Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 1

(1)

Biologisk mangfold i Gaular kommune

Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 1

(2)

__________________________________________________________________________________________________

Biologisk mangfold i Gaular kommune – 2 – Miljøfaglig Utredning 2004

Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: 1

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Kontaktperson:

Bjørn Harald Larsen

ISBN-nummer:

82-92227-71-7

Finansiert av:

Gaular kommune

Kontaktpersoner:

Berit Holme og Magnus Mo

Dato:

Februar 2004

Referanse:

Larsen, B. H., Gaarder, G. & Fjeldstad, H. 2004. Biologisk mangfold i Gaular kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004-1: 1-27 + vedlegg.

Referat:

Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Gaular kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter.

4 emneord:

Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging

(3)

__________________________________________________________________________________________________

Forord

Kommunene i Indre Sunnfjord (Gaular, Førde, Naustdal og Jølster) vedtok i 2002 å samarbeide om kartlegging av biologisk mangfold. De fikk statlige midler til dette i 2002 og 2003. Miljøfaglig Utredning fikk i oppdrag å gjennomføre

innsamling og presentasjon av resultatene, samt opplæring av enkelte kommunalt ansatte i regionen som skulle være med å utføre feltarbeid.

Feltarbeidet i forbindelse med prosjektet ble utført sommeren 2002 og sommeren/høsten 2003. Arbeidet med de fire kommunene har vært

koordinert og foregått mer eller mindre samlet, men rapporteres kommunevis.

Flere personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 – muntlige kilder.

Kontaktpersoner i Gaular kommune har vært miljøvernkonsulent Beit Holme og skogbrukssjef Magnus Mo, som takkes for god hjelp, både med praktisk bistand og med feltarbeid. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Raufoss, 9. februar 2004 Bjørn Harald Larsen

(4)

__________________________________________________________________________________________________

Innhold

Forord ... 3

Innhold ... 4

Sammendrag ... 5

1 Bakgrunn ... 10

2 Metoder ... 10

2.1 Innsamling av informasjon ... 11

2.2 Presentasjon... 11

2.3 Verdsetting ... 11

2.4 Ordforklaringer ... 12

3 Naturgrunnlaget ... 13

3.1 Historisk utforsking av Gaular ... 13

3.2 Topografi ... 14

3.3 Klima ... 14

3.4 Geologi ... 15

4 Hovednaturtyper ... 16

5 Lokaliteter ... 20

6 Rødlistearter ... 22

6.1 Rødlistede karplanter ... 22

6.2 Rødlistede sopp, lav og moser ... 23

7 Nye undersøkelser ... 24

8 Kilder ... 26

8.1 Generell litteratur ... 26

8.2 Litteratur om Gaular ... 26

8.3 Andre skriftlige kilder ... 27

8.4 Muntlige kilder ... 27

Vedlegg - artslister ... 28

(5)

__________________________________________________________________________________________________

Sammendrag

Bakgrunn og formål

Det biologiske mangfoldet i Gaular er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for

naturforvaltning (1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente,

verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter.

Metoder

Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert med rasterkart som bakgrunn.

Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C").

Resultatene foreligger i form av denne

rapporten, database og kart for kjente lokaliteter.

Historisk utforsking av Gaular

Gaular kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, og kommunen ble da heller ikke besøkt av botanikere før i 1896 – da Ove Dahl samlet flere sjeldne arter i elveutløpene innerst i Dalsfjorden.

Utover på første halvdel av 1900-tallet finnes sparsomt med belegg fra kommunen; de fleste av disse også fra området omkring Osen.

Det var først i forbindelse med verneplaner for våtmarksområder og edellauvskoger på 1970-tallet og vassdragsundersøkelsene på 1980-tallet at det ble gjort grundige, systematiske

undersøkelser av floraen i større deler av kommunen. Best undersøkt ble vannmiljøene langs Gaula, og edellauvskogene langs Dalsfjorden.

Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel.

Spesiell oppmerksomhet har våtmarksmiljøer og edellauvskoger fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største

kvalitetene. Også i kulturlandskap og ulike vassdragsmiljøer har det vært enkelte undersøkelser.

På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring

tradisjonelle grupper som virveldyr og karplanter.

Spredte og tilfeldige registreringer av

kryptogamer er også foretatt, bl.a. i skogs- og våtmarksmiljøer. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent.

Naturgrunnlaget

Gaular dekker totalt 579 km² land og ferskvann.

Kommunen ligger i ytre fjordstrøk med store forskjeller i høydenivåer og med kystlinje bare langs Dalsfjorden. Gaularvassdraget er det eneste store vassdraget i kommunen, og langs dette ligger en rekke større og mindre vann og innsjøer. Klimaet i Gaular har svakt til klart oseaniske trekk, med høy årsnedbør og forholdsvis milde vintrer.

Eksposisjonen betyr mye for

vegetasjonsforholdene. Mens nordsida av Dalsfjorden og nedre deler av Gaularvassdraget har en del varmekjære arter, er det mer boreal vegetasjon på sørsida av fjorden og dalen.

Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det mange steder sparsomt med biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet er vanlig å finne over store deler av kommunen.

(6)

__________________________________________________________________________________________________

Naturtyper i Gaular

Alle de syv hovednaturtypene forekommer i Gaular; myr, rasmark/berg og kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og havstrand/kyst.

Myr er en vanlig naturtype i høyereliggende skogtrakter og i fjellet i Gaular. Den høye årsnedbøren bidrar til at det dannes myrer der forholdene ellers ligger til rette for detDet er registrert bare 3 lokaliteter med prioriterte naturtyper av myr i kommunen; to

terrengdekkende myrer og en intakt lavlandsmyr.

Kommunen har en del berg, rasmark og kantkratt under skoggrensa, men det er ikke skilt ut egne lokaliteter med denne hovednaturtypen.

Det finnes imidlertid en del rasmark innenfor andre kartlagte naturtyper, bl.a. i edelaluvskoger (særlig alm-lindeskog).

Fjell er den mest utbredte hovednaturtypen i kommunen. De fleste fjellområdene ser ut til å ha overveiende artsfattig, triviell vegetasjon. En lokalitet med artsrik, kalkkrevende fjellvegetasjon er likevel kartlagt; ved Litlehesten nord for Dalsfjorden. I dette fjellområdet er det potensiale for flere lokaliteter med kalkkrevende

fjellvegtasjon.

Kulturlandskapet er en viktig naturtype i kommunen og preger landskapet langs nordsida av Dalsfjorden og i nedre deler av

Gaularvassdraget. Flere verdifulle lokaliteter er kartlagt, særlig av hagemark med styvede almetrær. Bare en av hagemarkene blir fortsatt holdt i hevd på tradisjonelt vis. Ugjødslede, artsrike slåtteenger derimot er nesten uryddet som naturtype i kommunen.

Det meste av ferskvann og våtmark er nærings- og artsfattige miljøer som ikke fanges opp av denne kartleggingen. Enkelte steder har likevel vannet gitt grunnlag for mer spesielle og verdifulle miljøer, som fossefall og trange elvegjel, kroksjøer og mudderbanker. Slike miljøer ble særlig funnet i nedre deler av Gaularvassdraget, men forekommer spredt oppetter hele vassdraget. Gaularvassdraget er

ellers spesielt ved at det er et stort

lavlandsvassdrag med flere større og mindre vatn – og med mye løsmasser i dalbunnen, noe som gir opphav til strandengmiljøer enkelte steder langs vassdraget.

Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er avgrenset mange

verdifulle miljøer. Dette gjelder spesielt rike edellauvskoger med alm som dominerende treslag. I tillegg er det kartlagt en svært viktig lokalitet med gammel lauvskog i kommunen, samt en lokalitet med gammel furuskog og en bekkekløft.

De største naturverdiene i kommunen er imidlertid knyttet til havstrandmiljøene, og da spesielt i og omkring Osen innerst i Dalsfjorden.

Dette er den viktigste lokaliteten i Norge for den direkte truete arten stilkvasshår – samtidig som flere andre rødlistearter knyttet til

brakkvannsmiljøer er funnet her. Lenger ute langs Dalsfjorden er det lite igjen av verdifulle strandenger.

Verdifulle naturområder

I alt er det påvist 49 verdifulle naturområder i Gaular med basis i DN (1999a) sitt system, se Figur 1. Av disse var kun 14 lokaliteter kjent for myndighetene gjennom Fylkesmannens naturbase og tidligere kulturlandskapsstudier.

Tabell 1 viser områdene fordelt etter naturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse.

Ved bevaring av biologisk mangfold er det spesielt grunn til å trekke fram kommunens ansvar for å ta vare på brakkvannsmiljøer, rike edellauvskoger, hagemarkskog og flommarksmiljøer langs Gaula.

(7)

__________________________________________________________________________________________________

Tabell 1

Verdifulle naturområder i Gaular fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig.

Naturtype

Verdi

A B C

Myr

Intakt lavlandsmyr 1

Terrengdekkende myr 1 1

Fjell

Kalkrike områder i fjellet 1 Kulturlandskap

Slåtteenger 1

Slåttemyr 1

Naturbeitemark 1 1

Hagemark 4 1

Store gamle trær 2

Ferskvann/ våtmark

Deltaområder 1

Mudderbanker 2

Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti

2 1

Fossesprøytsoner 2

Rike kulturlandskapssjøer 1

Skog

Rik edellauvskog 7 9

Gammel lauvskog 1 1

Urskog/gammelskog 1

Bekkekløfter 1

Havstrand/kyst

Strandeng og strandsump 2

Brakkvannsdeltaer 3

Sum 6 19 24

Rødlistearter i Gaular

Opplysninger om rødlistede karplanter, lav, moser og sopp i Gaular er samlet fra litteratur, herbarier, databaser og feltundersøkelsene i 2002 og 2003. Kunnskapsnivået var lavt før kartleggingen tok til, med bare enkelte opplysninger om karplanter og sopp fra herbariene i Oslo og Bergen. Feltarbeidet i forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold økte antall funn av rødlistearter med over 50 %, og det var spesielt registreringer av rødlistede lavarter i gammel lauvskog og bekkekløfter (3 funn) og pusleplanter i

brakkvannsmiljøene i Osen (7 nye funn) som stod for dette.

Tabell 2

Forekomst av rødlistearter i Gaular kommune. Oversikten er basert på data innlagt i Natur2000, med noen

supplement. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes).

Organisme- gruppe

Arter Rødlistekategori Antall funn E V R DC DM

Karplanter 4 1 3 11

Moser 1 1 1

Sopp 1 1 1

Lav 3 3 3

Sum 9 1 0 1 6 1 16

Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, og særlig er manglene trolig betydelige for en stor og viktig

organismegruppe som insekter. Men også av moser, lav og spesielt sopp kan det forventes mange funn av rødlistearter ved grundige undersøkelser i gamle lauvskoger og rike edellauvskoger. Undersøkelser av

beitemarkssopp i en god soppsesonger vil trolig også medføre enkelte funn av rødlistearter.

Behovet for nye undersøkelser

Selv om det i dette prosjektet er samlet mye data om det biologiske mangfoldet i Gaular, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Etter feltarbeidet er våre erfaringer at det var ganske lett å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i kommunen. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er nedenfor oppgitt i prioritert rekkefølge.

 Systematisk og grundig kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer

(8)

__________________________________________________________________________________________________

 Bedre kartlegging av verdifulle kulturlandskap (naturbeitemarker, slåtteenger, hagemark)

 Systematisk kartlegging av flommarksmiljøer.

 Kartlegging av kalkrike fjellområder, særlig i området Blægja- Bergsheia-Kvamshesten- Rimmane.

Det må forventes at mange verdifulle

naturforekomster i Gaular fortsatt ikke er kjent.

Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt.

Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger.

Figur 1 Kleppsvatnet er den eneste rike kulturlandskapssjøen som ble kartlagt i Gaular kommune.

(9)

(10)

1 Bakgrunn

I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003».

Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i

kartleggingsarbeidet (Direktoratt for naturforvaltning 1999a). De fire kommunene Gaular, Førde, Jølster og Naustdal i Indre Sunnfjord vedtok å samarbeide om kartleggingen og fikk statlige midler til dette i 2002 og 2003. Kommunene ga Miljøfaglig Utredning i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, samt å stå for opplæring av enkelte kommunalt ansatte som skulle utføre noe feltarbeid på prosjektet. Kontaktpersoner i Gaular kommune har vært miljøvernkonsulent Berit Holme og skogbrukssjef Magnus Mo.

Kartleggingen skal identifisere og verdsette lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a):

 forekomst av rødlistearter

 kontinuitetsområder

 artsrike naturtyper

 sjeldne naturtyper

 viktig biologisk funksjon

 spesialiserte arter og samfunn

 naturtyper med høy produksjon

 naturtyper i sterk tilbakegang

Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å:

 få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke)

 få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke)

 kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Gaular har bygd seg gradvis opp over lang tid.

Informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere viktige kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette.

Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et større antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull.

Det vil kreve vesentlig større

kartleggingsressurser før Gaular kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet.

2 Metoder

Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende.

Den deler norsk natur inn i syv hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres. Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er Naturkart DA sitt program Natur2000 benyttet (basert på FileMakerPro).

Kommunen skaffet seg denne basen ved oppstart av prosjektet.

Lokalitetene er først avgrenset manuelt i felt på kart i 1:20 000 og senere digitalisert med rasterkart (foto av økonomisk kartverk) som bakgrunn. Som kartprogram er benyttet ArcView 3.2/ ArcGis 8.2.

DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser.

(11)

_____________________________________________________________________________________________________________

Dette er fulgt opp i Gaular ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Det skriftelige materialet fra Gaular er ikke spesielt omfattende, og det er derfor supplert med feltarbeid. Dette foregikk både i 2002 og 2003.

Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter (bl.a.

rødlistearter) som er oversendt botanisk museum i Oslo. Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.

2.1 Innsamling av informasjon

Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Gaular er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder:

 skriftlige kilder

 personlige meddelelser

 nye registreringer

De skriftlige kildene kan deles inn i:

 litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike

registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler)

 databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter)

De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk.

Nye registreringer ble gjennomført

feltsesongene 2002 og 2003, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt.

2.2 Presentasjon

Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter:

 Denne rapporten

 Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder

 Digitalt kart med innlagte lokaliteter Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag,

innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder.

Resultatene omfatter:

 en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Gaular

 en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen

 en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen.

Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og - nummer, koordinater for sentralpunkt i

lokaliteten, samt opplysninger om

hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad.

Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold – basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen.

Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virveldyr er det egne baser (karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.).

2.3 Verdsetting

Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B)

(12)

_____________________________________________________________________________________________________________

områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for

naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet.

Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:

 størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden)

 grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)

 forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad)

 kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)

 sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) :

Ex – utryddet (extinct)

E – direkte truet (endangered) V – sårbar (vulnerable)

R – sjelden (rare)

DC – hensynskrevende (declining, care demanding)

DM – bør overvåkes (declining, monitoring species)

For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer.

Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetane så godt som mulig.

Grunnen er ikke minst fordi man da får sammenlignbare resultater

mellom kommunane og uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte

nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetane. Et avvik fra tilrådingene om verdsetting i håndboka, er at lokaliteter med forekomst av lind ikke automatisk får verdi svært viktig (A). Til det regner vi arten som for vanlig i regionen. Vi har ellers tolket håndboka slik at forekomst av rødlisteartar i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle.

2.4 Ordforklaringer

Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold.

Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger.

Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske

variasjonen til arten.

Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.

Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der

(13)

_____________________________________________________________________________________________________________

mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.

Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå".

Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres.

Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag.

Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3.

Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet.

De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir

muligheter for å sammenligne arter og områder.

Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier.

Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem.

3 Naturgrunnlaget

3.1 Historisk utforsking av Gaular

Gaular kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, og kommunen ble da heller ikke besøkt av botanikere før i 1896 – da Ove Dahl samlet flere sjeldne arter i elveutløpene innerst i Dalsfjorden.

Funn av sjeldne arter som stilkvasshår og skaftevjeblom satte området på det botaniske kartet, og utover på 1900-tallet er det mange innsamlinger av Anton Landmark (1904-1920), Ivar Gjørstad (1912), Bertel Lunde (1934) og H.

H. H. Heiberg (1936) bevart i Botanisk Museum i Oslo og Bergen.

Etter dette er det et sprang fram til midten av 1970-tallet før vi finner nye opplysninger fra Gaular i herbariebelegg, men også de stammer hovedsakelig fra Osen-området. Leif Malme inventerte imidlertid mosefloraen i bl.a. Gaular i 1971 og 1972, og refererer enkelte interessante funn fra Gaularvassdraget (Malme 1974). I 1974 publiserte Naustdal (1974) en oversikt over alle norske funn av stilkvasshår, som kun er kjent fra Gaular, Førde, Naustdal og Fjaler i Norge.

På slutten av 1970-tallet og først på 1980- tallet arbeidet Arnfinn Skogen og Bjørn Moe med vegetasjonsundersøkelser i forbindelse med Samlet plan for vassdrag, og da ble også Gaularvassdraget og Storelva kartlagt (Skogen 1983, Skogen & Aarrestad 1986).

I denne perioden ble det også gjort registreringer i forbindelse med verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979), og to lokaliteter i Gaular ble vurdert (Sunde og Leirvik). Samtidig ble våtmarksregistreringer i tilknytning til verneplan for våtmarker utført, og en rekke vatn og elveutløp i Gauler ble undersøkt med vekt på

(14)

_____________________________________________________________________________________________________________

våtmarksfugl (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985).

Arbeidet med verneplan for myr i Sogn og Fjordane har strakt seg fra tidlig på 1980-tallet og fram til 2001 og resultert i flere rapporter som vurderer lokaliteter i Gaular kommune (Singsås

& Moen 1985, Anonby 2001 og 2002).

Gaarder (1990) utførte naturregistreringer med hovedvekt på fugl i flere kommuner i Sogn og Fjordane i 1988 og 1989. En lokalitet i Gaular besøkt; Vågsfjellet. Viktige

kulturlandskapsområder ble kartlagt av SFDH i 1990/1991,og i Gaular ble 14 lokaliteter undersøkt (Haslemo m.fl. 1991).

I tillegg har enkelte hovedfagsoppgaver ved høyskoler og universiteter tatt utgangspunkt i områder i Gaular, bl.a. omkring Kvamshesten og Nipa (Mo 1971).

Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel.

Spesiell oppmerksomhet har våtmarksmiljøer, og spesielt brakkvannsområdene innerst i

Dalsfjorden, og edellauvskoger fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene. Også i kulturlandskap og ulike vassdragsmiljøer har det vært enkelte undersøkelser.

På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr (disse behandles ikke nærmere her) og karplanter. Litt spredte og tilfeldige sopp-, lav- og

moseregistreringer er også foretatt, bl.a. i skogs- og våtmarksmiljøer. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent.

Kommunen gjemmer antagelig fortsatt på enkelte uventede opplevelser, både i form av ukjente, flotte naturområder og sjeldne arter.

Resultater fra registreringer i nyere tid, bl.a. vår kartlegging de to siste årene, underbygger dette.

I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Gaular.

3.2 Topografi

Gaular ligger i midtre fjordstrøk med store forskjeller i høydenivåer og med kystlinje bare langs Dalsfjorden, der landet veksler mellom å gå bratt ned i sjøen og noe mer slake lier eller flater som ut mot Laukeland. Gaularvassdraget er det eneste store vassdraget i kommunen, og langs dette ligger en rekke større og mindre vann og innsjøer – hvorav Viksdalsvatnet og

Haukedalsvatnet (deles med Førde kommune) er de største. Dalføret deler i østenden av Viksdalsvatnet og sidedalene er trange og dype.

Kommunen har stor variasjon i

naturforholdene med både trange og åpne dalfører og fjordarmer, jordbruksområder, skogkledde åser og bratte fjell. De viktigste jordbruksområdene ligger ved Dalsfjorden, langs Gaula, Ved Hestadfjorden og ved

Viksdalsvatnet.

Tabell 3

Enkelte arealtall for Gaular kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk).

Tema Areal

Høydelagsfordeling 0-300 m o.h. 130 km² 300-600 m o.h. 196 km² 600-900 m o.h. 187 km² 900-1200 m o.h. 64 km² 1200-1500 m o.h. 2 km² Naturmiljøer

(for myr er antagelig bare areal under skoggrensa oppgitt)

Jordbruksområder 31 km² Drivverdig skog 92 km² Herav kulturskog 25 km²

Ferskvann 38 km²

Totalareal 579 km²

3.3 Klima

Klimaet i Gaular har i likhet med nærliggende områder i Indre Sunnfjord svakt til klart

(15)

_____________________________________________________________________________________________________________

oseaniske trekk, med høy årsnedbør og

forholdsvis kjølige somrer og milde vintrer (Tabell 4). De betydelige høydeforskjellene gjør at klimaforskjellene blir temmelig store i ulike deler av kommunen.

Mest årsnedbør har de vestre delene av kommunen – omkring Dalsfjorden og nedre del av Gaula. Her er klimaet utpreget oseanisk, noe

som også gjenspeiles i vegetasjonen. I lune og sørvendte fjordlier og dalsider i lavlandet forekommer varmekrevende arter som har sin hovedutbredelse lengre sør i Europa.

Eksposisjonen betyr mye for

vegetasjonsforholdene. Mens nordsida av Dalsfjorden har en del varmekjære arter, er det mer boreal vegetasjon på sørsida av fjorden.

Tabell 4

Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Gaular kommune.

Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde

Nedbør 1500-2000 mm i året Dalsfjorden, Gaularvassdraget og Hjelmeland Aune &

DNMI 1993 2000-2500 mm i året Ås- og fjellområdene sør for Dalsfjorden og Gaularvassdraget

Temperatur 0^o til -4^o i januar Omkring Dalsfjorden, samt nedre deler av Gaularvassdraget Førland &

DNMI 1993 -4^o til -8^o i januar Øvrig areal

+12ô - +16ô i juli Langs Dalsfjorden og i nedre del av Gaularvassdraget +8ô - +12ô i juli Høyereliggende skogområder og snaufjell

+4^o - +8^o i juli Geitebotn/Skardsfjell-området Vegetasjons-

sone Boreonemoral Nordsida av Dalsfjorden Moen 1998

Sørboreal Sørsida av Dalsfjorden og Gaularvassdraget opp til Haukedalsvatnet og Fyllingsvatnet

Mellomboreal Høyereliggende skogområder

Nordboreal Fjellbjørkeskog opp mot alpine områder Alpin Snaufjell over 500-700 moh

Vegetasjons- seksjon

Klart oseanisk seksjon (O2)

Det aller meste av kommunen utenom de de helt vestre delene Moen 1998 Sterkt oseanisk

seksjon (O3) De helt vestre delene av kommunen langs Dalsfjorden omkring Laukeland

3.4 Geologi

Omtalen av berggrunnsgeologi og kvartærgeologi er hovedsakelig hentet fra tilsvarende beskrivelser i Haslemo m.fl. (1991).

Berggrunnsgeologien i Gaular er variert og kan deles i tre hovedenheter:

 Devonske avsetninger (sandstein og konglomerat)

 Askvoll-gruppa (skifer og andre lettoppløslige bergarter)

 Jotunheimkomplekset

(grunnfjellsområde med gneis og granitt)

Hovedsakelig gir denne berggrunnen et fattig jordsmonn. Dette preger også de sparsomme løsmassene (morener, elv- og innsjø- og bresjøsedimeneter) som fyller dalbunner og dels

(16)

_____________________________________________________________________________________________________________

dekker dalsidene i deler av låglandet og særlig i Haukedalsområdet.

Det er stort innslag av lettforvitrede bergarter i Gaular – mange steder er berggrunnen slik at man kan spa i den. Slik forvitringsjord finnes bl.a.

på begge sider av Dalsfjorden og omkring sørenden av Haukedalsvatnet. Forvitringsjorda er rik på næringsstoffer, spesielt kalium, kalsium og magnesium, og disse områdene har således et større innslag av næringskrevende planter enn andre deler av kommunen. Den kalkkrevende fjellvegetasjonen omkring Kvamshesten tyder på

at det her er baserike bergarter med innslag av kalk.

4 Hovednaturtyper

Gaular har alle de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1: Myr, 2: Rasmark, berg og kantkratt, 3:

Fjell, 4: Kulturlandskap, 5: Ferskvann/våtmark, 6: Skog og 7: Havstrand/kyst.

Figur 3 Parti fra edellauvskogen i Kleppsberget sør for Kleppe.

(17)

Tabell 5

Oversikt over hovednaturtypene i Gaular kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået.

Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr

Myr er en vanlig naturtype i høyereliggende skogtrakter og i fjellet i Gaular. Den høye årsnedbøren bidrar til at det lett dannes myrer der forholdene ellers ligger til rette for det. I forbindelse med verneplan for myr i Sogn og Fjordane er to lokaliteter forelsått vernet (Svartliåsmyra og Øydalen) (Anonby 2001), i tillegg ble tre lokaliteter vurdert som

alternativ-lokaliteter (Anonby 2002).

Av myrtyper er det mest artsfattige nedbørsmyrer og fattigmyrer, men det er trolig også noe intermediær myr. Rikmyr er ikke registrert, men kan forekomme for eksempel i områdene med amfibolitt vest for Haukedalsvatnet og sør for Dalsfjorden. De registrerte lokalitetene i kommunen har hovedsakelig terrengdekkende høgmyr, men inneholder en rekke myrtyper – mer eller mindre fragmatisk. En intakt lavlandsmyr er kartlagt vest for Sande.

 Samtidig med andre typer kartlegging, spesielt miljøkartlegging i skog, er det viktig også å registrere forekomster av rikmyrer og kildesamfunn (disse er gjerne små og kan lett ødelegges av tilfeldige inngrep).

 Det bør generelt utvises stor varsomhet med inngrep i og inntil myrområder under ca 400 moh i kommunen, da det er lite myr så lavt og disse ofte har blitt utsatt for inngrep som har redusert naturverdiene.

Rasmark, berg og kantkratt

Rasmark og blottlagt fjell (under skoggrensa) finnes i stort monn i Gaular kommune, men ingen egne lokaliteter med denne naturtypen er skilt ut.

Det finnes imidlertid noe rasmark innenfor enkelte

edellauvskogslokaliteter, bl.a. Fallskora-Korsvika langs Dalsfjorden, Osbotnen sørøst for Osen og Slettheia nordøst for Føllingstadvatnet.

Naturtypen er vanligst langs Dalsfjorden og i øvre deler av

Gaularvassdraget. I rasmarkene utvikles ofte naturlige engsamfunn og disse har gjerne et rikt mangfold og store likhetstrekk med mer kulturbetingede enger. Potensialet for viktige forekomster av kantkratt virker lavt i Gaular, men naturtypen er dårlig undersøkt i kommunen.

Kalkrikt berg er det lite av under skoggrensa i Gaular, mens det ligger enkelte verdifulle lokaliteter oppe på snaufjellet. Det kan likevel ikke utelukkes at verdifulle miljøer (som kan kartlegges som naturtype

"sørvendt berg og rasmark") forekommer, og helst da langs Dalsfjorden.

 Det bør foretas en inventering av åpne rasmarker med velutviklede

engsamfunn under skoggrensa.

Områder som bør prioriteres er nordsida av Dalsfjorden og Helebostkletten/Slettheia-området.

Foruten floraen, bør også insektfaunaen kartlegges.

 Det bør unngås at rasmarksenger som i lang tid har vært åpne gror igjen.

Fjell

Fjellfloraen i Gaular er dårlig kjent. I herbariesamlingene i Oslo og Bergen finnes bare noen få belegg; de fleste samlet inn av Bjørn Moe i området omkring Litlehesten på 1990-tallet. Det meste av kommunens fjellområder ligger i grunnfjellsområder, eller har andre harde og

mineralfattige bergarter som ikke gir opphav til noen spesielt artsrik flora.

I forbindelse med vassdragsundersøkelsene på 1970- og 1980-tallet ble noen fjellområder i Gaularvassdraget besøkt av botanikere, men undersøkelsene avstedkom ikke funn av interesse. Den eneste lokaliteten med rik fjellflora som er skilt ut i databasen er området øst og nordøst for Litlehesten. I tillegg har Ove Dahl samlet den kalkkrevende arten fjellkvitkurle under Blægja.

Fjellområdene nord for Dalsfjorden har størst potensiale til å kunne ha lokaliteter med kalkkrevende fjellflora, da det her i følge berg- grunnskartet for området både skal være ganger med glimmerskifer og serpentinforekomster.

 Kartlegging av kalkrik fjellflora i områdene nord for Dalsfjorden (Blægja- Bergsheia-Kvamshesten-Rimmane) bør prioriteres.

 Enkelte registreringer kan også med fordel utføres i andre områder, for eksempel opp mot Gaularfjellet og vest for Haukedalsvatnet.

(18)

_____________________________________________________________________________________________________________

Kulturlandskap

Gaular er en regionalt viktig jordbrukskommune og har fortsatt betydelige arealer med kulturlandskap. Spesielt er Bygstad, Sygna og Vik viktige jordbruksbygder. Men det er også en rekke mindre bygder som preges av bruksnedleggelser og gjengroing.

Biologisk sett er situasjonen en noe annen. Innen de viktigste jordbruksbygdene er det få indikasjoner på verdifulle miljøer og kulturlandskapet domineres helt av intensivt drevne og artsfattige, trivielle miljøer. Det er først i randsonene til disse bygdene, på mindre og mer avsidesliggende bruk, samt på setervoller opp mot fjellet, at mulighetene for å finne biologisk viktige lokaliteter er gode. Dette skyldes at det kulturbetingede mangfoldet i stor grad er knyttet til ekstensivt drevne områder som preges av mer gammeldags, tradisjonell drift, og at den moderne og intensive drifta har vist seg å utarme mangfoldet i sterk grad.

Over store deler av Europa er det mangfoldet i kulturlandskapet som viser sterkest tilbakegang og er mest truet, og dette gjelder nok for en stor del også for Gaular. Det må forventes at nedgangen i arealer med f.eks. artsrike naturbeitemarker og slåtteenger har vært stor i lang tid, og det finnes få viktige lokaliteter igjen. Dette er helst hagemarker, og til en viss grad naturbeitemarker og slåtteenger – men av sistnevnte naturtyper finnes det neppe større, ugjødslede arealer som er i hevd.

Det finnes også andre verdifulle kulturlandskapstyper i kommunen.

Styvingstrær har antagelig vært utbredt tidligere og forekommer fortsatt flere steder. Særlig forekomster av styvede almer i skogslier og åpne kulturlandskap er verdifulle. Slike hagemarker finnes det fortsatt noen av Gaular, men som regel har hevden har opphørt og de er i ferd med å gro igjen (et unntak er Eldal indre).

 Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende artsrike naturbeitemarker og slåtteenger. Særlig bør forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres. Prioriterte områder bør være setervoller, store beitemarker og mindre bruk med tradisjonelt preget drift.

 Alle lokalitetene som ble undersøkt av Haslemo m.fl. (1991) bør reinventeres og dagens status vurderes (noen få ble reinventert i 2003).

 Alle gjenværende forekomster av styvingstrær av edellauvtrær bør registreres og ikke ødelegges.

 Det bør utføres en inventering av mosefloraen på edellauvtrær i kulturlandskap langs fjorden og i nedre deler av Gaularvassdraget.

Figur 4 Einerbakke ved Selstad (lok. 12).

Ferskvann/våtmark

Vann og vassdrag utgjør viktige landskapselement i Gaular. Selv om mange av disse har betydelige biologiske verdier, ikke minst som leveområder for laksefisk, faller de fleste av dem utenfor naturtypene som skal kartlegges i dette prosjektet. Til det er de vanligvis for næringsfattige, dype og/eller strømmer over grov grus og stein. Spredt opptrer det likevel verdifulle miljøer som skal kartlegges.

Nesten alle tjern og innsjøer er oligotrofe (næringsfattige

klartvannsjøer) eller dystrofe (humusrike myrtjern). Særlig i fjellet er det mange små næringsfattige tjern. Noen tjern og innsjøer er likevel verdifulle siden de er grunne og ligger på finkornede sedimenter langs store vassdrag. Dette gjelder bl.a. Kleppsvatnet, Hjelmelandsvatnet og Bringelandsvatnet.

Langs nedre deler av Gaular er det flere mindre flomdammer, avsnørte meandersjøer og bakevjer, bl.a. ved Sygna og Sande. Ved Sande er det skilt ut en deltalokalitet med mudderbanker og pusleplantesamfunn der ei lita elv renner ut i Gaula.

Av stor verdi er også de uregulerte fossefallene og intakte elvejuvene som finnes enkelte steder i kommunen. Disse har stort potensiale som levested for bl.a. sjeldne og truede lav og moser. Ved Eikelandsfossen er det godt utvikla fossesprøytsamfunn nedenfor fossen. Andre fossefall i kommunen er dårlig undersøkt.

For øvrig finnes det mange små elver og bekker i jordbruksbygdene i kommunen. De utgjør viktige element i landskapet, men blir i liten grad fanget opp i dette prosjektet.

 Flommarksmiljøer (sandbanker, gråorskoger, sumpområder m.m.) langs Gaula kartlegges systematisk, både m.h.p. intakte miljøer, og helst også med mer detaljerte studier av

elvebreddsinsekter. Det bør utarbeides en særskilt forvaltningsplan for å ta vare på disse miljøene.

 Sand- og grusbanker og grunt- vannsområder langs elver og innsjøer bør bevares.

 Tidligere verdifulle, men nå dels ødelagte våtmarksmiljøer, i nedre deler av Gaula bør vurderes restaurert.

 Dårlig inventerte/ikke inventerte fossefall under skoggrensa bør kartlegges, særlig for lav og moser.

(19)

_____________________________________________________________________________________________________________

Skog

Gaular er regionalt sett en stor og variert skogkommune. Det er betydelige forskjeller både i utseende, artsrikdom, skogtyper og påvirkningsgrad. Som på resten av Vestlandet preges det meste av skogen av betydelig menneskelig påvirkning over lang tid, og det er vanligvis dårlig med gamle trær og dødt trevirke i skogene. Kommunen preges også av økte skogbruksaktiviteter i nyere tid, med

flateavvirkninger og treslagsskifte til gran.

Store skogsområder er forholdsvise fattige og/eller dominert av unge til middelaldrende trær, uten spesielt verdifulle arter eller miljøer. Dette gjelder særlig mye av den høyereliggende bjørkeskogen og en god del furuskog, med mye blåbærskog og røsslyng-blokkebærskog. Generelt er det de rike lauvskogene i lavereliggende områder som er biologisk mest verdifulle – noe som kommer tydelig fram gjennom dette prosjektet.

Varmekjære edellauvskoger spiller en viktig rolle langs nordsida av Dalsfjorden og stedvis oppetter Gaularvassdraget på lokaliklimatisk gunstige lokaliteter. I forslag til verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane er ikke Gaular representert, men lokalitetene Sunde og Leirvik ble vurdert på et tidlig stadium i prosessen – men ble ikke prioritert.

Edellauvskogene i kommunen viste seg i midlertid ikke å ha spesielt store naturverdier, og ingen lokaliteter fikk verdien svært viktig.

Gamle lauvskoger er også en verdifull og artsrik skogtype, og Osbotnen er sammen med brakkvannsområdene omkring Osen kanskje den viktigste lokaliteten for biologisk mangfold som er kjent i kommunen.

Her er det registrert en rekke sjeldne og rødlistede lavarter.

Gammel furuskog er det lite av, men en viktig lokalitet med flere rødlistede fuglearter finnes langs nordsida av Viksdalsvatnet. Denne bør undersøkes bedre med tanke på kryptogamer spesielt. For øvrig er det kartlagt en verdifull bekkekløft i kommunen; langs Gaula nedenfor Haukedalsvatnet.

 Det er viktig at følgende skogtyper kartlegges grundig i kommunen, og forsøkes bevart: rike edellauvskoger (særlig utforminger med rike hasselkratt, alm og lind), skog med gammel og grov osp, oreskog og skog med gamle og helst også døde furutrær. Kartleggingen bør fokusere på å fange opp mangfoldet av både karplanter, lav, sopp og dels moser i lokalitetene, noe avhengig av skogtype.

 Granplantefelt i edellauvskoger bør så langt som mulig systematisk fjernes og erstattes med stedegne treslag.

 Generelt bør flatehogst (inkludert vedhogst) og treslagsskifte unngås i frodige lauvskoger.

Figur 5 Almeskogen i Svineskora (lok.

45) har innslag av en del eldre styvede almer.

Havstrand/kyst

De største naturverdiene i Gaular ligger i de små arealene med brakkvannsmiljøer vi finner i og omkring utosen av Gaula i Dalsfjorden.

Deler av deltaet er ødelagt av jordbruk og industri (sagbruk), men viktige områder er fortsatt intakte, og selve Osen ble også fredet i forbindelse med verneplan for våtmarksområder. Det er spesielt forekomsten av den direkte truede arten stilkvasshår, som her har sin viktigste forekomst i Norge, som gjør området så verdifullt. Men det er også flere rødlistede karplanter som er funnet her, samtidig som at lokaliteten er en viktig raste- og overvintringsplass for vannfugl.

Bygstadosen kan ha hatt noe av de samme kvalitetene som Osen, men her har utfyllinger og oppdyrking sørget for at naturverdiene har blitt svært redusert. Fortsatt har området viktige funksjoner for vannfugl, men verdier knyttet til vegetasjonen i elveutløpet ble ikke funnet under våre registreringer.

Små flekker med strandenger finnes også utetter Dalsfjorden, og langs nordsida av fjorden ble et par havstrandlokaliteter kartlagt. Det ser imidlertid ikke ut til at det er store naturverdier knyttet til slike miljøer i kommunen.

 Bygstadosen må undersøkes bedre, spesielt med henblikk på

pusleplantesamfunn og evt. forekomst av stilkvasshår (kun undersøkt ved flo sjø i 2003).

(20)

5 Lokaliteter

Databasen over verdifulle naturområder i Gaular kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 49 lokaliteter. Bare 14 av disse lå inne i Naturbasen til Fylkesmannen, og av disse igjen var fire registrert som verdifulle kulturlandskap av Haslemo m.fl. (1991). De øvrige er først

registrert som verdifulle lokaliteter gjennom dette prosjektet eller ved gjennomgang av litteratur.

Enkelte av de nye lokalitetene er basert på eldre undersøkelser, men en rekke lokaliteter har tidligere vært helt ukjente.

Det er en overrepresentasjon av rike edellauvskoger og brakkvannsmiljøer i

databasen, noe som dels gjenspeiler hvilke naturtyper som ble prioritert under feltarbeidet i 2002 og 2003. Men det er også et uttrykk for hvilke verdifulle naturtyper kommunen har mest av.

Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området. Opplysningene er basert på

informasjonen som er lagt inn i Natur2000, og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen ville nok føre til at antall lokaliteter ville bli mer enn doblet.

Det gjenstår med andre ord fortsatt mye å kartlegge.

Tabell 6

Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Gaular kommune, sortert etter naturtype og verdi. Med "andre" menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp, moser og lav.

Lok. nr. Navn Naturtype Verdi

Artsregistreringer Vilt Planter Andre Hovednaturtype myr

1 Øydalen Terrengdekkende myr Viktig * *

2 Svarteliåsmyra Terrengdekkende myr Lokalt viktig *

48 Myrane Intakt lavlandsmyr Lokalt viktig

Hovednaturtype fjell

19 Litlehesten Kalkrike områder i fjellet Viktig *

Hovednaturtype kulturlandskap

8 Mjell Slåtteenger Lokalt viktig *

3 Gjøset søraust Slåttemyr Viktig *

31 Sele Naturbeitemark Viktig *

12 Selstad Naturbeitemark Lokalt viktig * *

7 Hetla Hagemark Viktig *

39 Eldal indre Hagemark Viktig *

41 Oppedal indre Hagemark Viktig *

42 Øvrebotn Hagemark Viktig *

13 Hauka Hagemark Lokalt viktig *

33 Haugsbø Store gamle trær Lokalt viktig *

34 Lia Store gamle trær Lokalt viktig *

(21)

_____________________________________________________________________________________________________________

Lok. nr. Navn Naturtype Verdi

Artsregistreringer Vilt Planter Andre Hovednaturtype ferskvann/våtmark

11 Øyra ved Sande Deltaområder Viktig * *

16 Leirsand Mudderbanker Lokalt viktig *

49 Øyratangen Mudderbanker Lokalt viktig *

18 Hjelmelandsvatnet Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti

Viktig * *

43 Brandåsen sør Kroksjøer, flomdammer og

meandrerende elveparti

Viktig *

47 Hagenes Kroksjøer, flomdammer og

meandrerende elveparti

Lokalt viktig *

14 Eikelandsfossen Fossesprøytsoner Viktig * *

40 Vallestadfossen Fossesprøytsoner Viktig

27 Kleppsvatnet Rike kulturlandskapssjøer Lokalt viktig *

Hovednaturtype skog

5 Sunde Rik edellauvskog Viktig * *

24 Dunkersvika Rik edellauvskog Viktig * *

25 Kleppeberget Rik edellauvskog Viktig * *

32 Leirvik Rik edellauvskog Viktig *

Hovednaturtype skog

35 Hetlenova Rik edellauvskog Viktig * *

37 Roska Rik edellauvskog Viktig *

47 Hagenes – almeskog Rik edellauvskog Viktig

6 Vallestad Rik edellauvskog Lokalt viktig * *

20 Laukelandsfossen vest Rik edellauvskog Lokalt viktig *

21 Laukelandsfossen aust Rik edellauvskog Lokalt viktig *

23 Nipa Rik edellauvskog Lokalt viktig *

26 Fallskora-Korsvika Rik edellauvskog Lokalt viktig *

29 Storevika Rik edellauvskog Lokalt viktig *

30 Kårstad Rik edellauvskog Lokalt viktig *

38 Slettheia Rik edellauvskog Lokalt viktig *

45 Svineskora - almeskog Rik edellauvskog Lokalt viktig * *

17 Osbotnen Gammel lauvskog Svært viktig * * *

44 Svineskora – ospeskog Gammel lauvskog Lokalt viktig * *

36 Vågsfjellet Urskog/gammelskog Svært viktig *

15 Gaula nedenfor Haukevatnet Bekkekløfter Svært viktig * *

Hovednaturtype havstrand/kyst

22 Strandnesvika Strandeng og strandsump Lokalt viktig *

28 Storevika Strandeng og strandsump Lokalt viktig *

4 Osen Brakkvannsdeltaer Svært viktig * *

9 Osen nordvest Brakkvannsdeltaer Svært viktig *

10 Osen sørvest Brakkvannsdeltaer Svært viktig *

(22)

6 Rødlistearter

Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne

mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning.

Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca 15 000 arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20% av disse artene er ført opp på rødlista.

De fleste av artsgruppene som presenteres på denne rødlista, er fortsatt dårlig kjent (eller helt ukjent) i Gaular. Den best undersøkte gruppa er karplanter. Kunnskapsnivået for lav ble noe hevet i forbindelse med feltarbeidet i dette prosjektet. Dårlige soppsesonger både i 2002 og 2003 var nok en vesentlig grunn til at det ikke ble funnet rødlistede sopparter under feltarbeidet.

Kommunen burde ellers ha et visst potensiale for funn av rødlistede sopparter i edelauvskog og på naturbeitemark spesielt.

For en meget viktig artsgruppe som insekter er svært lite kjent. I sommerfuglbasen ved Zoologisk Museum i Oslo er det kun registrert 66 arter (ingen rødlistearter), noe som tilsier at kommunen er svært mangelfullt undersøkt mht denne insektgruppa. Et grundigere søk mot ressurspersoner ville kanskje resultert i funn av rødlistede insekter fra kommunen.

6.1 Rødlistede karplanter

I alt er det kjent seks rødlistede karplanter for Gaular med 13 lokalitetsfunn. Nedenfor er disse nærmere omtalt. Funnene er spredt over et lengre tidsrom, men de fleste forekomster er registrert eller reinventert de siste 20 årene. En

art, dvergsivaks, ble funnet ny for kommunen under våre registreringer i 2002 og 2003.

Stilkvasshår (E): Vannplante som har sine eneste vokstesteder i Norge tilknyttet

brakkvannsdeltaer i kommunene Gaular, Førde, Naustdal og Fjaler. Forekomstene omkring Osen i Gaular er de viktigste, der arten finnes på tre dellokaliteter. Gaular har således et særsklt ansvar for å bevare denne sjeldne arten i Norge.

Pusleblom (DC): En svært liten vannplante som inngår i såkalte pusleplantesamfunn på mudderbanker i fersk- og brakkvann. I Gaular er den funnet i selve Osen og i området nordvest for Osen – ved sagbruket i Leirvik.

Skaftevjeblom (DC): Dette er også en liten vannplante som vokser i de samme miljøene som pusleblom. Den er funnet på de samme dellokalitetene i Osen som stilkvasshår (Osen, Osen nordvest og Osen sørvest).

Dvergsivaks (DC): Nok en liten vannplante som finnes på mudderbanker i brakk- og ferskvannsdeltaer. Kjent fra Osen tidligere, og vi fant den under vårt feltarbeid (august 2002) – i området sørvest og nordvest for selve Osen.

Fjordskjørbuksurt (A – norsk ansvarsart):

Nokså vanlig på grusøyrer og i elveos fra Hordaland til Finnmark. Vokser bare i Norge og i Nord-Russland. Ett eldre funn fra Osen er kjent – fra 1896 (O).

Bergasal (A – norsk ansvarsart):

Uvanlig/spredt på berg og steinete steder omkring Oslofjorden og i kyststrøk nord til Lurøy.

Et gammelt funn fra Leirvik (Ove Dahl i 1896). I tillegg ble arten funnet under vårt feltarbeid i edellauvskog ved Roska.