Visning av En kirkens livsfunksjon- misjonssyn og misjonspraksis

(1)

EN KIRKENS LIVSFUNKSJON -

MISJOMSSYN O G MISJONSPRAKSIS

(I"

HANS B U V A R P

Den situasjon pB det kirkelige o n d d e her hjemme som mest liarakteristisk gir seg ti1 kjenne i en anstrengt og nervns kristelig organisasjonsvirkso~nhet pB bakgrunn av en svekket menighets- bevissthet, var noe av det som gjorde sterkest inntrykk p i meg da jeg i 1948 - etter 10--11 Brs fravaer

-

kom hjem ti1 Norge.

At denne situasjon ble en overraskelse, kan kanskje delvis til- skrives den omstendighet at tidsavstanden hadde forledel meg ti1 B idealisere forholdene her hjemme slik at forventningene om den virkelighet jeg skulle mote her, var altfor store. Delvis kan det h a sin forklaring i at mitt kjennskap ti1 forholdene her hjemme f0r reisen ti1 Frankrike i 1937 var preget av ungdommelig optimisme, mens Brene son1 18 mellom, hadde gitt meg en del erfaringer, son1 hlant annet tjente ti1 B modne evnen ti1 noktern vurdering. Dessuten, og det er kanskje av stnrst viktighet, hadde opplevelsen av menighetslivet pa misjonsmarken gitt meg et visst sam~nenligningsgrunnlag.

Etter 5 % Brs opphold i hjemlandet og med et mer intimt kjennskap ti1 forholdene, mB jeg bekjenne at mitt forste inntrylik etter hjemkomsten er blitt stadig mer utdypet med Brene. Om situasjonen i virkeligheten h a r forverret seg siden midten av 30-Brene, kan jeg ikke demme objektivt om. Det vesentligste for meg i denne sammenheng er at jeg gjennom en langvarig isolasjon fra hjemlandet er blitt oppmerksom p i et problem, hvis eksistens en vanskelig kan unnlate B betrakte som uttrykk for en nodssituasjon son1 i like 110y grad angar kirke som misjon.

En kan fristes ti1 B la det hero med en resignert skuffelse nBr en tar i betraktning det forhold at det alltid er forbundet med en viss risiko B komme med positiv kritikk,

-

positiv i den forstand at den nnsker B belyse situasjonen. Jeg har imid-

(2)

lertid funnet !I matte reflektere over problemet, og lar mine refleksjoner g!I videre ti1 velvillig overveielse i form av felgende 3 artikler under temaet sEn kirkens livsfunksjonu: 1. Misjonssyn og misjonspraksis, 2. Misjon og datterkirke og 3. Misjon og moderkirke.

Disse artikler, som for evrig vil beskjeftige seg med en begren- set men sentral sektor innenfor det problemkompleks som her innledningwis blir antydet, vil seledes v z r e ined i fremheve et hovedsynspunkt sorn, etter min mening, bor bli langt mer dominerende enn hittil i all virksomhet for misjonen her hjemnie.

Er det nemlig sB at misjonen er en kirkens livsfunksjon, - og noe annet kan den ikke vaxe, forutsatt a t det er tale om kristen misjon, - kan ikke denne grunnleggende kjensgjerning stil- les i skyggen av andre hensyn uten at det f i r skjelmesvangre folger bide for misjon og kirke. Tas ikke denne kjensgjerning alvorlig i den forstand at den blir et hovedsynspunkt som m i tjene sorn korrektiv for hele opplegget av v!Ir inisjonsgjerning, vil selve grunnlaget for inisjonens eksistens - en avklaret menig- hetsbevissthet - fortsatt undergraves,

-

en odeleggelse hvis fremgang vil akselerere i sainsvar med den dyktighet soln an- vendes p!I den organisasjonsmessige spesialisering i hjemme- arbeidet og den intensitet soin legges for dagen i misjonsappel- len. En forsert aktivitet, som ikke tar hensyn ti1 de grunnleggende forutsetninger som utgjer den Bndelige basis for dens oppdrag, m i ende i et kaotisk ingenmannsland.

Misjonzren oppdager kirken.

Det er ingen grunn ti1 B legge skjul p i det forhold at mange av oss misjonzrer mAtte ut ti1 misjonsmarken for personlig B erhjenne hvilken realitet kirken er. Det er derfor naturlig her

% naxme seg problemet fra misjonsmarkens synspunkt, og ut fra dette synspunkt soke B forsti hva misjon egentlig er i forhold ti1 kirken.

I ungdommelig entusiasme og med bevisstheten om et personlig kall ti1 lnisjonsergjerningen meldte vi oss ti1 vert misjonsselskap og ble utsendt ti1 den misjonsmark som selskapets ledelse

(3)

etter ornhyggelig overveielse hestemte oss for, etter i h a f i t t en utdannelse som skulle w a r e ti1 det yrke vi hadde valt. Hva vi gikk ti1 i vBr framtidige livsgjerning, nlente vi i h a et visst kjennskap ti1. Vi hadde f i t t en forholdsvis grnndig innfering i forholdene p i misjonsmarken, og var ntstyrt med misjonzr- instruksen med de nedvendige kommentarer.

Men dypere enn all Leorelisk og praktisk innfering som vi hadde fBtt for vBr kallsgjerning, satt inntrykkene vi bar med oss f r a det miljo som hadde fostret oss, et misjonsmiljo soln hadde preget vBrt livssyn og v i r legning i langt sterre utstrekning enn vi selv var klar over. I aktiv og ungdommelig innsats i ~nisjonens hjemmearbeid hadde vi levd oss inn i det vi den gang mente var det aktive menighetsliv, men som i virkeligheten var et kristelig forenings- og m0teliv. De fleste av oss var siledes frenunede for det son1 i egentlig forstand kan kalles meuighets- liv, inntil vi opplevde det pB misjonsmarken.

SB sto vi da ansikt ti1 ansikt med realitetene pB misjonsmarken.

Etter hvert som hverdagen seg inn over oss, begynte kampen for i etablere kontakt med den nye virkelighet som forela der vi hadde f i t t v i r oppgave B Iese. I slitet med B bryte oss igjennom den m u r av uhyrligheter av spriklig og psykologisk art som skilte oss f r a de mennesker vi var satt ti1 B v z r e hyrder for, gjennom- lap vi atskillige ganger skalaen f r a mismot ti1 h i p . Mange av de tradisjonelle oppfatninger vi hadde med oss hjemmefra, matte vi etter hvert legge bort som nbrukelige, og vi fant a t en stor del av de Bndelige klisj6er f r a akanaans spriku i hjemlandet ikke kunne oversettes ti1 misjonsmarkens sprAk. Vi ble omsider nok- t e r m bide i synsmater og sprikbruk. Personlig hle jeg for alvor oppmerksom 11% dette forhold da vi etter frigjoringen i 1945 opplevde den store invasjon av unge misjonzrer, og ekkoet fra hjem- landets misjonsmiljo n i d d e u t ti1 oss, formidlet ved ungdommelig umiddelbarhet.

NBr vi s i etter irelang innsats i praktisk misjonsarheid der ute l n i t t e summere 01111 v i r personlige betydning i tjenesten med temmelig negativt resultat, ble det nodvendig B holde fast ved de elementzre og grunnleggende kjensgjerninger. For noen av

2 - Nmsk Tidpskrift for Miajon. I1

81

(4)

oss hetydde dette en rnoysommelig vandring - gjennom et antall tapte illusjoner

-

1x3 en veg som i storre utstrekning enn vi var klar over, skulle vise seg B fore bort fra de tankebaner som er preget av forrige Brhundres Bndsliv, der suhjektivisme og individualisme var hlitt dominerende ogsi pB det kristelige omride, - hort fra det miljn der den personlige erfaring

-

w p p - levelsen>> - har tiltrukket seg en slik oppmerksomhet a t de mo- menter i den kristne tro sorn konstituerer kirken, er truet med B komme i miskreditt, - for sB endelig i finne oss selv satt inn i en ohjektiv sammenheng. Denne objektive realitet heter kirken, - Jesu Kristi kirke, slik den er forstBtt i vBrt bekjennelses- skrift Augustana, art. VII, VIII og V.

A h a n i d d dit, betydde intet mindre enn en ny erkjennelse av virkeligheten. Selv on1 vi visstnok var i hesittelse av dette grunnsyn allerede for utsendelsen, var det helastet ~ n e d hele den forestillillgsrllasse som behersket det kristelige miljo i hjemlandet, og som i lmy grad virket ti1 i fordunkle synet pB det ohjelitive grunnlag som vBr tjeneste hvilte p i , slik a t denne sto i f a r e for i bli et suhjektiot anstaltmakeri. A Iosrive seg fra denne forestilli~lgsrllasse liunne hare foregB gjennorn dyptgri- pende kriser av personlig karakter. Det konfesjonelle grunnlag for vBrt oppdrag sonl vi slik hadde erkjent pB en personlig mite, kom derfor ti1 B virke som noe helt nytt.

At den enkeltes reaksjon p i virkeligheten h a r vaert forskjellig, og a t synet 110s den enkelte misjonaer sBledes er hlitt sterkt indi- viduelt preget ogsi i dette stykke, skal innrornmes. Heller ikke h a r alle generasioner vaxt priviligert rned B se tingene satt i relieff slik som de senere Brs brytninger pB det politiske og kulturelle omride i den fargete verden h a r gitt anledning til.

Forholdene har ogsi ligget forskjellig an pB de forskjellige misjonsmarker.

For oss son1 filili oppleve utviklingen p i hladagaskar under krigen og i de naermest etterfelgende Br, ble det naturlig B beskjeftige seg med en vurdering av v i r t oppdrag ut f r a begrepet kirke, idet de forberedende forhandlinger som forte ti1 oppret- telsen av Synoden i 1950, kalte p i en reorientering i de prin-

(5)

sipielle spersmBl som utgjer forutsetningene for dannelsen av et kirkesamfunn. Kanskje mer enn vi egentlig selv var klar over, ble vBr tankegang og uttrykksmBte pregel av dette, noe som kom ti1 uttrykk ved en anledning i 1946, da en eldre kollega som hadde wart hjemme i Norge under hele krigen og delvis var ukjent med den nye problelnstilling der ute, repliserte en utta- lelse fra min side med fdgende bemerkning: &ells vi som kom- mer hjemmefra, snakker om misjon, svarer dere her ute med B snakke om kirken. Hvorfor skal det hete kirke n i r jeg mener misjon?))

Men bortsett fra all individuell og prinsipiell forskjell som m i t t e gjare seg gjeldende, kan det rent generelt sies a t misjo- n z r e n ti1 enhver tid ute p& misjonsmarken m% komme ti1 i oppleve kirken i form av en inufodt nasjonalkirke som enten er under emning eller som sllerede eksisterer son1 et fullt utbygd kirkesamfunn, en kirke son1 menneskelig talt er resultat av det misjonsarheid som han selv utferer eller son1 han er kommet inn i. Hvor direkte han vil oppleve denne realitet, avhenger alt av arten av det misjonsarbeid han deltar i, der arbeidets Bnde- lige kvalitet s t i r i intimt forhold ti1 de prinsipper som utgjor forutsetningene for hans oppdrag.

Misjon som kirleeskapende funksjon.

Ved B oppleve kirken p% en s i personlig m i t e har vi misjo- n z r e r fBtt en overbevist oppfatning av misjonen som en kirke- skapende fnnksjon. Om vi - p i bakgrunn av det milje som har fostret oss - var forholdsvis dirlig forberedt for dette, og s8le- des lite skikket ti1 B lase v%r oppgave i denne fnnksjon, har virkeligheten, slik den ~ n e t t e oss p i misjonsmarken, vrert en lang- modig oppdrager, som mer eller mindre vellykket har maktet B forme oss misjonzrer som fuaksjonzrer i denne kirkeska- pende prosess, som foregar der uevangeliet lseres rett og sakramentene blir rett forvnlteto (Aug. art. VII. Begrepet ~ f u n k s j o - nxru brukes fordi det henspiller pB emnet).

Hvis vi i denne sammenheng har lov ti1 B anvende Jesusordet

(6)

om a t a p i frukten skal treet kjennes,, vil dette allerede kaste lys over misjonsselskapets funksjon i misjonsarbeidet, sett fra misjonsmarkens synspunkt. Er neinlig resultalet av dette arbeid en kirlie, m i en kunne trekke den slutning a t ogsi utgangspunk- tet er det. Den kirke soin skayes derute, er siledes ikke misjonsselskapets datterkirke, men kirkens,

-

og i v i r t tilfelle Den norske kirkes. Den Bndelige livsprosess som faregfir n i r et nytt kirkesamfnnn vokser fram ute pB misjonsniarken, et samfunn son1 stort sett h a r sainme Bndelige struktur son1 sin moderkirke, er en prosess soin foregir i kirken, gjennom kirkens livsprinsipp, som er Anden, og ved Ordet og Sakramentene soin forvaltes av kirken. Denne prosess er forniidlet ved den funksjon som utaves i moderkirken og soin vi kaller misjon ^-utsendelse. hlisjonssel- skapet fungerer som institusjon for denne forinidlingstjeneste s i lenge den pfigfir, og er siledes en inidlertidig institusjon, mens kirken, bide som moderkirke og datterkirlie, cr av permanent karakter. Som institusjon s t i r misjonsselskapet egentlig utenfor det soul i virkeligheten skjer ved denne livsprosess, fordi det i seg selv ikke e r kirken, men bare en administrasjonsform for cn kirkens livsfunksjon.

Som funksjonzr i denne livsrorsle er misjonzren siledes ikke misjonsselskapets representant i egentlig forstand, men kirkens utsending, noe son1 gir hans mandat indelig autoritet. Ut f r a datterkirkens synspunkt blir han betraktet som utsending, ikke for en sammenslutning av misjonsvenner i hans hjemland, men for den moderkirke han representerer og so111 datterkirken skyl- der sin tilhlivelse. Men ferst og fremst blir han betraktet som tjener i det kirkesainfunn son1 er blitt ti1 ved den sendetjeneste han s t i r i, en kirke som i realiteten er ti1 stede p i misjonsmarken f r a den stund evangeliet forkynnes rett og sakramentene forvaltes rett.

Dette er tanker sonl for oss Intheranere skulle vaere elemen- t a r e . Det kan allibevel vaere nadvendig B m i m e om de mest elementme kjensgjerninger, da disse som regel ogsi er de mest grunnleggende, sarntidig som de h a r lett for S bli oversett, fordi de synes altfor selvfalgelige.

(7)

E n mB naturligvis vzere oppmerksoin p i a t slike, rent gene- relle hetraktninger gjer krav p i visse modifiliasjoner alt etter det forhold som vedkommende misjonsselskap stBr i ti1 det kirkesamfunn det representerer, idet det kan gjores gjeldende visse prinsipielle forskjeIIer mellom de misjonsselskaper sorn Ban iden- tifiseres med sin kirke, og de sorn star i et friere forhold ti1 sin kirke.

E n mB videre v z r e oppmerksom pB den prinsipielle forskjell son1 er ti1 stede ved a t mBlsettingen

-

misjonsoppdragets program - er forskjellig i de forskjellige misjoner. v e d en sterkt forenklet klassifisering er det hlitt vanlig B skjelne mellom tre typer misjonsvirksomhet. Den ene typen kan hetegnes sorn evan- geliserende, og er representert ved et start antall entusiastiske misjonrerer som gjennom tidene h a r lagt for dagen stor nid- kjrerhet i en sporadisk virksomhet for ti nB flest mulig med evangeliet uten egentlig B hekymre seg namnere om resultatet av silt arheid, hortsett f r a den sjelesergeriske omsorg de forutsettes B h a for den enkelte soin hle vunnet. Den andre typen kan hetegnes som sosial-kulturell misjon, en virksomhet som er sprun- get fram av velgjerende, menneskevennlig ansvarshevissthet for B l a seg av dem som ikke har fBtt del i de sosiale og knlturelle goder som vi - i vBr kulturkrets - nyter godt av. Den tredje typen mB hetegnes som en kirkehyggende virksomhet med el mer eller mindre markert konfesjonelt preg. En slik klassifisering kan forsvares under det forhehold a t en med dypern mener dominerende interesser som mer eller mindre utpreget gjer seg gjeldende i de forskjellige misjonsselskapcr, mcn som ikke ute- lnkker den mulighet a t de kan forekomme side om side i det samme misjonsselskap.

Det er for ovrig et trekk sorn i storre eller mindre grad gir seg ti1 kjenne ved all bristen misjon a t den virker menighetsdannende, selv i de tilfeller da dette ikke er el uttalt program.

SQledes h a r misjonsselskaper sorn kan sies B vrere typiske repre- sentanter for en sosial-kulturell mBlsetting, gjort den erfaring a t de tilhengere sorn hle vunnet ved deres arbeid pB misjonsmarken, ettersekte det grnnnlag som de knnne danne en inn-

(8)

fodt nasjonalkirke p i , trass i at en slik konsekvens - ifelge opplegget av misjonsarbeidet - ikke var beregnet. I mangel av et slikt grunnlag, hendte det at andre ble bedt om i overta den kirkeorganisatoriske oppgave p i deres felt. Ogsi de misjoner sorn har sporadisk evangelisasjon p i sitt program, opplever den samme konsekvens av sin virksomhet. I hvilken grad de kirke- skapende krefter vil komme ti1 uttrykk i resultatet av mlsjonens innsats, avhenger av innsatsens Bvalitet.

I den aktuelle situasjon, da kravet om dannelsen av innfodte nasjonalkirker gjor seg gjeldende s i i si over alt i den fargete verden der kristen misjon har gjort sin innsats, er de misjoner best stillet sorn allerede p i forhind hadde et klart kirkebyggende program, og siledes var forheredt pa i mote en slik situasjon.

For de misjoner sorn ikke hadde denne milsetting, m i t t e denne situasjon arte seg mer sorn en krise, der en p i et noe forsinket tidspunkt ble nadt ti1 i ta opp ti1 prinsipiell vurdering de forskjellige sporsmil i forbindelse med hvordan overgangen ti1 et ordnet kirkesamfnnn skulle mestres, hvordan dette samfunn skulle konstituere seg og p i hvilket grunnlag det skulle bygges.

Som illustrasjon ti1 dette forhold kan anfores den omstendighet at MPF's konferanse p i Madagaskar i 1948 samlet seg om et arheidsprogram sorn omfattet ikke mindre enn 6 av de kirke- konstituerende sporsmil sorn 45 i r tidligere allerede var behand- let av NMS's konferanse i Madagaskars Innland. MPF representerer sorn bekjent et evangelisk interkonfesjonelt misjonsselskap sorn i ganske stor utstrekning har tillatt den enkelte misjonax A drive sitt arbeid i overensstemmelse med det konfesjonellc standpunkt han selv m i t t e ha, idet de retningslinjer sorn foreligger i selskapets misjonserinstruks, er av mer almen og praktisk karakter.

Det er en kjent sak at Det norske misjonsselskap

-

sorn for ovrig i mange henseender har virltet forbilledlig for de misjonsselskaper sorn senere er dannet her hjemme - helt fra starten av har holdt fast ved en kirkellg linje sorn virker besle~nn~ende for hele dets innsats. P i bakgrunn av den aktuelle situasjon p i misjonsmarken har vi l z r t & sette pris p i at dette kirkelige

(9)

grunnsyn kom ti1 % sette avgjort preg p i utforrningen av sel- sliapets retningslinjer. Uten disse retningslinjer ~ i l l e en ha vaert ganske aunerledes dirlig forberedt ti1 i mote den situasjon som i dag foreligger. Med disse retningslinjer liunne allerede pione- sene ta fatt pB sin oppgave pB misjonsmarken med det mi1 for oye B legge grunnen ti1 den innfedte nasjonalkirke som i v i r tid er hlitt, eller holder p& i bli, en virkelighet.

Det kan i dag vaere grunn ti1 B understrelie a t NMS's grunn- .leggere kom tram ti1 disse prinsipper etter intens disliusjon der syn sto mot syn. Historien has altsi felt den don1 a t de med- lemmer av selskapets styre som - den gang grunnreglene hle utformet

-

representerte et objektivt, kirkelig syn, var mest i overensstemmelse med oppdragets art. Det som da var utgangs- punktet for diskusjonen, nenllig selskapets forhold ti1 Den norske kirke, has a l t s i vist seg i v e r e av sB vidtrekkende hetydning for hele selskapets framtid, a t det ved i klarlegges

-

s i langt det lot seg gjore

-

dannet et naturlig grunnlag for utformingen av en klar kirkebyggende og konfesjonelt markert milsetting ogsi for selskapets innsats ute p i misjonsmarken.

Kunnskapsgrunnlaget - en nadvendighet.

bled en viss rett k a n det i dag sies a t misjon her hjemme popu- lrert hlir oppfattet som evangelisasjon og barmhjertighetsarbeid, mens dens kirkebyggende preg er kommet i hakgrnnnen. Dette forhold synes B skyldes den kirlrelige sitnasjon her hjemme, der misjonsforkynnelsen ti1 overmil has sakt i tilpasse seg de subjektivistiske anskuelser som sB folelig gjor seg gjeldende i misjonsmiljoet, og der mangelen 1x9 en avklaret menighetsbevisst- het ikke nettopp disponerer for en dypere forstielse av en menighetsdannende inusats. Overensstemmende med virlielig- heten bnrde forstielsen av misjonsarbeidets liirkehyggende karahter vaere langt mer dominerende, da norsk luthersk misjon i stor utstrekning er yreget av dette i sitt virke p i de respektivc misjonsmarker, en kjensgjerning som ikke innskrenker seg ti1 bare A gjelde NMS. Selvfolgelig er en rett forkynnelse av evan-

(10)

geliet hovedsaken i luthersk innsats p i misjonsmarken. Enhver ansvarsbevisst misjonzr vet at dette er hans egentlige oppdrag.

Men det sorn skjer n i r evangeliet forkynnes rett, er a t det skapes kirke, h r a son1 ogsa skjer nSr det oves barmhjertighet i evangelisk and og pB evangelisk grunn. NBr vi fremhever misjonsarbeidets kirkebyggende karakter, er det fordi vi vil understreke hva sorn skjer der evangeliet forkynnes rett, og der kristen barmhjertighet oves.

Det synes oidere i misjonskretser her hjetnme B v z r e en temmelig utbredt oppfatning at arbeidet ute p& misjons~narken i stor utstrekning er preget av vekkelse, en oppfatning sorn vel noen hver av oss med var misjonsforkynnelse her hjemme har biclratt ti1 A skape. Denne oppfatning gjelder naturligvis i forste rekke Madagaskar. Men det synes ogsB B knnne spores en ten- dens ti1 B gjme denne oppfatning gjeldende for misjonsmarken i sin alminnelighet, slik a t vekkelse nzrmest betraktes sorn en vanlig foreteelse p i misjonsmarken. Det er naturlig a t dette moment tiltrekker seg en szerlig oppmerksomhet i kretser son1 er sterkt orientert i retning av vekkelse. Like forstaelig er det a t misjonsforkynnelsen blir sterkt preget av dette i tider da vekkelse er en faktisk foreteelse p& ~nisjonsmarken.

Misjonsfolket her hjemme bar rett~nessig krav pa i bli orientert om de livsytringer sorn gir seg ti1 kjenne i menighetslivet p i misjonsmarken. Derfor er det v&r plikt i v&r misjonsforliyn- nelse her hjemme A gi vekkelsen den plass soln tilko~nnler den i overensstemmelse med de forhold sorn faktisk fordigger p i dette punkt. Derved vil vi ogs& kunne bidra ti1 B korrigere eventuelle feiloppfatninger som m i t t e gjme seg gjeldende. En saklig framstilling nettopp av vekkelsen vil matte tjene ti1 fremheve misjonsarbeidets menighetsdannende og kirkeslia- pende betydning som en ncrdvendig forutsetning for de Bndelige livsytringer som gir seg ti1 kjenne i en sunn, evangelisk vekkelse.

Vi mB da for det f m s t e pointere a t det er temmelig enestaende a t en misjonsmark f a r oppleve en slik indelig folkebevegelse som tilfellet h a r v z r t pa Madagaskar. Vi m& videre understreke a t vekkelse er det soln minst har preget det virke vi som misjo-

(11)

n e r e r har stBtt i der ute, en bekjennelse som de fleste av oss kan tilstemme, selv om vi har vaert ph Madagaskar. Hvis vi sh har opplevd vekkelse i det distrikt vi hadde vhrt arbeid, motte den oss som en hoyst uvanlig foreteelse som oi mBtte oppfatte son1 et Guds anerkjennende smil over en grB h ~ e r d a g som i hoy grad var preget av alt det slit og mas son1 ma ti1 for B bygge Guds n~enighet. Endelig h a r vi kunnet konstatere - og det er det viktigste i vhr sammenheng - a t vekkelsens evangeliske kvalitet noye avhang av hvor grundig det kirkebyggende arheid var utfort i det omrhde der veklielsen fant sted, et forhold som tyde- lig h a r liunnet registreres i de forskjellige \reklielsesbevegelscr som h a r ghtt over Madagaskar.

Vi mh siledes insistere pB det forhold a t kristen veklcelse hare kan finne sted i kirken, ikke utenfor, fordi kirken forvalter det budskap f r a Gud son1 kan skape Bndelig liv i evangelisk forstand.

Kirken kan derved karakteriseres som aksjonsomrbdet for Guds Ands gjerning. Det sorn skjer under vekkelsen, er nemlig a t Guds ord fAr ny og personlig aktualitet, idet Ordet, som rent kunn- skapsmessig - og vanemessig

-

var tilegnet, ved Andens gjerning blir gjort levende og begyuner A tale ti1 samvittigheten.

Derved skapes syndserkjennelse og trang etter evangeliets trost mecl kraft ti1 et nytt liv. All annen vekkelse kan nok vaere reli- gios, men neppe hristen.

Det mh derfor hetraktes som en nodvendig forutsetuing for kristen vekkelse a t det allerede ph forhind ehsisterer et erkjen- nelsesgrunnlag som er opparbeidet gjennom en systenlatisk kris- tentlomsundervisning og en klar cvangelieforkynnelse. Og her er det sarlig grunn ti1 h uuderstreke hetydningen av kristendoms- undenvisningen som det absolutt primzre, idet en frukthar evan- gelieforkynnelse heller ikke kan tenkes mulig uten den Bndelige reseptivitet for budskapet som bare kan oppnis gjennom en rent praktisk kunnskapsrnessig tilegnelse av det Bristne tankeinn- hold. Og dermed kolnmer r i - ogsh u t fra synspunktet vekkelse

-

ti1 den institusjon som pB misjonsmarken mB betraktcs som e n a v grunnyillarene i det kirkebyggende arbeid, nemlig kirkens katekumenat og dets forlengelse i menighetsundervisningen.

(12)

NBr vi i luthersk misjon betrakter Martin Luthers lille kate- kisme som et praktisk, pedagogisk tilrettelagt konsentrat av det evangeliske trosinnhold med like stor aktualitet p i misjonsmarken i dag som i Luthers hjemland p i reformasjonstiden, og vi insisterer pB et program som foruten katekismen omfatter inn- fnring i frelseshistorien og utenatlwring av hibelsteder og luther- ske kjernesalmer som minimumskrav i kristendomskunnskap, er dette uttrykk for den overbevisning a t det kirkehyggende arbeid som er vBrt oppdrag, ikke kan grunnes pB individuelle, subjek- tive refleksjoner og reaksjoner, men pB et objektivt bekjennelsesgrunnlag, basest pB Guds ord. Det er videre uttrykk for det syn a t dette bekjennelsesgrunnlag m i innarbeides systematisk ved praktisk undervisning for B kunne danne grobunn for det Bndsliv som er resultatet av Guds Ands gjerning i menigheten.

Det er dette grnnnsynet som gir oss frimodighet i tjenesten, ikke minst nBr vanskelighetene setter inn, n i r menighetslivet synes B h a nBdd bunnen, av bolgdalen og det store frafallet mel- der seg. Hvis vi i slike tides skulle grunne vBr frimodighet pB de synbare resultater, ville vi allerede i fmste omgang bli slBtt ut, en erfaring som misjonwren bittert f i r g j m e inntil han -

med profeten

-

lwrer B holde seg ti1 det enkle faktum som lyder: nSBledes skal mitt ord vaere, som gar ut av min munn:

det skal ikke vende tomt tilbake ti1 meg, men det skal gjore det jeg vil, og lykkelig utfme det som jeg sender det ti1.a

Det e r en erfaring som stadig gjentar seg p i alle misjonsmarker a t nBr frafalne vender tilbake ti1 kirken, vises det seg i v a s e et eller annet moment i den kristendomsknnnskap de engang tilegnet seg, som vekket deres erkjennelse og forte dem tilbake. Slike individuelle uvekkelser)>, sB vel som de kollektive bevegelser, understreker betydningen av tilegnelsen av kristendomskunnskap som det absolutt grunnleggende.

Selv om jeg personlig nok hadde lwrt B vurdere betydningen av dette forhold allerede pB forhhnd, lwrte jeg det p i nytt ved B oppleve vekkelsen i mitt eget distrikt i Brene 1046-48. P i grunnlag av de erfaringer jeg da gjorde, mB jeg erklwre meg enig med min innfrrdte medarbeider der ute som uttrykte seg

(13)

slik: uvekkelse i et folk som ikke has de nodvendige kristen- domskunnskaper, kan sammenlignes med det 8 SIB gnister med flintsten uten 8 ha ved som det kan ta fyr i. Da blir det hare med gnistene og svielukten. Det hlir i hvert fall ingen ild ti1

varme seg ved og ti1 B lage mat med.,,

Vekkelse er for ovrig en forbigaende foreteelse som - n8r den innlreffer

-

veksler i virkning og intensitet inntil den ebber ut. Den er derfor ikke noe som vi kan ta sikte p i som et naturlig m i l for et misjonsarbeid. Vekkelse er i det hele noe vi ikke kan bestemme over. I vekBelsens spor viser det seg dessuten ofte B folge unormale tilstander som trenger 8 hli korrigert av en noktern Bndelig modenhet som hare et normalt menighetsliv kan frembringe. Det hor derfor

-

nettopp i denne sammenheng - understrekes at det som i~nidlertid blir stiende, ogs&

etter at vekkelsen er stilnet av, er det menighetsliv som all kirke- byggende arbeid m8 ta sikte pA. Det ideelle for en vekkelse er at dens fornyende impnls hlir ahsorbert av et normalt menighetsliv, noe som synes B ha funnet sled szrlig under den siste vekkelsen p i hfadagaskar. Men dette fnrutsetter et ordnet og forholdsvis modent menighetsliv.