Visning av Norske frikirker og misjonsforskningen

NORSK Tll)SSKR1Ff t"OR MISJON B/I996

Norske frikirker og misjons- forskningen

PEDER A. EIDBERG

149

InnJedning

I det f01gende s0kes gitt en oversikt over norsk frikirkelig forskning innen missiologi de siste ca. 50 ar. Missiologi er her forsliltt bade som misjonste%gi og misjonskunnskap. Innen misjonskunnskap dreier det seg bade om misjonshistorie og misjonspraksis.

Det har ikke va:n mulig med den lid jeg har hatt Iii n\dighet a ta sikte pa en tilna:rmet fullslendig oversikl over hva som er gjort og skrevet innen aile frikirkesamfunnene i lande!. Yisse avgrensninger matte gj0res. Med et sideblikk til hvilke frikirkesamfunn som er med- lemmer i Norges Frikirkerid, ble de f0lgende i utgangspunklel tall med i oversikten: Melodislkirken i Norge (MK), Den Evangelisk LUI- herske Frikirke (DELF), Pinsebevegelsen (PY), Del Norske Baplist- samfunn (DNB), Del Norske Misjonsforbuncl (DNM), Frelsesarmeen (FA), Kvekerne/Yennenes Samfunn (YS) og De Frie Evangeliske For- samlinger (DFEF).

Frikirketypologi og forskning

De ovenfor nevnte kirkesamfunn innlar ulike leologiske posisjoner pa endel omrader. Det vii ogsa vxre visse ulikheter imaten misjons- oppdraget ulf0res pa. Men felles for dem er en krislendomslype mecl mer vekl pa akliv misjonsljeneste enn pa unders0kelse, forskning og refleksjon. Tanken pa .hedningenes. n0d og fortapelse, og forvent- ningen om ]esu snarlige gjenkomsl har lagl f0ringer for de priorite- ringer som har va:rt gjort, ogsa nar del gjelcler a drive misjon.

De .teoretiske. sp0rsmal har mattel vike. Dette gjelder ogsa m.h.!.

150 ;>o;ORSK TIDSSKRIFr FOR "'15J0:-12-3 1996

0konomiske micller til oppbygging av arkiver og st011e til forskning.

Det er feks. all grunn til a anta at mye historisk materiale fra clen rehuivl kane perioden norske frikirkesamfunn har drevet misjon, er gall tapt. Og clet som er bevan, skylcles i mange tilfelle mer enkelt- personers interesse og noe tilfelclige prioriteringer, enn offisielle ruti- ner for oppbevaring av dokumentasjon vedrerende misjonsarbeiclet.

Det finnes sagar eksempler pa at i steclet for a klausulere sensitivt, men samticlig viktig materiale til forstaelse av en periocle eller begi- venhet, harman deslruen dokumentene. Slik har man 011sket

a

skape kollektiv glemsel nar cle inclivicluelle akt0rene i saken er borte.

Sa er elleniclen avskaret fra a Ia,re ogsa av clet som ikke var vellyk- ket i foniclen, og clet bilcle som kilclene frembyr, er fonegnet i for- holcltil clen egentlige virkelighet.

Undervisning i missiologi

Noen av de frikirkesamfunnene som er mecl i c1enne oversikt, hal' reologiske seminarer som gir en flenlrig lIlciannelse av pastoreI' og misjoI1a::rer. Her hal' c1et ogsa va::rt undervist i missiologi. Denne unclervisning har stort sett ikke v<ert basen pa forskning vecl clen enkelte instillisjon, men gjennom pensumslitteraturen er forsknings- resultatervicleref01t i unclervisningen.

Melodislkirkens presteutclannelse har allticl inneholclt kurser i misjonskunnskap. Etter opprettelsen av Metoclistkirkens Teologiske Seminar (MTS) i Bergen har man unclervist 2 t/u i ett semester for prestestuclentene. I till egg har man for misjonskancliclater et incliviclu- ell tilpasseL kurs, c1er studentene arbeider se)vstendig men under inclividuell faglig veileclning.

BajJlislenes Teologiske Seminar(BTS) har helt rra starten i 1910 hatt undervisning i misjon pa fagplanen. De f0rsLe Liarene la hovedvekten pa misjonshislorien, men det ble ogsa undervist i -misjonens bibelske begrunnelse., alts;t en l11isjonsteologisk innfallsvinkel. Omfanget av undervisningen har variert noe, fra 3-2 t/u i to semestre.

Na

ses del i allmen misjonskunnskap 2 t/u i ell semester. Det undervises ogsa 2 Vu i ell semester i Del Norske Baptislsamfunns misjon.

fra 1971 til 1990 h"clcle man et etta rig studietilbud for l11isjonskan- didater mecl fagutdannelse annen enn teologi. I clelle kurser inngikk rag som sosialantropologi, kulturkunnskap, lanclkunnskap (sprak, politisk system, historie etc.) for cle I"nd der D IB clriver l11isjon, sje- lesorg, bibelrag og de mer spesifikke missiologifagene.

Amgar Teologiske Seminar(ATS) har ogsa gjennom hele sin virke- tid hall misjonskunnskap pa clen ordin<ere fagplan. Noen ar pa slut- ten av '80-tallet og pa begl'nnelsen av '90-tallet hackle man en etta rig

1\:OKSK 'nI)SSKRWr FOR MISJON 2-3 1996 151

misjonslinje med praksisperiode pa DNMs misjonsfelt. Undervis- ningsvolumet har ligget pil 2-3 t/u i to semestre. I nagjeldende sludieplan er missiologien integrert som en egen komponent i stu- diet innen de ulike teologiske disipliner og pa de ulike nivaer fra gnmnfags- til storfagsniv,iel i kristendomskunnskap.

Liltbersk Bibel- og lIIel1igbetsselllil1ar (LBM) er kanskje det av de frikirkelige teologiske semina rene som har hatt mest missiologi pa den ordin'Cre fagplan. Fra 1965 har nonnalen v'Crt 2 t/u i fire semes- ne. Fra 1994 har det v'Crt elt semester misjonsteologi, ett semester misjonshislorie, ell semester misjonsmetodikk , samt ett semester med MFs misjonspensum Iii kristendomskunskap mellomfag.

Pensllmlitteraturen ved aile disse skolene har v::eft meget sammen- fallende. Som grunnbok har fra 1976 v'Crt brukt a.G. Myklebusts MisjollSklll1l1skap (1976), til den I"i er blitt avl0st av Jan-Martin Berentsen m.f1. (reel.) Missiologi i clag (1994). I tillegg hal' relevant stoff fra eget kirkesamfunn v'Crt lagt opp.

Selv om den enkelte l'Crer i hovedsak hal' drevet lite direkte forsk- ning som basis for undervisningen i missiologi , hal' lIndervisningen v'Crt basert pa og lagt opp etter et forskningsbasert pensum. Videre ser en at undervisning i missiologi hal' inng,ltt i den grunnleggende pastorutdannelse i disse kirkesamfunn.

Doktoravhandlinger

rvled den avveining mellom teori og praksis i misjonsinnsatsen som er omtalt oven for, vii det ikke forundre at misjonsforskning som hal' munnet lit i akademiske avhandlinger, finnes i beskjedent omfang innen norske frikirker

S~lvidt jeg hal' kunnet bringe pa det rene er det skrevet 7 doktorav- hancllinger av ulike lyper innen missiologi og tilknyuecle emner, Sfl

som religionsteologi og misjonshistorie i lopel av c1ette arhunclre. De fordeler seg slik me110m kirkesamfunnene:

Pillsebeuegelsell:

Marit Landr0, "Changing World View of Nguni Africans and its Imple- mentations for Norwegian Pentecostal Missionaries.~ D.Miss. avhancl- ling, Fuller, SA, 1987. 338 s.

Dell Eual1gelisk Liltberske Frikirke:

Sigurd Aske, -The South Shensi Lutheran Mission.· Ph.D. avhandling, Hartford Seminary Foundation, USA, 1951.

lHelodislkirkell:

152 NORSK TIDSSKRIFT FOR i\lISJON 2-3/1996

Alf Lier, "Apenbaringstanke og misjonsforkynnelse hos Paulus." Teol.

dr. avhandling, Uppsala 1938, 219 s.

Per Hassing, "The Christian Missions and British Expansion in Sout- hern Rhodesia 1888-1923." Ph.D. avhandling, The American Univer- sity 1960, 391 s.

Juel Nordby, "The Role of the Methodist Class Meeting in the Growth of an African City Church: A Historical-Sociological Study."

Th.D. avhandling, Boston University, USA 1967. 267 s.

Roald E. Kristiansen, "Creation and Emptiness: Transforming the Doctrine of Creation in Dialogue with the Kyoto School of Philo- sophy... Ph.D. avhandling, Emory University, Atlanta GA 1987. 204 s.

Roar Fotland, "The Ancestors are Alive. Does the Church Know?"

D.Min. avhandling, Wesley Theological Seminary, Wash. D.C. 1990, 180 s.

Mindre avhandlinger, hovedfagsoppgaver og faglige arlikler Det finnes innen frikirkene endel misjonsforskning pa dette niva.

Nedenstaende oversikt kan ikke gjore krav pa fullstendighet, men viser ulike typer og nivaer av faglig arbeid med missiologiske sporsmal.

AubClne/linger/bauee/fClgsappgCluer

Kristi Mosvold (DELF), "Misjon;erkallet i misjonsteologisk perspektiv."

Hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, MF 1981.

Ingrid Eskilt (DNM), "Kristen kirke i afrikansk kontekst. En under- sokelse av l;ere og liv i Kimbanguistkirken med s;erlig hensyn pil de trekk som er preget av kirker1S afrikanske religiose og kulturelle kon- tekst." Hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, MF 1985, 158 s.

Arne

J.

Gunnar Husby (DNB), "CuI tic Practices in the Independent Church Movements of Lower Congo." B.D. avhandling, Baptist Theological Seminary, Rlischlikon, Sveits, 1966. 116 s.

Marit Berge (DNB), "Sykearbeidet innenfor Det Norske Baptistsam- funns Kongomisjon ... Hovedoppgave Baptistenes Teologiske Seminar, 1971.

Elsa Paulsen (DNB), "Misjon i Thailand." Hovedoppgave BTS 1982.

Magne Hultgren, "Misjonsforstaelse og misjonsstrategi i Acta."

Hovedoppgave BTS 1978.

Tore Meistad (MK), "Wesley's Theology of Mission and the Missio- logy of The United Methodist Church", iT. Meistad, Stue/ieri wesley- Clnsk tealagi, AHL-forskning 1994:1, s 215-255.

XORSK TIDSSKRIFT t"OR MISJON 1-311996 153

Roald E. Kristiansen, -Missions and Religious Dialouge-, i Allan G.

Padgett (reel.), tbe Missioll oftbe Cbl/reb illMetbodist Pmspeetive.

Vol, X i serien Studies in the History of Missions, 1992, s. 149-176.

Frithjov A.K. Iversen (DNB), -A Survey of the Norwegian Baptist Congo Mission.- 1957. Upubl. essay, 32 s. maskinskr.

Per Arne Krumsvik (FA) arbeider med en hovedfagsoppgave i kris- tenclomskunnskap over emnet: -Frelsesarmeens oversj0iske arbeicl slik det kommer til syne i Krigsropet fra 1888 til 1920.,

Varia

Delle maleriale viser en bred variasjon av missiologiske emner, fra generelle historiske oversikter, redegjarelser for administrative modeller og strategisk planlegging, landstudier, draflelser av misjons- teologiske sporsmalsstillinger, til elybdeanalyser av konkrete misjons- tiltak, og biografiske studier.

Det er ikke mulig innenfor rammen av elenne artikkel it sette opp et komplen og spesifisen register over anikler og rapponer som fag- lig ville kvalifisere tila tas med her.legnoyer meg meel en rent sum- marisk oversikt. Den bekrefter det ovenfor nevnte forhold at enkelte frikirkesamfunn har v<ert mer opptatt av forskning og teoretisk bear- beiclelse av misjonsinnsatsen ann andre.

Pa

Artikler skrevet i vitenskapelige eller popul<ervitenskapelige tiels- skrift, festskrift, eller bielrag i fagboker av ulike typer, alt i annen halvelel av dette arhundre.

Metodistkirken: 31

Den Evangelisk Lutherske Frikirke: 4

Det Norske Baptistsamfunn: 13

Det Norske Misjonsforbund: 6

Pinsebevegelsen: 7

De Frie Evangeliske Forsamlinger: 1

Frelsesarmeen: 1

Det finnes ogsa noe upublisert sakalt -gnimateriale, (Missio Nord- ica), sam kunne VXft av interesse i var oversikt. Det er rapporter basen pa lokale undersakelser, strategidokumenter som kan inklu- dere prinsippielle missiologiske overveielser, analyser som er under- lagsmateriale for beslutningstaking, 0.1. En del av dene er registen i l11;ss;o Nordicaunder de respeklive kirkesamfunn.

Misjonslitteratur av typen misjonxrbiografier, reisebeskrivelser, misjonsberetninger i bokfonn, jubileumsskrift, samt artikler i de respektive kirkesamfunns eller organisasjoners misjonsblad, er ikke

154 NON.5K TIDSSKRIFf FOK l\lISJ0;.i 1-3/1<)96

tatt mecl. Innenfor de genrer som her er nevnl, er c1et skrevet ganske mye.

Til SIUH skal nevnes en i norsk frikirkelig sammenheng unik forsk- ningsinnsats. Det er misjon;erene Sigmund og Ingjerd Evensens alfa- betiserings- og oversenelsesarbeid blant Umanakaiafolket pit Papua Ny Guinea. Evensens er utsendt av Wycliffe Bibeloversettere. Ingjerd tilh<Jrer Den norske Kirke, mens Sigmund er baptist. Han er den eneste frikirkelige jeg kjenner til, som i noe omfang har gjon denne type arbeid. Evensens har gjennom

16

5"

langt oversaH Det Nye Testamente til deHe spdket.

Veien frenlover

Hva skal til for a styrke norsk frikirkelig misjonsforskning'

Et ·strakstiltak. ma v;ere at de respektive kirkesamfunn og organi- sasjoner prioriterer innsamling og registrering av kildematerialet som finnes. Det er pa h0ye tid at dette arbeid settes i gang og gj0res pa en mer systematisk mflleeon hitti!.

Dernest b0r deL defineres konkreLe forskningsomrader eller pro- sjekter som venter p,\ sin 10sning, f.eks. (kvinne)misjonsforeningens plass og betydning i frikirkelig misjonsarbeid. Andre omdder kan v<:ere kvinners status og ralle i misjonsarbeic1et, evangelisasjon og utviklingsarbeicl,111.111.

Bade oppbygging av misjonsarkiver og forskning innen misjonen reiser sp0rsmaieL om forholdet til de stedegne kirker som idag er s3marbeidspartnere mecl norsk frikirkelig misjon. Val' misjonshistorie er deres kirkehisLorie. Hvor skal sa det felles arkivmaLeriale lokalise- res?

Sam all annet i misjonen, krever c1etre penger. Del vii c1erfor v<:ere riktig og n0dvendig a Lenke pa samarbeid og ressursdeling. B0r det bygges opp et kompetansesenLer for frikirkelig dokument<lsjon og forskning i regi av Norges Frikirker,\cl? Ville del', ivaI' 0kumeniske tid, v:::ere mlllig~\ etablere el samarbeicl med eksisterende forsknings- instanser innen Den norske kirke, f. eks. Kirkeforskning? Vii del v:::ere mulig a overbevise norske polilikere og bevilgencle myndigheter0111 at frikirkenes misjonsinnsats er av en slik karakter og et slikl formal

<It deL er eL rimelig offenrlig <lnliggende a bidra okonomisk til <lrkiv- oppbygging, forskning, og forskningfonnidling til allmenheten'

Behovel for en bevissl opprllstning av frikirkelig misjonsforskning er patl'engencle. Pionergenerasjonene er borte, og kllnnskapen om misjonens plass og rolle i frikirkesamfllnnene vii v::ere i fare c1ersom det ikke blir gjort noe. Det er her ikke t<lle om bare a akkumulere

XOHS!\ TIOSS!\Rln I'OR MISJOi\!-;1996 155

fakta am noe sam har v::crt, men am en kunnskap sam gil' innsikt og inspirasjon med tanke pa fortsatt misjonsinnsats.

PedeI' A. Eidberg, f. 1933, B.D., RCischlikon/Sveirs 1960, rel.hisr. grfag UiO 1966. Publiserl boker og artikler innen bl.a. kirke- og misjons- hisrorie. Lekror ved Baptistenes Teologiske Seminar fra 1960, rekLor 1985-1992

Norwegian Free Churches and Missiological Research

This brief survey is limitied to Norwegian free churches which are members of The Free Church Council.

The free church typology in ion-vay has been more conducive to practical mission \vork than to research and theoretical reflection.

Thus much too little has been done to retrieve historical material and build up archives, and doing research.

The free church theological seminaries in Norway all offer courses in missiology, not only for missionaries, but also for pastors in the respective churches.

All together 7 doctoral dissertations have been produced over the last 60 years, all of them abroad, and several other academic disserta- tions as well as articles in scholarly journals.

Looking to the future, it is of imperative importance that 'orwe- gian free churches initiate more scholarly work in the area of missio·

logy, and invest money in the establishment of archives and the col- lection on historical source material. This could maybe best be done as an ecumenical enterprise.