NORSK TIDSSKRIFT FOR MISIOX 111995 67
Missiologi i dag - fire kommentarer
Missiologi och Tredje viirldens kyrltol~istoria
CARI. P. HALLENCREUTZ
Fiirst lyckijnsk:~r jag hjiirtligt min:~ norska kollcgor som lycliosamt retligerat den nya 1iandl)oken Alissiolo~~i i rlrt~y. l'a den internationella scenen iir rklvicl Bosclis Txiit.sfi,i.ir~ittg .I.l~ss~sioti tlc~r stol-:i ~iiissionsve- renskapliga i~itroclul<tionsl)oken. I vir ska~lclin:~\.isk:r miljo 1x11- \-i l1:ift nengt Sunclklers ~llis.sio~te~ts i)ii~.l~i. som fiirst k o ~ n nt~cler ticligt 1960- ral, ocli Ola\, Guttorm hlyklebusts ,llisjoii.stittt.sp fr3n 1976 ivlin
7i.o,fi.r711 7i.edje udtlrleti ftdn 1983 v:tr hsrn en atot~iistisk :insats. NLI 11ar \,i .llissiologi in'rrg at1 ta iru inetl!
1:ig stiiller ~iiig o\.erl.askancle ~>ositiv till tlenna nya norsli:~ missio- logi, llen iir infor~nativ. Far jag vilja ut m!gl-:i siirskilt tillral;~ncle Ihiclrag st:lnn:lr j:~g frii~~ist infijr Osk:~r Sk;lrsauncs ul~l~sl:~gsriks itl(.his- to risk:^ oversiktcr (jfr sicl. 79-109). Tormotl Erigelsvikens iriischa ocll allsicliga iiversikt over 1900-talets missionstiinkantle (sic1 133-1701 och I i a i ICjrer-Ha~isens viirtlefulln oricntering 0111 missionen och jutlenheten (sic1 262-274).
Diirrill kotnmcr att vir n).n ~ilissiologi Yr tycllig i sina principiella utg<ingspit~~kter. Niir en fiirfilttare skriver sin i~~instiillning ,,i ett styclie itppifl-:in ocli iincl:~ ner.., iir [let 1iittal.e att kl:li-t reclovisa cle~i teol-etiska mm so111 sryr framstiillni~ige~i. I ett s:i~ii~iranl~;lllet : ~ r l ~ e t e iir fr:ig:~n 0111 cle principiell;~ utgAngspi~nkterna s\.;ir;lre. lliir liar prol>ie- niet losts genom at( e n ~notlilieracl tolkning :I\, Lrusa~rne-fiircl~~get 1:tgrs lill gruncl for i~.arnst:illningen.
68 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 11,995
-
Sjalvklart kan frigan om missionssyn diskuteras. P i nordisk bas har vi NIME som forum for det slags meningsutbyte. Sjalv stir jag nog narmare den Myklebustska kyrkmissionslinjen an den syn som do~ninerar Missiologi idag.
Jag vill elnellertid inte driva den frigan langre i detta samman- hang. I stallet vill jag frin uppsaliensk utgingspunkt ta upp en annan friga som den innehillsrika norska boken staller.
Missionsvetenskap ar ett allsidigt amne. Vid det brittisk-nordiska selninariet i Selly Oak, Birmingham, i juni i fjol fick jag tillfalle att illustrera hur olika accenter utvecklas vid olika universitetsinstitutio- ner i Norden (se vidare NIME-information, 1994).
Missiologi ar e n del av missionsvetenskapen. Det kan uppfattas snavare och mer precist. Det kan ocksi ges e n vid tolkning, som nar- mast liter missiologien overensstamma med den vidare missionsve- tenskapen.
Sjalv betonar jag gama sambandet mellan missiologi och missions- teologi och avgransar darmed amnet frin det mer historiskt anlagda missionsstudiet. I bida fallen raknar jag in Tredje varldsperspektivet.
Missiologien f i r darmed lagga vikt vid den missionsteologiska dimensionen av Tredje-varldsteologien, p i samma satt som det missi- onshistoriska studiet miste kvalificeras av Tredje varldens kyrkohis- toria. Darmed kvalificerar Tredjevarldsperspektivet utgingspunkterna och overgripande tolkningsperspektiv for det missionsteologiska stu- diet.
Det ar framst p i denna punkt jag skulle vilja satta in min kritik av Missiologi idag.
Oskar Skarsaune har i sin idkhistoriska oversikt varnat for ett renodlat europeiskt perspektiv p i kristendomens historia (sid. 80-83).
Han erinrar p i ett vinnande satt om kristendomens tidiga historia i vad vi i dag skulle kunna kalla Tredje varlden. Hans diskussion om kyrkans historia i Persien och Centralasien frin ca. 400-talet till 1300- talet svarer till sin intention mot de perspektiv som jag sjalv sokt utveckla i Tredje varldens ky~kohistoria, I frAn 1993.
Tyvarr fullfoljs inte denna lowarda insats i boken som helhet.
Reflektionen om kyrkans mission idag relateras inte mer energiskt till kristendomens fortsatta historia i Tredje varlden, som sedan andra varldskriget iter medfort att antalet kristna utanfor det Donald McGovran kallade Eurica ar storre a n det soln vi vant oss vid att kalla kristendomens kamlander.
Darmed forstarks det intrycket att missiologi i dag framst sysslar med vad vasterlandska kyrkor och missioner skall fortsatta att gora i varlden i stort. Det ar e~nellertid en olycklig inskrankning av amnet.
NORSK TIDSSKRIFT FOR AIISJON 111995 69
Friga ar om inte Tormod Engelsvikens traffande underrubrik: "Den tredje verden tar ledelsen" (sid. 151) inte bare galler den o~nstridda Bankokkonferensen 1972. Faktiskt forlnulerar den underrubriken den avgorande missionsteologiska utmaningen infor 2000-talet.
Norsk Lausanne Missiologi i dag
HANS RAUN IVERSEN
Den modne teologgeneration i Norge nmjes ikke med at hvile p i fxdrenes laurbxr. Knapt er Mollands bog Konfesjonskunnskap, hvis af P. G. Lindhardt reviderede udgave fra 1976, vi stadig tager ti1 takke med i Danmark, aflmst af den af Peder Borgen og Brynjar Haraldsm redigerede Kristne kirker og trossamfunn (Tapir 19931, fmr Myklebusts Misjonskunskap fra 1976 ligeledes overhales af et kollek- tivt vxrk Missiologi i dag, redigeret af Jan-Martin Berentsen, Tormod Engelsviken og KnudJmrgensen (Universitetsforlaget 1994).
Det er naturligvis prisvxrdigt og ikke s i lidt misundelsesvxrdigt.
Selv om der er grund ti1 saglig skepsis over for forlagenes ideer om bmgers forxldelse, s i sker der s i meget pa 20 i r , at meget bmr siges helt anderledes, hvis man stadig tilsigter i grunden det samme. Det gxlder ikke mindst for lxrebmger, hvor det ogsi for lxrerens inspira- tion er vigtigt, at man ikke er bundet ti1 e n bestelnt fremstilling, men kan vxlge mellem flere - og siledes perspektivere den valgte ud fra de andre.
Myklebusts bog blev lanceret som <,den fmrste fullstendige fremstil- ling i sit slagg i Norden", lnens redaktmrerne i indledningen ti1 den nye bog nmjes med - "med tanke p i det forholdsvis sparsommelige utvalg av litteratur soln fins i Norden p i dette o m r i d e t ~ - at mnske, at
"boka forhipentligvis (vil) vxre ti1 nytte for enhver som er engagert i kristen misjon og i den lnisjonsteologiske debatten". Det mnske skal nok blive opfyldt, ogsi blandt mange i Danmark, for Missiologi i dag savner jo sit nordiske sidestykke fuldt s i meget, ja egentlig mere end Myklebusts bog, som blev udgivet i e n situation, hvor mange af os stadig var glade for at bruge Sundklers rnindre voluminmse, men ikke mindre spxndende Missionens varld (2. udg. 1970).
Tidstypisk er det, at der i dag skal mere end 20 forfattere ti1 at overhale d e bmger, sonl de store, gamle m x n d skrev for 20 i r siden.
Vi lever i e n anden tid og arbejder p i e n anden m i d e , som indebx-
70 hORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON ]/I995
rer mange fordele, men ogsi alvorlige problemer, n i r missiologerne f.eks. skal have exegeter ti1 hjxlp for at f i skrevet noget om det bibelske stof. Exegeterne ved naturligvis mest, og kan de tilmed t x n k e missiologisk som de tre i Missiologi i dag, er det jo flot nok.
Men det er ikke sxrligt betlyggende, hvis missiologien overlader Bibelen ti1 fagfolkene, n i r de samtidig pukker p i skriften som eneste teologiske norm. -
Generelt bar der ikke herske tvivl om, at der er meget godt og vel- udvalgt stof i bogen. Sorn een af dem, der ofte selv havner i redakti- onsstolen, er jeg ikke i tvivl om, at ogsi redaktmrerne for Missiologi i dag, har brugt megen tid ti1 at salnarbejde bidragene fra d e 22 forfat- tere. Helt lykkedes er det vel ikke, n i r f.eks. Knud Jmrgensen i sit missionsteologiske bidrag om Mission og kirke, gentager en del fra den teologihistoriske del. Men den slags er ti1 at leve med, n i r vi ti1 gengxld n i r kompetent rundt om de forskellige emner. Altsammen bmr det blot ikke skygge for udfordringen til, at e n missiologisk eksistens pitager sig at skrive den nxste nordiske missiologi selv.
G a ~ v e d e lilissiologer har vi e n del af. De kommer af sig selv, blot Gud lader dern leve. Og hvorfor skulle ingen af dem kunne skrive e n he1 bog, selv om det miske krxver en vis arbejdsformrnxssig ornskoling?
Jeg er glad for lejligheden ti1 at levere denne lille hilsen og kom- mentar i Norsk Tidsskrift for Misjon. Men jeg er endnu Inere glad for, at jeg som anmelderredaktmr for Nordisk Missionstidsskrift (den dan- ske smster) har forlniet vores ansvarshavende redaktmr, dr. teol.
Mogens Jensen ti1 at anmelde Missiologi i dag for danske lesere. I vores blad no. 3/1994 har jeg - efter et i r s arbejde med den
-
udnxvnt David Boschs Transfornling Mission (Orbis 1991) ti1 at vxre sgenerationens bog om missionsforstielse". Ham lod Gud leve akkurat s i lxnge, at han niede at fxrdiggmre dette vxldige vxrk ene mand.
Og har Inan s i , sorn jeg, overtaget hans grundsyn p i de seks afgm- rende historiske paradignier i mission, s i er det jo vanskeligt at lxse Missiologi i dag uden hele tiden at sidde og lede efter en klar forsti- else for, at al niissiologi er indlejret i historiske handle- og tankemmn- stre, sorn naturligvis kan kvxle rnissionen, Inen sorn salntidigt er et uomgxngeligt og velsignet, inkarnatorisk arbejdsvilkir. En sidan for- stielse finder lnan ikke i Missiologi i dag, hvor Illan i stedet fir ind- trykket af, at mission - alle farveforskelle ti1 trods - er den ene og sarnnle givne sag ti1 enhver tid. Ekseliipelvis savner jeg (i Berentsens afsnit) i en bog med hovedsagelig luthersk baggrund en udfmrligere redegmrelse for, at Luther faktisk var e n brxndende missionsteolog, selv om han txnkte helt anderledes om mission end 1900-tallets missi-
VORSKTIDSSKRIFTFOR hllSJOS 1/1991 71
onsbevxgelse og ti1 dels ogsi end denne bogs forfattere. Det erklx- rede, normative lausanne-udgangspunkt synes med andre ord at lukke af for nogle perspektiver, som der ogsi er mission i at fremdrage, selv om de ikke er indfanget i den historiske kornpromistekst fra Lausanne-
~nmdet i 1974, der aftrykt som kanon sidst i Missiologi i dag.
~~Misjon er den kristne kirkes sendelse ti1 verden", hedder det pro- graln~natisk i bogens ferste sxtning, idet det dog straks 10 linier senere tilfmjes "Misjonen er.. . ikke primxrt kirkens. Den er Guds., mens der i den salnmenfattende definition p i nxste side alligevel focuseres ensidigt p i .,kirkens sendelse ti1 verden,,. Det stemmer med, at mission kart og godt forstis som et "opdrag.: ..Befalingen som sidan stir ikke ti1 diskusjonn, forsikrer man og refererer miske der- med ti1 e n szrlig norsk studentergruppe, som ikke har brug for at diskutere deres eget kald ti1 at g i ud i alverden i kolonisatorernes og imperialisternes fodspor? B1.a. i redaktionskollektivets indledning ti1 bogens missionsteologiske del anlxgges der imidlertid igen et langt bredere syn, n i r mission p i een og salnlne tid forankres trinitarisk, ekklesiologisk og soteriologisk.
I lyset af troen p i Guds rige, stir mission ikke ti1 diskussion, ville jeg sige. I det lys gxlder det for os, sorn for Paulus, at forkynder vi ikke evangeliet, s i f i r vi heller ikke selv del i det. Men at hxnge missionen o p p i e n befaling g i r ikke an, hvis det er indsigt i og inspiration ti1 mission, der er formilet. I hvert fald gar det ikke an i e n dansk kontekst (uden for visse snxvre kredse, som af samme grund netop altid lxser e n bestemt slags norske bmger). Og bedre bliver det ikke af, at redaktmrerne forbigir "missionsbefalingens~~ tolk- ningshistorie, sivel som dens historiske kontekst, hvor den fmrst og frernmest er udtryk for en kristningstilladelse for os hedninger og et tilsagn om, at Gud er med alle kristne, hvor de end virker for men- neskers discipelskab.
Den traditionelle tolkning af Matt. 28 siger jo, at der er tale om e n befaling, og n i r vi s i frem for alt skal bmje a s for ,,Bibelen som auto- ritet og norm for lxre og livn, s i g i r det vel ikke an at drmfte missio- nens grundlag og motivering nxrmere? Det er efter min lnening helt nmdvendigt. I hvert fald m i e n - med/eller uden udvalgte fagexege- ter forvaltet - bibelvidenskab ikke gmres ti1 en ny ~ o ~ n s k x r e l s e ~ ~ , sorn mennesker skal acceptere, far de kan fa lov ti1 at hmre kaldet ti1 mis- sion. I sine bidrag om evangeliernes missionsyn focuserer Hans Kval- bein meget p i "befalingen,,, mens han dog ogsi ved, at det 110s Iohannes er ',den glade og trygge Kristustro, son1 driver vidnesbyrdet fram.,. Men hvis det kan vxre s i d a n hos Johannes, hvorfor s i ikke 110s as?
72 NORSKTIDSSKRIFT FOR hliSJON ,/I995
I afslutningen p i den missionsteologiske del giver Engelsviken Bosch ret i, at menneskene og tiden grundlxggende er anderledes i dag end for blot 50-100 i r siden. Men just derfor m i missionsforsti- elsen ogsi risikere at blive det. I hvert fald hvis man ikke har et selv- kmrende missionsetablissen~ent at falde tilbage p i . Det er i Missiologi i dag - a1 koncentration om Lausanne-perspektiverne ti1 trods - e n betydelig ibenhed i forhold ti1 e n ny forstielse af mission, siledes ogsi i bogens afsluttende del, hvor missionens billeder og horisont (med Bosch) findes i Kristi inkarnation, kors, opstandelse og him- melfart samt i Helligindens sendelse og Kristi genkomst. For alle disse centrale billeder gxlder det, at d e hverken komrner i stand i kraft af eller munder ud i en befaling. Tvzrtimod er der her tale om gaver, som kun kan bevares ved at videregives.
Kommentar ti1 boka Missiologi i dag
AASULV LANDE
P i fmrste sida i "Missiologi i dag. stir det ei personleg helsing f r i ein av forfattarane: "Ti1 Aasulv med mnsker orn alt godt i din nye tje- nestem. Det seier seg sjmlv at ei vennleg helsing f r i ein god kollega stemmer sinnet positivt ti1 boka. Det er viktig at meiningsutvekslingar om ei bok som dette skjer innan den gode og vennskapelege atmos- fzren som er etablert i nordisk misjonsvitskap. I utgangspunktet vil eg be om at mine vurderingar blir tolka p i ein slik mite.
Boka gir ei klar kjensle av at ein stir overfor eit serimst og vel planlagt arbeid. Ikkje berre utstrilar boka eit engasjement, h o er ogsi velstrukturert og har godt utarbeidde register og tabellar. Ei fyldig lit- teraturliste leier studenten ti1 vidare arbeid med problematikken.
Men altsi engasjement. Boka framstir ikkje berre som eit resultat av eit akadernisk studium, h o er e n n i meir ein del av ein misjons- prosess. For forfattarane er misjonsvitenskapen underordna misjonen.
Det viser seg ikkje minst i at boka endar med ein bolk om strategi.
Etter studiet skal studenten ut p i gater og strede.
Engasjementet gjeld "verdensmisjonens prioritet og nmdvendighet., og redaktmrane knytter dette engasjementet ti1 Lausannermrsla, den evangelikale misjonsrmrsla som markerte si tyngd ved verdsmisjons- konferansen i Lausanne 1974.
I samsvar med teologien i Lausanne-rmrsla utviklar forfattarane eit
N O R S K TlDSSKRlFl FOR hllSJON 111995 73
dynamisk misjonsbegrep som omfattar religionsteologi, evangelise- ring og diakoni. Misjonen blir uttrykkeleg basert i guddommens trini- tariske karakter.
Eg bmyer lneg vmrdsalnt for engasjementet, men det misjonsbegrep som forfattarane i stort utviklar ski1 seg f r i mitt misjonsideal. Eg ville lagt stmrre vekt p i dialogens rolle i moderne misjon, med den snking, leiting men ogsi spenning som dette inneber. Eg ville ogsi lagt stmrre vekt p i moderne frigjeringsteologi og det positive tilskot frigjeringsteologien har gitt ti1 modene misjon. Eg ville gjerne sji meir fornying og spenning. Nir forfattarne i det store og heile ikkje f i r fram desse nye momenta, heng det kanskje saman med at dei ikkje har tatt sitt eige trinitariske misjonsgrunnlag p i alvor. I staden for i legge vekt p i trinitetens dialektikk og mysterium knytter dei tre hovudredaktmrane triniteten ti1 biblisisme. Misjonen blir nemleg eit oppdrag: gjme alle folkeslag ti1 disipler, har fra starten vzrt det klare oppdrag (s. 15). Denne oppdragstenkinga f i r autoritzre for- mer. "Den guddolnmelige og trinitariske forankringen av misjonen innebxrer at kirken er bundet av dette oppdrag.8, Trinitetsgrunnlaget blir eit band, det dreier seg om ei "befaling: ',Befalingen som sidan stir ikke ti1 diskusjon" (s. 16).
Det er her eg melder pass. Enn om befalinga hadde stitt ti1 disku- sjon? Enn om forfattarane hadde viga i g i kritisk inn i eit legalistisk misjonsgrunnlag og lytte ti1 korleis det kristne evangeliet bmr lyde i dag? Eg spar vidare: Er evangeliet tent lned denne autoritxre form, kjem ikkje her evangeliets frigjerande kraft i skuggen av eit autoritxrt pibod? Vanlegvis likar eg ikkje i underbygge pistandar med Luther- sitat. Men her saknar eg ein god porsjon luthersk fridom o g luthersk evangelium. Her hadde e g gjerne sett litt av den spiritualitet som Lut- her gav uttlykk for da han sa: "Mens eg drikk mitt glas 01, veks Guds rike.. Heller enn i surre kyrkja fast ti1 eit pibod, ville eg ha teikna det trinitariske grunnlag soln evangelisk fridom og tillit ti1 Guds eige eksperiment.
Mitt hovudspmrsmil ti1 forfattarane, og szrleg redaktmrane, er da:
Kunne d e tenke dykk ei djeware tilknytning mellom misjonen og den treeininge Gud, mindre restriktiv, mindre apologetisk? Med det meiner eg, kunne de ta sjmlve lnisjonsbefalingas validitet o p p ti1 debatt? Kunne de serimst ta o p p lnisjonsselskapets validitet ti1 debatt?
Kunne de ta o p p vestleg lnisjons validitet ti1 debatt? Eg trur nemleg ikkje at den ngdvendige fornying av lnisjonen ligg i i gjenta galnle sanningar, men i i stille seg opent for den Gud som gjer alle ting nye.
74 NOKSKTII>S\tiRIFTFOR hllSJON 1/1115
Missiologi som samarbeidsprosjekt
TORE LAUGERUD
Utgivelsen av den nye lzreboka Missiologi i dag mai-kerer e n milepel i norsk misjonsteologi. Gjennoin denne trer det fram et ilier sainlet og faglig slagkraftig evailgelikalt missiologisk lllilja i Norge - forhi- pentligvis et tegn p i at sa~nlingeil av den evangelikale bevegelse internasjonalt ogsi er i ferd lned i b x r e nasjonale frukter.
Boka bestir av bidrag av hele 22 forskjellige forfattere lned ti1 dels svxrt d i k e stisted koilfesjonslllessig og organisasjonsil~essig. Redak- targruppa skal ha honnor for at de has tatt p i seg og gjennomf0rt en slik oppgave, den er nemlig ikke uten olnkostninger arbeidsinessig og resultatmessig.
P i mange miter kjennes det vemodig og so111 et tap at de sterkt personlig pregede og profilerte helhetsframstillingene fi-a de gamle gigantene Bengt Sundkler og O.G. Myklebust er p i vei ut. Den nye sarnarbeidsinodellen soin Missiologi i dag representerer er iinidlertid ikke uten gevinster. Den roininer muligheter ti1 i arbeide seg fram ti1 et felles grunnlag, felles terlninologi og felles teillaer man er opptatt av p i tvers av organisasjons- og kirkegrenser Cog faggrenser).
Karakteristisk for Missiologi i dag er at dell ikke drives av et nay- tralt vitenskapsideal, Illen av forfatternes engasje~nent for saken: I s i mite er den i slekt lned den tredje verdens teologi soin ofte skiller seg fra vestlig teologi ved dens n z r e tilknytning ti1 kirkens liv og praksis. Men dei-ined ramines den ogsi av en innebygget svaket ved e n slik inite i drive teologi p i : det kritiske perspektiv i forhold ti1 eget stisted og forutsetninger kan lett begrenses.
Det ville v z r e misforstitt i beskylde forfatterne for i vxre: .Lau- sanne-fundamentalister.. For clelll er Lausanne-pakten farst og frenlst en inektig inspirasjonsfaktor, ikke et autoritativt grunnlag for teori og praksis. Da er det nok luer probleinatisk at svxrt mange av forfat- rerile driver sine missiologiske studier knyttet ti1 institusjoner sol11 skal tjene beste~nte organisasjoilers og kirkesalnfilnns behov og interesser.
Allikevel vil det v z r e urettferdig i hevde at boka kiln er et speil av tradisjonelle norske sp~arsmilsstillinger og svar. Etter inin oppfatning er boka karakterisert av at den ut fra en klar forankring i hovedspo- ret av norsk rnisjoilsvirksoinhet forillidler et nadvendig og fruktbart lilate iiled internasjonal, okuillenisk (hovedsaklig, men ikke uteluk- kende evangelikal) misjonstenkning.
NORSK TIDSSKRIFT FOR lllSJON 111995 7 5
At boka legger seg p i en slik ''midtlinje" innebzrer at den vil vxre anvendelig og bli brukt i forl~oldsvis brede lag. Salntidig vil den pro- vosere flmyene. Representanter for e n radikal religionsteologi med fokus p i dialog vil trolig bli sterkt utfordret. Likedan vil mange finne at boka overfokuserer den menneskelige forpliktelse og ~nenneskers aktiviteter og strategiske geskjeftighet p i bekostning av e n mer cckvie- tistisk. Missio-Dei tenkning. En slik innvending skal ikke avfeies for snart, selv om boka ogsi her i det store og hele inntar e n nyansert balanse.
P i den konservative siden vil trolig enkelte ha vansker med den type inkarnasjonstenkning soln bxrer f.eks. avsnittet on1 kontekstua- lisering. Videre vil nok mange lnene at boka burde ha trukket et skarpere skille mot kirkeclkumenikken. Noe av det mest bemerkel- sesverdige ved boka er etter mitt syn hvor n z r t Knud Jmrgensen og Sigrun Mogedal knytter samnlen mkumenisk og evangelikal tenkning i de tunge artiklene om ,,Misjon og kirken' og "Misjon og diakoni.3, Dette er trolig et utt~ykk for hvordan det siste tiirets mkte internasjo- nale tilnzrming mello~n den mkumeniske og den evangelikale beve- gelse gjenspeiles i e n norsk sammenheng.
Boka er naturlig nok ujevn. Enkelte av bidragene er unmdig ord- rike uten at det nmdvendigvis fmrer e n i dybden av spmrsmilsstilling- ene. En del av stoffet er lite spennende. Vi has lest det far, enten i stclrre fremstillinger av samme forfatter eller hos andre. Hvordan en fremstillingslnessig skal hindtere tilfanget av katolsk lnissiologisk tenkning er et komplisert problem som bmr finne e n bedre lmsning enn gjennom l0srevne ~katolske anhang.. 0nsket om i framsti sotn aktuelle kan drives for langt. To111 Houstens bidrag oppleves f.eks.
som uaktuelt allerede fmr boka has ko~nrnet i trykken!
Men boka 11ar ogsi meget leselvennlige bidrag. Oskar Skarsaunes endevending av vestlig dominanstenkning i kirkehistorien (kp. 5-61 skiller seg ut og b0r gjmres ti1 obligatorisk lesning for alle teologi- og kristendolnsstudenter. Jeg vil ogsi fran~heve det knappe, men dri- vende gode Grunntrekk i rnisjonens teologi (kp. 91, som hele redak- tmrgruppa stir bak. Trolig hadde boka tjent pa om dette hadde vzrt foranstilt som bzerende for hele fremstillingen, og fitt e n enda bre- dere utfoldelse.
Kai Kjxr-Hansens bidrag om ~~Misjon og det jmdiske folk., (kp. 14) og Knud Jmrgensen: ~~Misjon og kirke" (151, er etter ~nitt syn ogsi blant bokas hmydepunkter. Hans Kvalbeins Misjon i evangeliene og Apostlenes gjerninger gir en meget god framstilling av synoptikerne og Acta. Til Johannesevangeliet er imidlertid Anton Friedrichsens fremstilling i ,-Den nedbrutna skiljemuren't frenldeles uovel~ruffen.
76 SORSK TIDSSKRIFT FOR hllSJON lil99j
Birger Olsson gir e n meget interessant framstilling av 1 Petersbrev.
Han bygger p i synspunktene i Leonard Goppelts banebrytende kom- mentar, men gir disse en spesifikk missiologisk anvendelse som enda ikke has blitt oppfattet og tilstrekkelig utfoldet innen misjonsteolo- gien.
Hvordan skal e n alt i alt bedmmme Missiologi i dag? I hvor stor grad er den et uttrykk for e n snever Lausanne-missiologi tolket med norske myne? Et svar pa det spmrsmilet tror jeg vi best kunne fA der- som det neste missiologi prosjektet hadde blitt et tilsvarende samar- beidstiltak med tredje verden teologer i forfatterrollen. Kanskje er til- retteleggingen av et slik prosjekt en aktuell utfordring ti1 norske og skandinaviske missiologi-miljmer?
