skogbruket nr.17V¡lthensyn

KO

FYLI(ESMANNEN

^I

FINNMARK

M

iliøvernavdelingen

RAPPORT nr.17

V¡lthensyn ⁱ skogbruket

¡Pasv¡k, Sør-Varanger

ì

*t

il

naturvern líluf tslrv

karl oq data

renovaSlon ferskvannst¡sk

IlILJøVERNAVDELINGEN

RAPPORI NR. ¹⁷

VILTIilENSYN

1

SKOGßR/.II(ET

I

^PASVIK, 5ØR-VARANG|:[Ì

AV

ERIK ^LUNO

VEHUND ^._lÁRfjr{

tJA

YAilJ.j{j rli 5l¡lijt

li

^198ü

F.rsviltilal-en

i :'¡r-Varanger

^kommulre

et et

s'rr..1ig

verdiful-It

v j-Il-,tmi*.it]e ltår.ìe

i regiolìill,

^tras

jottaL (rg

_internas ^jrln.ll-

¡a¡rnenhr:ng. Samtidig

drives

clet

et aktivt

^skogbrrrk

i

^{de ,lelr:r}

irv r,l,ilen ¡r-¡nr iJ<k.: umfattes av

Øvre Pasvik nàsjonalpark.

^Det

lrar l,:nge vürt î.øl-L et

behov

for

^{nærmere samarbeid mellom}

:rkorjbri-rket

rrg

rnitjÞvernmyndighetene

(ln _hvordan

skrlgbruket

Ítrrt¡att

kan

drives

uten

frrr store

interessemotsetninger '

Ii.¡:ìtrln i:l 35 Lrtk viltk()lìsuIerìt VelnìLlnrl 'J,:ìlîtllì ^{vr:11 f} 7ì-kerilìì.inlìFIII;

rn.ill,y'vernavcleting

initiativet til et

samarbeidsprosjekt

fo¡

^å

f,l

i,'¡¡1.1¡þr¡1tlel1,

vilthensyn i

sko'lbruksplane¡te

for

^{de kommende}

1O

år.

Firi: jt':ktct.

bie tttforntct i

samråcl ntcd skr:gforvaltnjngen, r-r'J

iiir¿r¡;;i,:riti,j IrIe in¡vil-get

med

2/3

^f

ra viltf

t>nt1':¡ 9r¡ 1/3

fr¡r Di¡eiitoratet f.or statens skogel ^(DSS), tlaturforvalt-

¡i¡,¡:ika¡rJj-r.ìat Eri-k ^Lund

bIe

etlgirs

jert

_som pros jektmedarbei'ler, r-g l-1,1ìì

h.ll

gjerr¡omff,rt clet nr/dvendige ^f

eltarberd ^c)g

^:lkr..evet

i.r¡r¡>t-rL1:eir

i

^l,i

pr:t Àv

s()mlllelen rlg ^{liry'sten 1996} under f -igli'J ì*,,1¡:li¡c

;lv

vi.L ^e

korrsuleliten

L)g rrkogf otvaiLe.ren. Det

h;r

^,-rg:å

Viìr-t-

i-

^{(J j} e¡nrtnttpri

et

itlf ^rlrma;; j (rlìiimøtÉl f

(il

Sktlgs.trbeitlertle

t

^tt'f

l-oli.L.l (l iìlt,ríÉlì:i ,lurganisa:l jr-)llúr h,ri )ratt .rirlt-'d;iilr'; til 'I )li';r';1r':

rne-,:l Ì!'ì'r:ii,,utìÌ'.lirlr- ¡rå ^{c1e f} r:,rntl,rgte ^f r¡¡51'iritl¡1¿. i{¡tìr'J': i)Èl -'ìL;tlijr Ì

C.t+.-,.'tt1-rr-,,-¡¡¡1-1r..,:. I-;;,clïírt-t. necl fåd ^r-;g {-}ijlili'SÌi;.llqúI i ì-'*',¡:.:l- ^ciV

,,Ï,- Yrt.!!(¡¡j\-

,rLb¡:ir.ì,:1-, ^r-,,,i

vi

ie1-ter e¡l

tirkk til

rli:;l:t:.

iìL;,.rrrg:;¡r'tliitl_li- ¡,ra ¿¡brridc:Ì- Il.rr V,3rt ,it- clet Ir:'i'¡::,'ttt silai iìliv,:,;,, 1,,,il'.'¡j-'.'i-;l':o,ibruk j- P.'L::vik-, F.;t¡:¡.rt-rrtr:n i.rjfelÊlr..ei ü'-'rIcrt l, ilt i;..t;Lì r;1-r'r ^ir:r:r-; I irg crl:t liyti ^v(:l lle')ìnrltderr lll-'iÌì ir'" 'lr'i ttS

n(lr.'tì ;ltil-lj-¡,r tì I ciis¡.¡,

l,ic'Ìc

¡;ru,Jic)ivírltningen og milj,y've'rn.rvrlelingerr m(llÌer ¿rt r:n

vil

Ì-,,,1 :1:,:rL ni'tt-rl ^,rv

rlet iìIbeidet

^:ì()n

eI IìedI.ìgt, I

^,1en

gI,ld

_'let j-llil,- ¿tlìr.recle

er

'.i1f ¿tl-c', liåper en

at

lappor-tell kan bitlr'-r

til ,rt

---:l_ik,: vl¡:t:lr:r j_¡rJer

blir

^rln

Ììrìtltrlig

^,lg

i¡¡ler¡reIt

^{tle1 irv DSli'}

¡'',;i-r2l-rtuirs\¡irli=rtnì:r€'' ^-'',1,1

¿rlli:'

^-; lr:c-'!er

i

^I ¿Ltltct '

i

^r',r¡rpoi l-*1:; 'Lr:ksf

tlpptrer

en,-lel ol,1 o,J

uttrykk

^s()nì

el'

hentet

íi;r

f.rgtr:i:lnin,rlogielr, og ^{Som aV clen} grunn

tretlge:r ell

^næImele

l+:,:lj

i';-:l,j lli;-ke tlrd/uLtrykk tjl'

^{nterket med}

*

_{ved f}

'y'rst-e ^g'1iìrJ:i -:;¡:ì-'.r:;lr:ìr, ^r,

j ui qrtt

en

fcrrklaritlg

Lrakerst

i

r.rpporten'

.-..-'¡: l r¡,v

Ilairge

fveli:l Ìì

^iir)

e'"'4-

I'i

^ud

L, dei

I en årrekke har

spdrsrnåIet ^on

det

moderne skogbruks inn-

virkning

på den hråyere fauna vært

diskutert. særskilt

^opP-

nerksomhet

har vært viet

^sjelclne

arter,

^{som på}

ett eller

anneb

vis ^er

Økologisk avhengir¡ av

eldre naturskog.

^{Også be-} standsstatus

for

^mer

^{vanlige arter har}

^{vært gjenstand}

for dis-

kusjon

i torbindelse

^med

skogsdrift.

^Dette

^{gjeLler ikke}

^minst

den positive bestandsutvikLing vi har sett

hos hjortedyra,

ttlrst

og tremst

slr¡en,

og

tlen

t j

lsvarenrle negative trend i

våre ^skogsf uglbestander'

Det er liten tvil

^om

u¡

5tçsqbruket

er i

stand

til å

^påvirke

selve

grunnlaget

for viltets

nulighet.er ^gjennom

ul"ike

^inngrep

¡

5l¡sr¡slanriskapet

i I;rngt ^sterkert:

^{r¡rad enn andre} virk:;r>m-

heter. ^AIle dyrearter har sine

spesiellcr

krav til sitt'

^Ieve-

område,

eIler habitateL*.

^{Med en}

arts habitat

nenes

det

område

arten trenger Ittr å

^f

¡l

11(¡kket

sine

grutlnlet¡t¡ende Livskrav.

Dette

habitatet

^{må kunnr:}

tilbY;

-

ti.

lr;lrekkeli,¡

^{næritt,J .1}

v

^,¡r)tl

kv;rIrtet,

^{herunder vitnn}

-

beskyt,tel se mot kl ^{j ma} og rovvrl

t

^{(predaLol c:r )}

-

^c(Inede muligheler

tl-L yn'¡litr'¡

(rrlprtrduks jon)

Gjenno¡n cn ¿rktiv s;koqbruks¡t1.rnìc:gging ^k¿rn

vi

^ved

ulike tiltak

legge Iorholtlene ^t

¡-lrette it)I

^r:lt

rik

^,1,;

v,rrit:rl-

^{f ,runa}

j'

r;k()(Jr] ^.

landskapet. Tiltak

^som begunstrgcr en

vill-art,

^karr rmrdlertrcj lì.ì m()tsiìLt ^{ef f}

ekt

på en ¿tnnen.

vt må tlertt)r ^,rIIerede

^tlnrlt:t:

planLeggingsfasen

fclreta

^en

forn f(rr prrorjtering

mcd hensyrt

på den ^pnsketie artsli;ìmmensetnrng '

A].leinngrepiskogsmitjdeLerrequlertgjennom]ovvcrket.

Bårle

lov

^()m sk()(Jbruk ^t),J skt>gvertt ^{( 19r)5 )}

, ^lrlv

^{rltn vi}

Ltr:L

^{( 1981 )}

()g

naturvernloven ^{( 19'/0)}

har r

^f grmåI:;p¿rragr'¿rf en

lagt ^vekt

^på

sk()gens beLyrlning

som

^{rekreas jonski Irie}

, :i()n

^{I ivsmr I}

jr/

f or pJ.arrter

og dyr,

^{og som}

vikt-ig dtrl

^av l-arrdskapsbildet

'

^skog-

brukeL

skal

rer]ulere

sin aktivLtt:L

^sLi'k

'rt tlisr;e ^lten:;yn l;rl

godesees

i stglrst

^mulig

utstrekning.

St.at¿:ns Skogcrr lr¿rr ^også

inn;rrþeidet

fI¡-.rbrukshensynel: ^iL si.n hovedmålsettrn'l

(llt:'

mr:l'l'

nr.

^lt'.l

,

^19BO-

^B1),

^{og clen}

sier ^blant

^¿rtrrtet:

"..

.samt.idjq skal

rletlegr¡esvekl¡r;Iskrlgelnl;beLydnr-n';tt)rbtlftllknitttJetl:;veI fercl, drives et aktivt

nat;ttrvel'n og t'as hensyn

til frllufts;'lr

vet.

Rel;::urst:ne

skal tas

^{vùl'e på ()g}

utvi'kle:;

^vitlert: ' ^"

A bevare artsnanqtold ()g prorluktivitet ^er et etterhvert allment anerkjent forvaltningsprinsipp for våre

naturressur- ser

. Àrtsmangtoltl 09 produktivibet hos viltet torutsetter tilsvarende ^mangfold og produktivitet i vegetasjonen,

⁰⁹

frenholder

^{derved skoqen son en av våre}

aIler viktigste

^natur-

typer

Dette

prosjektet har hatt

^som hovedformål

å

^samordne

viltinte- resser

og skogbruksinteresser

i Pasvik' Utgangspunktet ^for

unclersÉkelsen

er

de

forelÉpige

skogbruksplaner

fra

^{Àust Finn-}

mark

skogforvaltning i

^konrmende

^{1o-års periode,} 09 viltom- râderegistreringer utfØrt ^av

fyLkesnannens miljÉvernavdeling'

DisseopplysningeneersupPlertmedfeltbefaringer,informa-

sjon fra ^{lokale kilder}

^og

titteraturstudier.

^Hensikten

^{er at}

rapporten

skal

være

et

hjelpemidtlel

i

skogbruksplanleggingen,

og

^fungere

^som

informasjon

tiI

skogsarbeiderne'

Urskog fra Øvre Pasvik nasjonalpark

2,

^{SKOG OG SKOGBRUK}

T

^PASVIK

2, 1 SKOGTITSTÀNDEN

Furuskogene

i

Pasvik

ligger

ved no¡dgrensa av barskogens

ut-

bredelse, og henger sam6en med de

store

skogonrådene

i

^Sgvjet

og Finland. Kort

vekstsesong,

lav

tenperatur og

lite

^netlbør

bidrar tiI at

vekstforholdene

er dårlige.

^HeIe

skogarealet

^er

lavbonitet, og gjennomsnittlig tilvekst er

^{0.03 kbn/da/âr.}

Isprengt

myr, vann og ¡rnnet inpediment dekker furuskogen nær ¹

nillion dekar,

hvorav ca halvparten av

arealet

regnes son pro-

duktivt.

Pasvikskogene

vært taksert tre

^{ganger, f@rste gang}

i

^1917-

1919, og seinère

i

¹⁹⁶⁰

oq 1975.

Takstresultatene

for

^{1975 er}

satt

opp

i tabell 3.1 (etter

Solheim 1915)'

-I I Þe! l.- 3. ¹ _- i _- ^{P r e d c} ! ! r ^y -! - ^s ! s g ¿ f. s I -[ - i ^o k I u s i ^{y e} _- ^{a ¡ s.} i ^{g ¡} ¡ ! ^p ¡ r k s o

4 I .500 13.600

Balansekvantun: 13.000

kl¡n. (ekskl.

^nas j<lnalparken)

Under taksten i

¹⁹⁷⁵

ble

gjennomsnittsalderen

i

trrskogen

nåIt til

^1?5-200

år. Pr idag

regner en med

at

ttær 40e. av

rlet

^pr()-

duktive

barskogsareal

består av foryngelsesflater

(hogstklasse

I+II)

samt ynt¡re ¡:roduks

jonssktlg

(hogsLklasse

III).

^Nokså

store arealer er etterhvert

kommet. opp

i

hogstklasse

rlr,

^og

er

fkonr>misk

utnyttbart i

ft>rn av

iitolpevirke

^{(Hof tmann 1984).}

skogsbilvegnettet i

^Pasvik

er i

landsmäl.estokk

lite

^utbygd

i

forhr>ft| tiI skrtgarealet.

^{SamIet Lengde} pâ helårsbilvegene ko¡nner opp

i nellon

^12O

og

¹³⁰

k¡r. Ytterligere 6-7 kilorreter er

under byqqin,I/pIanleg,¡i.ng.

AREÀI (da) ^TILVEKST

kbnt a

barsk<¡g

STAENDE MASSE(kbn)

Iauvskog barskog lauvskog

1 .33

1 .020.000

447 .000 23.300

2.2

GJENVÁRENDE URSKOGSÀREÀIER

Ennå tinnes endel stÉrre arealer

med samnenhengende

urrlrt urskog. ^Disse

^områdene

er

hovedsaketig

lokalisert til

^de

vestlige deler

av

dalen, hvor lang

transprrrtavstand

har gjort

0kononisk

skogsdrift

vanskelig.

I titlegg til ^Øvre

^{Pasvik Nas} jt>nalpark _¡ued

sine

63.000 ^tla,

finner vi tilsvarende arealer

nord

for

^denne,

i

området nellout SortbrysÈtjern og

FråIlvann.

Videre

finner vi

også urskog vest

for

Okselva og

tille

^Sameti.

2,3

XKOCBRUKET TTDTIGERE

Den opprinnelige bruk av skogen

omfattet i

hovedsak den

kyst-

nære

del

son

var tett tilgjengelig. ^utover 17oo-tallet

^drev

den saniske befolkning fran

noe ^bømmer

for salg

^pâ

kysten, i titlegg til det

de hogde

til

husbehov. FÉrst

i siste

^halvdel

av

1BoO-taLlet

ble rlet fart i utnyttelsen av

^rikogen

i

^pasvik.

I

^1867-70

gjorde staten det f/rste

^{fors@k på}

^â fâ tir

^offent-'

Iig drift,

^men etterspÉrselen

var

ennå

for Iitr:n.

^FØrst

^etter

ârhundreskiftet ble

forhoLdene bedre og

avvirkinga

@kte

' ^I

mellomkrigsåra Iå den årlige

avvirkninr¡

et sted

mellom 9- i2.OOO

kbn.

Mesteparten

ble ^tlreuet ut

son plukkhogst* ^og bledningshogst*

Under

andre verclenskrig skjedtle

store

endringer

i

skogbruket' Tyskerne

innfÉrte

^f

lrrtehogstene,

^s()m

inntil- da

^{hadde Vært}

ukjent i

Pasvikskogene. ^En regner ^{også med}

at det i

krigsâre- ne

var uttak

godt over den

antatte tilvekst.

^Den

^tot¡rle

^over-

avvirkning i

krigsârene regnes

til

^{ca 30.000}

^kbn.

^{(Bakke og}

Jlúrgensen 1981), Noen

âr etter ^krigen fikk vi igjen en stabi- Iisering

av hogstkvantumet pâ

førkrigsnivå

2.

{

SKOGBRUKET IDAC

I

den inneværentle

tlriftsplan

^{opererel man med}

et ârtig drifts-

kvantum på 13.000 kbm,

hvilket er i

^{nærheten av}

det

beregnede

balansekvantum.

^Skogen

er ^glissen,

^{og med}

et gjennonsnittlig uttak

pâ noe over

2.0

kbn/da

får vi et årlig tilskudd i

foryn-

gelsesflater

på 6-6.500

da. ^Dette forutsctter at ^hele

^kvantu-

net tas ut

son

sluttavvirkning.

Anslagsvis 500- ¹⁰⁰⁰

kbm.

tas

imidtertid ut i

^{form av}

tynningsvirke

og frÉt'rær'

2,4.1

Driftsonråder

TÉnmeret

drives

fram

i hele

^lengder

til ^bilveg

ned ran¡nestyrte

skogstraktorer.

^{En kan}

grovt skille ^mellom tre

kategorier

driftsonråder etter hvilken tid pâ året

skogsdrifta gjennonfÉres;

I Darnarksdrift: Foregår

^om

heIårsbilveg, skogsnark.

hÉsten

^nær

og pâ bærekraftig

II Vinterdrift: Skjer i

tidsrornnet desenber-nars på

arealer

hvor skogkvaliteten ^er

,ûv en

slik karakter at det ikke

^er

Ékonomisk forsvarliq à

^bygge

helårsbilveg,

^{hvor skogen i'kke kan}

nås ved barmarksdrift

^{Pga '}

vanskelige

kjÉreforhrrld

^{på myr oq}

annen vätmark.

I I

I

v,fr4-rrL!:. Foregår på

arealer nær

^riksveg, hvor

terreng-

og markkvalitet

vanskeliggjÉr barnarksdrift

'

Dette sikrer

tÉnmerbilene kjØring også

i

^{perioder hvr>r} skogsbilveg- ene holdes

stengt

^grunnet

tele-

Iråsning.

I forbindelse

^med

vinterdrjftene

^lages

vinterbrlvegel'

^glerne

over flere kilometer , ⁱⁿⁿ tiI dritt.sområrlet. ^Disse

^vegene

legges stort sett over ^myrdragr nen der det er

nØdvendig

uttÉres

^en enkel planering

metl

gravema:;kin

eIl.er

buì-Ir]t>zer.

Typiskfordissevegtraseeneeletvegetasjonsskiftefra

lyngvegetasjon

til

mer

frrlst-

^rlg

slitasjesterk

^grasmark'

Ett av

problemene skogforvaltninga

har slitt

^rned

i flere

^ár,

er at

vegbygginga

har ligget

^p¡å'

etterskuttd'

Vegbygqing oq av-

virkning ^har

skjedcl sarntidi.g pâ de ^{samme omrádene,}

slik at

^en

har fätt storre

sanmenhengende

snauflater

langs vegtrasèenc'

2.4.2

Hogstforner

Mesteparten

av sluttavvirkningene i

Pasvik

skjer

son

frØtre- stitlingshogstert for ^{á sikre}

frØtilgangen

for den naturlige foryngelse.

^Tettheten

av frptrær

son

settes igjen

^på

flata

^va-

rierer

^{endel med}

hvor ^goal

forhândsgjenveksten

er.

^Noruralt

settes ^{det igjen} 4-8 trær/da,

^men

er

forhåndsforyngelsen

tiI-

fredsstillende fjernes aIIe

overstanderet ^ved

frlrste

^inngrep'

Avvirkning av ^frÉtrærne skjer vanligvis

^10-20

âr etter

^det

tÉrste inngrepet. Erfaringer har vist at derson frrÞtrestil- Iin-gen blir for tett,

^reduseres

^spire-

og voksenulighetne.

DeIs skyl¡les

dette

furuas

store lyskrav,

^og

dels

^vann-

()g

næ-

rings-tilgangen. Størrelsen pâ hogstflatene varierer

^med

skogens beskattenhet, ^men

ligger idag

normalt

nellom

^150-500

da. Et

^problem

er at

eksisterende

flater

^gjennon pâfØIgentle hogster

har blitt utvidet slik at tlet totale tlatearealet

^når

opp

i flere

hundre ^dekar.

2.

5

FRAMTIDIç-E SKOCgUK9PtÀNER

2.5.1

^Vegbygging

Det foreligger

^{ingen konkrete}

^planer

^on

stprre

vegprosjekter

I túrste

rekke

satser

skogforvaltningen

på bygging

^av mindre

stikkveger fta ^det

eksisterende skogsbilvegnettet.

ve

qel

u¡dÈr--þygg!-ng-L

I -

^Stikkveg

^s/rover fra

spurvvannsvegen

vest for

Lyngklunpen.

Total

veglengrle

vil bli

^t:a

^{3 km.}

^vegen

vil

gå gjennou

et

tÉrt

blokkmarksontråde, og

inn i et rikere

^{område ¡ned endel}

myrer ^r>,¡ mlndre

tjern. Prosjektet

beregnes

fer:dig i

^lÉpet

av

1986.

Veqplan€ri

1) -

^{Stikkveg f}

^ra

^{Rv. 885 ved} Fagerrno (Skogf<.¡ss)

og

^nordvest-

over mot

Engtjetl-Stallvannsområdet.

ve(Jtraseen

er

^ennå

ikke stukket,

^nren

det

beregnes en

total

^{lengde på 3-4 km'}

Stikkveg

fra

cjøkvannsvegen

r)tJ sÉrover på vestsia

^av

Brannvann.

Total

Iengde 1-2 km.

2)

3) - Forlengelse av Sortbrysttiernvegen not nordvest' i

retning

svartåsen(Mostavara)

.

Gjennonfpring av prosjek-

tet ^er

avhengig ¿v

at ^{rlet ikke} blir fattet

^{vedbak ou}

utvidelse av

Øvre Pasvik Nasjonalpark (se

kapittel

^4).

2.5.2

Avvirkning

De

aktuelte

driftsonrådene

vil bli

^n¡Ernere

^ontalt i

den sPesi-

elle

delen

- kapittet 8. I disse beskrivelsene inngår

også

bestand der skogforvaltninga

nener foryngelsen

er tilfreds- stillende,

^og

^hvor

^inngrepet

^består i tjerning av frÉtrær' ^I

pasvikdalen _begynner

det etterhvert å bli

betydelige

areal

^med

ungskog

i

hogstktasse

II-III.

^De

^eldste

^av

disse feltene

^er

nå

gjenstantl

for tynninger,

^hvor

virket blir nyttet til ^gjer-

tlesbolper.

^De

stÉrste areal

^merl

slik

¡;lçr1t¡ f

inner vi pà ^llal-

bekkmoen og

Kjerringnesset (Kfr.

kartvedlegg) _'

¿.., , 1I

',:.,

V ,;

ⁱ

Langs FrállvannsvÉ]gen finner en arealer s()m i

pasviksammenheng er drevet spesielt intensivt.

Skogsdr.if ta i

^o¡nrådeL

er ikke represetrtativ

^1-r>r

^resten

av Pasvikdalen.

I

t

3.

VILTFORHOLDENE

I

^PASVIK

Faunaen

i

^Pasvik

er

^{preget av}

at

onrâdet

er et

grenseland. Ur- skogen

er

^en

utlÉper av den sibirske taiga, o9

^inneholder

flere arter tilhÉrentle det Østlige

faunaelenent. Øvre ^Pasvik

er et

^{av de}

best

unders{rkte onråder

i

Nord-Norge,

spesielt

^ned

tanke

^pâ

fuglefaunaen.

^De

nest artsrike

^omrâdene

^finner

^en

i

tilknytning tiI

^rle

store

våtnarksarealene

nær Pasvikelva i Øst.

^Lenger

^vest,

^mot finskegrensa,

er

landskapet doni-nert

av ur,

blokkuark og

trrrre furuskoger

^med

en nindre artsrik

fauna.

3 .IIHVA ER--VIIÏ?

Når en tidligere

snakket on

t,

^{mente en}

^{stort sett}

^{de ut-}

nyttbare

dyreartene

-

^{de son}

^var

gjenstantl

for jakt. ^Etter det utvidete viltbegrepet Iigger imidlertid

^nye

^ner i uttryk-

ket. I

den nye

viltloven

^(19s1)

^defineres vilt

^som

alle vilt-

levenrle

land¡rattedyr,

fugler,

^amf

ibier

og

krypdyr' I

^de

frll-

gende

avsnitt vil det bli gitt

^en

ko¡t oversikt

over bestands-

utvikling og status for

^endel

^patterlyr

^rlg

fuglearter/arLs-

qrupper

i

^{Pasvik. Endel}

^arter

^¡nangler

vi titstrekkelig

^kunn-

skap r)dr

69

det vil

^{pgså være}

lite

hensiktsmessig

å

behandle

for

^mange

^arter i

^en skogbruksplan.

vi

^{må ned andre}

^{ord prio-}

r

itere

^.

3.2

^EtG

Pasvikelgen har

^vandret

inn sÉrfra

^gjennon Sovjet og Finlancl' Frlr århundreskif

tet var

elgen en ^s

jeldenhet i ^dalen'

^{()(¡ f ram}

til andre

verdenskrig

var

bestanden svært

liten. I

^{1897 sto}

det elg i

^Pasvik

^{hele vinteren,}

^en

hendelse som ble

^behørig

kommentert

i

lokalpressen

(S.

t{ikan pers'nedd.) Utbredelsen

i

denne perioden

begrenset seg i

hovedsak

til Øvre

^Pasvik.

Etter krigen

Økte bestanden, og

i

¹⁹⁶¹

^ble

^clet

for fsrste

^gang

¡lpnet

for jakt.

Fellingskvoten

var

den ^gang

satt tiI 10

^dyr.

En skal ^ikke

^se

^{bort fra at det}

^også

^fØr

^den

tid ^ble felt

^en

og ùnnen "natelgn.

I

1960-årene

var det

en

kraftig ^vekst i

elgstammen, lloe son

I

1972

resulterte i et "krakk"

under den hartle

vinteren'

^Videre

utover i

^7o-ârene

fikk

^{en på ny en}

^kraftig bestandsvekst'

^En

ble i

^{denne perioden} oppnerksom på

at ^{det hadde} utviklet

^seg

et stort og ^narkert

sesongtrekk nrellon

vinterbeiteonråder i

Øvre Pasvik og sonnerbeiteonråder på

sovietrussisk side

^{au Pa-}

svikelva. ^Ettersom beitegrunnlaget ble ^vurdert

^{son svært}

dârliq, ble

beskatningen

Ékt kraftig i årene

¹⁹⁷⁹

og

^1980'

Dette ^skjedde fprst og ^{fremst gjennon Ékte kvoter}

^under

ordinær

jakt,

nen

rlet ble også gjcnnomfÉrt en

ekstraordinær

vinterjakt

^pâ

^trekkelg fra sovjet. I

¹⁹⁸⁰

^{ble det} totalt felt

11?

elg i

SÉr- Varanger kommune, hvorav

40 under vinterjakt.

I

den sanne perioden

var det flere

^harde

snÉvintre,

^og

et

^be-

tyrletiq antall fallvilt bIe registrert.

I

¹⁹⁸¹

^var

vinterbestanden av

e|g i

Pasvik

sterkt ^redusert'

^og

beskatningen

ble justert kraftifJ ned. ^Etter

^denne

tid

^har

bestanden

Ékt igjen,

^og

vinterbeitene blir fortsatt

^vurdert

sor ¡tårtige. ^Fra

¹⁹⁸³

^{har det hvert år}

vært gjennonfrlrt ^en

viss

avskyting av

trekkelq

^på

fdrjulsvinteren'

Øvre Pasvik sÉr

for

Spurvvannet

er rlet klart viktigste ^vinter-

o¡urådet

for

elgbestanden

i hele

SÉr-Varanger-regionen

'

^{Det har}

også vært

registrert trekk tiI

Øvre Pasvik ^f

ra

rle nr>rrlvestlige

deler

av konnunen, nuligens

ogsâ fra

^Nesseby

^kommune.

^En

nulig forklaring

^på

dette

tradis jonsbundne trr:kkrurlnsteret ^kan være de

langt gunstigere

snÉforholdene

i Øvre Pasvik

^enn

Iengre nord.

^{På grunnlag}

^av fly/helikopterbefa¡i¡r¡er'

^spor-

telling

^pâ

^{trekket sant}

jegerobservasjoner

err

vinterbestanden av

elg i

r>mrådet nå

ansliltt tit

^200-300

^dyr'

3.3

^RoVVrtT

B'iórn

sâlangttilbakesomenharkilder,harbj@rnenforekommeti pasvik.

_En kan vanskelig

definere

^{n()en egen t¡} j'lrnebesband

for dette

^{o¡rrådetr lnen må regne rned}

at

den

registrerte

bjØrneakti-

vitet

^{stamner f}

^ra

^en

^{felles bestantl metl Einland} o9 ^sovjet'

Materialinnsanlingen tiI rovviltregistreringene startet i

1969, nen ^kom

ikke i offentlig ^regi tør L

^19'16.

^Etter

^{den bid}

har

^en

hatt

^gotl

^oversikt

^over

bjÉrneaktiviteten i

Pasvik.

Eb av tle ^{mest sentrale}

bjrlrneområrler gjennon en ùrrekke ^er

oksfjetltraktene. spesielt ^under ttrifta av ^oksfjellet

sauebeite

i

^{årene 1965-19?6}

^var bjÉrneaktiviteten str)r,

^{og ble}

den

direkte

^årsak

til avvikling

av sauebeitet'

Bjúrneaktiviteten kulininerte etter

^{1982 otl nådde}

et

lavmåI

i

1983 og 1984.

I

¹⁹⁸²

^{var det}

^en

lang vinter

^{og meget}

sein

^vår.

De

^{fÉrsbe grÉnne} skudd

viste

^seg

ikke túr

nærnere

juli

måned.

Dette

t$rte til

^redusert

¡nattilgang for bjÉrnen, og

^dyrene

streitet ^{mye onkring.}

^BjÉrn

^ble

observert over

hele

Pasvik

i

denne

tida,

og informasjonen

tyder pâ at en

^hadde

^vært i

kontakt med

totalt

¹⁵

forskjelliqe dyr (s.

wikan

pers.

medd.)

De hyppigste registreringer

av

bjórn finner

^en

i

Øvre ^Pasvik

f

ra

^KuIIf

jell

og

sftrover.

^Reing

jerdet som frllger

^grensen

mellon Norge og Finland synes

ikke å

være

til hinde¡ for trek-

ket. TiI tross for

^sparsomne opplysninger må en regne

ned at sperregjerdet pâ sovjetrussisk side er

en

effektiv barriere,

som reduserer utvekslingen med bestander

gst for dette.

^BjrDr-

nens

vandringer ^giûx

det vanskelig å. anslâ

antall dyr

son

til

enhver

tid befinner

^seg

i dalen.

^En

^antar imidlertid at

^an-

taltet bjØrn i Pasvik er nellon 2 og

¹⁵

initivid

^(t,ikan

1983).

Ulv

I en lang

^periode

fra

1950-ârene og fram

til

hØsten 1979, ^er

det ingen, eller iirlletalt få sikre

r>bservar;joner

iìv uIv i Pasvik. ^Etter at

en

ulv ble felt i

¹⁹⁴¹

har aktiviteten

^vært

ninimal. I

^{ùrtrne 1980}

^oq

¹⁹⁸²

r:r imirllert

^j.rl

t9 skaderlyr

^f

eIt i Pasvik.

^Denne

utvikling

^{kan ha} sammenhcng med

at aktivite'- ten

av

ulv lrar

vært

strlr

^både

i

Finlan¡l ^{t>g Sov}

jet tle

se i nere

år. I

Murmanskdist.riktet

i sovjet har

ulvestannen Økt

kraftig de

10-20

siste åra,

r¡g

i

^dag

felles

^{ca 50}

ulv ltvert ¿1r.

Rundt

Enare-traktene i

Finland

er det skutt ulv hvert ár i

seinere

tid

^(s

.

^{t{ikan pers}

,

medrl. )

,

^observas

^joner

^av

rtlv i Pasvik

er

derfor ingen

sensasjon, tnen nå regnes som sannsynLiq

fra tid tiI

^annen.

Jerv

pasvik _har alttid

^vært

et viktig

jervcomrâde

i

Finnmarkssan- nenheng.

I

¡reriotlen ^1962-1971

bIe det

^f

el-t eller tanget

²⁰

jerv i ^pasvik,

^{mens bare}

ett dyr er felt siden. Minst 9 ^jerver ble felt i

Pasvikdalens ^nærnaste naboområde

På tinsk sirle i

1969-71,

derav 3 kult.

^På

^{slutten av} 60-t.allct ble 4 ^jervehi

gravd

ut i

KuIIf

jetl-t;rensef jeltområrlet.

Observas jr:ner

av

^dyr

finnes fra hele

Øvre Pasvik, men forplantningsonrâdene synes ^â være

lpkalisert til vestlige deler

av

dalen, i

grense-traktene mot

Finland

^{(Wikan 1986).}

3.4

HøNSEFUGt

Pasvik er

^Finnnarks

klart viktigste

^område

for storfugl,

^¡nen

bestanrlen

har

vært

Iiten

^{de seinere}

år.

^Gjennom

registrerings-

arbeid eI

^mange

spillplasser lokalisert.

^{Endel av}

^disse

^er

truet

^av

skogsdrifta,

^{oq noen}

er

alLerede

berprte. Det

^tinnes

eksenpler fra

^{Pasvik hvor}

^storfugl er registrert ^spillende i

foryngelsesfelt,

hogstklasse

II og III (H.

^{Mortensen Pers.}

medd. ) ^.

orrfuglen et fâtallig og observeres sjelden.

^Den

^er

^ikke

nevnt av Schaanning (1907), og må regnes s()n en

fr¡rholdsvis

^ny

art i Pasvik

^(Wikan

^1972).

^{O¡rrådene ved}

Villreinvatnet

^har

tidligere

^vært

^kjent

^son

et

rrrrfuglområde' men strrre

deler

^av

dette arealet er nâ avvirket.

^våren

^{1986 ble}

^spillende

orrfugl hÉrt

^på

russisk side

^av Hestetossdamnten

(wikan

pers.

medd. ) ^.

Lirypa finnes

over

hele

on¡râdet, men

er ikke sær)ig tallrik.

Den påtreftes mest hyppis i vesttige

^og

nordlige tleler

av

dalen

der

bjÉrkeskogen og

snaufjellet dominerer, ^Vinterstid finner

en

fugl

oqså

helt

^{nede ved} Pasvikelv¿r

Jerpe finnes

nå svært

fåtatlig i ^Pasvik,

^{og da som underarten}

finlanrlsjerpe,

son

er betraktelig Iysere ^enn de vi ^finner

lengere sør i landet.

Kjerringnes

er tro]-ig det

mest ^sann-

synlige sterl ltvor arten

kan påtref ^f

es i

P;r:;vik ^id¡rrr'

3.5

DÀGROVFUGL OG UGLER

Få onråder i

Nord-Norge

har

sâ mange observasjonel av

ulike arter ^rovfugl

^son

Pasvik. I tillegg til 'vanlirle* arter

^som

fjeIlvåk, ^fiskeØrn

^og

dvergfalk, er det regist.rert

^{hekking av}

kgngerårn, havprn,

jaktfalk,

vandretaLk,

tårnfaIk,

^{hpnsehauk 9g}

nyrhauk (Wikan 1g72). ^Havdrn

^hekket

ticltigere

^pâ'

norsk,

^nå :;annsynligvis ^på

sovjetisk side av

Pasvikelva

(s, lfikan

Pers.

¡nedd. ) ^.

Fjellvåkens tetthet i ^gode

smågnagerår ^ka¡¡ nå opp

i

10-15

par/100 kmz, og

pâtreffes

da

i hele orrrâtlet.

FiskeØrn

har

her

sitt beste onråde i

Nord-Norge, og

flere ^par (troliq

4-5) hekker

árvisst

(Dransfeld 1984).

Av

^uglene

er

haukugle og

iorduqle

^de

vanligst

^hekkende

arter.

Lappugle opptrer uregelnessig (invasjonsart), ¡nen

^hekker

enkelte

år vanlig.

Perleugla hekker sparsont, nen reqelnessig

i

snågnagerår. Spurveugle

er en sannsynlig

hekkende

art i Pasvik. ^{Slagugle, sndugle} og hubro er

^svært

^sjeldne

^og

opptrer

bare sporadisk.

Det er viktig á nerke seg at flere

dagrovfugler og ugler

(Iappugle, jaktfalk, vandrefalk, dvergfalk og t,ârnfalk)

^ikke

bygger reir selv,

men

er

mer

eller

mindre avhengig av

å

finne

kvistreir etter andre arter. Store kvistreirbygqere,

son

havÉrn, kongeprn,

fiskeSrn

og hÉnsehauk, bygger

oftest reir i

furuer,

og trærne

er

9

jerne

_3-400

rlr frlr tle ltar

^{oppnådd en}

struktur

som

kan tåIe vekten

av de

store reirene

^(Solheim

198s)

3 -6_-VATMABKSÀRTE8

Øvre

^Pasvik

har

^svært

rike

forekonsterr av vadefugl ned hensyn

på

artsrikdom. Pasvikelva og rle store

våtmarkene omkri.ng

utgjØr et rikt

^{og særegent}

^systenr

^{som deL knapt}

^finnes

^maken

tit

^på Nordkalotten. ^Str>re v.ltmarksarealer

nær et

vannsystem

ned hÉy

produksjon (Pasvikelva) med

lang

sesong

(sein isleg- ging

og

tidliq isganrl), bidrar til at forltoldene er

meget

gunstige

for

våtnarksfugl.

Àv

vadere

er for

^{eksempel sotsnipe og}

gluttsnipe vanlig

^hek-

kende

arter.

^En

^sjelden art

som

fiellmy¡lØper er også

funnet hekkende

i pasvik, son en

^{av de}

tå kjente steder i

^Norge.

Dvergsnipe

og kvartbekkasin er typiske representanter for det"$stlige' innslaget,

^og

er sjeldne i

^Norge.

Sangsvane

09

sætlgås

har flere raste-

og beiteomrâder

i

^Øvre

pasvik,

_{og artene} hekker ogsa

i området (tfikan 19'12).

^Trane

hekker sparsont,

^men

^har trolig ikke

noe

trekk

av betydning gjennon Pasvik (Dransfeld

pers.

¡redd.

).

^Lappf

^iskanrl'

^s()m

^er

^en

meget

sjeltlen art i

No¡ge, hekker

fâtallig i Pasvik.

^{Dette er}

f¿rpvrig rlet

eneste

kjente, sikre

hekkeområde

for arten i

Norge

(Haftorn

1971).

Fjærvann

er en ^velkjent

^og

rik

rasteplass

for

våtmarksarter

under

trekket vår

og

hÉst,

og området

er aktuelt

^med

tanke

^på

vern

etter

naturvernloven

(kfr.

NOU 13185).

3,7

SPURVEFUGT

Spurvefugler er en stor

fugleorden, som

onfatter alle

^vâre

'sn¡lf ugler"

. IfÉIge tlikan

(1972) og !{ikan & Frantzen ( 1984

)

^er

over 40 ulike arter

spurvefugl funnet hekkende

i Pasvik. I

tillegg

^komner observasjoner

àv flere

ikke-hekkende

arter.

Noen

arter har blitt

^mer

vanlig i

seinere

âr.

For eksempel

gjelder dette blâstrupe, buskskvett og bokfink.

^Väisänen

(1986) nener denne

utvikling

kan

relateres tiI

skogbruket. ^Den eiendonnelige

lavskrika er

^en

lite

^sky

fugl, som o¡n

vinteren

otte betinner

seg

rundt

hvileplassene

for

skogsarbeidere,

for

om mulig

å fâ et ekstra tilskudd i kosten.

De

vanligste arter

vi treffer i

^Pasvik

er bjÉrkefink,

Ipvsanger og rþdvinqetrost.

TiI

^de

ner sjeldne spurvefugler som er funnet

^hekkende

i Pasvik, hØrer østliqe arter ^son dvergspurv,

vierspurv,

Iappsanger og sibirspurv.

Observasjonene

er inidlertitl tilfeldiqe

^os

fåtallige.

3. B ÀNDÀE_IILUTÀRI.EB

Harebestanden

i

Pasvik synes

â

ha

tatt

seg opp

ette¡ at

reve- skabben

har slått ut ^{rleler av}

rÉrlrevbestanden'

I Øvre

^Pasvik

ser det inidlertid

^{uL som on r/dreven}

^{har holdt}

^{bedre stand}

mot reveskabben enn

ellers i

Srár-Varùnger

(Stuen

1984 )

.

^Otu-

¡ådene Øst for

^Spurvvann

er registrert

^solt

et viktig

^produk-

sjonsomrâde

tor

hare.

Fjellrev streifer

^{av og}

til

^innom

^Pasvik,

^og

^{det er}

^{også re-}

gistrert ^yngling i

seinere

år.

observasjonene

er ^imidlertid

noksá

tilfel(lige.

Àv andre

nrårdyr enn

jerv _{finnes når,}

mink, rØyskatt ^og

oter'

oteren son

var

^,¡anske

vanlig

^på

SO-taIIet, har

siden

fÉrsl-

^på

6O-taltet vært

^omtrent

borte.

^Det

foreligger

en

usikker

^ob- servasjon av

oter tra ^EIIenelva vinteren

^{19S5/86 (5.t{ikan}

pers. rnedd.),

^Minken

^{finnes spredt}

^langs

hele dalen, helst i

tilknytning tit P.rsvikelva. t

snågnagerår

er rØyskatt

^en

vantig art

^{sclm kan opptre}

i stort antall.

^Mâr

finnes fØrst

^og

tremst i tilknytning tiI

gemnelskog, hvrrr den

både har

sine yngleonråder og

sitt

næringssØk (Johnsen & Haqen 1969) _'

t{ange

nener ekornet er en art

^som

^{har avtatt} i antall

^de

seinere

år

^{(Håkon Johnsen}

^pers.

^{medd. )}

'

Ekornbestanden

vil nortralt variere ned frØsettinga

^på

furu.

^En

skal imidlertid ikke

se

bort fra at

^endringer

i

rovviltbestanden

har

^pâvirket

bestandsutviklingen ^{hos ekorn.}

Pasvikdalens

betiggenhet nellon store

skogsonråcler

i

Finland og

sovjet, vil gi ^{nulighet for}

^opptreden

^{av såvel}

^{nårhund son}

bisanrotte.

Det

eksisterer kjente

observasjoner av begge disse

artene,

og

i

^rlenne sammenheng

nå

nevnes

at en

^{nârhund ble}

funnet ^død i

sør-varanger

i

¹⁹⁸³

^{(t{ikan 1983b).}

Beveren har

livskraftige

bestanrler

i nordlige deler av

Finland

og

^sovjet,

og det er derfor

^ingen

utenkelighet at

den kan

slå

seg ned

i pasvik.

Ennå

idag finnes det rester av ^ganle

beverhytter Iangs Enanuelbekken (5-Wikan

Pers'

^{metld' )} '

l¡

ì

-t

Øvre Pasvik fr>r eIg fra i

^området

r>mf

att,entle

er det viktigste vint'erbeiteomrâde

hel

e 5rår-V¿lrall(Jerre(Jit)nen' Beitene er karrige, og et

særfenomerl

er

den

barkskirvitr,J p,t

s

tåetrde

^{:; kt)rJ} '

f

4.

EKSTSTERENDE OG FORESLÅTTE VERNEONIRÅDER

Ved Kongelig

resulosjon

av

G.

februar

¹⁹⁷⁰

ble

63 knz fredet son "Øvre Pasvik

Nasjonalpark".

^Området

onfatter et

urskogs-

ouråde doninert av furuskog

^og

myr.

Det representerer ^den

vestligste utldper

^{av de}

sibiriske

taigaonråder. Hovednotivet

ned

fredningen

var å

bevare en så

stor del

av urskogen

at

^den

kan danne en

biologisk enhet,

^so¡n

fortsatt kan utvikle

^sefl

naturlig uten påvirkninger

utenfra

' Øvre Pasvik er

et

interessant

onrâde

ut fra dyrelivet sâvel som

vegetasjonen, ved

àt ^det

danner en overgangssone mellon barskog og

hØyfjetI.

En finner hÉyfjell-sarter og barskogsarter om

^hverandre,

spesielt

^på flor¿siden.

Statens Naturvernrâd har i sitt ^forslag tiI

ny landsplan

for

nasjon¡rlparker ^(NOU

13/86), foreslått

^en

utvidelse av

^parken

i

nord og

Øst.

^{En mener}

^{at dette} vil titføre et betydelig

^nang-

fold

både

i

vegetasjon og

fauna. En utvidelse mot Ést vil sikre viktige

våtmarksomrâder ^som en

del

av nasjonalParken,

santirlig

sonr hekkerlmråder

for enkelte

truede

arter vernes

mt>t

inngrep. Forslaget fra

NaturveÌnrâdet

onfatter

arealene çlst

for Sortbrysttjern

^nr>rd

tiI Grenserabben og områrlet

^langs

elva fra

Grensefoss

tiI Kjerringnes.

^Tilsammen

utgjpr

dette

bort-imot

^en

tredobling

av vernearealet

tra idag.

Fjærvannsr>m-

rådet

kan ogsâ være

aktuelt

^som

et

separat naturreservat.

I ¹⁹⁸⁴ fikk

^øKOFORSK

i

^oppdrag

ev

Fylkesmannen

å

utrerle naturverninteressene

i

Øvre

Pasvik, i forbindelse

med en

nulig utvidelse av nasjonalparken.

ForeLúpige

resultater viser

^at

o¡nrådene nord

for

den eksisterende nasjonalparkgrensa

onfatter

botanisk interessante

elenenter,

som

vil

Éke variasjonsbredden

i

en

utviclet

nasjonalpark.

Videre

har

ØKOFoRlìr

n¡ie¡iterç et

urskrrgsrlmråtle verl Sk jellvann

so¡n

aktuelt

med tanke på

frednrng.

^{Pâ grunn av de}

rike

bergar- tene

i

^rlen

såkalte

PetsamOfprmasjonen, ^5om

er

^en sammensetning

av

ulike bergarter, har

^skogen

i dette ^området et spesielt preg. I tillegg vil

r>mrâdet være egnet

for

nedbprsfeltstu-

dier,

^som referanseområde

i urØrt

^skog.

5.

^{SKOGBRUK OG VILT}

5. 1 SKOGBRUKETS VIRKNING PA VIITBIOTOPER

Dagens driftsforner i skogbruket

medfOrer

midlertidige

^og

Iangsiktige

endringer

i skogbitdet, sog direkte

^pg

^indirekte pâvirker viltets leveonrâder.

Virkningene av

et

^inngrep

vil

være

avhengig av blant annet skogtilstand, ^topografi,

beliggenhet og inngrePets karakter.

Resultateb av

skogsdrift er at spesielle l¡iotoper

og særskilte egenskaper

i driftsonrâclet

endres

elle¡ forsvinner.

^{Under av-}

virkning av urskog

og urskogspregede skogbestand, ^reduseres

arealet av det vi kan kalle biologisk

^{nodne Økosystem}

Gjennon lang

tid ^har

^de

^{ulike dyrearter tilpasset}

^{seg hverand-}

re

^og

^rtet niljØet

^de

^lever i.

^De

har utviklet et sysben

^son

balanserer i likevekt. ^Ethvert

^inngrep

i ^dette

^systemet

vil forstyrre Iikevekten,

noe

sor igjen kan få

kr¡nsekvenser

for

artssammensetning og

antal] individer

^{av hver}

art.

^Resultatet

tra

^en

^finsk

untlersÉkelse ^(Haapanen 1965),

viser at ^antallet fuglearter

^{og mengde}

^{fugl er}

^svært

forskjetlig i ulike ^utvik- Iingsstadier

(suksesjonsstarlier) av skog (TabeII

5'1)'

Iabell 5'l: ^av

ung

furu-

skog(60 âr)

tett ^furufor-

yngelse ⁽ 20- 30år )

urskogspreget furuskog

5 10 17

75 129

17

Ànt. arter

Par/km^z

Tettheten av fuql i

untlersdkelsen

er

7-8 tJanger

stÉrre i

urskogen

enn

i

den homogene ungskogen. En kan

ikke ukritisk overfrlre disse

resultabene

tiI

Pasvikskogene, nen

ta

dem ^som

et

eksenpet på en mulig

utvikting. ttikan (pers. medd.)

^har

utflúrt

unrlersÉkelser

på

endringer

i

artssamnensetningen ^hos fuglefaunaen ved skogsavvirkning

i

Pasvik. ^tlan

fant at

de

tre-

avhengige

arter bte ^{borte eIler kraftir¡ redusert,}

^{og en}

^art

som

steinskvett

^dominerer

hogst'flatene'

^{Der mye av buskvege-}

tas jonen

blir

sbåenrle ig

jen et-ter

hogst og

der

hvor tt>ry¡r¡else Antalt hekkende fugl i ulike suksesjonaf aser skog

og lauvoppslag konmer, viI buskskvetten finnes i

^stÚrre

antall.

Nå er ^verken

ensfornige

areal

av urskog

eller

^ungskog

i

^seg

selv et sikteuåI. For å opprettholde et rikt og ^variert dyreliv er variasjon

^en

n0kkelfaktor.

En

bdr

unngå ensidig fokusering ^på

nindre isolerte areal,

og isbedet

sette det

hele

i

en sannenheng som omfatter

stdrre utnarksarealer. I

enkelte

tilfeller

^kan

^det

^{være npdvendig}

^å

^bevare

^{stflrre urÉrte}

^areal

for â sikre

eksistensgrunnlaget

for sPesielIe arter

^{innen dyre}

eIler planteriket.

Siktenrålet

bÉr være

â sikre

naturens produksjonsevne og ^skog- brukets

interesser

^{pâ bâde}

kort

og lang

sikt ^gjennon en

^mest

nul-ig

innsiktsfull

^{og skânson} bruk av utnarksarealene. ^Gjennont

et

plannessig,

flersidig

skogbruk

er det nulig å

kombinere ^hpy

trevirkeproduksjon

^{med gocl}

viltproduksjon. I tillegg til

^sin

store

opplevelsesverdi,

er viltet

^{også pkononisk}

sett det vik- tigste

^produkt

fra

skogen uteno¡n

trevirke.

5.

2

SKOGBEHANDItNG.VE! STUTTÀVVIRKNING

rjnder frútrestillingshogster ^setter yi _ir¡ien et visst antaII trær

som

skal

sØrge

for

frØforsyninga noen år

franover.

^FrØ-

Disse trærne

viI

trærne

bór

hlôre

til ^det

^{herskende krr¡neIarI}

ofte

ha bedre

forutsetninger for ^å tâIe

påkjenninger

fra

vi:rd

enn mindre trær son har stått beskyttet inne i

^bestandet

(Skinnernoen

1968).

Sjansen

for at slike ^{trær skal} gi et

^godt

r¡enetisk avkon er også bedre enn om vi setter ^igjen

"skrapskog..

I områdeI

^som

avvirkes ^{er det}

^av

stor verdi for

faunaen ^om endel

stþrre trær

kan

settes igjen i tillegg til

^frÉtrærne,

Dette gjelder blant

annet eLdre

lauvtrær,

hjØrk ^og osP, samt

stry'rre grovgreinede

furutrær'

^Kan

disse settes igjen, viI

^de

i lang tid ^være verdifuLle for

^{en rekke}

fuglearter/arts- ,Jrupper.

verl sitlen av

å

ha ^funks

jon som potensielle

^hekke-

trær, vil

^{de ogsâ være av betydning sour}

utkikksposter

^{og over-}

nattingstrær tor

^¡¡¡yf ur¡ler og

ugler. slike trær kan en

^e,¡så

sette igjen selv

om fo¡hândsforyngelsen synes

tilfredsstil

^len-

rje.

Det

er av stor

betydning både landskapsme:;slg ,rg

av

^hen-

synet til viltet at

noen

trær blir

stâende

fra ^det

^herskende

kronelaget.

DÉde

Ìauvtrær oq tÉrre furutrær bpr

også

settes igjen,

^De

kan ha funksjon som boplass

for hullrugere, og son

^nærings-

substrat for insekter

son

blant

andre hakkespettene

lever

av.

Lauvtrær

forØvrig settes

ogsâ

igjen,

sâfremt en mener

at

^dette

ikke viI være vesentl.ig tiI hinder for den naturlige

foryngelsen av barskogen.

Når frØtrærne

avvirkes etter

^10-20

år, vil ^det

^{være gunstig ont}

noen av disse får lov å ^{stå over} flere

^omlÉp

til

^{de selv}

faller overende. ^Disse kan i nange âr

opprettholde urulighetene

tor arter son er

avhengige av

eldre trær for

hekking

eller

næringssÉk.

5.3

BESTÀNDSPLEIE

Når

et

on¡åde

blir lagt

^âpent

for innvandring av trær, ^for

eksempel

ved skorlbrann, vindfellinq eIIer

^snauhoqsL

er

noen

treslaq særlig

raske

til å

okkupere

terrenget. Disse

trær

kaltes pionèrtreslag.

Mange av vâre norske lauvtrær

tilhØrer

pionèrartene,

deriblant

bjßlrk og

osp.

^Furu

er

også en

art

^som

etableres r¿skt. Yngre fgryngelsestlater viI ^rrfte

^{ha et}

stort innslag

^av

lauvtrær,

og

disse kan også

dominere over turua.

Vecl

det fprste

^inngrepet

i

bestandets

liv,

avstandsregulerrn- 9Êtr, bedrer en voksevilkårene

for

framtidstrærne

ved å

^rytlde

bort

omkringstående

trær. En

bØr på

dette stadiet

sÉke å

bevare

rlet

som måtte f innes

av

lauvskgg, o,¡ dermetl ¡gså

varia- sjonen i skogbildet. stØrre lauvtreinnslag i

fo¡yngelsen ^re*

tluserer

tretettlteten

på en

naturlig nråLe,

Sirmti-dig

kan

^en

forhotdsvis raskt ^{oppnâ salgbar}

^vare

i

brensel ved

å pleic

b

jrårka.

Etberspúrselen

etter

^b

jÉrk er sbigende,

^()(J

ved

^å

bevisst satse pâ bjØrkeprotluksjon i de

^yngre

utviklingsstadier,

kan en hØste hogstmt>den ^b

jtlrk

verl tynning.

5.4 UÀBKEEEEDNING

I dag foregår

ingen

"bevisst"

narkberedning

i

Pasvikskogenel men

rlet forelig,¡er

¡rlaner ^om

â

investr¡re

i enkelt

markbererl-

ningsutstyr. En ^viss

markheredningseffekt ^oppnås

allikevel

ved kjrÞri¡r¡ ¡rå barmark med

kjettinger ^,1,¡ sIe¡rinr¡ av

^tÉmner,

Humuslaget

rotes da

^{såpass nye opp}

at deler

av mineraljorda

bl()ttle(Jgr):;. fJtstyret tlet

k;rn

være akbueLt å

^anskatf

e vil'