den kronologiske plasseringen baserer seg utelukkende på typologi. Redskapene var i skifer – for eksempel fragmentet av ei pil, et øksefragment og emner til skiferkniver.

Førromersk jernalder

På Eidet har 14C-prøver fra ei sjakt i åkeren ca. 70 meter øst for utgravningsfeltet , samt fra et område i feltet gitt dateringer til førromersk jernalder. Et stol- pebåret hus med veggrøfter virker også til å kunne plasseres innenfor denne kronologien. I midten av hu- set lå et sirkulært ildsted som kan relateres til denne bruksfasen. I veggrøften ble det funnet skår av såkalt Risvikkeramikk, en type som forekommer blant an- net i dette området i årtusenet før Kristus.

Folkevandringstid

På overflaten av de øverste kulturlagene som ble påvist på Eidet tegnet det seg en relativt ryddet gulv- flate, kantene av et ildsted og en rekke funn av span- nformet keramikk med dekor samt jernfragmenter i nærheten av ildstedet. I tillegg ble det funnet et stolpehull i den antatte gulvflata. Etter prosjektets avslutning i 2007 var det ikke påvist klare, entydige veggvoller. Avgrensningen av huset ble av den grunn svært vanskelig. Klare indikatorer på at det må ha stått et hus der var imidlertid til stede.

Under huset med veggrøfter ble det i sørenden funnet en nedgravning med tre stolpe- hull som formet ei sirkulær tuft. Denne tufta kan dateres til førromersk jernalder eller eldre. I tillegg ble det funnet to andre sirkulære tufter, uten diagnostiske funn. Den nord- vestligste tufta var en kombi- nasjon av nedgravd gavlvegg og oppbygd, buet langvegg. I gulvområdet ble det påvist 6 stolpehull. Det østligste gro- phuset avgrenset seg med et tykt, fett kulturlag med stein- setting i veggområdene.

Utgravningene ved Skålbunes

Av det førromerske husets konstruksjonselementer ble det påvist to stolpehull langs den nordøstre langveggen, samt en del leirklining kon- sentrert i husets nordvestre del. Denne leiren kan ha blitt brukt til å tette veggene i den delen av huset som var mest utsatt for vind.

Utfordringer og resultater

Utgravningen av bosetningsporene på Eidet ble en prøvelse spesielt med tanke på hvordan feltstrategien måtte endres underveis. Et slikt skifte av fokus forår- saket i tillegg økonomiske utfordringer. Selve utgravningen var vanskelig og på grensen til det uoversiktlige, siden flere faser med bosetning, gjenfylling med stein og jord, utplanering og nybygging hadde komplisert stratigrafien. Til tross for problemer og utfordringer har utgravningene på Eidet innbrakt informasjon om erverv, huskonstruksjoner og ikke minst konsekvensene stadig gjenbruk av en lokalitet kan medføre. Den omfattende dokumentasjonen som ble innsamlet i løpet av prosjektets to sesonger er fortsatt ikke ferdig analysert. Muligheten er til stede for at det avsluttende arbeidet med analyser og dateringer kan ut- vide forståelsen vi til nå har dannet oss om Eidet.

Av strukturene som ble tilknyttet folkevandringstidshuset var en langild med flate steiner på den ene siden og det som lignet et kullkammer på den andre siden, tre stolpehull hvorav det ene hadde heller på alle fire sider og på bunnen. Funn av keramikk, brent bein og jern fordelte seg hovedsaklig innenfor gulvområdet som gikk fra et tykt, sammenpresset kullag over til morenesand i kantene hvor veggene kan ha stått. Ved den antatte langveggen i sørøst ble det funnet en hellelegning som trolig lå utenfor ei dør.

Bosetning fra steinalder til jernalder på Eidet

- Skålbunesprosjektet 2006-2007

Johan T. Hole, Johan E. Arntzen og Sven Erik Grydeland, Tromsø Museum

Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Prosjektleder Sven Erik Grydeland

Fagenhet for arkeologi, Tromsø Museum - Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Mikroflekkekjerne og mikroflekke i flint .

Emne til slipt skiferkniv

Fragment av slipt skiferred- skap (t. v) og spiss av ny- elvpil

Risvikkeramikk

Randskår av kleber- magret keramikk.

Fragmenter av klebermagret spannformet keramikk (t. v.) og leirperle (t. h).

Naglroe (øverst), jernnagl (midten) og slagg- klump (nederst).

Skraper og avslag i bergkrystall.

Grophusene på Eidet

Veggrøfter og brent leire

Folkevandringstidshuset

Gjenstander fra Eidet

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dette stemmer også med de observasjonene som er gjort på Risøya, hvor de fleste funn som kan dateres også faller innenfor perioden yngre jernalder, særlig vikingtid og

Dersom materialet er et tilfeldig utvalg, synes den økte innleggelsesrisikoen å være signifikant for gruppe II (p<0,05) og gruppe II (p<0,01) menn.. Det er mulig at denne

vassdragslovgivningen, men Eidet II har en ervervskonsesjon fra 1975. Kraftverkene ble i brev fra NVE av 06.09.2017, kalt inn til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens

Aftenposten skrev høsten 1934, da Saenger fylte 50 år, at lisensen var bli innvilget «først og fremst på grunn av hans halvnorske avstamning, men også på grunn av hans fars og

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

Her har det blitt undersøkt spor etter en mindre bygning som har vært i bruk gjennom en usedvanlig lang periode fra yngre romersk jernalder og inn i vikingtid (Hårdh 2001; Larsson

I 2011 ble det etablert et nytt styringssystem for alle nasjonale tjenester (nasjonale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester) i spesialisthelsetjenesten og

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad man selv kan bestemme i svært høy grad, eller i høy grad, hvilke opp- gaver man kan få, er det ingen forskjell mellom dem som ofte har