KLAUVA KRAFTVERK
FLORA KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE
•
SØKNAD OM KONSESJON
JANUAR
2013
Tyngdekraft
Klauvene Fornybar AS
Tyngdekraft
KLAUVA KRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Sideii
NVE
Middelthunsgate 29, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo
Til: Konsesjonsavdelingenfor småkraftverk
Deres Ref: VårRef: Dato:
,j 1,1111Iw
Søknad om Konsesjon for bygging av Klauva kraftverk
Klauvene Fornybar AS ønsker å utnytte vannfallet i Klauvene i Flora kommune i Sogn og Fjordane fylke, og søker derfor om konsesjon i hht følgende tillatelser:
Etter vannressursloven, jf. §8 om tillatelse til:
- å bygge Klauva kraftverk og nødvendige hjelpeanlegg Etter energiloven om tillatelse til:
- bygging og drift av Klauva kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden.
Nødvendige opplysninger om tiltaket er beskrevet i vedlagte utredning og planer.
Dersom det skulle bli behov for mer informasjon så vennligst ta kontakt.
Vennlig hilsen
Klauvene Fornybar AS
Anne-Karin Kleiven Rynning Daglig leder
Søknad om konsesjon Sofi c4gilgsgx&
SAMMENDRAG
Prosjektet omfatter bygging av Klauva kraftverk i Flora kommune i Sogn og Fjordane fylke. Rørgata blir 1422 m lang med en dimensjon på 0800 mm fra inntaket på kote 405 moh. og ned til kraftstasjonen på kote 2 moh. Med en installert effekt på 3,4 MW vil prosjektet kunne produsere 9,3 GWh, med slipping av minstevannføringmed 17 1/s tilsvarende alminnelig lavvannføring hele året. Det er også laget et alternativ
1, der effekten er økt opp til Samlet Plan prosjektet som vist i Tabell 2.
For adkomst til stasjonen vil man benytte eksisterende avkjøring til Klauvene fra Fv. 614, som går fra Grov over Magnhildskaret og til Svelgen. Fra denne veien går det en kommunal vei ned til gårdene i Klauvene og i tillegg en privat gårdsvei ned til planlagt kraftstasjon ved sjøen. Det blir behov for å bygge en ny anleggsvei på 1,3 km opp til inntaket og 50 m nede ved sjøen.
For å ffi kraften frem til eksisterende 22 kV kraftnett vil det bli lagt en 2,1 km lang 22 kV kraftlinje langs adkomstveien opp til Grytadalen ved fylkesveien hvor man benytter eksisterende linje videre til Haukå og til Grov trafostasjon.
Kulturminner, frilufts- og brukerinteresser vil i liten grad bli berørt. Det er ingen reindriftsinteresser i området. Utbyggingen vil hovedsakelig berøre skogsområder og innmark som tilhører utbyggerne. Det er ingen andre spesielle rettigheter til bruk av aktuelt område.
Det er ingen registrerte verdifulle naturtyper, truete vegetasjonstyper eller viltforekomster i området.
Ingen rødlistede arter er registrert i tiltaksområdet, men det ble under feltarbeid med biologisk rapport funnet et lite eksemplar av alm (NT), se fig. 21, og det ble observert bergirisk (NT) på Klauva innmark.
Det er ellers sannsynlig at hønsehauk (NT) opptrer i området. Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for rødlistede arter.
Utbyggingen vil bli i et område som allerede er menneskelig påvirket, men vil likevel redusere INON- sone 2 med 1,2 km2.
Biologisk rapport vurderer utbyggingsplanene samlet sett til å ha liten til ubetydelig negativ konsekvens for biologisk mangfold i og langs Klauveelva.
Søknad om konsesjon Sofien11,5267M7
Tyngdekraft
KLAUVA KRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side iv
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 INNLEDNING 1
1.1 Om SØKEREN 1
1.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET 1
1.3 GEOGRAFISK PLASSERING AV TILTAKET 1
1.4 BESKRIVELSE AV OMRADET 2
1.5 EKSISTERENDE INNGREP 2
1.6 SAMMENLIGNING MED ØVRIGE NEDBORFELT/NÆRLIGGENDE VASSDRAG 3
2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 5
2.1 HOVEDDATA FOR KRAFTVERKET 5
2.2 TEKNISK PLAN FOR DET OMSØKTE ALTERNAT1V 6
2.2.1 Hydrologi og tilsig 6
2.2.2 Overføringer 9
2.2.3 Reguleringsmagasin 9
2.2.4 Inntak 9
2.2.5 Vannvei 10
2.2.6 Kraftstasjon 10
2.2.7 Kjøremønster og drift av krafiverket 12
2.2.8 Veibygging 12
2.2.9 Masseuttak, deponi og riggplass 12
2.2. 10 Nettilknytning 12
2.3 KOSTNADSOVERSLAG 13
2.4 FORDELER OG ULEMPER VED T1LTAKET 14
2.4.1 Fordeler 14
2.4.2 Ulemper ved tiltaket 15
2.5 AREALBRUK OG E1ENDOMSFORHOLD 15
2.5. 1 Arealbruk 15
2.5.2 Eiendomsforhold 15
2.6 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NASJONALE FØR1NGER 15
2.6.1 Fylkes- og/eller kommunal plan .fbr småkraftverk 15
2.6.2 Kommuneplaner og andre offentlige planer 16
2.6.3 Samlet planfir vassdrag 16
2.6.4 Verneplan for vassdrag 16
2.6.5 Nasjonale laksevassdrag I 7
2.6.6 EUs vanndirektiv 17
3 V1RKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 18
3.1 HYDROLOGI 18
3.2 VANNTEMPERATUR, 1SFORHOLDOG LOKALKLIMA 19
3.3 GRUNN VANN 19
3.4 RAS, FLOM OG EROSJON 20
3.5 RØDLISTEARTER 22
3.6 TERRESTRISK MILJØ 23
3.6.1 Verdifulle naturtyper og viltområder 24
3.6.2 Karplanter, moser og lav 24
3.6.3 Fugl / pattedyr 25
3.6.4 Akvatisk miljø 25
3.6.5 Samlet verdi og konsekvensvurdering for biologisk miljø 25
3.7 LANDSKAP OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) 26
3.7.1 Beskrivelse av landskapet 26
3.7.2 De tekniske inngrepenes konsekvenser,for landskapet 26
3.7.3 Inngrepsfrie områder (1NON) 27
3.8 KULTURMINNER OG KULTURM1LJO 28
3.9 REINDRIFT 28
3.10 JORD- OG SKOGRESSURSER 28
3.11 FERSKVANNSRESSURSER 28
3.12 BRUKERINTERESSER 28
Søknad om konsesjon SoficlillgobW
3.13 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER 29
3.13.1 Verdiskapning og inntekter 29
3.13.2 Arbeidsplasser 29
3.13.3 Skatteinngang 29
3.14 KRAFTLINJER 29
3.15 DAM OG TRYKKRØR 30
3.16 ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER 30
3.17 SAMLET VURDERING 31
3.18 SAMLET BELASTNING 32
4 AVBØTENDE TILTAK 33
4.1 MINSTEVANNFØRING 33
5 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA 34
5.1 GRUNNLAGSDATA 34
5.2 REFERANSER 34
6 VEDLEGG 35
6.1 VEDLEGG 1 - REGIONKART 35
6.2 VEDLEGG 2 - OMRADEKART MED NEDBØRSFELT OG EIENDOMSGRENSER 35
6.3 VEDLEGG 3 - DETALJKART OVER UTBYGGINGSOMRADET 35
6.4 VEDLEGG 4 - HYDROLOGI 35
6.5 VEDLEGG 5 —FOTO AV BERØRTE OMRADER 35
6.6 VEDLEGG 6 - FOTO VED VARIERENDE VASSFØRINGER 35
6.7 VEDLEGG 7 - OVERSIKT OVER FALLRETTSEIERE OG GRUNNEIERAVTALE 35
6.8 VEDLEGG 8 — KOMMUNIKASJON MED LOKALT E-VERK 35
6.9 VEDLEGG 9 - RAPPORT OM B1OLOGISK MANGFOLD 35
Søknad om konsesjon Sofien0agoffl7
Klauvene Fornybar AS
Tyngdekraft
KLAUVA KRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknadom konsesjon Side 1
1 INNLEDNING
1.1 Om søkeren
Klauvene fornybar AS blir en lokal kraftprodusent i Sogn og Fjordane. Det er et heleid privat aksjeselskap under stiftelse av grunneierne / fallrettighetshaverne i samarbeid med Tyngdekraft.
Tiltakshaver er: Selskapsnavn:
Postnummer og sted:
Organisasjonsnummer.:
Kontaktperson:
Telefon / mobil:
E-post:
Utbyggingsprosjektets navn er Klauva kraftverk.
1.2 Be runnelse for tiltaket
Klauvene fornybar AS 6900 Florø
(SUS)
Anne-Karin Kleiven Rynning 48254146
olecryngonline.no
Formålet med å bygge et kraftverk i Klauveelva er å utnytte energien i vassdraget til elektrisk kraftproduksjon, og ved det bidra til å nå de nasjonale mål som er satt i klima- og energipolitikken.
Inntekt fra gårdsdrift har gjennom en lang rekke år blitt gradvis redusert, og for å kunne opprettholde inntektsgrunnlaget for fremtiden må en søke å utnytte de verdier og naturressurser som finnes på gårdene inkludert utmark. På denne måten kan en ekstra inntekt av kraftproduksjon bli avgjørende for et levekraftig bygdesamfunn for fremtiden. Tiltaket har stor betydning for grunneiernes verdiskapning og de ringvirkninger det har i lokalsamfunnet. Tiltaket er ikke tidligere vurdert etter vannressursloven.
1.3 Geo rafisk lasserin av tiltaket
Dette prosjektet omhandler planer for bygging og drift av kraftverk i Klauvene i Flora kommune i Sogn og Fjordane fylke. Det planlagte utbyggingsområdet ligger 6-7 km i luftlinje nordøst for kommunens administrasjonssenter Florø, og rett vest for FV614 som går mellom Grov og Svelgen.
Det planlagte utbyggingsområdet ligger dels i utmark og dels på innmark bruksnr 1 og 2 i Klauvene på nordsiden av Norddalsfjorden. De nederste 200 meterne av rørgatetras&n går over innmark, og nærmeste bolighus ligger 120 m fra stasjonsområdet. Figur 1 - lokalisering (under), viser hvor i landet prosjektet er lokalisert, mens på Vedlegg 3, er elva avmerket sammen med inntak, rørtrasé og kraftstasjon.
I iltaksomrade
Flon),
Sir
\
Figur1—Lokalisering:Florakommune i Sognog Fjordanefylke
Søknad om konsesjon Sofiel7Oughp&I
Vassdraget som berøres, Klauveelva, har vassdragsnumemr 085.522Z, og renner ut i Norddalsfjorden. Se flg. 2
3'30 Ie
,317 fjellet
varden
.:85:5221 Z Z cre:
-
.?85 52B210
7•S'SSIS-,
,-)85.5222 1)85.5223
085 .085 .Z.-8552
• `=-.;.3
Store Teroya
Brandsciy,a Ect ^9f,c•cy.-
_
,: 85 F'o'c
Ha kanlpa 085.52210 085 52A
I
s'ic•rer
" 085 15 •
385.51 Projekslcri: WGS 1984 UTM Zcre 32N j
Nakstokk 1: 80000 Fiytt Regicn norc
Figur 2 —Klauveelva har vassdragsnummer 085.522Z, her merket med blått. Kilde: NVE Atlas, 2012.
1.4 Beskrivelse av området
Utbyggingen vil berøre en elvestrekning på om lag 1,4 km. Tiltaksområdet ligger fra kote 405 moh. til stasjonsområdet på Klauveneset, på kote 2 moh. like nedenfor Klauvene.
Vassdraget ligger overveiende sørvendt, med vesentlige deler av nedbørfeltet oppe på snaufjellet (over 405 moh.). Flere småelver renner i grunnen fra Keipevatnet igjennom moreneryggen og som kommer opp i dagen og samler seg til ei elv på kote 405 moh der inntaket er planlagt. Elva renner ganske bratt i stryk og mindre fossefall ned til sjøen mellom berg og grove løsmasser; i den øvre delen gjennom skog, og nederst gjennom innmarka rundt gårdsbebyggelsen ved fjorden. Her er elva flere steder forbygd, og stuper til slutt rett ned i Norddalsfjorden, uten å danne delta med havstrandvegetasjon. Berggrunnen i influensområdet er gjennomgående hard, devonsk sandstein og konglomerater.
Området har et kystklima med noe varmekjære innslag. Det er relativt kulturpåvirket, gjennom jordbruksdrift i nedre deler, og skogbruk i midtre og dels øvre deler. Skogen er middelaldrende og det er
foretatt et ganske omfattende treslagsskifte til ulike fremmede bartrearter.
1.5 Eksisterende inn re
Nedbørfeltet til Klauveelva nedenfor Keipevatnet er påvirket av inngrep. Dette er i første rekke tilknyttet landbruksdrifta. Nederst er det innmark rundt gårdsbrukene, som fortsatt er i aktivt drift med sauehold.
Foruten engarealer er det her et lokalt vegnett, kraftlinjer, brygge (inkludert tomt for tidligere oppdrettsanlegg) og normal bygningsmasse.
Søknad om konsesjon S o fi nfiaagoix'
KLAUVA KRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side 3
Ovenfor kommer et bredt skogsbelte. Særlig på østsiden av elva er store deler av dette tidligere tilplantet med gran og diverse ulike utenlandske bartrær. Det finnes også lauvtrær som bøk og platanlønn, samt at det også er mindre, men noe eldre plantefelt også i nedre deler på vestsiden. For øvrig er det lite tekniske inngrep ovenfor innmarka og den lokale bygdevegen.
Det går et par stier opp mot Keipevatnet på begge sider av elva, men da bare med enkle grinder og små broer over elva, uten særlig tilrettelegging.
Grenda Klauvene er tilgjengelig med adkomstveg fra FV614. Se fig. 3.
Det er Sogn og Fjordane Energi (SFE) som er områdekonsesjonær og de forsyner i dag Klauvene via lokal 1 kV forsyningskabel over fjorden fra Grøneng.
Inntak 0 Kraftstasjon
Figur3 —Lokalplasseringsom viser veger, bebyggelseog kraftlinjer. Kartkilde:Norgeskart,2012.
1.6 Sammenli nin med øvri e nedbørfelt/nærli ende vassdra
Vassdraget som berøres er ikke vernet. Nærmeste vemede vassdrag er Solheimsvassdraget i øst, som ble vemet i april 1993. Se fig. 4.
Sakiauge Sore Dyrelia
% Keipevatnet
Klauvekeipen
•I*laskora Ur
I \
\t Nordre Gamle falsh_ . S.‘
Gerel Stole
Bruahaugen
Klauveelva
Keipeikorbakken j.
25
en- ' •
Sild;tnk _
taus
Åre I
Klakreset
I I
Ny kraftlinje for tilkobling
Sere Garrlestols11
-- Notåriolneset
Alternativet med sjøkabel
tle Gamle‘stalslip
\\\•
\ I
Søknad om konsesjon Sofienfigozu7
otbre,
E,;;
Storelva S b
S en
I
Solheimsvassiii; ge . •Budalsdva 01
•
54.)89
•
- arkiorn SagefOr
Endestad- k:;.3soy
T ltakso rådet
."1111Hauka kraftverk IIa
Li
Storelva kraft- iFlytt RegionrOn
=_J
E,ke.fioldhoinsanemserar Svelgen I
Svelgen II svelgen IV Fossekallen
kloro
Ficre
WGS 1984 uTM Zone 32N Måleeckk 1 leoc«
51785172 Sage<daIseIvaifWerk
‘ 5.21777 Morkedalselva kr aftverk
Oladalselv a kraftverk iSvelgen III
"11 iraridaIselva kraftverk
nalle •
' 3643
Valn 462
eier-•
"
Figur 4 — Kartet viser vernede vassdrag (Solheimsvassdraget) og planlagte/utbygde kraftverk i tiltakets nærområde. Kilde: NVE Atlas, 2012.
I området er det ennå ikke bygd nye småkraftverk, men det er gitt konsesjon for Storelva litt lengre vest.
Se fig.4 og tab.l.
Tabell 1 —Kraftverk i tiltakets nærområde Kraftverk
Haukå kraftverk
Klauva kraftverk Storelva kraft
Årsproduksjon Tiltakshaver / Eier Stadium Reg.nr.
Omsøkt 12 GWh Haukaa Kraft AS Gitt konsesjon 2009 på 0,95 4835
Gitt 0,95 GWh GWh.
Avslått planendrings-søknad 2012 er påklaget.
9,31 GWh Klauvene fornybar SUS Søknad i kø 2010 6293 11 GWh Sogn og Fjordane
småkraftverk AS
Konsesjon 2009 4879
Søknad om konsesjon Sofieilfigoffid
KLAUVA KRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side 5
2 BESKRIVELSE AV TILTAKET
2.1 Hoveddata for kraftverket
Klauvakraftverk Hoveddata
TILSIG Hovedalternativ Alt.1
Nedbørsfelt km
Spesifikk avrenning m /s/km2
Middelvannføring m /s
Årstilsig til inntaket mill. m3
Alminnelig lavvannføring m /s
5-persentil sommer (1/5-30/9) m3/s
5-persentil vinter (1/10-30/4) m /s
Restvannføring m /s ()
KRAFTVERK
Inntak kote m.o.h
Magasinvolum m3
Avløp kote m.o.h
Lengde på berørt elvestrekning Brutto fallhøyde
Midlere energiekvivalent (E) kWh/m
Slukeevne, maks m /s
Slukeevne, min m /s
Planlagt minstevannføring, sommer m /s Planlagt minstevannføring, vinter m /s
Tilløpsrør, diameter m.m.
Tunnel, tverrsnitt m2
Tilløpsrør/tunnel lengde Overføringsrør/tunnel, lengde
Installert effekt, maks kW
Brukstid timer/år
MAGASIN
Magasinvolum mill.m
HRV m.o.h.
LRV m.o.h.
Nat. Hk. Vassdragsreg. loven nat. hk.
PRODUKSJON
Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh
Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh
Produksjon, årlig middel GWh
ØKONOMI
Utbyggingskostnad mill kr
Spesifikk utbyggingspris kr/kWh
Klauvakraftverk Elektriske Anlegg
Generator ytelse MVA
Generator spenning kV
Transformator ytelse MVA
Transformator omsetning kV
Kraftnett Lengde km
Nominell spenning kV
Luftlinje el. jordkabel Tabell 2 - Hoveddata
Søknad om konsesjon Sofiellfiggpv&
2.2 Teknisk lan for det omsøkte alternativ 2.2.1 Hydrologi og tilsig
Nedbørsområdet består av et lite snaufjellområde rundt Rundevatnet og Keipevatnet med et totalt nedbørsfelt oppstrøms demningen på 3,2 km2. Feltet strekker seg fra inntaket på kote 405 moh. til den høyeste fjelltoppen Klauvekeipen på kote 769 moh. Nedbørsfeltet har 2 vann, som begge ligger sentralt i feltet og som bidrar til en betydelig sjøandel på hhv 0,2 og 0,3 km2 som gir en effektiv sjøprosent på 15 %. Nedbørsfeltet har ingen isbreandel og heller ingen myr. Utløpet av Keipevatnet går igjennom en morene og virker derfor godt selvregulerende. Avrenningen vil derfor være relativt jevn i sommerhalvåret, mens vinteravrenningen vil bli merkbart mindre.
Vassdraget har hydrologisk nummer 085.522Z, og er vist på Vedlegg 2 —Oversiktskart over nedbørsfelt.
Vannføringen er typisk for ytre deler av Sogn og Fjordane som er preget av et kystlandskap hvor det ikke er så lav varmføring på vinteren.
For å finne vannføringen er det benyttet NVE Atlas som gir en spesifikk avrenning på 120 liter per sekund per kvadratkilometer. Dette gir en middelvannføring for vassdraget på 0,384 m3/sek eller 12,1 mill. m3/år.
Tabell 3 - Nedbørsfelt
Nedbørsfelt Areal Spesifikt avløp Midlere avløp
Navn km2 1/sek/km2 m3/sek mill. m3
Nedbørfelt til inntak Restfelt til stasjon Hele feltet til samløp
Hydrologisk observasjonsmateriale for vassdraget eksisterer ikke, men VM 086.4 Gjengedalsvatn, er fra et nærliggende område med lignende forhold og topografi. Nedbørfeltene kan sammenlignes på denne måten:
Klauva VM Gjengedalsvatn
Areal: km2 3,2 56,3
Spesifikk vannføring 1/s/km2 120 99
Breandel % 0% 3%
Myr % 0% 4%
Skog % 0% 4,5%
Snaufjell % 81% 75%
Effektiv Sjøandel % 14,9% 6,1%
Laveste punkt moh 405 481
Høyeste punkt moh 769 1465
Feltene har stor forskjell i areal, mens bre, myr og skogandelen er relativt liten og tilsvarende er snaufjellandelen høy på begge. Det lille arealet i Klauvelva korrigeres nok mye av den store effektive sjøandelen som i tillegg er selvregulert med denne moreneryggen som filtrerer vannet fra Keipevatnet.
Vannrnerket i Gjengedalsvatn har to lange og relativt homogene serier som vi har valgt å sette sammen for å gjøre produksjonssimuleringene. Med bakgrunn i tallene over mener vi dette er det beste vannmerket vi kan finne som gjenspciler forholdene i aktuelt vassdrag.
Søknad om konsesion
So fie/70u0oDd
KLAUVAKRAFTVERK Søknad om konsesjon
Tyngdekraft AS Side 7
Det er ikke så mange andre vannmerker med målinger fra den senere tid i området så utbygger har derfor valgt dette vannmerket.
Vannmerket har 2 serier, en fra 1964 til 1982 og en fra 1982 og til 2005. Vi har satt sammen disse to seriene for å få en kontinuerlig fler-års serie. For å finne varighetskurven er det benyttet en serie fra ovennevnte vannmerke fra år 1964 til 1996. Se også varighetskurve i Figur 5 under. En midlet avrenningskurve får derfor en markant vårflom (grønn avrenningskurve).
1 20
Vannføring (m3Is)
1 Tilsigskurve 2-Midd elv an nfe ring 3-TLrbinslukeevne 4 lirbinvann --- ---5-Resrvannfonng
6-Varighet sorten 7 Varighet g lattet 1 00
0 80
0 60
0 40
0 20
0 00
1 ,an 1 fes 1 mar 1 apr 1 rna 1 J.in 1 jul 1 aug 1 sep 1 okt 1 nov t des
Figur 5 —Avrenningskurve som viser midlet vannfordeling over året
Middelvannføringen (Qm) er distribuert over året ved hjelp av oven nevnte vannmerke. Dette er gjort ved å skalere middelvannføringen for VM til middelvannføringen for vassdraget. Vannmerket ligger i Gloppen, og befinner seg i rimelig nærhet. Pga. dets beliggenhet med hensyn til nærhet og høyde over havet skulle dette være rimelig godt representativt med hensyn til distribusjon over året. Klauveelva har likevel et betydelig mindre nedbørsfelt som bare er 7% av vannmerket og kan derfor ha en mer dynamisk avrenning. 1 produksjonssimuleringene har vi tatt hensyn til de hydrologiske døgnvariasjonene for en hydrologisk måleperiode på 33 år i perioden fra 1964 og til 1996. Dersom aktuelle feltet er noe mer dynamisk enn vannmerket, kan reell middelproduksjon likevel bli noe lavere.
Søknad om konsesjon So fien0aggv&
Figur 6 - Varighetskurve
Varighetskurven (rød kurve) i figur 6 (over) viser en sortering av vannføringene etter størrelse, og angir hvor stor del av tiden (angitt i %) vannføringen har vært større enn en viss verdi (angitt i % av middelvannføringen) når det er naturlig avrenning i vassdraget. Kurven viser at vannføringen har vært større enn middelvannføringen i 35 % av tiden (rode piler). Vannforingen har overskredet 300 % av middelvannføringen i 6 0 av tiden (stiplet rod pil).
Slukeevnen (blå kurve) viser hvor stor del av den totale vannmengden kraftverket kan utnytte, avhengig av den maksimale vannforingen turbinen kan benytte, samt minstevannføring. En turbin som cr dimensjonert for å kunne utnytte 200 % av middelvannforingen ved inntaket vil kunne utnytte 83 % (blå piler) av tilgjengelig vannmengde til kraftproduksjon i gjennomsnitt over året. Det resterende vannet vil gå tapt ved flommer. Med en turbinslukeevne på 250% vil kraftverket kunne utnytte 89% av den totale vannmengden (blå stiplede piler). Verdien må også korrigeres for tapt vann i den tiden turbinen må stå på grunn av for lite tilsig etter at minstevannføring er sluppet.
Sum lavere (grønn kurve) viser hvor stor del av vannrnengden som vil gå tapt når vannføringen underskrider lavest mulig driftsvannforing i kraftverket. En Peltonturbin er valgt for dette kraftverket.
Denne vil kunne kjøres med vannrnengder ned mot 1 % av maksimal slukeevne. Tapt vann på grunn av for litc vann til turbin utgjør tilnærmet 0 % av vannforingen (grønn pil).
Fratrukket flomtap på 12 %, minstevannføring på 6 % og 0 % lavvannstap kan kraftverket etter dette utnytte 82 % av den totale vannmengden.
Søknad om konsesjon
SofiGmaaagp
Klauvene Fornybar AS
Tyngdekraft
KLAUVA KRAFWERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side 9
Vannbalanse Vann- volum Vannføring Energi Energi
mill m3 m3/sek GWh
Årstilsig
Minstevannføring Turbinvann Magasinvann Q-min Flomtap
Tabell 4-Vannbalanse
I tabellen over er det presentert historiske produksjonsberegninger basert på vannvolum fra NVE Atlas og energiekvivalenten. Dette viser at kraftverket ville ha kunnet utnytte rundt 88 % av vannvolumet og produsert 10 GWh et normalår.
Detaljerte produksjonssimuleringer basert på skalerte vannmålinger over en 33-års serie med døgndata og virkelige virkningsgrader for hver enkelt hovedkomponent, er presentert i oppsummeringen samt i tabellen med nøkkeldata. Dette er normalt litt lavere og her 9,3 GWh.
2.2.2 Overføringer
Det er ikke planlagt med overføringer.
2.2.3 Reguleringsmagasin Det er ikke planlagt med reguleringer
2.2.4 Inntak
Demningen blir lagt i elva med HRV på kote 405 moh. Den vil bli bygd som en morene- og steindemning tvers over elva, med en tetting av betong på vannsiden. Overløpet vil bli sikret med ikke eroderende materialer. Total høyde på dam vil bli cirka 4 meter mens bredden blir 25 meter. Neddemt areal blir 0,5 da.
Inntaket vil bli konstruert som en del av demningen, men inntaksrist, inntakskonus og en stengningsanordning, samt et bunntapperør med ventil. Dette blir en integrert del av demningen.
Slipping av minstevannføring vil bli gjort i form av et V-overløp i inntaksdemningen. Kontrollanlegget i kraftstasjonen vil derfor logge vannhøyden i inntaket som dermed også viser slipping av minstevannføring.
Figur 7 —Inntaksområdet ved kote 405 moh. Foto: Einar Sofienlund, 2009.
Søknad om konsesjon Sofi
cwvilag
pi3@52.2.5 Vannvei
Fra inntaket ned til vadet på kote 250 vil det være en blanding av ur, blokk og noe morene og det er derfor ikke antatt mye sprengning av fjell. Fra kote 250 og ned til nederste veikryssing er det et vanskelig parti hvor det er både bratt og med fjell i dagen hvor det er antatt sprengning hele veien. Fra nederste veikryssing og ned til rett før stasjonen er det antatt morene mens det er et parti med fjell rett inn til stasjonen. Rørgata får en total lengde på 1422 m og en diameter på Ø= 800 mm. Rørgata vil bli gravd/sprengt ned hele strekningen. I kryssinga over elva i vadet vil rørgata bli støpt inn og det er ikke forventet spesielle utfordringer med det annet enn utfordringen med rennende vann i elva.
RørgatetrasCen blir lagt igjennom et skogsområde og det vil derfor bli nødvendig å avskoge et minst 20 meter bredt parti slik at det blir tilstrekkelig arbeidsplass for et optimalt arbeid med moderne gravemaskiner.
Rørgata vil trolig bli bygd med glassfiberrør (GRP) øverst og duktile støpejernsrør nederst.
Alle områder vil legges til rette for naturlig revegetering med stedlige masser.
Se også Vedlegg 3 —Detaljkart.
Figur 8 — Partier fra rørgatetraseen. Foto: Sofienlund, 2011
2.2.6 Kraftstasjon
Kraftstasjonen vil bli bygd nede ved sjøen mellom dagens utløp og eksisterende kai. Det eksisterer allerede bilvei ned til dette området og området er også tatt i bruk som kaiområde m.m. I det aktuelle området er det solid fjell. Stasjonen kan derfor anlegges slik at fundamentet blir tilstrekkelig solid til å motstå statisk og dynamisk trykk fra rørgata. Aktuell lokalisering er delvis bak et lite fiell slik at stasjonen blir mindre synlig, men det er også flere andre hus i området og stasjonen vil derfor falle inn som en naturlig del av stedet. Det er ikke antatt at det vil bli nevneverdig plagsom støy for den nærmeste naboen som er ei hytte (se også kap.4).
Maskinhøyden blir på cirka kote 2 moh.
Kraftstasjonen får et solid fundament av betong og overbygget med en brystning i mur som er plastret med skifer et par meter opp. I fasadene vil det inngå store glassdører og store vinduer. Vi har satt inn et bilde til høyre, som kan illustrerc dette, men bygget vil nok bli noe forskj ellig fra dette.
Arealbehovet for en stasjon med denne størrelsen, vil bli opp mot 200 m2 for å ra plass til både et høyspent rom og ct kontrollrom, uten å gjøre stasjonen unødvendig trang.
Figur 9— Iilustrasjon av Kraftstasjon
På grunn av relativt stor høyde og sterkt varierende vannføring blir dette anlegget bygd med en peltonturbin som blir direkte koblet til generatoraksen og da på samme turtall. Denne turbintypen er godt
Søknad om konsesjon $o fi C4651,0:gl~
Klauvene Fornybar AS
Tyngdekraft
KLAUVA KRAFTVERK 7-yr?(:;clekraf.tAS
Søknad om konsesion Side 11
egnet i uregulerte vassdrag og har god virkningsgrad på sterkt varierende vannføringer. Aggregatet får en installert effekt til nettet på 3,4 MW. Generatoren blir på 4,0 MVA og får en maskinspenning på 6,6 kV.
Energien føres til nettet via en blokk koplet 6,6/22 kV transformator på 4,0 MVA som plasseres i et avlåst høyspent rom sammen med et metallkapslet høyspent bryteranlegg.
,
••
•
Figur 10 —Kraftstasjonsområdet i bildene over. Foto: A.K. Kleiven Rynning 2012/E. Sofienlund, 2009.
Avløpsvannet slip es rett ut i sjøen med en kort avløpskanal fra turbinkjelleren under kraftstasjonen.
-
,
- '•!%
•
Søknad om konsesjon Sof4gD0s~"
Det er ønskelig å plassere kraftstasjonen i ly bak den lille klippa på øverste bildet. Dette både demper vindkreftene på stasjonen samt at den blir mindre synlig og dempet mht støy.
2.2.7 Kjoremonster og drift av kraftverket
Kjøremønsteret for dette kraftverket vil bli et typisk elvekraftverk hvor en må benytte alt det vannet som til enhver tid kommer for å produsere mest mulig energi. Uten reguleringsmagasin er det ikke mulig å gjøre effektkjøring.
2.2.8 Veibygging
Det blir behov for å bygge en atkomstvei opp til demningen på cirka 1300 meter fra eksisterende kommunale vei. Denne vil bli bygd med tanke på senere drift av skogen i området, og vil derfor bygges som vei med en bredde på 4 m og med en arbeidsbredde i anleggsfasen på minst 10 m.
Eksisterende vei ned til gårdene og videre til kaien holder en god standard og det vil kun bli behov for 50 m med oppgradering og 50 m med ny vei nede ved brygga i området som vist på fig. 10. Se også Vedlegg 3 —Detaljkart.
2.2.9 Masseuttak, deponi og riggplass
I forbindelse med utgravingen av rørgata vil det bli gravd opp cirka 5000 m3 med løsmasser. Man antar at det blir nødvendig med sprengning på rundt 30 % av strekningen. Totale gravemasser blir da totalt 6600 m3 masser. Mye av dette kan knuses på stedet, og 4000 m3 kan benyttes som om- og overfylling av rørgata. Til oppfylling av demningen er det beregnet 1000 rn3 steinmasser samt noe i veien.
Overskytende sprengmasser er det ønskelig å deponere både i og langs rørgata der det er passende plass til det. I tillegg er det planlagt med et par deponier, ett ved den nederste hårnålsvingen hvor dette kombineres med en riggpass, og ett oppe ved vadet på kote 250. Disse er planlagt slik at man kan benytte dem som riggplasser i byggetiden og som velteplass for tømmerdrift i fremtiden samt også som riggplass for gårdsdriften. For nærmere plassering, se vedlegg 3.
Det er planlagt med å benytte deler av jordet, opparbeidet plass ved tilkomstveien, veien og brygga, som midlertidig riggplass for spesielt å kunne mellomlagre rørene til rørgata og annet nødvendig utstyr.
2.2.10 Nettilknytning
Sogn og Fjordane Energi er områdekonsesjonær for området, og SFE har ei 22 kV forsyningslinje til Grønenga med ei 1 kV kabel over fjorden som forsyner Klauvene. Utbygger har kontaktet områdekonsesjonær SFE og informert dem om utbyggingsplanene. SFE har lagt planer også for å kunne motta denne utvidelsen i forbindelse med nettforsterkningene i området på Grov trafostasjon. E-verket har bekreftet at eksisterende kraftlinje opp mot Magnhildskaret med mindre utbedringer har kapasitet til å overføre kraften, men det er foreløpig ikke kapasitet ut til regionalnettet før den nye 420 kV sentralnettlinja kommer i 2015. Med dette vil det være nødvendig med en 22 kV forbindelse langs gårdsveien fra Klauvane til Grytadalen. Dette blir da ei 2,2 km kraftlinje med 4*50 mrn2 Al for å få kraften frem til eksisterende kraftlinje fra Grytadalen mot Haukå, som blir nå driftet på 22 kV.
Alternativt kan Klauva kraftverk også knyttes opp med en ny sjøkabel i 2 km sørover til Grønenga. Se fig.
11 under. Med denne løsningen vil arealbehovet være 2 da i anleggsperioden og intet behov i driftsperioden.
Utbygger har selv personell som er sertifisert som sakkyndig driftsleder, men det kan likevel bli aktuelt å leie slike tjenester hos områdekonsesjonær. SFE ønsker ikke å ta stilling til dette før konsesjonsspørsmålet er avklart.
Kraftoverføringen vil bli bygd og driftet av områdekonsesjonæren SFE, men det er ennå ikke inngått noen avtale om dette da SFE ikke ønsket å bruke tid på dette før det foreligger en konsesjon på anlegget.
Søknad om konsesjon SofienOgoofflY
KLAUVA KRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side 13
Srnåklauveneset
Norddalsfjorden
Fanevik-
Vaulen
Massoya
Solnes Haukåholmen
Haudnipa Hela
Stille-
båen trz
SildevIka4
• HOL
igsåsen Litte
Havroya
\‘') Soreåsen •
Holtane
HOgoya
,G_ronerigra,,.„
Ny kraftlinje Alternativ med sjøkabel
Bjernset
Inntak 0 Kraftstasjon
Figur 11 —Nettilknytning er angitt med røde stiplede streker. Kartkilde: Norgeskart, 2012
2.3 Kostnadsoverslag
Kostnader for utbyggingen er beregnet i hht NVEs kostnadstall fra Håndbok 2010 med oppjusteringer for prisglidning (KPI), innhentede budsjettpriser og erfaringstall med 15 % tillegg for uforutsett og reserve.
Klauva Kraftverk mill. NOK
Rigg og drift 1,42
Transportanlegg 0,75
Reguleringsanlegg Overføringsanlegg
Inntak/dam 4,39
Driftsvannveier 6,30
Kraftstasjon, bygg 2,77
Kraftstasjon, maskin og elektro (fortrinnsvis adskilt) 11,59
Kraftlinje 1,19
Anleggsbidrag 3,30
Div. tiltak (terskler, landskapspleie, med mer)
Uforutsett 4,76
Planlegging/administrasjon. 3,25
Finansieringsutgifter og avrunding 0,99
Sum utbyggingskostnader 40,71
Tabell5— Estimerte utbyggingskostnader
Søknad om konsesjon
Sofimi2aofficfl
For rørgata er det benyttet dagens tilbudspriser med frakttillegg, samt erfaringspriser for sprengning og legging av tilsvarende rørgater.
2.4 Fordeler o ulem er ved tiltaket
2.4.1 Fordeler
Kraftproduksjon
Produksjonen er basert på de hydrologiske data som fremkommer i hydrologikapittelet og som beskrevet over. Kraftverket er simulert med en dynamisk beregningsmodell med de hydrologiske variasjoner som fren-tkon-urteri datamaterialet over aktuell måleperiode. I produksjonssimuleringene har vi tatt hensyn til de hydrologiske døgnvariasjonene for en 33-års periode.
Historiske produksjoner
Klauveelvi - Prod. Sim. m/ Gauging station 86.4.0.1001.1 Gjengedalsvatn
16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00
CO CO0 CNI CO 0 CN CO CO
CO CO CO CO CO CO cr)
0-) 0) Cr) 0.) CD (3)
a—
år
Figur 12 —Historiske produksjoner beregnet for årene fra 1964 til 1996
Med de forelagte planer vil kraftverket gi en årlig middelproduksjon på 9,3 GWh med slipping av minstevannføring hele året tilsvarende alminnelig lavvannføring.
Med en langsiktig kraftpris tilsvarende 0,35 kr/kWh, samt 0,15 kr/kWh for el-sertifikater i 15 år, vil dette generere en brutto omsetning for grunneieme på 4,65 mill. kr hvert år, og derved sikre en solid fremtidig inntekt for utbyggerne og samfunnet.
Fordelingen mellom sommer- og vinterkraft er som følger:
Beskrivelse Produksjon Søknad %
Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh 3,2 36 %
Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh 6,1 64 %
Produksjon, årlig middel GWh 9,3 100 %
Skatteinngang
Prosjektet er beregnet til å generere betydelig med skatteinntekter.
Søknad om konsesjon Sofiwallaza&9'
KLAUVA KRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side 15
Vegbygging
Med denne utbyggingen vil grenda få etablert en skogsveg opp til inntaket. Det legges her opp til en traktorvei klasse 7 med 4 m veibredde. Dette vil forenkle gårdsdriften mht. uttak av skog og ved, transport og tilsyn med husdyr på beite, samt annen nødvendig ferdsel i området. Skogen i området vil vanskelig kunne drives uten framføring av veg. Den vil derfor være positiv og nødvendig for å kunne drive skogen i området. Med denne veien vil det også åpne området for allmen ferdsel.
Kraftlinje
Dagens kraftforsyning er for svak og med utbygging vil klauvene få bedre strømforsyning.
2.4.2 Ulemper ved tiltaket
Fraføring av vann på utbyggingsstrekningen og endring av livsmiljø for arter knyttet til elva.
Det vil bli forstyrrelser på omgivelsene i byggetiden, men utbygger kan ikke se at det medfører spesielt negative konsekvenser.
2.5 Arealbruk o eiendomsforhold 2.5.1 Arealbruk
Utbygging vil kreve følgende landområder:
Arealbehov anleggsfasen driftsfasen
1 Dam og inntak 0,1 da 0,1 da
2 Inntaksmagasin 0,5 da 0,5 da
3 Neddemt område 0,4 da 0,4 da
4 Rørgate 28,3 da da
5 Kraftstasjon og trafokiosk 0,2 da 0,2 da
6 Kraftlinje/kabel 2,0 da - da
7 Snu- og parkeringsplass v/kr.st. 0,5 da 0,5 da
8 Adkomstvei til inntak 1300 m / 6 m br. 11,2 da 7,8 da
9 Atkomstvei til stasjonen 75 m / 6 m br. 0,8 da 0,8 da
10 Masseuttak og deponi 1,0 da 1,0 da
= Sum arealbehov 45,0 da 11,2 da
Tabell 6 - Arealbehov
Totalt vil denne utbyggingen da kreve et areal på 45 da i byggeperioden inkludert graving av rørgate, og for fremtiden vil utbyggingen båndlegge et område påll da for driftsfasen.
2.5.2 Eiendomsforhold
Det er to private grunneiere som eier alle eiendommene inkludert fallrettighetene for denne utbyggingen.
Atkomstveier og alle andre installasjoner som skal konstrueres i forbindelse med utbyggingen ligger på utbyggerens eiendommer. Dog er gårdsveien fra Fylkesveien til gårdene kommunal, mens veien til sjøen er privat.
2.6 Forholdet til offentli c laner o nas'onale førin er 2.6.1 Fylkes- og/eller kommunal plan for småkraftverk
Forslag til regional plan for Sogn og Fjordane med tema knyttet til vasskraftutbygging lå i 2010 ute til offentlig ettersyn. Planen er pr. november 2012 ennå ikke vedtatt, men det reviderte forslaget brukes
Søknad om konsesjon Sofie/rilmovd/
likevel midlertidig som grunnlag for behandling av vannkraftsaker. Planen er beregnet vedtatt i løpet av 2012.
Prosjektet i Klauveelva hører inn under kap.3.2 som omhandler delområdet Flora-Bremanger. Her er ikke tiltaksområdet nevnt spesielt. Det har heller ikke fått noen verdi på fagtemakartene, bortsett fra INON- kartene. Se kap. 3.9.3.
2.6.2 Kommuneplaner og andre offentlige planer
Området er ikke regulert, og i Kommuneplanens arealdel 2002-2013, avsatt som LNF-område sone 2.
2.6.3 Samlet plan for vassdrag
Vassdraget inngår i et SP prosjekt som heter Sildevika og har oppgitt følgende nøkkeldata Kraftverk iSamlet plan
Rec PTEMA SPID PROSJNAVN FYNR OUKODE YTELSE MIDDELPROD OEKL STADIUM SP UTBYGGER
1 5123 35301 SILDEVIKA 14 0 3.6 23 5 6 6 SFE
Som det fremgår av våre planer er det her søkt i hht det opprinnelige Samla Plan prosjektet, men overføringen fra Langevatnet er ikke tatt med. Med disse planene har vi en installert kapasitet på 3,4 MW mens det opprinnelige Samla Plan prosjektet var på 3,6 MW inkludert Langevatnet.
For å kunne inkludere Samla Plan prosjektet har vi inkludert en stor slukeevne og installert effekt som er kapabel for også å kunne inkludere Langevatnet. Med en tilleggsregulering vil Samla Plan prosjektet kunne kompletteres når som helst på ct senere tidspunkt dersom det skulle bli aktuelt. Samla Plan prosjektet er tegnet med grønne strek på figur 13 under.
•
t Froorkt•reng
.• •••••• •
»ft." 1.1••
• log• •••
• •••..8.•
• soia• 1
..•••••••
• .•••••
Tamblis t•••••
, •••••!,•••:'
rø•••
k.Ovetlie. ,4•6
-
it:fl
—
„—,
Figur 13 – Samia Plan prosjektet. Kilde: NVE Atlas
2.6.4 Verneplan for vassdrag Tiltaket berører ingen vernede vassdrag.
Søknad om konsesjon Sof ie n0a~
KLAUVAKRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side 17
2.6.5 Nasjonale laksevassdrag
Den berørte elvestrekning er ikke lakseførende, og berører ingen nasjonale laksevassdrag.
2.6.6 EUs vanndirektiv
Tiltaksområdet hører til Vassregion Sogn og Fjordane, vassområde Sunnfjord (se fig. 14). Vassregionen dekker alt overflatevatn og grunnvatn i Sogn og Fjordane og mindre deler av Hordaland, Buskerud, Oppland og Møre- og Romsdal. Vassregionmyndigheten er Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspersmål er nå ute på høring. Dokumentet peker på de største hovedutfordringene for vassregionen. Høringsperioden er på 6 måneder med frist 3 1.desember 2012.
De viktigste utfordringene for vannområdet Sunnfjord er utpekt i dokumentet Innspel til vesentlege vassforvaltningsspørsmålfor vassområdet(Vassområdeutvalet for Sunnfjord, 2012).
Figur 14 —Vannområdet Sunnfjord i vannregion Sogn og Fjordane. Kartkilde: Vannportalen, 2012.
„.‘Prearen71.44fra4.ateelmaYla t
Prosjektområdet
Sentrande ,,
- I • s-,
sa I - R. - Liiedel ereimo .7P
4 -
A/d4
....ft ,, I
Flen,
0
Gloppen
Nceddal
SothsWn
Rmland
Naustdal - Flora
---
- ... -
RAveleigr.rd / ' Illyldelmst '
... - I ... _ FrywnerslAk - - Vasmenden Sanddat
Helle „ Jelatir
, , - - ij Elkås.L..ghisg
, - - ..- s .•
Stongrionlen 't /
-- .".''' ' ' ' •••• 4 -".
Ferde Askvoll
Ni
Sunnfiord
Heratsd
-r Aidai
Holmedal
-Arnee FbMice Wolonger
vallestIO Sygna
"'"'"
Gaular
Harland
-
-
Fjaler
BoInen
-
Hyllestad
,
Høyanger
;Vassområdegrense,
Sunn§ord
Bremanger
Søknad om konsesjon So fie ttflailoffig
3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN
3.1 Hydrologi
Vassdraget består av følgende felt:
Nyttbart nedbørfelt til inntak 3,2 km2
Restfelt 0,5 km2
Totalfelt for Klauveelva 3,7 km2
Vassdraget består av et nedbørsfelt uten regulering. Feltet har betydelige fjell, med liten løsmasseoverdekning, ingen myrområder, ingen breandel, men med et betydelig sjøareal på 14,9 % effektiv sjøareal, samt at Keipevatnet renner ut igjennom en morene gjør at feltet får en god selvregulering.
De hydrologiske endringene som disse planene innebærer, knytter seg i hovedsak til oppdemmingen ved inntaket, og til en redusert restvannføring mellom inntaket og kraftstasjonen. Restfeltet er på 0,5 km2 som er 15 % av totalfeltet, og med en spesifikk avrenning på 65 1/s er det beregnet en restvannføring fra restfeltet på 33 l/s og med en minstevannføring på 17 1/s gir dette totalt 50 l/s som midlere restvannføring, men hvor da 17 l/s kommer hele tiden.
Vannføringsvariasjonene kan beskrives som følger:
• Alminnelig lavvannføring 17 l/s
• 5-percentil sommer 138 1/s
• 5-percentil vinter 16 l/s
• Planlagt slipping av minstevannføring sommer 17 l/s
• Planlagt slipping av minstevannføring vinter 17 l/s
Med hensyn til vannføringsvariasjoner på strekningen før og etter utbyggingen med tilsigskurver for hhv vått, normalt og tørt år, er dette inkludert i vedlegg 4 —Hydrologi.
Varighet ved varierende vannferinger
Iliddelvannfe ling 0=0,384 rn3;s 30-års melet vannforing 0.0.384m315 Turtms7ukeeyne 0=0,985 m3/sek
Valeste en100%.j 0.584 m3/s 1990 - hvorav 69 dg mioverløp 0 dg m/underløp Vatt år 75%, 0 425 m3is 1931 - hvorav 47 dg n-Joverløp 0 dg mlunderlep PAidlet år 50% 0358 m31s 1979 - h,..orav 33 dg rn!overlop 8 dg miundenøp Tort år 25% 0 314 mis 1965 - hvorrk: 27 dg mioverløp 38 dg miunder1op Torreste er i 0%, 0.227 m3/s 1996 - W.vra.. 11 dg mio..erlop 71 dg miunderløp 30 0 %
25 0 %
200 %
15 0 %
100 %
50 %
0 %
31 61 91 12 1 15 1 131 21 1 241 27 1 30 1 331
dager
Figur 15 —Antall dager med overløp ved tørre, median og våte år
Søknad om konsesjon hetIllagffi&I
Klauvene Fornybar AS
Tyngdekraft
KLAUVA KRAFIVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side 19
Antall dager med overløp ved forskjellige vannføringer kan avleses i diagrammet over, og som følger i tabellen under:
Antall dager med overløp i et vått år 47 dager Antall dager med overløp i et middels år 33 dager Antall dager med overløp i et tørt år 27 dager Antall dager med mindre vann enn minste slukeevne:
Antall dager med for lite vann i et vått år 0 dager Antall dager med for lite vann i et middels år 8 dager Antall dager med for lite vann i et tørt år 38 dager
Det er planlagt med slipping av minstevannføring hele året, tilsvarende alminnelig lavvannføring.
Utenfor anleggsområdet (demningen, elvestrekningen og kraftstasjonen) vil det bli minimale hydrologiske endringer med utbyggingen siden kraftverket ikke har regulering.
3.2 Vanntem eratur isforhold o lokalklima
Med dagens situasjon i vassdraget vil vanntemperaturen veksle fra +/- 0 °C om vinteren og opp til en antatt høyeste sommertemperatur på cirka 20 °C.
Isforholdene i elva kan variere mye fra år til år, og med en vanntemperatur om vinteren på +/- 0 °C vil vannet i elva fryse til store issvuller. Området har et typisk innlandsklima hvor det kan være lange kuldeperioder som gradvis bygger opp store issvuller. Det er likevel ikke vurdert som et problem med isras i elva.
Utbyggingen er ikke forventet å medføre store endringer mht. vatmtemperaturen, men om vinteren vil det meste av vannet gå i rørgata og vannet vil derfor ikke bli eksponert for kald luft med tilhørende oppbygging av issvuller. I den grad det har vært et problem med issvuller antas dette problemet å bli redusert ved en utbygging. Samtidig med at friksjonen i rørene bidrar med litt varme, kan en anta at vanntemperaturen blir marginalt høyere når den slippes ut fra kraftverket.
Inntaksmagasinet får et estimert volum på 500 m3. Med en middelvannføring på 0,384 m3/sek vil gjennomstrømningstiden være relativt liten og alt vannet vil være utskiftet på 0,3 timer. Følgelig vil vanntemperaturen ved inntaket forbli tilnærmet uendret året rundt. Med det planlagte kjøremønsteret vil inntaksmagasinet bli islagt om vinteren, men isen vil nok bli usikker akkurat ved inntaket.
I hht varighetskurven ser en at elva vil få vannføring alle dager, da det er minstevannføring året rundt.
Dette vil likevel medføre lokale endringer, men utbygger kan likevel ikke se at lokalklimaet vil bli vesentlig forandret siden det også er et restfelt som vil bidra med en relativt stor restvannføring. I tillegg vil flomvannføringen bli tilnærmet like høy som tidligere.
Konsekvensen av utbyggingen for vanntemperatur, isforhold og lokalklima anses å være ubetydelig.
3.3 Grunnvann
Det er et lite grunnvannspotensiale i løsmassene i influensområdet som vist på flg. 16. Det er ikke registrert andre brønner i området enn de to brønnene som tilhører utbyggerne. Utbyggerne ser at vannføringen i vassdraget blir redusert, men med foreslått minstevannføring vil ikke vannføringen bli mindre enn den ellers ville ha blitt i tørrperiodene. Grunneierne vet også at vannbehovet er langt mindre
Søknad om konsesjon
S
ofiGfflOctob7&1
enn planlagt minstevannføring og restvannføring som får en middelverdi på rundt 180 m3/time. Man kan derfor ikke se noen negative konsekvenser med dette. Se også kap. 3,11.
Inntaksmagasinet vil strekke seg cirka 30 meter oppstrøms demningen. Dette vil naturlig heve grunnvannstanden til det samme nivået, men her er det hovedsakelig berggrunn med blokker og minimalt med overdekning av løsmasser.
Elva renner i dag ganske jevnt over grove løsmasser, delvis på fiellgrunn langs hele strekningen fra inntaket og ned til kraftstasjonen.
Utbygger mener at grunnvannsforholdene ikke vil bli merkbart forandret, og tiltaket forventes ikke å få negative konsekvenser for grunnvannsressursene i området.
Keipe-
667
Dyrelifjellet
Svartevatnet
614 Klauve-
76 -;
keipen z.;
-2:
Grunnvannspotensiale 11111Pavist betydelig
grunnvannsressurs MAntatt betydelig
grunnvannspotensial Begrenset
grunnvannspotensial
, KI'4uva Ikke grunnyannpotensial
vatnet
Inntak
,
Kraftstajon løsmassene
Ikke klassifisert
Figur 16 —Grunnvannspotensiale i området. Kartkilde: Granada, 2012
3.4 Ras flom o eros'on
Tiltaket ligger i et område som er registrert som aktsomhetsområde vedrørende steinsprang og snøskred, men ingen skredhendelser er registrert i tiltaksområdet.
Det finnes rasutsatte masser på stedet og disse vil enten bli flernet eller plastret.
Søknad om konsesjon f
ienficuoxJ
KLAUVAKRAFTVERK Søknad om konsesjon
Tyngdekt aft AS Side 21
Det er ikke vurdert noen reell fare for erosjon, og det er ikke sannsynlig at utbyggingen vil medføre en større sedimenttransport eller tilslamming av vassdraget. I anleggsfasen kan vannet bli noe tilgrumset, men arbeidene er dog begrenset til inntak og demning samt avløpskanal. En omlegging av elva forbi irmtaket antas å bli av kort varighet og vurderes som uproblematisk.
Ved en utbygging vil flommene renne i elveløpet som tidligere. Tatt i betraktning at en normalt vil tappe vann gjennom kraftverket, er det klart at utbyggingen vil redusere flommene, om enn marginalt.
Med bakgrunn i valgt vannmerke er det gjort en flomfrekvensanalyse som i fig.17 viser statistisk fordeling og størrelse av flommer i vassdraget.
Flood freeauencv analvsis
(QTT)-t * Std.dev. -Klauveelvi - Klauveelvi • Q(T)+t * std.dev.
• •
• •
• • •
• •—• •-•-•
•
•
100 1000
Figur 17 —Flomfrekvensanalyse for hhv 10, 100 og 1000 års gjentakelse
Av diagrammet over vil en beregnet 200-års flom ha en maksimal vannføring fra 4,2 til 6,5 m3/sekund og med en mest sannsynlig vannføring på 5,4 m3/sek.
Flommene er mest typiske på vårparten og om høsten som vist på fig 18.
Water flow (m3/s)
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
•
• •
• • •
• •
Søknad om konsesjon S o fie/lOgoop@7
70,00
60,00
50,00
40,00
30,00
20,00
10,00
0,00
01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des
Figur 18 —Avrenning for 33 år som viser vannfordeling over året
Diagrammet viser hvordan vannføringen for 33 år har fordelt seg med flommer over året.
3.5 Rodlistearter
I kapitlene 3.5 tom. 3.13 siteres det fritt fra rapport om biologisk mangfold (Gaarder, 2010).
Det var ikke kjente rødlistearter fra undersøkelsesområdet på forhånd. Under feltarbeidet med biologisk rapport, ble det observert to slike arter. Alm (NT) ble funnet med et lite eksemplar i et bratt parti inntil vestsiden av elva litt ovenfor innmarka på Klauva (se fig. 19). I tillegg ble bergirisk (NT) sett på innmarka. Den hekker muligens innenfor nedbørfeltet (men neppe nede på innmarka). Potensialet for andre rødlistearter blant lav, moser, sopp og karplanter vurderes som generelt lavt. Det er derimot sannsynlig at det opptrer flere rødlistede fuglearter her, ikke minst på næringssøk, som for eksempel hønsehauk (NT).
Tabell 7 - Rødlistede arter som opptrer i eller nær influensområdet
Art Rødlistekategori * Forekomst / Funnsted Påvirkningsfaktorer*
Alm NT —Nær truet Vest for Klauveelva Skogreising, avvirkning
Bergirisk NT —Nær truet Innmarka på Klauva Påvirkning utenfor Norge
Hønsehauk NT —Nær truet Sannsynlig streiffugl Høsting, avvirkning Kilde: Artsportalen
Den eneste forekomsten av rødlistet planteart innenfor området (alm) blir ikke påvirket slik planene foreligger, uansett alternativ for rørgata. Konsekvensen for rødlistede arter er ubetydelig.
Søknad om konsesjon Sofien0Goop&
KLAUVA KRAFTVERK Tyngdekraft AS
Søknad om konsesjon Side 23
Figur 19 — Stedfesting av funnet rødlisteart alm under Gaarders feltarbeide. Koordinater er KP 97179 39497 Kartkilde: Norgeskart, 2012.
3.6 Terrestrisk milio
Klauveelva ligger i nordre del av Flora kommune, og nedbørfeltet grenser nesten mot Bremanger i nord.
Vassdraget ligger overveiende sørvendt, med vesentlige deler av nedbørfeltet oppe på snaufjellet (over 405 m o.h.), mens elva faller til dels ganske bratt ned gjennom skog og kulturlandskap ned til sjøen.
Naturgeografisk ligger de lavestliggende delene i boreonemoral sone (under 100-200 m o.h.), mens resten av den skogkledte delen havner i sørboreal og mellomboreal sone. Det meste av fjellpartiene havner nok innenfor lavalpin sone.
Undersøkelsesområdet er plassert i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon og humid underseksjon. I praksis betyr dette at kystbundne og dels varmekjære arter vil være typisk for området, mens østlige og nordlige trekk er dårlig utviklet. Nærheten til Ålfotbreen, det antagelig mest nedbørrike stedet i Norge, fører til at nedbørsmengdene er forholdsvis store, om enn ikke ekstreme. De ligger på over 2000 mm i året og en skal ikke utelukke over 2500 mm i de høyestliggende delene av nedbørfeltet.
Årevika 'f17;
Klauveneset:
SO'gnerapa
, . •
= Fioten SildeviA
•
••••••••
•
_
rn 500 f t
Kart.. erket. Gee •St. og 'c-s• ar (kert over Svelbercl)
Søknad om konsesjon So fie n0g005(45