Vedlegg 5

(1)

0 9 . N o v e m b e r 2 0 2 0

Vedlegg 5

VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN

(2)

Rapport

VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN

OPPDRAGSGIVER PROSJEKT-ID

Statkraft AS Avropsnummer: 4500299096

DATO LEVERANDØR

11.11.2020 Multiconsult Norge AS

DATO / REVISJON: 11. november 2020 / 00 DOKUMENTKODE: 10221310-RIM-RAP-001

(3)

00 2020-11-11 Separat rapport for kapittel i konsesjonssøknad som omhandler virkninger

for miljø, naturressurser og samfunn

JJL KJM ANSJL

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(4)

JJL KJM ANSJL

MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA

INNHOLDSFORTEGNELSE

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E . . . 0

S A M M E N D R A G . . . 1

1 V I R K N I N G E R F O R M I L J Ø , N A T U R R E S S U R S E R O G S A M F U N N . . . 1

1 . 1 A R E A L B R U K . . . .. . . 1

1 . 2 S F 6 . . . .. . . 1

1 . 3 B E B Y G G E L S E O G B O M I L J Ø . . . 2

1 . 4 L A N D S K A P . . . .. . . 3

1 . 5 N A T U R M A N G F O L D . . . 7 1 . 6 A N D R E N A T U R R E S S U R S E R . . . 1 1 1 . 7 S A M F U N N S I N T E R E S S E R . . . .. . . 1 2 1 . 8 V A S S D R A G O G V A N N R E S S U R S L O V E N . . . 1 2 1 . 9 U T S L I P P , F O R U R E N S N I N G . . . 1 3 1 . 1 0A N D R E T E M A E R . . . .. . . 1 4 2 R E F E R A N S E R . . . 1 6

(5)

JJL KJM ANSJL

SAMMENDRAG

Denne rapporten er utgitt som en del av vurderingene utført i forbindelse med utarbeidelse av konsesjonssøknaden for Straumsmo 132 kV koblingsstasjon. Det omsøkte tiltaket er ikke meldepliktig etter forskrift om konsekvensutredninger, men det er gjort en forenklet vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i tråd med kravene i NVEs veileder. Resultatene er oppsummert i tabellen under.

TEMA VERDIVURDERING KONSESKVENSVURDERING

ALTERNATIV 1

KONSEKVENSVURDERING ALTERNATIV 3

Arealbruk Netto tap av areal på ca. 4,5 daa netto tap av areal på ca. 0,3 daa

Elektromagnetiske felter Tilsvarende virkning som dagens

anlegg

Redusert virkning

Landskap middels verdi liten til middels negativ

konsekvens

liten til middels positiv konsekvens

Naturmangfold svært stor verdi middels til stor negativ konsekvens på kort sikt

liten negativ konsekvens på lang sikt

middels negativ konsekvens på kort sikt

ubetydelig konsekvens på lang sikt

Landbruk Liten verdi liten negativ liten negativ i anleggsfasen

ubetydelig i driftsfasen

Georessurser Ubetydelig ubetydelig

Samfunnsinteresser liten positiv i anleggsfasen

Liten positiv i anleggsfasen ubetydelig i driftsfasen Vassdrag og vannressurser liten negativ i anleggsfasen

liten negativ i anleggsfasen ubetydelig i driftsfasen

Utslipp og forurensning liten negativ for anleggsfasen

liten negativ for anleggsfasen ubetydelig i driftsfasen Andre tema

(friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, luftfart og kommunikasjonssystemer, infrastruktur)

Ingen eller svært liten påvirkning Ingen eller svært liten påvirkning

Totalt sett er de negative konsekvensene ved det omsøkte tiltaket vurdert som ubetydelige eller små.

Konsekvensene varierer fra ubetydelig til liten til middels negativ. Konsekvensene for naturmangfold er imidlertid vurdert som middels til stor på kort sikt for alternativ 1 da nytt AIS-anlegg vil medføre noe forringelse av lokaliteten med naturbeitemark (tap av 8,1 daa, inkl. inngjerdet areal). På lengre sikt vil en vellykket tilbakeføring av eksisterende apparatanlegg (ca. 3,6 daa) til naturbeitemark kunne kompensere for deler av denne negative påvirkningen, slik at tiltaket på sikt får liten negativ konsekvens.

Basert på den gjennomførte risikogjennomgangen vurderes begge alternativer som at de kan møte anbefalinger og krav iht. Kraftberedskapsforskriften ved gjennomføring av noen foreslåtte tiltak (konsesjonssøknad).

(6)

JJL KJM ANSJL

(7)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 1

1 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN

1.1 AREALBRUK

Vi viser til situasjonsplanen (vedlegg 1) for en detaljert oversikt over arealbruken.

De to alternativene 1 og 3 berører innmarksareal på gården Strømslia (Gnr. 28, bnr. 1). Det nye anlegget plasseres i skråningen på nordøstsiden av det eksisterende anlegget, samtidig som eksisterende anlegg rives og tilbakeføres til beitemark. Noe av installasjonene på det gamle anlegget vil imidlertid beholdes slik at bare ca. 60 % av dette arealet kan frigis.

Området rundt eksisterende anlegg består av naturbeitemark med noen spredte bjørketrær og en del store blokker i overflaten. Tabell 1-1. viser omtrentlig arealbehov for de to alternativene og netto endring som følge av bygging av nytt anlegg og riving av eksisterende anlegg.

Tabell 1-1. Oversikt over permanent arealbehov. I tillegg kan noe areal bli midlertidig påvirket i anleggsfasen. Alle tall i dekar.

GIS-ANLEGG (ALT. 3) AIS-ANLEGG (ALT. 1)

Bygging av nytt anlegg (inngjerdet areal)¹ -3,9 -7,6

Ny adkomstveg utenfor inngjerdet areal 0,0 -0,5

Riving av eksisterende anlegg (anslag) +3,6 +3,6

Netto endring -0,3 -4,5

Som tabellen over viser innebærer omsøkt alternativ (GIS-anlegg) er et netto tap av areal på ca. 0,3 daa, mens et nytt AIS-anlegg vil medføre et tap på ca. 4,5 daa. Som nevnt i underkapittel 2.3.2 (Alternativ 3 -GIS-anlegg) er behovet for riggplass vurdert å være så begrenset at man vil finne rom for dette innenfor de grensene som situasjonsplanen angir.

Tiltaket berører ingen andre offentlige eller private planer.

1.2 SF6

SF6-gass som vanligvis benyttes som isolasjonsmedium i GIS-anlegg er en meget potent drivhusgass, med en GWP på 23 500 og en levetid i atmosfæren på 3 200 år. Det regnes med mellom 80 og 100 kg SF6 per felt. Et eventuelt nytt GIS anlegg på Straumsmo vil ha minst syv felt, da noen avganger vil ha dobbel feltbredde.

Nye GIS-anlegg har mindre gassrom, slik at gassutslipp er begrenset ved en eventuell lekkasje. Disse anleggene har en lekkasjerate på ca. 0,1 – 0,2% som er mye lavere enn tidligere generasjoners GIS-anlegg. Til tross for lavere lekkasjerater og mindre gassrom, vil installasjon av flere GIS-anlegg øke sannsynligheten for utslipp.

SF6-gass benyttes også som brytemedium i luftisolerte effektbrytere for 145 kV anlegg, men mengden SF6 i et luftisolert anlegg er godt under 10 % sammenlignet med et tilsvarende GIS-anlegg. Det er mulig å installere AIS-effektbrytere med miljøvennlige gasser eller vakuum som brytemedium på spenningsnivå opp til 145 kV, men det vil kreve en annen konfigurasjon av anlegget som vil medføre et vesentlig større fotavtrykk. I forhold til AIS-anlegget presentert i alternativ 1 vil fotavtrykket kunne øke med cirka 10 m i bredden, som gjør det svært utfordrende å bygge i terrenget.

GIS-anlegg med alternative miljøvennlige gasser som isolasjonsmedium på spenningsnivå inntil 145 kV kan være aktuelle for koblingsanlegget i Straumsmo, men dette medfører høyere kostnader (estimert 40 % høyere enn for et konvensjonelt GIS-anlegg) og krever større plass (ca. 20 % mer). Det er også antatt at det vil være dårligere tilgang på reservedeler for et anlegg med alternativ gass. Imidlertid vil endelig valg av teknologi avgjøres i detalj- og anskaffelsesfasen. Statkraft vektlegger bærekraft og valg av miljøvennlige løsninger der

(8)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 2 dette er gjennomførbart til akseptable kostnader. Det er derfor valgt ikke å låse seg til én bestemt teknologi eller leverandør i søknaden.

1.3 BEBYGGELSE OG BOMILJØ

Visuell påvirkning

Det er lite bebyggelse i området. Gården Strømslia ligger like vest for det eksisterende 132 kV luftisolert apparatanlegget. Gården er noe visuelt skjermet av eksisterende vegetasjon ved bekk mellom gård og anlegg.

De visuelle virkningene for bebyggelse er beskrevet i kapittel 4.4.

Elektromagnetisk felt

Tiltakshaver skal utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg med langvarig opphold kan bli høyere enn 0,4 μT som følge av tiltaket. Dette gjelder hovedsakelig der barn har langvarig opphold; i skoler, barnehager og boliger.

Eksponering for magnetfelt kan ha mulige effekter på menneskers helse. ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) har satt grenser for eksponering, se Tabell 1-2.. Med utgangspunkt i Strålevernforskriften/ICNIRP har direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) definert et utredningsnivå nær høyspentanlegg (50 Hz) på 0,4 μT for langvarig eksponering. Dette er ingen absolutt grenseverdi eller tiltaksgrense. Det er ingen bygninger eller offentlige plasser i direkte nærhet til tiltaket. Nærmeste bolighus til planlagt nytt anlegg er omtrent 150 meter unna, i motsetning til ca. 85 meter for eksisterende anlegg, som er en stor avstand når det er snakk om utbredelse av magnetfelt.

Tabell 1-2. Grenseverdier for magnetfelt og eksponering

TYPE EKSPONERING GRENSEVERDI MAGNETFELT Yrkesmessig eksponering Maksimalt 1000 µT (grenseverdi) Generell offentlig eksponering Maksimalt 200 µT (grenseverdi) Langvarig eksponering Maksimalt 0,4 µT (utredningsnivå)

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan det ikke påvises skadelige effekter på mennesker som følge av eksponering for lavfrekvente, tidsvarierende magnetfelt innenfor rammene fastsatt av ICNIRP. Dette inkluderer ulike maksimumsgrensene både for yrkesmessig eksponering og for allmennheten. Helseskadelige effekter ved menneskelig eksponering for lavfrekvente magnetfelt utover de rammer som er satt av ICNIRP er imidlertid påvist i enkelte studier. Dette anses likevel ikke som tilstrekkelige vitenskapelige bevis for at magnetfelteksponering fører til uønskede effekter slik som påvirkning på reproduksjon, kardiovaskulær sykdom eller nevrologiske lidelser.

Forholdet mellom magnetfelt og barneleukemi har vært gjenstand for vitenskapelige undersøkelser. Mens noen studier viser en svak sammenheng mellom magnetfelt og leukemi hos barn, er det ikke påvist en klar årsakssammenheng. I 2002 har det internasjonale instituttet for kreftforskning (IARC) klassifisert lavfrekvente magnetfelt som "mulig kreftfremkallende for mennesker".

Eksponering fra lavfrekvente magnetfelt kan ha kortvarige effekter på hjernens funksjoner som visuell prosessering og motorisk koordinasjon, selv om ICNIRP anser nivået og varigheten av disse effektene å være lav når de magnetiske feltene er innenfor de angitte grensene. Påvirkning på nervesystemet antas å skje ved frekvenser under 10 Hz, eller mellom 1 kHz og 3 kHz, men ikke på frekvenser i 50 Hz området som er gjeldende for kraftnettet i Norge.

Ifølge WHO er det ikke påvist bivirkninger med hensyn til plante- eller dyreliv som følge av eksponering fra lavfrekvente, tidsvarierende magnetiske felt innenfor rammer for mennesker fastsatt av ICNIRP. Som et føre- var-prinsipp er det etablert en utredningsgrense på 0,4 µT for langvarig eksponering.

(9)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 3 Hoveddelen av magnetfelt rundt anlegget vil bestemmes av luftledningene og overført strøm. Det planlegges ikke endringer i innstrekkene til stasjonen, så magnetfeltet fra disse vil være uendret.

Det vil bli noen nye kabelføringer i anlegget. Magnetfelt fra høyspenningskabler er avhengig av strøm og forlegningsmetode. Endringen i anlegget vil ikke føre til at det overføres mer strøm, og det er derfor kun endringene i konfigurasjon og forlegning som gir endring i magnetfeltnivået. Generelt vil en samling av fasene tettere mot hverandre føre til at magnetfeltet kanselleres i større grad. Det vil derfor i utgangspunktet bli en mindre utbredelse av magnetfelt rundt et sett med kabler enn for en asymmetrisk luftledning. Føringene i kabel i det nye anlegget vil derfor ikke bidra til økt magnetfelt.

Ved å legge en enleder-kabel i tett trekant-forlegning blir avstanden mellom fasene minimal, noe som reduserer magnetfelt betraktelig. I tillegg er avstanden mellom alle tre fasene lik og magnetfeltene utlikner hverandre i stor grad. Endelig kabelforlegning bestemmes i detaljprosjekteringen, men også ved flat forlegning vil magnetfeltet ha mindre utbredelse enn for luftledning. De nye kabeltraséene for anlegget vil være såpass langt unna områder tilgjengelig for offentligheten ment for langvarig opphold at utredningsnivået 0,4 μT ikke overskrides.

GIS-bryteranlegg gir i seg selv ikke opphav til magnetfelt. Det er strømmen som passerer gjennom anlegget som skaper feltene. Slik som for kabel, vil magnetfeltet bli mindre (effekten av kansellering blir større) når de tre fasene ligger tettere sammen. I et AIS-anlegg er fasene langt fra hverandre og gir ikke full kansellering. I et GIS-anlegg er fasene svært mye tettere sammen og derfor vil magnetfeltet i et GIS-anlegg ha mindre utbredelse, fordi det i større grad oppnås kansellering. GIS-anlegg plasseres også innendørs. Armering i bygningsvegger kan gi noe demping av magnetfeltet.

Totalt sett er det antatt at samlet magnetfelt fra GIS-anlegget vil ha mindre utstrekning enn dagens anlegg, med bakgrunn i at anlegget bygges mer kompakt. For alternativ 1 vil magnetfeltet være tilsvarende som dagens anlegg.

1.4 LANDSKAP

Områdebeskrivelse og verdivurdering

Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 34 Indre bygder i Troms, underregion 34.1 Bardu-/Målselvdalen, og er en typisk dalregion. De høye dalsidene som skjermer om dalbunnen gir en stor, men likevel sterk romfølelse.

Mellom dalførene ses både større åsdrag og små- og storkupert vidde. Tiltaksområdet ligger i et relativt åpent dallandskap under skoggrensen og er middels sterkt nedskåret fra omkringliggende åser og fjellandskap.

Tiltaksområdet, Straumsmo, ligger i nedre del av Østerdalen. Østerdalen i Bardu er i stor grad preget av naturen og strekker seg fra Straumsmo i nordvest til Altevatn i sørøst. Kulturinnslaget består av fraflytta gårder, innmark som naturen tar tilbake og spor etter vannkraftutbygging. Området har inngrep i form av Straumsmo kraftverk som ligger i fjell med et utendørs 132 kV luftisolert apparatanlegg, Innset kraftverk, kraftledninger og hovedmagasinet Altevatn.

(10)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 4 Figur 1. Landskapet i tiltaksområdet er preget av høye dalsider med Barduelva i bunnen omringet av større åsdrag og små- og storkupert vidde. Det aktuelle området har gras-dekket beitemark med noen spredte bjørke-trær og en del blokker i overflaten. Det 132 kV luftisolerte apparatanlegget til Straumsmo kraftverk er godt synlig fra Fv 847.

Viktige landskapselementer er Altevatn og Barduelva som renner gjennom området og veksler mellom stille loner og sterke stryk i dalbunnen. Frodig vegetasjon med blandingsskog hvor bjørk og bartrær preger området.

Fv 847 går i dalbunnen nedenfor tiltaksområdet og følger Barduelva opp til Altevatn. Gården Strømslia ligger rett ved Straumsmo kraftverk. Gården har en bygningsmasse bestående av eldre bygg (Sefrak bygninger) og mer moderne bygg. I forbindelse med gården er det en del grasdekket beitemark med noen spredte bjørketrær og en del blokker i overflaten. Ingen av de andre gamle gårdene i Østerdalen er lenger bebodd på helårsbasis.

Landskapet i tiltaksområdet vurderes til å ha noe til middels verdi.

Vurdering av påvirkning og konsekvens Alternativ 3 – GIS anlegg

Bygning for GIS-anlegg er foreslått plassert nordøst for dagens anlegg, det vil si samme plassering som alternativ 1B, men med betydelig mindre fotavtrykk. Med foreslått plassering vil det ikke være nødvendig med omfattende tiltak knyttet til bekken nord for anlegget. Det blir heller ikke nødvendig med støttekonstruksjoner.

Fylling og skjæring vil være av moderat størrelse og antakelig ikke oppfattes som skjemmende. Det visuelle inntrykket for GIS-bygningen vurderes til å være vesentlig mindre enn for AIS-anlegget. Det gamle stasjonsarealet med eksisterende luftisolert apparatanlegg saneres og tilbakeføres til naturbeitemark. Det nye GIS anlegget vil ligge noe eksponert i landskapsrommet, men det visuelle inntrykket vil bli noe bedre på grunn av saneringen av det luftisolerte apparatanlegget og god landskapstilpasset arkitektur. Anlegget vil bli synlig fra Fv 847, men vil bli lite synlig fra gården Strømslia på grunn av eksisterende vegetasjon.

Påvirkningen av landskapet vurderes som forbedret. Tiltaket vurderes til å ha liten til middels positiv konsekvens (+/++) for landskapet.

(11)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 5 Figur 2. Visualisering av det nye GIS anlegget sett ovenfra.

Figur 3. Visualisering av det nye GIS anlegget.

Figur 4. Visualisering av det nye GIS anlegget sett fra Fv 847.

(12)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 6 Alternativ 1 – AIS anlegg

Anleggets fotavtrykk vil gi betydelig behov for tiltak i forbindelse med skjæringer og fyllinger på grunn av det sterkt skrånende terrenget. Anlegget begrenses fysisk i lengderetningen av bekk i nordvest og en vei i sørøst.

Det luftisolerte anlegget legges på en stor fylling på kote 182. Det vil bli skjæringer og støttekonstruksjoner i bakkant av anlegget og langs deler av veien. En støttemur må anlegges i nedkant av fyllingen mot vei og eksisterende anlegg. Det vil kunne oppfattes som visuelt forstyrrende med såpass store fyllinger og støttekonstruksjoner i landskapet. Nytt kontrollhus legges inn i terrenget med skrånende tak. Det gamle stasjonsarealet med eksisterende luftisolert apparatanlegg saneres delvis og tilbakeføres til naturbeitemark.

Det nye anlegget vil ligge en del høyere enn eksisterende anlegg og blir eksponert i landskapsrommet. Anlegget vil bli godt synlig fra Fv 847, men noe mindre synlig fra gården Strømslia på grunn av eksisterende vegetasjon.

Området er allerede preget av inngrep, men det nye anlegget vil forsterke dette inntrykket og påvirke landskapet negativt.

Påvirkningen av landskapet vurderes som forringet. Tiltaket vurderes til å ha liten til middels negativ konsekvens (-/--) for landskapet.

Figur 5. Visualisering av det nye AIS anlegget sett ovenfra.

Figur 6. Visualisering av det nye AIS anlegget.

(13)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 7 Figur 7. Visualisering av det nye AIS anlegget sett fra Fv 847.

Det henvises til vedlegg 8 for visualiseringer i større format og kvalitet.

Mulige avbøtende tiltak

For å redusere konsekvensene for landskapet i området anbefales det å gjennomføre følgende tiltak:

• Bevare eksisterende vegetasjon mellom nytt anlegg og gården Strømslia for å begrense synlighet.

• Det bør anlegges torvtak/sedumtak på bygninger i anlegget slik at anlegget glir mest mulig inn i landskapet.

• Torv/jordsmonn fra det nye stasjonsområdet bør «skaves av», legges til side og benyttes til å tilbakeføre det gamle stasjonsarealet til naturbeitemark. Se avbøtende tiltak for naturmangfold.

1.5 NATURMANGFOLD

I forbindelse med utredningen for tema naturmangfold er det innhentet informasjon fra bl.a. Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Artskart (Artsdatabanken), Naturbase (Miljødirektoratet), Rovbase (Miljødirektoratet) og Geologisk arv (NGU). Videre er det gjennomført supplerende feltarbeid i området i september 2020, for å tette noen av kunnskapshullene i eksisterende databaser.

Feltarbeidet ble utført av biolog Kristin Sommerseth Johansen i slutten av september 2020, under gode værforhold. Dette er noe sent på året for å få med alle karplanter i registreringen, men samtidig riktig tidspunkt for å registrere eventuelle beitemarksopp. Naturtypen og forekomstene av arter som ble registrert gir likevel et godt bilde på forholdene i området, og det samlede kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som tilstrekkelig for en vurdering av områdets verdi og tiltakets konsekvenser for naturmangfold.

Områdebeskrivelse og verdivurdering Verneområder og verna vassdrag

Det er ingen verneområder innenfor influensområdet til dette prosjektet. Det nærmeste verneområdet, Floan naturreservat, ligger ca. 8 km nord for tiltaksområdet.

Barduelva er allerede påvirket av vassdragsutbygging, og er følgelig ikke vernet gjennom Verneplan for vassdrag. Sørdalselva, som ligger ca. 4-5 km vest for tiltaksområdet, er det nærmeste verna vassdraget.

Sammenhengende naturområder med urørt preg (tidl. INON)

Ny transformatorstasjon er planlagt rett ved siden av eksisterende transformatorstasjon i Straumslia, i et område som er preget av tidligere vassdragsutbygging og landbruksaktivitet. Det er ikke lenger sammenhengende naturområder med urørt preg / INON i tiltakets influensområde.

(14)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 8 Landskapsøkologiske funksjonsområder

Det er ikke registrert noen viktige landskapsøkologiske funksjonsområder (f.eks. viktige trekkorridorer for fugl og annet vilt, større sammenhengende naturområder for arealkrevende og sky villmarksarter, viktige kantsoner langs vann- og vassdrag, etc.) i det aktuelle området i Straumslia.

Naturtyper/vegetasjon

Arealet som er planlagt utbygd ligger like inntil eksisterende transformatorstasjon, som ligger ved Straumslia i Bardu kommune. Det undersøkte området er markert i figuren til høyre.

Området ligger i en vestvendt helling i mellomboreal sone, i overgangsseksjonen mellom svakt oseanisk og svakt kontinental seksjon (Moen, 1998). Berggrunnen består av metasandstein, som er hard og vanligvis gir sure substrater. Ovenfor planområdet finnes bergarter som har potensial for å gi mer kalkrike substrater, men det ser ikke ut til at sigevann herfra påvirker planområdet annet enn noe langs bekkedraget som går gjennom området.

Figur 8. Kartlagt område.

Det undersøkte området består av kulturmark av typen naturbeitemark, delnaturtype 3, fattig beiteeng (Bratli, 2014). Av karplanter og sopp ble følgende arter registrert i det kartlagte området: Bjørk, blåbær, engkvein, skogstorkenebb, tyttebær, ryllik, øyentrøst, føllblom, småengkall, gullris, engsyre, kvitkløver, gulaks, sølvbunke, groblad, marikåpe, løvetann, skrubbær, fjelltimotei, mjødurt, prestekrage, blåklokke, rogn, turt, jonsokblom, fjellfrøstjerne og innslag av beitemarkssopper (bl.a.

mønjevokssopp, krittvokssopp og trolig svart- doggvokssopp).

Trolig ville et større artsmangfold blitt registrert hvis hele naturbeitemarka hadde blitt undersøkt, og ikke bare

arealene som grenser opp mot eksisterende transformatorstasjon. Tidspunktet for feltarbeidet tilsier også at et høyere antall karplanter kunne ha blitt registrert dersom arbeidet hadde funnet sted tidligere på året.

Planområdet består i sin helhet av fattig beiteeng, en naturtype som på rødlista for naturtyper er vurdert som sårbar (VU). Totalt areal for enga er anslått til ca. 87 daa (se Figur 9). Enga er i bruk som beitemark og bærer ikke preg av gjengroing, den er uten påvirkning av fremmede arter og med liten annen negativ påvirkning fra forurensing og tekniske inngrep. Artsmangfoldet regnes til å være høyt, og under befaringen i september ble det talt opp ca. 20 arter som regnes som habitatspesifikke for kulturmark. Det er stor sannsynlighet for at det finnes flere arter av karplanter og beitemarksopp enn de som ble registrert under feltarbeidet. Med tanke på at planområdet ligger i Nord-Norge vil dette tallet på habitatspesifikke arter kunne regnes som høyt.

Samlet sett vurderes lokaliteten som svært viktig (A), noe som tilsvarer svært stor verdi iht. verdikriteriene i håndbok V712.

(15)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 9 Figur 9. Sannsynlig utbredelse av naturbeitemarka ved Straumslia (ikke hele arealet ble kartlagt i september 2020, så verdien/kvaliteten på arealet innenfor det avgrensede området kan variere noe), sammen med omsøkt GIS-anlegg. Arealet til naturbeitemarka er ca.

87 daa og lokaliteten er vurdert som svært viktig (A).

Fugl og annet vilt

Det ble ikke registrert fugl eller pattedyr under feltarbeidet, men det foreligger en god del registreringer fra Straumslia i Artskart (Artsdatabanken, 2020). Innrapporterte arter av fugl og pattedyr, samt deres status på rødlista, er listet opp i vedlegg 7.

I følge Rovbase er det registrert både bjørn, jerv og gaupe i terrenget rundt Straumslia. Det aktuelle arealet for ny transformatorstasjon har nok ingen vesentlig verdi for disse sky og arealkrevende artene siden det er en god del menneskelig aktivitet knyttet til landbruk og energiforsyning i området.

Videre er det en god bestand av elg i området, mens det ikke foreligger observasjoner av hjort eller rådyr.

Basert på foreliggende informasjon vurderes arealet for ny transformatorstasjon og tilgrensende områder å ha noe verdi for fugl og annet vilt, jf. verdikriteriene i håndbok V712.

Vannmiljø

Den omsøkte transformatorstasjonen ligger innenfor Østerdalselva øst bekkefelt (196-420-R), som renner ut i Østerdalselva Innsetvatn – Solbukulpen (196-403-R). Førstnevnte er oppgitt å ha svært god økologisk tilstand og ukjent kjemisk tilstand, mens sistnevnte er oppgitt å ha dårlig økologisk tilstand (grunnet eksisterende reguler- ing). Barduelva/Østerdalselva har bestander av ørret, røye og lake. Ål (VU) er tidligere registrert i vassdraget i følge Artsdatabanken, mens elve- musling (VU) ikke forekommer her.

Figur 10. Vannforekomster og deres økologiske tilstand. Kilde: Miljødirektoratet og NVE.

(16)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 10 Vurdering av påvirkning og konsekvens

Omsøkt transformatorstasjon vil primært kunne påvirke naturmangfoldet i influensområdet gjennom:

• Arealbeslag

• Støy og forstyrrelser i anleggs- og driftsfasen

• Mulig forurensning av vann og grunn i anleggs- og driftsfasen (se også kapittel 4.9)

Arealbeslaget knyttet til etablering av ny transformatorstasjon varierer med type anlegg. Det omsøkte GIS- anlegget (alt. 3) vil medføre et arealbeslag på ca. 3,9 daa, noe som utgjør knappe 4,5% av det antatte arealet med naturbeitemark, mens et AIS-anlegg (alt. 1) vil legge beslag på ca. 8,1 daa (ca. 9,3% av lokaliteten). Riving av eksisterende anlegg vil frigjøre ca. 3,6 daa, og dersom man tilbakefører dette arealet til naturbeitemark kan man på sikt trolig få reetablert typiske kulturmarksarter også på dette arealet (se avbøtende tiltak under), sånn at konsekvensene for naturbeitemarka reduseres på sikt.

Anleggsarbeid med tilhørende støy og forstyrrelser antas å medføre små endringer for fugl og annet vilt. Dette begrunnes med at arbeidet vil skje nær inntil eksisterende transformatorstasjon og i et område som allerede er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet. I driftsfasen vil anlegget medføre mindre behov for vedlikehold enn dagens anlegg, og dermed mindre ferdsel i området.

Faren for forurensning av grunn og vann vurderes som liten, forutsatt at entreprenøren (i anleggsfasen) og eier (i driftsfasen) har gode rutiner for vedlikehold og etterfylling av drivstoff og olje, samt at det ikke påtreffes forurenset grunn ved riving av eksisterende anlegg. Risikoen for negativ påvirkning på naturmangfoldet i området vurderes derfor som liten, forutsatt at det ikke påvises forurensede masser i området (se kapittel 4.9).

Alternativ 3 – GIS anlegg

På kort sikt vil etablering av et nytt GIS-anlegg medføre noe forringelse av lokaliteten med naturbeitemark (tap av 3,9 daa, inkl. inngjerdet areal). Det forventes ingen vesentlig påvirkning på fugl, annet vilt eller vannmiljø.

Kombinerer man dette med områdets verdi (meget stor), tilsier dette middels negativ konsekvens (--) på kort sikt. På lengre sikt vil en vellykket tilbakeføring av eksisterende trafoareal (ca. 3,6 daa) til naturbeitemark kunne medføre at det totale arealet med naturbeitemark i området blir tilnærmet uendret sammenlignet med dagens situasjon, noe som tilsier ubetydelig konsekvens (0).

Alternativ 1 – AIS anlegg

På kort sikt vil etablering av et nytt AIS-anlegg medføre noe forringelse av lokaliteten med naturbeitemark (tap av 8,1 daa, inkl. inngjerdet areal). Det forventes ingen vesentlig påvirkning på fugl, annet vilt eller vannmiljø.

Kombinerer man dette med områdets verdi (meget stor), tilsier dette middels til stor negativ konsekvens (--/---) på kort sikt. På lengre sikt vil en vellykket tilbakeføring av eksisterende apparatanlegg (ca. 3,6 daa) til naturbeitemark kunne kompensere for deler av denne negative påvirkningen, slik at tiltaket på sikt får liten negativ konsekvens (-).

Avbøtende tiltak

For å redusere konsekvensene for naturbeitemarka i området anbefales det å gjennomføre følgende tiltak:

• Torv/jordsmonn fra det nye stasjonsområdet bør «skaves av», legges til side og benyttes til å tilbakeføre det gamle stasjonsarealet til naturbeitemark. Det er viktig at torva/jordsmonnet legges løst oppå det gamle stasjonsarealet og ikke pakkes med maskin. Arealet må ikke gjødsles, hverken med kunst- eller husdyrgjødsel. På denne måten kan man gjenskape naturtypen naturbeitemark på det gamle stasjonsarealet, selv om det trolig vil ta noen år før man oppnår tilsvarende artsmangfold på dette arealet som på eksisterende naturbeitemark.

(17)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 11

• Areal som ligger innenfor det nye stasjonsgjerdet, og som ikke blir fysisk påvirket av utbyggingen, kan med fordel skjøttes ekstensivt for å ta vare på artsmangfoldet på denne delen av naturbeitemarka (siden arealet ikke lenger kan beites av husdyr). Tuer kan evt. fjernes med beitepusser/kantklipper slik at arealet lettere kan slås med en lett slåmaskin på sensommeren (august). Gresset kan gjerne bakketørkes i 2-3 dager før det fjernes (må deponeres på egnet sted utenfor naturbeitemarka, slik at man unngår gjødslingseffekt). Det må ikke benyttes kunst- eller husdyrgjødsel på dette arealet.

• Flytting av anleggsmaskiner fra ett anleggssted til et annet kan representere en risiko for spredning av svartlistede arter ved at jord med frø og planterester følger med maskinene. Anleggsmaskiner må derfor vaskes før de tas i bruk i dette området.

1.6 ANDRE NATURRESSURSER

LANDBRUK

Som beskrevet under Naturmangfold, vil utbyggingen medføre et permanent arealbeslag av innmarksbeite på hhv. 3,9 daa (alt. 3) og 8,1 daa (alt. 1) for gården Strømslia. Det fulldyrka arealet på gården er 46 dekar, mens beitearealene er beregnet til 87 dekar (innmarksbeite pluss utmarksbeite). Det produktive skogsarealet er på 2 965 dekar. Driftsformen på gården er geitehold etter omlegging fra sauehold i 2008 – 2009.

Verdien på den delen av innmarksbeitearealet på gården som blir berørt av tiltaket vurderes som liten ettersom arealet vanskelig kan dyrkes opp og omgjøres til fulldyrka mark på grunn av høyt steininnholdet i jorda og blokker i overflaten.

Vurdering av påvirkning og konsekvens Alternativ 3 – GIS anlegg

I anleggsfasen vil gården miste tilgang til knappe 4 dekar av de eksisterende innmarksbeiteressursene. Dette vil forringe det eksisterende ressursgrunnlaget for gårdsbruket noe, men tapet av beiteressurser vil være marginalt og forbigående. Samlet vurderes derfor konsekvensen for landbruket som liten negativ (-) i anleggsfasen.

I driftsfasen vil sanering av dagens anlegg redusere tapet av innmarksbeite slik at det det netto tap bare blir på omkring 0,3 dekar. Samlet konsekvens i driftsfasen vurderes derfor som ubetydelig (0).

Alternativ 1 – AIS anlegg

Ved bygging av et AIS-anlegg på oversiden av det eksisterende anlegget vil netto tap av beitemark, dvs. etter tilbakeføring av deler av eksisterende anlegg, bli på 4,5 dekar. Samlet konsekvens vurderes som liten negativ (-), både i anleggs- og driftsfasen.

GEORESSURSER

Med hensyn til georessurser er det ifølge NGUs kartdatabase ikke registrert mineralressurser (industri- mineraler, naturstein og metaller) i nærheten av tiltaksområdet. Den nærmeste registrerte sand- og grusforekomsten ligger et par kilometer nordvest for tiltaksområdet og består av en breelvavsetning med sand- og grusmateriale. Forekomsten er av NGU vurdert til å ha lokal betydning. Selve tiltaksområdet ligger på en avsmeltingsmorene som har liten verdi i georessurssammenheng.

Det er registrert en 103 meter dyp grunnvannsbrønn i fjell i nærheten av tiltaksområdet. Grunnvannsbrønnen er vannforsyningskilden til Straumsmo kraftverk. Tiltaket vil ikke berøre grunnvannsbrønnen eller bruken av den.

(18)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 12 Vurdering påvirkning og konsekvens

I og med at tiltaket ikke berører noen georessurser og ikke representerer noen endring i forhold til dagens situasjon, blir samlet konsekvens med tanke på georessurser ubetydelig (0) i både anleggs og driftsfasen for begge alternativer.

1.7 SAMFUNNSINTERESSER

Ifølge SSBs statistikk hadde Bardu kommune et innbyggertall på 3 985 i andre kvartal i 2020. Antall registrerte sysselsatte var 2 169 personer i 2019. Av disse var 112 sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen. Offentlig administrasjon og forsvar var den største arbeidsgiveren med 41 prosent av de sysselsatte mens 19 prosent var ansatt i varehandel, hotell og restaurantbransjen.

Det er sannsynlig at grunnarbeider og opparbeiding av ny tomt for GIS-anlegget kan bli utført av en lokal anleggsentreprenør. Med en anleggsfase på en del måneder kan derfor tiltaket bidra til å opprettholde sysselsettingen innenfor den lokale anleggsbransjen, men omfanget av sysselsettingen vil imidlertid neppe dreie seg om mer enn noen få årsverk med sysselsetting av opptil 10 personer.

Med utgangspunkt i at tiltaket vil gi begrenset sysselsetting og ikke øke etterspørsel etter varer og tjenester nevneverdig, vurderes samlet konsekvens med hensyn til samfunnsinteresser å være liten positiv (+) i anleggsfasen I driftsfasen vurderes samlet konsekvens som ubetydelig (0).

1.8 VASSDRAG OG VANNRESSURSLOVEN

Tiltaksområdet ligger i Barduvassdraget som strekker seg fra Altevatnet inne ved grensen til Sverige i sørøst og fram til samløpet med Målselva ved Bardufoss flyplass i nord. Barduelva/Østerdalselva går i et gjel på østsiden av tiltaksområdet i en avstand på omkring 450 meter. Den andre litt større elva i nærheten er Strømslitverrelva.

Strømslitverrelva er lokalisert nord for tiltaksområdet og løper sammen med Barduelva ved Tverrelvodden.

Helt inntil nordsiden av tiltaksområdet går det et bekkeløp (se også beskrivelse av vannmiljø i kapittel 4.5) som har sitt utspring i området mellom Storberget og Veslefjellet. Nedenfor tiltaksområdet løper bekken i kulvert under Altevannsveien og videre langs sørsiden av veien før den renner ut i Barduelva ved Straumsmo kraftstasjon.

Bekkeløpet karakteriseres av mye grov stein og erosjonspartier langs kantene. Arealbruken på begge sider av bekkedraget er innmarksbeite med kantvegetasjon som for det meste består av grasarter med noe innslag av urter.

Vurdering av påvirkning og konsekvens

I henhold til paragraf 11 i Lov om vassdrag og grunnvann (vassressursloven), skal det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Planene for opparbeidelse av tomten innebærer at en unngår å overskride kantsonen for bekkedraget slik at vegetasjonen der opprettholdes.

Tiltaket vil kunne påvirke vannkvaliteten i bekken på nordsida av anleggsområdet ved avrenning av om sedimentholdig overvann. Siden bekken renner ut i Barduelva er det også en risiko for at denne elva også påvirkes, i alle fall rundt samløpet. Det akvatiske miljøet kan derfor lokalt bli noe forringet på grunn av avrenning fra anleggsområdet. I driftsfasen vil risikoen for avrenning av sedimentholdig overvann fra anlegget være liten på grunn av at dreneringstrukturer da vil være på plass.

Bygging av et luftisolert anlegg (alternativ 1) vil kreve et større anleggsområde og større tomt, men det forutsettes at anleggsområdet ikke overskrider bekken på nordsiden. Med hensyn til risiko for avrenning vil

(19)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 13 det i praksis ikke være noen forskjell på de to alternativene.

Samlet konsekvens for vassdrag vurderes som liten negativ (-) i anleggsfasen mens konsekvensen i driftsfasen vurderes som ubetydelig (0).

1.9 UTSLIPP, FORURENSNING

Begge alternativer vil medføre terrenginngrep i form av utgravning av terrenget i bakkant og oppfylling i framkant av tomten. Denne anleggsaktiviteten vil innebære bruk av tunge anleggsmaskiner, og muligens også noe sprengningsarbeid. Anleggsmaskiner vil generere utslipp av avgasser (klimagasser) og kan også representere en fare for hydrokarbonforurensning av jordmasser og grunn ved uhellsutslipp av drivstoff og olje under anleggsperioden.

Det er per i dag ikke registrert noe forurenset grunn i tilknytning til eksisterende anlegg, som skal saneres/

rives. Det anbefales å gjennomføre en kartlegging av dette før anleggsarbeidet starter opp (se forslag til oppfølgende undersøkelser).

Som nevnt i forbindelse med vassdrag kan anleggsarbeidet også medføre avrenning av sedimentholdig vann til bekken på nordsiden av anleggsområdet, noe som kan påvirke vannkvaliteten rundt samløpet med Barduelva noen få hundre meter vest for anleggsområdet. I tørt vær vil anleggsarbeidet også innebære en fare for støvforurensning i forbindelse med grunnarbeider og transport på vei uten fast dekke. Altevannsveien er asfaltert mellom Setermoen og krysset med Østerdalsvegen etter brua ved Strømsmofossen, men fra dette krysset er det omkring 2,5 km grusvei fram til Strømslia og tiltaksområdet. Beboerne på Strømslia gård har utrykt at støvplagen langs veien tidvis er merkbar.

Vurdering av påvirkning og konsekvens

Avrenning av noe sedimentholdig overvann og uhellsutslipp av drivstoff og olje vil være en forurensingsrisiko i forbindelse med anleggsarbeidet. Utslipp av klimagasser fra anleggsmaskinene vil med dagens teknologi imidlertid vanskelig kunne unngås.

Omfanget av disse potensielle virkningene av tiltaket vurderes som begrensede i og med at en evt. grunn- forurensning og overflateavrenning kun vil påvirke lokale områder, mens klimagassutslippene vil begrenses av at det sannsynligvis bare vil bli brukt 3-4 anleggsmaskiner for opparbeiding av tomten.

Samlet konsekvens for forurensning, klima og miljømessig sårbarhet vurderes som liten negativ (-) for anleggsfasen og ubetydelig (0) i driftsfasen for begge alternativer.

Avbøtende tiltak

For å forhindre avrenning av sedimentholdig vann fra anleggsområdet kan det være aktuelt for entreprenøren å anlegge avskjæringsgrøfter og siltgardiner under opparbeiding av tomten.

Oppfølgende undersøkelser

Forurensningsforskriftens §2 sier følgende:

Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført.

Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen.

Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, er overskredet.

(20)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 14 Dersom undersøkelsene viser at det er forurenset grunn, jf. § 2-3 bokstav a, kreves det ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre eventuelle konflikter mellom miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak.

I første omgang anbefales det at det gjennomføres en enkel undersøkelse med prøvetaking av jordsmonn og visuell undersøkelse av betongstrukturer knyttet til eksisterende anlegg. Hvis det påvises forurensning i grunnen må det utarbeides en tiltaksplan. Hvilke tiltak som må gjennomføres ved påvist forurensning vil avhenge bl.a. av omfanget av saneringen og planlagt etterbruk av området.

1.10 ANDRE TEMAER

Friluftsliv og rekreasjon

En av løypene som er angitt i Nasjonal database for tur- og friluftsruter går mellom Solbu og Straumsøra. Denne passerer oppe på fjellet ovenfor tiltaksområdet og gården Strømslia (se figurError! Reference source not found. under). En kan komme inn på denne turstien via adkomstveien til apparatanlegget som går fra Altevannsveien. Veien er privat og stengt med en bom. Ifølge beboerne på gården Strømslia benyttes veien for tilgang til tre hytter som ligger oppe på fjellet samt at jegere sporadisk bruker veien i rypejaktsesongen.

Figur 11. Turstien mellom Solbu og Straumsøra i forhold til tiltaksområdet (kilde: Kart.no)

Viktige friluftsområder i Bardu kommune ble kartlagt i årene 2011 - 2012 av Troms Fylkeskommune. Det kartlagte friluftsområde som ligger nærmest tiltaksområdet er Strømsmomarka som er karakterisert som et viktig friluftsområde som brukes til tradisjonelt friluftsliv som turgåing, bærplukking og jakt gjennom vår, sommer og høstmånedene. Selve tiltaksområdet i Strømslia vurderes derimot å være uten betydning for friluftsliv, jakt og fiske.

Tiltaket vil ikke berøre de nærliggende friluftsområdene og heller ikke begrense adgangen disse.

Kulturminner og kulturmiljø

Ifølge Riksantikvarens tjeneste på nett, Kulturminnesøk (https://kulturminnesok.no/) er det ingen registrerte kulturminner innenfor tiltaksområdet. Det er imidlertid registrert tre kulturminner i den nedre delen av Strømslitverrelva. Ovenfor fylkesvei 847 finnes det et gammelt bruanlegg med brufot og vei med stabbesteiner, samt en demning med inntak til kraftgate/rør for et av de første kraftverkene i Bardu. Nedenfor veien i nærheten av samløpet med Barduelva ligger det en godt bevart nåledam som har regulert vanntilførsel

(21)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 15 til bl.a. en oppgangssag. Influensområdet i Strømslia vurderes derimot å være uten betydning for kulturminner og kulturmiljø. Tiltaket vil følgelig ikke ha noen innvirkning kulturminner eller kulturmiljøer innenfor eller i nærheten av influensområdet.

Luftfart og kommunikasjonssystemer

Flyplassen som ligger nærmest tiltaksområdet er Bardufoss lufthavn. I luftlinje er avstanden omkring 36 km.

Flyplassen benyttes vanligvis av flyselskapene SAS og Norwegian. Bardufoss flystasjon er også vert for Luftforsvarets Maritim helikopterving (MHV).

Tiltaket vil medføre bygging av nytt innstrekkstativ som vil rage noe høyere enn det eksisterende innstrekket på grunn av forskjellen i terrenghøyde mellom det gamle og det nye apparatanlegget. Høyden over bakken på det eksisterende innstrekkstativet er omkring 15 meter.

Med de små endringene i høyden av innstrekkstativ er det usannsynlig at radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten på noen måte blir påvirket av tiltaket.

Infrastruktur

Bygging av nytt apparatanlegg inkludert kontrollanlegg og kontrollbygg vil medføre anleggstrafikk og transport av lange og tunge apparatkomponenter som vil ha en midlertidig innvirkning på trafikkbelastning på det lokale veinettet. Det antas at komponenter og utstyr delvis vil komme som skipslast til en havn i regionen, for eksempel Finnsnes, og bli transportert på fylkesveier og E6 fram Setermoen og videre derfra på Altevannsveien (Fylkesvei 847) fram til Strømslia. Det er sannsynlig at noe utstyr og varer til byggingen vil bli transportert via landeveien som for eksempel fra Tromsø eller fra sør via Narvik.

Under anleggsfasen er det sannsynlig at både persontrafikk og godstransport på Altevannsveien vil øke noe mellom kommunesenteret Setermoen og Strømslia. Årsdøgntrafikktallet på denne veien er i dag 325 ifølge strekningsdata fra Statens veivesens vegkart. De siste 2,5 kilometerne fram til tiltaksområdet er grusvei.

Den økte trafikkmengden ifm. bygging av nytt apparatanlegg vurderes som så liten at tiltaket ikke vil medføre nevneverdige konsekvenser for eksisterende infrastruktur, uansett valg av alternativ.

(22)

1 1 . N o v e m b e r 2 0 2 0 S I D E | 16

2 REFERANSER

1. Miljødirektoratet. Naturbase. http://kart.naturbase.no/. [Online]

2. Kulturminnesøk, Riksantikvaren. http://www.kulturminnesok.no/. [Online]

3. Multiconsult. Risikovurdering. 2020.

4. Multiconsult. Flomfarevurdering. 2020.

5. Multiconsult. Skredfarevurdering. 2020.

6. Multiconsult . Geoteknisk grunnundersøkelse. 2020.

7. Multiconsult. Geoteknisk vurdering. 2020.