Misjomeren Johannes Johnson
AV TOR BERGER JORGENSEN
«Johannes Johnson val' gjennom 20
al'
en av de mest levendc og kjente mcnn i Norge», skriver Berggrav i «Norske Kirkeprofiler».Men Johnsons virke og innsats begrenset seg ikke til Norge. En stor del av silt liv tilbrakte han som misjon"'r pa Madagaskar, og arene som misjon"'r ville blitt flere dersom helsa hadde tillatt del.
Johnson er uten tvil en av de betydeligste personligheler i Del Norske Misjonsse1skaps misjon"'rgalleri. Han gjorde inntrykk pa alle som horte han tale eller som fikk mote han personlig. Han hal' 5att varige spar eUel' seg som salmedikter. Men ogsa hans virkc som misjon"'r og hans holdninger til problemer misjonsarbeidet stilte han overfor, fortjener a huskes.
Det er disse holdningene vi vii undersoke noyere i denne artik·
kelen. En slik undersokelse vi! ikke bare si oss noe om Johnson, men ogsa om hans samtid. A mote historien er alltid viktig, ikke minst i misjonsarbeidet hvor fortidas handlinger og tanker ofte bestem- mer den situasjon vi i dag opplever nar det gjelder spars mal som f.eks. forholdet mellom kirke og misjon. - A mote en misjon"'r som Johnson, cr cnela mere utfordrende, forcli han
pa sa
mangemater 1<:i foran sin tid og viste fram mot tankeganger sam preger
Val' samtid.
Det er fire omrader sum star sentralt i ]Oh11S0115 arbeid ag shifter og som vi villegge vekt pa her: misjon og politikk, misjon og kirke, misjon og okumenikk og endelig misjon og informasjon.' Men forst noen ord om Johnsons liv og person.
I Samgrunnlag for val' fremstilling av Johnson hal' vi benyttctfolgcllde boker og artiklcr era Johnsons hand:
- Om Forsagelsen iMissioncn. Norsk Missionstidcnde. (Nr-.'I) 1894. s. 393-398.
73
En biogra{ish shisse.
Johnson ble fodt i 186•. ' Hans far val' presten Anton Johnson og onkelen den kjente professor Gisle Johnson. Da den unge Johnson hadde tatt sin studenteksamen begynte ogsa han a studere teolog'i end ahan visste med seg sel v at han ikke val' noen personlig kristen.
Den samme hosten sam han kom til Christiania - 1882 - holdt Skrefsrud en foredragsserie i byen, og motet med Skrefsrud fikk de stol'ste konsekvensel' for Johnson. Ikke bare ble hans tl'osfol'holu avklaret, men ogsa hans misjonskall meldte seg da.
Men enda skulle det ta ti ar for han kunne reise ut, og da ikkc i Santalmisjonens tjeneste slik han oppl'innelig hadde tenkt seg, men for NMS. Hodet talte ikke ailiesingen og aile de andre gjore- mal student Johnson lot seg engasjere i, blant annet i den ny- startcde Stlldenternes Missionsforening. Den eneste losningen val' fullstendig avkobling, hvilket i praksis betyude en tre aI'S sjotur.
Hodet ble godt, og allerede sam me host i det aret han gikk i land - 1890 - tok han teologisk embetseksamen. Etter ordinasjonen ble han ansatt sam pel'sonell-kapellan i Eidangel' has en onke!.
Men oppholdet i Eidanger ble av kart varighet. Han hadde ikke glemt sitt misjon"'l'kall, og ble i 1892 antatt av Misjonsselskapet sam misjon"'r til Madagaskal'. Han val' da en av de forste teal agel' sam ikke hadde hatt noen kontakt med Misjonsskolen i Stavanger.'
- Lad os se nogternl paa Missionen. For Kirke og Kultur. 1895. s. 345-352.
- Hvad skal vi svare Hcdningemissionens Motstandcre? Kristiania 1903.
- Fra Missionsmarken. Til Belysning af Hcdningcmissioncns Maal og Virke- maadc. Kristiania 1903.
- Halvveis. Tra:k fra Missionsarbeidct i Madagaskars Indland. Krisliania1911.
- Det forstc Hundreaar av Madagaskars Kirkehistorie. Stav3ngcr 1912.
Ncvncs rna ogsa utgivclscn <tV cn del artiklcr, foredrag og disposisjoncr, samlct av Eivilld LJerggrav og utgilt cttCI' Johnsons dod under titelen:
- Dcn Hclligc lid. Sam let og Efterlatt. Kristiania 1917.
Vidcrc bor ogsa Johnsons kanskje mest leste bok tas med:
- Hllsandaktsbok. Kristiania 1912.
2 Den biografjske ski sse bygger forllten pa det som framkommcr i Johnsons cgnc skrifter ptl:
Eivind Berggrav: Norske Kirkcprofiler fra siste Slektledd. Oslo 194G, Om Johnson s. 171-235.
Fridljov Birlwli: Det Norske Misjonsselskaps Historic. Bind IV.
Madagaskar Innland. Stavanger 1949.
Lars DaMes nekrolog over Johnson i MT 19IG, s. 267-272.
3 Det val' ikkc utcn vidcre lett a V<l:I'C tcolog i datidens misjona:rkollegiulll.
Morgenbladcts oppslag «Teologene kommer» haddc virkct sarcnde, skriver
Johnsons forste oppdrag som misJona:r val'
a
«aabne nyt land for evangelieb> i Baraland. Det sku lIe vise sega
v;;ere en mcget vanskelig oppgave. Barastammen val' viden beryktet for sine rover- tokter og sin fiendtlighet overfor fremmede. Etter noen maneder matte han da ogsa i hui og hast forlate omradet. Det neste 01'1'- holdssted ble Fiallarallisoa hvor han bi. a. ledet Ia:rerskolen og val' medIa:rer ved presteskolen. Den siste delen av forste peri ode be- styrte han forskjellige stasjoner i Nordbetsileo.Fra 1901 til 1903 val' det «ferie» i Norge, dvs. et utall av pre- kener, foredrag og lange reiser i misjonens tjeneste. - Tilbake pa Madagaskar, ble han valgt til inspektor for alle NMS's skoler, en sva:rt vanskelig oppgave takket va:re det franske koionistyrets skolepolitikk. Fra 1907 til hjemreisen i 1911 ledet han arbeidet ved Anlsirabe og val' samtidig visetilsyllsmallll. -
Da dr. Borchgrevink reiste hjem for godt i 1912 etter 25 ar sam tilsynsmann pa oya, ble Johnson valgt til hans etterfolger. Misjo- na:rkonferansen hapet at han ville komme ut igjen etter Norges- oppholdet, men det skulle vise seg a bli umulig. I 1910 fikk Johnson telegram Ira regjeringen i Norge med foresporsel om a bli biskop i Tromso. Det skapte «jordskjelv ivaI' !ille tilva:relse» skriver han, men han fortsetter: «sa lenge helbreden tillater det og ikke selskapet selv gjor det umulig for oss, sa skal vi visst va:re her.» Sa lenge holdt helbreden ikke, Johnson kunne ikke reise ut igjen, men i stedet for biskop ble han hovedla:rer ved det praktisk-teologiske seminar inn til sin bra dod i 1916.
Lilt om !Jersolllighelell Johllsoll.
Johnson val' en betydelig misjona:r som not stor tillit og respekt.
Det viser ikke minst valget av han som visetilsynsmann og cttel' Borchgrevinks hjemreise som tilsynsmann. Lars Dahle beskriver han som «den ualmindelig dygtige og nidkja:re arbeidep,4 De
Bcrggrav, og Johnson matte tfdc at misjonrerkonferanscll droftet hvordan den skullc stille seg til hans kvalifikasjoncr. (I3crggrav s. 204.) - Om Misjons- selskapct og teologcnc sammenlikn for o'lrig: John Nome: Det Norske Mi- sjonsselskaps historic i norsk kirkeliv, avsnittct om «Misjonsskolen og mi- sjonsintcrcsscll blant akademikcrc» s. 28-32. Emil Rir1?cli og C. ThIemann Strand: Kallct og Vcien. Det Norskc Misjonsselskaps Misjollsskole 1858-1959,
5. 531.
" l\'ekrologcll, NM 191G, s. 270.
75
eldre kalte han «blesebelgen» forteller Berggrav, all' sa pa han sam litt av en masekopp. Ustanselig kom han med nyc forslag og stadig vekk var han pa farlen, aller helst til fats. Silt vinnende vesen til tross, kom han i mange tilfeller i motsetningsforhold til andre innenfor misjona:rflokken, og til tider roynet det atskillig pa for han.
Johnson salte spar elter seg. Han var en stor spraklig begavelse, og mestret gassisk bedre enn de fleste. Han oversalte atskillige salmer til gassisk og laget selv endel. - Vi har tidligere nevnt hans talegaver og det inntrykk han gjorde pa dem som fikk mate han.
Dahle bruker falgende ord for a beskrive Johnson: han hadde en
«smittendc begeistring» og en «varm hjertekristendom», Etter det Madagaskarmisjona:rer kan forlelle, er minnet om han enda levende.
Men Johnsons Ievende personlighet var alltid i bevegelse, fort- selter Dahle, en bevegelse sam ofte gikk pa bekostning av det «av- klm·ede». Denne bevegelighet mener Dahle er bakgrunnen for de
«rent uforklarlige» ultalelser Johnson kunne komme med am de bibelske undere. Ledelsen i NMS fant disse ultalelsene
a
va:re sagraverende at den malte entledige Johnson fra de oppdrag han fortsalt hadde for Selskapet. Denne saken fikk en bra og tragisk slutt da Johnson dade av hjerteslag den sam me dag som han mottok brevet fra hovedbestyrelsen i Stavanger, og det hele ut- loste en ny runde med teologisk strid i vart hjemlige kirkemilja.' Ser vi i dag pa de «rent uforklarlige» ultalelsene som fremkom i en anmeldelse av Miehelcts bok «Fra Moses til profeterne. Forbe- rcdelscn for Kristus iIsraels religions historic», [ortoner de scg ikke sa:rlig oppsiktsvekkende og ]wntroversielle. Men i sin tid var det a bestride historisiteten av undere i det Gamic Testamentet nok til
a
bli oppsagt av NMS og skape alvorlig teologisk s!l·id.Inntil den kjedelige episoden i 1916 var Johnsons forhold til administrasjonen i Norge alltid godt. Delte skyldtes ikke millSt at Johnson var «til det yderste loyal» ovedor Selskapets ledelse, selv am den etter Berggravs mening all for ofte stram met toylene og var svrert formyndersk.
Johnson ansket ikke a ta parti i kirkestriden. Wislaff sier at han
«ikke hell harle hjemme i noen retning» rent kirkelig og teologisk.
Han forsakte a Finne sin plass mel/om de stridende parter og han 5 Sill!. Clnl Fl'. Wis/off: Norsk Kirkehistoric, Bind III, s. 226.
ble av mange betraktet som en «sentrumsmann». Selv om Dahle understreker at det ferst val' «i den aller siste tid» at Johnson kom med slike «fra VOl' kirkes lrere avvigende opfatninger», sa val' Johnson alltid SVEert apen overfor den moderne teologi. En historisk granskning av de bibe!ske skrifter kunne aldri undergrave Sann- heten. lkke minst viktig mente Johnson det val' ii lytte til de nyere innsikter for de «dannede klassers» skyld. Disse Iii jo pa en spesiell mate J ohnsons hjerte nEer, og nettopp blant akademikerne hadde han sEerdeles god inngang.
1. Misjon ogfJOlitikh.
Nar vi bruker begrepsparet misjon og politikk, er det ikke fordi vi finner det hos Johnson, men fordi det er en forme! som stadig er i bruk i dag. Johnson ville sikkert lagt noe annet i det enn vi gjer, fordi Johnsons forstaelse av begrepet politikk val' en annen enn den som er alminnelig i dag. Tidligere val' politikk ensbetydende med «statsmannskunsb, og forholdet mellom misjon og politikk, ble da i forholdet mellom «statspolitikk og kristen misjon» for a bruke en definisjon av Birkeli." En slik definisjon tilslorer de egent- lige maktforhold i samfunnet og er ikke i stand til a avslore sam- spillet mellom utevende politikk og de sosiale og ekonomiske forut- setninger.7
Vi vil altsa ikke forst og fremst underseke hvordan Johnson sa pa det formelle forhold mellom misjonen og den franske politikk pa eya, men llVilken forstae!se han hadde av den neden han motte, arsakene til den og hvordan situasjonen kunne endres til det bedre.
Johnson forlot Norge i 1892. Johnsons Norge val' langt fra dagens velferds-Norge. Selvom situasjonen her til lands hadde mange u-landstrekk, malt med yare oyne, val' det likeve! en himme!vid forskjell ogsa den gang mellom «kulturlandene» og
<maturfolkene». Fra forste stund opplevet misjonEerene de sosiale forhold som en utfordring og satte igang tiltak, ved siden av det rent evangeliserende arbeid, for a bedre karene sa langt tid og krefter rakk.
La oss forst se litt nEermere pa hvordan Johnson opplevet situa-
GFridtjov Bil'keli; Politikk og Misjon, Oslo 1952, s. 11.
7 For en videre klargjoring kan det henvises til bob: McHam Luther og Marx, Oslo 1972.
77
sjanen pa Madagaskar. Sku lie en tra rapparter i aviser sam Dag- bladel, levde naturfalkene i en <dykkelig uskyldstilstand», men de faktiske farhald var helt annerledes, «her hersker en· star ag him- melrapende nedstilstand», shiver J ahnsan et sted. Falket plages av sykdam. De hygieniske farhald er elendige. Stadig er falk pa rever- ag higstakt, sa de lever i kanstant fare far Jiv ag eiendom.
Det Finns ingen farm far rettssikkerhet, den sam har penger, har alltid relt. Falk lyver ag bedrar. Kvinnene fornedres og det er ingen fasthet i famiJieliv ag appdragelse. .
NMS svarle pa neden ved sitt legearbeid sam hadde et visst am fang ag net stor anseelse takket v<ere dyktige leger sam dr.
Barchgrevink, Guldberg ag Ebbell. Rasaas' spedalskeby ag kurbad pa Antsirabe vakte agsa star appsikt ag var til hjelp far mange.
I tiJlegg kam den medisinske virksamhet den enkelte misjan<er bedrev etter beste skjenn ag med den smule kunnskap han hadde tilegnet seg under legekurset fer utreise.
Men Jansons innsats la ikke pa det medisinske plan. Far misja- n<erene var det helt klart at farhaldene ikke ville bli bedre fer de rI/ldelige ag moralslle lomlselningelle i falket farandret seg. Jahn- san ble skalemann. Skolene var nemJig en viktig faklar i kampen far a endre «falkekarakteren». Vi farstar til fulle hvar viktig skalene var i misjom:ercnes strategi, nar vi sel' littnGCrmerc
pa
r'lrsalwne til11l~den.
Arsaken er ikke a Finne i rasemessige farskjeller sier Jahnsan i en kommentar til en «modernc» etnologs raseteorier.8 Forskjellen mellam «kulturfolkene» ag «naturfalkene» skyldes at kristendam- men har fatt eve sin pavirkning gjennam arhundreder. Det sam har hindret den svarte rase i
a
utvikle segt er historiens sterste sasiale ande, hedellslla/Jel. «Det er de vrange tanker om Gud sam er hovedarsak til all denne elendighet», sier han et annet sted.Hedenskapet skaper frykt ag hemmer «fremshidtet», det er i matsetning til histendammen, en «ufarnuftig gudsdyrkeJse••.
Bare dersom kristendommen far gjere sin «surdeigsinnsats», viI gasserne og de andre «naturfolkenc» komme ut av sin himmel- rapende nedstilstand. Gjennam skalevesenet kunne en fa eve sin pavirkning langt utaver de histnes rekker. I sin analyse av «kultur- kollisjonen» mcllOill misjonrerer og gassere paviser Svein Tobiassen hvor lite misjonrerene forsto av sammenhengen mellom sosio-
8 Raccforskjcl, iDen Hellige lid, s. 226-229.
ekonomiske forhold og gassernes ned'. Men Johnson sa ofte en slik sammenheng. Hans analyse av gassernes nedstilstand stanser nem- lig ikke ved el rent andelig arsaksforhold. I mange av sine artikler og beker er Johnson ogsa opptall av den historie som er skrevet pa de «sorteste blade,.,>, nemlig den europeiske kolonialbevegelses historie. Pa disse blader fins el helvedesdyp av grusomhet og tro- loshet og havesyke, avail som merkt er i el menneskehjerte.
Nar kolonistene begrunner sin politikk med den rell og plikt som den heyere sivilisasjon gir, til a underlegge seg de farvede folkeslag, sa er delle bare unnskyldninger hevder Johnson. De egentlige motiver er ikke omsorgen for deres framgang, men euro- peernes eget begjrer eller rikdom. De protestantiske lands koloni- politikk skiller seg ikke vesentlig fra det spanjolene gjorde da de pinte meksikanerne for de res gull.
Johnsons hill' er a kunne bevare gasseme, sa de ikke gar til grunne i det press de blir utsall for. Aller heist hadde han sett at de kunne avskjermes fra pavirkning utenfra, sa misjonrerene kunne bli formidlere av den nye sivilisasjon. Men en slik avskjerming er umulig. Den «krisis» naturfolkcnc er oppe i cr dessverrc uunn- gaelig. «Fremshidtets og nreringslivets loven> er det umulig· a komme utcnom.
Nar det ferst forholder seg slik, sa er det tross alt best at koloni- aliseringen ikke er et privat foretagende for enkelte eventyrlystne eller handelskompanier. En statskolonialisering er langt a fore- trekke, den har ikke et sa kortsiktig vinningsmotiv som de private kolonister. Og selvom «mammonismen» og «den almektige Dollar»
ogsa her har avgjerende innflytelse, kan en i det minste regne med relativt ordnede forhold og en viss moralsk standard.
Johnson er med andre ord betinget tilhenger av statskoloniali- sering, men kolonialiseringen kan ikke bli hva den burde vrere om den ikke felges av en tilsvarende sterk misjonsbevegelse. Det den politiske kolonialbevegelse mangler av andelig og elisk haft for virkeJig a kunne hjelpe folkene framover, kan bare kristendommen gi. Det dreier seg ikke ferst og fremst om at misjonen skal lege kolonialbevegelsens sar, felge kritikklest i dens fotspor og forseke
9 Svein Tobiasseu: Kulturkollisjon. Norske misjonrerers mote med Madagaskars innland 1867-1883. Oslo 1971. Tobiassen har levert en interessant studie sam selv om den ikke kjcnnctcgncs ved stor innlevelsc i kristen tro og tanke- verden, form idler mange bctydningsfulle il1l1sikter.
79
a dempe de verste utslagene. Nei, kristendommen skal lede utvik- Iingen. Misjonen ma ha en selvstendig og fri plass i forhold til kolonimakten i den hensikt a gi kolonialbevegelsen etiske impulser i overensstemmelse med de beste tradisjoner hos «kullurfolkene».
Den kraftige kritikk Johnson kommer med av kolonimaktene er jo sa absolutt politisk. Men han feler pa ingen mate at den bryter med den paragraf i misjon",rinstruksen som «udtrykkelig forbyder sine Mission",rer at have den ringeste Befatning med Politik» som Johnson parafraserer innholdet. Denne paragrafen er et vern for misjon",renes frihet i forhold til enhver statsmakt. Misjonen kan nemlig ikke brukes i kolonimaktenes tjeneste slik de malte enske det, misjonen er ubundet og har full anledning til a kritisere der folket utseltes for urettferdighet og undertrykkelse.10
En kunne spelTe seg om Johnson var preget av tanker fra den sosialistiske bevegelse. Han har selv tatt dette opp i en sammen- heng." am malene kan likne hverandre i kampen mot «mam- monismen», er midlene direkte motsatte. Etter Johnsons mening kan ikke sosialismens mill nas uten kristendommen som kilde og utgangspunkt, allsa en sv",rt tradisjonell kritikk av sosialismen.
Verden kan ikke forbedres uten gjennom den enkelle kristne. At samfunnet skal begynne a ta seg av faltigomsorgen f.eks., ser han som en falilterkl",ring til de kristnes faltigomsorg. Med det for- svinner bade kj",rligheten og takknemligheten og blir erstaltet av plikten og fordringsfullheten, i motsetning til Kristi vilje. Overtar kommunestyret faltigvesenet forsvinner det personlige forhold mellom fattige og rike og dermed den gjensidige pilvirkning.12 PI1 den ene siden er Johnsons «politiske engasjement» svrert tradisjonelt. Det er atskillig som minner om Luthers sterke sosial- etiske bevissthet, der den politiske status quo er forutsetningen.
10 Den nIiv'CTcndc misjonrerinstruks lyder: «Misjon<trene mA. ikkc della ived- kommcnde lands politikk»,§ 15.
En n<trmere droftelse av dette problemet fins hos F. Birkeli: Politikk og Misjon, s. 420-428.
Selv utifra den forholdsvis begrensede innfallsvinke1 Birkeli har med sin politikk-definisjon, finner han A m!ittc kritisere denne paragrafen. Birke1i hevdcr hI. a.: "Vi sl<hdefraTfast at forbudet motIiblande seg oppipolitiske {orltold ikke kan tas absolutt. Misjonrerenc cr tvertimot i stillingens og for- holdcncs medfor nodt til5.gjore def, nAr hensynet til den kristne tro og moral krever del.. s. 427.
11 Cuds rike og socialismen. Den Hellige lid, s, 230-233,
De direkte mellommenneskelige forhold er viktige, og det beste for samfunnet val' om de med makt og innflytelse kUlme vrere pre- get av kristendommen.
P,l den andre siden er Johnson klar over at hans eliske og kullu- relle engasjement star i motsetning til det som gjelder for god kristendom pa hans tid. Han polemiserer flere steder mot det som er blitt !<ristendommens hovedhensikt, <memlig a fri oss fra hinsidig pine ved en salig dod». Kristendommen er en «dennesidighets- religion», og det er Kristi hensikt a fornye verden. Dette «omskaper- verb er sa vidt begynt, og Johnson er svrert ivrig etter a fa ung- dommen med i dette verket. Del hasteI', for verden «vaander sig i hai feber».
Vansett om J ohnsons politiske synspunkter er tradisjonelle, sa kjennetegnes allsa hele hans virke av en sterk sosial og politisk bevissthet parret med en tilsvarende etisk vilje og visjon bade for misjonsarbeidet og for !<ristne i sin alminnelighet.
2. Misjon og hirhe.
Johnson kom til Madagaskar pa et avgjarende tidspunkt i den gassiske kirkes utvikling. I 1890-arene aker interessen for gassisk selvstyre bade blant gassere og misjonrerer. Del farste lille skritt i reIning av en egen gassish kirke ble tatt allerede i 1879 da man vedtok a instituere menighetsrad, et vedtak som langt fra ble gjennomfart overall." - Nar det gjaldt menighetsordningen, sto jo misjonrerene naturlig nok i en friere stilling enn kirken i Norge.
Vi fikk jo ikke menighetsrad far i 1920! -
Det er verd a merke seg at ansket om en snarlig gassisk medinn- flytelse i styre og stell opptar gasserne vel sa mye som misjonrerene.
Bade de politiske forhold og gassernes frihet i menighetene, val' med pa a sette fart i selvstyretanken ved arhundreskiftet. - Gasser- nes anske om en synode matte motstand hos misjonrerer, og hjem- meledelsen i Stavanger val' svrert skeptisk, hvilket kom klart til uttrykk under Dahles inspeksjonsreise i 1903. Dahle, og NMS- misjonrerene med han, val' preget av de Venn'she prinsipper om
12 Var fattighjrelp. Den Hellige lId, s. 234-237.
13 Fridtjov Birkcli: Dct Norske Misjonsselskaps Historie. Bind IV, s. ]97-202.
(, - Nor.lr. ,Itlukrift (or '1llllOll 81
forholdet mellom selvstyre og selvunderholdH Da den okonomiske evnen val' Iiten, matte aile forsok pa a fa etablert et gassisk styrings- organ utsettes. Dahle merket at det val' et svrert lite kjrerkomment budskap han la fram, men heldigvis for Dahle: «eftersom debatten skred frem, begyndte de forstandigere at indse at jeg hadde ret.»15 Men misjonrerene hadde forskjellige meninger om hvordan man skulle gripe sa ken an. Pa flere konferanser diskuterer man spors- malet, og Johnson er en av dem som presser pa for a fa det be- handlet. Han hadde en usedvanlig god kontakt med gasserne og skjonte derfor at det val' viktig a fa orden pa forholdet for det gikk for mye vondt i det.
Johnsons forslag til lasning bygger pa det nevnte forholdet mel- 10m akonomisk evne og selvstyre. Han roser derfor Dahle for a ha skapt orden og fortgang i «selvhjrelpsarbeidet» - noe Dahle noterer med interesse. Men Johnson tenker seg at gasserne skal fa sete i
!wn!eral1sen etterhvert som de nar et visst akonomisk niva av ikke altfor uoppnaelig karakter. Dette vii hindre et uheldig ski lie mellom kirke og misjon og gi gasserne reel I medinnflytelse pa et tidlig tidspunkt. Dette synspunktet val' Johnson ikke alene om. Under hans hjemmeopphold i Norge i 1902 ble et liknende forslag satt fram av Johan Smith, men det ble forkastet som allfor radikalt.
Gasserne nadde ikke fram med sitt onske om egen synode, og deres innflytelsesmulighet over utviklingen i kirken val' ytterst beskjeden. Men onsket forsvant ikke av den grunn, og enkelte misjonrerer fryklet at gasserne ville la skjeen i sin egen hand og settei gang uavhengig av misjonen. Johnson fant veg ut av ufaret ved a foresla opprettel en radgivende komite med represenlasjon fra arsmalene og et visst antall misjonrerer. Saken ble behandlet pa konferansen i 1910 og hjemmeledelsen anerkjente Johnsons vedtatte forslag. «Den blandede komite», Comite Mixte, val' et faktum. J 1912hadde den sitt farsle mate og i mange ar framover
14 En ovcrsiktlig framstilling av Venn's og andre bctydeligc misjonsleologers prinsipper for sclvstcndiggjoring av de unge kirker Ennes i:
Pefer Bcyerhaus: Die Sclbstiindigl{cil def jungen Kirchc als missionarisches Problem. Wuppcrtal, 1956. Det hcnviscs spesic1t til bokas [orste hovcddel:
«Das Problem in der angelsachsischcn und deulschen Missionstheorie», s. 31-120.
15 Lars Dahle:Tilbakeblik paa mit Liv og srerlig paa mit Missionsliv. Siavangcr 1923. Bind III s. 213.
skulle den komme til a fungere som et viktig hindeledd mellom gasserc og nordmenn.
Johnson deltok altsa svrert aktivt i kampen for stalTe gassisk innflytelse i styre og stell. Han sakte a gjore alvor av det som fra den moderne misjonsepokes farste tid har vrert det teoretiske mal:
«en selvhjulpen evangelisk kirke pa nasjonal grunn». Johnson er stadig opptatt av at misjonrerene skal gjare seg selv overfladige og [oreta «misjonens eutanasi» som Venn formulerte det.
Men sparsmalet om selvstendighet kan ikke isoleres til bare a dreie seg om penger og organisasjon, det har og en alldelig side.
Johnson arbeider ogsa ivrig pa det plan for a legge forholdene til rette for gasserne. Vi kan samle hans engasjement i tre punkter:
- For det farste arbeidet han ivrig for a ale fram ledere som kunne ha den nodvendige styrke til a ta over ledelsen av kirken.
I den Iille hoka «Halvveis» sier han at det a utdanne og oppdra de innfedte prester er et av hovedproblemene i «nutidens» misjons- arbeide. Selv brukte han en vesentlig del av sin tid og kraft til arbeidet for de innfadte medarbeidere. Prestene ma pa den ene siden kunne hanskes med alle tankene fra Europa som etterhvert strom mer inn over Madagaskar og p1l den andre siden ma de ikke bli «rotlase blandt sit folk og fremmede for dets daglige strrev og uutviklede tankeliv», sier han et sted i sin gassiske kirkehistorie.
Og de er der, de som virkelig har et modent «andelig levnetslap».
Johnson er flink til 11 fortelle om demo Matet med dem gir frimodig- het og glede, men det er enda langt igjen. Nettopp pa dette om- rAdet er en bare kommet «halvveis». «De fremragende er fa, de dygtige flere, de middelmadige og lidet duelige flest», summerer han si tuasj onen.
- For det andre ma hele fol/wt bli gjellllolllsyret av evangeliet far kirken kan sta pa egne ben. Jesu oppdrag gjaldt ikke bare det a fa dannet menigheter, men det a gjare hele «folket til en Jesu disip- pel». Vi har tidligere nevnt at Johnson sa pa skolearbeidet som viktig og avgjorende for misjonsarbeidet. Nettopp gjennom skolene kunne de store folkemasser nas av evangeliet og bli preget av det, uten nadvendigvis a vrere kristne. Undervisningen blir derfor mer sentrert om det holdningsskapende enn om ren kunnskapsformid- ling. I NMS's skoler driver man med katekismen, hos engelsk- mennene med regning!
- For det tredje ma kristendommen fa sitt gassiske I,reg. En kan ikke overfare alt direkte fra Norge. Misjonrerene stiller i det hele 83
tatt med atskillige handicap: De herer aldri a mestre spraket skik- kelig, de kan ikke sette seg helt inn i gassernes lanke- og folelsesliv, derfor bedommer ogsa misjonrerene ofte situasjonen feil. Gasserne er de som er best rustet til it bringe evangeliet ut til det gassiske folk. Misjonrerene pa sin side ma gjore sa mye de kan for a skape en gassisk kristendom. Johnson var av dem som gjorde mest.
Han strevet for en frigjoring fra Norge f.eks. pa det liturgiske omrade ved a stille sporsmalstegn ved den direkte oversettelsen av norsk hoymesseliturgi og ved a arbeide for nye tekster som egnet seg bedre for forholdene pi! misjonsmarken.
Han var blant de misjonrerer som stilte seg mest apen til vek- kelsesbevegelsen som gjorde seg gjeldende fra 1895 og framover med tiltakende styrke. Og han sokte ved egen produksjon a gjore undervisningsmateriellet mer gassisk. Det siste skulle vise seg a fare med seg atskillige sknffelser. I 1898 kom han med et nytt forslag til «Forklaring» hvor han i sterkere grad enn vanlig under- sb'eket histendommens etiske side. Forslaget ble ikke bare for- kastet, det ble gjort «pa en mate som var gjennomsyret av mistillit til Johnsons kristclige palitelighet,» sier Berggrav. Boka ble senere tatt til nade, og har vrert en av grunnpillarene i evangeliepresenta- sjonen pa Madagaskar.
En kunne sa sporre seg mlr Johnson regnet med at gasserne skuIJe overta ledelseni kirkelivet. Noe arstall har han selvsagt ikke angitt. Men den «hedenske naturplantes motstand mot Kristi for-
",dlede kultur» gjor det fortsatt i mange ar n.dvendig med et
«overoppsyn fra moderkirken». I 1911 shiver han boka «Halvveis»
om forholdene pa Madagaskars innland. Tittelen forteller med all mulig tydelighet at Johnson ikke betrakter arbeidet der for av- sluttet.
Men uansett om et slikt «overoppsyn» fortsatt er pakrevet er tiden for samarbeid kommet, ogsa i den forstand at misjonreren ma anerkjenne de innf.dte som fullverdige medarbeidere. Det er ikke lengre tilstrekkelig med mot til a forlate sitt eget land, til a trosse aile slags vanskeligheter - «egenskaper som vrekker missionsven- nenes begeistring» -, na trengs det talmodighet, taktfullhet og evne til a glemme sitt eget. Misjonreren ma vrere like ydmyk og liten, iakttagende og lyttende som en vitenskapsmann som utforsker naturen, om han vii vrere de unge menigheter til hjelp. Det er den ene «Herres rere det gjelder, og alt det personlige, egen rere og egne kjepphester, far intet mere at sige».
3. Misjon og olwlIleniilil.
Det fl'amvoksende misjonsal'beidol i dol forrige al'hundl'e skapte en fullstendig ny situasjon for fOl'holdet mellom kirkesamfunnene.
De fasttoml'ede grenser i «den kristne verden» lot seg ikke uten videre overfere til misjonsmarken. En innsasnarl at ingen val' tjent med rivalisering og konkurransemisjon i sammeomdider. De fleste protestantiske misjonsselskaper kom derfor ganske tidlig fram til
«vennskapsavtaler» hvor man delte en felles misjonsmark i felter.
Da nOl'sk misjon kom til Madagaskar, hadde allerede det inde- pendistiske London Missionary Society (LMS) drevet et godt arbeid i mange ar." Fra fOl'ste stund gjol'de NMS det klad at en ikke ville drive noen konkurrerende virksomhet, men dct skulle likevel vise seg at grenseinndelingene kom til a avstedkomme atskillige vanske- ligheter. Schreudcrs «avtalcinngaclsc» under Madagaskar- inspek- sjonen i 1867, viste seg l\vrere altfor los.
Det grunnleggende synspllnkt hos nordmennene - som hos de fleste protestanter - val' «at man anerkjendte hverandre som kristne bredre» og at teologiske stl'idssporsmal burde ligge i fred.
«Det el' ikke heldig at man paa en missionsmark optar slike spors- maal til debat mellem protestanter. Her er ikke stedol til at faa saadanne ting lItdebatterb' som Dahle uttrykker det i sine tilbake- blikk.
Den gjensidige anel'kjennelse av hverandre hadde selvsagt stor betydning for misjonsarbeidet. Men en ma samtidig vrere klar over at det ikke uten videre forte til et onske om et samarbeid i retning av kirkelig fellesskap. Forst etterat innflytelse fra Edinbourgh- motet i 1910 begynnel' a gjol'e seg gjeldende, blil' det snakk om et visst fellesskap, om ogsa det i svrert begl'enset form. Misjonsselska- pets <dinjc» val' «konfesjonelt-konservativt» og derfor lite apcnt for mel' enn praktisk .kllmenikk.'''o
Det fins unntak, og Johnson val' ett av demo Han deltar aktivt i kampen for a HI ordnet det praktiske forholdet til LMS sa godt som mulig, det val' nemlig enda pa Johnsons tid visse «grense- spenninger». Men Johnson hadde et videre pel'spektiv og en mel'
lG Om forholdenc rUllclt NMS start p!t Madagaskar, sc Frirltjov Birtwli: NMS's historic, Bind IV s. 17-39.
16bSe John Nomes beskrivclse <tv Lars Dahle i Dct Norskc 11isjonssclskaps his- toric, bind II, s. 78-139. Spesiclt avsnittet OlDen konservativc misjonsleder», s. 85-87.
85
omfattende malsetting enn en anerkjennelse av hverandre for ar- beidsfredens skyld. Han slutter sin gassiske kirkehistorie med a ut- trykke et visst hilp om at den «selvhjulpne evangeliske kirke paa national grund" matte kunne bli samlel av den ene Herre i «ett samfund ogsaa i del ydre».
Et slikt hilp hal' sammenheng med hele J ohnsons kristendoms- forstaelse. Utgangspunktet for han val' nettopp den «ene Herre"
som en mater i Det Nye Testamente!. «En klar freml",ggelse" av det nytestamentlige budskap, forer ikke uten videre til det en hal' erfart i Europas kirkehistorie. «De farvede folkeslag" ma stilles fritt til selva mote denne Kristus. Del «den hv;te race" hal' a by pa er avskrekkende ting i faige Johnson: «I",restrid, kjetterbaal, krigs- moral, Mammontr",ldom og overkullur". I tillegg til Det Nye Tes- tamentets religion, kan misjon",rene bare gi ett rad: «falg ikke vart eksempeh>.
Johnson betrakter de konfesjonelle forskjeller som «teologiske kjephester" og han kunne uttale seg ganske kritisk ogsa om de lutherske bekjennelsesskrifter. Om Augustana 14 og diskusjonen om nadsprinsippet og det alminnelige prestedammet skal han en- gang ha sagt: «For mig er intet av dem verdt det papir de er skrevet paa"H Han hilpet og regnet med at Bibelen og Anden skulle kunne holde de kristne sammen i felles oppgaver mot felles fiender.
lnnenfor den ene kirke vii man ogsll matte akseptere et vidt spekter av tanker og forestillinger. Det finner jo faktisk sted ogsa i land hvor man bare hal' en bekjennelse ikke minst takket v",re at den enkelte kristne selv begynner a lese og tenke mer selvstendig.
En ma ikke lukke oynene for forskjelligheter, men se det som er stolTe enn aile kjepphester og perifere stridssparsmal. Derfor ma ogsa de forskjellige kirkesamfunns egenart og s",regenheter ses i forhold til hverandre som gjensidig utfyllende. Det kommer tydelig fram i milten Johnson om taler de forskjellige misjoners arbeid og forkynnelse pa i sin kirkehistorie.
I sin Betsileo-tid fikk Johnson anledning til a praktisere sin aku- meniske innstilling til ergrelse for folk bade innenfor NMS og LMS.
Han hadde n"'r kontakt med en LMS-Johnson. De to Johnson'er gikk inn for nye grenseskiller, de prekte i hverandres kirker og fikk gasserne til a gjore det sam me, og den norske Johnson gikk til
17 Silert eHer Knul Rygflcslad i artiklen:
.. Noko om og av Johannes Johnson», Norsk Kirkcblad 19-18, s. 146-157.
alters i den reformedes kirke, noe den engelske navnebroder «ikke kunne faa sig ti!>,. For den engelske frikirkemann val' det for katolsk a fa seg rakt bl'0det og vinen av en prest. «Slik magt hal' utvortes skik og vane over os!» sukker Johnson.
Johnsons tanker om det mellomkirkelige samarbeid og ikke millSt hans praktiske engasjement hal' tydligvis va:rt kontroversielt.
Han sier selv at hans egne folk sa pa han som «noe av en forra:der mot den lutherske religion».
At Johnson hapet pa en stor evangelisk kirke og kunne uttale seg ganske skarpt ogsa om sin egen konfeksjons bekjennelsesskrifter, belyr ikke at han ikke sa noe verdifullt nettopp i den lutherske tradisjon. Pa Madagaskar mette han reformerte LMS-misjona:rer og franske protestanter. Overfor begge disse relninger ser han lutherdommens fortrinn pa to omrader:
- I mote med de reformertes sterke etiske forkynnelse, «en gammel- testamentlig farved» kristendom, blir del lutheranernes oppgave a forkynne kristendollllllen SOIll frelse. Engelskmennenes under- strekning av Kristus som Herren og Kongen,
rna
norske misjonrerer supplere med ordet om Frelseren.- Pa det ilirlworgonisatorisile plan hal' ogsa de norske lutheranere atskillig a bidra med. De engelske independenter og de franske synodal-presbyterianere kom til Madagaskar bundet av sine kirke- synsteorier. Og i folge Johnson hal' begge disse former tydlig demonstrert atskillige svakheter. Lutheranerne som pa sin side ikke hal' noen ferdiglagede kirketeorier, hal' kunnct vurderc situasjonen friere og planlegge en kirkeordning som tar hensyn til situasjonen i de gassiske menigheter.
-I. lvJisjo/l. og injormasjoJl.
Dette er langt fra et nytt problem i norsk misjonsdebatt. Allerede selskapets forste misjona:r deltok i den. Schrenders beretninger hjemover ble nemlig utsatt for atskillig kritikk. Misjonsvennene hjcmme el1sket
a
here om den enkeltc zulutcrs «indrehjerteforhold til sandheden», «Brodre og sostre» i Norge begynte a anfektes av tvil fordi arbeidet bar sa liten frukt.1SPa
en direktc hcnvcndclse Era hjcmmclcdclscn svarcr Schrcudcr18 SeOlav GuUorm Myhlebwl: Dct Norske Misjollsselskaps Historic, Bind III, Sor-Afrika. Stavanger 1949, s. 35-37.
87
med en skarp «aaben erklrering» i februar 1856, hvor han under- sh'eker al berelningene fra misjonsmarken skal inneholde saklige og noklerne kjensgjerninger. «De subjektive missionsberelninger, fyidle med from me belraklninger, forhaabninger o.J." kan ikke brukes som nndelig oppbyggelse, slik folk onsker det. Molivel for misjon ligger i Herrens befaling, og detle er tilslrekkelig.
Omlag 40 ar senere - 1895 - skriver Johnson en arlikkel i del ny- slartede «For Kirke og Kullur» om del samme lema med lilelen:
«Lad os se110gternt paamissionen».10Artiklen kan vel mermest scs som en programerklrering fra den nyulkomne misjonrer Johnson.
Hele Johnsons senere produksjon lar seg forsln utfra de syns- punkler han gjor gjeldende her. Vi vii derfor ta med noen hoved- poenger.
Johnson spar innledningsvis om del ikke gis noe tredje stand- pl/nlanar del gjclder informasjon fra misjonsmarken, el stand punkI mellom del inntrykk som skapes av denne ikke-religiose presse hvor misjonen blir framslill som «en enesle slor dumhet» og del innlrykk en far i misjonsbladene hvor misjonrerene blir hevel,opp over denne lilvrerelses «ufrerdighed og jammerlighed» der de under de vanskeligste forhold f,ir forvandlel onde mennesker IiI gode ved hjelp av evangeliet. Jo, del gis el lredje slandpunkl, den IlYilislw Iros slandpunkl hevder Johnson.
Denne hiliske tro viI alltid ha en «vaagen kritik» overfor all som er av menneskelig opprinnelse, «og sam - skal jeg sige aldrig - er ganske kemisk fril for - hll'lll/mg.»
Denne «humbug» ser en ikke noe Iii i misjonsbladene. Arsaken Iii del er vel a Finne i del faklum al del «missionsinleresserede publikum» viI ha del slik. Delte publikum viI ikke hore om «fam- lende begynnelser, om feilgrep, om kjodelighet og stridbarhel, om hele delte menneskeapparats lusen svage sider, skjonl del staar paa prenl baade i forklaringen og i menneskelivets slore aabne bog».
- Nei, am sterke omvendelser vii man hare, om lysets scire, om lidelser som breres med Paulus' hellemodighet. Man viI hare noe
«fra en haierc verden end den, hvor man selv gaar og strrever og famier paa sin ensformigc vei mod Guds rigc».
Men misjonsmarken er ikke en slik liten «vidundcl'verden}). Det
Til problcmet om misjonsillform~sjon i NMS's historie vises del til:
John Nome: NMS's historic, Bind II, s. 38-.,,2. Avsnittct kalles: .Misjons- litteratur og Misjonspropaganda •.
I!) For Kirke og Kultur 1895, s. 345-352.
burde man kunne forsta nar man ser
pa
situasjonen i Norge. Her hal' kristendommen vrert i lang tid og gjort sin innflytelse, men enda er mye skjevt hos oss, hvor mye mer ikke da del' Iwor evan- geliet meter hedenskapet for ferste gang.Og misjonrerene, de er selvsagt ikke noe bedre enn gjennom- snittet av norske prester. Hva ville egentlig ha skjedd om man sendte Kristianias stifts pres tel' til de forskjellige misjonsmarker?
La disse sa preke pa et sprak som aldri blir de res, la dem preke til et folk hvis daglige Iiv de deler i enda mindre grad enn de deler den norske menighets liv, hva slags resultater kan man egentlig vente seg?
Men tross alt skjer det noe, om det enn hal' begynnelsells jJl"eg.
Og Johnson skildrer sa denne begynnelse og aile dets svake sider uten a stikke noe under stol, en skildring som i hovedtrekk er lik hans senere beskrivelser av maclagassisk kristendom.
Hensikten med Johnsons artikkel er lik Schreuders: det er ned- vendig a fa et nekternt bilde av misjonens kill' og ikke la misjons- innsatsen motiveres av falske forhapninger, da viI alt bryte sam- men nar resultatene viser seg mindre enn clet man hadde ventet.
Motivet for misjon er a Iystre «Kristi klare bud: Bring evangeliet ut til aile folk.>,
Noell orcl Iii avslllillillg.
Johnson var en mann av sin samtid. Han var ingcn teoriens mann.
Han val' en handlingens mann. Men neHopp gjennom hans hand- linger skimter vi holdninger som burde vrere mer framtredende i dagens misjonsteologiske debatt i vart land. Vi er pa langt nrer ferdige med de problemstillinger Johnson val' opptatt avo Ogsa i dag syncs det nedvendig a gjennomtenke de fire problemfeltene vi hal' vrert opptatt avo
Forholdet kirke og misjon er kanskje det spersmalet vi er kommet lengst i'o Nar det gjelder politikk og misjon, misjon og ekumenikk og misjon og informasjon syncs det i aile fall artikkelforfatteren nedvendig
a
finne fram til nye idcalcr og nyc holdninger. Dct er myc hos misjonreren Johannes Johnson som kan tjene som utgangs- punkt for en slik gjennomtenkning.Vi vii ved en senere anledning komme tilbake til delle.
20 Sml. misjonssckretrcr Thor Torbjornscns artikkcl i Norsk Tidsskrift for Mi- sjon «Misjon og kirh», NOTM 1976, nr. I, s. 11-18.
89
