000 ANLEGGSOMRÅDET VED N ORE 1:5 U TKAST TIL AREALPLAN V EDLEGG 1

(1)

U TKAST TIL AREALPLAN

ANLEGGSOMRÅDET VED N ^ORE

1:5 000

(2)

(3)

!!!!!!!!!!!!!!!!!

Kartgrunnlag:

Koordinatsystem:

Kontr:

Dato:

R ø d b e r g d a m m e n

Nore I kraftverk FV 120

RV 40 109/1

202/26

203/33 203/35 202/27

202/29

2020/1

109/1

FKB2 WMS

UTM sone 32 WGS 1984 TRI04.02.2015

±

0 50 100 200

målestokk: 1:5 000 (A4) m

Nytt Nore I kraftverk Planområde Rødberg Arealplan

Planområde

!!!!!!!

Utfylling i Rødbergdammen Ny vei

Kabeltrase

(4)

(5)

G RUNNEIER - OG INTERESSENTLISTE

(6)

(7)

109 1 Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Nore I kraftverk mv.

202 26 STATNETT SF Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo Sentralnettpunkt Nore

2120 1 STATENS VEGVESEN Postboks 723 Stoa 4808 Arendal FV 120 (Stasjonsvegen)

202 29 NORE OG UVDAL KOMMUNE Sentrum 16 3630 Rødberg Eier av messebygning, grunneier på friluftsområde

198 1 HALLAND GERD GUNVOR Elvestrand Uvdal 3630 Rødberg Grunneier Mørkvollen massetak

198 6, 16 LIAN ROLF HELGE 3630 Rødberg Grunneier Mørkvollen massetak

161 1 BERGSTØL TORE GUNNAR 3629 Nore Grunneier Straumen massetak

Nære naboer til anleggsområdet

203 33 LYSTAD FRANK EDDIE Åsgårdbakkene 3 3630 Rødberg

203 35 HALLAND TOR HELGE Åsgårdbakkene 5 3630 Rødberg

202 27 BORGE JANNE SKJERVIK GUSTAVSEN ½ Åsgårdbakkene 4 3630 Rødberg

202 27 ^{BORGE KNUT} ½ Åsgårdbakkene 4 3630 Rødberg

109 162 UVDAL SNEKKERBEDRIFT DA v/Lars Gunnar Nørstebø 3632 Uvdal

109 163 WIKEN ALF GUNNAR ½ Liavegen 8 3630 Rødberg

109 163 WIKEN BENTE KIRKEVOLLEN ½ Liavegen 8 3630 Rødberg

Andre

109 5 NORE OG UVDAL KOMMUNE Sentrum 16 3630 Rødberg Representant for allmenne interesser

109 157 JERNBANEVERKET Stasjonsvegen 1 3630 Rødberg Nabo, transportveg ved Rødberg

NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING 3630 Rødberg Reguleringskonsesjonær

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT, REGION SØR Postboks 2124 3103 Tønsberg

(8)

(9)

K ONSEKVENSER VED TRANSPORT OG LAGRING AV

STEINMASSER MV .

N ORCONSULT 2012

(10)

(11)

Statkraft

Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune

Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Naturmiljø, støv, støy og trafikksikkerhet

2012-12-13 Oppdragsnr.: 5123862

(12)

c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 2 av 35

Rev.1 Dato:

14.12.2012

Beskrivelse Utarbeidet

A. Meland og L.

Simonsen

Fagkontroll L.

Simonsen

Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Norconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

(13)

Innhold

1 Bakgrunn 6

2 Metode 8

2.1 Naturmiljø 8

2.3 Støv, støy og trafikksikkerhet 11

2.4 Plan og influensområde 11

2.5 0-alternativ 12

2.6 Datagrunnlag og datakvalitet 12

3 Avklaringer om gjennomførte vurderinger av

naturmiljø 13

4 Verdi, omgang og konsekvens 13

4.1 Naturverdier, tiltakets omfang og konsekvens for naturverdiene 13

5 Oppsummering av konsekvenser 33

5.1 Naturmiljø 33

6 Referanser 35

(14)

Sammendrag

Statkraft skal bygge ny Nore 1 kraftstasjon på Rødberg i Nore og Uvdal kommune, og i forbindelse med denne skal det tas ut 100 000 m³ steinmasser. Norconsult har fått i oppdrag å vurdere konsekvensene for naturmiljø med tre ulike mellomlagringer/deponeringssteder for massene, i tillegg til konflikt med støv, støy og trafikksikkerhet under transporten til og fra deponeringsstedene.

Naturmiljø

Nedstrøms Rødberg dam

Like nedstrøms Rødberg dam er det planlagt at massene skal mellomlagres før transport til Mørkevollen eller Straumen for deponering. I området hvor massene skal dumpes er verdien satt til liten verdi da det ikke er registrert noen spesielle naturverdier, mens det i influensområdet nedstrøms er registrert en svært viktig naturtype: bekkekløften Øygardsjuvet som gir området en stor verdi. Omfanget i planområdet er vurdert som lite negativt da vegetasjonen vil ødelegges og det ikke i anleggsfasen vil være mulig for hekkende fossekall å bruke området. Omfanget for influensområdet er også vurdert til å være lite negativt, da tiltaket kun vil påvirke de helt øverste delene og det vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomsten av arter eller deres levevilkår.

Tipp Mørkvollen

Mørkvollen er regulert som steinbrudd, og har et areal på 29,7 daa. Deler av området er allerede tatt i bruk som steinbrudd, og dette området er vurdert som deponeringssted for massene. De resterende områdene rundt eksisterende steinbrudd er i dag gresslagt innmark samt skogsområder som er delvis uberørte. Helt i sørøstlig del av området er det registrert et bekkedrag som er lokalt viktig. Naturområdene som inngår i reguleringsplanen er gitt middels verdi inkludert et bekkedrag med naturtypen "Gråor-heggeskog" eller

"Beiteskog" og liten verdi om bekkedraget ikke blir tatt med. Omfanget vurderes todelt: lite negativt omfang om bekkedraget ikke berøres og middels negativt om bekkedraget berøres.

Tipp Straumen

Straumen massetak er et reguleringsområde på 90 000m², hvor kun 21 000 m² trolig kan benyttes til massetak. Dette er ikke helt avklart, slik at verdi- og omfangsvurdering er vurdert todelt; fordele massene over hele det regulerte arealet eller kun 21 000 m². Hele området gis en middels verdi da deler av området er en Gråor-heggeskog, mens de 21 000 m² gis liten verdi da det ikke er gjort registreringer av spesielle naturmiljø. Omfanget er vurdert til å bli middels negativt for hele området, og lite negativt for de 21 000 m². Konsekvensvurdering og prioritering av de ulike alternativene i forhold til naturmiljø.

Område Nedstrøms Rødbergdammen Mørkvollen Straumen

Inndeling Planområdet Influensområdet Planområde unntatt naturtype

Planområde inklusive naturtype

21 000 m², gråskravert område

Hele

reguleringsområdet

Konsekvens Liten negativ Liten negativ Liten negativ Middels negativ

Liten negativ

Middels negativ

Prioritering 1 1 1 2

(15)

Støv, støy og trafikksikkerhet

Seks ulike alternativ for transport av massene er vurdert med tanke på støv, støy og trafikksikkerhet. Det er to ulike masselagringssteder og massene kan transporteres direkte til masselagrinsstedene via Rødberg sentrum eller over bru ved Rødbergdammen eller ved at massene dumpes nedstrøms Rødbergdammen for så og transporteres bort der i fra. Konsekvensen for trafikksikkerhet er vektlagt tyngre enn øvrige vurderte konsekvenser. Alternativet med transport til Mørkvollen via flytebru over Rødbergdammen er vurdert til å ha lavest konsekvens for støv, støy og trafikksikkerhet.

Samlet konsekvensvurdering for de ulike alternativene. *= konsekvensgraden er forskjøvet noe mot neste negative grad.

Samlet vurdering Prioritering

Alt. A: Anleggssted – mellomlager Rødbergdammen – Mørkvollen Liten negativ 2 Alt. B: Anleggssted – mellomlager Rødbergdammen – Straumen Liten negativ * 3 Alt. C: Anleggssted – Rødberg sentrum – Mørkvollen Middels/stor negativ 5

Alt. D: Anleggssted – Rødberg sentrum – Straumen Middels/stor negativ * 6 Alt. E: Anleggssted – flytebru Rødbergdammen – Mørkvollen Liten negativ 1 Alt. F: Anleggsted – flytebru Rødbergdammen – Straumen Liten negativ * 4

(16)

1 ^Bakgrunn

I forbindelse med planlegging av nytt Nore 1 i fjell skal det tas ut ca 100 000 m³ steinmasser og det er i den forbindelse vurdert tre lokaliteter for deponering/mellomlagring. Dette tilsvarer omtrent 10 000 lastebillass, og arbeidet vil ta omtrent et år. De tre alternativene som vurderes er (Figur 1-1):

 Nedstrøms Rødberg dam – planstatus: regulert til industri/elproduksjon. Dette området er tenkt som et mulig mellomlager av masser

 Mørkvollen (ca 4 km fra Nore 1) – planstatus: regulert til massetak

 Straumen (ca 15 km sør for Nore 1) – planstatus: regulert til massetak

Det er vurdert og mellomlagre massene like nedstrøms Rødbergdammen ved å tippe den ned fra østsiden av elva, ta dem igjen og kjøre dem ut fra vestsiden av elva. Alternativt kan massene kjøres direkte til de to hoveddeponiene gjennom Rødberg sentrum eller over en flytebru over Rødbergdammen. Det er også vurdert å kjøre massene direkte bort til andre formål som vegbygging, tomteformål ol.

Figur 1-1 Plassering av de ulike alternativene for midlertidig og permanent lagring av masser.

Statkraft har bedt om en avklaring av miljøkonsekvenser ved å benytte de oppgitte områdene til massedeponi. I avklaring av miljøkonsekvensene ligger følgende deloppgaver:

(17)

 Avklare kommunens vurderinger av miljøkonsekvenser ifm regulering av Mørkvolden og Straumen deponiområder.

 Avklare eventuell konflikt med kartlagte naturtyper helt opp under Rødbergdammen.

 Vurdere miljøkonsekvensene av selve transportfasen fra anlegget til deponi (støv, støy, trafikksikkerhet) etter følgende traseer:

o Fra anleggssted, via nedstrøms Rødbergdammen (mellomlager), til massedeponi o Fra anleggssted, via Rødberg sentrum (på eksisterende veg), til massedeponi

(18)

2 ^Metode

2.1 NATURMILJØ

Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal tas i

betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres.

Denne konsekvensutredningen for biologisk mangfold er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) om utredning av temaet naturmiljø. Metoden har følgende hovedelementer:

 Beskrivelse av karakteristiske trekk i området.

 Verdisetting av områder.

 Vurdering av effekt/omfang på verdsatte områder.

 Vurdering av konsekvens av tiltaket.

Verdsetting gjøres i forhold til kriteriene satt opp i tabell 2-1. Vurdering av effekt/omfang gjøres etter kriteriene satt opp i tabell 2-3, mens vurdering av konsekvens gjøres med utgangspunkt i ”konsekvensvifta”

vist i Figur 2-1.

Figur 2-1. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006).

(19)

Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Det er i denne utredningen ikke gjort endringer i de naturtypebetegnelsene som er benyttet i kildematerialet. Ny metode for inndeling og

klassifisering av naturtyper i Norge (NiN) er ennå ikke kommet i praktisk bruk og er derfor ikke benyttet i denne utredningen. Naturtyper som forekommer i Norsk rødlistede for naturtyper 2011 (Lindegaard og Henriksen 2011) er imidlertid kommentert. Koblingen mellom rødlistede NiN naturtyper og naturtyper etter DN-håndbok 13 er gjort basert på Miljøfaglig Utrednings rapport om dette (Gaarder, Erikstad, Larsen og Mjelde 2012). Vegetasjonstyper blir klassifisert etter Fremstad (1997).

NiN-naturtypen "Elveløp" er rødlistet som nært truet (NT). Dette er en ny naturtype som ikke kan kobles til eksisterende naturtyper i DN-håndbok 13 (Gaarder, Erikstad, Larsen og Mjelde 2012) og som det ikke finnes noe godt godkjent faktaark for. Det legges derfor ikke spesiell vekt på elveløp som naturtype i denne

utredningen. Elveløpets funksjoner for naturmiljøet vil bli vurdert gjennom de andre forholdene som tas opp i utredningen.

For verdisetting av viltområder blir kriteriene og vektingen i DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2000).

Norsk rødliste 2010 (Kålås, Viken, Henriksen og Skjelseth 2010) er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er:

 RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct)

 CR – Kritisk truet (Critically Endangered)

 EN – Sterkt truet (Endangered)

 VU – Sårbar (Vulnerable)

 NT – Nær truet (Near Threatened)

 DD – Datamangel (Data Deficient)

Det vises for øvrig til Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) for nærmere detaljer om metodikken.

Tabell 2-1. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi.

Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Prioriterte naturtyper – Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet – Områder med stort

artsmangfold i lokal målestokk

– Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold – Områder med stort

artsmangfold i regional målestokk

– Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold

– Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk

Viktige viltområde – Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1

– Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3

– Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5

Rødlistearter – Leveområder for arter i

trusselkategori DD og NT på nasjonal rødliste

– Leveområder for arter i trusselkategori VU, EN, CR og RE på nasjonal rødliste – Områder med forekomst av flere

rødlistearter i lavere kategorier på nasjonal rødliste

(20)

Tabell 2-2. Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet.

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/intet omfang Middels negativt omfang

Stort negativt omfang Viktige

sammen- henger mellom naturområder

Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/

landskaps- økologiske sammenhenger

Tiltaket vil styrke viktige biologiske/

landskapsøkologiske sammenhenger

Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/

Tiltaket vil svekke viktige biologiske/

Tiltaket vil bryte viktige biologiske/

landskaps- økologiske sammenhenger

Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper

Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper

Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper

Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper

Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor

grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår

Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår

Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår

Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår

Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår

(21)

2.3 STØV, STØY OG TRAFIKKSIKKERHET

Konsekvensutredningen på støv, støy og trafikksikkerhet er bygget opp av tre hoveddeler etter mal fra Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006). Metoden er imidlertid ikke godt tilpasset disse temaene. Det er derfor gjort tilpasninger og justeringer. Vurderingene blir mer deskriptive, men det vil likevel gis en konsekvensgrad basert på den status og de vurderinger av omfang som gjøres. Vurderingene vil bli gjort for anleggsfase.

De tre hoveddelene i metoden er som følger:

 Status. Vurdering av dagens status for aktuelle lokaliteter med tanke på støv, støy og trafikksikkerhet.

o Det gjøres det en konkret vurdering av status i dag ved hver aktuell lokalitet.

o Det vil ikke gjøres en konkret vurdering av verdi for hver lokalitet som blir berørt av tiltaket, men det legges til grunn at alle lokaliteter har middels verdi jfr. Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006).

 Omfang. Vurdering av omfanget tiltaket har på aktuelle lokaliteter.

o For støv, støy og trafikksikkerhet legges en konkret vurdering av effektene ved hver enkelt lokalitet til grunn.

o Omfangsvurderingen vil deles inn i fem grupper (Tabell 2-3) så langt dette passer.

 Konsekvens. Angivelse av konsekvensgrad.

o Konsekvensgraden vil være en vurdering av hvor store endringer tiltaket vil føre til i forhold til dagens status.

o Figur 2-1 benyttes så langt den passer.

o Siden det legges til grunn at verdien i all hovedsak er middels vil konsekvensgraden i all hovedsak sammenfalle med omfangsgraden.

Når det gjelder støv, støy og trafikksikkerhet vil dette bli vurdert i den grad det det berører mennesker. I vurderingene av støv, støy og trafikksikkerhet tillegges trafikksikkerhet større vekt.

Tabell 2-3. Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på forurensningstemaene som vurderes.

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/intet omfang Middels negativt omfang

Stort negativt omfang Støv

Støy

Trafikksikkerhet

Tiltaket vil i stor grad styrke/virke positivt/øke kvaliteten på temaet som vurderes.

Tiltaket vil styrke/virke positivt/øke kvaliteten på temaet som vurderes.

Tiltaket vil stort sett ikke endre kvaliteten på temaet som vurderes.

Tiltaket vil svekke/virke negativt/redusere kvaliteten på temaet som vurderes.

Tiltaket vil i stor grad svekke/virke negativt/redusere kvaliteten på temaet som vurderes.

2.4 PLAN OG INFLUENSOMRÅDE

Planområdet ansees å utgjøre alle arealer som blir berørt av tiltak i terrenget. Trafikksikkerhet gjelder på veier som blir benyttet i anlegget.

Influensområdet er varierende avhengig av hvilke temaer som vurderes, men generelt settes dette til 100 meter utenfor planområdet for naturtyper og vegetasjon. Siden det allerede i dag er mye menneskelig aktivitet i tippområder og på aktuelle veier vurderes ikke influensområdet i hovedsak å bli noe større eller omfatte naturtemaer ut over planområdet og det som allerede blir påvirket i dag. For naturmiljø, støv og støy gjøres det individuelle vurderinger basert på avstand, topografi og vegetasjon ved planområdet.

(22)

2.5 0-ALTERNATIV

Vurderingen av konsekvenser gjøres opp mot 0-alternativet som er dagens situasjon.

2.6 DATAGRUNNLAG OG DATAKVALITET

Naturverdier

Datagrunnlaget for de naturfaglige vurderingene er basert på biologisk kartfestete data i ulike databaser, i tillegg til befaringen, studier av kart og flybilder fra området.

Støv, støy og trafikksikkerhet

Datagrunnlaget for disse vurderingene er observasjoner under befaringen og studier av kart og flybilder i området. I tillegg har utreder erfaring fra en rekke tidligere oppdrag i samme område.

Feltarbeid

Leif Simonsen og Annlaug Meland befarte områdene 17. september 2012. På de ulike stedene ble det tatt bilder og det ble tatt koordinatpunkter på ev interessante områder. Områdene ble stort sett befart i sin helhet, og eventuelle observasjoner av naturtyper, vegetasjonstyper, vilt og fisk ble notert. Ved området nedstrøms Rødbergdammen ble planområdet samt området helt ned til den naturlige fossen ca 150 meter nedstrøms en støpt terskel befart.

Kildemateriale

 Naturbase www.naturbase.no

 Artskart www.artsdatabanken.no

 Rapporter om bekkekløfter hentet fra Lokalitetsdatabase for skogområder

o Naturverdier for lokalitet Øygardsjuvet, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2009.

o Kvalitetssikring av bekkekløft Øygardsjuvet, Nore og Uvdal 2011

 Utreders befaringer

o 17.september 2012

 Kontakt med:

o Fylkesmannen i Buskerud v/Åsmund Tysse og Elfrid Engen. Om naturtyper og bekkekløft spesielt.

o Nore og Uvdal kommune v/kommuneplanlegger Grete Blørstad. Naturverdier og vurderinger i tippområder.

o Statkraft v/Nils Runar Sporan. Detaljer i gjennomføringen av tiltaket og hvilke arealer som vil bli berørt.

Samlet vurdering av kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget på naturmiljø både om forekomster av naturverdier og effektene av tiltaket på

naturverdiene vurderes som tilstrekkelig jfr. naturmangfoldlovens § 8 til å gjøre en konsekvensvurdering. Der det eventuelt er usikkerhet om datakvalitet i datagrunnlaget vil det bli angitt i verdi- og omfangsvurderingene og det vil angis om det legges en føre-var-holdning til grunn slik naturmangfoldlovens § 9 omtaler. Det samme gjelder dersom det er usikkerhet om effekter tiltaket kan ha på aktuelle naturverdier

(23)

3 Avklaringer om gjennomførte vurderinger av naturmiljø

Ved gjennomgang av aktuelle sakspapirer fra Nore og Uvdal kommune samt svar fra kommuneplanlegger Grete Blørstad fremkommer det at det ikke er gjort naturmiljøvurderinger ved regulering av Straumen og Mørkvollen.

Statkraft har utarbeidet en egen kartlegging av biologisk mangfold som kan komme i konflikt med reguleringsområdet Nore (Hartveit 2010). Denne er ikke detaljert på det nivået vi her skal gå inn på.

4 Verdi, omgang og konsekvens

4.1 NATURVERDIER, TILTAKETS OMFANG OG KONSEKVENS FOR NATURVERDIENE

4.1.1 Bekkekløft nedstrøms Rødbergdammen

Verdivurdering Planområdet

Planområdet defineres som størstedelen av området nedstrøms Rødbergdammen og øst til en betongterskel omtrent 200 meter fra dammen (Figur 4-1). Vest for terskelen preges elvedalen av å være sterkt

menneskelig påvirket, med fyllinger som dekker omtrent hele nordsiden og deler av sørsiden. På sørsiden ligger det også en grusvei som går ned til terskelen og som svinger vestover inn under Rødbergdammen (Figur 4-2). Området er sparsomt vegetert i lisidene. På nordsiden av elven er fyllingen revegetert i nedre del med gressvegetasjon og yngre gran og løvtrær som bjørk, selje og rogn (Figur 4-2). Nærmest

Rødbergdammen på nordsiden av elven er det en bratt fjellvegg ned mot elveløpet. Sørsiden domineres også av løvtrær i området hvor det ikke er vei eller fylling. Nærmest elven på sørsiden ligger det mye sprengstein. Det slippes en minstevassføring under Rødbergdammen på 50 l/s fra 1.5-1.11 hvert år, men dette slippes fra en tunell ca 120 nedstrøms dammen. Dette gjør at elvestrekningen direkte under

Rødbergdammen omtrent er tørrlagt. Det planlegges imidlertid å slippe minstevannføringen fra

Rødbergdammen i fremtiden. En kraftledningsgate krysser også dette området nedstrøms Rødbergdammen.

Det ble på befaringen observert ørret i kulpene oppstrøms terskelen og to fossekaller. Det er ikke registrert noen viktige viltområder, naturtyper, rødlistede arter eller vegetasjonstyper i planområdet.

Uavhengig av mellomlagring av masser nedstrøms Rødbergdammen har Statkraft planer om å rydde opp i dette området.

(24)

Figur 4-1 Planområdet (svart sirkel) ved Rødbergdammen. Omtrentlig plassering av den registrerte bekkekløften Øygardsjuvet er markert med rødt felt.

Bunnen av planområdet er et elveløp uten vannføring særlig vannføring utenom ved overløpssituasjoner.

Elva er ikke en naturtype etter DN håndbok 13. Elveløp er en rødlistet naturtype etter NiN-systemet (Lindegaard og Henriksen 2011), men det er ikke utviklet gode kriteriebeskrivelser for selve naturtypen.

Videre vil den sterke påvirkningen gjøre at selve elveløpet ikke kan vurderes som en verdifull naturtype.

Planområdet gis verdien liten verdi da det ikke er registrert noen spesielle naturverdier.

Figur 4-2 Til venstre: Planområdet nedstrøms Rødbergdammen. Terskelen hvor randsonen til den registrerte bekkekløften starter kan skimtes under kraftledningene. Til høgre: Nordsiden av elven og området hvor det planlegges å tippe ned massene fra.

(25)

Influensområdet

Det er registrert en nasjonalt viktig naturtype nedstrøms Rødbergdammen, bekkekløfta Øygardsjuvet (Figur 4-3 og Figur 4-4) (Hofton, Høitomt og Klepsland 2012). Denne fremkommer per dato ikke i Naturbase, men dette skyldes att innleggingen i basen ikke er klar fra Fylkesmannen i Buskeruds side (Å. Tysse¹ pers. med).

Denne registrerte naturtypens yttergrense ved Rødberg starter omtrent ved betongterskelen rundt 190 meter nedstrøms Rødbergdammen, og følger elvekløften østover. Omtrent 150 meter nedstrøms betongterskelen stuper elven ned en bratt foss i et canyon-liknende landskap (figur 4-3 til høgre). Øygardsjuvet totalt har meget store naturverdier, med et høyt antall arter, stor spredning i ulike artsgrupper og et stort antall av signal- og rødlistearter (Hofton m.fl. 2012). Bekkekløften dekker også lisidene ned mot selve elveløpet.

Øygardsjuvet er inndelt i flere kjerneområder, som er gitt ulike viktighet. "Uvdalselvi nedenfor

Rødbergdammen" som starter nedstrøms Rødbergdammen er vurdert til å være viktig (B). Bekkekløften Øygardsjuvet er som naturtype registrert som nasjonalt viktig (A), og derfor skal KU-verdien settes til stor uavhengig av verdivurdering av kjerneområder innenfor naturtypen.

Det finnes trolig også noe fisk på strekningen nedstrøms terskelen. I øvre deler ovenfor det bratte stupet i bekkekløfta er det trolig bare småfallen ørret, mens området nedstrøms er del av leveområdene og gyteområder for storaure som går opp fra Norefjorden.

Influensområdet gis en stor verdi grunnet den registrerte bekkekløften

Figur 4-3 Til venstre: Starten av den registrerte bekkekløften, Øygardsjuvet. Bildet er tatt fra terskelen i planområdet. Til høgre: Øygardsjuvet om lag 150 nedstrøms terskelen.

1 Åsmund Tysse, Fylkesmannen i Buskerud.

(26)

Figur 4-4 Deler av den registrerte bekkekløften. Øygardsjuvet, er markert med rødt felt (Brandrud 2011).

Den ytre grensen i sørvest krysser terskelen i planområdet. Svart sirkel viser planområdet for tipping av masser.

Omfangsvurdering Planområdet

I planområdet vil masser dumpes ned nordsiden av bekkedalen. Massene vil fordeles naturlig i en vifteformet fylling, og vil dekke et større areal. Fra bekkedalen vil massene hentes opp med gravemaskin og bli lempet over på lastebiler for transport til massetak for lagring. Dette arbeidet vil ta omtrent et år, og det vil være stor aktivitet i planområdet i denne perioden. På nordsiden av elven vil vegetasjonen ødelegges og dekkes til.

Bunnen elvedalen vil dekkes med masser, og vannspeilene i elven vil forsvinne.

Det vil i et års tid være en stor endring i naturmiljøet nedenfor Rødbergdammen. I de berørte områdene vil naturmiljøet ødelegges, men området vil etter endt anleggstid restaureres og utslippet for

minstevannføringen vil flyttes til foten av selve Rødbergdammen.

Det vil ikke være levelig for fisk i området hvor det tippes, men disse områdene er så marginale for fisk i dag at dette vurderes å ha ubetydelig innvirkning på ørretstammen i sin helhet i Uvdalselva nedstrøms

Rødbergdammen. Området vil ikke lenger være særlig i bruk av fugl og vilt. Av observert fugl kan dette særlig gjelder fossekallparet som trolig hekker utenfor planområdet. Planområdet utgjør etter vår vurdering en liten del næringsområdet til fossekall. Etter at tiltaket er avsluttet vil forholdene for fisk og fossekall igjen være omtrent like som i dag.

Tiltaket vil ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på prioriterte naturtyper og stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår. Det vurderes derfor at tiltaket vil ha lite negativt omfang for naturmiljøet i planområdet.

(27)

Influensområdet

Masser som tippes utenfor skrenten ned i bekkeløpet vil trolig bygges opp i en vifteformet fylling. Det kan tenkes at deler av denne viften vil havne nedenfor betongterskelen og dermed inne i den registrerte

bekkekløften. Gravemaskiner må da inn i den registrerte naturtypen for å hente ut massene. Elveløpet i øvre del av bekkekløften er dominert av vannslipt berg i dagen, og om det blir små mengder stein som havner nedstrøms terskelen vil trolig ikke dette gi noe negativt omfang for naturverdiene i bekkekløften.

Det vil bli en del støv med tippingen av masser ned i planområdet, og dette kan legge seg på vegetasjonen i influensområdet. Støvet vil også bli vasket ut i elva og føres nedstrøms i Uvdalselva. Støv som legger seg på vegetasjonen kan redusere fotosyntesen hos plantene og dermed veksten om den dekker vegetasjonen over en lengre periode. Likevel vil regn normalt vaske dette bort med jevne mellomrom, slik at dette ikke vil ha noe negativt omfang. Mengde finpartikler som vaskes ut fra steinmassene til Uvdalselva vil kun være betydelig ned til utløpet fra Rødberg kraftverk i nedbørsperioder. Da vaskes steinstøvet ut av massene.

Mengden som vaskes ut vil avgjøres av mengde stein som ligger mellomlagret og hvor lenge siden sist det var betydelig nedbør. Turbiditeten i elvevannet frem til samløpet med avløpsvannet fra Rødberg kraftverk kan bli høy, men vil herfra tynnes ut så mye at dette ikke vil bli spesielt observerbart videre nedover vassdraget. Det kan tenkes at dette kan påvirke fisk og bunndyr på strekningen fra betongterskelen og ned til Rødberg kraftverk. Fisk har imidlertid stor toleranse for turbid vann, men rogn som ligger i grusen i

vinterhalvåret kan være noe utsatt for at gytegrusen slammes til med fine partikler og dermed kveler rognen.

Det er usikkert om det foregår noe gyting fra utløpet av Rødberg kraftverket og opp til betongterskelen, men siden vannføringen er svært redusert foretrekkes trolig områder nedstrøms kraftverket. Nedstrøms

kraftverket vil stor vannføring gjøre at den økte turbiditeten blir godt utvannet. Det vurderes at utvasking av støv fra dumpingen av masser kan gi et lite negativt omfang for fisk.

Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på bekkekløften, og det vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår. Det vurderes dermed at tiltaket vil gi lite negativt omfang for naturmiljøet i influensområdet.

Konsekvensvurdering

Samlet konsekvens med å dumpe masser nedstrøms Rødbergdammen vil bli en liten negativ konsekvens i planområdet og liten negativ konsekvens i influensområdet (Tabell 4-1).

Tabell 4-1 Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for planområdet og influensområdet for dumping av masser nedstrøms Rødbergdammen.

Verdi Omfang Konsekvens

Planområdet Liten Lite negativt Liten negativ

Influensområdet Stor Lite negativt Liten negativ

(28)

4.1.3

Tipp Mørkvollen

Tippen ved Mørkvollen ble regulert som steinbrudd i 2007, og 29,7 daa av det regulerte området kan brukes til massetak og lagring av masse. Massene fra Nore 1 kan bli lagret her og etter hvert knuses til byggeråstoff som pukk og grus (Figur 4-5). Planområdet består av et masseuttaksområde, masselagringsplass og veier (Figur 4-6). Et mindre areal er i dag gresslagt innmark, mens de resterende områdene er naturområder som er delvis uberørte mot øst og sør.

Figur 4-5 Reguleringskart for Mørkvollen steinbrudd (hentet fra Numedalskart).

(29)

Figur 4-6 Mørkvollen steinbrudd med grense for reguleringsplan i svart og befaringsrute i oransje. Det registrerte bekkedraget er markert med blått, men det er usikkert hvor stor utbredelse dette området har.

Verdivurdering

Vegetasjon og naturtyper

Det er ikke registrert noen viktige naturtyper eller rødlistede arter i planområdet eller i influensområdet på Mørkvollen i Naturbase.

Under befaringen ble det observert at vegetasjonen i de områdene som ikke er utbygd eller er innmark veksler noe (Figur 4-7). Yngre granskog med bærutforming finnes i nord og i områdene nærmest innmarka i øst. Lenger øst domineres områdene av furu på tørre koller, med løvskog og noe granskog mellom kollene.

Sør for innmarka domineres vegetasjonen av furuskog med blåbær og tyttebær. Disse områdene domineres generelt av trivielle vegetasjonstyper.

Helt i sørøst ligger et bekkedrag som er nordøstvendt. Gråor, bjørk, rogn og gran dekker tresjiktet, mens bunnsjiktet er dominert av mjødurt, engsnelle, tyrihjelm, strutseveng, torvmose, nyresoleie og flere typer bregner. Dette området kan defineres som vegetasjonstype og naturtype "Gråor-heggeskog" med

"høgstaude-strutseving-utforming", men samtidig kan den også være naturtype "Beiteskog" som er noe gjengrodd. "Gråor-heggeskog" var ofte utgangspunktet før beiteskogen ble benyttet, og ved gjengroing kommer mer av den opprinnelige vegetasjonstypen frem. "Gråor-heggeskog" er ikke rødlistet, men er en av de prioriterte naturtyper som skal kartlegges. Naturtypen beiteskog er en rødlistet naturtype med

truethetsnivå: nær truet. Det er usikkert hvor stor utstrekning dette bekkedraget har, og trolig er området større enn det er skravert i figur 4-6. Planområdet ligger innenfor i alle fall deler av dette bekkedraget. Øvre deler av dette bekkedraget er også regulert som jordbruk og skogbruk. Bekkedraget vil uavhengig om det er

(30)

naturtype "Gråor-heggeskog" eller "Beiteskog" gis middels KU-verdi. Dette da "Gråor-heggeskog"-lokaliteten vurderes å være en lokalt viktig forekomst, mens "Beiteskogen" er rødlistet.

Figur 4-7 Bilder fra planområdet. a) dagens grustak med innmark, sørlig retning. b) typisk vegetasjon i østlig del av planområdet. c-d) bekkedrag i øst. e) rabber med gran og furu i sørøst. f)gran/furuskog med innslag av løvtrær i sørlig del av planområdet.

Vilt og rødlistearter

Det er ikke registrert viktige viltområder eller rødlistede arter i planområdet på Mørkvollen. Trolig benyttes skogområdene rundt det eksisterende steinbruddet av vanlige viltarter, som elg, rådyr, ekorn, hare. Det er registrert et kadaver av husdyr som gaupe (rødlistet, VU) har tatt like sør for planområdet på innmarka som

a)

f) e)

c) d)

b)

(31)

skimtes i sør på figur 4-6. Gaupe er registrert på rødlisten som sårbar art. Det er gjort mange tilsvarende registreringer av gaupe i nærområdet. Det vurderes at eventuelle viltområder innenfor planområdet har viltverkt 1, som tilsvarer liten verdi.

Det er registrert en rødlistet planteart på innmarka vest for planområdet, hengepiggfrø (NT). Denne vokser på berg, tørre bakker og i ur over hele landet, mest på nitrogenrik jord. Det kan ikke utelukkes at denne finnes innenfor planområdet, da deler av planområdet har slike habitat.

Verdi

Dersom planområdet avgrenses til aktuelle arealer utenom bekkerdaget med naturtypen har arealet liten verdi. Når også bekkedraget med naturtypen inkluderes har arealet middels verdi.

Omfangsvurdering

Det blir i omfangsvurderingen vurdert to ulike scenarier for plassering av massene innenfor massetaket:

1. Plassering av masser slik at de ikke berører registrert naturtype

Ved denne løsningen blir det lite negativt omfang for naturmiljø, da massene plasseres på allerede sterkt berørte områder.

2. Massene plasseres slik at også registrert naturtype berøres

Ved denne løsningen kan deler av en verdifull naturtype gå tapt ved at den dekkes med stein. Det samlede omfanget vurderes dermed som middels negativt.

Ved å plassere massene på Mørkvollen vil konsekvensen bli forskjellig i forhold til hvor massene plasseres (Tabell 4-2). Ved å holde seg utenom den registrerte naturtypen vil konsekvensen bli ubetydelig, mens om massene plasseres over hele reguleringsområdet vil konsekvensen bli liten negativ.

Tabell 4-2 Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for de to ulike plasseringsalternativene for masser på Mørkvollen.

Planområde unntatt naturtype

Liten Lite negativt Liten negativ

Planområde inklusive naturtype

Middels Middels negativt Middels negativ

(32)

4.1.5

Tipp Straumen

Straumen massetak er et reguleringsområde på vel 90 000 m², men bare det gråskraverte området i kartet er regulert til massetak (Figur 4-8, til høgre) og utgjør ca 21 000 m².

Figur 4-8 Flyfoto med reguleringsområde omrisset og befaringsrute (oransje) 17. september 2012 (til venstre) og med reguleringsplandetaljer (til høgre). Blåsravert felt i flybildet til venstre er et registrert fuktdrag.

Verdivurdering

Verdivurderingen vil gis for hele det regulerte området totalt og bare for det gråskraverte området, da det er usikkert om det er mulighet innenfor reguleringsplanen å ta ut eller deponere masse også utenfor det som er gråskravert område.

Vegetasjon og naturtyper

Det er ikke registrert noen viktige naturtyper i reguleringsområdet i Naturbase.

Reguleringsområdet til Straumen massetak kan deles inn i to ulike naturtyper. Områdene nord, vest og deler av områdene i øst domineres av furu og granskog med bærlyng av blåbær og tyttebær. Løvtrær som bjørk forekommer også sporadisk. Terrenget har et rabbpreg med til dels lavdekte berg med reinslav, islandslav og hvitkrull. Furu dominerer på rabbene, mens gran dominerer i lisidene. Disse områdene kan defineres som vegetasjonstype "Lavskog" med lav-furu-utforming på rabbene og "Blåbærskog" med blåbærutforming i lisidene hvor gran dominerer. Det er ikke registrert noen prioriterte naturtyper etter DN-håndbok 13 som

(33)

disse vegetasjonstypene naturlig hører under. Disse vegetasjonstypene er relativt vanlige, og er utbredt i Nore og Uvdal kommune.

Øst for eksisterende massetak ligger det et fuktdrag som domineres av gråor og høystauder (Figur 4-9).

Dette området ligger ikke innenfor det gråskraverte området i reguleringsplanen. Søndre del av fuktdraget har i nyere tid vært hogd, og det har vokst opp tett med ung gråor. Skogbunnen domineres av mjødurt, skogstjerne, skogsnelle, engsnelle, tyrihjelm, skogburkne og bringebær. Dette øvre intakte området kan defineres som vegetasjons og naturtypen gråor-heggeskog og muligens med en høgstaude-strutseving utforming. Denne vegetasjons- og naturtypen med høgstaude-strutseving-utforming er vanlig på Østlandet.

Naturtypen er ikke rødlistet og lokaliteten oppfyller ikke kravene som nasjonal eller regionalt viktige (A eller B-verdi ihht DN-håndbok 13). Den er vurderes dermed å være lokalt viktig. Dette gir naturtypen middels verdi.

Den rødlistede planten dagfiol (NT) er registrert to steder utenfor planområdet. Denne arten er knyttet til fuktige, ofte skyggefulle områder på kalkrik grunn. Det er ikke kjent at den forekommer i planområdet.

Vilt og rødlistearter

Det er ikke registrert viktige viltområder eller rødlistede arter i planområdet på Straumen. Trolig benyttes skogområdene rundt det eksisterende steinbruddet av vanlige viltarter, som elg, rådyr, ekorn, hare etc.

Verdi

Hele det regulerte området gis middels verdi. Dette fordi naturtypen Gråor-heggeskog er registrert innenfor området. Ellers er det registrert biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Ingen viltområder er registrert, men det antas at ev viltområder innenfor planområdet har viltvekt 1, som tilsvarer liten verdi.

Bare det gråskraverte området i reguleringsplanen gis en liten verdi. Det er her ikke registrert noen viktige naturtyper innenfor dette området, og på lik linje med resten av reguleringsområdet er det registrert biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Ingen viltområder er registrert, men det antas at ev viltområder innenfor planområdet har viltvekt 1.

(34)

Figur 4-9 Bilder fra Straumen massetak 17.9.2012. a) Bilde tatt sørover over eksisterende massetaksområde.

b) Furu- og granskog med bærlyng og lav på rabbene Bildet er tatt nordover fra samme sted som bilde a)er tatt. c-d) gråor-heggeskog i østlig kant av planområdet.

d) c)

a) b)

(35)

Figur 4-10 Bilder fra befaring 17.9.2012. a) bilde tatt sørøstover med utsyn mot gråor-heggeskog og deler av eksisterende masseuttak. b) furuskog med lyng og einer.

Omfangsvurdering

Det er usikkert om hele reguleringsområdet skal brukes som deponi, eller om det bare er det gråskravert området i reguleringsplanen som skal benyttes. Det vil derfor gis en todelt omfangsvurdering.

1. Masselagring bare på det gråskraverte området i reguleringsplanen.

Med masselagring kun på de gråskraverte områdene vil ikke "Gråor-heggeskogen" bli berørt. Vanlig

forekommende skogsområder vil gå tapt, men ingen prioriterte naturtyper eller andre prioriterte eller utvalgte naturverdier. Omfanget vurderes derfor å bli lite negativt.

2. Masselagring på hele reguleringsområdet

Om det plasseres masse på hele området, vil alle naturområdene bli omdannet fra skog til steintipp.

Området vil ikke bli revegetert i noen særlig grad så lenge massene blir liggende. Større vilt vil heller ikke benytte området. I tillegg vil også den middels viktige naturtypen "Gråor-heggeskogen" ødelegges. Siden en viktig naturtype vil gå tapt vurderes samlet omfang å være middels negativt.

Ved å plassere massene på Straumen vil konsekvensen bli forskjellig i forhold til hvor massene plasseres (Tabell 4-3). Ved å plasseres massene på hele reguleringsområdet vil konsekvensen bli liten-middels negativt, mens om massene plasseres over kun det gråskraverte området i reguleringsplanen vil konsekvensen bli liten negativ.

Tabell 4-3 Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for de to ulike plasseringsalternativene for masser på Straumen

Gråskravert område i reguleringsplan

Liten Lite negativt Liten negativ

Hele

Middels Middels negativt Middels negativ

a) b)

(36)

4.2 STØV, STØY OG TRAFIKKSIKKERHET 4.2.1 Generelle effekter

Støv- og støyproblematikk har i hovedsak sammenheng med avstand til tiltaket, men også andre faktorer kan ha betydning. Når det gjelder støy vil vegetasjonssoner og topografiske forhold påvirke det opplevde støyomfanget. I tillegg vil allerede eksisterende støykilder i miljøet kunne gjøre at omfanget av ny støy vil oppleves som mindre. Støy fra lastebiler som transporterer masser vil bl.a. være avhengig av om det er bratt oppoverbakke (mer motorstøy), bratt nedoverbakke (støy fra motorbrems) eller slakt fallende vei (lite støy fra motor eller brems). Selve tippingen av massene vil normalt lage en skrapelyd mot metall som høres godt.

Støvbelastning vil bl.a. være avhengig av om veien som kjøres på har grus- eller asfaltdekke. Det kan støve mer fra grusveier, men her er det også ofte lett å gjøre avbøtende tiltak i form av vanning og/eller salting.

Nedbør vil vaske bort eller binde støv. Avstand fra støvkilden kan også påvirke hvor mye støv som påvirker omkringliggende områder. Tippingen av masser kan gi støvutfordringer. Her kan dominerende vindretning også være av betydning for om støvet vil utgjøre en plage for omgivelsene eller ikke.

Når et gjelder trafikksikkerhet vil anleggstransport på veier som i tillegg har annen ordinær trafikk være av betydning. Særlig kan på- og avkjøringer være utfordrende, men også trange passasjer eller områder med mye annen trafikk og områder der det forekommer myke trafikanter. Veier med lite annet enn

anleggstrafikken gir små utfordringer med tanke på trafikksikkerhet.

4.2.2 Alternativ A: Anleggssted – mellomlager Rødbergdammen – Mørkvollen

Støv

Det kan bli en del støv fra anleggsmaskiner ved kjøring fra påhogget til tippstedet. Dette antas i hovedsak å påvirke Statkrafts eget driftsområde lokalt og i liten grad berører bebygde områder lenger opp i lia mot nord.

Ved tipping av massene kan det også frigjøres en del støv. Dette støvet vurderes i hovedsak å holde seg i elvejuvet bortsett fra perioder med sterk vind da støvskyen kan blåse inn mot Rødberg eller mot hus nordøst og sydøst for tippen. Omfanget av dette vurderes imidlertid som lite negativt. Under transporten til

Mørkvollen tipp kan det bli økte støvproblemer for bebyggelsen ved Mørkvollen. Her er det grusvei og i tørre perioder på sommeren kan det bli støvplage for et fåtall nærliggende hus. Denne utfordringen bør imidlertid kunne kontrolleres med salting eller vanning.

Omfanget vurderes som lite negativt da det er få husstander som berøres og utfordringene kan reguleres med avbøtende tiltak. Konsekvensen vurderes som liten negativ.

Støy

Støy vil ved dette alternativet knyttes til tippingen av massene fra nordsiden av elva, motorstøy fra transport opp fra elva opp til rv 40 og motorstøy i bakken opp forbi bebyggelsen ved Mørkvollen. Her vurderes bebyggelsen ved Mørkvollen å kunne utsettes for noe støy.

Støy fra tipping på tipp Mørkvollen vurderes å kunne høres ved Skjønne kirke i perioder dersom det ikke er lagt opp en voll mot nord som beskytter mot slik støy. Det er gjerne når det er lite vind og ellers lite

bakgrunnsstøy fra særlig rv 40 at det kan oppleves støyplager. Ved tomkjøring tilbake til Rødbergdammen vil bilene gå lett og støybelastningen være liten.

Samlet sett vurderes støybelastningen ved dette alternativet å gi lite negativt omfang og liten negativ konsekvens.

(37)

Utfordringer i forhold til trafikksikkerhet vurderes i første rekke å være knyttet til påkjøring på rv 40 fra Rødbergdammen og sterk økning i tungtrafikk forbi bebyggelsen ved Mørkvollen. Dette kan komme i konflikt med andre kjørende og gående i området. Det vil også bli noe økt trafikkmengde på rv 40, men dette vurderes å være en noe mindre trafikksikkerhetsmessig utfordring siden strekningen er kort og av- og påkjøring ved Mørkvollen er ganske oversiktlig (Figur 4-11). På tilbaketuren til Rødbergdammen kan

påkjøringen fra Mørkvollen til rv 40 utgjøre en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko (Figur 4-12). Dette er imidlertid et godt oversiktlig kryss også i denne fartsretningen og med tom bil vil man noe raskere komme opp i fart.

Figur 4-11. Område for på- og avkjøring ved Rødbergdammen. Lastebilene vil komme opp omtrent midt i bildet der det er et trekantet skilt. Rv 40 til høyre er relativt oversiktlig både nedover mot øst og vest.

(38)

Figur 4-12. Av- og påkjøring fra Mørkvollen til rv 40 til høyre i bildet. God oversikt nedover og forbi Sporan bru.

Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli lite negativt og gi liten negativ konsekvens.

4.2.3 Alternativ B: Anleggssted – mellomlager Rødbergdammen – Straumen

Støv

Endringene i forhold til alternativ A er at eventuelle støvplager vil bli flyttet til tipp Straumen. Det er for det meste grusvei fra rv 40 og opp til tippen, men det er ingen bebyggelse i nærheten av veien eller tippen som vurderes å kunne bli påvirket av dette. Se forøvrig vurderingene for tipp Mørkvollen over.

Omfanget vurderes samlet sett som intet til lite negativt og konsekvensen vurderes som ubetydelig med tanke på støv.

Støy

Endringene i forhold til å kjøre til alternativ A er at støyplager ved Mørkvollen blir borte. Det vil i liten grad oppstå nye støyplager ved tipp Straumen siden det her ikke er nærliggende bebyggelse. Nærmeste

bebyggelse er nede ved rv 40 og her vurderes støy fra trafikk på veien som en større belastning en eventuel støy fra tippområdet. Økt trafikk over en lenger strekning på rv 40 vurderes ikke å gi markert økning i

støyplager for husstander langs veien da dette allerede er en trafikkert vei med tilhørende støy. Ved kjøring til tippen er det i hovedsak nedoverbakke og lite behov for støyende motorkraft. Det kan imidlertid bli noe mer støy fra bruk av motorbrems til man har passert Sporanbrua. Se forøvrig vurderingene for tipp Mørkvollen over.

Samlet sett vurderes støybelastningen ved dette alternativet å gi intet til lite negativt omfang og ubetydelig negativ konsekvens.

(39)

Endringene i forhold til å kjøre til tipp Mørkvollen er at man nå kjører en vesentlig lengre strekning på rv 40.

Her vurderes passering av Sporanbrua som det mest sårbare punktet (Figur 4-13). Avkjøringen fra rv 40 til lokalveien til tipp Straumen kan også øke sannsynligheten for ulykker.

Figur 4-13. Sporanbrua. Den er relativt smal og svingete. Dette kan utgjøre en forhøyet sannsynlighet for trafikkulykker hvis det blir en stor økning i lastebiltrafikken.

Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli noe mer negativt en kjøring til tipp Mørkvollen, men ikke mer enn at det fortsatt vurderes som lite negativt omfang noe forskjøvet mot middels negativt omfang.

Konsekvensgraden vurderes til liten negativ konsekvens noe forskjøvet mot middels negativ.

4.2.4 Alternativ C: Anleggssted – Rødberg sentrum – Mørkvollen

Støv

Ved kjøring gjennom Rødberg sentrum (den nedre delen av sentrum) kan man dra med seg finmasser på hjulene som blir liggende igjen på hovedveien nær sentrum. Dette kan gi støvplager på tørre dager. Det kan imidlertid gjøres tiltak som spyling og feiing som vil redusere utfordringene betydelig hvis de oppstår. Se for øvrig vurderingene for alternativ A.

Omfanget vurderes som lite negativt selv om man her kan berøre et større antall mennesker da eventuelle utfordringene relativt enkelt kan reguleres med avbøtende tiltak. Konsekvensen vurderes som liten negativ.

Støy

Det vil bli noe økt støyplage ved passeringen av Rødberg sentrum. Her er det ofte en del folk og en rekke mennesker som er knyttet til dagligvarehandel og andre næringsvirksomheter. Fullastede lastebiler vil ha behov for å akselerere ut fra krysset inn på rv 40 og dette kan gi økt støy. Her er det imidlertid også en del trafikk fra før slik at økningen i støybildet ikke bør oppleves som så markant. Se for øvrig vurderingene for alternativ A.

(40)

Samlet sett vurderes støybelastningen ved dette alternativet å gi lite til middels negativt omfang og liten til middels negativ konsekvens.

Ved kjøring gjennom nedre del av Røberg sentrum vil man møte en rekke utfordringer. I partier mellom kraftstasjonen og rv 40 er det svært smalt og stedvis uoversiktlig (Figur 4-14). Dette er en utfordring for den ordinære trafikken som benytter lokalveien i dag. I Rødberg sentrum kan det bli økte

trafikksikkerhetsmessige utfordringer ved påkjøring til rv 40, ved påkjøring fra kommunehuset og Nav- kontoret, på brua over Uvdalselvi og ved utkjøringen fra dagligvarebutikken like syd for brua (Figur 4-15). Se for øvrig vurderingene for alternativ A.

Figur 4-14. Smale partier lang veien mellom kraftstasjonen (i bakgrunnen) og Rødberg sentrum.

(41)

Figur 4-15. På- og avkjøring fra veien fra kraftverket til rv 40 til venstre i bildet. Kommunehuset til høyre.

Brua og dagligvarebutikken midt i bildet.

Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli middels til stort negativt og gi middels til stort negativ konsekvens.

4.2.5 Alternativ D: Anleggssted – Rødberg sentrum – Straumen

Støv

Vurderingene her vil bli de samme som for alternativ B og i tillegg vurderingene som er gjort for Rødberg sentrum i alternativ C.

Omfanget vurderes som lite negativt selv om man her kan berøre et større antall mennesker da eventuelle utfordringene relativt enkelt kan reguleres med avbøtende tiltak. Konsekvensen vurderes som liten negativ.

Støy

Samlet sett vurderes støybelastningen ved dette alternativet å gi lite til middels negativt omfang og liten til middels negativ konsekvens.

Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli middels til stort negativt og gi middels til stort negativ konsekvens.

(42)

4.2.6 Alternativ E: Anleggssted – flytebru Rødbergdammen – Mørkvollen

Støv og støy

Ved bruk av flytebru vil støv- og støyproblematikken knyttet til aktiviteten nedstrøms Rødbergdammen bli borte og man står igjen med støv- og støyproblematikk knyttet til bebyggelse på Mørkvollen og ved tippen.

Se nærmere om dette under Alternativ A. Det er uklart om kjøring på en flytebru vil skape spesiell

støybelastning så her legges det til grunn en føre-var-holdning der det forutsettes at det blir noe støy. Denne kan i tilfelle berører et litt større område siden det ikke er noen form for støyabsorberende hindringer ute på dammen.

Samlet sett vurderes støv- og støybelastningen ved dette alternativet å gi lite negativt omfang og liten negativ konsekvens med vekt på støy.

Påkjøringen på rv 40 fra flytebroen blir omtrent 250 meter vest for Rødbergdammen. På dette stedet ligger riksvegen 30 meter fra vannet, og dermed er det ikke direkte innkjøring på vegen. Det er god oversikt ved denne påkjørselen, men det kan bli noe konflikt med påkjørselen fra boligområde på motsatt side av vegen.

Trafikksikkerhetsvurderingene for strekningen Rødbergdammen til Mørkvollen er lik som for alternativ A.

Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli lite negativt og gi liten negativ konsekvens.

4.2.7 Alternativ F: Anleggsted – flytebru Rødbergdammen – Straumen

Støv og støy

Ved bruk av flytebru vil støv- og støyproblematikken knyttet til aktiviteten nedstrøms Rødbergdammen bli borte. Det er ikke vurdert å bli støv- og støyproblematikk av betydning ved tipp Straumen. Se nærmere om dette under Alternativ B. Som ved alternativ E er det uklart om kjøring på en flytebru vil skape spesiell støybelastning så her legges det til grunn en føre-var-holdning der det forutsettes at det blir noe støy. Denne kan i tilfelle berører et litt større område siden det ikke er noen form for støyabsorberende hindringer ute på dammen.

Samlet sett vurderes støv- og støybelastningen ved dette alternativet å gi lite negativt omfang og liten negativ konsekvens med vekt på støy.

Påkjøringen på rv 40 ovenfor Rødbergdammen vil bli på samme sted som alternativ E, og trafikksikkerheten vurderes å være lik ved av- og påkjørsel til rv 40. Trafikksikkerhetsvurderingene for strekningen

Rødbergdammen til Straumen er lik som for alternativ B.

Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli noe mer negativt en kjøring til tipp Mørkvollen, men ikke mer enn at det fortsatt vurderes som lite negativt omfang noe forskjøvet mot middels negativt omfang.

Konsekvensgraden vurderes til liten negativ konsekvens noe forskjøvet mot middels negativ.

(43)

5 Oppsummering av konsekvenser

5.1 NATURMILJØ

Ved å dumpe masser nedstrøms Rødbergdammen vurderes konsekvensen både i planområdet og influensområdet å bli liten negativ (Tabell 5-1).

Det er vurdert to alternative måter å plassere masser på i hvert av de to lagringsstedene, og de gir forskjellig grad av konsekvens. Hvis man unngår inngrep i registrerte naturtyper på Straumen og Mørkvollen vil tiltaket gi liten negativ konsekvens. Dersom registrerte naturtyper berøres vil tiltaket gi middels negativ konsekvens.

I tabell 5-1 er det også gitt et forslag til prioritering. Her er det ikke gitt finere inndeling enn at de løsningene som gir lik konsekvensgrad faller på sammen prioriteringsplass. Mellomlagring i elveløpet nedstrøms Rødbergdammen er ikke prioritert da det her bare er ett alternativ.

Tabell 5-1 Oppsummering av alle konsekvensvurderinger nedstrøms Rødbergdammen, på Mørkvollen og på Straumen.

Område Inndeling Verdi Omfang Konsekvens Prioritering

Nedstrøms Rødbergdammen

Planområdet Liten Lite negativt Liten negativ Influensområdet Stor Lite negativt Liten negativ Mørkvollen Planområde unntatt

naturtype

Liten Lite negativt Liten negativ 1

Planområde

inklusive naturtype

Middels Middels negativt

Middels negativ 2

Straumen Gråskravert område i reguleringsplan

Liten Lite negativt Liten negativ 1

Hele

Middels Middels negativt

Middels negativ 2

5.2 STØV, STØY OG TRAFIKKSIKKERHET

Skalaen for konsekvensgrader er ikke fininndelt på en slik måte at man fanger opp mindre forskjeller mellom forskjellige alternativer. Videre er konsekvenser for trafikksikkerhet vektlagt tyngre enn øvrige vurderte konsekvenser. Dermed vil trafikksikkerhet kunne overskygge konsekvenser med støv og støy.

Tabell 5-2 gir en oppsummering av konsekvensgrader, en samlet vurdering og prioritering av det tiltaket som gir minst samlet negativ konsekvens for vurderte temaer. For alternativ B, D og F er det benyttet en stjerne