Fast set ting og be ta ling

Ho ved inn hol det i for slaget er be skre­

vet i for ri ge ut ga ve av bla det (nr. 3­2020).

Det er tvil somt om den vidt rek ken de trekk plik ten som er fore slått, kan inn­

fø res for be ta lin ger til sel ska per hjem­

me hø ren de in nen for EØS­om rå det.

For slike sel ska per som vel ger skatt leg­

ging et ter net to me to den, er det dess­

uten uklart hvor dan net to skat te plik tig inn tekt skal fast set tes og hvil ke do ku­

men ta sjons krav som gjel der. Vi de re er det uklart hvor dan de fore slåt te reg le ne skal an ven des ved be ta lin ger til og fra sel ska per som ikke er selv sten di ge skatte sub jek ter.

Gjen nom fø ring av trekk, inn be ta ling og rap por te ring Fast set ting ved trekk

De par te men tet fore slår som nevnt at kil de skat ten skal fast set tes av den som be ta ler ren ter og roy al ti es ved at det fore tas skat te trekk i for bin del se med ut be ta lin gen. Reg ler om fast set ting fore slås inn ført i skat te be ta lings lo ven

Ad vo kat Elin Sund

Ad vo kat fir ma et PwC

Ad vo kat

Kje til Vin nes Rak ne rud Ad vo kat fir ma et PwC

Ad vo kat Hil de Thor stad Ad vo kat fir ma et PwC

Hø rings for slag om kil de skatt:

Fast set ting og be ta ling

Fi nans de par te men tet send te 27. feb ruar 2020 på hø ring et for slag om å inn fø re kil de skatt på vis se ren te- og roy al ty be ta lin ger til nær stå en de sel ska per i ut lan det. De fore slåt te reg le- ne for fast set ting og be ta ling rei ser fle re spørs mål som bør av kla res før reg le ne ved tas.

Oppsummering av forslaget til fastsetting og betaling av skatten

Departementet foreslår at kildeskatten skal fastsettes av den som betaler renter og royalties ved gjennomføring av skattetrekk ved utbetalingen.

Dette innebærer at norsk selskap eller filial som foretar rente­ eller royalty­

betaling som er gjenstand for kildeskatt, skal fastsette kildeskattetrekket, samt innbetale og rapportere trekket til skattemyndighetene. Det utenland­

ske selskapet har som utgangspunkt ingen rapporteringsforpliktelser.

Ved utbetalingen må betaler ta stilling til om betalingen omfattes av de interne kildeskattereglene, herunder om mottaker er hjemmehørende i et lavskatteland ved betaling av renter. Videre må det vurderes om beskat­

ningsretten etter internretten er begrenset basert på skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet. Dersom betaler ikke kjenner mottakerens skattemessige status, må det trekkes 15 % kildeskatt basert på den intern­

rettslige skattesatsen.

Det er foreslått at plikten til å trekke kildeskatt skal gjelde også for betalin­

ger til selskaper hjemmehørende innenfor EØS­området, uavhengig av om det aktuelle selskapet velger skattlegging etter nettometoden. Slike selskaper plikter etter de foreslåtte reglene å levere skattemelding innen de ordinære fristene. Det foreslås at kildeskatten i disse tilfellene skal anses som en for­

skuddsskatt.

Trekk­ og rapporteringsplikten for kildeskatt på rente og royalty er knyttet til hver betaling, slik at trekkplikten oppstår hver gang det foretas en rente­

eller royaltybetaling som skal ilegges kildeskatt.

Rapporterings­ og innbetalingsfristen for kildeskatt på rente og royalty er syv dager etter betalingen. Det norske selskapet eller filialen som er trekk­

pliktig, kan selv endre kildeskattetrekket i en treårsperiode som løper fra opprinnelig rapporterings­ og betalingsfrist.

Et selskap som betaler rente eller royalty som skal ilegges kildeskatt, vil ha solidaransvar for kildeskatten som skal trekkes på betalingen. Ansvaret gjel­

der ikke dersom det norske selskapet eller filialen kan påvise at manglende trekkplikt ikke skyldes en forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet.

Det foreslås at betalingsmottaker skal kunne søke refusjon av for mye betalt skatt innen utgangen av tre år etter fastsettelsesåret.

§§ 9­1 tred je ledd og 9­2 an net ledd, som i dag gjel der kil de skatt for uten­

lands ke ar beids ta ke re, ar tist skatt og kil de skatt på ut byt te.

Bak grun nen for at de par te men tet har fore slått at skat ten skal fast set tes ved trekk, er at det an tas at den skat te plik­

ti ge mot ta ke ren i man ge til fel ler vil ha li ten el ler in gen til knyt ning til Norge, bort sett fra at ved kom men de sel skap mot tar en skat te plik tig yt el se. Det fore slås at det tas inn et unn tak fra plik ten til å le ve re skat te mel ding for skat te plik ti ge som bare mot tar ren ter og roy al ti es som skatt leg ges et ter de fore slåt te reg le ne i sktl. §§ 10­80 og 10­81.

Fast set tin gen skal skje ved at be ta le ren hol der til ba ke det skat te plik ti ge be lø­

pet ved be ta lin gen, sen der mel ding til skat te myn dig he te ne, og der et ter inn­

be ta ler trek ket.

De par te men tet pre si se rer at be lø pet den trekk plik ti ge opp ly ser om i mel­

din gen til skat te myn dig he te ne, ut gjør den en de lig fast sat te skat ten. Trekk skal fore tas fort lø pen de ved hver en kelt be ta ling. Et ter som plik ten til å fore ta kildeskattetrekk knyt tes opp mot ut be ta lin gen, kan det ikke være til strek ke lig for trekk plikt at det er opp stått pri vat retts lig krav på be ta ling av ren te el ler roy al ty, slik til fel let er ved ut byt te be ta lin ger.

Krav om be ta ling

Som nevnt i ar tik ke len i nr. 3­2020, opp står det spørs mål om hvor dan reg­

le ne skal for stås der som det ikke fore tas en be ta lings over fø ring som det kan fore tas trekk i. Det frem går av hø rings­

no ta tet at det skal fore tas trekk selv om be ta lin gen ikke skjer i form av pen ger. I så fall må be ta le ren iføl ge hø rings no ta­

tet påse at mot ta ke ren over fø rer et be løp som er til strek ke lig til dek ning av trek ket før ren te ne/royaltien blir ut be­

talt. Det må li ke vel være en for ut set­

ning at mid le ne rent fak tisk stil les til dis po si sjon for mot ta ke ren el ler at det skjer et opp gjør. Som tid li ge re nevnt er det ikke til strek ke lig for trekk plikt at det fore lig ger en pri vat retts lig krav på ut be ta ling/opp gjør. Som nevnt i ar tik­

ke len i nr. 3­2020 in ne bæ rer Grunn lo­

vens for bud mot å gi lo ver til ba ke vir­

ken de kraft, et ter vår vur de ring, at det ikke kan være hjem mel for å ileg ge kil­

de skatt på be ta ling av ren ter som er på løpt/opp tjent før lo vens ikraft tre del­

ses tids punkt, uav hen gig av når be ta­

ling/opp gjør fak tisk skjer.

Rap por te rings- og inn be ta lings frist og end rings ad gang

Rap por te rings­ og inn be ta lings fris ten for kil de skatt på ren te og roy al ty skal være syv da ger et ter ut be ta lin gen. Det te er til sva ren de frist som for kil de skatt på ar tist skatt og på ved tatt ut byt te. Der­

som det be ta les ren ter 15. feb ruar 2021 som skal ileg ges kil de skatt, vil rap por te­

rings­ og be ta lings fris ten være 22. feb­

ruar 2021. Reg le ne fore slås im ple men­

tert i skatteforvaltningsloven § 8­8 fjer de ledd og ny be stem mel se i skatte­

forvaltningsforskriften § 8­8­4, samt skat te be ta lings lo ven §§ 5­4 b og 10­14.

Det nors ke sel ska pet el ler fi li a len som er trekk plik tig, kan selv end re kildeskatte­

trekket i en tre års pe ri ode som lø per fra opp rin ne lig rap por te rings­ og be ta lings­

frist, jf. skatteforvaltningsloven § 9­4 før s te ledd an net punk tum. Fris ten til­

sva rer fris te ne for end ring av kil de skatt for uten lands ke ar beids ta ke re og ar tist­

skatt. For ut set nin gen er at skat te kon to­

ret ikke har vars let om at fast set tin gen er un der kon troll. I eks em pe let hvor ren ter be ta les 15. feb ruar 2021, vil siste en drings frist vil være 22. feb ruar 2024.

Trekk plik ti ges vur de ring av mot ta kers skat te plikt

Sel ska pet som fore tar ut de lin gen, må selv vur de re om yt el sen er gjen stand for kil de skatt, og even tu elt hvil ken kil de skat te sats som skal an ven des. Ved vur de rin gen av om yt el sen om fat tes av de in ter ne reg le ne, må sel ska pet sær lig vur de re:

• om be ta lin gen må an s es som ren ter el ler roy al ti es i lo vens for stand;

• hvor vidt mot ta ker skal an s es nær­

stå en de på noe tids punkt i inn­

tekts å ret, og for ut be ta ling av ren­

ter, om det uten lands ke sel ska pet som mot tar be ta lin gen, må an s es hjem me hø ren de i lavskatteland,

• om mot ta ker er or di nært skat te­

plik tig til Norge og der med fri tatt fra kil de skatt, og

• hvor vidt mot ta ker kva li fi se rer for re du sert kil de skat te sats el ler fri tak fra kil de skatt et ter be stem mel ser i skat te av ta le.

Det fore slås at kil de skat ten skal fast set tes av den som be ta ler ren ter og roy al ti es ved at det fore tas skat te trekk i for bin del se med ut be ta- lin gen.

Rap por te rings- og inn be ta lings fris ten for kil- de skatt på ren te og roy al ty skal være syv da ger et ter ut be ta lin gen.

Noen ut ford rin ger ved vur de rin gen Frist reg le ne er ikke har mo ni sert med tids punk tet for nærståendevurderin­

gen, et ter som to sel ska per vil bli an sett nær stå en de der som de er nær stå en de på noe tids punkt i inn tekts å ret. Der­

som de ak tu el le sel ska pe ne ikke blir nær stå en de før et ter at be ta lin gen er gjen nom ført, kan det ikke være ak tu elt å trek ke kil de skatt på be ta lings tids­

punk tet. Et ter som plik ten til å trek ke kil de skatt er knyt tet til be ta lings tids­

punk tet, ville det vært mer na tur lig å be gren se kil de skat ten til be ta lin ger til sel ska per som er nær stå en de på be ta­

lings tids punk tet.

Det opp står også sær li ge pro blem stil­

lin ger ved be ta lin ger til og fra uten­

lands ke sel ska per i til fel ler hvor det er uav klart på be ta lings tids punk tet om det uten lands ke sel ska pet er or di nært skat te plik tig til Norge på be ta lings tids­

punk tet. Se nær me re ne den for om be ta lin ger til fast drifts sted av uten­

landsk sel skap.

Den fore slåt te kil de skat te sat sen er 15 %. Ut gangs punk tet er der med at det skal trek kes 15 % kil de skatt av brut to be ta lin gen der som be ta lin gen til

det uten lands ke sel ska pet om fat tes av reg le ne. Skat te plik ten kan være be gren set i skat te av ta le mel lom Norge og det ak tu el le landet. Det te in ne bæ rer at ut be ta ler må vur de re om mot ta ker­

sel ska pet kva li fi se rer for re du sert kil de­

skat te sats el ler fri tak fra kil de skatt et ter den ak tu el le av ta len.

So li dar an svar for kil de skat ten Det fore slås at et sel skap som fore tar ut be ta lin ger av ren ter og roy al ti es, skal ha sam me an svar for urik tig skat te­

trekk som sel ska per som ut be ta ler ut byt te. Det te in ne bæ rer at sel ska pet kan hol des so li da risk an svar lig for skat ten der som trekk i ut byt te til uten­

lands ke ak sjo næ rer ikke er fore tatt el ler be talt inn i sam svar med lo ven. Det te kan for eks em pel være til fel let når sel­

ska pet som har fore tatt be ta lin gen har lagt til grunn at mot ta ker ikke er hjem me hø ren de i et lavskatteland, hvis skat te kon to ret skul le være uenig i vur­

de rin gen.

Unn tak fra so li dar an sva ret gjel der når det godt gjø res at for hol det ikke skyl­

des for søm mel se el ler man gel på til­

bør lig akt som het fra sel ska pet el ler noen i dets tje nes te. Det må an tas at

det te i prak sis vil bli en sne ver unn­

taks re gel, et ter som de par te men tet for­

ut set ter at be ta ler nor malt lett kan skaf fe seg nød ven di ge opp lys nin ger for å ta stil ling til om be ta lin gen skal ileg­

ges kil de skatt og hvil ken skat te sats som er den kor rek te.

Ikke for hånds god kjen ning som grunn lag for re du sert trekk

De par te men tet har vur dert, men fore­

lø pig ikke valgt å fore slå reg ler om for hånds god kjen ning og do ku men ta­

sjons krav som kan fri ta be ta len de sel­

skap fra so li dar an sva ret for kil de skatt på ren ter og roy al ty. Be grun nel sen er at en slik ord ning vil være ad mi nist ra­

tivt byr de full for den skat te plik ti ge og for skat te eta ten, og at at trekk plik ti ge an tas å ha el ler lett kan skaf fe nød ven­

di ge opp lys nin ger, si den par te ne er nær stå en de.

I prak sis in ne bæ rer det te at den trekk­

plik ti ge må hol de igjen kil de skatt slik at be ta lings mot ta ker må søke re fu sjon der som man skal få en av kla ring på hvor vidt det skal ileg ges kil de skatt for den en kel te be ta lin gen. Det te må an s es ve sent lig mer byr de fullt enn en fri vil lig ord ning med for hånds god kjen ning

Det fore slås at et sel skap som fore tar ut be ta lin ger av ren ter og roy al ti es, skal ha sam me an svar for urik tig skat te trekk som sel ska per som ut be ta ler ut byt te.

sup plert med nær me re be stem te do ku­

men ta sjons krav som fri tar be ta len de sel skap fra so li dar an sva ret. Reg ler som fri tar fra so li dar an svar fin nes al le re de for kil de skatt på ut byt te, og det er van­

ske lig å se at det ikke kan la ges til sva­

ren de ord ning for kil de skatt på ren te­

og roy al ty be ta lin ger.

Som det frem går oven for, stil ler de fore­

slåt te reg le ne sto re krav til be ta ler ved vur de rin gen av om det fore lig ger trekk­

plikt, og even tu elt hvil ken kil de skat te­

sats som skal an ven des. Det te til si er at det bur de være ad gang til å av kla re skat­

te plik ten før ut be ta lin gen fore tas.

Be ta lin ger fra og til nors ke fi li a ler Be ta lin ger fra nors ke fi li a ler

I prak sis vil det ofte ikke være klart om et uten landsk sel skap blir skat te plik tig til Norge når ak ti vi te ten her star ter opp, for eks em pel for di det er usik kert hvor len ge pro sjek tet vil vare. I slike til fel ler kan ren te­ og roy al ty be ta lin ger fra ho ved kon to ret bli gjen nom ført før det er av klart om sel ska pet blir skat te­

plik tig til Norge, og der med også om hele el ler de ler av be ta lin gen skal be las­

tes filialen/drifts ste det. Det vil da være uklart om be ta lin gen vil ut lø se skat te­

plikt på be ta lings tids punk tet, og det vil i prak sis være umu lig å over hol de fris ten for fast set ting og trekk, som er syv da ger et ter ut be ta ling. Det te til si er at be ta lin ger som be las tes nors ke fi li a­

ler ikke bur de ut lø se kildeskatteplikt før året et ter at det be ta len de sel ska pet først blir an sett skat te plik tig til Norge.

Også i til fel ler hvor det er på det rene at et uten landsk sel skap har etab lert et fast drifts sted i Norge, kan det i prak­

sis være uav klart på be ta lings tids punk­

tet i hvil ken grad en be ta ling skal be las tes den nors ke fi li a len. I prak sis in ne bæ rer reg le ne at det uten lands ke sel ska pet al le re de ved be ta ling av ren­

ter og roy al ti es som kan være om fat tet av reg le ne, må ta stil ling til i hvil ken grad be ta lin gen skal be las tes den nors ke fi li a len/det fas te drifts ste det.

Det te er vur de rin ger som til en viss grad ikke kan gjø res før ved års slutt, for eks em pel ved al lo ke ring av roy al ty­

kost na der ba sert på om set ning hos de en kel te en he te ne.

Be ta lin ger til uten landsk sel skap med ak ti vi tet i Norge

De fore slåt te reg le ne om kil de skatt gjel­

der ikke for ve der lag som skatt leg ges som inn tekt et ter sktl. § 2­3 før s te ledd bok stav a el ler b (nors ke fi li a ler el ler fas te drifts ste der). På sam me måte som ved ut be ta lin ger fra sel ska per med ak ti­

vi tet i Norge, kan det være uklart på be ta lings tids punk tet om mot ta ker er skat te plik tig til Norge et ter reg le ne i sktl. § 2­3 før s te ledd. Det må an tas at be ta ler vil bære ri si ko en for sin egen vur de ring av skat te plik ten, dvs. at sel­

ska pet kan bli holdt an svar lig for mang­

len de inn be ta ling av kil de skatt der som det vi ser seg at mot ta ker ikke er el ler blir or di nært skat te plik tig til Norge.

Re de ri be skat te de sel ska per Det fore slås i hø rings no ta tet at be ta­

lin ger fra re de ri be skat te de sel ska per ikke skal være gjen stand for kil de skatt.

Et ter som sel ska per som kva li fi se rer for re de ri skat te ord nin gen først vel ger or di­

nær be skat ning el ler re de ri be skat ning for det en kel te året på tids punk tet for le ve ring av skat te mel din gen, vil det i prak sis ofte ikke være klart om sel ska­

pet skal rederibeskattes på be ta lings­

tids punk tet. Det må li ke vel være ad gang til å la være å trek ke kil de skatt der som sel ska pet plan leg ger å vel ge re de ri be skat ning for det ak tu el le året.

Der som sel ska pet li ke vel ikke vel ger be skat ning un der re de ri skat te ord nin­

gen ved inn le ve ring av skat te mel din­

gen, må det kun ne end re fast set tin gen og inn be ta le kil de skatt på det tids­

punk tet be slut nin gen om å kre ve or di­

nær be skat ning er truf fet.

Sel ska per med del ta ker fast set ting og hy bri de en he ter

Be ta lin ger fra sel ska per med del ta ker fast set ting

Som nevnt i ar tik ke len i nr. 3­2020 bør reg le ne om kil de skatt ut for mes slik at det frem går ut tryk ke lig at det bare skal trek kes kil de skatt av en for holds­

mes sig an del av be ta lin ger fra sel ska per

som ikke er egne skat te sub jek ter der­

som ikke alle del ta ker ne skatt leg ges (or di nært) i Norge. Det te er sær lig ak tu elt in nen for ship ping­ og off shore­

bran sjen, hvor en kel te del ta ke re kan være re de ri be skat tet (og der med unn­

tatt fra trekk plikt) el ler fri tatt fra norsk skat te plikt et ter reg le ne i skat te lo ven

§ 2­34 el ler gjen nom skat te av ta le.

Det er ikke fore slått sær li ge reg ler om hvem som har fast set tings­ og trekk­

plikt i til fel ler hvor ikke alle del ta ker ne er skat te plik tige til Norge. Det er imid ler tid nep pe ad gang til å inn fø re reg ler om fast set tings­ og trekk plikt for uten lands ke sel ska per med del ta ker­

fast set ting som ikke dri ver virk som het i el ler le des fra Norge, et ter som et slikt sel skap ikke vil være om fat tet av norsk skat te lov giv ning. Fast set tings­ og trekk plik ten i slike til fel ler vil der med an ta ke lig måt te på leg ges del ta ker ne som er skat te plik ti ge til Norge. En slik løs ning vil imid ler tid kun ne med fø re prak tis ke ut ford rin ger, et ter som ut be­

ta lin gen som det skal fore tas trekk i, vil bli fore tatt av sel ska pet med del ta­

ker fast set ting, og ikke av de en kel te del ta ker ne. Gjen nom fø ring av fast set­

ting og trekk i slike til fel ler bør ut re des nær me re.

Be ta lin ger til sel ska per med del ta ker fast set ting

Ved ut be ta lin ger til sel ska per med del­

ta ker fast set ting hvor en kel te av del ta­

ker ne er skat te plik ti ge til Norge, må kildeskatteplikten være be gren set til den for holds mes si ge an de len av be ta­

lin gen som til fal ler sel ska per som ikke er or di nært skat te plik ti ge til Norge.

Det te er nær me re om talt i ar tik ke len i nr. 3­2020. Om fan get av fast set tings­

og trekk plik ten i dis se til fel le ne bør re gu le res sær skilt.

Re fu sjons ord ning

Be ta lings mot ta ke ren kan selv søke om re fu sjon av kil de skatt, der som det er grunn lag for fri tak el ler la ve re kilde­

skattetrekk. Fris ten for å søke om re fu­

sjon er for eslått å være tre år et ter ut lø­

pet av det året kil de skat ten er fast satt, jf. skatteforvaltningsloven § 9­6. Det te in ne bæ rer at kil de skatt på ren ter og

roy al ty som ileg ges i lø pet av 2021 må sø kes re fun dert in nen 31. de sem ber 2024. Det te er sam me frist re gel som gjel der for kil de skatt ved be skat ning av uten lands ke ar beids ta ke re med be gren­

set skat te plikt til Norge.

Fris ten for å søke om re fu sjon av kil de­

skatt på ren ter og roy al ty er be ty de lig kor te re enn fris ten for å søke om re fu­

sjon av kil de skatt på ut byt te, som er fem år et ter ut lø pet av året kil de skat­

ten er fast satt. Det er ikke gitt noen nær me re be grun nel se for hvor for fris­

ten er fore slått satt til tre år. Et ter vår opp fat ning vil det være gode grun ner for å ha sam me frist re gel for re fu sjon av kil de skatt på ren ter og roy al ty som for kil de skatt på ut byt te.

For hol det til EØS-av ta len Trekk plikt uav hen gig av net to be skat ning

Ut be ta lin ger til EØS­sel ska per skal et ter for slaget ileg ges kil de skatt på sam me måte som ut be ta lin ger til and re sub jek ter.

Som om talt i ar tik ke len i nr. 3­2020 leg ges det opp til at EØS­sel ska per som blir ilagt kil de skatt på ren ter og roy al ty, kan kre ve at skat ten iste den for ileg ges på en be reg net net to inn tekt med sam me sats som for al min ne lig inn tekt. De par te men tet fore slår at plik ten til å trek ke kil de skatt skal gjel de uav hen gig av om det mot ta­

ken de sel ska pet vel ger skatt leg ging et ter net to me to den. Ved valg av net to­

me to den skal kil de skat ten gjø res om til for skudds skatt, som vil bli god ­ skrevet ved skat te opp gjø ret og even tu­

elt til ba ke be talt der som den over sti ger or di nær sel skaps skatt på net to over­

skudd.

Ef fek tiv fast set ting og inn kre ving vekt lagt

De par te men tet leg ger til grunn at de fore slåt te reg le ne ut gjør en re strik sjon på ret ten til fri be ve ge lig het av ka pi tal og ev. tje nes ter på tvers av lan de gren­

se ne. Trekk plik ten for be ta le ren kan gjø re det mind re at trak tivt å låne ka pi­

tal hos uten lands ke nær stå en de lån­

give re el ler å leie ei en de ler fra uten­

lands ke ei e re (der som kildeskatteplik­

ten om fat ter ut leie av vis se fy sis ke drifts mid ler). For uten lands ke lån gi­

ve re el ler ei e re av ei en de ler, gjør reg­

le ne det mer byr de fullt å yte lån el ler å leie ut ei en de ler til nors ke skat te plik­

ti ge, enn det er for nors ke lån gi ve re el ler ei e re av ei en de ler.

De par te men tet er li ke vel av den opp fat­

ning at reg le ne kan be grun nes i hen sy­

net til ef fek tiv fast set ting og inn kre ving av skat ten, og hen vi ser i den ne sam­

men hen gen til fle re sa ker som har vært be hand let av EU­dom sto len, hvor te ma et har vært fri be ve ge lig het av tje­

nes ter. De par te men tet frem he ver at EU­dom sto len har ar gu men tert for at en kildeskatteordning er mer hen sikts­

mes sig enn å på leg ge de uten lands ke skat te plik ti ge å le ve re skat te mel ding på et frem med språk, med de ad mi nist ra­

ti ve byr de ne det te in ne bæ rer i form av at de må set te seg inn i skat te sy ste met i et an net land. Vi de re nev nes det at tsjek kis ke reg ler om trekk plikt ikke kun ne opp rett hol des for di de uten­

lands ke tje nes te yter ne ut før te tje nes ter i Tsjek kia mer enn bare på til fel dig ba sis.

For skjells be hand ling i strid med EØS-av ta len?

Som nevnt i ar tik ke len i nr. 3­2020 vil 15 % kil de skatt på brut to be ta lin gen ofte ut gjø re et langt høy ere be løp enn 22 % skatt på net to over skudd. Kilde­

skattetrekket vil der med ofte med fø re en be ty de lig lik vi di tets ulem pe for EØS­sel ska per. Sel ska pe ne ri si ke rer både å måt te be ta le en for skudds skatt som langt over sti ger den en de li ge skat­

ten på inn tek ten, og at de må be ta le for skudds skat ten i året før fast set tings­

året, i mot set ning til nors ke sel ska per som be ta ler for skudds skatt i fast set­

tings året. Vi kan ikke se at en slik for­

skjells be hand ling av EØS­sel ska per kan be grun nes i tvin gen de all men ne hen syn.

Hen sy net til at de uten lands ke sel ska­

pe ne ikke skal bli på lagt den ad mi nist­

ra ti ve byr den med å le ve re skat te mel­

ding, kan et ter vår vur de ring ikke til­

leg ges vekt når sel ska pet selv vel ger å le ve re skat te mel ding. Ren te­ og roy al­

ty be ta lin ger vil for øv rig ofte ha sam­

men heng med lang va ri ge kon trakts for­

hold, og der med ikke ha ka rak ter av til fel di ge inn tek ter med kil de i Norge, selv om det ak tu el le sel ska pet ikke dri ver virk som het i Norge.

De par te men tet bør et ter vår vur de ring re vur de re om plik ten til å trek ke kil de­

skatt skal gjel de EØS­sel ska per som vel ger net to be skat ning før de en de li ge reg le ne ut for mes.

Gjen nom fø ring av net to be skat ning for sel ska per hjem me hø ren de i EØS-om rå det

Krav om or di nær skat te mel ding EØS­sel ska per som vel ger skatt leg ging et ter net to me to den må et ter for slaget le ve re skat te mel ding som om fat ter inn tek te ne og kost na de ne knyt tet til lå net el ler leie for hol det. Det fore slås at slik skat te mel ding må le ve res in nen de al min ne li ge fris te ne for året et ter at kil de skat ten er ilagt, og skatteforvalt­

ningslovens reg ler for fast set ting av skatt skal for øv rig gjel de.

Ukla re vil kår for fra drags rett Som om talt i ar tik ke len i nr 3­2020 me ner vi spørs må let om hvil ke kost na­

der som har til strek ke lig til knyt ning til den nors ke inn tek ten, bur de vært grun di ge re ut re det. Slik for slaget fore­

lig ger, er det van ske lig for ak tu el le sel ska per å vite hvil ke kost na der det kan kre ves fra drag for og hvil ke do ku­

men ta sjons krav som gjel der.

I den fore slåt te lov teks ten (for slag til ny sktl. § 6­7) frem går det at sel skap el ler inn ret ning som er re elt etab lert og dri ver re ell øko no misk virk som het i en an nen EØS­stat, kan kre ve fra drag for kost na der på dratt til å er ver ve, ved li ke­

hol de el ler sik re skat te plik tig inn tekt et ter §§ 10­80 og 10­81 (dvs. de fore­

slåt te kildeskattereglene) «som om skat te plik ten gjaldt inn tekt et ter § 2­2 sjet te ledd» (dvs. som om sel ska pet var skat te plik tig til Norge et ter globalinn­

tektsprinsippet).

Vi an tar det ikke er me nin gen at det uten lands ke sel ska pet skal ha rett til fra drag for alle kost na der, uav hen gig av om dis se har til knyt ning til den

nors ke inn tek ten, men at hen vis nin­

gen til skat te lo ven § 2­2 in ne bæ rer at sel ska pe ne skal ha fradragrett for sam­

me type kost na der som nors ke hjem­

me hø ren de sel ska per.

Til knyt nings krav

En na tur lig løs ning vil være å til la te fra drag i sam me ut strek ning som for skatt yte re som er skat te plik tige til Norge et ter sktl. § 2­3 før s te ledd bok­

stav b (skat te plikt på grunn lag av virk­

som het som dri ves i Norge el ler be sty­

res her fra) får fra drag for sine kost na der.

Det te ville in ne bæ re at sel ska pet har fra drags rett for kost na der som knyt ter seg til inn tek ter som er skat te plik ti ge til Norge, in klu dert en an del av fel les kost­

na der som kom mer sel ska pets virk som­

het i fle re land til gode, jf. f.eks. Skatte­

ABC 2019/20, side 1484. For sel ska per som er hjem me hø ren de i land Norge har inn gått skat te av ta le med, frem står det na tur lig å an ven de skat te av ta lens reg ler for al lo ke ring av kost na der til fas te drifts ste der ana lo gisk.

Om ta len i hø rings no ta tet gir li ten av kla ring av hvil ke reg ler som skal gjel de for al lo ke ring av kost na der. Inn­

led nings vis sy nes de par te men tet å opp­

stil le et al min ne lig til knyt nings krav.

Det frem går her at det er de kost na­

de ne som «knyt ter seg til» det ak tu el le leie­ el ler lå ne for hol det som skal kun­

ne fradras. Vi de re frem går det at det av gjø ren de skal være om de re le van te kost na de ne om fat tes av skat te lo ven ar tik kel 6.

Av gren sing mot kost na der knyt tet til ei er ska pet?

Eks em pli fi se rin gen av hvil ke kost na der som vil være fra drags be ret ti ge de, rei ser imid ler tid tvil om hvil ke til knyt nings­

krav som skal gjel de. Det nev nes her at det for li sen ser i im ma te ri el le ret tig he­

ter kan gis fra drag for kost na der knyt­

tet til li sen sie rin gen av den im ma te ri­

el le ei en de len som be nyt tes i Norge, men ikke kost na der i for bin del se med ut vik lin gen av li sens pro duk tet for di det te er kost na der knyt tet til ei er­

skapet. Det er ikke nær me re be grun net hvor for en an del av kost na de ne til ut vik lin gen av pro duk tet ikke vil ha til strek ke lig til knyt ning til den nors ke

inn tek ten. Det frem går hel ler ikke om de par te men tet er av den opp fat ning at kost na der som knyt ter seg til ei er­

skapet til den ak tu el le ei en de len, ge ne­

relt ikke vil være fra drags be ret ti get.

Krav til li ke be hand ling av EØS-sel ska per

Som nevnt i ar tik ke len i nr. 3­2020, vil det være en klar dis kri mi ne ring av EØS­ba ser te sel ska per om de ikke får fra drag for kost na der som et norsk sel­

skap i sam me si tua sjon ville fått fra drag for – for ut satt at kost na den har til strek­

ke lig til knyt ning til inn tek ten som er skat te plik tig til Norge. For eks em pel må et uten landsk sel skap ha krav på sal do av skriv nin ger på lin je med nors ke sel ska per, på lin je med EØS­sel ska per som dri ver skat te plik tig virk som het i Norge, jf. sktl. § 14­40 flg.

Til ord ning ba sert på tenkt til ste de væ rel se

Det er en ut ford ring i for bin del se med til ord nin gen av kost na der at det uten­

lands ke sel ska pet (i mot set ning til sel­

ska per som dri ver virk som het i Norge) ikke har noen til ste de væ rel se her, et ter­

som til ord nin gen av kost na der nor­

malt vil ta ut gangs punkt i virk som­

heten som dri ves i Norge. Det te ska per be hov for kla re ret nings lin jer for hvil ke kost na der det kan kre ves fra drag for ba sert på en tenkt til ste de væ rel se i Norge.

Vi for ven ter at det vil kom me man ge kri tis ke merk na der til de par te men tets for slag i hø rings no ta tet på det te punktet.

Do ku men ta sjons krav

Av den fore slåt te lov teks ten frem går det at skatt yte ren «må do ku men te re at vil kå re ne for fra drags rett … er opp fylt».

Det er uklart hvil ket dokumentasjon­

krav som her opp stil les, og om kra ve ne skal til sva re de al min ne li ge do ku men­

ta sjons kra ve ne for sel ska per som er skat te plik ti ge til Norge. Det vil være na tur lig at do ku men ta sjons kra ve ne til sva rer kra ve ne til nors ke sel ska per der som man ikke skal dis kri mi ne re uten lands ke sel ska per. Også det te må for ven tes av klart før de en de li ge reg­

le ne ved tas.

Det bør også av kla res hva som skal inn gå i skat te mel din gen for det uten­

lands ke sel ska pet, her un der om det for eks em pel skal gjel de sam me do ku men­

ta sjons krav med hensyn til kon sern­

inter ne trans ak sjo ner som for uten­

lands ke sel ska per som dri ver virk som­

het i Norge.

De par te men tet fore slår ikke reg ler om regn skaps­ og/el ler re vi sjons plikt for sel ska per som kre ver net to be skat ning.

Det er uklart hvor vidt det vil kre ves sig na tur fra re vi sor på re le van te lig nings pa pi rer.

Val get gjel der skatt leg gings pe ri oden Det frem går av hø rings no ta tet at sel­

ska pet kan vel ge mel lom brut to­ og net to be skat ning, men at val get må gjel de for «hele skatt leg gings pe ri oden».

Det te må in ne bæ re at sel ska pet vil stå fritt til å vel ge brut to be skat ning en kel te inn tekts år og net to be skat ning and re år.

Pro blem stil lin ger som bør vur de res nær me re

Vi for ven ter at det vil kom me kri tis ke inn spill til de fore slåt te reg le ne om trekk plikt i hø rings run den. Sær lig gjel­

der det te den om fat ten de trekk plik ten knyt tet til be ta lin ger til EØS­sel ska per som vel ger skatt leg ging et ter net to me­

to den. Vi me ner at de par te men tet bør vur de re nær me re både reg le ne om trekk plikt og reg le ne om fast set tel se av skat te plik tig net to inn tekt for slike sel ska per i lys av EØS­ret ten.

Reg le ne om trekk plikt bør også vur de­

res nær me re for ut be ta lin ger hvor sel­

ska per med del ta ker fast set ting er be ta ler el ler mot ta ker, samt til fel ler hvor det ikke er av klart på be ta lings tids punk tet om be ta lin gen vil være om fat tet av kil­

deskattereglene. Ved be ta lin ger fra sel­

ska per som er be gren set skat te plik tige til Norge, bør det vur de res om trekk­

plik ten først skal inn tre fra året et ter at skat te plik ten til Norge etab le res.