MISJONSHISTORIE pA FRIMERKER
av
H. CHR. MAMEN
Mativene p3 frimerker gjenspeiler b3de naturens prakt ag kul- turens mangfaldighet, ag med den stare variasjansbredde sam frimerkene na spenner over. er lemasamllng na blitt mer og111er alminnelig. net er den mest meningsfylte farm far filateli. Mativ- samIerne hal' svxrt meget
a
velge mellam, men del lema som syncsa
samlc sts6rst interesse, er religi¢se illativeI'. Disse er organi~sert i verdensfarbundet St. Gab"iel - Union Philatelique Cln-e- tiel1ne Mone/iale med underavdelingen Slwndill(lvish St. Gab,';- d's Union. En tilsvarende arganisasjan i USA kalles Cor1"Os sam sth far Colleelon of Religion on Slam!,s. En rekke av disse arga- nisasjaner gil' ut egne tidsskrifter. N3r erkeengelen Gabriels navn er knyttet til arganisasjaner med dette form31, kammer det av at Gabriel, som bud bringer til menneskene, st3r som patran far pastverket ag filatelien innen den katalske verden. Meningen med det er naturligvis 3 gjS'Sre pastfunksjamerenes hverdagslige arbeid mer meningsfylt, ag filatelien kan bli mer enn en hobby.
ReligiS'Sse mati vel' p3 frimerker er s3 mange at de fleste finner 3 m3tte fareta en begTensning innen dette felt. net overveldende flertall av samlere innen denne sektar kansentrerer seg am den kristne tro og samler
pa
merkel' med lllotiver fra bilJelcn, krislne symboler og kirkens historic. Her er igjen en rik variasjonslTIlillg- het; og en av clem er misjonshistorie P<~ frimerker. Det forelig- gel' farresten en bak utgitt av Clemens Anheuser 1"[issionsge- schichle allf Briefmarhen (1962). Boken er illustrert med 400 fri- merkel' sam aile forteller misjanshistarie.Litteratur av denne art blir fort fareldet, for det kammer stadig ut nye frimerker. Vi kan nevne tre eksempler med tilknytning til v3rt eget land: net norske bibelselskaps 150-3rsjubileum i 1966 166
ble markert ved to norske frimerker med den oppslatte bibel som motiv, men f~rstedagsstempeletogtilh~rendekonvolutt markerte bibelmisjonen og dens motto: Cuds ord for val' nye verden.
Hundrearsjubileet for Santalmisjonen i 1967 markerte vart postverk med to merker med henholdsvis Skrefsrud og Ebenezer- kirken som motiv. Det gassiske postverket hedret samme ar den gassisk.lutherske kirkes hundrearsjubileum - og dermed den norske misjon pa~ya - med et merke. Vi kunne fortsette a regne opp misjonsmotiver pa frimerker utgitt de seneste aI', men vi skal heller ga frem i kronologisk orden ved a begynne med begyn- nelsen. Da veIgel' vi lit et merke utgitt av Vatikanstaten: Vi ser del' en moden hveteaker og leser Jesu ord (pa latin) «Rogate DOlllillum messis lit mittat operarios in messem suam», dvs. be
h~stensHerre at han sender arbeidere ut i sinh~st.
Det er mange - sva::rt mange - frimerker som markerer de ulike etapper i Paulus' misjonsvirksomhet. Hans tale til filosafene pa Areopagos, hans f~rste komme til Makedonia, hans skipsforlis ved Malta, hans komme til Roma og hans martyrium. Deue er merkel' gitt ut ved de farskjellige 1900-arsjubileer som val' gene- rasjon hal' feiret til minne om kirkens st¢rstemisjonxL
Bonifatius ag Willibrord, St. Patrick ag St. Olav og aIle andre av Europas «apostlen>, Cyril ag Methadias, - vi finner clem aIle pa frimerker. Gr~nlandsapastel, Hans Egede, harDen Kg!. Post pa Gr~nland reist et pastalt monument over til 200·arsdagen for hans d~d.
Nar det gjelder kristendommens vekst i Asia, merkel' vi ass at India har gitt ut frimerke med apastelen Thomas pa. Han skal jo ha grunnlagt den indiske Thomas-kirken. Vi finner h·i·
merker med den lidenskapelige Franz Xavier, reformasjans- tidens pionermisjonrer i Det fjerne ~sten. Filippinene og Stille·
havets ~yverden, sam for st¢rste del ens veclkommende er krist- net, har en mengde frimerker med kristne motiver. Et frimerke fra New Zealand viser virkelig en unik situasjan: den f~rsteguds·
tjeneste som er holdt i dette landet, nemlig juledag 1814 - under apen himmel!
Pa samme mate kan vi f~lge kristendammens vei gJennom 167
POS[\'CrkCl i India har gilt ul Crimcrke lit minne Olll Indias apostel, Thomas.
en av dc tol\'.
1
I
"1
Del er mange frimerker til minne om kirkens st~rste misjon:cr Paulus. ~Ialta
har gill ul en serie til 1900-:\rsminncl om skipsCorlisct som Lukas Corlellcr om i Aposllencs gjerningcr.
Vi forbindcr Ignatius 1.o)'olas navll lIled mOlrC£ormasjonen, men han val' ogs1\. den stcrkc I3lsmann for misjon i rcformasjoncns ~rhlll1dre.Her er han
p1\. et frimerke fra Columbia.
Gr~lliands apostel rinncr vi p1\. ct lIlcrkc utgin til 200·1\.rsdagcll for hans
dOd.
OCt er ct myldcr av kirkcr som er avbildct p1\. fl'imcrkcr. Sam ckscmpcl visc!' vi prckcstolcn i SI. Stcphanskatcdralcn i 'Vien, ag sam kontrast el lite kapcll
vcd Thule p1\. Crf'lnland med den lille cskimo-mcnighct p:\ kirkevei,
1fi9
REP0811KA MALAGASY
mill»)
1818 1968
L
I
CONFERENCEOf1H(
METHODIST CHURCH
!
CAJl:IBMAN :f}tHI~f M'J"II:ICASI
f
I-
I150·3.rsjubilect (or kristcndommcns k01111l1C til Madagaskar cr markcrt p<\ mcrkcc ,,\"erst: Illotivet p<\ kOll\'olutt. stempel og IIlcrkc cr det samlllC: karl O\'cr Sol-
skillllSSS)'3, "pen hillel og korsct. p!t rrimcrkcl cr del dCSSUICll en kirkc.
Til MctodistkirkclIS konfcransc p!'t den britiskc bcsiddclsc Antigua i Karibia i 1967 hie det gill lH Ire (rimcrkcr - vi har lIok dronningcns bildc p:\ clem aile.
men vi scr p!'t ct a\' dClll en Illclodislkirkc.
170
fNW.ITOUOll~lnr FL\~OO~I.NAIllTUlA1Q..~
{uTUAlf(£ OfL'!QIS!\\lTHUlf~~f .I.\GACli~
1i61·1*7
F-~'- "·'~:'_'·~""'"'W,_._.,
A.PODLlkA MALACASY
d(.
{-?-e<-"!/1h_u,-~~/~~... a" ...- {~~Cl'.-!A-j
..
(;UdH nt'llrAj-vtwnyl' Vf'I'd/)1I
onNOItSKf &1&HSHSKAf lSI6 - 19H
(I,,-,..e~
f-G
S/c-e,6"1cc,:
\:
, i
., Frimcrkcr lllcd f~jrstcdagsstclllpcl tlled motivcr fra llorsk misjonshistoric.
Afrika. Frimerker farteller am Nord-Afrikas gamle kirkehistarie.
Algerie hal' for eksempel hedret Augustin med et merke, ag Etiapias gamle kristne tradisjan vitner agsa frimerkene am. At overgangen til den kristne lro kunne koste livet, viser en serie frimerker sam Vatikanet hal' gitt ut til minne am 28 innfs;dte martyrer i Ugandasamble drept [or sin tros skyld i 1886.
Vi kan ikke fartsette denne appregningen, men la det were klan at kristendammens gang ut til falkene, har agsa den verds- lige makt [mmet a v<ere av sa stor betydning at [Timerkene far- teller am det. Et frimerke er et kunstverk i miniatyr, ag hadde vi kunnet gjengi naen av disse vakre merkel' i fargetrykk, sku lie det nak ha gitt en ag annen leser Iyst pa a begynne med en samling.
Det er imidlertid en annen sammenheng mellam misjan ag filateli, nemlig nar misjansselskapene hal' samlet pa brukte fri- merkel' [or a bedre sin s;kanami ag denned sin effektivitet. Det skjer i mange land, takket v<ere filateliens universelle utbredelse ag masseappslutning. For tiden hal' Det britiske ag utenlandske bibelselskap en arlig inntekt pa
£
I 700 ved hjelp av sine brukte [Timerker. I sin tid skrev Albert Schweitzer til sine venner i Eu- ropa ag ba dem hjelpe ham med a samle brukte [Timerker sam han igjen skulle selge til beste for arbeidet i Afrika. I Norge fikk Eivind Berggrav satt mange av sine venner igang med frimerke- samling til beste for urskaglegens hospital. I sitt rundskriv til venner skrev Berggrav (1924): «Aile slags frimerker er velkam- ne, narske ag utenlandske. Send pakken til meg, sa skal jeg la den ga videre til Afrika. Kanskje er det flere sam kan hjelpe til?»Lenge fs;r frimerkene val' app[unnet hal' vi imidlertid eksem- pier pa at pastverket hal' finansiert misjansarbeidet. I 1712 be- sluttet den dansk/narske kangen at averskuddet av pastverket skulle ga til den astindiske misjan i Trankebar i India. Datidens misjan val' det staten ag kangen sam tok ansvaret for. Det er sa- ledes en gammel farbindelsemellamposten ag misjanenl
Det er en selvfs;lge for assat yare pakker ag brev - mot en far- svinnende liten betaling - finner frem til den rette adressat av aile verdens 3000 millianer mennesker, enten det er i bushen i Afrika eller i en av verdensbyenes myldrende millianer. Bak 172
dette ligger et fantastisk organisasjonsapparat, og et enest5ende mellomfolkelig samarbeid som trosser jernteppet og bambustep- pet.
De sm5 frimerkene er signal til postfunksjomerer i aile mulige land om at brevet skal befordres videre og i sin tid utleveres til mottageren [Titt - derav navnet! Men nar et fTimerke blir gam- melt og sjeldent, kan det bli verd mange ganger hva det kostet som nytt og ubrukt. Og hvis det hal' motiv fra Den hellige skrift eller fra kirkens og misjonens historie vii det for medlemmer av St.
Gabriels filatelist-union ha verdi - uansett den s5kalte katalog- pris.
173
