fro, 636
i
/ LiA~.df(f
Yrkeshygienisk Institutt HD 636
~ = ======= === ===== ==~a...* = = = ==== == = == = = =....ø==~=== = = = = == == == =
VERNEUTSTYR
Sjefskjemiker Karl Wülfert
======================== 1974 =========================
i'
VE:\lJmU'lß'l'Y"1t"...1I~.._____...'W,__
.~!it;~'£~~£:.?...
Hask::rt'telHc l'W't 11.Ü"tbå:C'l£ne f'oru.!'l!nis:Ui,nger (stev, røyIt, tit~!ti~llllre'tlol~)
3,~mt mot d~lop(;;A~ t.Z' gt'.8f.ll-r skal :førat eg :fr$~'U~t í5kje ved hjelp .a:v
£a5t-mont~rte (~ßtasjonrere~) avaugningeanl$gg, fortrinnsvie i ~or~
l.V eåkttl ta "piui.ktavi!ugft ¡ned til~varende nu!ikm:$k fr1skl'Ufttil:t~r.sti'1"
B:r't1k av det såkalte. '$ereH)'-t1.ige vern0ut~styr _ d.V'$. maskE! påøatt
pa~8and~ patron (~il ter, catridge) ell&T eslvfor~ynt ~aßk~ut~tyr
(r~kd:yk,kenitw.t;tr, .f'i.'.HlkemannSlutstyr) kan, bare til1atø~ for ':rorhQ:td~11,i11.
sj~ldl'¡.e (l.r ko:!'tvarige ar'beid.iipros~sfHU_" a.amt .i t;U..f~li0 hvor dat
bGvi31ig iY~a or mulig å oppn& den nødv6ndig0- be~kytt~l~$ Y~d b~~
&V' ~t~~jonære anie.gg~
Maskebru vil p~ g. a. respiral!jon8motatand :fra. pæitro~'1lJn alltid :tØlÏ!1l
ube~g~lig. VÐd bruk av ~ri~klu~tma$k0r ~om ~år lu~t&n til~$rt frA
tryltktAL~ell~r kcmpre~~or bort£alleT respira~Jonsmot$tanden~ V~d-
kommende kan selv reguler6 den ønskede lufttilf~rsel. Ved bru av
"panorama-maske" bQrtraller ogsA følelsen av å v~r. ~øst.ng1 og
ie,olel"t" SptJl.iel"i b$'h~Æi.t!lig ~r i aå måt!t dSt.iitl'kialtl\ w:ri.i~klutt~..
ht'f~¡.n( j;"'Ì'£'.. f'lére L ÆtvØ1:A:Gd ør er ì 1'vo1" luf't.en kan stx'mnfl :fritt kt fra
. . I
maøken gj~nnom den eto%'& anøiktsåpningea i "huenft (av gJ.nnoB_ikti~
- I P1&8 t ) . \
Ii
Både f'rfekluftms.a!(en og :triskluf'thuen gir effektiv beskylrtlll#Â8.
De kan nyttes uten tidÐbegrensning~ Ved riktig innøtilling av lU£t-
5tr0rn'Jen bQrt:taii~r den :fra masker 'med patron $...ó;lkjlInto "vilniull-t¡¡i,lši~~~
(svetting;.. Áksjonsre.diU8 ar øelvsa.gt S.Vhllngig elV len6'den til
trjkklu£tslangen. \ ' -
For' w!.!"ndb!A~.!~ .(megot silji..ose:farlig) må diase masker t~e.-nytt(lS :
Her kreves øpeeielt s.ndbiäae-uti;tyr med hjelm ~ arbeid_klær Gom
akal beskytt-e!irbeideren ~ot at det Y:tt~r8t tine støv kan trenÆe
gjennom klærne og inn i hjel_en.
Maskebruk beskytter baro den som l-ærer masken. Alle andre i arbeidø-
lokalCtt er uten beskyttolse mot de luf"tbårønf8 forurenl!§%iinger'fi&m't
.." ".
d'lmper og ~;a~i&er nøtt. ~Pt' ;.1.,.S arbeidspros60l! u~vikler.
2e
t!~.!~~rf'~!~.!!!t-l.r-~fi~jL~~_
a) maskekroppen
b) patron (:filter. ea-,:cidga)
U'tQV'~n" dette fin:m.Hl et :r:ì.ertall av sakal'i;e maak~r hvor k:inpp',;iïi, og
f'il ter nærmest går i ett" Som oftest benyttes gummi-, eller kunstguim;:
svamp, fle~e lag Gas-bind, preparert cellulose m. m. som ~il ter.
Det-Le :lil tru" sonn :feßtes med en gU.l~.~ndstriklt skal beskyt:t~ munn-og nese-
partiet, og si tter ~or det meste ikke tilstreldkelig tett til ~tnsiktet.
Ingen a7d~i~se masker beskytter mot damper og gasser. Baskyttsise mot :fariig~ giftig støv vil som oftest være ~enimot null, bl.a. £ordi det nærme.3t er utelukket å 1'å dissa ma.sker. til å slutte garaxrtert tett mot ansiktet. Iagen ay disse m~~ke.r til:fredsstiller de krav som "Atemechutzreerkblattri har s"!;il t med henblikk til tetningslinjeii
som skal løpe ~~ haken. Man gjør der:for best i å se bort :Ci"e
denne kategori av masker hvis 'man mener det alvorlig med sikkerheten på arbeidsplassen for arbeidstagerne.
Ad pkt. a). Det :finnes 2 forskjellige typer maskekropperi l. halvmasker
2. helmasker
Første 'forutsetning for e:ffektiv beskyttelse mot skade~l_,-:Qs"løv,
røyk, damper,gass er at masken sitt~r tett. på grunn av :foriiÚ::j",il
i hode:formen m.m. må masken tilpasses maskebæreren og er derfor å
anse som hans (resp. hennes) private maske.
Hal~~~'2! dekker mun-nese-partiet og Bka1 slutte neden~or haken.
Deres "svake" punt er tettningslinjen ved nese ~g neseT)rggen.
Herom ~ier "Atemschutzmerkblatt" (augu3t 1973) som også nyttes av den interskandinaviske maskelromi té i sitt arbeide: "Avsnitt 3.2 -
\
HálVmasken: MasIter hvis tettningslinje ikke løper nedenfor haken,
gir ingen garantert (unbadi.ng'i;) sikkei:' tilpassing. Ved tilstede- værelse av giftige stoffer (Verordnun fiber ge:fährliche Arbei ts-
sto:f:fe vom 17. Sep. 1971) må det ikke nyttes halvmaoker på gru av
den vanskelige tilpassing rudt nesepartiet" . (.... sollen keine
Halbmaaken getragen werdenft).
Halvmasker som gjerne nyttes samen med støv:filter beskytter ikke øynene. Ved etsende, irriterende, giftige stevarter ~å det nyttesA tettei ttende vernebriiler. Se ellers igj en det som er sitert om bru
":
Jl~
av ha L ,rnu:.u:!-c e r ved G,i:ftige sto:f:ler (Atf""mschu:;;z..;i0rkbla:tt;'9
!Ie~l.:~ deldtor hele a.nsiktet og vi tÐS å kun.na tilpaf$t!0B gi-u.¡3.iÁ'~~..t tet: i; til a"':siktet, slik at det selv v€',d hi"plo: eta-v' megøi; gif'tige sto:ff'er
kan regnes med f'ull bøskyttolse. BX'illebærorc- rnÔ. nytte i:;:pi-s.if.Úle
tyne bX'illesteüger Bom iltke hindrer tet.tningsk~~itens ~ilpas6ing.
Has persone~ med helskjegg, bakkebarter 0.1. l::e.n mnn .1¡j;::i"~ ge:rantere den nøÖ.vendige tette tilpassing. Ved tilpa5sin.g'skon"tro:L'i ':. "'C"_
forsøl~ i test- og prøvelaboratorier nyttes ß:~t£ modellh.."
Maskene kreyor løpende yedlikehold og rengjøring.
skje i henhold til et bestemt rengjøringsskjema.
., . .
j.~engJ O~l:Ll1.g\;~n
skal
Ad pkt. b) Ved å kombinere mas.l-.ekroppen mE'ld passende :f:ì.lter vil man kunne beskytte maskebæreren mot de skadelige s~o:f:fer i arbei dß"~
luften. Slik utstyr forutsetter at angjeldende luft inncho,ld,:;ir minst 15 vol% oksygen (ved tilstedeværelse av karbonmonoksyd minst
17 vol% oksygen). Konsentrasjonen av skadelige gasser må ikke ove::-,
skride 2 vol%, ved bru av såkal t "Klein~il ter" er grensen baro
0,2 vol%. Konsentrasjonen av svevestøv (Schwebestoffe) må ikke
overskride en verdi av 200 x anjeldende yrkeshygieniske grenBeverdi~
Maske-fil terutstyr er ikke tillatt brut ved arbeide i b~holdere
"Buner", "Kesselwagen" t rørledninger, grø:ftekanaler, syiÙ:e-g.rø:fter
(Gruben) 0.1. Heller ikke under forhold som man ikke har full
overblikk over. (Atemschutzmerkblatt 4.1. l.). Ved alle forhold hvor bru av helmasker ikke kan forsvares ~ det nyttes utstyr som er uberoende av atmos:færen på vedkommende sted.
Etter "Atemschutzmerkblatt, aug.-73" som er kommet istedenfor det gamle "Staubschutz-Merkblatt", nyttes nu en inndeling i 3 såkalte
beskyttelsestrin:
Beskyttelsestrin 1. Beskyttelse mot gasser (dúmper).
2.
Il nsvev,estøv.
3.
" "gas s- sveve l? t o:ffbla.ndinger.
Legg merke til at det eldre system som ennå går igjen i e~ hel del maske-filter-godkjennir~er, har en anen inndeling. DessL ten nyttes det ron~r-tallene I, II, III. Vedlagte ~Oversil~t over beskyttelaes-
trinnene" ta-:t fra "Filter mo'l: gasser og støv" Dräger - Pt'ospekt
1430, 2l.utg. t nov.-72 - gjen.speiler den gamle oppdeling i h1uihold til "Staubschutzmerkblatt" som siden august-7J er. blitt avløet av
;-
" Atemschutz-l-ferkbiat;t.
'-I ,
~ B~~kvtteiBestrinn 1. Beskyttelse mot ~as~er ída~~~~l.
Fil ter mot Rass-damper¿
Ved å bruke en spesiell filterpose utenpA gass£il trene kan man også få beskyttelse mot ~rovt støv. Derved forhindres
tilgtopping av filteret. De fleste gassfil ter leveres som
skrnef'il ter. Som rensemasse nyttes i alm:t.nneliffhet aktiv- '
kull, ofte tilsatt spesielle kjemikalier far l binde de for- skjellige gasser og damper. Filtrene på~~~t t,es med nnrmerte rundgj~nger (DIN 3182).
Det kreves et :flertatt av gass-filter. For A .lette valget av korrekt fil ter nyttes merkinR i forskjellige fargor sammen med kodeboks tøv. Dett~ fargemerking-sys tam er intereuropeiak.
Vær oppmerksom på at fargene i lignende US-system har en helt annen betydni.ng enn i det europeiske system..
~eveti~en av et .fil ter. Selv
et :fil ter som ikke er tatt i bruk
har bare en begrenset levetid. Denne er angitt pl selve fil-
teret. Etter at filteret er tatt i bruk vad å fjerne de~
beskyttende frontdekk-blad og/eller ved il :fjerne plastlokket
over rundgjengetilkobling, vil levetiden være avhengig av f'lere faktorer: Lu:ftens konsentrasjon av :fornrenenin~er
(damperl gasser), brnksttden samt fuktigheten og temper~turen vil spille en rolle. Folk som nytterga8sfil termasker . skal all ti~ ha et hel t nytt og uåpnet reservefil ter med seg.
Kort tid før filteret er uttømt, vil man kjenne lukten av s.toffer 30m ha.r en kara.kteristisk lukt; og dette er signa",et til å skifte pr. omgående. Dessverre har ikke alle gassei en alarmerende lukt i lavere konsentrasj aner (£. eks. nitrøse
gaasar) .
F:tlter som ikke mere kan brukes!~,niå ød.ele~~es så. kraftig at det ~ldri kan brukes om igjen. Det kjennes til forsøk på å selge brukte filtere som var tatt fra søppelhauger.
A"l Beskvt telsestrimi 2. Beskvttelse mot svevestofr (Schwebe8 to.f:t~
Gassfilter må ildce nyttes'rhòt svevestøv. Filteret vil meget 'fort tettes til og er da hel t, utbrukbart på grunn av s1-n store respi- rasjonsmotstand. Støvfil ter beskytter aldri mot gasser/damper.
I en atmosfære forurenset med gass og svevestøv , ml det nyttes
k(imhinerte fil ter e etter beskyttelsestrinn 3.
5.
Ved valg av filter mot svevestof£ må man kjenn~ til 8vevesto~fets art og samensetning. Svevestoffet er etter samensetning og egen-
skaper k1asaifiacrt i 3 ~orskjeilige grupper: 2 a, 2 b, '2 c - slik
rlet vil fr~m.gå av don her gjengitte klassifiserings-tabell ~ra
AtemschutzrlJ0rkbla:tt (a'?1\g'L',st 1973), side: 45'
TabeUe: Schutzstufen: Fllterger¡¡te gegen Schwebstoffe
Smutz-
stufe 2 a 2b ,2 e
Smut:
gegen
inerte S chwebstò ffe
nam MAK-Wcrt-Liste' (q uarzhaltigc Fein.
st;; ube nur dann, wcnn Einhaltung des Mlu'\- Wertes in der Atem-
luft simcrgestellt ist)
gesundheitssdJädliche Schwebstoffe* ) Stäube, die a) nam der Verord-
nung åbor gefähr- lime Arbeitsstoffe mit Xn oder Xi in Verbindung mit
R 51, R 54 oder R 57 und S si und S 74,
S 75, S 76 oder S 78gekeneich-
net sind,
b) einen MAK-Wert
? 0,1 mg/ms bc- sìtzen,
e) Asbest enthalten
giftige Sèhwebstoffe* )
1. Sräube, die a) nadi der Verord-
nung über gefähr-
lidie Arbeitstoffe mit T in Verbin-
dung mit R 52, R 55, R 56 oder R 58 und 551 und S 74, S 75, S 76 oder 578 ge-
kennzcidinet sind
b) einen MAK-Wert
~ 0,1 mg/ms besit:en
, 2. eancerogene I
Sdiwebsoffe (außer' i.
Asbest) 3. radioaktive
Sdiwebstoff e
4, Sporen, Bakterien, Viren, proteolyti- sme Enzyme
*) Definition nam Verordnung über gefährlimc Arbeitsstofte vom 17. Sept. 1971 (BGBI.
I 5. 1609).
T = Gift
Xn = gesundheitssmädlidi Xi = Reizstoff
R 51 = gesundheitssmädlidier Staub
R 52 = giftiger Staub
R 54 = g-sundheitsmädlidi, besonders ;'eim Versmlucken
R 55 = ernste Vergiftungsgefahr beim Versdilucken
R 56 "" erdste Vergiftungsgefalir heim Einatmen oder Versmlucken
R 57 "" gesundbeiissdiädlich, besonClers bei. Versmlucken und bei Berührung mit
der Haut "
R 58 = ernste Vergiftungsgefahr beim Einatmen, Versmlucken oder bei Beriihrung mit der Haut
S 51 "" Staub nimt einatmen
S 74 = bei der Arbcit wirksames Atemsdiutzgerät tragen
S 75" == hei der Arbeit wirksames Atcmsdiutzgerat und, undurdilassige Handscuhe tragen
S 76 "" ausreidiende Lüftung anwcnden oder wirksames Atcmsdiut:geråt tragen
, S 78 "" bei Suubeiiwidtung wirkses Ai:eiscùtzgeiat tragen
"
15
6.
Dette betyr at man ved kjøp og distribusjon av svevestoff-filtre
må kjenne til sammensetning av vedkomm'ende sveve
stoff resp. "l,V
materi~let svevestoffet skriver seg fra.
Godkj ennir.g av både gass- og støvfil tere foretas flere steder, f. eks. ved Staubforsehungsinsti tutt, Bonn/Rhein, Vest-Tyskland, Burèau of Mines Department of the Interior, USA. Dessuten er det et interskandinavisk samarbeide på dette området, hvor man bl. a. benytter seg av normene fra Atemschutzmerkblatt. Ved kjøp av maske-fil terutstyr skal man kreve informasjoner om hvor vidt angjeldende vare har vært gjenstand for prøve og eventuell
godkjenning, og i tilfelle hvilken institusjon ~om har foretatt
denne undersøkelse. Det er importørenes (agentenes) plikt å
skaffe samtlige opplysninger og dokumentasjoner. Da det dess- verre slett ikke er forbudt å offerere samt å selge maske-fil ter~
utstyr (for ikke å tale om de tidligere nevnte masker på basis
av gasbind. gummisvamp e. l. (direkte mot munn-nese.)), som ikke
kan fremvise pålitelig godkjenning, er sikkerheten på arbeids- plassen avhengig av at man bare kjøper kvalitetsutstyr som er bli tt godkjent av ,~nsvarlige institusjoner og myndigheter : Påsetting av fil ter: Det brukes som oftest skrue-fil ter med normerte europeiske gjenger (DIN 3182). Disse kan skrues direkte på helmasker, munnstykker eller halvmasker. Filtrene kan altså bare nyttes sammen med europeiske masker. Amerikanske fil tre
(Catridges) har andre gjenger, f. eks. MSA = Mine Safety Appli- ane es, We L sh . m. m. .
Levetiden av støvfil ter. Et støvfil ter (sveves toff-fil ter) tet- ter seg til under bruk. Dette medfører øket respirasjonsmot-
stand som er signal for at filtret må skiftes ut, \
resp. at
man skifter ut fil terinnleggene .
Beskyttelsestrînn 3. Beskyttelse mot gass-svevestoffblandin,g.
Disse filtertyper er en L og 2 ( 2 a, 2b, 2 c).
disse fil trene. Det er
kombinasjon. av typene fra gruppene Det er intet spesi'elt å b"merke om nok å henvise til det som e ~ sagt om
de
andre fil trene og deres bruk.
ANS:LKT~'iVEH!:i g
gi: et S t ,- ;?~,L~£13;;.
~~uJ..l'b'b(.j,si:;~)..ttßJw~~e C,\/" ~~:~~'::.:'3i.1-::t;dt ~ ~: ~ ~_.?oY':i;.. ':. rÐot~ i"'lyv~2.~,.~.:i.-,~~ r) il::lo;c
( co l-t ..." ,... -M-"" \ .t~'nn .f';' -,,:.!?, l" "t ~~
'i '..,. __pJ_-,1:.;. ,.lol. m. ì ~~'._.._ oi,.'!,"""'" .r ,,':. b"l"'i.l.ic ,:J.:V' 8.-:1S ik -t s ;;:(h: j ~~ "'~~"~ìi V' .g ¡: "~~ ~"A':-r. ~.: L:: ~.
;3ì~\.:tiš, si:)J,.1..:;J.t.e~::::r::.:.tt i~.laßti:~..H.teriali;~1I .1\...J'hE..n.gig t~,T ~t-rbi'idets a.rt
kan d.et velces me,llom plF.s-:platør c~v :foc:'rÙ;:'':'2:1J'iC tylè-cølse. D.;:t. iJ:~
viktig å velGe en~y'::'i tlom dekl~e:r' he:ì(~ 8..1.sU::tet både frontalt ;!.amt på r:dÔ,mJ.. I e:1?r.ü¿. te 'Í~_.!":f(,;J,l(; kan det være H0Q"rerdíg å bl"il1yttf'
skj0ri:i som f:Ù"x:~t~:~, $t f:-;yk1i:'2. n;¡(Ì,~ni:for k~.\'t'1,et" (Beslr.yttelse av lialsw.
gro;:.")!),) ..
For arocid0 med etse~dc kjemik~lieT (med :fare for sprut) må det
all tid r.yttea ~l..j orm som clukkt~:r b,cÚe ansi.ktet f:iontal t ~;g på siden.
Sprut 30m l:cmuer ovenfra kan komme inn bak 9kjer~en. I siike si tua-
sjone:\4 ekal det samtidig r.,ytte& vernehjelnï. Det :finnes vernehjelm-
typer som kan påsettes skjerm.
Vernebi;illeL k.an leveres både stø-vtette og gasstette. Det må be-,
nyttes splint sikre glass i dissè briller.
A::id!1J"'.:"lig b:2illeglaoe g::r aldri noen sikkerhet m,?t :flyvende gjen-
stander eller sprut.
Optiske glass som passes inn i vernebrillen kan leveres av enkel te
firma :for verneutstyr etter anmodning.
Vernebriller llot ultraviolett stråling kan leveres i :forskjellige graderinger. Det advares mot å bruke alminnelige solbriiler,med
mindre deres aeskyttelsese:f:fekt med ul traviolett stråling er kontrol- ert og godkjent.
Hodevern.
Bsskytt;3lsen av hodet skal skje ved beskJrttelseshjelm. Det kan, bare brues godkjente beskyttelseshjelmer som til:fredsstiller enrek~e krav med hensyn til varmebestandighet , brudd:fasthet, elektrisk
isolaojon m.m. Hjelmer må vedlikeholdes og holdes rene på samme måte som arbeidstøy. Hjelmer som er blitt skadet, f.eks. sprekk- dane1se av forskjellig art, skal tas ut av bruk.
~¡'
r--,.
u.
0:ce,rerri.
Det er dessverre et betydelig antall arbeidstagere som har få¥t hørselskader på grunn av sitt arbeide. Hørselskader kan ikke
Il r0pareres" . Skaden er varig og kan, avhengig av skadens
støTTeise , føre til at vedkommende blir mere eller mindre i8o~
lert fra omverden (døvhet). Dessverre oppdages slike hørselskader ikke med det samme arbeideren første gang titsettes for utilbør- lig støy, larm skrell etc. Tillatt grense er 85 decibel. Svært ofte oppdages skaden først når d8n er "å ta og føle pt". Da er
det al tfor sent.
Første forutsetning for å unngå slike hørselskader er å kontrollere
"støynivået" på arbeidsplassen. Mekaniske verksteder har nesten all tid arbeidspunkter med farlig støy-utvikling. Kartlegging
må ta sikte på å måle både lydens høyde, lydstyrken og frekvensen.
Korrekt måling og resultatvurdering krever fagfolk og spesial-
utstyr. Senest når en slik undersøkelse er foretatt, skal samtlige arbeidstagere i arbeidslokalet underkastes en audiometrisk under-
søkelse for å konstate.re eventuelle hørselskader og deres stør- reIse.
Helt bortsett fra at det må gjøres det som er teknisk mulig for å redusere støynivået og etterklangen ved å isolere "bråket" mest
mulig, skal arbeiderne utstyres med korrekt hørselvern. Det finnes
fleretyp~r sommãn kan velge imellom. Valget er dog ikke "valg-
fritt". Verneutstyret må kunne gi den nødvendige beskvttelse,
direkte avhengig av støynivået m.m~
Nevnte støymålinger og tilhørende analyse av støy (over freKvens-
området) !(an utføres av Yrkeshygienisk ins ti tutt som også vil
kommentere analyseresul tatene .
Audiometriske undersøkelser kan arrangeres i samarbeide med R. H.
Det finnes også m;indre audiometriske undersøkelseska'~iner med til-
, '
behør til bruk for bedriftsundersøkelser.
Hansker.
,.
I mange si tuasjoner må det brukes arbeidshansker , enten for å
beskytte mot mekanisk ska le og varme-skader eller mot kjemika1.ie-
kontakt. Det skal vises ¡tor omhu ved valg av hansker. Spesiel t
Når det gjelder hansker for "kjemiarbeidere" (dvs. i alle til-
9.
felle hvor det er kontakt med løsemidler, malinger, limer m.m.) er det nødvendig å velge riktig. Det har vært atskillige tilfelle av hudskader takket være kritikkløst innk,jøp av gmnmihansker
resp. pla~thansker. En rekke kje~ikalier er istand til å òppæøsé slike hansker etter hvert, slik at vedkommende i timevis har in- tim hudkontakt med angjeldende kjemikalium. I andre tilfeller blir hanskemassen deigaktig og bløt. nesul tatet er alvorlige' hudskader, etsinger m.m.
Det finnes ingen "~ll-round hanSke". Hanskene må passe til jobben.
Ved innkjøp må de\ nøyaktig opplyses hvilke kjemikalier (inkl. olje, fett m.m) som hansken vil komme i berøring med. Leverandøren må kunne garantere sine hansketyper ved hjelp av nøyaktig spesifisert
liste over typebetegnelsen'og hvilke kjemikalier de er resistente
mot.
Hansker må nøye kontrolleres hver gang før de tas på, for å se om det er gått hull i dem. Slike hansker kasseres per omgående og brennes opp.
Avhengig av arbeidsprosessen kan det bli nødvendig å benytte hansker med lange mansjetter. Jakken eller skjorte-ermene må i
tilfelle trekkes over mansjetten, for å hindre at det kan komme støv, væske inn i hansken, fra mansjetten.
Det er meget viktig at problemet "hansker" tas alvorlig. Innkjøp kan derfor bare skje hos spesialfirma som kan dokumentere sitt
"knm.¡-how". Det samme må kreves av dem som står ansvarlig for
innkjøpene.
Ved al t innkjøp av verneutstyr må det forlanges at dette bare gjøres i fagfolkenes regi - på begge sider av disken.
Forkle.
Det som er sagt om hansker av lær, gumi og p ast gjelder også
for arbeidsforklær som i mange kjemiskebeton te arbeidssi tiiasjoner
er eri absOlutt nødvendig d~l av verneuts tyr (eks( ipel: gal vaniske bad,
avfettingsbad) . Også L er må. man gardere seg n ,t kvaliteter som
"smuldrer bort". løses opp, eller - brenner op: når de kommer i nærheten av varme ~
TO,
yotvei-n.
Fremdeles er uhensiktsmessig, utgått , slitt t fillete skotø~r â ..1a
på arbeidsplassene. Slikt skotøy er i og for seg allerede farlig
under normale situasjoner. J Situasjoner hvor det er fare for fallend~
gjenstander og lign. vil bare verne-skotøy kunne gi den fornøçne
beskyttelse mot alvorlige kvestelser, tap av tærne m.m. Når det
først er nødvendig å ha skikkelig skotøy på seg under arbeide, bør man like så godt kjøpe anerkjent verne-skotøy.
'Od~ 'rl.1t 41t~.
\ ¡ \ 1\ \
1\. ~~~~VLL
.ti"
Vedlegg til llVerneu'tstyr _._..~...l-~ __..__"1,. .i
p.3
ilr", . ~,ri ~ Ei io Sf..
\.;&'lfrasr'"t. O~~~l' w"~S~~irt,i¡e,Ses .r~nnene
'JiS\lillii,r irm,jelir:96n i forsI,rlta:io om st:wbeslç:ttGic,:~ utgitt av Deutscher Ausschuss für
¡~1~0rn s~~htlt-;g9-räte.
r)\:;!::~,'~:~~~e!~~f;~rt1:;'J I Bes~tte¡ße mot grovntOJv.
t;f.S_~q:' ~t~!~i ~~iû~"i~n ~~ ß:.:skytteliei mot fìnst0v.
li a Beskyel"!'3 mC't helseskadelig mineralsk støv.
Il b Beskyteii.e mot giftig støv, metallrøk og tlok0.
Il c B~skyeie.9 mot radhaktivt støv, særlig giftig støv, baktorier og vIrus.
B(,Ú1f.f:iil"J\l?\~hin II Beskyttelse mot svsvstoff-da;ip-(g8;3s-)blandinger.
Do'mjem bes(~yttelsestrinn ln!dudarer allid også de lavere.
n:''!'"'li./ti~l$e5tilïj'n !
Peskytter l',C1r- mot s,;;v l,e uskadeligt\ men belastende f,toffer. Ingen beskyttelse mot
he;sf'~-;,adeli~ f,tøv, m,k og t&:(e av alle slag uavhengig av pe,rtikkelstørrelsen, '
E;me:npler for bruk av grovs~øvf"~re i besk'Jc,:e,lsest'inn L.
1;3"Jsil (amorf kiseisyre), Lars')
A¡K~ii'3Tosfat lær
Andesit Anh¡drit B'3.salt Elauxit
lhk
Ben Bentonìtt Bomull
Magnesitt Makulatur Mel Mineralull
Dolümi,t.
Droger (unntatt giftige og sterkt etsende)
Oker') , Påpir p-âpp Pariserrødt Pottaske Sementer
Elfenben Siiiciumkarbid')
Emalje (uten kvarts, blyoksyd, e,ntlmonoksyd; "Sink
bari u mo¡(syd)
.:. , S.inksulfid (blyfri)
Sii;al ",' ,
, $Iipepasta (uten kromoksyd og kvarts) , Soda
, S,ot
Stenkul!:;rus Stensa!t Stenull StIvelse
Sukker, ',:, ,+,'
Sulfater fra jordalkalier (unntatt fràBerylium)
Såpe '
Gips
Gle,s3 (vulka'lsk)
G.iassull G:aubersaJt¡:.", '
Gcm;-j¡".
Hamp Harpiks Horn
Jern 1-.'
JernoKsyd 'Jute
," ~".:" Talkum") (uten asbest)
TInnmetall ' , ",l""
Tlnnstain Titan
"Titanhvitt -titanoksyd
Tobakk Tre Tungspat Kalisalter
Kalk KalksteIn') Kaoiin 1) Kaut.sjuk , Kjo"lSten1) Kork Korn Korund Krit
Kunststoffer (ut.en kvarte., asbest og andre
k;:-.eskaC:~lìge stoffer)
1) Med mindre enn 3 % kvart.
:...í.
Ull
Ultramarin
Vannglass (K- eller Na-silkat) Zirkonsllkat
Ees~ytelseGlrinn-1I a:
Beskytelse mot helseskadelig milHralskstøv.
Eksernplerpå bruk'av'finstøvfUtér I beskyelsestrinn Il a.
Agat Aluminium Asbest Aske2)
Kvartltt Kvartsfylltt Kvartporfyr Lelre2) . Betong
Dloritt
Merskum.
Mørtel Flint
F!usspat Formpudder Formsarid
Oker og andre jordfarget)
Gneis Granitt Grafitt
Pimpestein (naturlig.og syntetisk)
Porfrit Porselen
Ildfast sten
Sandsten Silkagel Silikasten Skuremiddel2)
Slipemiddel som inneholder kromoksyd og kvarts2)
Steatitt Syeiltt Hornb!endeasbest
Hornstein Hårdmetaller
Kalksten Kalsedon Kiselkritt KIselskifer Krlstobalitt Kunstharpiks Kvart
2) Med mer enn 3 % kvart.
TakskIfer
TaJkum2), asbestholdig
Tremolitt Trldymltt
Vaskepasta som Inneholder kromoksyd o9:,kvart2)
Beshyelsestrinn Il b
Beskyelse mot giftig (toxlsk) støv, metall røk og tåke.
Eksempler for bruk av flnstøvlteret I, beskyelsesgruppe n b.
. '
Aik~lolder (t eks. momn, kOk,ain"stryknln) KromforbIndelser (særlig alle kromoksyder,
Antimonoksyder, antimonater krt)materog blkromater)
Arsen (støperi røk) Kvlkksølvorblndelser (Ikke f1yklge3)
Arsenforblnde!ser (spesielt arsenikk, arsenater)
Bariumsalter, unntatt bariumsulfat Beryllum. se beskyelsestrInn Il c:
Bly (t:1yrøk) , . .
Blyforblndelser (særlig blYO,ksyd, blysulfat,
blyholdig sinkoksyd, blykromat, blyhvit) Brunstein
Manganmetall
Manganforbindelser (manganoksyd, mangan- dfoksyd, brunstein. permanganat)
Mønje Neapelgult
CMšrøyk fra korund- og ferrsllc:lumovner
Fluorlder (Iøsellge) Fosfor
Plantevernmidler I støorm (Ikke flyktlge3) : \:sel~ og forbindelser av dette som Ikke
er f1yktgeai
SIi:grå, blyholdig
:: ,Slnkhvllt blyholdlg
v.:,$lnkrnealI (sInkrør)
Sinober Emalje (bly-, fluorld-. antimon-, kvar- og
barium holdig)
Kadmiummetall
Kadmiumgult og ~range Kadmiumforbindelser Kieselgur, speolelt bret
Kromgult Vanadiumforbindelser
ai Ikke flyktlge svevstoffer er stoffer m~. så . lavt damptrykk at det Ikke VII oppstå farlige dampkonsentrasjoner ved vanlig temperatur. Se også listen over yrkeshygieniske terskel- verdier.
TellÚr og Ikke flyktlge forbindelser av dete3)
""'thllumforblndelser
Thoiaslagg, særlig sterk V205-holdlge
,.
Beskyelsestrinn Il c
Beskyelse mot radioaktiv st, særlig gIftig støv. bakterier og virus.
Flnstøvllteret I beskyelsesrlnn Il c beskyter mot alle naturlige radioaktiv' svevstoffer unntatt naturlig kaIum. samt mot alle radioaktive Isotoper og faste eller flytende forbindelse;
av disse som f. eks.:
Aktnlum AcZ. æi Antimon Sb122. 124, 125 Antimoniumuranat Arsen As73, 74, 76. n
Natrium Na22 24
Natriumuranat
NeptunIum Np27, l!
Barium Ba131. 140 Beryllum naturllg4)
Beryllum Be7 Bly Pb2:, 210, 212
Plutonium Pu23. 23, 240, 241. 242 Prometlum Pm147,149
Prometium(147, 149 - Klorid) Protaktinium Pa23, 231, 23
Fosfor p32
Radium Ra22. 224, 22. 2:.8 Radiumbrornid
Radiumklorid Radiumsulfat
Rutenium Ru97, 103.105,100 Cæsium CS131,134, 135, 136. 137
Gull Au196, 198, 199
Jern FeS. 59
Jodforbindelser i den utstrekning de Ikke er flyktige4) som f. eks. jodsalter med
J126, 129, 131,132 133, 134, 135
ellers beskytelsestrinn II c
Samarlum Sm147, 151, 153 Strontium Sr85, 89, 90, 91, 92 Svovel 535
KadmIum Cd109, 115 Kobolt Co, 58, 60 Krom Cr5 Kullstoff C14 Kvikksølv Hg197, 20
Thorium Th227, 22, 23, 231. 232, 23
Th,orium, naturlig
Thoriumnitrat Thoriumoksyd
Uran U23, 23, 23. 23, 23, 23. 23 Uran, naturlig
Uranoksyder Uranylnitrat
Lantan La140 Vismut BI20, 207, 210, 212
Mangan Mn52, 54, 56 Molybden Mo99
Yttrium y90, 91. 92, 93
Zirkon Zr9. 95, 97
4) Filter I henhold til Il c skal også brukes ved ikke radioaktiv Be p. g. a. den høye toxitet.
Beskyelsestrinn II
I beskyelsestrinn 1\ samenfattes alle fitre (komblnasjonsfitre) som holder tilbake såvel svevstoffer som ogSå skadelige gasser og damper.
De brukes:
1. Mot stØY og tåke fra flyktige, helseskadelige stoffer, f. eks. dlnitro-o-kresol.
dinitrobensol, fenyihydraln. klorlder fra arsen. antimon og fosfor. samt Insektisider med høy damptrykk.
2. Ved sprøyemetoder med letkokende løsemidler. f. eks. sprøyting med n!tro- eller kunstharpikslakker og lignende.
3. Mot støv og tåke fra helseskadelige stoffer som spaltes og avgir skadelige gasser etter at de er utskilt I støvllteret,' f. eks. kalulmcyanld eller metall.
karbnyler.
4. Når skadelige svevstoffer og gasser eller damper forekommer samtidig.
Når det gjelder utktllelse av st. tilsvarer Drãer-fllter I serien 105 St beskyelsesrlnn Il b.
og filter I serien 62 St tilsvare beskyelsestrInn Il c.
"
