Sogndal kommune, Sogn og Fjordane
Siste Sjanse-notat 2005-1
Geir Gaarder
Ekstrakt
Med basis i litteratur og eget feltarbeid er kunnskap om det biologiske mangfoldet på Fimreiteåsen i Sogndal kommune sammenstilt. I tillegg er det gjort vurderinger av hvor store naturverdier som finnes i området. Resultatene dokumenterer at området har skogsmiljøer av nasjonal verdi, og flere spesielt verdi- fulle lokaliteter er omtalt, samt en rekke rødlistearter.
Nøkkelord
Geologi Registrering Biologisk mangfold Rødlistearter Naturvern Naturskog
Siste Sjanse – notat 2005-1
Tittel
Naturverdier på Fimreiteåsen, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane
Forfatter
Geir Gaarder
Dato
03.01.2005
Antall sider
19 + vedlegg
Finansiering
Oppdraget er finansiert av Norges Naturvernforbund
Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected]
Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon 37 06 04 18/95 97 96 12.
E-post: [email protected] Nettadresse: www.sistesjanse.no
1 Forord
Fimreiteåsen i Sogndal kommune har i lengre tid vært kjent som et biologisk spesielt interessant og verdifullt skogområde. Det ble vurdert for vern i forbindelse med verneplan for barskog på 1990-tallet (Moe 1994). For tiden pågår et jordskifte i området som kan ha stor betydning for framtidig forvaltning av området. Samtidig er en ny runde med skogvern i gang i Norge. Med bakgrunn i dette er det viktig at naturverdiene i området blir grundig evaluert før det blir tatt endelig stilling til hvordan området skal forvaltes i framtida. Ikke minst er dette relevant og nødvendig sett på bakgrunn av den nye kunnskapen om naturverdiene som har kommet fram de siste par årene. Med den sammenstilling av naturinformasjon som er gjort i denne rapporten, er det et håp om at grunneiere og myndigheter får et bedre redskap og bedre forståelse for de store naturverdiene de her har ansvar for.
Grunneier Arne Kristian Borger skal ha takk for informasjon om området og hjelp til overnatting og transport til området. Arnold Håland ved Norsk Naturinformasjon skal ha takk for informasjon om fuglelivet i området. Eldrid Nedrelo, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland, skal ha takk for informasjon om kartleggingen av biologisk mangfold i Sogndal kommune. Tom Hellik Hofton og Rein Midteng skal ha takk for kommentarer til rapporten.
Tingvoll, 03.01.2005
Geir Gaarder
2 Innhold
1 FORORD ... 3
2 INNHOLD... 4
3 INNLEDNING... 5
4 METODE ... 6
4.1 REGISTRERINGSOMFANG... 6
4.2 FELTMETODIKK... 6
4.3 VERDIVURDERINGER... 7
4.4 FORVALTNINGSRÅD... 7
5 RESULTATER... 9
5.1 REFERANSEDATA... 9
5.2 NATURFAGLIGE VERDIER... 9
5.3 SAMLET OMRÅDEVERDI... 14
5.4 FORVALTNINGSANBEFALINGER... 16
5.5 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 17
6 KILDER ... 19
6.1 SKRIFTLIGE KILDER... 19
6.2 MUNTLIGE KILDER... 19
7 VEDLEGG I - LOKALITETSBESKRIVELSER ... 20
8 VEDLEGG II - KART ... 27
3 Innledning
Formålet med denne rapporten er å sammenstille dagens kunnskap omkring naturverdiene på Fimreiteåsen i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Som en fortsettelse av dette er det også et sentralt formål å få fram hvilke behov for skjøtsel og hensyn disse naturverdiene har, samt komme med forslag til hvordan verdiene best kan bevares for framtida.
Rapporten gir ingen fullstendig oversikt over naturverdiene i området, og det er uten tvil mer å oppdage. Det er derfor også satt fram forslag til oppfølgende undersøkelser for å få en bredere og mer fullstendig oversikt.
Bilde 1
Skoginteriør fra Hyttedalen på sørsiden av Fimreiteåsen.
På den gamle eineren ble den den sjeldne naturskogslaven Schismatomma pericleum funnet sparsomt på skyggesiden av stammen. Arten er ikke kjent fra andre steder i fylket enn på Fimreiteåsen.
Foto Geir Gaarder
4 Metode
4.1 Registreringsomfang
Kunnskapen om de biologiske verdiene er basert på flere kilder:
- Gaarder (1990, 1991) sine notat omkring fugl på halvøya
- Moe (1994) sine undersøkelser i forbindelse med verneplan for barskog - Gaarder (2003) sitt notat om naturverdier i enkelte skogpartier
- Norsk Naturinformasjon (NNI bl.a. v/Alf Tore Mjøs) sine kartlegginger av storfugl og hønsehauk i distriktet i 1999 (A. Håland pers. medd.)
- Berget (2003) sin artikkel om huldreblom fra Meisauri
- Nedrelo (2001) sin kartlegging av biologisk mangfold i Sogndal kommune - R. Midteng (pers. medd.) sin befaring i området Hønsaholten øst i 2004
- Eget feltarbeid utført 4-5 september 2004, sammen med Arne Kristian Borger, Rein Midteng, Marianne Nygaard og Olav Overvoll, samt alene den 03.10.2004.
Grundigheten i undersøkelsene i området varierer en god del. Mest omfattende har kartleggingen vært på topp-platået, Meisauri i nordvest, samt øvre deler av lisidene mot sørvest og vest. Nordlige deler og spesielt nordøstlige deler av området er lite til ikke undersøkt. I sør-øst er det ikke gjort undersøkelser øst for Middagshaugen. Statskog eier en større teig i de sør-østlige området (Tingastad statskog). Det er pr. 2004 ikke gjort naturfaglige undersøkelser i denne.
Grundigheten varierer også m.h.p. hvilke organismegrupper og naturmiljøer det er fokusert på i undersøkelsene. Enkelte registreringer har konsentrert seg om fugl, særlig hakkespetter, mens andre har særlig vært rettet mot karplanter og vegetasjonstyper. Lav, moser og vedboende sopp har i første rekke bare blitt undersøkt i kantsonene mot sør og sørvest, mens f.eks. insekter knapt er studert i det hele. Det ble lett litt etter markboende sopp i de sørvendte liene i 2004, men soppsesongen var relativt dårlig, slik at også dette elementet er dårlig kjent.
Det foreligger ellers noe bildemateriale av naturforholdene, delvis tilgjengelig for denne rapporten.
For øvrig er skriftlig materiale på basis av feltarbeid og beskrivelser av naturforhold og artsmangfold aktuell dokumentasjon.
4.2 Feltmetodikk
Registreringene er hovedsakelig basert på metodikken utviklet av Siste Sjanse gjennom 1990- og 2000-tallet (for oppsummering og dokumentasjon se Løvdal m.fl. 2002). Denne bygger spesielt på vurdering av skogens kvalitet og potensial for biologisk mangfold ut fra et sett kriterier der skogstruktur, nøkkelelementer og signalarter står sentralt. Viktige kriterier omfatter bl.a. urørthet, kontinuitet (på ulike typer og nivåer), forekomst av interessante arter, gamle løvtrær, bonitet og topografisk beliggenhet. Stor vekt er lagt på å finne fram til områder med høy tetthet av viktige og/eller sjeldne elementer og strukturer, og som derfor har potensial for et større og sjeldnere biologisk mangfold enn skogen ellers.
Området er gjennomgått med tanke på å leite opp interessante miljøer og elementer som betraktes som viktige for bevaring av biologisk mangfold. Det ble lett etter rødlistearter og signalarter som indikerer verdifulle miljøer. Slike arter ble enten artsbestemt i felt eller innsamlet og bestemt i etterkant.
I denne rapporten beskrives både området som helhet og kjerneområder. Kvaliteter, potensial og betydning for bevaring av biologisk mangfold er vurdert. Dokumentasjonen omfatter disse områdebeskrivelsene med tilhørende artslister, kartvedlegg, belegg av arter og fotografier. Særlig interessante arter er koordinatfestet, systematisk belagt og vil bli belagt ved herbariene hos de botaniske museene i Bergen og Oslo.
Verdisetting følger malen lagt opp av bl.a. Gaarder (1997), Bendiksen & Svalastog (1999), Hofton et al. (2004), verdisettingsmal som skal benyttes ved skogvernarbeid fra og med 2004 (Direktoratet for Naturforvaltning 2004), samt diverse tidligere notater av liknende type som dette. Verdisetting av delområder følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999), med seinere justeringer.
4.3 Verdivurderinger
Skogen på topp-platået på Fimreiteåsen har blitt verdivurdert tidligere, se Moe (1994). Nedrelo (2001) har også en verdivurdering av enkelte delområder (Meisauri og Middagshaugen, samt at hun har med området vurdert av Moe 1994), og det samme er gjort hos Gaarder (2003). Metodene har her variert.
Mens Moe (1994) benyttet verdisettingssystem basert på egen metode for verneplan for barskog, har Nedrelo (2001) og Gaarder (2003) verdisatt lokaliteter på basis av Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok for kartlegging av naturtyper.
I denne rapporten er Direktoratet for naturforvaltning sin verdisetting av naturtyper benyttet. I tillegg kommer den reviderte, nye verdisettingsmetoden som skal benyttes ved skogvernarbeidet som startet opp i 2004 (Direktoratet for naturforvaltning 2004).
4.4 Forvaltningsråd
For å få en ryddig forvaltning, er det her skilt mellom tre typer forvaltningsråd;
- skjøtsel, som her defineres som forslag til aktive tiltak for å sikre naturverdiene - hensyn, som defineres som forslag til fravær av tiltak for sikre naturverdiene - juridisk forvaltningsstatus
Det blir i rapporten ikke nærmere redegjort for kilder for skjøtsel og hensyn, men bare kortfattet begrunnet i hvert enkelt tilfelle, med grunnlag i artene og livsmiljøene sine krav. Framtidig ansvarsfordeling av forvaltningen av området er det her ikke tatt stilling til, for eksempel om området fortsatt bør forvaltes etter skogbrukslova, om plan- og bygningslova bør benyttes i sterkere grad, eller om naturvernlova bør inn. Vi betrakter dette som forvaltningsbeslutninger av politisk art som vi ikke ønsker å ta stilling til i en fagrapport som dette.
Bilde 2 Korallpiggsopp Hericium coralloides, en sjelden og rødlistet (hensynskrevende) vedboende sopp som særlig vokser på grove, morkne ospelæger. Foto Geir Gaarder
5 Resultater
5.1 Referansedata
Fylke: Sogn og Fjordane Naturtype: Se delområdene
Kommune: Sogndal Veg. sone: Boreonemoral-nordboreal Dato feltreg.: 1990-2004 (over 10 dager) Areal: Ikke oppmålt
Kartblad: 1715 II H.o.h.: 0-1000 moh.
UTM (sentral): LN 91 79 Verdi: *** Nasjonalt verdifullt
5.2 Naturfaglige verdier
5.2.1 Generelle naturforhold
Fimreiteåsen ligger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Åsen danner den ytterste delen av ei halvøy på nordsida av Sognefjorden, der Sogndalsfjorden skjærer seg inn mot Sogndal sentrum på nordsida. Som utredningsområde har vi her tatt for oss selve topp-platået inn mot Dueskardhøgdi i øst, samt tilhørende lisider mot sør og vest. Også deler av lisidene mot nord er aktuelle å inkludere, men da arealer som ligger høyere enn 2-300 m o.h., d.v.s. godt over innmarka på Fimreite.
Området har en ganske oversiktlig og klart utformet topografi. Det er bratte, nokså jevne lisider mot sør og vest, dels såpass bratte at det dannes større bergvegger og rasmarker, dels med ujevn skogdekning i mosaikk med åpent berg. Overgangen mot topp-platået er særlig mot sør og vest nokså skarp, og dette platået preges av svakt skrånende lier og flatere partier. Platået ligger over 500 m o.h., med Bjørnstigfjellet på 768 m o.h. i vest og Dueskardhøgdi på 986 m o.h. i øst som høyeste punkt.
Berggrunnen er overveiende fattig og gir stort sett grunnlag for nøysom vegetasjon, med anortositt som dominerende bergart (Lutro & Tveten 1996). I brattlendt terreng og rasmark kan det likevel også på slik berggrunn dukke opp enkelte mer kravfulle (basekrevende) arter. I tillegg er det innslag av noe gabbro, som har mer plantenæringsstoffer og trolig er en viktig årsak til at det stedvis er ganske rik vegetasjon i sørvendte lisider. I tillegg kommer det inn noe pyroksengranulitt/gabbro i nord og litt gneis helt i nordøst. Selv om berggrunnen i utgangspunktet ikke er spesielt lovende, gir den likevel, sammen med stor topografisk og økologisk variasjon, grunnlag for en ganske god spennvidde i flora og vegetasjonstyper.
Klimatisk spenner skogen i området fra boreonemoral, via sørboreal til mellom- og nordboreal vegetasjonssone. Best utviklet boreonemoral vegetasjon forekommer i Meisauri, men opptrer også lokalt i nedre deler av de sørvendte lisidene. Øvre lisider mot sør og vest ligger i sørboreal sone, mens topp-platået ligger i mellom- og nordboreal sone. Området ligger i vegetasjonsseksjonen OC – overgangsseksjon (Moen 1998), noe som i en Vestlands-sammenheng betyr at klimaet er relativt kontinentalt. Dette illustreres ved at relativt få suboseaniske arter opptrer, mens det er flere eksempler på at arter med tydelig østlig utbredelsesmønster i nasjonal sammenheng forekommer.
5.2.2 Påvirkning
Vi har ikke gjort noen omfattende eller detaljerte undersøkelser angående kulturhistorie til utredningsområdet. Et par nedlagte setrer ligger i østre deler og det har tidligere vært et par små plasser langs fjorden på sørsida (Humlaposen, Galdarabb). I den nordvendte lia er det en tydelig økende grad av kulturpåvirkning ned mot gardsbrukene på Fimreite, og her har det nok vært innslag av en del styving, slått og mer intensivt beite før. I tillegg må en regne med at det har vært omfattende bruk av hele området til utmarksbeite før. Området har ellers utvilsomt vært viktig til skogsdrift i lang tid, og for eksempel er forekomsten av biologisk gamle furutrær mangelvare omtrent overalt i området, selv på ganske utilgjengelige partier i de bratteste lisidene. Løyping av tømmer nedover liene har sikkert vært utbredt. Om det har vært bruk av tømmeret til lokal bruk, eller om det har vært hogd for salg, bl.a. til eksport, har vi ikke sjekket. Antagelig har det vært begge deler, i likhet med de fleste andre større furuskogsområder i regionen. Omfanget av hogst av lauvskogen er vi mer usikre på.
Sannsynligvis har også denne vært benyttet en god del, ikke minst ovenfor Fimreite, rundt setrene og nær fjorden. Basert på våre observasjoner av arter og skogstruktur i løvskogen, bl.a. med et stort antall relativt krevende arter, synes det imidlertid klart at i det minste deler av området, særlig i øvre deler av liene, har hatt gjennomgående god forekomst av forskjellige nøkkelelementer i lang tid. Eventuelt har påvirkning foregått i ulike deler av området til ulik tid, slik at det hele tiden har vært en del areal der artene har overlevd (kjerneområder) mens andre deler har vært hardere påvirket.
De siste 50 årene (grovt sett) har det skjedd omfattende endringer i bruken av området. De små plassene langs fjorden gror igjen, setrene er lagt ned, mens skogbruket enten har opphørt eller drives mer ensartet og intensivt (med flatehogster og treslagsskifte) enn før. Av utmarksbeite går det i første rekke litt storfe og sau i området, men i praksis mest begrenset til nærområdet til skogsbilvegen opp på platået og rundt setrene. Med skogsbilvegen som kom på 70-tallet(?) ble området tilgjengelig for industrielle skogsdriftsmetoder. Ganske store flater med furuskog ble da de neste 10-15 årene flatehogd og mye av disse siden tilplantet med gran. Lisidene og ytterkantene av topp-platået har derimot hittil stort sett fått stå i ro. I tillegg bør kraftlinja som går på langs over halvøya trekkes fram som et dominerende og negativt moderne element.
5.2.3 Vegetasjon, flora og fauna
Skogen i utredningsområdet kan grovt deles i fire hovedtyper; fjellbjørkeskog opp mot Dueskardhøgdi, topp-platået med høyereliggende furuskog, lisider med lavereliggende furuskog i mosaikk med boreale lauvtrær og enkelte varmekjære innslag, og områder med edellauvskog i lisidene.
Fjellbjørkeskogen er ikke undersøkt og omtales derfor ikke nærmere her. Det foreligger så langt ingen indikasjoner på at denne inneholder spesielle kvaliteter.
Furuskogen på topp-platået er nærmere beskrevet av Moe (1994).Han nevner at røsslyng- blokkebærskog er vanlig på koller og flate partier, mens det i lisidene særlig er blåbærskog. Vi registrerte i tillegg innslag av lågurtskog i enkelte sørvendte, små lier. Furu dominerer over store områder, men det er også innslag av bjørk og osp i skogen, og lokalt kan disse være bestandsdannende.
Våre egne undersøkelser fra lisidene mot sør og dels vest viser at disse har gjennomgående tørrere skogtyper. Dels er det mye bærlyngskog på grunnlendt mark, mens det på litt dypere jordsmonn gjerne er lågurtskog. Helt lokalt kan lågurtskogen viser overgang mot kalkskog, noe som ble registrert på Ospelægdi, der lundgrønnaks kunne dominere i furuskogen og det var innslag av flere andre edellauvskogsarter, samt arter som vill-lin og brudespore på grunnlendte partier. Høgstaudeskog mangler stort sett i disse eksposisjonene, men er trolig noe mer utbredt mot nord. Furu er også her dominerende eller enerådende over store arealer, men kan være ispedd noe lauvtrær. Dette dreier seg da særlig om boreale arter som bjørk, osp, selje og gråor, men mot sør også sparsomt med hassel og helt lokalt også alm og lind. Spesielt i et belte i øvre deler av den sørvendte lia, samt mer lokalt mot vest, forekommer også en del lauvdominert skog. Her er det mye osp, noe bjørk og furu, samt spredt med andre boreale lauvtrær. Dette er overveiende lågurtskog.
Når det gjelder forekomsten av edellauvskog, så er det hittil bare to lokaliteter som framhever seg med slik skog. Den ene er Meisauri, se nærmere omtale av lokalitet 4, mens den andre er nedre del av Ospelægdi, lokalitet 2. Både areal og variasjon av edellauvskog er noe begrenset i området, og utgjør totalt sett en ganske liten del av området. Disse utgjør likevel en viktig del av spennvidden i skogtyper innenfor utredningsområdet.
Fimreiteåsen har i lengre tid vært kjent for sitt relativt artsrike og interessante fugleliv, og markedsføres faktisk både på nasjonalt og internasjonalt nivå som et av de beste områdene for å studere gammelskogsarter knyttet til furuskog på Vestlandet. Artsdiversitet og tettheter av spetter er av de beste som er kjent i landsdelen, med gode bestander av både hvitryggspett, gråspett og grønnspett, samt regelmessig forekomst av tretåspett, dvergspett flaggspett og vendehals. Også relativt mange uglearter er registrert og hekker trolig, som perleugle, spurveugle, haukugle (trolig sporadisk art), hornugle og kattugle. I tillegg forekommer bl.a. storfugl (spillplasser er kjent), hønsehauk (minst en hekkelokalitet er kjent). Også andre interessante arter er registrert, som kongeørn, vandrefalk, kjernebiter og nøttekråke.
5.2.4 Skogstruktur
Moe (1994) vurderte alderen på skogen på toppplatået, og registrerte at rundt 130 år var typisk, men også at det fantes overstandere med alder på 200 til 300 år. Dette er en nokså karakteristisk aldersfordeling for naturskog på Vestlandet, som indikerer en hard gjennomhogst for rundt 100 år siden, samt tilsvarende hard uthogst et par hundre år tilbake i tid. Utenom den eldre naturskogen på topp-platået, så er det her også en god del ensaldrede granplantefelt i hogstklasse II til III.
Når det gjelder alder på skogen i lisidene, så avviker denne neppe vesentlig fra det som er registrert på topp-platået. Derimot er innslaget av dødt trevirke stedvis vesentlig høyere, både av gadd og læger.
Dette gjelder spesielt i områdene med mye lauvtrær, som har en raskere omløpstid enn furua, og som derfor raskere oppnår store mengder med dødt trevirke. Selv om også ferske og middels nedbrutte læger dominerer av lauvtrær, er det i tillegg spredte innslag av morkne og gamle læger. Lokalt kan det også være en del dødt i furuskogen, men da mest ferskt og middels nedbrutt virke. Sterkt nedbrutt furuvirke er sparsomt og primært av små dimensjoner.
Mye av naturskogen på Fimreiteåsen har et lite sjiktet preg, med sparsomt innslag av busker, lite unge
skiftet mellom furudominert og lauvdominert skog som er viktig, samt innslaget av bergvegger og rasmark.
Fra naturens side har sannsynligvis mye av skogen på Fimreiteåsen vært brannpåvirket, og gamle brannlyrer ble observert noen få steder i sørvest. Hvor ofte og hvor stort omfang brannene har hatt, er ikke kjent.
5.2.5 Verdifulle kjerneområder
Generelt har hele utredningsområdet, med unntak av partier med granplantefeltene og den yngste og mest påvirkede stedegne skogen, klare og betydelige naturverdier. Det er likevel grunn til å framheve en del arealmessig mindre lokaliteter som spesielt viktige for det biologiske mangfoldet i området.
Dette er lokaliteter med konsentrasjoner av naturverdier, gjerne flere rødlistearter, og/eller som trolig har stor betydning som funksjonsområder for flere kravfulle arter (ikke minst hakkespetter og ugler).
En noe mer utførlig beskrivelse av kjerneområdene er gjort i vedlegg I. Her følger bare en tabellarisk og kortfattet gjennomgang av disse.
Tabell 1. Spesielt verdifulle kjerneområder for biologisk mangfold på Fimreiteåsen i Sogndal kommune.
Naturtype og verdi følger DN håndbok 1999a.
Navn UTM-sentralt Naturtype Verdi Kommentar
1. Middagshaugen LN 930 793 Gammel lauvskog A Store mengder grov og død osp. Funn av mange rødlistede og kravfulle arter.
2. Ospelægdi LN 927 790 Kalkskog A Rik lågurtfurskog med innslag av
edellauvskog. Funn av flere rødlistearter.
3. Tretteteigen LN 915 776 Gammel lauvskog A Gammel ospeskog med mange gamle og
dels døde trær. Funn av flere rødlistearter.
4. Meisauri LN 889 799 Rik edellauvskog A Alm-lindeskog med rikt feltsjikt. Funn flere regionalt sjeldne og kravfulle arter, inkludert minst en rødlisteart.
5. Nakkane LN 900 785 Gammel lauvskog A Gammel skog med osp, bjørk og furu.
Funn av flere kravfulle og dels rødlistede arter.
6. Hønsaholten øst LN 911 780 Gammel lauvskog A Gammel blandingsskog med mye død ved.
Funn av flere rødlistearter.
7. Hønsaholten nord
LN 901 784 Gammel lauvskog B Gammel lauvskog med noe død ved. Funn av enkelte signalarter og rødlistearter.
8. Hønsaholten vest LN 900 780 Gammel lauvskog C Holt med en del eldre osp. Sparsomt med død ved. Ingen funn av spesielt kravfulle eller rødlistearter.
5.2.6 Artsmangfold
Som det kommer fram av kapittel 3.1.3 og lokalitetsbeskrivelsene (vedlegg I), så er det påvist en god del kravfulle og dels rødlistede arter innenfor utredningsområdet. Samlet sett er både mangfold (økologiske grupper og organismegrupper) og konsentrasjoner av slike påfallende store sett i forhold til dominansen av boreal skogvegetasjon innenfor området og de begrensede undersøkelsene som er foretatt. Nedenfor følger en tabelloversikt over kjente rødlistearter.
Tabell 2. Påviste rødlistearter etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin oversikt på Fimreiteåsen i Sogndal kommune. Skorpelav har enda ikke blitt behandlet for nasjonal rødliste. Her er den svenske lista inntil videre benyttet (alle de aktuelle knappenålslavene blir regnet for aktuelle kandidater for ei norsk rødliste).
Norsk navn Latinsk navn Sta-
tus
Lok. Kommentar Fugl
Vandrefalk Falco peregrinus V - Sett i flukt over åsen 09.06.2003, hekker neppe.
Kongeørn Aquila chrysaetos R - Flere obs. foreligger. Hekkeplasser er ikke kjent.
Hønsehauk Accipiter gentilis V 3 Gammelt reir funnet i Ospelægdi. 1-2 par bør kunne hekke i området.
Kvitryggspett Dendrocopos leucotos V 1, 2, 3, 6
Karakterart for området. Flere par hekker (anslag 4-5 par).
Dvergspett Dendrocopos minor DC 1, 6 Påvist hekkende under Middagshaugen (bl.a.
i 2003) samt øst for Hønsaholten (nær enden på skogvegen i 2004). Trolig hekker flere par.
Gråspett Picus canus DC 1 Trolig spredt hekkefugl i området. NNI (A.
Håland pers. medd.) registrerte 5 indv. i mai 1999.
Vendehals Jynx torquilla V 1 Spredte obs. foreligger. NNI (A. Håland pers.
medd.) antar arten opptrer regelmessig i området.
Karplanter
Takfaks Anisantha tectorum R 5 Eldre funn fra Meisauri, en av få lokaliteter på Vestlandet.
Sopp
Ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens DC 5 Funnet på ospelåg på Nakkane.
Ospekjuke Ceriporiopsis aneirina DC 1, 3, 5, 6
Arten opptrer tydeligvis spredt på ospelæger på Fimreiteåsen.
- Ceriporiopsis myceliosa DC 5 Ett funn på furulåg i Nakkane. Sjelden gammelskogsart.
Begerfingersopp Clavicorona pyxidiata DC 3, 6 Funnet på et par ospelæger i området.
Svovelslørsopp Cortinarius sulfurinus DC 3 Funnet like vest for Ospelægdi i tørr furuskog. Knyttet til baserik skog.
Korallpiggsopp Hericium coralloides DC 2 Ett funn på ospelåg i østre del av Hyttedalen.
Prydhette Mycena renati R 2, 7 Ett funn på ospelåg nord for Hønsaholten.
Gullkremle Russula aurea DC 3 Ett funn i rikt hasselkratt på Ospelægdi.
Knyttet til noe baserik skog.
Glatt storpigg Sarcodon leucopus DC 3 Ett funn på Ospelægdi. Typisk art for baserik furuskog.
Moser
Barksigd Dicranum tauricum DM 2, 3, 6 Arten ser ut til å ha en livskraftig bestand på sørlige del av Fimreiteåsen.
Lav
Hvithodenål Chaenotheca gracilenta 1, 2, 5, 7
Spredte funn ved basis av gamle lauvtrær.
einer. Første funn i fylket.
Gråsotbeger Cyphelium inquinans 1 På gammel furu under Middagshaugen.
Regionalt sjelden art.
Rustdoggnål Sclerophora coniophaea 3, 5 På gamle bjørketrær. Regionalt sjelden art.
Kystdoggnål Sclerophora peronella 1, 5 På gamle bjørketrær. Regionalt sjelden art.
- Schismatomma pericleum 3 2 einer og minst 4 osper i Hyttedalen, en einer i over del av Ospelægdi. Første funn i fylket.
De fleste rødlisteartene er særlig knyttet til gammel og/eller død osp. Dette gjelder spetteartene, som har osp som vanligste reirtre og som dels også søker føde på død og døende osp. Det gjelder også de fire påviste vedboende soppene (på læger, helst grove og noe morkne), samt flere av skorpelavene (særlig ved basis av levende trær og på døde partier). To av de rødlistede markboende soppartene er derimot knyttet til furuskog på baserik mark. Flere av knappenålslavene vokser på bjørk, særlig grove levende trær. Også barksigd er funnet på bjørk. I tillegg er en rødlistet marklevende sopp funnet trolig knyttet til hassel, mens to av skorpelavene vokser på gammel einer (samt på osp).
18 rødlistearter (samt 6 kandidater av skorpelav) er et ganske høyt antall, selv om det ikke plasserer området i toppsjiktet av rimelig godt undersøkte skogområder i Norge. Når en derimot trekker inn spennvidden i registrerte arter, samt at det ikke har vært undersøkelser av insekter og bare svært ufullstendige registreringer av marklevende sopp, hever dette inntrykket seg vesentlig. Det er vanskelig å anslå reelt antall rødlistede arter som potensielt bør kunne forekomme i utredningsområdet, men det er liten tvil om at dette ligger vesentlig høyere. Erfaringer fra sammenlignbare skogområder i Møre og Romsdal tilsier at det bør være mulig å havne over 50 arter med litt effektiv insektfangst i de mest dødved-rike og varme skogsmiljøene, samt enkelte søk etter marklevende sopp i edellauvskog og baserik furuskog under en god soppsesong på høsten. Samlet sett er det grunn til å anta at dette er en meget god lokalitet for rødlistearter knyttet til skog på Vestlandet.
I tillegg til rødlisteartene er det også påvist en andre arter som er regionalt sjeldne og/eller gode signalarter på verdifulle skogsmiljøer. Dette omfatter fugl, som uglearter (perleugle, spurveugle), spetter (grønnspett, tretåspett), storfugl og meiser. Det gjelder karplanter, med ulike arter knyttet til edellauvskog (skogfaks, skogsvingel, lundgrønnaks, myske, lind, alm og hassel), baserik furuskog (vaniljerot, lundgrønnaks), baserike berg og kantsamfunn (vill-lin, brudespore, lodnestorkenebb), tørrbakker (bergmynte, bakkemynte, hvit bergknapp). Og det gjelder sopp (vedboende arter som blodkjuke og tjærekjuke på furu, skjellkjuke og piggbroddsopp på osp, marklevende arter som tjærerødskivesopp), lav (knappenålslav som dverggullnål, bladlav som sølvnever, lungenever, vanlig blåfiltlav) og moser (pusledraugmose på læger). Enkelte arter er sjeldne, både i fylket og på Vestlandet som helhet. Dette gjelder bl.a. perleugle, spurveugle, tretåspett, vaniljerot, piggbroddsopp og tjærekjuke.
5.3 Samlet områdeverdi
Moe (1994) vurderte sitt undersøkte skogområde som meget verneverdig og gav det to til tre stjerner (**(*)). Han verdsatte med andre ord området ganske høyt, men lavere enn flere andre skogområder i regionen. Det er særlig grunn til å trekke fram to viktige mangler ved hans vurdering;
1. Han vurderte bare topp-platået, og tok ikke for seg lisidene. Det er nettopp i lisidene de aller største naturverdiene er påvist i etterkant av hans undersøkelser.
2. De første barskogsundersøkelsene, som Moe (1994) sitt arbeid var en del av, fokuserte lite på biologisk mangfold, inkludert rødlistearter og signalarter knyttet til gammel skog og kalkskog, men vektla sterkere representativitet og generell påvirkning. Også dette trekker i retning av en undervurdering av Fimreiteåsen sine naturverdier sammenlignet med dagens verdisettingsmetoder.
Med basis i mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et. al 2003, s. 4), er Fimreiteåsen av spesiell interesse på følgende generelle punkt;
- Det har en god del skog i sørboreal sone, og også noe i boreonemoral sone
- Det har en del rike skogtyper, dels edellauvskog, men i særlig grad lågurtskog og dels kalkskog - Arealberegning er ikke utført, men samlet sett kan det trolig betraktes som et storområde med
bortimot eller kanskje over 10 km2 produktiv skog, hvorav mye ligger i lavereliggende strøk - Det har viktige forekomster av rødlistearter, innenfor flere organismegrupper
I forhold til Framstad et. al (2003, s. 7) sin spesifikke mangelanalyse for Vestlandet, er det grunn til å trekke fram følgende punkt i forhold til Fimreiteåsen;
- Det er innslag av rik lindeskog og rike hasselkratt - Det er tendenser til kalkskog
Til sist må de gode forekomstene av gammel, boreal lauvskog trekkes fram som en vesentlig kvalitet ved området. Dette er en type som også blir påpekt som mangelvare av Framstad et. al (2003), ikke minst på Vestlandet. I denne regionen hat det hittil vært fokusert på barskog og edelløvskog, slik at elementet boreal løvskog i stor grad har falt ut.
Området er stort, det har mye gammel skog og stedvis høyt innslag av dødt trevirke. Det fanger totalt sett opp en stor økologisk variasjon, bl.a. med store høydegradienter, mange vegetasjonstyper og forskjellig topografi med lisider i alle eksposisjoner, samt flatere, mer platåpreget terreng. Variert naturgrunnlag og generelt stor tetthet og variasjon av nøkkelelementer gir grunnlag for et rikt og variert biologisk mangfold, Kjerneområdene dekker betydelige arealer, og framviser også ganske stor variasjon i skogtyper og artsmangfold. Forekomsten av rødlistearter er god og potensialet for flere slike meget godt. Flere av de kravfulle artene opptrer i gode bestander og flere arter er regionalt meget sjeldne og/eller nasjonalt sjeldne. Enkelte skogutforminger, som gammel ospeskog og lågurtfuruskog er bedre representert her enn i etablerte verneområder i regionen. I negativ retning trekker utførte inngrep på sentrale deler av topp-platået, med hogstflater, granplantefelt og skogsveg. Dette fører til at området vanskelig kan få en ren fire-stjerners verdi (****).
Samlet sett fører dette til at vesentlige deler av utredningsområdet er av klar nasjonal verdi og i grensesjiktet til å være svært viktig (***(*)).
5.4 Forvaltningsanbefalinger
5.4.1 Forslag til skjøtsel
Det er få av de registrerte naturverdiene som er direkte skjøtselsbetinget. Fortsatt skogsbeite vurderes derimot som positivt til meget positivt. Dette vil kunne sikre mulige forekomster av naturbeitemark med tilhørende kravfulle og kanskje rødlistede arter på setervollene. Dette vil sannsynligvis også ha en positiv effekt på en del andre kvaliteter i skogsmiljøene, kanskje ikke minst marklevende sopp i partier med lågurtskog.
Det er uklart om de gode forekomstene av osp representerer stabile skogsmiljøer eller om de er betinget av en viss grad av forstyrrelser. Stormfellinger kan muligens lokalt være til hjelp i så måte.
Uansett er det trolig at skogsbranner vil representere en positiv form for forstyrrelser på naturmiljøet, og vi fant da også enkelte gamle spor etter slike i området. Skulle nye branner oppstå naturlig bør disse derfor i begrenset grad bekjempes (så sant de ikke truer folks liv og helse eller bebyggelse). På lengre sikt kan aktiv påtenning av skog være et mulig tiltak, men dette har vært lite utprøvd hittil på Vestlandet. Behovet for å sikre rekrutteringen av osp er uansett stor, og alternativt bør andre tiltak settes i verk i første omgang for bedre denne, som reduksjon av hjortebestanden. I store områder er det ingen foryngelse av treslaget, trolig mye som følge av beite fra hjortedyr.
De etablerte granplantefeltene utgjør en svært alvorlig trussel mot vesentlige deler av naturverdiene i området på sikt. Dette spesielt fordi grana sannsynligvis effektivt vil kunne få sekundæretableringer ved frøspredning fra plantede trær. Flere steder ble dette observert. Grana bør derfor av hensyn til de store naturverdiene helst tas ut i sin helhet før den i for stor grad blir forplantningsdyktig, og etter hvert som plantefeltene avvirkes bør en systematisk gå over både feltene og omgivelsene og fjerne unge granplanter. På sikt kan det på denne måten være mulig å holde området fritt for gran (brenning er et annet mulig tiltak i så måte).
5.4.2 Forslag til hensyn
Naturverdiene på Fimreiteåsen er knyttet til ulike kvaliteter ved skogen. Dette stiller store krav til eventuell skogsdrift i området, hvis en målsetting er at det biologiske mangfoldet skal bevares:
- Totalt sett vurderes fri utvikling, dvs. ikke-hogst, som optimalt for hele området hvis fokus er maksimal ivaretakelse og videreutvikling av de store påviste naturverdiene (med unntak jfr.
kapittel 3.4.1).
- De store kvalitetene knyttet til gammel lauvskog, og da ikke minst osp, men også i vesentlig grad bjørk og selje, tilsier at det generelt ikke bør avvirkes lauvtrær overhode.
- Det er klare kvaliteter knyttet til edellauvtrær og stort potensiale for ytterligere verdier knyttet til disse. Dette gjelder særlig lind og hassel, men generelt bør alle typer edle lauvtrær (også alm og asal-arter) få stå urørt.
- Enkelte av de kravfulle og rødlistede artene er etter all sannsynlighet avhengig av et ganske stabilt skogsmiljø og er noe fuktighetskrevende. Det er derfor for flere av de verdifulle nøkkelbiotopene behov for buffersoner rundt der bare lukkede hogstformer benyttes inn mot nøkkelbiotopene.
- Det er klare kvaliteter knyttet til lågurtfuruskog. Slik skog bør derfor ikke flatehogges, men maksimalt utnyttes ved skånsom gjennomhogst, der bare mindre deler av kubikkmassen
- Det er kvaliteter knyttet til de store arealene med gammel furuskog, og et visst potensial for ytterligere funn av kravfulle gammelskogsarter (for eksempel forekomst av arealkrevende arter som hønsehauk, storfugl og tretåspett). En stabilt høy andel gammel furuskog med innslag av død ved er derfor viktig for å ta vare på artsmangfoldet. Sett i sammenheng med den relativt omfattende avvirkningen i slutten av forrige århundre, og at hogstflatene i stor grad ble tilplantet med gran, bør en være svært varsom med avvirkning av ytterligere furuskog de nærmeste ti-årene. Denne bør i det minste berøre kun små arealer og i størst mulig grad utføres som lukket hogst.
5.5 Oppfølgende undersøkelser
Registreringene av naturverdier på Fimreiteåsen har hatt et begrenset omfang og kan på ingen måte sies å være heldekkende, verken m.h.p. areal eller organismegrupper. Samtidig har utført kartlegging avdekket store naturverdier og gitt klare indikasjoner på at bedre undersøkelser vil kunne få fram ytterligere kvaliteter. For å sikre en forsvarlig forvaltning av området, som sikrer det biologiske mangfoldet, er det derfor nødvendig med nøyere undersøkelser.
Geografisk sett er det spesielt ønskelig med bedre undersøkelser i de nordvendte liene. I tillegg burde området rundt Meisauri vært noe bedre undersøkt, bl.a. for å få fram hvor naturlige yttergrenser for storområdet ligger i denne delen. Det hadde også vært ønskelig med bedre undersøkelser i sørøst, for å få klarlagt kvaliteter og yttergrenser der.
På artsnivå så savnes ikke minst studier av insektfaunaen, spesielt knyttet til gammel død-ved rik lauvskog. Også partier med tørr og soleksponert, noe furuskog rik på død ved burde vært sjekket for dette elementet. En mer grundig gjennomgang av marklevende sopp i en god soppsesong burde også vært gjennomført. Til sist kommer noe bedre undersøkelser av vedboende sopp, spesielt på furu, for bedre å klarlegge hvor interessant dette elementet kan være. Sannsynligheten for å avdekke store nye kvaliteter knyttet til fugl, lav og karplanter ansees mindre, selv om det bør kunne dukke opp nye interessante arter også blant disse. Sitausjonen antas å være den samme for moser.
Bilde 3 Parti med grov ospeskog i lia på sørsida av åsen.
Foto Rein Midteng
Bilde 4 Piggbroddsopp Asterodon ferruginosus, funnet på morken ospelåg i Hyttedalen på sørsiden av Fimreiteåsen høsten 2004. Arten er uvanlig i Norge og med få funn tidligere på Vestlandet. Foto Geir Gaarder
6 Kilder
6.1 Skriftlige kilder
Berget, K.K. 2003. Huldreblom Epipogium aphyllum funnet i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Blyttia 61:
12-13.
Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN- håndbok 13-1999. 238 s.
Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 3-1998. 162 s.
Direktoratet for naturforvaltning 2004. Naturfaglige registreringer i skog: Mal for metodikk og rapportering.
Februar 2004. Notat, 9 s.
Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V, Blom, H.H. & Brandrud, T.E. 2003a. Evaluering av skogvernet i Norge. NINA fagrapport 54: 1-146.
Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V, Blom, H.H. & Brandrud, T.E. 2003b. Liste over prioritere mangler ved skogvernet. NINA oppdragsmelding 769. 9 s.
Gaarder, G. 1990. Naturregistreringar i Sogn og Fjordane 1988 og 1989, med hovudvekt på ornitologi.
Upublisert notat.
Gaarder, G. 1991. Naturregistreringar i Sogn og Fjordane 1991, med hovudvekt på lav og sopp. Upublisert notat.
Gaarder, G. 2003. Biologiske kartlegginger på Fimreiteåsen 9. juni 2003. Notat, 4 s.
Lutro, O. & Tveten, E. 1996. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart ÅRDAL M 1:250.000. NGU.
Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Sogn og Fjordane. NINA oppdragsmelding 318: 1-85.
Nedrelo, E. 2001. Biologisk mangfald i Sogndal kommune. Kartlegging og verdisetting av naturtypar, vilt og raudlisteartar. Nærare studier av artsrike vegkantar i Sogndalsdalen. Upubl. Cand.scient oppg. Inst. For biologi og naturforvaltning, NLH. 324 s. + kart.
6.2 Muntlige kilder
Arne Kristian Borger, Fimreite
Arnold Håland, Norsk Naturinformasjon, Bergen Rein Midteng, Austrheim
Olav Overvoll, Bergen
7 Vedlegg I - lokalitetsbeskrivelser
Nedenfor er de registrerte kjerneområdene nærmere omtalt. Det er benyttet vanlig brukt mal for beskrivelse av verdifulle naturtyper.
Lokalitet 1. Middagshaugen Kommune: Sogndal UTM (WGS84): LN 930 793 Høyde over havet: 450-630 m Hovednaturtype: Skog
Naturtype: Gammel lauvskog Prioritet: A (svært viktig) Mulige trusler: Skogsdrift
Undersøkt/kilder: 09.06.2003 (Siste Sjanse), Nedrelo (2001), Gaarder (1990, 1991)
Områdebeskrivelse:
Lokaliteten består av gammel blandingsskog med furu og osp som dominerende treslag. I tillegg er det bl.a. noe bjørk. Skogen er ganske glissen, med noe vindfall mot hogstflatene i vest. Vegetasjonstypene varierer noe, men det er innslag av en del lågurtskog i de lauvrike partiene, mens furuskogen er gjennomgående noe fattigere (bærlyngskog/blåbærskog/knausskog). Skogen er eksponert mot sør med god solinnstråling og et ganske tørt klima. Det er til dels bra med dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier i skogen. Osp er viktigste treslag, både som læger og gadd, men det er også noe dødt av andre lauvtrær og av furu. Trærne er til dels grove, og særlig ospa oppnår relativt store dimensjoner.
Områdeavgrensningen må karakteriseres som noe grov. Det er ganske klare grenser mot hogstflater og ungskog mot vest og nord, men i sør og øst er det svært diffuse grenser mot fattigere skogtyper. På disse sidene kan bedre undersøkelser godt gi grunnlag for utvidelser av ukjent størrelse.
Artsmangfold:
Lokaliteten har i første rekke vært kjent for sin gode forekomst av spetter, med flere sjeldne og truede arter. Både dvergspett, flaggspett, kvitryggspett og grønnspett ser ut til å forekomme relativt fast, og alle hekker sannsynligvis i eller nær lokaliteten. Under besøket i 2003 ble både dvergspett og flaggspett funnet hekkende i samme osp. Også tretåspett, gråspett og trolig vendehals er påvist i området, til dels under forhold som indikerer hekking. I det minste de to førstnevnte artene hekker trolig regelmessig på Fimreiteåsen, sannsynligvis også i eller nær denne lokaliteten. I tillegg er flere uglearter påvist i eller nær lokaliteten, både spurveugle, perleugle, haukugle, hornugle og trolig kattugle. Disse hekker eller har antagelig hekket uregelmessig i området og de fire førstnevnte er sjeldne til meget sjeldne hekkefugler i fylket. Det er også gjort mer tilfeldige observasjoner av andre sjeldne fuglearter ved lokaliteten. Under besøket i 2003 ble vandrefalk sett i flukt over, og ved et tidligere tilfelle har kjernebiter rastet her (1991).
Under besøket i 2003 ble i tillegg flere kravfulle og dels rødlistede lav og sopp registrert i området, knyttet til gammel skog. På en tørr ospelåg ble rødlistearten ospekjuke Ceriporiopsis aneirina funnet.
På gammel bjørk ble kystdoggnål Sclerophora peronella påvist. På tørr, gammel kvist av gammel furu
artene er knappenålslav som alle er aktuelle kandidater på ei revidert nasjonal rødliste. Spesielt taiganål regnes for generelt sjelden og truet og funnet her er det første i Sogn og Fjordane. Området har stort potensiale for kravfulle insektarter knyttet til døde lauvtrær.
Skjøtsel og hensyn:
Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå helt i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Spesielt negativt vil treslagsskifte og uttak av lauvtrær være, men selv moderate uttak av furu kan ha klar negativ effekt på naturverdiene. Av hensyn til fuglelivet bør det ikke være større aktiviteter i eller nær lokaliteten i hekkesesongen, fra slutten av februar til ut juni.
Naturverdi:
Lokaliteten har en opplagt verdi som svært viktig (A). Det er ikke kjent ospeholt med høyere mangfold av hakkespetter og ugler andre steder i Sogn og Fjordane, og kanskje heller ikke på Vestlandet. Også forekomsten av kravfulle lav er høy, med innslag av flere regionalt og dels nasjonalt sjeldne arter. Lokaliteten har i tillegg et innslag av gamle og grove trær som i seg selv indikerer høy verdi.
Lokalitet 2. Tretteteigen Kommune: Sogndal UTM (WGS84): LN 915 776 Høyde over havet: 440-560 m Hovednaturtype: Skog
Naturtype: Gammelskog/urskog Prioritet: A (svært viktig)
Mulige trusler: Skogsdrift
Undersøkt/kilder: 09.06.2003 GGa, 05.09.2004 GGa, RMi, OOv, MNy
Områdebeskrivelse:
Beskrivelsen er basert på besøk av GGa 09.06.2003 i vestre del av lokaliteten:
Lokaliteten består av gammel blandingsskog med furu som dominerende treslag. I tillegg er det bl.a.
noe bjørk og osp, og innslag av rogn, selje og einer. Vegetasjonstypene varierer noe, men det er en del lågurtskog, samt noe fattigere typer (bærlyngskog, blåbærskog). Skogen er eksponert mot sør med god solinnstråling og et ganske tørt klima. Det er ganske bra med dødt trevirke av ulike arter og i ulike nedbrytningsstadier i skogen. Skogen er middels grov, men tydelig med godt innslag av biologisk gamle trær. Spesielt er det grunn til å trekke fram ganske god forekomst av gamle einer i skogen.
Områdeavgrensningen må karakteriseres som grov. Dette gjelder mot alle sider, men den er dårligst mot sør. Bedre undersøkelser vil trolig gi grunnlag for utvidelser av ukjent størrelse.
Artsmangfold:
Mangfoldet må karakteriseres som mangelfullt kjent, ikke minst sett på bakgrunn av bare ett kort besøk av en person. Bedre undersøkelser vil ganske opplagt føre til flere interessante funn.
Det ble registrert trommende kvitryggspett (ei hunn, samt ett ubestemt individ, ganske sikkert hannen) og skremt opp ei kattugle. På en bjørkegadd ble knappenålslavene rustdoggnål Sclerophora
og arten er sannsynligvis ikke påvist i Sogn og Fjordane tidligere. På en ospelåg ble rødlistearten ospekjuke Ceriporiopsis aneirina funnet og på en bjørkelåg barksigd eller stammesig Dicranum tauricum/fragilifolium. Førstnevnte er rødlistet og begge arter har få kjente funn på Vestlandet. Mest interessant var likevel funn av skorpelaven Schismatomma pericleum på to gamle einer. Arten er meget sjelden i Norge med under 10 funn og dette var første påviste lokalitet på Vestlandet. Den er en opplagt kandidat på ei revidert rødliste og er f.eks. regnet for sårbar i Sverige på tross av vesentlig flere forekomster. Arten er sterkt knyttet til meget gamle trær.
Skjøtsel og hensyn:
Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå helt i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Spesielt negativt vil treslagsskifte og uttak av lauvtrær være, men selv små uttak av furu kan ha klar negativ effekt på naturverdiene. Av hensyn til fuglelivet bør en være varsom med aktiviteter i eller nær lokaliteten i hekkesesongen, fra slutten av februar til ut juni.
Naturverdi:
Lokaliteten har en opplagt verdi som svært viktig (A). Det er påvist flere regionalt og dels nasjonalt sjeldne og truede arter og bedre undersøkelser vil sannsynligvis føre til flere interessante funn.
Lokaliteten har i tillegg et innslag av gamle og grove trær som i seg selv indikerer høy verdi.
Supplerende resultater fra turen 05.09.2004:
Det ble under denne turen registrert mye av de samme generelle kvalitetene som ved besøket året før.
Flere nye, interessante artsregistreringer ble gjort. Bl.a. kan nevnes funn av signalarten blodkjuke på furulåg, pusledraugmose på læger, sølvnever på ei rogn, olivenlav på grov selje, korallpiggsopp (DC) på ospelåg og piggbroddsopp på to ospelæger, samt 4 funn av Schismatomma pericleum på gamle osper og et par nye funn av barksigd (DM), hvithodenål og dverggullnål. I tillegg ble prydhette (DC) funnet på en lauvtrelåg.
Lokalitet 3. Ospelægdi Kommune: Sogndal UTM (WGS84): LN 927 790 Høyde over havet: 125-400 m Hovednaturtype: Skog
Naturtype: Kalkskog, rik edellauvskog Prioritet: A (svært viktig)
Mulige trusler: Skogsdrift
Undersøkt/kilder: 05.09.2004 GGa, RMi, OOv, MNy, 03.10.2003 GGa
Områdebeskrivelse:
Lokaliteten ligger i ei bratt sør- til sørvestvendt li. Furu er dominerende treslag. Skogen er gammel og lokalt er det ganske mye død ved av furu, men hovedsakelig ferskt til litt nedbrutt. Det er også innslag av litt lauvtrær i området, både osp, bjørk og edellauvtrær. Særlig i nedre deler er det noe hasselkratt. I tillegg forekommer det spredt med eldre lindetrær, samt et par almer. Furuskogen er gjennomgående ganske åpen og nokså enssjiktet. Av vegetasjonstyper er det trolig mest bærlyngskog, men på det litt flatere partiet på selve Ospelægdi er det rik lågurtfuruskog. Skoggrønnaks er en karakteristisk art i skogen her. I tillegg forekommer noe myske, samt at det ble gjort ett funn av den regionalt sjeldne arten vaniljerot (andre kjente funn i Sogndal kommune). Tilknyttet de rike hasselkrattene ble det også
gjort enkeltfunn av skogsvingel. I tillegg ble det på berg som tydelig var påvirket av noe baserikt sigevann i østre deler funnet flere kravfulle kantsone- og bergknausarter, som vill-lin, taggbregne, bakkemynte, bergmynte, hvit bergknapp og lodnestorkenebb (LN 9283 7914). Av rødlistearter så ble hvitryggspett hørt ved siste besøk, et gammel hønsehaukreir funnet (koordinat tatt, men oppgis ikke her), begerfingersopp på en ospelåg (LN 9265 7883), barksigd på læger av selje og furu (LN 9271 7898), svovelslørsopp i rasmark på vestsiden av bekkedalen (LN 9250 7870), gullkremle i rike hasselkratt (LN 9257 7871) og glatt storpigg i lågurtfuruskog (LN 9279 7883).
Skjøtsel og hensyn:
Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå helt i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Spesielt negativt vil treslagsskifte og hard furuhogst være, men selv små uttak av furu kan ha klar negativ effekt på naturverdiene. Av hensyn til fuglelivet bør en være varsom med aktiviteter i eller nær lokaliteten i hekkesesongen, fra slutten av februar til ut juni.
Naturverdi:
Lokaliteten har en opplagt verdi som svært viktig (A). Det er påvist flere regionalt og dels nasjonalt sjeldne og truede arter og bedre undersøkelser vil ganske opplagt føre til mange flere interessante funn. Ikke minst gjelder dette for marklevende sopp.
Lokalitet 4. Meisauri Kommune: Sogndal UTM (WGS84): LN 889 799 Høyde over havet: 50-350 m Hovednaturtype: Skog
Naturtype: Rik edellauvskog Prioritet: A (svært viktig) Mulige trusler: Ingen kjente
Undersøkt/kilder: Nedrelo (2001), Berget (2003)
Områdebeskrivelse:
Beskrivelsen er i sin helhet utdrag fra Nedrelo (2003), så sant ikke annet er spesifisert; ”Lokaliteten ligg i ei vestvendt li like utanfor Firmeite, om lag 1 km søraust for Meisen. Berggrunnen består av gabbro, amfibolitt og basiske djupbergartar med innslag av anorthositt. Det er ein alm-lindeskog som veks i ei smal sone mellom fjellveggen og ei stor ur. I tillegg til alm og lind er ask, osp, hegg og bjørk også vanlege artar i tresjiktet, medan busksjiktet er særleg rikt på hassel. Førekomstar av ulike signalartar vitnar om eit svært rikt feltsjikt. Men somme stader, i storsteina ur og på stader med ustabile tilhøve, kan dette sjiktet mangla heilt.
Særskilde artar: Det er registrert fleire artar som indikerer høge naturverdiar i området, til dømes signalartar som krossved i busksjiktet, samt bergmynte, svarterteknapp, vårerteknapp, raudflangre, breiflangre, kantkonvall og skogfaks (Haugset et al. 1996) i feltsjiktet. Av raudlisteartar er dei sjeldne (R) artane sølvasal og takfaks registrerte i Meisauri.”
Skjøtsel og hensyn:
Nedrelo (2001): ”Området bør få stå urørt slik som i dag.”
Naturverdi:
Nedrelo (2001): ”Føremålet er å ta vare på ein klassisk lokalitet med rik og interessant urvegetasjon, og Meisauri er ein velutvikla bestand i rasmark. I følgje DN-handbok 13-1999 skal alle skogar med førekosmt av lind kalrtleggjast, og dette er eit vanleg edellauvtre iMeisauri. Dessutan er det tidlegare funne to sjeldne (R) karplanter i området. Etter ei samla vurdering får lokaliteten verdi A som svært viktig/nasjonalt verdifull.”
Tilleggsopplysninger:
Berget (2003) beskriver en forekomst av huldreblom fra Meisauri, funnet i 2002. Ut fra kart og omtale er denne sannsynligvis påvist like nord for den rike edellauvskogen til Nedrelo (2001). Huldreblom er bare funnet en gang tidligere i fylket (og på Vestlandet), og bare dette artsfunnet i seg selv tilsier at vokseområdet har en klar naturverdi. Arten er for øvrig en av få norske planter som er fredet mot innsamling. Også Berget (2003) sin beskrivelse av forekomsten av gammel og død osp på voksestedet peker i retning av at dette er en verdifull nøkkelbiotop.
Når det gjelder den rike edellauvskogen omtalt av Nedrelo (2001), så tilsier registreringer fra andre slike miljøer i distriktet at potensialet for kravfulle og rødlistede marklevende sopp vil være meget stort på lokaliteten, spesielt mykhorriza-arter knyttet til lind og hassel.
Lokalitet 5. Nakkane Kommune: Sogndal UTM (WGS84): LN 900 785 Høyde over havet: 580-620 m Hovednaturtype: Skog
Naturtype: Gammel lauvskog Prioritet: A (svært viktig) Mulige trusler: Skogsdrift
Undersøkt/kilder: 05.09.2004 GGa, RMi, OOv, MNy
Områdebeskrivelse:
Lokaliteten omfatter et søkk og dels en rygg på vestsida av Fimreiteåsen. I øvre del er det litt gammel lauvskog bl.a. med innslag av gammel bjørk. Litt lengre ned kommer et parti med ospedominert skog med noe læger i ulike nedbrytningsstadier. I tillegg er det partier med tørr, gammel furuskog med innslag av litt læger i ulike nedbrytningsstadier mot nord. Lauvskogen er noe flersjiktet og åpen, mens furuskogen er sluttet og svakere sjiktet. På bjørketrærne (LN 9005 7852 og LN 8998 7857) ble flere kravfulle knappenålslav funnet, som kystdoggnål, rustdoggnål og dverggullnål. På ospelægrene ble kravfulle arter som pusledraugmose, skjellkjuke, storporet ospekjuke, samt rødlisteartene ospekjuke (DC) og ospehvitkjuke (DC) (pers. medd. R. Midteng) påvist. På en morken furulåg ble den sjeldne, rødlistede poresoppen Ceriporiopsis myceliosa (DC) funnet, som ny for Sogn og Fjordane. I tillegg ble maurløve, en signalart på tørr, soleksponert furuskog, påvist. På gamle seljetrær vokste sølvnever spredt (sett på ca 5 trær). Det er potensiale for basekrevende marklevende sopp i furuskogen, barksopp på gamle furulæger og gammelskogstilknyttede insekter på døde lauvtrær.
Skjøtsel og hensyn:
Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå helt i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Selv små uttak kan få negativ effekt på naturverdiene.
Naturverdi:
Lokaliteten får verdi som svært viktig (A). Konsentrasjonen av kravfulle og truede arter er relativt høy.
Samtidig er det et stort potensiale for flere slike arter.
Lokalitet 6. Hønsaholten øst Kommune: Sogndal UTM (WGS84): LN 911 780 Høyde over havet: 580-640 m Hovednaturtype: Skog
Naturtype: Gammel lauvskog, kalkskog Prioritet: A (svært viktig)
Mulige trusler: Skogsdrift
Undersøkt/kilder: 04.09.2004 GGa, RMi, OOv, MNy, AKB, sommer 2004 (R. Midteng pers. medd.)
Områdebeskrivelse:
Lokaliteten ligger i ei ganske slak sørvendt skråning oppe på selve platået på Fimreiteåsen, like øst for Hønsaholten, og rett på vestsiden av enden på skogsvegen. Her er det gammel blandingsskog med furu og osp som dominerende treslag, i tillegg til en del bjørk. Skogen er nokså åpen og svakt sjiktet. Det er innslag av en del læger og gadd, av ulike treslag. Det meste er ferskt til noe nedbrutt, men det forekommer også gamle og morkne læger. Av vegetasjonstyper er det noe blåbærskog, men det er også en del partier med ganske velutviklet urterik lågurtskog med mye av arter som skogfiol, legeveronika og markjordbær.
Under befaringen ble flere hakkespett-arter observert, både hvitryggspett, flaggspett og grønnspett.
Tidligere i 2004 ble dvergspett funnet hekkende i området (R. Midteng pers. medd.). Området er opplagt viktig til næringssøk for flere av artene, og kan også være hekkeområde for enkelte. I tillegg ble det funnet spredt med signalarter og rødlistearter for gammel skog og baserik skog. Dette omfattet arter som barksigd (DM) som ble funnet et par steder, begerfingersopp (DC) på morken ospelåg, 2 funn av ospekjuke (DC) på ospelæger (R. Midteng pers. medd.) og tjærerødskivesopp Entoloma poliopus i velutviklet lågurtskog. Potensialet for flere kravfulle og rødlistede arter vurderes som høyt, ikke bare blant sopp og fugl, men også andre organismegrupper.
Skjøtsel og hensyn:
Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå helt i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Selv små uttak kan få negativ effekt på naturverdiene.
Naturverdi:
Lokaliteten får under tvil verdi som svært viktig (A) isolert sett. Flere rødlistearter og signalarter er påvist. I tillegg indikerer skogstrukturen med mye gamle trær og død ved høye naturverdier.
Potensialet for flere rødlistearter er i tillegg godt.
Lokalitet 7. Hønsaholten nord Kommune: Sogndal UTM (WGS84): LN 901 784
Hovednaturtype: Skog
Naturtype: Gammel lauvskog Prioritet: B (viktig) Mulige trusler: Skogsdrift
Undersøkt/kilder: 04.09.2004 GGa, RMi, OOv, MNy, AKB
Områdebeskrivelse:
Lokaliteten ligger i et lite søkk øverst i skogslia litt nord for Hønsaholten. I det avgrensede partiet er det mest bjørk og osp, men lokaliteten er omgitt av furudominert skog. I tillegg står det et par grove seljer her. Det er mest blåbærskog. Enkelte læger ble funnet, til dels morkne.
På en ospestubbe ble de kravfulle knappenålslavene hvithodenål og dverggullnål funnet. På en ospelåg vokste den rødlistede prydhetta (R). I tillegg ble lungenever påvist.
Skjøtsel og hensyn:
Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå helt i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Selv små uttak kan få negativ effekt på naturverdiene.
Naturverdi:
Lokaliteten får verdi som viktig (B). Lokaliteten er liten, men forekomsten av flere signalarter og minst en rødlisteart gjør det naturlig å sette verdien så høyt.
Lokalitet 8. Hønsaholten vest Kommune: Sogndal UTM (WGS84): LN 900 780 Høyde over havet: 550-590 m Hovednaturtype: Skog
Naturtype: Gammel lauvskog Prioritet: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Skogsdrift
Undersøkt/kilder: 04.09.2004 GGa, RMi, OOv, MNy, AKB
Områdebeskrivelse:
Lokaliteten ligger på et litt slakere parti i skogslia vest til nordvest for Hønsaholten. Her er det noe nokså enssjiktet ospeskog omgitt av fattig, eldre furuskog. Ospetrærne er middels grove og innslaget av dødt trevirke er nokså sparsomt. Det ble ikke funnet spesielt kravfulle eller rødlistede arter her, men det er et visst potensiale for enkelte slike.
Skjøtsel og hensyn:
Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst.
Naturverdi:
Lokaliteten får verdi som lokalt viktig (C), siden den er liten, ikke spesielt godt utviklet og uten funn av spesielt sjeldne eller rødlistede arter. Konsentrerte bestand av eldre osp er likevel generelt verdifulle miljøelement i landskapet.
8 Vedlegg II - kart
Figur 5. Enkelt oversiktskart over utredningsområdet, der grensene for dette er vist med stiplet strek. Yttergrensene må betegnes som noe usikre mot nord og øst.
Figur 6. Kart over påvistre nøkkelbiotoper på sørvestre del av Fimreiteåsen. Nummer på lokalitetene er de samme som er benyttet andre steder i rapporten. NB! Enkelte av lokalitetene, spesielt nr 3, er noe grovt avgrenset. Denne lokaliteten kan være noe større, spesielt mot sør.
Figur 7. Kart over påvistre nøkkelbiotoper på sørøstre del av Fimreiteåsen. Nummer på lokalitetene er de samme som er benyttet andre steder i rapporten. NB! Det kan foreligge bedre avgrensninger av lokalitet 1 hos andre kilder (f.eks. bakgrunnsdata til Nedrelo 2001), dette er ikke nærmere sjekket opp. Lokalitet 2 kan være større, både mot sør, vest, øst og kanskje også i mindre grad mot nord.