Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:4

(1)

Biologisk mangfold i Jølster kommune

Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:4

(2)

________________________________________________________________________________________________

Biologisk mangfold i Jølster kommune – 2 – Miljøfaglig Utredning 2004

Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004:4

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Kontaktperson:

Helge Fjeldstad

ISBN-nummer:

ISBN 82-92227-74-1

Finansiert av:

Jølster kommune

Kontaktperson:

Arne Kristian Borger

Dato:

Februar 2004

Referanse:

Fjeldstad, H. 2004. Biologisk mangfold i Jølster kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004-4: 1-24 + vedlegg.

Referat:

Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Jølster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter.

4 emneord:

Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging

(3)

________________________________________________________________________________________________

Forord

Kommunene i Indre Sunnfjord (Gaular, Førde, Naustdal og Jølster) vedtok i 2002 å samarbeide om kartlegging av biologisk mangfold. De fikk statlige midler til dette i 2002 og 2003. Miljøfaglig Utredning fikk i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, samt opplæring av enkelte kommunalt ansatte i regionen som skulle være med å utføre feltarbeid.

Feltarbeidet i forbindelse med prosjektet ble utført sommeren 2003. Arbeidet med de fire

kommunene har vært koordinert og foregått mer eller mindre samlet, men rapporteres kommunevis.

Mange personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 – muntlige kilder.

Kontaktperson for Jølster kommune har vært konsulent Arne Kristian Borger, som takkes for god hjelp. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Oslo, 30. februar 2004 Helge Fjeldstad

(4)

________________________________________________________________________________________________

Innhold

Forord

... 3

Innhold

... 4

Sammendrag

... 5

1 Bakgrunn

... 9

2 Metoder

... 9

2.1 Innsamling av informasjon

... 10

2.2 Presentasjon

... 10

2.3 Verdsetting

... 10

2.4 Ordforklaringer

... 11

3 Naturgrunnlaget

... 12

3.1 Historisk utforsking av Jølster

... 12

3.3 Klima

... 13

3.4 Geologi

... 14

4 Hovednaturtyper

... 14

5 Lokaliteter

... 17

6 Rødlistearter

... 19

6.1 Rødlistede karplanter

... 19

6.2 Rødlistede sopp, lav og moser

... 20

7 Nye undersøkelser

... 21

8 Kilder

... 22

8.1 Generell litteratur

... 22

8.2 Litteratur om Jølster

... 23

8.3 Andre skriftlige kilder

... 24

8.4 Muntlige kilder

... 24

Vedlegg - artslister

... 24

(5)

________________________________________________________________________________________________

Sammendrag

Bakgrunn og formål

Det biologiske mangfoldet i Jølster er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter.

Metoder

Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert med rasterkart som bakgrunn.

Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og

naturforekomster er kvalitetsvurdert, og

naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og kart for kjente lokaliteter.

Historisk utforsking av Jølster

Jølster kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, og kommunen ble da heller ikke besøkt av botanikere før i 1896-97 – da Ove Dahl samlet noen arter ved Kjøsnesfjorden og Breimsvatn.

Utover på første halvdel av 1900-tallet finnes ikke belegg fra kommunen, først på slutten av 1940- tallet ble det aktivitet da Olav Befring for alvor begynte med botanisering. Han og Johannes Lid har stått for brorparten av innsamlete belegg av karplanter fra Jølster som må sies å være svært godt kartlagt når det gjelder karplanter. Befring

(1981) sin Jølstraflora er fortsatt den eneste kommunefloraen som har kommet ut i bokform i regionen.

I forbindelse med verneplaner for

våtmarksområder og edelløvskoger på 1970-tallet og vassdragsundersøkelsene på 1980-tallet ble det også gjort grundige, systematiske undersøkelser av floraen i Jølstravassdraget.

Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har våtmarksmiljøer og

edellauvskoger fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene.

Også i kulturlandskap og ulike vassdragsmiljøer har det vært enkelte undersøkelser.

På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr og karplanter. Spredte og tilfeldige registreringer av kryptogamer er også foretatt, bl.a. i skogs- og våtmarksmiljøer. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent.

Naturgrunnlaget

Jølster dekker totalt 664 km² land og ferskvann.

Kommunen ligger i midtre til indre fjordstrøk med store forskjeller i høydenivåer og har ikke kystlinje.

Jølstra med Jølstravatnet er det dominerende vassdraget i kommunen. Bare Jølstravatnet dekker 40 km². I øst og sør ligger Jostedalsbreen. Klimaet i Jølster har klart oseaniske trekk, med høy årsnedbør og forholdsvis milde vintrer.

Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det mange steder sparsomt med biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet er vanlig å finne over store deler av kommunen.

Naturtyper i Jølster

Seks av de syv hovednaturtypene forekommer i Jølster; myr, rasmark/berg og kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog, mens

(6)

________________________________________________________________________________________________

havstrand/kyst naturlig nok ikke er å finne i kommunen.

Myr er en vanlig naturtype i høyereliggende skogtrakter i Jølster. Den høye årsnedbøren bidrar til at det dannes myrer der forholdene ellers ligger til rette for det. Det er registrert bare 2 lokaliteter med prioriterte naturtyper av terrengdekkende myrer i kommunen.

Kommunen har en del berg, rasmark og kantkratt under skoggrensa, og det er skilt ut en lokalitet med denne hovednaturtypen. Det finnes imidlertid en del rasmark innenfor andre kartlagte naturtyper, bl.a. i edellauvskoger (særlig almeskog).

Fjell er den mest utbredde hovednaturtypen i kommunen. De fleste fjellområdene ser ut til å ha overveiende artsfattig, triviell vegetasjon. Et par lokaliteter med artsrik, kalkkrevende fjellvegetasjon er likevel kartlagt; ved Strupen i Befringdalen og øst for Stigsvatnet nord i Årdalsdalen.

Kulturlandskapet er en viktig naturtype i kommunen og preger landskapet. Flere verdifulle lokaliteter er kartlagt, bl.a. hagemark med styvede almetrær, naturbeitemarker, slåtteenger og store gamle tær. Dessverre er disse naturtypene på vikende front og i flere av de som er lagt inn i databasen er naturverdiene trolig redusert som følge av gjengroing etter at

kulturlandskapsregistreringene ble gjennomført.

Det meste av ferskvann og våtmark er nærings- og artsfattige miljøer som ikke fanges opp av denne kartleggingen. Mellom Skei og Klakegg er det imidlertid flere vann som har gitt grunnlag for avgrensning, i tillegg er det avgrenset fossefall og kroksjøer ved henholdsvis Førdefjorden og i Jølstra.

Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er avgrenset noen lokalt verdifulle miljøer. Dette gjelder spesielt rike edellauvskoger med alm som dominerende treslag. I tillegg er det kartlagt en flommarksskog og rikere rasmarksskoger med gråor.

Verdifulle naturområder

I alt er det påvist 37 verdifulle naturområder i Jølster med basis i DN (1999a) sitt system, se Figur

Tabell 1

Verdifulle naturområder i Jølster fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig.

Naturtype

Verdi

A B C

Myr

Terrengdekkende myr 2

Fjell

Kalkrike områder i fjellet 1 1 Kulturlandskap

Slåtteenger 2

Naturbeitemark 1 2 3

Hagemark 1 2

Store gamle trær 3

Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti

1

Fossesprøytsoner 2

Rike kulturlandskapssjøer 2 3

Rasmark, berg og kantkratt

Sørvendte berg og rasmarker 1

Skog

Rik edellauvskog 3

Gammel edellauvskog 3

Gråor-heggeskog 3

Urskog-gammelskog 1

Sum 4 10 23

Ved bevaring av biologisk mangfold er det spesielt grunn til å trekke fram kommunens ansvar for å ta vare på vannmiljøene og kulturlandskapet.

Rødlistearter i Jølster

Opplysninger om rødlistede karplanter, lav, moser og sopp i Jølster er samlet fra litteratur, herbarier, databaser og feltundersøkelsene i 2002 og 2003.

Kunnskapsnivået for annet enn karplanter var lavt

(7)

________________________________________________________________________________________________

før kartleggingen tok til. Feltarbeidet i forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold økte antall funn av rødlistearter noe.

Tabell 2

Forekomst av rødlistearter i Jølster kommune. Oversikten er basert på data innlagt i Natur2000, med noen supplement. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes).I tabellen er ugrasartene og ansvarsartene ikke inkludert

Organisme- gruppe

Arter Rødlistekategori Antall funn E V R DC DM

Karplanter 2 7

Moser 2 2

Sopp 1 4 4

Lav

Sum 1 5 2 13

Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, og særlig er manglene trolig betydelige for en stor og viktig

organismegruppe som insekter. Men også av moser, lav og spesielt sopp kan det forventes mange funn av rødlistearter ved grundige undersøkelser i gamle lauvskoger og rike edellauvskoger. Undersøkelser av beitemarkssopp i en god soppsesong vil trolig også medføre enkelte funn av rødlistearter.

Behovet for nye undersøkelser

Selv om det i dette prosjektet er samlet mye data om det biologiske mangfoldet i Jølster, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Etter feltarbeidet er våre erfaringer at det var ganske lett å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i kommunen. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er nedenfor oppgitt i prioritert rekkefølge.

 Systematisk og grundig kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer

 Bedre kartlegging av verdifulle kulturlandskap (naturbeitemarker, slåtteenger, hagemark)

 Systematisk kartlegging av flommarksmiljøer.

 Kartlegging av kalkrike fjellområder, særlig i området ved Stigsvatnet og sørvest i Gjesdalen

Det må forventes at mange verdifulle

naturforekomster i Jølster fortsatt ikke er kjent. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger.

(8)

Figur 1 Prioriterte naturtyper i Jølster

(9)

1 Bakgrunn

I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003».

Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). De fire kommunene Gaular, Førde, Jølster og Naustdal i Indre Sunnfjord vedtok å samarbeide om kartleggingen og fikk statlige midler til dette i 2002 og 2003. Kommunene ga Miljøfaglig Utredning i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, samt å stå for opplæring av enkelte kommunalt ansatte som skulle utføre noe feltarbeid på prosjektet. Kontaktperson i Jølster kommune har vært konsulent Arne Kristian Borger.

Kartleggingen skal identifisere og verdsette lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a):

 forekomst av rødlistearter

 kontinuitetsområder

 artsrike naturtyper

 sjeldne naturtyper

 viktig biologisk funksjon

 spesialiserte arter og samfunn

 naturtyper med høy produksjon

 naturtyper i sterk tilbakegang

Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å:

 få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke)

 få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke)

 kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper)

Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Jølster har bygd seg gradvis opp over lang tid.

Informasjonen er spredt på ulike institusjoner og

kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere viktige kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et større antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om

artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Jølster kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet.

2 Metoder

Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i syv hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres.

Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database.

Som databaseverktøy er Naturkart DA sitt program Natur2000 benyttet (basert på FileMakerPro).

Kommunen skaffet seg denne basen ved oppstart av prosjektet.

Lokalitetene er først avgrenset manuelt i felt på kart i 1:20 000 og senere digitalisert med digitalt N5 grunnlagskart som bakgrunn. Som kartprogram er benyttet ArcGis 8.2.

DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Jølster ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Det skriftelige materialet fra Jølster er ikke spesielt omfattende, og det er derfor supplert med feltarbeid. Dette foregikk i 2003.

(10)

____________________

Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter (bl.a. rødlistearter) som er oversendt botanisk museum i Oslo.

Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.

2.1 Innsamling av informasjon

Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Jølster er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder:

 skriftlige kilder

 personlige meddelelser

 nye registreringer

De skriftlige kildene kan deles inn i:

 litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekt,

ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/- rapporter fra biologer og spredte artikler)

 databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter)

De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk.

Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2002 og 2003, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt.

2.2 Presentasjon

Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter:

 Denne rapporten

 Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder

 Digitalt kart med innlagte lokaliteter

Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder.

Resultatene omfatter:

 en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Jølster

 en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen

 en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen.

Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og - nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold – basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virveldyr er det egne baser (karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.).

2.3 Verdsetting

Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet.

Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:

(11)

____________________

 størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden)

 grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)

 forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad)

 kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)

 sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes):

Ex – utryddet (extinct) E – direkte truet (endangered) V – sårbar (vulnerable) R – sjelden (rare)

DC – hensynskrevende (declining, care demanding)

DM – bør overvåkes (declining, monitoring species)

For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer.

Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetene så godt som mulig. Grunnen er ikke minst fordi man da får sammenlignbare resultater mellom kommunene og uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetene. Et avvik fra tilrådingene om verdsetting i håndboka, er at lokaliteter med forekomst av lind ikke automatisk får verdi svært viktig (A). Til det regner vi arten som for vanlig i regionen. Vi har ellers tolket håndboka slik at

forekomst av rødlistearter i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle.

2.4 Ordforklaringer

Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold.

Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i

naturbeitemarker og naturenger.

Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten.

Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.

Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.

Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de

(12)

____________________

viktigste variasjoner på økosystemnivå".

Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres.

Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag.

Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3.

Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor

gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder.

Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier.

Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem.

3 Naturgrunnlaget

3.1 Historisk utforsking av Jølster

Jølster kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, og kommunen ble da heller ikke besøkt av botanikere før i 1896-97 – da Ove Dahl samlet noen arter ved Kjøsnesfjorden og Breimsvatn.

Utover på første halvdel av 1900-tallet finnes ikke

belegg fra kommunen, først på slutten av 1940- tallet ble det aktivitet da Olav Befring for alvor begynte med botaniseringen. Han og Johannes Lid har stått for brorparten av innsamlete belegg av karplanter fra Jølster som må sies å være svært godt kartlagt når det gjelder karplanter.

Dokumentasjon over dette finnes i lokalfloraen til Befring (Befring1981), men lokalitetshenvisningene er mangelfulle etter dagens krav. Hans flora er likevel den første og hittil eneste kommunefloraen som er utgitt i Sogn og Fjordane, og bare er par andre har kommet ut i nyere tid på Vestlandet. Den representerer i så måte en milepel som framhever kommunen sammenlignet med resten av fylket.

I forbindelse med verneplaner for edelløvskoger på 1970-tallet ble det gjort undersøkelser i Jølster (Korsmo 1975,

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979). På 1980- tallet kom verneplanarbeidet for våtmark og myrer i gang og nye registreringer ble gjort ( Singsaas &

Moen 1985, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985, Aanonby 2001). På 1980-tallet ble det også gjennomført systematiske undersøkelser ifm vassdragsutbygging bl.a. av Jølstra (Røsberg 1984, Skogen & Aarrestad 1986) og Breimsvassdraget (Lingaas 1984).

Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har våtmarksmiljøer og

edellauvskoger fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene.

Også i kulturlandskap og ulike vassdragsmiljøer har det vært enkelte undersøkelser.

På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr og karplanter. Spredte og tilfeldige registreringer av kryptogamer er også foretatt, bl.a. i skogs- og våtmarksmiljøer. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent.

Kommunen gjemmer trolig fortsatt på enkelte uventede opplevelser, både i form av ukjente, flotte naturområder og sjeldne arter. Resultater fra

(13)

____________________

registreringer i nyere tid, bl.a. vår kartlegging de to siste årene, underbygger dette. I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Jølster.

3.2 Topografi

Jølster ligger i midtre-indre fjordstrøk med store forskjeller i høydenivåer og har ikke kystlinje.

Jølstra med Jølstravatnet er det dominerende vassdraget i kommunen. Bare Jøstravatnet dekker nesten 40 km². Jølstravatnet er den største innsjøen i fylket. I øst og sør ligger

Jostedalsbreen. Klimaet i Jølster er kystnært og fuktig.

Kommunen har stor variasjon i naturforholdene med både trange og åpne dalfører,

jordbruksområder, skogkledde åser og bratte fjell med isbreer. De viktigste jordbruksområdene ligger langs Jølstravatnet og området Skei – Klakegg - Stardalen.

Tabell 3

Enkelte arealtall for Jølster kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk).

Tema Areal

Naturmiljø Jordbruksområde Drivverdig skog Herav kulturskog

27 km² 103 km² 25 km²

Ferskvatn Myr

44 km² 10 km² Høydelagsfordeling 0-300 m o.h. 92 km² 300-600 m oh. 125 km² 600-900 m oh. 147 km² 900-1200 m oh. 145 km² 1200-1500 m oh. 87 km² Over 1500 m oh. 67 km²

Totalareal 664 km²

3.3 Klima

Klimaet i Jølster har i likhet med nærliggende områder i Indre Sunnfjord svakt til klart oseaniske trekk, med høy årsnedbør og forholdsvis milde vintrer (Tabell 4). De store høydeforskjellene og påvirkning fra Jostedalsbreen gjør at

klimaforskjellene blir temmelig store i ulike deler av kommunen.

Mest årsnedbør har de vestre delene av kommunen – fra Jølstervatnet og vestover. Her er klimaet utpreget oseanisk, noe som også gjenspeiles i vegetasjonen. Eksposisjonen betyr mye for vegetasjonsforholdene. Mens nordsida av Jølstervatnet har en del varmekjære arter, er det mer boreal vegetasjon på sørsida av vannet der det bl.a. er store myrområder.

Tabell 4

Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Jølster kommune.

Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde

Nedbør 2000-2500 mm i året Midtre deler av kommunen Aune &

DNMI 1993 2500-3000 mm i året Fra Jølstervatnet og vestover samt øst i Stardalen

Temperatur 0^o til -4^o i januar Langs nordsida av Jølstervatnet og vestover Førland &

DNMI 1993 -4^o til -8^o i januar Sørsida av Jørlstervatnet og skogsområda og snaufjell

-8^o til -12^o i januar Alpine områder i øst

+12^o - +16^o i juli Langs nordsida av Jølstervatnet og vestover

(14)

____________________

+8ô - +12ô i juli Høyereliggende skogområder og snaufjell +4ô - +8ô i juli Breområdene i øst

Vegetasjons-

sone Sørboreal Nordsida av Jølstervatnet og Kjøsnesfjorden, samt nordsida av

Stardalen Moen 1998

Mellomboreal Øvrige områder i lavlandet og skog opp mot fjellbjørkeskogen.

Nordboreal Fjellbjørkeskogen Alpin Snaufjell over 500-700 moh Vegetasjons-

seksjon

Klart oseanisk seksjon (O2)

Det aller meste av kommunen Moen 1998

3.4 Geologi

Omtalen av berggrunnsgeologi og kvartærgeologi er hovedsakelig hentet fra kartbasen til NGU som ligger ute på internett.

Berggrunnen i Jølster er lite variert og hovedsakelig består den av gneiser i vest, monzonitt og kvartsmonzonitt i øst med noen øyer av granitt/granodioritt. Dette er hovedsakelig næringsfattige bergarter. Dette preger også de sparsomme løsmassene (morener, elv- og innsjø- og bresjøsedimenter) som fyller dalbunner og dels dekker dalsidene i deler av lavlandet.

I tillegg kommer det inn mindre felt av amfibolitt, amfibolittisk gneis og grønnskifer med kropper av gabbro. Dette forekommer i området rundt Stigsvatnet med et smalt bånd østover til Våtedalen, samt et lite område i fjellet sørvest i Gjesdalen på grensa mot Førde. Dette er næringsrike bergarter som gir opphav til en rik karplanteflora. Miljøet er godt undersøkt i området Stigsvatnet, mens tilsvarende undersøkelser ikke er gjennomført i fjellet ved Gjesdalen.

4 Hovednaturtyper

Jølster har seks av de syv hovednaturtypene Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1: Myr, 2: Rasmark, berg og kantkratt, 3:

Fjell, 4: Kulturlandskap, 5: Ferskvann/våtmark og

6: Skog . Naturtype 7: Havstand/kyst har naturlig nok ikke kommunen arealer av.

(15)

____________________

Tabell 5

Oversikt over hovednaturtypene i Jølster kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået.

Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr

Myr er en vanlig naturtype i høyereliggende skogtrakter og i fjellet i Jølster. Den høye årsnedbøren bidrar til at det dannes myrer der forholdene ellers ligger til rette for det. I forbindelse med verneplan for myr i Sogn og Fjordane er to lokaliteter foreslått vernet (Gjesdalen og Myklebustdalen) (Anonby 2001).

Av myrtyper er det mest artsfattige nedbørsmyrer og fattigmyrer, men det er trolig også noe intermediær myr. Rikmyr er ikke registrert, men kan forekomme for eksempel i områdene med amfibolitt øst for Stigsvatnet eller sørvest i Gjesdalen. De registrerte lokalitetene i kommunen har hovedsakelig terrengdekkende høgmyr, men inneholder en rekke myrtyper – mer eller mindre fragmatisk.

 Samtidig med andre typer kartlegging, spesielt miljøkartlegging i skog, er det viktig også å registrere forekomster av rikmyrer og kildesamfunn (disse er gjerne små og kan lett ødelegges av tilfeldige inngrep).

 Det bør generelt utvises stor varsomhet med inngrep i og inntil myrområder under ca 400 moh i kommunen, da det er generelt lite myr så lavt og disse har allerede ofte blitt utsatt for inngrep som har redusert naturverdiene.

Rasmark, berg og kantkratt

Rasmark og blottlagt fjell (under skoggrensa) finnes i stort monn i Jølster kommune, men bare en lokalitet med denne naturtypen er skilt ut. Det finnes imidlertid noe rasmark innenfor enkelte edellauvskogslokaliteter, bl.a. under Orkja og Fygla-fjellet. Naturtypen er vanligst langs Kjøsnesfjorden og i indre deler av Stardalen. I rasmarkene utvikles ofte naturlige engsamfunn og disse har gjerne et rikt mangfold og store likhetstrekk med mer kulturbetingede enger. Blottlagt berg er vanligvis fattige, trivielle miljøer, men tilknyttet enkelte bergarter opptrer det også her interessante arter. Potensialet for viktige forekomster av kantkratt virker lavt i Jølster (opptrer hyppigst i ytre kyststrøk og i nemoral sone), men naturtypen er dårlig undersøkt i kommunen.

Kalkrikt berg er det lite av under skoggrensa i Jølster, mens det ligger enkelte verdifulle lokaliteter oppe på snaufjellet.

 Det bør foretas en inventering av åpne rasmarker med velutviklede engsamfunn under skoggrensa.

Områder som bør prioriteres er østsida av Kjøsnesfjorden. Foruten floraen, bør også insektfaunaen kartlegges.

 Det bør unngås at rasmarksenger som i lang tid har vært åpne gror igjen.

Fjell

Fjellfloraen i Jølster er noe kjent. I herbariesamlingene i Oslo og Bergen finnes belegg; de fleste samlet inn av Olav Befring og Johannes Lid i området fra 1950-70 tallet. Kalkkrevende fjellplanter er funnet omkring Stigsvatnet og i Befringdalen. Ved Stigsvatnet finnes kalkrik grunn, men også i Befringdalen finnes rikere partier selv om dette ikke går fram av berggrunnskartet.

Fjellområdene sørvest for Dvergsdalen har stort potensial til å kunne ha lokaliteter med kalkkrevende fjellflora, da det her i følge

berggrunnskartet for skal være både amfibolitt og grønnskifer.

 Kartlegging av kalkrik fjellflora i områdene ved Stigsvatnet, Befringdalen og Gjesdalen.

Kulturlandskap

Jølster er en regionalt viktig jordbrukskommune og har fortsatt betydelige  Det bør gjennomføres en systematisk

(16)

____________________

arealer med kulturlandskap. Spesielt er området Skei-Klakegg-Stardalen aktive jordbruksbygder, men det er også en rekke steder som preges av bruksnedleggelser og gjengroing.

Biologisk sett er situasjonen en noe annen. Innen de viktigste jordbruksbygdene er det få indikasjoner på verdifulle miljøer og kulturlandskapet domineres helt av intensivt drevne og artsfattige, trivielle miljøer. Det er først i randsonene til disse bygdene, på mindre og mer avsidesliggende bruk, samt på setervoller opp mot fjellet, at mulighetene for å finne biologisk viktige lokaliteter er gode. Dette skyldes at det kulturbetingede mangfoldet i stor grad er knyttet til ekstensivt drevne områder som preges av mer gammeldags, tradisjonell drift, og at den moderne og intensive drifta har vist seg å utarme mangfoldet i sterk grad.

Over store deler av Europa er det mangfoldet i kulturlandskapet som viser sterkest tilbakegang og er mest truet, og dette gjelder nok for en stor del også for Jølster. Det må forventes at nedgangen i arealer med f.eks. artsrike naturbeitemarker og slåtteenger har vært stor i lang tid, og det finnes få viktige lokaliteter igjen. Dette er helst hagemarker, og til en viss grad naturbeitemarker og slåtteenger – men av sistnevnte naturtyper finnes det neppe større, ugjødslede arealer som er i hevd.

Det finnes også andre verdifulle kulturlandskapstyper i kommunen.

Styvingstrær har antagelig vært utbredt tidligere og forekommer fortsatt flere steder. Særlig forekomster av styvede almer i skogslier og åpne kulturlandskap er verdifulle. Slike hagemarker finnes det fortsatt noen av Jølster, men som regel har hevden har opphørt og de er i ferd med å gro igjen.

kartlegging av gjenværende artsrike naturbeitemarker og slåtteenger. Særlig bør forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres. Prioriterte områder bør være setervoller, store beitemarker og mindre bruk med tradisjonelt preget drift.

 Alle lokalitetene som ble undersøkt av Austad & Støle. (1992) bør reinventeres og dagens status vurderes (noen få ble reinventert i 2003).

 Alle gjenværende forekomster av styvingstrær av edellauvtrær bør registreres og ikke ødelegges.

Ferskvann/våtmark

Vann og vassdrag utgjør viktige landskapselementer i Jølster. Selv om mange av disse har betydelige biologiske verdier, ikke minst som leveområder for laksefisk, faller de fleste av dem utenfor naturtypene som skal kartlegges i dette prosjektet. Til det er de vanligvis for næringsfattige, dype og/eller strømmer over grov grus og stein. Spredt opptrer det likevel verdifulle miljøer som skal kartlegges.

Nesten alle tjern og innsjøer er oligotrofe (næringsfattige klartvannsjøer) eller dystrofe (humusrike myrtjern). Særlig i fjellet er det mange små næringsfattige tjern. Noen tjern og innsjøer er likevel verdifulle siden de er grunne og ligger på finkornede sedimenter langs store vassdrag. Dette gjelder bl.a. Fuglevatna, Skredvatnet og Fossheimvatne.

Ved Flugelona i øvre deler av Jølstra er det et større område med flomdammer, avsnørte meandersjøer og bakevjer som er gitt verdien viktig (B).

For øvrig finnes det mange små elver og bekker i jordbruksbygdene i kommunen. De utgjør viktige element i landskapet, men blir i liten grad fanget opp i dette prosjektet.

 Flommarksmiljøer (sandbanker, gråorskoger, sumpområder m.m.) langs Jølstra og Stardalselva kartlegges systematisk, både m.h.p. intakte miljøer, og helst også med mer detaljerte studier av elvebreddsinsekter. Det bør utarbeides en særskilt forvaltningsplan for å ta vare på disse miljøene.

 Sand- og grusbanker og grunt- vannsområder langs elver og innsjøer bør bevares.

 Dårlig inventerte/ikke inventerte fossefall under skoggrensa bør kartlegges, særlig for lav og moser.

Skog

(17)

____________________

Jølster er regionalt sett en stor og variert skogkommune. Det er betydelige forskjeller både i utseende, artsrikdom, skogtyper og påvirkningsgrad. Som på resten av Vestlandet preges det meste av skogen av betydelig menneskelig påvirkning over lang tid, og det er vanligvis dårlig med gamle trær og dødt trevirke i skogene. Kommunen preges også av økte skogbruksaktiviteter i nyere tid, med

flateavvirkninger og treslagsskifte til gran.

Store skogsområder er forholdsvise fattige og/eller dominert av unge til middelaldrende trær, uten spesielt verdifulle arter eller miljøer. Dette gjelder særlig mye av den høyereliggende bjørkeskogen og en god del furuskog, med mye blåbærskog og røsslyng-blokkebærskog. Generelt er det de rike lauvskogene i lavereliggende områder som er biologisk mest verdifulle – noe som kommer tydelig fram gjennom dette prosjektet.

Varmekjære edellauvskoger spiller en viktig rolle langs østsida av Kjøsnesfjorden samt på lokaliklimatisk gunstige lokaliteter. I forslag til verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane er ikke Jølster representert, men lokalitetene ved Kjøsnesfjorden ble vurdert på et tidlig stadium i prosessen – men ble ikke prioritert. Edellauvskogene i kommunen viste seg ikke å ha spesielt store naturverdier, og ingen lokaliteter fikk verdien svært viktig.

Gamle lauvskoger er ofte en verdifull og artsrik skogtype, og artsrike lokaliteter er avgrenset på nordsida av Orkja og under Fygla-fjellet, mens en flommarksskog er avgrenset ved Lunde. Det er imidlertid ikke registrert rødlistede arter i disse og de er inntil videre gitt lokal verdi.

Gammel furuskog er det lite av og denne bør undersøkes bedre med tanke på kryptogamer spesielt.

 Det er viktig at gamle almeskoger, og skog med gammel og grov osp bevares.

 Granplantefelt i edellauvskoger bør så langt som mulig systematisk fjernes og erstattes med stedegne treslag.

 Generelt bør flatehogst (inkludert vedhogst) og treslagsskifte unngås i frodige lauvskoger.

5 Lokaliteter

Databasen over verdifulle naturområder i Jølster kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 37 lokaliteter. 14 av disse lå inne i Naturbasen til Fylkesmannen, og av disse igjen var 3 registrert som verdifulle kulturlandskap av Austad

& Støle (1992). De øvrige er først registrert som verdifulle lokaliteter gjennom dette prosjektet eller ved gjennomgang av litteratur. Enkelte av de nye lokalitetene er basert på eldre undersøkelser, men en rekke lokaliteter har tidligere vært helt ukjente.

Det er relativt mange

kulturlandskapslokaliteter i databasen noe som er et uttrykk for hvilke verdifulle naturtyper kommunen har mest av.

Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området.

Opplysningene er basert på informasjonen som er lagt inn i Natur2000, og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen ville nok føre til at antall lokaliteter ville bli mer enn doblet. Det gjenstår med andre ord fortsatt mye å kartlegge.

(18)

____________________

Tabell 6

Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Jølster kommune, sortert etter naturtype.

Lok. Nr. Navn Naturtype Verdi

Artsregistreringer Vilt Planter Sopp/lav Hovednaturtype myr

1 Myklebustdalen Terrengdekkende myr Svært viktig *

2 Gjesdalsdalen Terrengdekkende myr Svært viktig *

Hovednaturtype fjell

3 Strupen, Befringdalen Kalkrike områder i fjellet Viktig *

18 Stigsvatnet Ø Kalkrike områder i fjellet Svært viktig *

Hovednaturtype kulturlandskap

4 Lunde Naturbeitemark Viktig * *

6 Kjøsnesfjorden II Store gamle trær Lokalt viktig *

7 Klakegg-Våtedalen Store gamle trær Lokalt viktig *

8 Befringsstøylen Naturbeitemark Lokalt viktig *

9 Fonn Naturbeitemark Lokalt viktig *

10 Ytrebø Slåtteenger Lokalt viktig *

12 Paulsvatnet S Slåtteenger Lokalt viktig *

35 Våtedalen Naturbeitemark Svært viktig * *

13 Dvergsdalsstølen Naturbeitemark Lokalt viktig *

25 Førdefjorden SØ Naturbeitemark Viktig *

26 Førde SØ Hagemark Viktig * *

27 Øvrebø Hagemark Lokalt viktig *

28 Førdefjorden Ø Hagemark Lokalt viktig *

31 Ålhus Store gamle trær Lokalt viktig *

Hovednaturtype ferskvann/våtmark

14 Dalevatnet Rike kulturlandskapssjøer Lokalt viktig * *

17 Flugelona Kroksjøer, flomdammer og

meandrerende elveparti Viktig * *

19 Fuglevatnet N Rike kulturlandskapssjøer Viktig * *

20 Fuglevatnet S Rike kulturlandskapssjøer Lokalt viktig * *

21 Skredvatnet Rike kulturlandskapssjøer Lokalt viktig * *

22 Fossheimsvatnet Rike kulturlandskapssjøer Viktig * *

23 Tverråna Fossesprøytsoner Lokalt viktig *

37 Bjørndalselva Fossesprøytsoner Lokalt viktig * *

Hovednaturtype skog

5 Kjøsnesfjorden I Gammel edellauvskog Lokalt viktig *

11 Paulen Rik edellauvskog Viktig *

(19)

____________________

15 Kjøsnesfjorden aust Rik edellauvskog Viktig *

16 Lunde Gråor-heggeskog Lokalt viktig *

24 Indrebø Rik edellauvskog Viktig *

29 Støfring Gammel edellauvskog Lokalt viktig *

30 Eikås Gammel edellauvskog Lokalt viktig *

33 Orkja Gråor-heggeskog Lokalt viktig *

34 Fyglafjellet Gråor-heggeskog Lokalt viktig *

36 Hatten Urskog-gammelskog Lokalt viktig * *

Hovednaturtype rasmark berg og kantkratt

32 Husnova Sørvendte berg og

rasmarker Lokalt viktig *

6 Rødlistearter

Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca 15 000 arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20 % av disse artene er ført opp på rødlista.

De fleste av artsgruppene som presenteres på denne rødlista, er fortsatt dårlig kjent (eller helt ukjent) i Jølster. Den best undersøkte gruppa er karplanter. Kunnskapsnivået for lav ble noe hevet i forbindelse med feltarbeidet i dette prosjektet.

Dårlige soppsesonger både i 2002 og 2003 var nok en vesentlig grunn til at det ikke ble funnet rødlistede sopparter under feltarbeidet. Kommunen burde ellers ha spesielt potensial for funn av rødlistede sopparter i edellauvskog og på naturbeitemark.

For en meget viktig artsgruppe som insekter er svært lite kjent. I sommerfuglbasen ved Zoologisk Museum i Oslo er det kun registrert 62 arter. En rødlisteart (beiteengmott (E) (Diasemia

reticularis) er funnet, noe som tilsier at kommunen er svært mangelfullt undersøkt mht denne insektgruppa. Et grundigere søk mot

ressurspersoner ville kanskje resultert i flere funn av rødlistede insekter fra kommunen.

6.1 Rødlistede karplanter

I alt er det kjent en rødlistet karplante samt en ansvarsart for Jølster, i tillegg er det funnet 3 innførte kulturarter som står på foreslått rødliste jfr.

Tabell.

Huldrenøkkel (DC): Liten bregne som vokser på eng og i åpen skog. Er sjelden og i Sogn og Fjordane bare funnet ett annet sted (Lærdal).

Kjertelvier (A): Vokser på fuktige steder i skog vierkjerr, myrer og vannkanter, ofte på forstyrret grunn som elveører. Sjelden i vestre fjellstrøk Sogn og Fjordane til Finnmark. Norge har hoveddelen av bestanden.

Småkattost (V): Ettårig innført art som er kommet med ballastjord og finnes derfor oftest ved kysten opp til Trondheim. Står på forslag til rødliste for innførte arter.

Gullkrage (R): Ettårig innført art kommet som ugras i kornåkrer og var vanlig på Østlandet på 1700 og 1800-tallet. Funnet i lavlandet nord til Finnmark.

Stor kvitkurle (DC): Orkidé som vokser i slåtte- og beiteenger og åpen urterik skog på baserik grunn. Vokser spredt i dalføra på Østlandet og på vestlandet nord til Finnmark.

.

(20)

____________________

Tabell 7

Kjente rødlistede karplanter i Jølster, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). A = norsk ansvarsart. *) Forslag til rødliste over innførte arter.

Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall funn

Huldrenøkkel Botrychium matricariifolium DC Flatjord (LP735335) 1

Kjertelvier Salix lanata ssp. Glandulifera A Tverrdalen (LP817316), Øygardsstølen(LP7803 25),

Tollekupa(LP565375) 3

Småkattost Malva neglecta V *) Befring (LP75 33) 1

Gullkrage Chrysanthemum parthenium R *) Befring (LP75 33) 1

Stor kvitkurle Leucorchis albida ssp.albida DC Fylgja, Årdal, Øvrebø, Befringsstølen, Godtdalen, Fonn

6

Sum 5 arter 12 lokalitetsfunn 12

76.2 Rødlistede sopp, lav og moser

Det er funnet få rødlistede kryptogamer (sopp, lav og moser) i Jølster. Dette skyldes en kombinasjon av dårlige undersøkelser og forholdsvis lite areal med naturtyper som tradisjonelt har stort mangfold av disse artsgruppene (ugjødslet beitemark, gammel edellauvskog, urskog/gammelskog og gammel lauvskog generelt.) Det er kjent kun fem

rødlistede sopparter, ingen rødlistede lavarter og to rødlistede moser .

Potensialet for å finne flere rødlistede kryptogamer er til stede, og særlig av sopp kan man forvente enn del funn dersom det gjøres undersøkelser i ugjødslede beitemarker, edellauvskoger og gammel lauvskog i en god soppsesong.

Tabell 8

Kjente rødlistede sopp, lav og moser i Jølster, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b).

Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall funn

Sopp

Gulbrun narrevokssopp Camaraphyllopsis schulzeri DC 4 1

Skjelljordtunge Geoglossum fallax DC 26 1

Rødnende lutvokssopp Htygrocybe ingrata V 35 1

Filtkjuke Inonotus tomntosus DC Bolset 1

Skumkjuke Spongipellis spumeus DC Lyngstad 1

Moser

Sporebusthette Orthotrichum rogneri DM Jølster 1

Råteflak Calypogeia suecica DM 1

Sum 6 arter 6 lokalitetsfunn 6

Formatert: Punktmerking og nummerering

(21)

____________________

87 Nye undersøkelser

Behovet for nye undersøkelser er forholdsvis stort i Jølster kommune. Dette skyldes i første rekke at prosjektet har hatt begrensede ressurser, og at kommunen var relativt dårlig undersøkt på forhånd for andre artsgrupper enn karplanter. Flere kjente og potensielt viktige lokaliteter er blitt oppsøkt, men

mange står igjen. Det er i tillegg tatt spredte stikkprøver i ulike naturmiljøer. Noen systematisk kartlegging er ikke blitt gjennomført, verken av naturtyper eller områder.

Basert på herbariebelegg, enkelte litteraturkilder, personlige opplysninger og egne vurderinger, er det listet opp en del lokaliteter i tabellen nedenfor, der det allerede foreligger sterke indikasjoner på at lokalitetene er eller har vært biologisk spesielt verdifulle.

Tabell 9

Potensielt verdifulle naturområder i Jølster. Det er ikke foretatt noen prioritering mellom områdene. I alt er 13 lokaliteter listet opp, i tillegg kommer kulturlandskapslokalitetene til Austad & Støle (1992) som med fordel bør reinventeres.

Lokalitetsnavn kan være feilskrevet eller med foreldet skrivemåte. UTM-koordinat med kilometers nøyaktighet bør bare betraktes som veiledende. For rødlistearter er status oppgitt i parentes bak artsnavnet. Herbariebelegg er vist med en

”O”(Oslo) eller ”B” (Bergen) i parentes på kilde.

Navn Koordinat Opplysninger Kjelde

Langedalen LP 8030 Rik karplanteflora, rik gråorskog Skogen & Aarrestad 1996.

Befring 1981 Flatjord LP 7333 Huldrenøkkel, rik karplanteflora, stor grønnvier Befring 1981, Lid 1951

Veitebergdalen LP 7434 Rik karplanteflora Befring 1981

Befringdalen, Kvannebakkane LP 7432 Rik karplanteflora Befring 1981

Nedrebø-Øvrebø LP 5326 Rik karplanteflora Befring 1981

Røsberg 1984 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2003

Hegrenesåsen-Bjørset LP 54-55 24 Edelløvskog Røsberg 1984

Husnova LP 6328 Edelløvskog Røsberg 1984

Årdalsdalen LP5830 Edelløvskog J. Aanonby pers med

Sygnesand LP 7122 Rik karplanteflora Befring 1981

Fonn LP8031 Rik karplanteflora Befring 1981

Vikane LP 6527 Raudkjeks ”BG”

Gjesdalen Rik berggrunn i fjellet NGU berggrunnskart

Ut over dette vil alle seter-/stølsområder hvor det fortsatt går beitedyr være aktuelle å undersøke.

Også mange kulturlandskapsområder i lavlandet (i hevd og ugjødslet) vil være interessant å kartlegge.

Forslag til nye undersøkelser

I kapittel 4 er det nevnt en del forslag til nye, oppfølgende undersøkelser i Jølster, fordelt på ulike hovednaturtyper. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse

Formatert: Punktmerking og nummerering

(22)

____________________

er oppgitt i prioritert rekkefølge og

organismegrupper som det er spesielt viktig å fange opp innenfor typene er satt opp i parentes.

 Systematisk og grundig kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer, der det legges spesiell vekt på følgende skogtyper;

rike edellauvskoger (karplanter, sopp), skoger med gamle styvingstrær – spesielt alm (sopp, lav), skog med gammel og grov osp (lav, fugl, sopp), mineralrike/lågurtpregede furuskoger (sopp) og skog med gamle, døde og døende furutrær (moser, sopp).

 Bedre kartlegging av verdifulle kulturlandskap.

Spesielt bør det letes etter naturbeitemarker (sopp, karplanter), bl.a. på setervoller og beitemarker under skoggrensa som trolig har vært lite gjødslet tidligere.

 Systematisk kartlegging av flommarksmiljøer langs Jølstra. Viktige elementer er sandbanker (insekter), gråorskoger (karplanter) og flomdammer/kroksjøer/ sumpområder (karplanter).

 Registrering av viktige kulturlandskapstyper utenom naturbeitemarker. Dette omfatter i første rekke slåtteenger (karplanteflora), parklandskap (moser) og gamle styvingstrær (lav).

 Kartlegging av kalkrike fjellområder, særlig i området ved Stigsvatnet og sørvest i Gjesdalen.

Det må forventes at mange verdifulle

naturforekomster fortsatt ikke er kjent i Jølster. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger.

8 Kilder

8.1 Generell litteratur

Kilder referert i rapporten utenom litteratur som inneholder stedfestet, biologisk informasjon fra Jølster. Disse står i kapittel 8.2.

Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Årsnedbør. 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999.

Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3. 162 s.

Direktoratet for naturforvaltning 1999c. Kartlegging av biologisk mangfold – noen avklaringer rundt verdisetting. Brev av 12.11.99 til

Fylkesmennene.

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge.

NINA Temahefte 12. 279 s.

Frisvoll, A. A. & Blom, H. H. 1997. Trua moser i Norge med Svalbard. Førebelse faktaark. NTNU Vitenskapsmuseet Botanisk Notat 3: 1-170.

Førland, E. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Årsnedbør 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Lid, J. & Lid, D. T. 1998. Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1014 s.

Miljøverndepartementet 1997. Stotingsmelding nr.

58. Bærekraftig utvikling.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge.

Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

(23)

____________________

8.2 Litteratur om Jølster

Litteratur med stedfestet, biologisk informasjon fra Jølster, som enten er benyttet i denne rapporten og/eller er brukt som kilde i databasen.

Anonby, J. 2001. Framlegg til verneplan for myr i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport nr. 4 - 2001: 1-125.

Austad I. & Støle A. 1992. Kulturlandskap og kulturmarkstyper i Jølster kommune.

Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport nr. 28. Sogn og Fjordane Distriktshøgskule. Avdeling for landskapsøkologi.

Befring O. 1979. Nokre plantefunn frå Sunnfjord.

Blyttia 37:101-103

Befring O.J. 1981. Jølstrafloraen. Bok. 72 s. Eget forlag.

Befring O.J. 1991. Sjeldne soppfunn, særleg i Jølster, Blyttia nr 3 1991 s 144

Bjordal H. 1982. prosjekt 10-årsverna vassdrag:

Fuglefaunaen kring Jølstra. Kommunane Balestrand, Førde, Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane. Zoologisk museum, Universitetet i Bergen Rapport: Ornitologi nr. 7 Danielsen A. 1970. Nye funn av norske karplanter

(Bergen –herbariet). Blyttia 28 205-228 Flatberg, 1976. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

1979. Utkast til verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane fylke. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavd. Rapport. 77 s.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979. Utkast til verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane fylke. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane , Miljøvernavdelinga.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985. Utkast til verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane fylke.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga.

Godø, G. 1978. Våtmarksreg. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernad. Rapport, s.

Godø G. 1984. Jølstravassdraget fagrapport vilt og jakt. Samla plan for forvaltning av vassressursane. Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Gaarder, G. 1990. Naturregistreringer i Sogn og Fjordane 1988 og 1989. Med hovedvekt på ornitologi. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavd. Notat, 52 s.

Høiland K 1995. Truete kulturbetinete planter i Norge. 2. Gårdstunplanter. - NINA Fagrapport 003:1-34

Korsmo, H. 1975. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge. IV.

Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Bot. Inst. Ås-NLH. Rapport.

Lingaas 1984a. Breimselva fagrapport botanikk.

Samla plan for forvaltning av vassressursane.

Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Lingaas 1984b. Breimselva fagrapport naturvern.

Lingaas 1984c. Breimselva fagrapport vilt og jakt.

Malme, L. 1974. Bidrag til mosefloraen I Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Blyttia 32: 11- 14.

Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Sogn og Fjordane. NINA Oppdragsmelding 318: 1-85.

Røsberg I. 1984. Flora og vegetasjon i Jølstravassdraget. Bot. inst. Univ. Bergen.

Rapport 28 1-110.

Singsaas, S. & Moen, A. 1985. Regionale studier og vern av myr i Sogn og Fjordane. K. norske Vid. Selsk., Mus. Rapp. Bot. Ser. 1985-1.

Skogen, A. & Aarrestad, P. A. 1986. Botaniske undersøkelser og vurderinger av Flekke-, Guddals-, Os-, Naustdals-, Gjengedals-, Gaular-, Jølstra-, Breims- og

(24)

____________________

Sværefjordvassdragene i Sogn og Fjordane.

Univ. i Bergen. Bot. Inst. Rapp. 43: 1-287.

Takle J. 1984: Jølstravassdraget fagrapport naturvern. Samla plan for forvaltning av vassressursane. Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Tysse, Å. 1984. Samla plan for forvaltning av vassressursane. Gaula. Fagrapport vilt og jakt.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernad. Rapport, 4 s.

8.3 Andre skriftlige kilder

Databaser, internettinformasjon o.l. med aktuell informasjon fra Jølster.

Botanisk museum i Bergen 2001. Oversikt over herbariebelegg av totalt 200 prioriterte kartleggingsarter (46 funn lå inne fra Jølster).

Basert på egen gjennomgang av herbariemateriale ved museet våren 2001.

Botanisk museum i Oslo 2001. Utskrift pr. ca juni 2001 fra karplantedatabasen av vel 200

prioriterte kartleggingsarter for fylket (37 funn lå inne fra Jølster). Basert på excel-fil tilsendt fra museet.

Botanisk museum i Oslo 2004a. Utskrift pr.

12.01.2004 fra soppdatabasen (488 funn fra Jølster, hvorav 2 funn av rødlistearter). Internett.

Botanisk museum i Oslo 2004b. Utskrift pr.

12.01.2004 fra lavdatabasen (163 funn fra Jølster, ingen rødlistearter). Internett.

8.4 Muntlige kilder

Personer som har gitt opplysninger/informasjon om naturforhold i Jølster til forfatterene. Andre observatører er listet opp i observatørregisteret i Natur2000.

Navn Adresse

Johannes Anonby Fylkesmannens miljøvernavd.

Geir Støfring Grunneier

Vedlegg - artslister

Tabellene 11-15 gir en oversikt over kjente funn av rødlistede insekter og karplanter i Jølster

kommune, samt alle funn av sopp, lav og moser som er lagt inn i kommunens Natur2000 base.

Tabell 11

Oversikt over registrerte rødlistede karplanter i Jølster – pr. 01.01.2004. Under lokaliteter er det også i parentes oppgitt om forekomsten ligger innenfor registrert lokalitet, se også oversikt over disse i tabell 6. Bare første registrering på lokaliteten er tatt med. O = herbariebelegg ved Botanisk Museum Oslo, BG = herbariebelegg ved Botanisk Museum Bergen.

Norsk navn Latinsk navn Rødliste Koordinat Lokalitet Dato Finner Kilde

Huldrenøkkel Botrychium matricariifolium

DC LP 735 335 Flatjord 20.07.1958 Olav Befring (O)

Kjertelvier Salix lanata ssp.

Glandulifera

A Tverrdalen sør for

Fonn

15.07.1951 Johannes Lid (O)

(25)

____________________

Glandulifera

A Ved elva aust for

Øygardsstøylen vel 600m

15.07.1962 Olav Befring (O)

Glandulifera

A Veitebergsdalen

ved Brælselva

Glandulifera

A LP56 37 Bjønnaskora i ådalskupa

Småkattost Malva neglecta V LP 75 33 Befring 1958 Olav Befring Danielsen 1970

Gullkrage Chrysanthemum parthenium

R LP 75 33 Befring 1958 Olav Befring Danielsen 1970

Stor kvitkurle Leucorchis albida ssp.albida

V Fonn ved ystre

Svorene

05.07.1958 Olav Befring (BG)

V LP 74 28-29 Under Bjorgastupet sør for Befringst.

V Fjellsida vest for

Haugen

V Bjønnaskora i

Ådalskupa

V Godtdalen

nedenfor sæteren

13.07.1951 Johannes Lid (BG)

V Fjellet nord for

Øvrebø

09.07.1951 Johannes Lid (BG)

V Mellom Olden og

Åmot

1898 O Grolle Olsen (BG)

Tabell 12

Oversikt over registrerte rødlistede sopp og moser i Jølster – pr. 01.01.2004. Under lokaliteter er det også i parentes oppgitt om forekomsten ligger innenfor registrert lokalitet, se også oversikt over disse i tabell 6. Bare første registrering på lokaliteten er tatt med. O = herbariebelegg ved Botanisk Museum Oslo, BG = herbariebelegg ved Botanisk Museum Bergen.

Norsk navn Latinsk navn Rødliste Koordinat Lokalitet Dato Finner Kilde

Skjelljordtunge Geoglossum fallax DC LP 663 337 Førde (26) 28.08.2003 Bjørn Harald Larsen

felt

Gulbrun narrevokssopp

Camaraphyllopsis schulzeri

DC LP 736 227 Lunde (4) 28.08.2003 Bjørn Harald Larsen

felt

Filtkjuke Inonotus tomntosus DC Bolset 18.06.1978 Olav Befring (BG)

Rødnende lutvokssopp

Hygrocybe ingrata V LP 686 357 Våtedalen 07.09.2000 G. Gaarder & J.B.

Jordal

(O)

Skumkjuke Spongipellis spumeus DC Lyngstad 07.08.1972 Olav Befring (BG)

Sporebusthette Orthotrichum rogneri DM Jølster 20.07.1869 F. Kiær (O)

Råteflak Calypogeia suecica DM G. Gaarder felt