MODIS IV: Detaljerte virkningstabeller for 1982

(1)

x•

STATISTISK SENTRALBYRÅ

CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

RAPPORTER

MODIS IV

DETALJERTE VIRKNINGSTABELLER FOR 1982

AV BERIT HOBBER, EVA IVÅS OG GUNNAR SOLL IE

(2)

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 83/20

MODIS IV

DETALJERTE VIRKNINGSTABELLER FOR 1982

AV

BERIT HOBBER, EVA IVÅS OG GUNNAR SOLLIE

STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1983

ISBN 82-537-1980-9

ISSN 0332-8422

(3)

EMNEGRUPPE

Teori og metode

STIKKORD

Virkningstabeller

(4)

FORORD

I denne publikasjonen blir det lagt fram virkningstabeller for 1982 bygd på MODIS IV. Slike tabeller har blitt beregnet helt siden modellen kom i regulær drift i 1973, og har i første rekke vært et nyttig supplement til de vanlige beregninger ved hjelp av MODIS IV for modellens hovedbruker, Finansdepartementet.

Etterspørselen etter modellberegninger fra andre brukere enn Finansdepartementet har vært økende de siste årene. For mange av disse vil virkningstabeller være tilstrekkelig for å besvare spørsmål som en ønsker svar på gjennom beregninger ved hjelp av MODIS IV.

Publikasjonen er først og fremst en oppdatering av RAPP 82/31 "MODIS IV Detaljerte virknings- tabeller for 1981" til nytt grunnlag (1982). Denne gangen er det i tillegg gitt en kortfattet oversikt over MODIS IV sammen med eksempler på hvordan virkningstabeller kan benyttes uten at det foretas egne modellberegninger. En tilsvarende brukerveiledning og modelloversikt ble sist publisert som Artikler 124

"MODIS IV. Virkningstabeller for 1978".

Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 15. mai 1984

Arne Øien

(5)

(6)

INNHOLD

Side

Tabellregister 7

Tekstdel

1. Innledning 9

2. Litt om MODIS IV 10

2.1. Hovedtrekk 10

2.2. Sentrale begrep og forutsetninger 12

2.3. Kvantumsmodellen 12

2.4. Prismodellen 13

2.5. MODIS IV som en enkel markedsmodell 13

2.6. Andre delmodeller 14

3. Eksempler på bruk av virkningstabeller 15

3.1. Virkningstabell for 1982. Makroøkonomiske hovedtall 15

3.2. Redusert eksport kompensert med økte offentlige utgifter når målsettingen er

uendret antall sysselsatte lønnstakere 20

3.3. Redusert arbeidsgiveravgift kompensert med reduserte subsidier når målsettingen er

uendret overskott før lånetransaksjoner 21

3.4. MODIS IV som en modell uten makrokonsumfunksjon 22

3.5. Reduserte offentlige utgifter kompensert med redusert inntektsskatt (balansert

budsjettendring) 23

3.6. Alternative finansieringsmuligheter av økte pensjonsstønader 23

Tabelldel 26

Vedlegg

1. Spesifikasjon av virkningsvariable 269

2. Oversikt over utgitte og planlagte publikasjoner om MODIS IV 275

Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) 277

(7)

(8)

7 TABELLREGISTER

Side

26 37 48 59 70 81 92 103 114 125 136 147 158 169 180 191 202 213 224 235 246 257 OVERSIKT OVER TABELLSETTENE MED VIRKNINGSVARIABLE

Aggregerte virkningsvariable for Konsum, Investering, Lagerendring

Aggregerte virkningsvariable for Eksport, Importandeler, Produktivitet mv

^.

Aggregerte virkningsvariable for Priser, Avgifter, Subsidier

Aggregerte virkningsvariable for Lønnssatser, Driftsmarginer, Skatter, Stønader for Konsum og Investering, offentlig forvaltning

for Investering/Import, sjøfart og oljevirksomhet for Investering, bedrifter

for Lagerendring og Eksport, sjøfart og oljevirksomhet for Eksport eksklusiv sjøfart og oljevirksomhet for Eksogen produksjon og Sysselsatte selvstendige for Offentlig forvaltning, kjøp av varer og tjenester for Produktivitet, bedrifter

for Markedsandelsendringer, import for Eksportpriser

for Importpriser for Hjemmepriser

for Avgifter, satsendringer

for Subsidier og Avgifter, satser og beløp for Lønnssatser, utbetalt lønn

for Driftsmarginer

for Direkte skatter og Arbeidsgiveravgif t for Stønader

I.

II.

III.

IV.

V.

VI.

VII.

VIII.

IX.

X.

XI.

XII.

XIII.

XIV.

XV.

XVI.

XVII.

XVIII.

XIX.

XX.

XXI.

XXII. Virkningsvariable

Virkningsvariable

Virkningsva riable

Virkningsvariable

(9)

Oversikt over virkningstabeller i hvert tabellsett 8

1. Makroøkonomiske hovedtall 2. Makroøkonomiske hovedtall

3. Hovedkomponenter i det private konsum 4. Hovedkomponenter i det private konsum 5. Import av varer og tjenester

6. Import av varer og tjenester 7. Bruttonasjonalprodukt etter næring 8. Bruttonasjonalprodukt etter næring 9. Lønnskostnader etter næring 10. Lønnskostnader etter næring 11. Driftsresultat etter næring 12. Driftsresultat etter næring 13. Lønnstakere etter næring 14. Lønnstakere etter næring

15. Utvalgte direkte skatter, personer 16. Utvalgte direkte skatter, personer 17. Utvalgte indirekte skatter

18. Utvalgte indirekte skatter

19. Nasjonalregnskapets prisindeks for privat konsum og konsumprisindeksen for det private konsum med hovedkomponenter

20. Inntekter og utgifter i offentlig forvaltning 21. Inntekter og utgifter i offentlig forvaltning 22. Konsumdisponibel inntekt etter sosioøkonomisk gruppe 23. Konsumdisponibel inntekt etter sosioøkonomisk gruppe

Absolutt endring Prosentvis endring Absolutt endring Prosentvis endring Absolutt endring Prosentvis endring Absolutt endring Prosentvis endring Absolutt endring Prosentvis endring Absolutt endring Prosentvis endring Absolutt endring Prosentvis endring Absolutt endring Prosentvis endring Absolutt endring Prosentvis endring

1982 = 100

Absolutt endring

Prosentvis endring

Absolutt endring

Prosentvis endring

(10)

9 1. INNLEDNING

Arbeidet med MODIS-modellene har pågått uavbrutt i Byrået de siste 25 årene. Den nåværende modellversjonen, MODIS IV, kom i regulær drift høsten 1973. Modellen inntar en sentral plass i Finansdepartementets arbeid med nasjonalbudsjett, langtidsprogram og mer ad hoc-pregede analyser.

Som et nyttig supplement til de vanlige beregninger ved MODIS IV har virkningstabeller, dvs. tabeller som viser virkninger av partielle (isolerte) endringer i de eksogene (utenfra gitte) variable på de endogene (modellberegnede) variable, vært utarbeidet.

For mange brukere vil virkningstabeller gi tilstrekkelig grunnlag for å besvare de spørsmål som det ønskes svar på, slik at vanlige modellberegninger ikke behøver foretas. Virkningstabellene belyser også sentrale trekk ved modellens virkemåte. Spesielt belyser virkningstabellene hvilke økonomiske sammenhenger som er innarbeidet i modellen, og hvilke økonomiske størrelser som må behand- les utenfor MODIS IV.

MODIS IV inneholder ca. 2 000 eksogene variable. Tabeller som skulle vise den partielle virkningen av hver av disse på modellens ca. 5 000 endogene variable, ville være uegnede i bruk. I praksis har en derfor latt de partielle endringene være endringer i grupper av eksogene variable.

Slike gruppevise partielle endringer vil i mange tilfeller også være enklere å tolke og anvende enn mer detaljerte partielle endringer.

Ved partiell endring i en gruppe av eksogene variable vil imidlertid sammensetningen av endringene innen gruppen ha betydning for resultatene og dermed også for tolkningen og anvendelsen av resultatene. I en virkningstabell vil den partielle endringen som foretas i en gruppe i almin- nelighet ha form av en proporsjonal endring, f.eks. slik at alle enkeltvariable i gruppen endres med ti prosent ut fra en bestemt utgangssituasjon. Virkningstabeller vil derfor være egnet til å besvare spørsmål av typen "Hvordan virker en proporsjonal endring av de eksogene variable i gruppen X på den endogene variabel Y?". Y vil i alminnelighet være et aggregat av enkeltvariable i modellen. En må imidlertid være varsom med å legge noe mer i virkningstabellene enn at de uttrykker hvordan deler av modellen virker sett isolert. Mange av de eksogene variable i modellen er ikke nødvendigvis eksogene "i virkeligheten", men kan tenkes påvirket av andre variable gjennom sammenhenger som ikke er representerte i modellen. Dersom en har begrunnede oppfatninger om hvordan sammenhenger som ikke er innarbeidet i MODIS IV påvirker modellens eksogene variable, kan imidlertid virkningstabellene benyttes til å beregne virkninger også av slike endringer. Det vil også være slik at sammensetningen av de variable i basisåret i noen grad vil ha betydning for tabellresultatene. Fullt utbytte av virkningstabellene kan derfor bare nås gjennom et godt kjennskap til modellens oppbygging og virke- måte.

Virkningstabellene som er gjengitt i denne rapporten er beregnet for 1982. Det vil si at 1982 har vært basisår for modellen i disse beregningene, og endringene i de eksogene variable er endringer ut fra nivået i dette året. Alle volumendringer er gitt som endringer i størrelser målt i faste 1982-priser.

Gruppene som de eksogene variable inndeles i kalles virkningsvariable. Inndelingen av de eksogene variable i virkningsvariable er stort sett foretatt ved å ta utgangspunkt i de aggreger- inger av eksogene variable i MODIS IV som Finansdepartementet benytter når modellen brukes. Disse framgår av et sett utfyllingsskjemaer for eksogene forutsetninger (0-varianten av DX-skjemaer) som ikke er gjengitt i denne rapporten. Imidlertid gis det i vedlegg 1 en detaljert oversikt over sammen- hengen mellom poster på disse skjemaene og virkningsvariablene.

Både på grunn av årlige endringer i modellen, og fordi inndelingen av de eksogene variable i

virkningsvariable ikke har vært den samme i alle år, vil virkningstabeller fra ett år til det neste

ikke uten videre være direkte sammenlignbare. Modellendringer som foretas i de ulike utgavene av

MODIS IV blir jevnlig beskrevet i dokumentasjonsnotater (jfr. vedlegg 2). På bakgrunn av konsum-

funksjonens sentrale plass i modellsystemet og de relativt hyppige endringene i denne, skal vi

likevel her ta med utformingen for basisåret 1982. Det ble dette året benyttet en statisk utforming

av makrokonsumfunksjonen ved beregningen av virkningstabellene, og de marginale konsumtilbøyelig-

hetene for henholdsvis lønnstakere, selvstendig næringsdrivende og trygdede var 0.8637, 0.5376 og

0.7818.

(11)

10 De eksogene variable i MODIS IV er ved virkningstabellberegningene inndelte i 128 detaljerte virkningsvariable. For å gi beregningene en mer kompakt framstilling er de detaljerte virknings- variable slått sammen til 27 aggregerte virkningsvariable. I tabelldelen presenteres virkningstabeller både for de aggregerte og de detaljerte virkningsvariable.

I denne rapporten er virkningsvariablene inndelte i 22 tabellsett slik det framgår av tabell- registeret foran i rapporten. Hvert tabellsett inneholder gjennomsnittlig 7-8 virkningsvariable og i alt 23 virkningstabeller nummerert innenfor hvert sett fra 1 til 23.

Foran hvert tabellsett gis det en oversikt over hvilke virkningsvariable tabellsettet inne- holder, angitt ved en tosifret kode og et navn. Det er disse tosifrede kodene som i virknings- ' tabellenes tabellhoder angir de virkningsvariable. Hver kolonne i tabellene viser hvilken virkning

endringen i den virkningsvariable som kolonnen representerer, har på de variable angitt i tabellens forspalte. De fire første tabellsettene viser virkningstabeller for de aggregerte virkningsvariable, betegnet med doble bokstavkoder, som f.eks. BB "Bruttoutgifter til konsumformål, stats- og trygde- forvaltningen". l) De resterende tabellsettene viser virkningstabeller for detaljerte virknings- variable, betegnet med koder hvor det første siffer angir hvilket aggregat virkningsvariabelen til- hører, mens det andre angir nummereringen innenfor aggregatet (f.eks. Bl "Bruttoutgifter til konsum- formål, staten, forsvar"). For å lette oversikten ved lesingen av tabellene er de aggregerte virk- ningsvariable også tatt med i tabellsettene for de detaljerte virkningsvariable.

Som regel er de virkningsvariable endret med 10 prosent ut fra basisårets nivåtall. Andre endringer av de eksogene variable framgår av oversikten over de virkningsvariable foran hvert tabell- sett. Tallene i virkningstabellene betegnes virkningstall og viser virkningene på de endogene variable angitt i tabellens forspalte av de gitte endringene i de virkningsvariable, både som abso- lutt og prosentvis endring fra basisårets nivåtall. I tabeller hvor virkningstallene gis som abso- lutt endring, vil første kolonne i tabellen vise basisårets nivåtall (betegnet med årstallet 1982 og koden 99).

En oversikt over virkningstabellene i hvert tabellsett er gitt i tabellregisteret foran i rapporten.

Alle virkningstabellene er utskrevet og redigert maskinelt ved hjelp av tabellprogrammet NATBLES. Av denne grunn er alle virkningskolonner i tillegg til den tosifrede koden for de virknings- variable, angitt med årstallet 1983. Dette skyldes at systemet alltid beregner tall ved at det går et år, men modellvirkningen av dette er ikke med i virkningstallene. På grunn av den maskinelle behandlingen vil både virkningstall som er mindre enn en halv av den brukte enhet og virkningstall som pr. definisjon ikke kan forekomme, framstå som nuller i tabellene.

I kapittel 2 gis det en kortfattet framstilling av MODIS IV. Hovedsaklig med utgangspunkt i en virkningstabell for makroøkonomiske hovedtall gis det i kapittel 3 eksempler på bruk av virk- ningstabeller.

2. LITT OM MODIS IV 2) 2.1. Hovedtrekk

MODIS IV er den fjerde i rekken av disaggregerte planleggings- og analysemodeller utvik l et i Statistisk Sentralbyrå. MODIS-modellene er utarbeidet i nær tilknytning til det norske nasjonal- regnskapet. Den foreløpig siste versjonen av modellen - MODIS IV - ble laget samtidig med omleg- gingen av det norske nasjonalregnskapet til en ny internasjonal nasjonalregnskapsstandard. MODIS IV ble operasjonell høsten 1973, og er som forgjengerne vesentlig laget for bruk av Finansdepartementet 1) De eneste unntak fra denne konvensjonen gjelder de to virkningsvariable for eksogent privat konsum;

Al "Eksogent tillegg, konsumfunksjonen" og A2 "Privat konsum, helsepleie". 2) Dette kapitlet bygger

på A. Cappelen, I. Holm og P. Sand: "MODIS IV. Virkningstabeller for 1978", Artikler 124, Statistisk

Sentralbyrå, Oslo 1980.

(12)

Offentlige investeringer Offentlig konsum Lager-

I

endringer Eksport

Pris- modell

I

Sentralblokk

^

Kapital- slit- modell

^

Modell for indirekte skatter

7

Modell for direkte skatter Kvan-

^-^

tums-

⁴

modell Private

investeringer

11 i sammenheng med utarbeidingen av nasjonalbudsjett og langtidsprogram. Dette har i utpreget grad påvirket selve utformingen av modellen. Departementets omfattende bruk av modellen stiller store krav til operasjonalitet, og det foretas kontinuerlig mindre endringer av modellen. Den sterke tilknytning modellen har til Finansdepartementets arbeid kommer klart til uttrykk ved modellens detaljerte behandling av offentlige virkemidler som direkte og indirekte skatter og offentlig kjøp av varer og tjenester. Modellen egner seg derfor godt til å analysere virkninger på norsk økonomi av det offentliges budsjettpolitikk. Modellen setter imidlertid store krav til brukeren fordi den er så "åpen", dvs. før modellen kan gjøre noen beregninger må det fastlegges verdier på en rekke variable i modellen som brukeren normalt ikke har direkte kjennskap til.

Figur 1. MODIS IV: Sentralblokk og delmodeller

I Markeds- Lønnstaker- Lønns- Drifts- andeler produktivi- satser marginer I for teter

import

II

Parametre for

I

direkte skatter Parametre for

indirekte skatter

Eksportpriser

Importpriser

(13)

12 MODIS IV består av en rekke delmodeller rundt en sentralblokk (jfr. figur 1). Boksene med stiplede linjer angir eksogene variable som må anslås av modellbrukeren, mens de heltrukne boksene angir formaliserte delmodeller. Disse vil kort bli beskrevet nedenfor.

Sentralblokken knytter sammen de enkelte delmodellene, men er ingen klart atskilt del i for- hold til delmodellene. Litt forenklet kan vi si at sentralblokken inneholder modellens regnskaps- system og grunnleggende forutsetninger om teknologi og kostnadsstruktur.

2.2. Sentrale begrep og forutsetninger

Forutsetningene om teknologi og kostnadsstruktur er i MODIS IV tatt vare på gjennom en kryss- løpsmodell og er innarbeidet i sentralblokken i figur 1. Det skilles mellom varer, sektorer og aktiviteter. En vare er en gruppe av varer og tjenester fra nasjonalregnskapet. En sektor er en funksjonell enhet i økonomien som deltar i varesirkulasjonen, dvs. absorberer og/eller genererer varer.

En viktig gruppe sektorer, de om lag 160 produksjonssektorene, representerer ulike næringer som produ- serer varer og bruker varer som innsats i produksjonen. Aktiviteter framkommer ved en videre oppdeling av sektorene. I alt er det i MODIS IV spesifisert om lag 210 varer, 270 sektorer og 570 aktiviteter, hvorav om lag 240 er produksjonsaktiviteter. 1) Produksjonsaktiviteter har vanligvis både innsats og leveranser av varer, mens importaktiviteter bare har leveranser av varer og sluttleveringsaktiviteter for privat konsum, offentlig kjøp av varer og tjenester, investering og eksport bare har innsats av varer. Innen hver aktivitet antas det å være et fast forhold mellom varestrømmer inn og ut av akti- viteten. Disse faste forholdstallene, kryssløpskoeffisientene, beregnes ved hjelp av vare-sektor- tabeller for varestrømmer til og fra de enkelte sektorene ifølge nasjonalregnskapet for modellens basisår. Basisåret vil vanligvis være det sist avsluttede kalenderår, og nasjonalregnskapstall for basisåret bestemmer alle nivåtall for modellens variable i basisårets priser.

2.3. Kvantumsmodellen

Kvantumsmodellen er i hovedsak en etterspørselsmodell hvor det forutsettes at tilbudet av varer og arbeidskraft alltid er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. I MODIS IV skilles det mellom etterspørsel fra privat konsum, private investeringer, offentlige investeringer, offentlig

kjøp av varer og tjenester, eksport og lagerøkning. I tillegg kommer vareinnsatsetterspørsel fra produksjonssektorene. Denne tas imidlertid vare på gjennom kryssløpsmodellen som kort er omtalt ovenfor. 2) Private investeringer, offentlige investeringer, offentlig kjøp av varer og tjenester, eksport og lagerøkning er eksogene variable i modellen. 3 ) Det innebærer at MODIS IV ikke inneholder noen formaliserte relasjoner som beregner disse størrelsene, og de må derfor anslås av modell- brukeren.

Privat konsum bestemmes endogent i modellen gjennom et sett av konsumrelasjoner. En makro- konsumfunksjon bestemmer privat konsum (med unntak av konsum av helsepleie) som en funksjon av real- disponibel inntekt etter sosioøkonomisk gruppe (lønnstakere, selvstendige og trygdede o.a.).

Konsummotiverende inntekt avhenger av utbetalt lønn, en viss andel av driftsresultatet etter næring, offentlige stønader til private konsumenter og netto renteinntekter. Ved å trekke fra direkte skatter og deflatere med en beregnet prisindeks for privat konsum, kommer vi fram til realdisponibel inntekt. Samlet privat konsum blir fordelt på konsumgrupper (44 i alt) ved hjelp av inntekts- og priselastisiteter.

Vareetterspørsel dekkes ved innenlandsk produksjon eller import. Import av varer det ikke

finnes norsk produksjon av, blir bestemt direkte av etterspørselen. Import av andre varer bestemmes

av estimerte importandeler for hver vare i hver aktivitet. Dette reflekterer at importinnholdet i

1) Disse opplysningene gjelder for 1982-versjonen av modellen. Mindre endringer forekommer fra år

til år. 2) Noe vareinnsatsetterspørsel er imidlertid eksogen. Det gjelder for sektorene i jordbruk,

oljevirksomhet og utenriks sjøfart. 3) Offentlig konsum som er definert som offentlig kjøp av varer

og tjenester pluss kapitalslit på offentlig konsumkapital minus verdien av tjenester betalt direkte

av private (gebyrer), blir endogent bestemt da de to sistnevnte postene er endogene i modellen.

(14)

13 en gitt vareetterspørsel kan variere etter hva slags etterspørsel det gjelder (f.eks. til privat konsum eller som vareinnsats i produksjon). Importandelene for hver vare kan gis eksogene justeringer.

En vare kan produseres i flere aktiviteter (sektorer), og fordelingen av etterspørsel på de ulike aktivitetene som produserer varen som hovedvare t) skjer ved en forutsetning om faste markeds- andeler. I en del aktiviteter fastlegges imidlertid produksjonsvolumet eksogent (jordbruk, skogbruk, fiske, oljeutvinning, raffinering av jordolje og elektrisitetsforsyning).

Når aktivitets- og sektornivåene (definert lik sektorenes bidrag til bruttonasjonalproduktet) er fastlagte, blir antall sysselsatte lønnstakere bestemt av eksogene anslag for lønnstakerproduk- tiviteter. Antall sysselsatte lønnstakere avhenger derfor av etterspørselens størrelse og sammen- setning. 2) Antall selvstendig næringsdrivende i hver sektor er eksogent bestemt.

2.4. Prismodellen

I prismodellen bestemmes varepriser og prisindekser som bl.a. brukes til å beregne real- disponibel inntekt til bruk i konsumrelasjonene samt produksjon og inntekter i løpende priser på basis av beregning av tilsvarende variable i faste priser i kvantumsmodellen. Prisen på en vare antas i MODIS IV å kunne være forskjellig avhengig av om varen er importert eller produsert innenlands og etter hvorvidt varen eksporteres eller leveres til hjemmemarkedet. Hver vare kan derfor ha tre ulike priser; importpris, eksportpris og hjemmepris. Både import- og eksportpriser er eksogene variable i MODIS IV.

Et viktig trekk ved prismodellen er skillet mellom hjemmepriser på varer hvor innenlandske produsenter er utsatt for utenlandsk konkurranse og priser på varer skjermet fra slik konkurranse.

Ved bruk av prismodellen antas hjemmepriser på hjemmekonkurrerende varer vanligvis å bli justerte av modellbrukeren i takt med importprisene på tilsvarende varer, mens hjemmeprisene for utekonkurrerende varer levert til hjemmemarkedet justeres i takt med tilsvarende eksportpriser. Prisene på slike varer er derfor også eksogene. Hjemmeprisene på skjermede varer som er fastlagte ved forhandlinger eller gjennom offentlig regulering, er eksogent bestemte, mens prisene på øvrige skjermede varer forut- settes å være kostnadsbestemte. Disse kostnadsbestemte prisene antas å bli bestemte av kostnadene ved å produsere varene. Lønnskostnader (utbetalt lønn pluss arbeidsgiveravgift) pr. produsert enhet blir bestemt av sats for arbeidsgiveravgift og eksogene anslag for lønnssatser pr. årsverk og lønns- takerproduktiviteter. Brutto driftsresultat (i hovedsak lik kapitalslit pluss driftsresultat) pr.

produsert enhet blir eksogent bestemt i de sektorer som er hovedleverandører av varer med kostnads- bestemte priser. Kostnader som skyldes indirekte skatter og subsidier pålagt varene, beregnes i delmodellen for indirekte skatter. Høyere pris på en vare som leveres som innsatsvare i en annen sektor med kostnadsbestemt pris, øker kostnadene i denne sektoren og dermed prisen. I prismodellen må derfor alle de kostnadsbestemte hjemmeprisene bestemmes simultant ved hjelp av kryssløpssammen- hengene beskrevet i avsnitt 2.2.

2.5. MODIS IV som en enkel markedsmodell

Vareprisene beregnes i prismodellen før beregningene i kvantumsmodellen, slik at prisene der er predeterminerte. Kvantumsmodellens løsning avhenger imidlertid av vareprisene via beregning av realdisponibel inntekt.

Som en grov forenkling har vi framstilt hovedtrekkene ved MODIS IV i form av tilbuds- og etterspørselskurver på figur 2.

1) Hovedvaren i en aktivitet er den varen som aktiviteten har størst produksjon av. 2) I offentlig

forvaltning, elektrisitetsforsyning, oljevirksomhet og utenriks sjøfart er antall sysselsatte lønns-

takere eksogent bestemt.

(15)

etterspørsel

E11

14 Figur 2. MODIS IV som en enkel markedsmodell

prisnivå

p ll

P tilbud

produksjon

Xl X111 X11

Den vannrette tilbudskurven uttrykker at tilbudet er uendelig priselastisk, dvs. at prisene bestemmes ved eksogene anslag eller ved kostnadskalkyler uavhengig av produksjonsnivået. Etterspørselen er priselastisk fordi privat konsum synker ved økte priser. Alle andre etterspørselskomponenter i

modellen er formelt sett prisuelastiske. En økning i investeringer, offentlig kjøp av varer og tjenester eller eksport, fører til at etterspørselskurven skifter mot høyre ^P P Y P på figuren, 9 fra E 1 til E 11 ^{, og at}

produksjonen øker fra X1 til X 11 . Tilbudskurven derimot påvirkes ikke av disse skiftene i etterspør- selen. På samme måte vil reduksjon i de direkte skattesatsene virke.

Alt som påvirker prisløsningen, dvs. skifter tilbudskurven, påvirker kvantumsløsningen. Noen skift i tilbudskurven medfører bare en bevegelse langs etterspørselskurven. F.eks. vil økte import- priser skifte tilbudskurven fra p 1 tilP 11 uten at etterspørselskurven endres. I stedet får vi en bevegelse oppover langs etterspørselskurven fordi privat konsum synker når prisnivået øker. Produk- sjonen synker dermed fra X 11 til X111. Liknende virkninger får vi når prissubsidier reduseres , eller når visse avgifter økes.

Andre skift i tilbudskurven kan imidlertid føre til at også etterspørselskurven skifter.

Eksempelvis vil økte lønnssatser øke en rekke priser, og dermed prisnivået, men samtidig øke lønns- takernes nominelle inntekter mer enn prisøkningen, slik at det private konsumet, og dermed produk- sjonen, øker. På figuren er dette eksemplifisert ved at tilbudskurven skifter oppover slik at nivået øker fra p l til p 11 . Samtidig skifter etterspørsel skurven fra E 1 til E 11 . Det nye løsningspunktet 1 ) innebærer økning i produksjonen fra X 1 til X 111 .

2.6. Andre delmodeller

I tillegg til kvantumsmodellen og prismodellen inneholder MODIS IV delmodeller for direkte skatter, indirekte skatter og kapitalslit.

Modellen for direkte skatter inneholder omkring 30 ulike skattearter. Ved utformingen av modellen er det lagt vekt på å formulere skattereglene som handlingsparametre. Dette er gjennomført

i det alt vesentlige for inntektsskatter for personlige skatteytere og medlems- og arbeidsgiverav- gift til folketrygden. Disse skattene utgjør hovedtyngden av de direkte skattene. Andre direkte skatter behandles eksogent i modellen, dvs. at skattebeløpene er eksogene. Dette gjelder formues- skatter og andre direkte skatter på personer og alle direkte skatter på etterskottspliktige (selskaper).

1) I MODIS IV innebærer ikke slike løsningpunkter likevekt i den forstand som dette begrepet brukes i

generelle likevektsmodeller.

(16)

15 Den detalierto vare t

^end

e li ng

e

n ; MnnTS IV gjør det mulig å etablere et nært forhold mellom parametre for indirekte skatter (og subsidier) i modellen og skatteregler. Hver indirekte skatteart er klassifisert enten som vareavgift (-subsidie) eller som sektoravgift (-subsidie). I modellen er det for tiden definert knapt 40 vareavgifter (-subsidier) og nesten 50 sektoravgifter (-subsidier).

Dette innebærer at de fleste større avgifter/subsidier er eksplisitt representerte, mens en del mindre poster er slått sammen. Skatteinntektene fra vareavgifter (-subsidier) er endogene i modellen, mens sektoravgiftene (-subsidiene) er eksogene.

I kapitalslitmodellen beregnes kapitalslittall i faste og løpende priser. Kapitalslitbereg- ningene deles i to. Først beregnes slitet på den realkapitalbeholdningen som foreligger i basisåret.

I faste priser blir dette kapitalslitet hentet fra nasjonalregnskapsberegninger. Deretter beregnes kapi tasl i tet i faste priser på investeringer foretatt fra og med basisåret. Dette gjøres ved å forutsette visse levetider for realkapital etter art (bygninger, maskiner o.l.), slik at faste andeler av investeringene i ett år avskrives i de påfølgende år.

I løpende priser bygger kapitalslitberegningene på fastprisberegningene og et sett av pris- indekser for investeringer etter realkapitalart.

3. EKSEMPLER PA BRUK AV VIRKNINGSTABELLER

3.1. Virkningstabell for 1982. Makroøkonomiske hovedtall

I tabell 1 presenteres en relativt aggregert virkningstabell for MODIS IV. I tabellens forspalte er viktige makroøkonomiske variable - makroøkonomiske hovedtall - spesifiserte, mens de aggregerte virkningsvariable er angitt i tabellhodet. Første kolonne viser nivået til de makro- økonomiske variable i basisåret, og alle endringer er beregnet som prosentvise endringer i forhold til dette nivået. Bortsett fra noen få unntak angitt i fotnoter til tabellen viser hver kolonne virkningene på de makroøkonomiske variable av en 10 prosents økning i virkningsvariable som er angitt i kolonnen. Kolonne (BB) viser f.eks. at en 10 prosents økning i bruttoutgiftene til konsumformål, stats- og trygdeforvaltningen, ikke har noen virkning på konsumprisindeksen, mens privat konsum og nettonasjonalprodukt i faste priser øker med henholdsvis 0,76 og 1,01 prosent.

Linjene i tabellen viser den relative betydning de virkningsvariable har for hver av de makroøkonomiske variable spesifisert i tabellen.

Store deler av modellen består av lineære likninger. Dette innebærer at virkningstallene i en kolonne ved oppblåsing kan benyttes som gode tilnærmelser til virkningene av større endringer i de virkningsvariable. Tilsvarende kan den kombinerte virkningen av samtidige endringer i to eller flere virkningsvariable, med noe større forbehold, beregnes ved å legge sammen virkningene for hver av de virkningsvariable.

Ved bruk av virkningstabellene må det understrekes at disse uttrykker partielle virkninger av endringer i bestemte grupper av eksogene variable, mens de øvrige forutsettes uendret. En rekke økonomiske sammenhenger er ikke innarbeidet i modellen, og det forutsettes bl.a. at den økonomiske tilpasning skjer momentant, dvs. uten tregheter av noe slag. Nedenfor er bruken av virkningstabellene eksemplifisert ved at endringer i to eller flere virkningsvariable er satt sammen på en slik måte at målstørrelser som antall sysselsatte og overskott før lånetransaksjoner er forutsatt uendrede. Ved fullstendige økonomiske analyser av problemstillinger av de typer som er reist i eksemplene vil det være nødvendig å trekke inn økonomiske sammenhenger som ikke er med i MODIS IV. Dersom en har

begrunnede oppfatninger, f.eks. fra andre makroøkonomiske modeller, om hvordan slike ikke innarbeidede økonomiske sammenhenger påvirker modellens eksogene variable, kan virkningstabellene i neste trinn benyttes til å beregne virkninger også av slike endringer. De samlede virkninger fås på samme måte som ellers ved å summere utslagene på de økonomiske variable beregnet i de ulike trinn.

De fleste eksemplene nedenfor bygger på tabell 1, mens det for de øvrige er vist til de detal-

jerte tabellene i tabelldelen i denne rapporten.

(17)

16

TABELL 1. VIRKNINGER PA MAKROØKONOMISKE HOVEDTALL AV ENDRINGER I AGGREGERTE VIRKNINGSVARIABLE

ØKNING PA 10 PROSENT I KONSUM, INVESTERING OG EKSPORT, FASTE PRISER

1 01

01 01

J F--

• " . ]L CL' ..

n r. Q Z w C7 C7 F. .. O

C.;= 1.-1--1---

_J

^• ^Z ^{2= CC} ^{Z CC}

CD LU rr .--^ Z WI—. W

WZ •^CCNQ d.'LF— CL' W7

J O '- W ..>. W D: J U.1 W F- J J'7 O F— J CL' F— O Q F— Litus O F- ►-^

F--i N N LA- < O L- Li > N C3 N N^

1—Y Z W ►-+^{^}L^L ^-+^^ W Z

w ^O Z 0►-^ C7 CL' W C7=O >C.'3^--^ >CC O Li'D.

F— 0 Y W F— 0 p F— V) L+- F.-. J F— ^-+ W F— ^ CO

W^ 1— ..-0X^, OOZ 0!—J O CC OW

Cg. QWF-0 F—Y= I— ZQ F—

li

1— CD O N > V) F — tN ^pJi

f-'-

_C'3^{F— ^}_{CC .--1 0} ^{F— W >}^{^Li CL'}_{CL' L- 0} ^F—^p_CL'

O mF—.L C70LL m CaØ

(A1) 1) (A2) (BB) (CC) (DD) (EE) (FF)

VIRKNING I PROSENT PA

NIVA- TALL

1982

NASJONALPRODUKTETS HOVEDKOMPONENTER FASTE PRISER :

PRIVAT KONSUM 176233,2 0,69 0,56 0,76 1,35 0,21 0,17 0,90

OFFENTLIG KONSUM 70294,0 -0,03 -0,13 4,16 6,10 0,01 -0,02 -0,09

BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL .... 89247,0 0,00 0,00 0,00 0,00 1,28 2,82 6,64

LAGERENDRING 6407.4 -0,40 -0,11 -0,33 -1.11 0,08 -3,25 0,45

EKSPORT 165571,0 0.00 0,00 0,00 0,00 0.00 0,00 0,00

IMPORT 145195.0 0,31 0.13 0,76 0.86 0,32 1,11 1,97

BRUTTONASJONALPRODUKT 362557,6 0.20 0.19 0,87 1,48 0.29 0,27 1.27

BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL.

OLJE OG SJOFART .. 287950.8 0.25 0.24 1,08 1.85 0.36 0.24 1,59

BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL. OLJE ....299835.9 0,24 0.23 1,05 1,78 0.35 0,24 1.54

NETTONASJONALPRODUKT 310696.6 0.23 0,22 1,01 1,73 0,33 0,26 ,_J1,41

PRISINDEKSER :

PRIVAT KONSUM 100.00 0.00 0.00 0.00 0,00 0,00 0.00 0.00

OFFENTLIG KONSUM ... 100.00 0.00 0,00 -0.09 -0.04 0.00 0,00 0.00

BRUTTOINVESTERIN3 I FAST REALKAPITAL .... 100,00 0.00 0.00 0.00 0,00 0.00 0,0O 0,00

LAGERENDRING 100.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 -0.01 0,00

EKSPORT 100.00 0.00 0,00 0.00 0.00 0.00 0,00 0,00

IMPORT 100.00 0.00 0,00 0.00 0000 0.00 0.00 0.00

BRUTTONASJONALPRODUKT 100.00 0.00 0.00 -0,02 -0,01 0.00 0.00 0.00

BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL.

OLJE OG SJOFART 100,00 0.00 0,00 -0.02 -0,01 0.00 0.00 0,00

BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL. OLJE .... 100,00 0.00 0.00 -0.02 -0.01 0.00 0.00 0,00

NETTONASJONALPRODUKT 100.00 0.00 0.00 -0,02 -0.01 0.00 0.00 0.00

FAKTORINNTEKTENS HOVEDKOMPONENTER LOPENDE PRISER :

BRUTTONASJONALPRODUKT 362557,6 0.20 0,19 0,85 1,47 0.29 ^0,27 1,27

KAPITALSLIT 51861,0 0.00 0.00 0,00 0.00 0,03 0,37 0,45

NETTONASJONALPRODUKT 310696,6 0,23 0,22 0,99 ^1,72 0.33 0,26 1,41

PALOPTE AVGIFTER I ALT 60911,0 0.39 0.16 0.70 1,02 0,37 0.12 1,83

PALOPTE SUBSIDIER I ALT -23272,8 0.03 0,01 0.04 0,08 ^0.02 0.01 0,34

FAKTORINNTEKT 273058,4 0,18 0,22 0.98 1,73 0,29 0,27 1,23

LONNSKOSTNADER 183407,1 0,17 0,15 1,28 2.33 0,33 0,28 1,47

DRIFTSRESULTAT 89651,3 0,21 0.36 0,35 0,50 0.22 0,25 0.73

EKSPORTOVERSKOTT,LOPENDE PRISER 20376,0 -2.23 -0,95 -5,49 -6.25 -2,34 -8,02 -14,25 OVERSKOTT FOR LINETRANSAKSJONER 12907.4 3,34 3,06 -11,92 -15,23 -5,02 2,50 18.51 PALOPTE DIREKTE SKATTER I ALT,PERSONER 60447,0 0,20 0.26 1,06 1,95 0,32 0,26 1,37 SYSSELSATTE LONNSTAKERE I 100 ARSVERK ... 14907,0 0,18 0,17 1,37 2.33 0.33 0,28 1.47

KONSUMPRISINDEKSEN 100,00 0.00 0.00 0.00 0,00 0.00 0.00 0.00

1) Konsumfunksjonen er gitt et eksogent tillegg på 1 milliard kroner.

(18)

TABELL 1 (FORTS.)

OKNING PA 10 PROSENT I

VIRKNING I PROSENT PA

17

KONSUM, INVESTERING OG^, EKSPORT, FASTE PRISER

Y I o-+w

F-

^_

. I CI: ^^

Z J •Q:E:

J CL O C3Q C3YO

^--^ O :E:Cl- O^-+

W O C3 F- O

NY (511 Y C/, W a-+

d' NCL Z 0 CI: Q

Z a OC'3 LAJCC ,m:

Z F-F-f CI: Ce

O Q ON d.'^I^- ►^YW-+ ''^

W Cn Z Z CW'3 O^. W N Z Cl- W Y

Øcr ^{CI- Z O} O N C:,

Q C:,

JZN W N ^{7 r-r}:). YFw-C3

W =O Y ^

W p

(GG) (HH)

(II

) (JJ)

F- CY I LL w _{I CI-}O

CC Ø F° N i

^YC3 _F- W~

O►-+ C:11 ^

CD ^.

.. C13 W ^W c[

W

J Z W F- F- F- CP) C3

►4 0, Yl^.

ZZc[ W 01--+

W

^►-+

W 1... >. O^LY ^YCL I.WLQ^7 ^i.Q^iJ QZ O:..QF- is. ca mW

(KK) (LL) (MM)2) (NN)3) PRODUKTIVITET, MARKEDSANDENDRINGER M.V.

W^ W^C9 F- Q Z

W W N J^ W N N

NASJONALPRODUKTETS HOVEDKOMPONENTER FASTE PRISER

PRIVAT KONSUM 0.23 0.36 0.93 0.56 0.12 2,11 -1.89 -1,30

OFFENTLIG KONSUM -0,02 -0.05 -0016 -0,05 -0.01 10.07 0,08 0.12

BRUTTOINVESTERINS I FAST REALKAPITAL 0,00 0,00 0.00 0000 Or00 0.00 0.00 0.00

LAGERENDRING 34,07 1,77 -12.53 23.07 -0,07 -1,44 0.:88 '-1,59

EKSPORT 0.00 5.36 4,29 0.00 0000 0,00 0.0.0 0.00

IMPORT 1,05 1.44 2,52 -0,59 0.05 1.53 0,94 2,30

BRUTTONASJONALPRODUKT 0,30 2,07 1.15 0.91 0,03 2.34 -0,51 -1,56

BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL.

OLJE.OG SJØFART _ 0.37 0r20 1,43 1°.13 0,04 2.93. -0.64 -1.94 BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL. OLJE 0.36 0.50 1,38 1.09 0.04 '2.83 -0.62 -1.89

NETTONASJONALPRODUKT 0.35 2,42 1,34 1.06 0,04 2,74 -0,60 -1,83

PRISINDEKSER

PRIVAT KONSUM 0.00 0,00 0,00 0,00 0,00 0.00. ^-1,94 0.00

OFFENTLIG KONSUM 0.00 0,00 0,00 0,00 0,00 ^-0,13 ^-1,11 0,00

BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL 0.00 0,00 0.00 0.00 0,00 0,00' -2.75 0.00

LAGERENDRING 0.05 0,01 -0.04 0.05 0.00 0.00 0x65 -0,01

EKSPORT 0000 0,00 0,00 0.00 0000 0.00 ^-0.12 0,00

IMPORT 0.00 0,00 0.00 0,00 0,00 0.00 0.01 0,00

BRUTTONASJONALPRODUKT 0,00 0000 0000 0,00 0.00 -0003 -1.88 0,00 BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL.

OLJE OG SJØFART 0,00 0,00 0,00 0,00 0400 0.03 -2.35 0,00

BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL. OLJE 0.00 0.00 040 0.00 0.00 ^-0.03 -2,31 0000

NETTONASJONALPRODUKT 0000 0,00 0,00 0000 OrOO -0,03 ^-1.88 0.00

FAKTORINNTEKTENS HOJEDKOMPONENTER LOPENDE PRISER :

BRUTTONASJONALPRODUKT 0.30 2,07 1.15 0,91 0003 2.32 ^-2,38 -1.56

KAPI TALSLIT 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0.00` ^-1,91 0.00

NETTONASJONALPRODUKT 0,35 2.42 1.34 1.06 0,04 2'071' -2,46 ^-1.83

PALOPTE AVGIFTER I ALT 0.21 0.22 0,87 0.46 047 1.71 -2g07 ^-0.80 PALOPTE SUBSIDIER I ALT 0001 0.01 0.07 0.03 0,00 0.12 ^70,07 ^-0.06

FAKTORINNTEKT 0.35 2,71 1,34 1•11 0003 ^2,71 ^-2.35 -1.91

LONNSKOSTNADER 0,37 0.66 ^1.53 0,52 0.03 3.61 -6.40 ^-2.15

DRIFTSRESULTAT 0,30 6.94 0,94 2.32 0003 0.85 6,04 -1,41

EKSPORTOVERSKOTT,LOPENDE PRISER -7.59 33.82 17,07 4.30 -0.37 -11.09 5087 -16.71 OVERSKOTT FOR LANETRANSAKSJONER 3.58 5.70 14.73 8.98 -1.94 -26.08 -34.59 -17.90 PALOPTE DIREKTE SKATTER I ALT,PERSONER 0.35 0,63 1.38 1.12 -0.49 3.02 -4,18 -1,88 SYSSELSATTE LØNNSTAKERE I 100 ARSVERK 0,37 0.45 1,55 0.56 0.03 3,71 -6,68 ^-2,26

KONSUMPRISINDEKSEN 0,00 0,00 0,00 0.00 0,00 0000 -1,92 0.00

2) Produktivitet er definert som bruttoproduksjon i faste priser pr. lønnstakerårsverk.

3) Markedsandel, import, for en vare er definert som importens andel av innenlandsk forbruk (import + norsk produksjon . eksport) av varen.

(19)

18 TABELL 1 (FORTS.)

ØKNING PA 10 PROSENT I

PRISER INDIREKTE SKATTER

w C7Z CeW

C

^C

^-+ p p ZW

=

^Q

N cn a.Q W CO WW

^ W

^--^ O Q W

VIRKNING I PROSENT PA (PP) (QQ) (RR) (SS) (TT) (UU)

PRIVAT KONSUM 0.28 -2.98 -3.00 -1,96 0.15 -0.06 0.29

OFFENTLIG KONSUM -0.01 0.11 0.18 0.07 -0.01 0.00 -0.01

BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL 0.00 0.00 0.00 0.00 2.81

0.00 0.00 0.00 LAGERENDRING

EKSPORT

-0,17 0,00

0.70 0000 0,00

1,01 0.00

-0,36 0,00

0.003.

.00 -0.17

0.00

IMPORT 0,13 -1.70 -1,13 -0.80 0.06 -0.03 0,13

BRUTTONASJONALPRODUKT 0,08 -0074 -0.92 -0.60 0.04 -0.02 0.08

OLJE OG SJOFART 0.10 -0,92 -1.15 -0.75 0,05 -0,02 0,10

0.10 BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL. OLJE 0.10 -0,89 -1.12 -0,73 0.05 -0.02

NETTONASJONALPRODUKT 0.10 -0.86 -1.08 -0,70 0.05 -0.02 0,10

PRISINDEKSER :

PRIVAT KONSUM 0,00 2.81 3.81 1,96 -0015 0.00 0.00

OFFENTLIG KONSUM 0.00 1,35 0.30 0,47 -0.01 0.00 0.00

BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL 0.00 4.17 2.78 0.80 0.00 0.00 0.00

LAGERENDRING 0.00 2.23 6,74 0,24 • 0.00 0,00 0.00

EKSPORT 9.20 0,24 0,01 0,07 0.00 0.00 0.00

IMPORT 0.00 10.01 0.03 0,00 0,00 0.00 0.00

BRUTTONASJONALPRODUKT 4,20 -1.18 2.70 1.26 -0.08 0.00 0.00

OLJE OG SJOFART 2,20 -0.77 3.20 1.58 -0.10 0.00 040

BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL. OLJE 3.11 -1.37 3.04 1.53 -0.09 0000 0,00

NETTONASJONALPRODUKT 4.91 -2.17 2.69 1.37 -0,09 0.00 0.00

FAKTORINNTEKTENS HOVEDKOMPONENTER LOPENDE PRISER

BRUTTONASJONALPRODUKT 4,28 -1.91 1,75 0.66 -0,04 -0,02 0.08

KAPITALSLIT 0.00 4.60 2,73 0063 0.00 0.00 0.00

NETTONASJONALPRODUKT 5.01 -3.01 1.58 0.66 -0.04 -0.02 0,10

PALQ,PTE AVGIFTER I ALT 0.17 1.18 0.48 6,38 0.00 1,77 0.17

PALOPTE SUBSIDIER I ALT 0.01 -0.03 -0.16 0.00 1.05 0,00 8.62

FAKTORINNTEKT 5,66 -3.70 1,68 -0.67 0.04 -0.42 0,81

LONNSKOSTNADER 0.07 -0.63 -0.69 -0.44 0.04 -0,01 0,07

DRIFTSRESULTAT 17.23 -10.03 6,58 -1.16 0.05 -1.26 2.33

EKSPORTOVERSKOTT•LOPENDE PRISER 75,01 -57,04 8.06 6,39 -^0•47 0•19 ^-0.94 OVERSKOTT FOR LANETRANSAKSJONER 4.67 -12.12 -0•20 23026 -1,53 7,97 -11.49 PALOPTE SYSSELSATTE DIREKTE SKATTER LONNSTA(ERE I I ALTPERSONER 100 ARSVERK 0.75 -1,42 0,53 -^0,68 0,04 -0.15 0.75

KONSUMPRISINDEKSEN ^0,080,00 -0^,69

2,89 -0.74 3,86 ^-0.482,0⁴

0,04 -0,14 -^0,02

0,00 ⁰⁰⁰⁸0,00

(20)

ØKNING PA 10 PROSENT I

VIRKNING I PROSENT PA TABELL 1 (FORTS.)

LØNNSSATSER OG

DRIFTSMARGINER DIREKTE SKATTER OG STØNADER

CC . ►-. z

CD cD W

LL Z ^C.Lw w

F--^{^} a p

QcD a.

Z Ø

cd Ø z

.-+ ,- L6.1

w ^ w

W JN ^ N r^-i

cd

^ ^--

^ W ^m

(1¢)^ c^ ^Z ^O

Z W QUW'

Zm

^J

LL►-^

cd

W N0.'F- W

m J_ Z O

ØN

C] C)N Q F-- N W

(VV). (ww)4) (XX) (Y05) (ZZ)

19

PRIVAT KONSUM OFFENTLIG KONSUM

BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL LAGERENDRING

EKSPORT • IMPORT

BRUTTONASJONALPRODUKT

OLJE OG SJOFART

,BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL. OLJE NETTONASJONALPRODUKT

2.82 -0.12 0.00 -1.42 0.00 1.37 0.78 0.97 0.94 0.91

-0.47 0.02 0.00 0,47 0.00 -0.17 -0,15 -0.19 -0.18 -0.17

-2.17 0,11 0.00 1,27 0.00 -0,97 -0.63 -0.78 -0.76 -0,73

-0.21 0.01 0.00 0,14 0.00 -0,09 -0.06 -0.08 -0.08 -0.07

2.06 -0,10 0.00 -1,21 0.00 0.92 0.59 0.74 0.72 0.69 PRISINDEKSER :

PRIVAT KONSUM 2.10 1.01 0.00 0.18 0,00

OFFENTLIG KONSUM 7,95 0.75 0.00 0.68 0.00

BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL 3.03 1.09 0.00 0.26 0.00

LAGERENDRING 0,73 0.48 0.00 0.06 0.00

EKSPORT 0.14 0.08 0.00 0.01 0.00

IMPORT 0.01 0.00 0.00 0.00 0.00

BRUTTONASJONALPRODUKT 3.37 0.94 0.00 0.29 0.00

OLJE OG SJOFART 4.21 1.21 0.00 0.36 0.00

BRUTTONASJONALPRODUKT EKSKL. OLJE 4.10 1.15 0.00 0.35 0.00

NETTONASJONALPRODUKT 3.58 0.96 0.00 0.31 0.00

FAKTORINNTEKTENS HOVEDKOMPONENTER LØPENDE PRISER :

BRUTTONASJONALPRODUKT 4,17 0.79 -0.63 0.23 0.59

KAPITALSLIT 2.10 0.78 0.00 0.18 0.00

NETTONASJONALPRODUKT 4,52 0.79 -0,73 0.23 0.69

PALOPTE AVGIFTER I ALT 2.72 0.26 -1.23 -0.02 1.17

PALOPTE SUBSIDIER I ALT 0.11 -0.02 -0.09 -0.01 0.08

FAKTORINNTEKT 4.55 0.84 -0.56 0.27 0.53

LØNNSKOSTNADER 10.51 -0.15 -0.52 0.79 0.50

DRIFTSRESULTAT -7.77 2.88 -0.65 -0.80 0.61

EKSPORTOVERSKOTT,LOPENDE PRISER -8,86 1,81 7.06 0.71 -6.68 OVERSKOTT FOR LANETRANSAKSJONER 39,98 -0.73 20.40 7,51 -20.39 PALOPTE DIREKTE SKATTER I ALTPERSONER 10.94 0,77 5.80 -0,14 2.24 SYSSELSATTE LONNSTA<ERE I 100 ARSVERK 0.60 -0,17 -0.58 -0.07 0.55

KONSUMPRISINDEKSEN 2,11 1,11 0.00 0,18 0,00

4) Driftsmargin er definert som brutto driftsresultat pr, produsert enhet i faste priser.

5) Arbeidsgiveravgiften til folketrygden er økt med ett prosentpoeng fra 16 prosent til 17 prosent av kontraktsmessig lønn.

(21)

20 3.2. Redusert eksport kompensert med økte offentlige utgifter når målsettingen er uendret antall sysselsatte lønnstakere

Eksport i faste priser er eksogent bestemt i MODIS IV. I dette eksemplet antar vi at eksport ekskl. utenriks sjøfart og oljevirksomhet (II) reduseres med 10 prosent. Vi kan f.eks. tenke oss en konjunkturnedgang i utlandet som årsak til denne reduksjonen. Virkningene av eksportnedgangen på noen sentrale makroøkonomiske størrelser framgår av første kolonne i tabell 2. Eksportnedgangen fører til lavere produksjon og sysselsetting næringslivet i de deler av nærin slivet som berøres direkte av nedgangen. 1) Produksjonsnedgangen spres videre til andre deler av næringslivet ved at eksportnæringene reduserer kjøp av innsatsvarer. Produksjonsnedgangen reduserer lønnstakernes inntekter og driftsresultatet i bedriftene, og i modellen fører dette til lavere privat konsum som igjen påvirker produksjon og sysselsetting osv. Overskottet før lånetransaksjoner reduseres først og fremst fordi skatteinntektene synker når inntektene ellers i samfunnet synker. Importen synker både som følge av redusert vareinn- satsbehov og som følge av lavere privat konsum.

Anta nå at staten har som mål å holde sysselsettingen uendret, og at dette oppnås ved økte bruttoutgifter til konsumformål, stats- og trygdeforvaltningen (BB). Virkningene av denne økningen framgår av andre kolonne i tabell 2. En stor del av økningen i de offentlige utgiftene er represen- tert ved kjøp av arbeidskraft. De økte lønnsutbetalingene som dette innebærer øker privat konsum og dermed produksjon, sysselsetting og import. Økte offentlige utgifter fører også til økt etterspørsel etter innsatsvarer som anvendes i offentlig forvaltning. Dette fører også til okt produksjon og sysselsetting.

De samlede virkningene framgår av tredje kolonne i tabell 2. De viktigste virkningene er at eksportoverskottet reduseres med om lag 4,7 milliarder kroner og at overskottet før lånetransaksjoner reduseres med vel 3,6 milliarder kroner.

Ved en fullstendig økonomisk analyse av denne problemstillingen, vil det være nødvendig å trekke inn økonomiske sammenhenger utover de som er representerte i modellen. Spesielt gjelder dette mulige virkninger av det reduserte driftsresultatet på investeringene, og finansieringen av økningen

i det offentliges utgifter. Det bør også tas hensyn til tregheter i den økonomiske tilpasningen, spesielt ved at bedriftene vanligvis beholder arbeidskraften lengre enn det den aktuelle konjunktur- situasjonen skulle tilsi. I det økonomiske liv er det dessuten bygget inn økonomiske stabilisatorer bl.a. gjennom utbetaling av ledighetstrygd, og dette er heller ikke innarbeidet i eksemplet ovenfor.

1) Vi tenker oss altså at eksportnedgangen umiddelbart fører til mindre produksjon og ikke til økte

lagre. I virkeligheten vil dette siste ofte være tilfelle, og myndighetene bidrar ofte med kreditt-

politiske virkemidler for å sørge for en slik lagerøkning.

(22)

21 Tabell 2. Redusert eksport kompensert med økte offentlige utgifter

Virkning av 1 2

Økte brutto- Eksport- utgifter til reduksjon konsumformål, på 10 1) stats- og prosent trygdefor-

valtningen 2 )

3 Virkning på

Netto- virkning 3=1+2

I faste priser (mill.kr)

Privat konsum -1 639 1 515 -124

Offentlig konsum 112 3 308 3 420

Eksport -7 103 0 -7 103

Import -3 659 1 248 -2 411

Bruttonasjonalprodukt -4 169 3 569 -600

I løpende priser (mill.kr )

Lønnskostnader -2 806 2 656 -150

Driftsresultat -843 355 -488

Overskott før lånetransaksjoner -1 901 -1 741 -3 642

Sysselsatte lønnstakere -23 106 23 106 0

1) Jfr. kolonne (II) i tabell 1. 2) Fra kolonne (II) i tabell 1 ser vi at eksportnedgangen fører til en reduksjon i antall sysselsatte lønnstakere på 1,55 prosent. Fra kolonne (BB) i tabell 1 ser vi at en 10 prosents økning i offentlige utgifter fører til en økning i antall sysselsatte lønnstakere på 1,37 prosent. Nedgangen i sysselsetting som følger av eksportnedgangen oppveies derfor av ^{en økning}

i offentlige utgifter på 11,3 % (tallene i kolonne (BB) i tabell 1 multipliseres med 1,55/1,37 = 1,13).

3.3. Redusert arbeidsgiveravgift kompensert med reduserte subsidier når målsettingen er uendret overskott før lånetransaksjoner

I dette eksemplet antar vi at staten reduserer arbeidsgiveravgiften til folketrygden (YY) med 20 prosent og samtidig reduserer subsidiene (SS+UU) så mye at overskottet før lånetransaksjoner ikke endres.

Tabell 3. Redusert arbeidsgiveravgift kompensert med reduserte subsidier

Virkning på

Virkning av 1 2

Reduksjon i

arbeidsgiver- Reduserte avgiften på subsidier2) 20 prosentl )

3 Netto- virkning 3=1+2 I faste priser (mill.kr)

Privat konsum 1 184 -1431 -247

Import 418 -509 -91

Bruttonasjonalprodukt 696 -803 -107

I løpende priser (mill.kr )

Lønnskostnader -4 637 -372 -5 009

Driftsresultat 2 295 -3 938 -1 643

Overskott før lånetransaksjoner -3 102 3 102 0

Sysselsatte lønnstakere 3 339 -3 302 37

Konsumprisindeksen -0,6 0,3 -0,3

1) Tallene i kolonne (YY) i tabell 1 viser virkningene av at arbeidsgiveravgiften er økt med ett pro- sentpoeng, fra 16 prosent til 17 prosent av kontraktsmessig lønn. Dette tilsvarer en økning på 6,25 prosent. Virkningene av en reduksjon i arbeidsgiveravgiften på 20 prosent framkommer dermed ved å multiplisere tallene i kolonne (YY) i tabell 1 med -20,0/6,25 = -3,20. 2) Fra kolonne (YY) i tabell 1 ser vi at en 20 prosents reduksjon i arbeidsgiveravgiften (jfr. note 1 ovenfor) fører til en reduksjon i overskottet før lånetransaksjoner på 24,03 prosent. Fra kolonnene (SS) og (UU) i tabell 1 (summert) ser vi at en 10 prosents subsidieøkning fører til en reduksjon i overskottet før lånetransaksjoner på 13,02 prosent. Reduksjonen i overskottet før lånetransaksjoner som følger av reduksjonen i arbeids- giveravgiften oppveies derfor av en subsidiereduksjon på 18,5 prosent (tallene i kolonnene (SS) og

(UU) i tabell 1 (summert) multipliseres med -24,03/13,02 = -1,85).

(23)

22 Virkningene av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften på noen sentrale makroøkonomiske størrelser framgår av første kolonne i tabell 3. Redusert arbeidsgiveravgift virker stimulerende på produksjon og sysselsetting på to måter. For det første øker driftsresultatet forholdsvis mye. Dette fører til økt privat konsum og dermed til økt produksjon, sysselsetting og import. For det andre reduseres konsumprisindeksen, noe som øker konsumentenes realinntekter og dermed, via økt privat konsum, produk- sjon, sysselsetting og import.

Virkningene av subsidiereduksjonen framgår av andre kolonne i tabell 3. Reduserte subsidier virker dempende på produksjon og sysselsetting på tilsvarende måte som redusert arbeidsgiveravgift virker stimulerende.

De samlede virkningene framgår av tredje kolonne i tabell 3. De viktigste virkningene er en betydelig reduksjon i lønnskostnadene med om lag 5 milliarder kroner, mens driftsresultatet reduseres med vel 1,6 milliarder kroner. Virkningene på den samlede sysselsettingen og konsumprisindeksen er relativt ubetydelige. Derimot vil virkningene av en slik balansert nedjustering av det offentliges utgifter og inntekter vise store forskjeller fordelt på de enkelte næringer. Ved en nærmere analyse vil det derfor være naturlig å trekke inn fordelingen av redusert lønn og driftsresultat, og de virkninger dette må antas å ha på investeringer og produksjon i de ulike næringer og i alt.

3.4. MODIS IV som en modell uten makrokonsumfunksjon

Den mest sentrale enkeltrelasjon i MODIS IV er makrokonsumfunksjonen. Denne bestemmer privat konsum som en funksjon av realdisponibel inntekt etter sosioøkonomisk gruppe (jfr. avsnitt 2.3).

I eksemplene foran har vi sett at privat konsum ofte har endret seg betydelig som følge av endringer i modellens eksogene variable. I dette eksemplet skal vi vise hvordan vi uten å endre modellens likningssystem kan eliminere virkningene via privat konsum ved endringer i modellens eksogene variable. En slik eliminasjon kan utnyttes på flere måter. For det første kan vi være interesserte i å kjenne mer presist direkte og indirekte (via kryssløpet) virkninger på produksjon, næringsfordeling o.l. av at f.eks. visse typer investeringer øker, uten å få bildet "forkludret" av at også privat konsum øker. Slike beregninger kan bl.a. si oss noe om avhengigheten mellom de ulike sektorene i økonomien som følge av behovet for innsatsleveranser. For det andre kan vi være interesserte i å studere virkninger av at en eller flere eksogene variable endres under den forutsetning at det offentlige ved hjelp av visse virkemidler eliminerer virkningene på privat konsum uten at det spesifiseres hvilke virkemidler dette er.

I første kolonne i tabell 4 vises virkningene av at eksport ekskl. utenriks sjøfart og olje- virksomhet (II) reduseres med 10 prosent (jfr. første kolonne i tabell 2).

I andre kolonne i tabell 4 vises virkningene av at privat konsum gis et eksogent tillegg (A1) som medfører at privat konsum øker like mye som privat konsum reduseres som følge av eksportnedgangen.