• No results found

Innlevering BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 6

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Innlevering BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 6"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Innlevering BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 6

Innleveringsfrist Fredag 6. mai 2016 kl 14 Antall oppgaver: 7

Løsningsforslag 1

Retningsfeltet til en dierensialligning y0 =f(t, y) er vist i guren. Dierensiallig- ningen kan beskrive utviklingen til en dyrebestand (i antall tusen dyr).

Hva skjer med bestanden i det lange løp dersom vi starter i punktet A? Hva om vi starter i B? Hva vil skje, i følge modellen, dersom bestanden synker under 1000 dyr?

Begrunn svarene.

LF: I punktet A er den deriverte negativ, dvs løsningen er avtagende. Når den nærmer seg y = 3000 går den deriverte mot 0 og løsningen konvergerer mot 3000.

Tilsvarende er den deriverte positiv i punktet B, dvs løsningen er voksende. Når den nærmer segy= 3000 går den deriverte mot 0 og løsningen konvergerer mot 3000 også her. Dersom bestanden synker under 1000 dyr blir den deriverte negativ og løsningen avtar mot 0. Dvs bestanden blir etterhvert utryddet.

(2)

2

a) Bestem Taylor-polynomet av grad 4 til cos(2x) omkring 0.

LF: Taylor-polynomet av grad 4 omkring 0 er generelt p4(x) = f(0) +f0(0)x+ 1

2f00(0)x2+ 1

6f000(0)x3+ 1

24f(iv)(0)x4.

Her er f0(x) = −2 sin(2x), f00(x) = −4 cos(2x), f000(x) = 8 sin(2x) og f(iv)(x) = 16 cos(2x). Dermed er

p4(x) = 1 + 1

2(−4)x2+ 1

2416x4 = 1−2x2+ 2 3x4. b) Bruk polynomet fra a) til å beregne grenseverdien

x→0lim

1−cos(2x) 3x2 .

LF: I grensen x → 0 kan vi erstatte telleren med Taylor-polynomet av grad 4.

Dermed

x→0lim

1−cos(2x)

3x2 = lim

x→0

1−(1−2x2+ 23x4)

3x2 = lim

x→0

2x223x4

3x2 = lim

x→0

2− 23x2

3 = 2

3.

3

a) Bestem Taylor-polynomet av grad 2 til √

x omkring x0 = 16.

LF: Taylor-polynomet av grad 2 omkring x=x0 er generelt p2(x) = f(x0) +f0(x0)x+1

2f00(x0)(x−x0)2. Her er f(x0) =√

x0 =√

16 = 4, f0(x0) = x−1/20 /2 = 1/8 , f00(x0) =−x−3/20 /4 =

−1/(4×16×4) =−1/256, dvs p4(x) = 4 + 1

8(x−16)− 1

2×256(x−16)2. b) Bruk polynomet fra a) til å beregne en tilnærmet verdi for √

18.

LF: En tilnærmet verdi er p4(18) = 4 +142×2564 = 4 +141281 ≈4,2422.Matlab får √

18 = 4,2426.

(3)

4

Sett opp en dierensiallikning for kurver gitt ved en funksjony(x)med følgende egen- skaper: Kvadratet av stigningstallet til tangenten til kurven i punktet (x, y(x)) er lik stigningstallet til linjen som går gjennom origo og punktet(x, y(x)).

LF: Betingelsene til kurven sier at

(y0)2 = y x.

Dette er en separabel dierensiallikning. Vi separerer variablene og integrerer Z y0

√ydx= Z 1

√xdx 2√

y= 2√ x+c Løsningene er derfor på formen

y(x) = (√

x+C)2 for konstanter C.

5

Figuren viser en RLC-krets med strømtilførsel. Den elektriske ladningen i kretsen kan beskrives ved

q00+R

Lq0+ 1

LCq = V0

C cos(ωt).

I oppgaven settesR/L= 1, 1/LC = 4.

a) Bestem generell løsning q(t) når V0 = 0. Hva skjer med løsningen når t→ ∞?

LF: Karakteristisk ligning er, når R/L= 1,1/LC = 4: r2+r+ 4 = 0,

som har røtter

r= −1±√

1−4×1×4

2 =−1

2 ±

√15 2 i.

(4)

Siden røttene er komplekse, dvs på formen a+bi, er generell løsning q(t) = e12t(Ccos(

√15

2 t) +Dsin(

√15 2 t)).

Pga faktoren e12t som går mot 0 når t→ ∞ vil q(t) også gå mot 0 nårt → ∞. b) Vis at en partikulær løsning når V0/C = 1 er

qP(t) = 4−ω2

ω2 + (4−ω2)2 cos(ωt) + ω

ω2+ (4−ω2)2 sin(ωt) og skriv opp generell generell løsning når V0/C = 1.

LF: Metode 1: Setter vi inn i venstre side i dierensialligningen og bruker at qP00 =−ω2qP får vi

Vs = 4−ω2

qP −ω 4−ω2

ω2+ (4−ω2)2sin(ωt) +ω ω

ω2+ (4−ω2)2 cos(ωt) slik at

Vs = (4−ω2)22

ω2+ (4−ω2)2 cos(ωt) + (4−ω2)ω−ω(4−ω2)

ω2+ (4−ω2)2 sin(ωt) = cos(ωt).

Dvs Vs = Hs og qP er partikulærløsning. Metode 2: Prøv qP = Acos(ωt) + Bsin(ωt) og sett inn i venstre side i dierensialligningen. Da får vi etterhvert

A= 4−ω2

ω2+ (4−ω2)2, B = ω

ω2+ (4−ω2)2. Generell løsning er da:

q(t) = qH(t) +qP(t)

=e12t Ccos(

√15

2 t) +Dsin(

√15 2 t)

!

+ 4−ω2

ω2+ (4−ω2)2 cos(ωt) + ω

ω2+ (4−ω2)2 sin(ωt).

c) Hva blir amplituden til qP? (Hint: AmplitudenC kan bestemmes ved å skriveqP som Ccos(ωt+α)). For hvilken verdi av ω blir amplituden størst?

LF: En sumAcos(ωt) +Bsin(ωt)kan skrivesCcos(ωt+α)medC =√

A2+B2. Dvs

C =√

A2+B2 = s

4−ω2 ω2+ (4−ω2)2

2

+

ω ω2+ (4−ω2)2

2

= 1

ω2+ (4−ω2)2. Amplituden er størst når nevner er minst, dvs vi må minimere funksjonen g(ω) = ω2+ (4−ω2)2. Deriverer og får ω=p

7/2.

(5)

6

Oppgave 5 eksamen februar 2014:

7

Oppgave 11 eksamen august 2015:

LF: Løsningsforslag til eksamensoppgavene ligger på hjemmesiden til kurset.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

(Dere kan for eksempel lage en løkke i matlab som skriver ut de ulike verdiene til x n rekursivt.) c) Lag en matlab funksjon eller et skript som tar inn et tall og som gir ut

Hint: Endringsraten til volumet med hensyn til høyden dV /dh er gitt ved tverrsnit- tarealet ved høyde h.. Finn et uttrykk for dette som en funksjon av

Hint: Endringsraten til volumet med hensyn til høyden dV /dh er gitt ved tverrsnit- tarealet ved høyde h.. Finn et uttrykk for dette som en funksjon av

Dette arealet er lik pi ganget med radius x(y) kvadrert. velocity) er vektoren med både retning og størrelse, mens farten er størrelsen til hastigheten (eng.. (I dagligtale skilles

Finn endringsraten for væskehøyden (fra bunnen) når væskehøyden er 3/4 av høyden til kulen (det vil si 3/2 ganget med radius til

Vinkelen mellom to plan er vinkelen mellom linjer som står vinkelrett på planene (det er en vinkel mellom 0 og 90 grader).. Bestem vinkelen mellom de to planene i

Derfor er punktet (2, 0) et lokalt maksimumspunkt med verdi 2. Er de kontinu- erlige funksjoner i origo?.. Det kan vi for eksempel se ved å benytte polare koordinater. Dette er

(Valgfri oppgave) Her er et standard eksempel som viser at den deriverte ikke alltid trenger være en