Kommunestruktur i Molde-regionen. Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

(1)

Kommunestruktur i Molde-regionen

Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

1

TF-notat nr. 3/2015

Anja Hjelseth og Audun Thorstensen

(2)

Kolofonside

Tittel: Kommunestruktur i Molde-regionen

Undertittel: Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner TF-notat nr.: 3/2015

Forfatter(e): Audun Thorstensen og Anja Hjelseth

Dato: 13.02.2015

ISBN: 978-82-7401-779-5

ISSN: 1891-053X

Pris: (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Istock.com og Telemarksforsking

Prosjekt: Molderegionen – konsekvenser av endret kommunestruktur Prosjektnummer.: 20140990

Prosjektleder: Anja Hjelseth Oppdragsgiver(e): Romsdal regionråd

Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark – tlf. 35 06 15 00 – www.telemarksforsking.no

(3)

Forord

• Telemarksforsking har, i samarbeid med NIVI, fått i oppdrag fra Romsdal regionråd å utrede samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Det skal leveres 5 delrapporter med følgende tema:

– Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

– Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner – Gode og likeverdige tjenester

– Styrket lokaldemokrati

– Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer

• Denne andre delrapporten omhandler økonomi, og gir en vurdering av dette området for de 12 strukturalternativene som inngår i utredningen.

• Utredningsarbeidet av denne delrapporten er gjennomført i perioden november 2014 – februar 2015.

3

(4)

Innholdsfortegnelse

•

Innledning – side 5

•

Kommunereformen – økonomiske virkemidler – side 16

•

Økonomiske rammebetingelser – side 24

•

Effekter på overføringene fra inntektssystemet – side 37

•

Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter – side 42

•

Konsesjonskraft – side 94

– Andre inntekter knyttet til kraft mm.

•

Andre økonomiske effekter – side 103

– Øvrige statstilskudd og øremerkede tilskudd

– Sone for arbeidsgiveravgift og distriktspolitisk virkeområde – Landbrukstilskudd

– Eiendomsskatt

– Kommunal prissetting

•

Demografiske endringer – side 111

•

Mulige effektiviseringsgevinster ved sammenslåing – side 117

– Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon

– Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon

•

Vurdering av strukturalternativene – side 145

•

Oppsummering – side 158

•

Avslutning – side 165

(5)

Innledning

5

(6)

Bakgrunn

• Romsdal regionråd har gjennomført et forprosjekt om de

interkommunale samarbeidene og alternativer for videre samarbeid i regionen.

• Ett av tre delprosjekter i hovedprosjektet er å utrede alternativer for kommunestruktur i Molde-regionen. Denne utredningen gjennomføres av Telemarksforsking i samarbeid med NIVI analyse.

• Utredningen består av 5 hoveddeler:

– Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

– Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner – Gode og likeverdige tjenester

– Styrket lokaldemokrati – Sluttrapport

• Denne rapporten er andre delleveranse og omhandler økonomi.

(7)

Økonomi

• I denne delrapporten ser vi på status og utfordringer knyttet til kommunenes økonomi, og økonomiske konsekvenser av ulike

alternativer for kommunesammenslåing i Molde-regionen. Vi har drøftet effekter på inntektsoverføringer gjennom inntektssystemet og andre

tilskuddsordninger.

• Problemstillinger:

– Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall?

– Hvordan vil rammeoverføringene påvirkes av en kommunesammenslåing?

– Hva er innsparingspotensialet på administrasjonsutgifter?

– Hva er innsparingspotensialet på ulike tjenesteområder?

– Hvilke utfordringer vil kommunene ha når det gjelder eiendomsskatt og kommunal prissetting?

– Hvilken engangsstøtte og reformstøtte vil de ulike strukturalternativene motta fra staten?

– Vil en kommunesammenslåing utløse merinntekter til kommunene i form av økte konsesjonskraftsinntekter?

7

(8)

Metode

• I delrapporten om økonomi har vi brukt eksisterende statistikk bl.a. fra SSB og utredningsverktøyet til KMD – www.nykommune.no og innhentet informasjon om kommunene, som årsmeldinger og

budsjetter, for å få nærmere informasjon om dagens situasjon i kommunene.

• For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing, har vi bl.a. fokusert på endringene over inntektssystemet.

• Beregningene av effekter på overføringene fra inntektssystemet er gjennomført i prognosemodellen til KS (versjon ”prok1405GH” som bygger på NB2015), ved å opprette nye, ”konstruerte” kommuner og legge inn nye verdier for følgende kriterier:

– Alle kriteriene i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning.

– Anslag på skatteinntekter som foreslått i KS-modellen

– Inndelingstilskudd (verdien av et basistilskudd er satt til 12,837 mill. kr)

• Med disse dataene kjøres det partielle beregninger ved hjelp av KS sin prognosemodell både med og uten sammenslåing. De direkte økonomiske effektene av en sammenslåing slår bare ut på

rammetilskuddet. Men siden rammetilskuddet også inneholder et element koblet til skatt – nemlig inntektsutjevningen – går vi veien om ”frie inntekter” (skatt + rammetilskudd) for å finne fram til

differansene mellom dagens nivå, nivået de 15 årene man har fullt inndelingstilskudd og nivået etter 20 år når inndelingstilskuddet er trappet ned og borte.

• Våre beregninger illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i 2015.

• Vi har innhentet data fra NVE for å beregne eventuelle endringer i inntekter fra konsesjonskraft.

(9)

Regjeringens ekspertutvalg

• Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar 2014. De leverte sin første delrapport 31. mars 2014, som inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver.

Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten har tatt for seg en del regionale og statlige oppgaver, som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan flyttes til kommunene.

• Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter,

samfunnsutvikler og myndighetsutøver.

• Ekspertutvalget har ikke økonomi som en egen funksjon, men har to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi i denne

rapporten:

– Økonomisk soliditet

– Effektiv tjenesteproduksjon

9

(10)

Kriterier for vurdering

• For å vurdere om de ulike sammenslåingsalternativene vil føre til

bærekraftige og økonomisk robuste kommuner har vi sett på følgende forhold:

– Økonomiske virkemidler i kommunereformen i prosent av brutto driftsinntekter.

– Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Dette er et mål på ekspertutvalgets kriterium om økonomisk soliditet.

– Effekten på frie inntekter ved sammenslåing de første 15 årene - og etter 20 år – i prosent av brutto driftsinntekter.

– Samlede effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenester i prosent av brutto driftsinntekter. Dette er et mål på ekspertutvalgets kriterium om effektiv tjenesteproduksjon.

– Endring i konsesjonskraftsinntekter i prosent av brutto driftsinntekter. Som vi skal se senere i rapporten er ikke inntekter knyttet til konsesjonskraft sammenslåingsnøytrale, og inntektene til en ny, sammenslått kommune kan bli høyere enn dagens inntekter til kommunene under gitte vilkår.

– Forventet endring i demografikostnader fram mot 2030.

(11)

Vurderingssystem

• For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er , og .

• Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på neste slide.

11

Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley

Økonomiske virkemidler i

kommunereformen – støttebeløp i prosent av brutto driftsinntekter

Fra 0 – 1,49 prosent av brutto driftsinntekter 0

Fra 1,5 – 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 10

Over tre prosent av brutto driftsinntekter 20

Driftsresultat i prosent av brutto

driftsinntekter Fra 0 – 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0

Fra 2 – 3,99 prosent av brutto driftsinntekter 5

Over fire prosent av brutto driftsinntekter 10

Effekter på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år – i prosent av brutto driftsinntekter

Nedgang i frie inntekter over -0,1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Omtrent som i dag, endringer mellom -0,09 til +0,09 prosent av brutto

driftsinntekter 10

Vekst i frie inntekter over 0,1 prosent av brutto driftsinntekter 20

(12)

Vurderingssystem

Effekter på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år – i prosent av brutto

driftsinntekter

Nedgang i frie inntekter over 2 prosent av brutto driftsinntekter

0

Nedgang i frie inntekter tilsvarende 1 – 1,9 prosent av brutto driftsinntekter 5

Nedgang i frie inntekter tilsvarende 0 – 0,9 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinster på

administrasjon – i prosent av brutto driftsinntekter

Effektiviseringsgevinst fra 0 – 0,49 prosent av brutto driftsinntekter 0

Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,5 – 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter

20 Effektiviseringsgevinster på

tjenesteproduksjon – i prosent av brutto driftsinntekter

Effektiviseringsgevinst fra 0 prosent av brutto driftsinntekter 0

Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 – 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5

Effektiviseringsgevinst høyere enn 5 prosent av brutto driftsinntekter 10

(13)

Vurderingssystem

Endring i

konsesjonskraftsinntekter Ingen endring 0

Øking tilsvarende 0 – 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 2,5

Økning tilsvarende over 5 prosent av brutto driftsinntekter 5

Endring i

demografikostander Nedgang i demografikostnader 0

Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent. 2,5

Økning i demografikostnader på over ti prosent. 5

13

(14)

Samlet vurdering og vekting

• Hver smiley har en poengsum knyttet til seg. Dette er vist i tabellen under for hvert av kriteriene.

• Hvert alternativ kan maksimalt få 100 poeng.

• Vi har til slutt gitt en totalvurdering av hvert alternativ. Alternativ som får poengsum fra 0 – 33 poeng får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom 34 – 66 får en middels/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley.

Vurderingskriterium Blid smiley Middels smiley Sur smiley Maksimal sum

Økonomiske virkemidler 20 10 0 20

Netto driftsresultat 10 5 0 10

Frie inntekter, 1 – 15 år 20 10 0 20

Frie inntekter, etter 20 år 10 5 0 10

Effektiviseringsgevinster adm. 20 10 0 20

Effektiviseringsgevinster

tjenester 10 5 0 10

Endring i

konsesjonskraftsinntekter 5 2,5 0 5

Endring i demografikostnader 5 2,5 0 5

Sum 100

(15)

Utredningsalternativer

Alternativer Kommuner

1 Hele ROR – Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya – Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide

4 Vestnes + Midsund + Aukra 5 Molde + Fræna + Eide 6 Nesset + Sunndal 7 Vestnes + Rauma

8 Molde + Fræna 9 Fræna + Eide

10 Molde + Aukra 11 Midsund + Aukra

12 Midsund + Aukra + Fræna

15

(16)

Kommunereformen

Økonomiske virkemidler

(17)

Økonomiske virkemidler kommunereformen

• Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden.

• Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved

sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres.

• Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018.

17

(18)

Engangskostnader

• KMD vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter:

Antall kommuner og innbyggere i

sammenslåingen

0 – 19 999 innbyggere (1000 kr)

20 – 49 999 innbyggere (1000 kr)

50 – 99 999 innbyggerne (1000 kr)

Over 100 000 innbyggere (1000 kr)

2 kommuner 20 000 25 000 30 000 35 000

3 kommuner 30 000 35 000 40 000 45 000

4 kommuner 40 000 45 000 50 000 55 000

5 eller flere kommuner 50 000 55 000 60 000 65 000

(19)

Reformstøtte

• Det legges ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammenslåingen, men den nye kommunen får en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig.

• Kommuner der det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i

reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Nivået på støtten vil være basert på antall innbyggere.

19

Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte (1000 kr)

0 – 14 999 innbyggere 5 000

15 – 29 999 innbyggere 20 000

30 – 49 999 innbyggere 25 000

Over 50 000 innbyggere 30 000

(20)

Inndelingstilskuddet

• Dagens inndelingstilskudd videreføres. Det vil si at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere)

kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år.

• Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil da bli vurdert.

Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, skal være, vil bli vurdert på et senere tidspunkt.

• Departementet har nylig avklart at for sammenslåinger som vedtas i reformperioden, skal inndelingstilskuddet beregnes med 2016 som

"telletidspunkt" og referanse - dvs. det gjøres unntak fra

beregningspraksisen som har vært fram til nå. Eventuell redusert verdi for basistillegg, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge fom.

2017, vil derfor ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for de

sammenslåingene som vedtas i reformperioden.

(21)

Endring inntektssystemet

• Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av

inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen.

– Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt

kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene.

– Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord- Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør- Norge og storbytilskudd).

– Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes.

• Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2017.

21

(22)

Utredningsalternativer – økonomisk støtte

Alt. Kommuner Innbyggertall

(1.1.2014) Engangskostnader

(1000 kr) Reformstøtte

(1000 kr) Totalt

(1000 kr) Inndelings-

tilskudd (1000 kr) 1 Hele ROR – Molde + Vestnes +

Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide

61 721 60 000 30 000 90 000 108 399

2 Romsdalshalvøya – Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes

50 218 60 000 30 000 90 000 93 447

3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide 18 604 40 000 20 000 60 000 43 986

4 Vestnes + Midsund + Aukra 12 028 30 000 5 000 35 000 35 558

5 Molde + Fræna + Eide 39 239 35 000 25 000 60 000 25 674

6 Nesset + Sunndal 10 172 20 000 5 000 25 000 16 286

7 Vestnes + Rauma 14 068 20 000 5 000 25 000 15 447

8 Molde + Fræna 35 768 25 000 25 000 50 000 12 837

9 Fræna + Eide 13 191 20 000 5 000 25 000 12 837

10 Molde + Aukra 29 425 25 000 20 000 45 000 12 837

11 Midsund + Aukra 5 413 20 000 5 000 25 000 18 312

12 Midsund + Aukra + Fræna 15 133 30 000 20 000 50 000 31 149

(23)

Utredningsalternativer – økonomisk støtte

• Tabellen viser hvor mye de ulike alternativene vil få i økonomisk støtte. De alternativene som vil

utløse mest midler er alternativ 1 og 2 som begge vil få et

innbyggertall over 50.000.

• Målt i % av dagens brutto driftsinntekter vil alternativ 3, 11 og 12 utløse mest støtte, mens alternativ 1 og 10 vil

utløse minst støtte.

23

Alt. Kommuner Total økonomisk

støtte (1000 kr) I % av dagens brutto

driftsinntekter 1 Hele ROR – Molde + Vestnes +

Rauma + Nesset + Midsund +

Aukra + Fræna + Eide 90 000 1,8 %

2 Romsdalshalvøya – Molde + Nesset + Midsund + Aukra +

Fræna + Eide + Gjemnes 90 000 2,2 %

3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide 60 000 3,8 %

4 Vestnes + Midsund + Aukra 35 000

2,8 %

5 Molde + Fræna + Eide 60 000 2,1 %

6 Nesset + Sunndal 25 000 2,5 %

7 Vestnes + Rauma 25 000 2,2 %

8 Molde + Fræna 50 000 1,9 %

9 Fræna + Eide 25 000 2,7 %

10 Molde + Aukra 45 000 1,8 %

11 Midsund + Aukra 25 000 3,8 %

12 Midsund + Aukra + Fræna 50 000 3,8 %

(24)

Økonomiske

rammebetingelser

(25)

Økonomiske rammebetingelser

• Vi skal her se nærmere på ulike økonomiske indikatorer, for å kunne si noe om dagens økonomiske status i de ulike kommunene, og hvilke

utfordringer de står overfor.

Hva er situasjonen i

kommunene når det gjelder økonomiske indikatorer som inntektsnivå, driftsresultat,

gjeld- og fondsstatus. I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene?

25

(26)

Korrigerte frie inntekter

-en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå

• Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80

prosent av de samlede inntektene.

• Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov («billig» i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet

utgiftsbehov («dyre» i drift) får justert ned sine inntekter.

• Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og

skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning.

• Tabellen viser at to av de aktuelle kommunene, Vestnes og Eide, har et inntektsnivå under landsgjennomsnittet. De øvrige kommunene har et inntektsnivå lik

landsgjennomsnittet eller høyere. Aukra peker seg ut med relativt høye korrigerte frie inntekter i forhold til

landsgjennomsnittet.

Frie inntekter i 2013 korrigert for variasjon i utgiftsbehov Tabellen viser prosent av landsgjennomsnittet av inntekt pr. innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde:

Kommuneproposisjonen 2015.

Kommune Korrigerte frie inntekter 2013*

Molde 100

Vestnes 97

Rauma 100

Nesset 108

Midsund 102

Aukra 180

Fræna 100

Eide 95

Gjemnes 109

Sunndal 119

* Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter

(27)

Korrigerte frie inntekter (forts.)

27

100 97

100 108 102

180

100 95

109 119

90 100 110 120 130 140 150 160 170 180

Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure

Korrigerte frie inntekter 2013

Figuren under viser korrigerte frie inntekter i de 10 kommunene sammenlignet med øvrige kommuner i Møre og Romsdal.

(28)

Beregnet utgiftsbehov

• Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av

alderssammensetning, avstander osv.

• I 2013 fikk samtlige av de aktuelle kommunene, med unntak av Molde, beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Med unntak av Molde er altså kommunene «dyrere» å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet.

0,9569

1,0223 1,0847

1,1333 1,2366

1,1059 1,0346

1,1056 1,1959

1,0566

0,9000 0,9500 1,0000 1,0500 1,1000 1,1500 1,2000 1,2500 1,3000 1,3500 1,4000

Beregnet utgiftsbehov 2013

(29)

Kommunegruppeoversikt

Kommuner Kommunegruppe (definisjon) Nesset, Eide

og Gjemnes 2 (Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter)

Midsund 5 (Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter)

Vestnes 10 (Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter)

Rauma og

Fræna 11 (Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter)

Sunndal 12 (Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter)

Molde 13 (Store kommuner utenom de fire største byene)

Aukra 16 (De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger)

• I KOSTRA er kommunene delt inn i ulike

kommunegrupper etter folkemengde og

økonomiske

rammebetingelser (bundne kostnader og frie

inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å

sammenligne «like kommuner».

• Tabellen ved siden av viser kommunegruppetilhørighet for de aktuelle

kommunene.

29

(30)

Finansielle nøkkeltall

• Vi skal se nærmere på noen indikatorer som sier litt mer om hvordan kommunene forvalter de disponible midlene.

• For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens

økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for

kommunen som konsern*

* Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper.

(31)

Netto driftsresultat

-en hovedindikator for økonomisk balanse

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

• Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) betrakter netto driftsresultat som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 3 prosent av driftsinntektene. Et netto driftsresultat på 3 prosent vil sikre økonomisk balanse. Enkelt sagt tilsvarer et netto driftsresultat på 3 prosent et regnskapsresultat på nær 0 i privat sektor. Et netto driftsresultat over 3 prosent for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en ”buffer” mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God

økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer.

• Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Fræna og Eide hadde et netto driftsresultat på under 3 prosent i 2013. Nesset hadde et negativt netto driftsresultat dette året. Midsund, Aukra, Gjemnes og Sunndal hadde et netto driftsresultat på hhv. 4,3 prosent, 26,1 prosent, 5,9 prosent og 4,2 prosent i 2013. Ser vi på årene 2011 til 2013 under ett, er det Nesset og Eide som kommer svakest ut med et

gjennomsnittlig netto driftsresultat på hhv. –0,8 prosent og -1,1 prosent.

Netto driftsresultat 2011-2013*

31

2011 2012 2013 Gj.snitt 2011-13

Molde 0,0 0,8 0,0 0,3

Vestnes -2,0 6,2 0,0 1,4

Rauma 1,2 0,5 0,2 0,6

Nesset 1,7 -3,2 -1,0 -0,8

Midsund 3,0 2,6 4,3 3,3

Aukra 24,3 23,8 26,1 24,7

Fræna -0,3 0,1 0,4 0,1

Eide -4,4 1,0 0,1 -1,1

Gjemnes -3,1 1,8 5,9 1,5

Sunndal 2,1 4,1 4,2 3,5

Møre og Romsdal 1,0 2,1 2,1 1,7 Hele landet 2,5 3,2 2,8 2,8

*Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent.

(32)

Netto driftsresultat samlet for alternativene 2013,

(i % av brutto driftsinntekter)

2,7 3,6

8,4

10,6

0,1

2,9

0,1 0,2 0,3

5,0

20,3

10,1

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Alt. 7 Alt. 8 Alt. 9 Alt. 10 Alt. 11 Alt. 12

(33)

Disposisjonsfond

- gir uttrykk for økonomisk handlefrihet

Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

• De kommunale fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drifts- og investeringsformål. Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og

investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av «reservene» som gir best uttrykk for den økonomiske

handlefriheten.

• Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken økonomisk «buffer» kommunen har ved uforutsette hendelser, eller som

egenfinansiering av investeringer.

• Samtlige av de aktuelle kommunene, med unntak av Aukra og Sunndal hadde et nivå på disposisjonsfondet som lå under

landsgjennomsnittet i 2013.

Disposisjonsfond 2011-2013

2011 2012 2013

Molde 1,2 0,7 0,8

Vestnes 0,0 0,1 0,3

Rauma 1,5 1,6 0,6

Nesset 4,7 2,8 1,9

Midsund 0,4 0,5 1,3

Aukra 15,7 29,0 34,4

Fræna 0,4 0,4 0,4

Eide 11,5 9,8 14,7

Gjemnes 0,1 0,3 0,3

Sunndal 7,3 9,6 9,0

Møre og Romsdal 3,8 3,8 3,7

Hele landet 5,5 5,9 6,2

33

(34)

Netto lånegjeld

- gir uttrykk for kommunens gjeldsbelastning

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter

• Norske kommuner har mulighet til å ta opp lån, og gjeldsbelastning og konsekvensen låneopptakene har for driften er svært viktig for den økonomiske styringen i norske kommuner. Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Jo lavere tall, jo bedre er det for kommunens økonomi. De beste kommunene i landet er helt nede i under 30 prosent på dette nøkkeltallet, mens

gjennomsnittet på landsbasis var 71,0 prosent i 2013.

• Nivået på netto lånegjeld varierer mellom de ti kommunene. Vestnes, Rauma, Gjemnes og Sunndal hadde en netto lånegjeld under landsgjennomsnittet i 2013, mens Molde, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide hadde en netto lånegjeld over

landsgjennomsnittet. Rauma hadde en netto lånegjeld på 49 prosent i 2013, mens Molde hadde en netto lånegjeld på 123 prosent.

Netto lånegjeld 2011-2013

2011 2012 2013

Molde 116,6 117,2 123,0

Vestnes 73,6 67,9 64,1

Rauma 56,5 53,7 49,8

Nesset 84,5 81,3 80,4

Midsund 74,4 76,6 74,3

Aukra 43,4 66,5 76,0

Fræna 85,4 87,3 85,0

Eide 108,2 105,2 102,4

Gjemnes 81,5 73,6 70,9

Sunndal 59,7 56,8 54,1

Møre og Romsdal 89,9 88,1 90,4 Hele landet 69,9 68,7 71,0

(35)

Akkumulert regnskapsmessig merforbruk

• Et regnskapsmessig merforbruk

innebærer at kommunen har brukt mer penger enn budsjettert, og brukes gjerne som en indikator på hvor god den

økonomiske styringen og kontrollen er.

• Både Molde, Rauma, Fræna og Gjemnes hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk per 31.12.13. Fræna og

Gjemnes er ROBEK-kommuner. ROBEK er et register over kommuner og

fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og

moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om

låneopptak eller langsiktige leieavtaler.

Fræna og Gjemnes hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk på hhv. 25 mill. kr og 8 mill. kr per 31.12.13.

Akkumulert regnskapsmessig merforbruk 2013

35

Akkumulert regnskapsmessig merforbruk 2013 (1000 kr)

Molde -19 872

Rauma -963

Fræna -25 447

Gjemnes -8 147

(36)

Oppsummering økonomiske status

• Alle de aktuelle kommunene, med unntak av Vestnes og Eide, har et

inntektsnivå lik landsgjennomsnittet eller høyere. Aukra peker seg ut med relativt høye korrigerte frie inntekter i forhold til landsgjennomsnittet.

• De ti kommunene har hatt varierende netto driftsresultater de siste årene.

Ser vi på årene 2011 til 2013 under ett, har kun Midsund, Aukra og

Sunndal hatt et netto driftsresultat over normen på 3 prosent. Nesset har hatt negative netto driftsresultat de to siste årene.

• Kun Aukra, Eide og Sunndal hadde et nivå på disposisjonsfondet som lå over landsgjennomsnittet i 2013.

• Vestnes, Rauma, Gjemnes og Sunndal hadde en netto lånegjeld under landsgjennomsnittet i 2013, mens Molde, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide hadde en netto lånegjeld over landsgjennomsnittet.

• Et regnskapsmessig merforbruk innebærer at kommunen har brukt mer penger enn budsjettert, og brukes gjerne som en indikator på hvor god den økonomiske styringen og kontrollen er. Både Molde, Rauma, Fræna og Gjemnes hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk per

31.12.13. Fræna og Gjemnes er ROBEK-kommuner.

(37)

Effekter på overføringene fra inntektssystemet

37

(38)

Effekter på overføringene fra inntektssystemet

• Kommunenes inntektssystem har som formål å sikre fordeling av inntektene mellom kommunene slik at de kan yte et mest mulig

likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Dette gjøres ved å korrigere for ulikheter mellom kommunene i inntektsnivået (skatteinntektene) og i utgiftsbehovet.

• Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de ”gamle” kommunene. Hvordan rammetilskuddet - og dermed de frie inntektene - blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være ulikt, avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen.

• Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under

stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er beheftet med stor usikkerhet. Våre beregninger illustrerer effekter gitt dagens

inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i

2015.

(39)

Effekter på overføringene fra inntektssystemet

• Utgiftsutjevningsdelen i kommunenes inntektssystem påvirkes av følgende komponenter:

– Basistillegget

– Reiseavstand innen sone

– Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets – Urbanitetskriteriet

– Opphopningsindeksen

• Bortfall av basistillegget blir kompensert fullt utover inndelingstilskuddet. De fire andre kriteriene som er listet opp, slår direkte ut på rammetilskuddet til den sammenslåtte kommunen – og omfattes ikke av noen overgangsordninger.

• Ny verdi på urbanitetskriteriet er kurant å beregne siden dette kriteriet er definert som innbyggertall opphøyd i 1,2.

• Opphopningsindeksen består av kriteriene skilte/separerte, arbeidsledige og fattige per 1.1.2014.

• Kriterieverdiene knyttet til sone og nabokrets kan også bli påvirket gjennom en sammenslåing, avhengig av sone- og kretsinndelingen i områdene som ligger inn mot kommunegrensene. Her vil utslagene kunne bli mer tilfeldige etter en sammenslåing. Det er her likevel mye som tilsier at oppdaterte bosettingskriterier vil gi et positivt bidrag ved sammenslåing, spesielt for sammenslåinger der avstandene blir store. I illustrasjonsberegningene har vi for enkelhets skyld lagt til grunn at en eventuell sammenslåingen ikke gir noen effekt for de to aktuelle kriteriene.

• I tillegg vil korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler bli påvirket ved en eventuell kommunesammenslåing. Ved at en «ny kommune» vil få tilbakeført midler på bakgrunn av et nytt beregnet utgiftsbehov.

• Også inntektsutjevningen vil kunne bli påvirket av en kommunesammenslåing. Inntektsutjevningen vil bli påvirket hvis kommunene ligger i ulike «skatteinntektsklasser», dvs. har hatt forskjellig kompensasjonsgrad. Siden innføringen av mer

symmetrisk inntektsutjevning i 2005 har det vært to slike «skatteinntektsklasser»; skatteinntekt per innbygger som utgjør mer eller mindre enn 90 % av landsgjennomsnittet.

• Kommuner som slår seg sammen vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Det vil si at dersom den nye sammenslåtte kommunen mottar regionalpolitiske tilskudd, skal kommunen kompenseres for differansen mellom tidligere og nye regionalpolitiske tilskudd.

39

(40)

Inndelingstilskuddet

• For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte

rammeoverføringer som følge av en sammenslåing.

Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet

(basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd.

• Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så

rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt.

(41)

Eksempel

41

Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 300

Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 320

Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 290

Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) +20

Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -10

Frie inntekter pr. år i mill. 2015-kr. Eksempelkommune

Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Eksempelkommune

2015 2029 2033

Sum rammetilskudd som selvstendige kommuner

- Z mill. kr per år

- Y mill. kr per år + x mill. kr per år

Sum rammetilskudd etter sammenslåing

(42)

Illustrasjonsberegninger for

effekten på frie inntekter

(43)

Alternativ 1:

ROR Molde

+ Vestnes

+ Rauma

+ Nesset

+ Midsund

+ Aukra

+ Fræna

+ Eide

(44)

Alternativ 1) Hele ROR

Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 3 071,8

Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 3 075,1

Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 2 966,7

Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) 3,3

Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -105,1

Frie inntekter pr. år i mill. 2015-kr. Alternativ 1

Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 1

2015 2029 2033

- 105,1 mill. kr per

- 108,4 mill. kr per år

+ 3,3 mill. kr per år

(45)

Alternativ 1) Hele ROR

• Beregningene viser at alternativ 1 få økt sitt rammetilskudd med 3,3 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,1

% i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktig tilskuddsnivå som ligger 105,1 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -2,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• I perioden 2015-2029 vil den nye kommunen ha mottatt 50,2 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 3,347 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 21,680 mill. kr per år i en femårsperiode.

45

(46)

Alternativ 1) Hele ROR

• Beregningene viser at alternativ 1 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet (14,7 mill. kr) og opphopningsindeks (68 000 kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler (449 000 kr) og netto inntektsutjevning (11,0 mill. kr) slår negativt ut på

rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet.

• Inndelingstilskuddet er på 108,4 mill. kr og består av 7 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr), 2

småkommunetilskudd (à ca. 5,5 mill. kr) og 2 distriktstilskudd Sør-Norge (ca. 4,4 mill. kr for Vestnes og ca. 3,2 mill. kr for Rauma).

Tilskuddselement Endring i 1000 kr

Sone 0

Nabo 0

Netto virkning statlige/private skoler -449

Opphopningsindeks 68

Urbanitetskriterium 14 715

Basistillegg -89 856

Netto inntektsutjevning -10 990

Småkommunetilskudd -10 950

Distriktstilskudd Sør-Norge -7 590

Inndelingstilskudd 108 399

Sum 3 347

Endring i ulike tilskuddselement . Alternativ 1

(47)

Alternativ 2:

Romsdalshalvøya Molde

+ Gjemnes + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide

47

(48)

Alternativ 2) Romsdalshalvøya

Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) -1,0

2015 2029 2033

- 94,4 mill. kr per år - 93,4 mill. kr per år

- 1,0 mill. kr per år

(49)

Alternativ 2) Romsdalshalvøya

• Beregningene viser at alternativ 2 vil få redusert sitt rammetilskudd med 1,0 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør - 0,02 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være

nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 94,4 mill. kr pr år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -2,3 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• I perioden 2015-2029 vil den nye kommunen ha mottatt 14,5 mill. kr mindre enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 0,966 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med

18,689 mill. kr per år i en femårsperiode.

49

(50)

Alternativ 2) Romsdalshalvøya

•

Beregningene viser at alternativ 2 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriet urbanitet (9,9 mill. kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler (451 000 kr), opphopningsindeks (70 000 kr) og netto inntektsutjevning (10,3 mill.

kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av

landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet.

•

Inndelingstilskuddet er på 93,447 mill. kr og består av 6 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr) og tre småkommunetilskudd (à ca. 5,5 mill. kr).

Sone 0

Nabo 0

Opphopningsindeks -70

Sum -966

(51)

Alternativ 3:

Midsund + Aukra + Fræna + Eide

51

(52)

Alternativ 3) Midsund + Aukra + Fræna + Eide

Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 979,6

Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 980,9

Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 936,9

2015 2029 2033

- 42,7 mill. kr per

- 44,0 mill. kr per + 1,3 mill. kr per år

(53)

Alternativ 3) Midsund + Aukra + Fræna + Eide

• Beregningene viser at alternativ 3 vil få økt sitt rammetilskudd med 1,3 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,1

% i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 42,7 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -2,7 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• I perioden 2015-2029 vil den nye kommunen ha mottatt 19,1 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 1,276 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 8,797 mill. kr per år i en femårsperiode.

53

(54)

Alternativ 3) Midsund + Aukra + Fræna + Eide

•

Beregningene viser at alternativ 3 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriet urbanitet (2,6 mill. kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler (255 000 kr), opphopningsindeks (28 000 kr) og netto inntektsutjevning (1,0 mill.

kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av

landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet.

•

Inndelingstilskuddet er på 43,986 mill. kr og består av 3 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr) og et småkommunetilskudd (ca. 5,5 mill. kr).

Sone 0

Nabo 0

Opphopningsindeks -28

Sum 1 276

(55)

Alternativ 4:

Vestnes + Midsund + Aukra

55

(56)

Alternativ 4) Vestnes + Midsund + Aukra

2015 2029 2033

(57)

Alternativ 4) Vestnes + Midsund + Aukra

• Beregningene viser at alternativ 4 vil få økt sitt rammetilskudd med 0,1 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,01 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 35,4 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -2,9 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• I perioden 2015-2029 vil den nye kommunen ha mottatt 2,2 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 0,147 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 7,112 mill.

kr per år i en femårsperiode.

57

(58)

Alternativ 4) Vestnes + Midsund + Aukra

• Beregningene viser at alternativ 4 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet (1,3 mill. kr) og opphopningsindeks (33 000 kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler (146 000 kr) og netto inntektsutjevning (1,0 mill. kr) slår negativt ut på

rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet.

• Inndelingstilskuddet er på 35,558 mill. kr og består av 3 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr), et småkommunetilskudd (ca. 5,5 mill. kr) og et distriktstilskudd Sør-Norge (4,4 mill. kr for Vestnes).

Sone 0

Nabo 0

Distriktstilskudd Sør-Norge -4 409

Sum 147

(59)

Alternativ 5:

Molde + Fræna + Eide

59

(60)

Alternativ 5) Molde + Fræna + Eide

Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) -4,2

2015 2029 2033

- 29,9 mill. kr per år - 25,7 mill. kr per - 4,2 mill. kr per år

(61)

Alternativ 5) Molde + Fræna + Eide

• Beregningene viser at alternativ 5 vil få redusert sitt rammetilskudd med 4,2 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør -0,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 29,9 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -1,0 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• I perioden 2015-2029 vil den nye kommunen ha mottatt 63,7 mill. kr mindre enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 4,247 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 5,135 mill. kr per år i en femårsperiode.

61

(62)

Alternativ 5) Molde + Fræna + Eide

•

Beregningene viser at alternativ 5 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet (4,5 mill. kr) og opphopningsindeks (31 000 kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler (127 000 kr) og netto inntektsutjevning (8,6 mill. kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av

landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet.

•

Inndelingstilskuddet er på 25,674 mill. kr og består av 2 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr).

Sone 0

Nabo 0

Sum -4 247

(63)

Alternativ 6:

Nesset + Sunndal

63

(64)

Alternativ 6) Nesset + Sunndal

2015 2029 2033

(65)

Alternativ 6) Nesset + Sunndal

• Beregningene viser at alternativ 6 vil få økt sitt rammetilskudd med 0,1 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,1

% i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 15,7 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -1,6 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter.

• I perioden 2015-2029 vil den nye kommunen ha mottatt 9,4 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 0,627 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 3,257 mill.

kr per år i en femårsperiode.

65

(66)

Alternativ 6) Nesset + Sunndal

• Beregningene viser at alternativ 6 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet (674 000 kr) og opphopningsindeks (25 000 kr) og et høyere distriktstilskudd Sør-Norge (2,0 mill. kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler (73 000 kr) slår negativt ut på

rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i samme skatteinntektsklasse (dvs. at de har et skatteinntektsnivå + 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor ikke påvirke

inntektsutjevningen over rammetilskuddet.

• Inndelingstilskuddet er på 16,286 mill. kr og består av et basistilskudd (ca. 12,8 mill. kr), et

småkommunetilskudd (ca. 5,5 mill. kr) og reduksjon for høyere distriktstilskudd Sør-Norge for ny kommune (ca. 2,0 mill. kr).*

*Sunndal får et distriktstilskudd på 8,235 mill. kr, mens ny kommune vil utløse et distriktstilskudd på 10,261 mill..

Sone 0

Nabo 0

Urbanitetskriterium 674

Netto inntektsutjevning 0

Distriktstilskudd Sør-Norge 2 026

Sum 627

(67)

Alternativ 7:

Vestnes + Rauma

67