Å FJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5116 Dato: 09.10.2014
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
UtvalgMøtedato
37/14 Åfjord formannskap 16.10.2014
61/14 Åfjord kommunestyre 23.10.2014
Saksbehandler: Per O. Johansen
Vedlegg:1. Kart med avmerkede mastefester 132 kV linje ihht gjeldende konsesjon.
2. Kart med avmerkede mastefester 132 kV linje ved forlengelse av jordkabel.
Utrykte vedlegg i saksmappen:
1. KST-33/2014: Kommunedelplan Åfjord sentrum 2014 – 2025, vedtatt av Åfjord kommunestyre 13.05.2014.
2. Olje og energidepartementet 26.08.2013; Konsesjon for bygging av ny 132 kV kraftoverføring fra Hubakken til Storheia transformatorstasjon i Åfjord kommune.
3. NVE konsesjon av 07.06.2010 til ny 420 kV kraftledning fra Namsos til Storheia.
4. NVE konsesjon av 07.06.2010 til 4 vindkraftkraftverk på Fosen.
5. NVE konsesjon av 28.06.2012 til ny 420 kV kraftledning fra Snillfjord til Trollheim.
6. NVE konsesjon av 28.06.2012 til 4 vindkraftverk i Snillfjord mv.
7. Directive 2009/28/EC of The European Parliament and of the Council of 23. April 2009 on the promotion of the use of energy from renewable sources and amending and subsequently repealing. (Fornybardirektiv II, oppfølging av Fornybardirektiv I av 2001).
FORLENGELSE AV JORDKABEL –
132 KV KRAFTOVERFØRING FRA HUBAKKEN TIL STORHEIA
Sakens bakgrunn og innhold:
Norge har gjennom fornybardirektivet (endelig vedtatt i EU-parlamentet 23.04.2009) og innlemmet i EØS avtalen fra 20.12.2011 (Regjeringen Stoltenberg II), og gjennom opprettelsen av et felles elsertifikatmarked med Sverige, forpliktet seg til å øke utbyggingen av fornybar energi vesentlig.
Samlet er målet for utbygging gjennom elsertifikatmarkedet er 26,4 TWh innen 2020. Til
sammenligning var den samlede norske kraftproduksjonen i Norge i 2012 på ca 146 TWh, hvorav vindkraft utgjorde 1,5 TWh og varmekraft ca 3,5 TWh.
Norges fornybarmål etter fornybardirektivet er 67,5 %, noe som er høyest i Europa, og fordrer at en vesentlig del av utbyggingen gjennom el-sertifikatmarkedet skjer i Norge. Vann- og vindkraft er de to energibærerne som kan bidra av betydning i denne sammenhengen, og på grunn av gode vindressurser og store arealer, vil vindkraft stå sentralt i oppnåelsen av Norges fornybarforpliktelser.
Nettilknytning er avgjørende for realisering av vindkraftpotensialet i Norge. Realiseringen av vindkraftverkene på Fosen er typiske eksempler på dette. NVE har konsesjonsgitt 770 MW installert kapasitet, noe som forventes å gi om lag 2,1 TWh fornybar kraftproduksjon. I tillegg kommer installering av inntil 90 MW vindkraft på Harbakfjellet, som tidligere har fått endelig konsesjon.
Dessuten er det gitt konsesjon for inntil 510 MW i Snillfjord som tilsvarer en produksjon på ca 1,4 TWh. En forutsetning for denne utbyggingen av vindkraft er etablering av ny sentralnettlinje på 420 kV fra Namsos over Fosen og til Trollheimen.
Ny kraftoverføring fra Hubakken til Storheia transformatorstasjon
I henhold til konsesjonsvilkårene som ble stadfestet av Olje- og energidepartementet den 26. August 2013 er TrønderEnergi Nett AS blant annet gitt tillatelse til å bygge og drive en ny 132 kV
kraftoverføring fra Hubakken til Storheia transformatorstasjon. Strekningen frem til sørsiden av Åsmundvatnet skal bygges som en dublert jordkabel med tversnitt 1000 m2 (i ca 1 km). Den resterende kraftoverføringen skal i henhold til konsesjonsvilkårene bygges med H-master i tre med mørke ståltraverser og komposittisolatorer. TrønderEnergi Nett AS har senere signalisert at det er svært aktuelt å etablere kraftoverføringen i luft med såkalte miljømaster, det vil si stålmaster som lakkert på en slik måte at de går mest mulig i ett med terrenget.
Da kommunestyret behandlet konsesjonssøknadene knyttet til en mulig vindkraftutbygging med tilhørende utbygging av overføringsnett i Åfjord, ble ikke elvekryssingen av 132 kV linja behandlet særskilt. I forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan for Åfjord sentrum ble spørsmålet om å forlenge jordkabelen over elvemunningen på nedre Årnes tatt opp, men det ble ikke vurdert som aktuelt å endre på den løsningen med luftspenn som var konsesjonsgitt. En av årsakene var at det ikke ble regulert arealer på Mælan til boligformål. I etterkant av behandlingen av kommunedelplanen for sentrum og etter hvert som investeringsbeslutningen for vindkraft nærmer seg, er spørsmålet om luftspennet over elvene aktualisert på nytt.
Kommunedelplanen for sentrum legger til rette for en betydelig boligbygging på Frønes. Selv om arealene som er avsatt for boligformål ikke direkte kommer i berøring med luftspennene til denne kraftlinja, så vil dette representere et inngrep i bomiljøet. Det er heller ikke til å legge skjul på at en slik kraftlinje vil være et miljømessig inngrep og et fremmedelement i området ved elvemunningen.
Videre båndlegger denne kraftlinja mye areal i forhold til fremtidig bebyggelse. Dette gjelder spesielt på Mælan. Selv om Mælan ikke er aktuelt som boligområde i dag, så kan denne situasjonen bli annerledes i fremtiden, dette i lys av områdets beliggenhet så tett inn på sentrum. Adkomsten fra sørsiden av elveutløpet vil også bli bedre med etablering av gang og sykkelvei over ny Mæla bru og langs FV 715 i sørlig retning til Mælan.
Ordføreren har i lys av dette tatt opp saken på nytt med TrønderEnergi Nett AS, og bedt om en fornyet vurdering av muligheter og konsekvenser ved å legge kraftledningen i jordkabel videre etter Åsmundvatnet. Det vil si i elveutløpet og et stykke over Mælan. TrønderEnergi Nett AS har etter befaring sett nærmere på dette og skisserer forslag til en mulig løsning som innbærer at 3 maste- punkter (pkt 1, 2 og 3 på kart i vedlegg 1) erstattes med jordkabel på Frønes, og 4 mastepunkter på Mælan erstattes med 2 mastepunkter i en noen endret trase. Dersom dette skal bli en realitet krever dette en ”konsesjonsendringssøknad” til NVE med tilhørende utredning av miljøkonsekvenser.
Grunneiere og øvrige berørte parter må i så fall få anledning til å høres på nytt. Det er ingen selvfølge at konsesjon gis, både ut fra miljøhensyn eller av hensyn til andre interesser. TrønderEnergi Nett AS peker på at en jordkabel under elveleiet medfører en større risiko for brudd enn ved luftspenn, knyttet til at elvebunnen kan forandre seg eller at en storflom kan grave ut elvebunnen og slite av kabelen.
Kostnadene ved forlengelsen av jordkabelen må tas av Åfjord kommune, og er fordelt på en fornyet konsesjonsbehandling for tiltaket, samt selve kabelleggingen. Kostnadene ved konsesjonssøknaden er først og fremst knyttet til en miljøundersøkelse som må gjennomføres i den eventuelle kabeltraseen.
Kostnadene ved denne undersøkelsen er ifølge TrønderEnergi Nett AS anslått til kr 300.000. Etter sonderinger mellom Åfjord kommune og TrønderEnergi Nett AS er man kommet til at Åfjord kommune må dekke kostnader tilsvarende kr 150.000, mensTrønderEnergi Nett AS tar resterende.
Dersom forlengelsen av kabelen blir realisert må Åfjord kommune ta hele kostnadene ved miljøundersøkelsen.
Merkostnadene ved leggingen av kabelen er stipulert til 4,8 millioner kroner, men det ligger en prosjektrisiko i tiltaket, først og fremst på grunn av elvekryssingen. I dette beløpet er det gjort fradrag for utgiftene til luftspenn på samme strekning som er anslått til 2,5 millioner kroner. Såfremt tiltaket realiseres, blir nettoutgiften belastet Åfjord kommune, men trolig ikke før i 2017 i forbindelse med utbyggingen av Kvenndalsfjellet vindkraftverk. Det betyr at dersom kommunestyret går for dette tiltaket, så må denne kostnaden tas inn i økonomiplanen for 2015 – 2018.
Saken vurdert i et folkehelseperspektiv
Saken har konsekvenser i et folkehelseperspektiv i den forstand at en jordkabel medfører mindre ulemper enn et luftspenn for nærliggende bomiljø og for reiselivs- og friluftsinteresser i
elvemunningen. Den elektromagnetiske strålingen i en så vidt stor kraftoverføringsledning er mer fremtredende i et luftspenn, men det vil uansett ikke bli tillatt boligbygging innenfor et mulig risikoområde.
Rådmannens vurderinger
Den planlagte kraftoverføringslinja mellom Hutjønna til Storheia trafostasjon vil kun bli realisert dersom det blir vindkraftutbygging på Nord-Fosen. Siden anleggene er gjensidig avhengig av
hverandre betyr dette at alle planlagte vindkraftverk må realiseres dersom problemstillingen knyttet til linjeføring blir aktuell. Dersom dagens regime med eiendomsskatt til kommunene videreføres, betyr dette også at Åfjord kommune vil være i en betydelig bedre økonomisk situasjon for å håndtere utgiftene knyttet til en eventuell forlengelse av jordkabel.
Store kraftoverføringslinjer medfører en viss stråling i umiddelbar nærhet til anlegget, men det kan ikke brukes medisinske argumenter for å legge kraftoverføringen i jordkabel. Det finnes forskning som angir en mulig økt risiko for leukemi for barn som vokser opp i boliger der magnetfeltet er over 0,4 mikrotesla. Rent statistisk betyr dette ett ekstra sykdomstilfelle hvert 6. – 7. år blant barn i Norge som vokser opp nær høyspentledninger. Dette er likevel nok til at det er blitt innført aktsomhetstiltak i forhold til boligbygging nær høyspentledninger. Det er ikke påvist slike sammenhenger blant voksne eller for andre kreftformer hos barn.
For nye høyspentanlegg eller nye bygg i tilknytning til slik anlegg skal påvirkning fra magnetfelt utredes. For en 132 kV linje med en strømstyrke på 3 – 400 ampere vil man vanligvis måtte være i en avstand av 35 – 40 meter for å sikre at magnetfeltet er nede i 0,4 mikrotesla, jf beregninger fra NVE og Statens strålevern. Dette er imidlertid avhengig av mastetype, mastehøyde og faseavstander. Det vil uansett ikke være aktuelt å tillate bebyggelse innenfor denne avstanden til slike høyspentanlegg, noe som båndlegger betydelig arealer langs linjetraseen. I området Frønes Mælan vil denne kraftlinja ikke komme i konflikt med bebyggelse etter dagens kommuneplan.
Sett i lys av at linjetraseen går i svært sentrumsnære områder, er problemstillingen knyttet til
båndlegging av areal relevant. Selv om et etablert luftspenn kan saneres og ”kables” i ettertid, er dette tiltak som ofte er krevende å gjennomføre. I så måte er vurdering av luftspenn kontra jordkabel en beslutning som har konsekvenser i et langt tidsperspektiv.
Foruten båndleggingen av arealer er 132 kV luftspenn et betydelig inngrep i et viktig naturområde.
Strekningen fra Åsmundvatnet via elvemunningen fra Norddalselva og Stordalselva og over til Mælan er et naturområde med mange kvaliteter. Foruten å være utløpet til nasjonalt anerkjente lakseelver, er utløpet av vassdrag områder med et rikt biologisk mangfold og flotte friområder for tur og rekreasjon.
I så måte er det viktig å bevare dette området både i et miljø- og folkehelseperspektiv, men også i reiselivssammenheng knyttet til laksefisket og i lys av at området ligger i umiddelbar nærhet til nedre Årnes med hotell og turområder.
Rådmannens konklusjon
Med bakgrunn i området fra Åsmundvatnet over elveutløpet fra Norddalselva og Stordalselva og til Mælan er så vidt verdifult både i et miljø, rekreasjons- og folkehelseperspektiv, vil rådmannen anbefale kommunestyret å ta initiativ til at 132 kV kraftlinja fra Hubakken transformatorstasjon videreføres i jordkabel fra Åsmundvatnet til Mælan. Selv om tiltaket har en betydelig kostnad for kommunen, må dette sees på som en investering over en lang tidshorisont, samtidig som Åfjord kommune gjennom fremtidige vindkraftinntekter kan være i stand til å gjennomføre tiltak som reduserer ulemper knyttet til vindkraftutbyggingen i kommunen.
Rådmannen anbefaler således at formannskapet ber kommunestyret om å slutte seg til at
TrønderEnergi Nett AS søker om konsesjonsendring for å forlenge 132 kV kabel fra Frøneset til Mælan, i henhold til skisse på kart i vedlegg 2 til saken. Tiltaket medfører bruk av kr 150.000 til miljøundersøkelse i 2014 som dekkes av infrastrukturmidler i investeringsbudsjettet, resterende utgifter til tiltaket, kroner 5 millioner innarbeides i økonomiplanens investeringsbudsjett for 2017.
