Handlingsplan mot rasisme og diskriminering

(1)

Statusrapport fra høsten 2001

____________________________________________________

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Basert på rapportering fra instanser som har ansvar for

gjennomføring av tiltak i planen

(2)

BAKGRUNN

I 1998 presenterte den daværende regjering Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (1998-2001). Planen inneholder 32 tiltak på ulike områder.

Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig for oppfølging av planen, og en rekke departementer og andre offentlige instanser er ansvarlige for gjennomføring av de enkelte tiltakene. I løpet av første halvår 2000 rapporterte disse på status på deres tiltak, som ble gjengitt i statusrapport utgitt juli 2000. Rapporteringene fra nevnte statusrapport er innarbeidet i denne rapporten.

Statusrapporten fra våren 2000 og fra høsten 2001 viser at handlingsplanen har blitt fulgt opp, og at nesten samtlige tiltak er iverksatt. Noen har fått en annen utforming enn beskrevet i planen, men følger likevel planens

intensjoner.

Vi gjør oppmerksom på at rapporten ikke gir en vurdering av måloppnåelse eller effekter. Tiltakstekst i kursiv er gjengitt fra handlingsplanen.

Handlingsplanen vil bli evaluert av SINTEF-IFIM. Evalueringen vil se på tiltakenes hensiktsmessighet og hvordan de har blitt fulgt opp. I tillegg vil handlingsplanen bli evaluert i forhold til hvordan den har fungert som redskap i regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering. Endelig rapport vil foreligge i september 2002.

Kommunal- og regionaldepartementet, desember 2001

(3)

1. JURIDISK BISTAND OG OVERVÅKING

AV SITUASJONEN

Tiltak 1.1. Prøveordning for juridisk bistand

Kommunal- og regionaldepartementet skal opprette Senter mot diskriminering, som skal gi juridisk bistand og veiledning til enkeltpersoner som utsettes for diskri- minering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Senteret opprettes for en prøveperiode på fem år. På bakgrunn av henvendelser fra enkeltpersoner og annen tilgjengelig informasjon og dokumenta- sjon, skal senteret utarbeide årlige rapporter om art og omfang av diskriminering.

Ordningen skal være landsdekkende og ha en støttefunksjon for flyktningkonsulen- ter og andre innen administrasjonen i kommuner, og statlige organer på lokalt nivå, i juridiske spørsmål vedrørende diskriminering.

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet

Status : Senteret åpnet 10. februar 1999, og hadde ved utgangen av november 2001 behandlet til sammen 626 enkelthenvendelser. Senteret har etter drøye 2 års virksomhet opparbeidet et godt erfarings- og kunnskapsgrunnlag.I ca 40 % av tilfellene har arbeidet ført til økonomisk kompensasjon, omgjøring av vedtak, endring av motpartens praksis eller beklagelse. Rettshjelpsvirksomheten gir førstehånds opplysninger om hvordan diskrimineringen arter seg på ulike områder. 35 % av de som henvender seg til senteret er kvinner og 65 % menn.

Senteret er også en aktiv pådriver og aktør i den offentlige debatten, og

fungerer som en sentral premissleverandør for sentrale myndigheter i arbeidet mot rasisme og diskriminering.

Senteret har laget en egen rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD), og har også rapportert til FNs spesialrapportør for rasisme. Deres første

rapport om art og omfang av etnisk diskriminering i Norge kom ut i november 1999. Det utgis en slik rapport i november hvert år. Rapporten for 2001 kan fås ved henvendelse til Senteret.

Senteret er underlagt en løpende evaluering som utføres av Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR) og Institutt for rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (IRS). Evalueringsrapporten skal legges fram ved utgangen av 2002.

Regjeringen for slår å videreføre Senteret i sin nåværende form inntil regjering legger fram forslag til lov om etnisk diskriminering, der det vil tas endelig stilling til hvordan Senteret skal videreføres på permanent basis. En foreløpig rapport fra prosjektet ble lagt frem høsten 2000.

(4)

Tiltak 1.2. : Registrering og rapportering

1.2.1. Utlendingsdirektoratet skal utvikle et opplegg for rapportering primært basert på direktoratets egne kilder og i nær kontakt med Senter mot etnisk diskri- minering. Rapportene skal gi et bilde av omfanget og utviklingen av rasisme og diskriminering i kommunene, samt hvordan kommunene arbeider med dette.

Funnene skal årlig rapporteres til Kommunal- og regionaldepartementet.

Ansvarlig : Utlendingsdirektoratet

Status: Den første rapporten ”Art og omfang av rasisme og diskriminering i Norge 1999-2000” ble utgitt i september 2000. Rapporten bygger på inntrykks- basert informasjon fra kommuneansatte og innvandrerrepresentanter med godt innblikk i ofrenes situasjon. Rapporten omhandler diskriminering på arbeidsmarkedet, boligmarkedet, i barn- og ungdomskolen og i offentlige instanser lokalt. Rapporten viser bl a at diskriminering forekommer i størst grad på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Det fremkommer av undersøkelsen at det er økende grad av bevissthet og kunnskap om diskriminering i kommunene.

Kommunenes tilnærming til arbeidet mot rasisme og diskriminering går gjennom det generelle integreringsarbeidet og gjennom forebyggende arbeid, og er i mindre grad rettet mot tilfeller av rasisme og diskriminering. Rapporten ble utgitt i to opplag, og til sammen 4 500 eksemplarer. Den er særlig etterspurt av kommuner og frivillige organisasjoner. Rapporten blir nå også oversatt til engelsk.

Direktoratet er i gang med arbeidet med den andre rapporten, som vil foreligge i desember 2002. Rapporten blir basert på samtaler med lokale innvandrerorganisasjoner. UDI har innledet et samarbeid med Innvandrernes Lands- organisasjonen (INLO) om dette. De temaene UDI-rapporten vil omhandle er følgende: diskriminering på arbeidsplassen, i bomiljøer og på skolen, samt minoritetenes oppfatninger om og tilgang til media.

Senter mot etnisk diskriminering (SMED) og UDI har avtalt et samarbeid.

Dette innebærer bl a at UDI kan innehente synspunkter eller bruke funnene fra SMED i forbindelse med direktoratets rapporter om art og omfang av rasisme og diskriminering. Dessuten avholdes det halvårlige orienterings- møter mellom UDI og SMED.

1.2.2. Justisdepartementet vil fortløpende vurdere forbedringer i statistikkarbeidet med tanke på å fremskaffe best mulig dokumentasjon og statistikk om rasistisk motivert kriminalitet.

Ansvarlig: Justisdepartementet

Status : Dette er fulgt opp i Strasak ved at man nå registrerer anmeldelser etter straffeloven § 135 a. Denne paragrafen gjelder ulike former for diskriminering, men rasediskriminering er skilt ut som egen kategori i statistikken.

(5)

Straffeloven § 349 a rammer også diskriminering (forseelser), men her er ikke rasediskriminering skilt ut fra andre former for diskriminering i statistikken.

Spørsmålet om å kunne registrere mulig rasistisk motivert vold, diskriminering og trakassering har vært vurdert i forbindelse med mulige endringer i Strasak.

Man har ikke funnet en god løsning på dette. Rasistiske motiver i forbindelse med voldssaker vil man nok i de fleste tilfellene kunne registrere først på et avhørstidspunkt. I registreringssammenheng vil det her si på det tidspunktet politiets avgjørelse i saken foreligger. Da vil politiet ha kunnet avdekke

eventuelle rasistiske motiver i tillegg til selve voldshandlingen. Man vil således ikke kunne registrere eventuelle rasistiske motiver alt på anmeldelses-

tidspunktet, fordi fornærmedes informasjon i anmeldelsen vil måtte bygge på hans/hennes subjektive oppfatning av hendelsesforløpet og hva som har skjedd under hendelsen. Når påtale foreligger, vil man også kunne se av tiltalebeslutningen om det er tatt ut tiltale med rasisme som tillegg. Dette vil imidlertid gjelde langt færre saker enn det som opprinnelig blir anmeldt, og spørsmålet om nytten ved slik registrering kan diskuteres. Det vil nå under alle omstendigheter være særlig arbeidskrevende å gjennomgå de enkelte volds- sakene med sikte på å registrere slik tilleggsinformasjon. Man ville her ikke bare stå overfor konstellasjonen personer med norsk etnisk bakgrunn og personer med utenlandsk bakgrunn, men også mellom personer med ulik utenlandsk bakgrunn. Justisdepartementet har vurdert det slik at Strasak ikke har vært egnet til slik registrering.

2. TILTAK RETTET MOT POLITIET OG RETTSAPPARATET

Tiltak : 2.1. Utestedsdiskriminering

2.1.1. Politiet skal prioritere å følge opp anmeldelser og henvendelser om utestedsdiskriminering.

Ansvarlig : Justisdepartementet

Status : Riksadvokaten gjennomførte i 1995 en kartlegging av påtalepraksis, når det gjelder straffeloven § 135 a og § 349 a. Resultatet av undersøkelsen viste at klare overtredelser av § 135 a ikke regelmessig og rutinepreget ble henlagt av politiet, slik man kunne få inntrykk av i den offentlige debatten. I forbindelse med kartleggingen ba riksadvokaten statsadvokatene å holde et særskilt øye med påtalepraksis i denne type saker i forbindelse med inspeksjoner. Dette er senere understreket ved at Riksadvokaten på statsadvokatmøtet i 1999, - med gjentakelse på møtet i 2000 -, uttalte at straffbare handlinger som synes rasistisk motivert, herunder overtredelse av straffeloven 349 a, skal undergis

(6)

en grundig behandling med streng og konsekvent straffeforfølging. Dette direktivet er videre inntatt i Riksadvokatens rundskriv nr. 1/2001 av 23. januar d.å. om ”Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet” i punkt IV/1 ”Sentrale og landsdekkende prioriteringer”.

Imidlertid er det på bakgrunn av den senere tids overgrep og drap lagt vekt på at politiet og påtalemyndigheten skal vurdere om et overgrep eller lignende har rasistiske motiver som et tillegg. Riksadvokaten har i den sammenheng i brev av 31.01.01 til samtlige statsadvokater gitt instruks om at samtlige positive påtalevedtak i saker som gjelder rasistisk atferd, herunder straffeloven 349a, eller rasistisk motiverte handlinger, skal kvartalsvis, fra og med 1. februar 2001 og ut året, sendes Riksadvokaten. Dersom påtaleavgjørelsen treffes av politiet, skal statsadvokatene etablere rutiner som sørger for at kopi av avgjørelsen blir sendt det aktuelle statsadvokatembetet. Dessuten er statsadvokatene gitt instruks om at man ved inspeksjon av politidistrikter vier behandlingen av straffesaker om rasistisk atferd og rasistisk motiverte handlinger særlig oppmerksomhet. Dette skal omtales særskilt i inspeksjons-rapportene.

Se for øvrig under pkt. 1.2.2, siste avsnitt, om påtalemyndighetens oppfølging.

I et samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet, Nærings- og handels- departementet og Justisdepartementet er det utarbeidet et veiledende rundskriv til bruk for politiet, kommunene og serverings- og skjenkestedene. Rund- skrivet gir en oversikt over gjeldende regler vedrørende utestedsdiskriminering og inneholder oppfordringer om å følge opp tiltak for å hindre slik diskriminering.

I Oslo er håndtering av utestedsdiskriminering tatt opp i forbindelse med politiets særskilte innsats mot gatevold og vold som finner sted i tilknytning til skjenkesteder. Det holdes kurs for dørvakter med det formål å hindre diskriminering, redusere vold og dempe konflikter på slike steder og kunne mestre konfliktløsning bedre. Dette gjøres nå også i andre byer.

Videre er det satt i gang et større arbeid mot vold, gjengkriminalitet, mobbing og diskriminering blant barn og unge i skolene, spesielt i en del større byer.

For Oslos del skjer dette arbeidet i et nært samarbeid mellom Oslo kommune, Justisdepartementet og politiet i Oslo. Tiltak mot diskriminering er en del av dette forebyggende arbeidet.

2.1.2. Erfaringene fra Oslo politidistrikts håndtering av utestedsdiskriminering formidles til alle landets politidistrikter gjennom allerede etablerte konferanser med politidistriktene og gjennom formidling av skriftlig materiale fra dette arbeidet.

(7)

Status : Oslo politidistrikt har utarbeidet et eget strategidokument med egne retningslinjer for håndtering av slike saker. Dette er sendt andre, utvalgte distrikter.

I Oslo er håndtering av utestedsdiskriminering tatt opp i forbindelse med politiets særskilte innsats mot gatevold og vold i tilknytning til skjenkesteder.

Det holdes kurs for dørvakter. Dette gjøres nå også i andre byer.

Spørsmål som gjelder utestedsdiskriminering har også blitt tatt opp på politisjefmøtene.

Det vises for øvrig til rapporteringen under pkt. 1.2.2.

Tiltak 2.2. : Tillitsskapende arbeid og kunnskapsformidling

Politiet skal utvikle tillitsskapende tiltak i forhold til alle befolkningsgrupper, inkludert minoritetsgrupper, bl a gjennom informasjonsmøter, deltakelse i råd og utvalg mv.

Status : Tillitskapende arbeid og holdninger, samt arbeid mot rasisme, er en del av opplæringen på Politihøgskolen. Det er lagt opp til at politiet skal reagere på rasisme og diskriminering for å sikre minoriteters deltakelse i samfunnet.

Spørsmål om rasisme i politiet, og tiltak mot dette, er vurdert av en arbeidsgruppe, ledet av Justisdepartementet. Arbeidsgruppen har utarbeidet en rapport som ble levert justisministeren i oktober 2001, med flere tiltak for å motvirke rasisme innen politiet og i politiets behandling av publikum. Tillit- skapende tiltak og etikk står sentralt i arbeidsgruppens rapport. Rapporten skal nå vurderes med tanke på oppfølging.

Videre vises det til pkt. 2.1.1, siste avsnitt, når det gjelder tillitskapende arbeid overfor barn og unge. For øvrig vises det til merknaden under pkt. 2.1.2.

(8)

3. TILTAK RETTET MOT ARBEIDSMARKEDET

Tiltak 3.1. Tiltak rettet mot arbeidsgivere i statlig sektor

3.1.1. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal bidra til at personer med innvandrerbakgrunn ikke blir stengt ute fra det statlige arbeidsmarkedet på grunn av hudfarge, opprinnelse mv. Departementet skal bidra til å heve kompetansen på dette området i forvaltningen, og medvirke til at personer med innvandrerbak- grunn får samme karrieremuligheter som øvrige tilsatte i staten.

Ansvarlig : Arbeids- og administrasjonsdepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil derfor :

3.1.1.1. Stimulere til at statlige virksomheter utvikler og gjennomfører lokale handlingsplaner for rekruttering og bedre integrering av personer med innvan- drerbakgrunn gjennom erfaringsformidling fra andre virksomheter, konferanser og seminarer om temaet, økonomisk støtte til slikt arbeid og informasjons- og

holdningsarbeid.

Status : Høsten 1998 avholdt AAD en erfaringskonferanse for alle statlige virksomheter, der rekruttering og integrering var tema. Prøveseminaret Mangfold og Dialog ble holdt høsten 1998 for Posten og Arbeidsdirektoratet.

AAD avsatte tre millioner kroner i tariffmidler for 1998 - 2000 til integrering og rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor. I alt fikk sytten virksomheter støtte. Høsten 1999 avholdt Barne- og familiedepartementet et nasjonalt seminar om mangfold og rekruttering, der erfaringer fra Sverige ble formidlet. BFD har laget en egen handlingsplan for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn.

Intensjonsavtaler med statlige virksomheter

Aetat Oslo og Akershus inngikk rekrutteringsavtale med Vegdirektoratet i 1999 og med Posten i 1998. Avtalen med Vegdirektoratet omfattet kun personer med innvandrerbakgrunn, mens avtalen med Posten også omfattet andre mål-

grupper.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

En gjennomgang av samarbeidet i 2000 viste at intensjonsavtalen ikke fungerte etter hensikten. Dette skyldes i hovedsak at intensjonsavtalen ikke ble fulgt opp med lokale samarbeidsavtaler mellom driftsenhetene, at det ikke ble utpekt

(9)

kontaktpersoner lokalt, samt at møterutiner ikke ble fastsatt mellom sam- arbeidspartene lokalt. Det viste seg også at det var få ledigmeldte stillinger og vanskelig å finne kvalifiserte søkere til disse. Statens vegvesen Oslo vegkontor meldte at de tidligere hadde hatt bedre erfaring med Atats bruk av ulike

tilskuddsordninger. Prosjektet har derfor ikke fungert etter hensikten.

Intensjonsavtalen ble fornyet i april 2000 og ovennevnte tre punkter ble forbedret. Statens vegvesen Vegdirektoratet var imidlertid inne i en nedbe- manningsfase. Dette reduserte mulighetene for effektivt samarbeid mht.

rekruttering. Det er derfor ikke inngått ny intensjonsavtale.

Posten

Aetat har alltid samarbeidet med Posten - også i forhold til søkere med innvandrerbakgrunn. Den formaliserte rekrutteringsavtalen har imidlertid ikke fungert etter intensjonen. Årsakene er mange. På bakgrunn av utfordringer mht. kompetanseheving, har Posten uttrykt tilbakeholdenhet med å ansette flere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn. Posten har også vært gjennom store omstillinger. Sterke krav om nedbemanning har redusert behovet for rekrutteringsbistand fra Aetat.

NSB ønsket ikke intensjonsavtale med Aetat på grunn av nedbemanning.

Aetat ser ingen tydelige positive virkninger fra arbeidet med formaliserte intensjonsavtaler.

Saksbehandlerkurs og prosjekt

Aetat Oslo og Akershus startet november 1999 et kurs for personer med innvandrerbakgrunn som ønsket jobb som saksbehandlere i offentlig sektor.

Kurset ble gjennomført av Aetat Intro i samarbeid med Aetat Grünerløkka, og hadde en 12 ukers teoridel med påfølgende 12 ukers praksisdel hvor deltakerne hadde praksisplass i ulike offentlige virksomheter.

Prosessen med å opprette opplæringsplasser var ressurs- og tidkrevende. Aetat intro sendte 150 forespørsler til offentlige virksomheter. 12 personer startet på kurset. 8 praksisplasser ble opprettet. 7 personer av disse 8 fikk et ansettelses- forhold på opplæringsplassen. 10 av 12 deltakere fikk jobb i løpet av eller etter kurset.

Aetat Oslo og Akershus tok initiativ til samarbeid med AAD årsskiftet 1999, om et nytt prosjekt for å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i stats- forvaltningen. Opplæringen startet høsten 2000 og gikk over tre måneder.

Deltakerne gjennomgikk først en teoridel på åtte uker og ble deretter ut- plassert på opplæringsplasser i ulike statlige virksomheter. Aetat intro hadde ansvaret for å gjennomføre prosjektet og AAD bidro med økonomisk støtte til oppretting av opplæringsplasser.

(10)

Prosessen med å finne opplæringsplasser var tung og tidkrevende, men samarbeidet gir resultater. Det ble sendt 86 forespørsler om opplæringsplass. 15 deltakere startet på kurset, 13 deltakere startet på opplæringsplass, og 14 deltakere fikk jobb i løpet av prosjektet.

Tariffavsatte midler

Det ble, i perioden 2000 - 2002, avsatt 2 mill kr i tariffavsatte midler. Målet er å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i statlig sektor. De tariffavsatte midlene har også til hensikt å sikre likeverdige muligheter for rekruttering og karriereutvikling på linje med øvrige arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode.

Ti statlige virksomheter har for tariffperioden 2000- 2002 fått støtte til prosjekter som integrerer større deler av virksomheten, eksempelvis språk- opplæring, informasjonstiltak, holdningsskapende tiltak som seminarer/ møter og kurs i forbindelse med opplæring av norske samfunnsforhold. Det er også satt av støtte til virksomheter som ønsker å opprette opplæringsplasser for personer med innvandrerbakgrunn. Det er for denne tariffperioden vektlagt å satse på prosjekter som integrerer større deler av en virksomhet, som omfatter flere forvaltningsnivåer, er samarbeidsprosjekter med andre statlige virksomheter og på den måten har utviklingsverdi og potensiale med overføringsverdi/

nytte for andre.

3.1.1.2. a. Vurdere behov og utvikle sentrale kompetansetiltak som bidrar til at kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn nyttiggjøres i statlige virksom- heter på en bedre måte. Departementet skal i samarbeid med organisasjonene utvikle og finansiere kompetansetiltak som er rettet mot tilsettingsmyndigheter, tillitsvalgte og personalledere i statlige virksomheter.

Status : Statlige virksomheter har fått støtte fra tariffavsatte midler for

perioden 2000-2002 til ulike tiltak som omfatter kompetansetiltak som er rettet mot tilsettingsmyndigheter, tillitsvalgte og personalledere i statlige

virksomheter.

3.1.1.2.b. Trekke erfaringer fra statlige virksomheter som har arbeidet målrettet med å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn gjennom

erfaringsrapporter og erfaringskonferanser.

Status : AAD har i samarbeid med Statskonsult gjennomført seminarer for ansatte i statlige virksomheter med fokus på kompetanse hos personer med innvandrerbakgrunn.

(11)

Det vurderes å etablere en nettverksgruppe av virksomheter med tema rekruttering/integrering av personer med innvandrerbakgrunn. Dette er aktuelt for de virksomheter som har fått støtte fra tariffavsatte midler.

3.1.1.3. Utarbeide og formidle informasjons- og veiledningsmateriell som gir uttrykk for statens arbeid og holdning på dette feltet.

Status : Alle statlige virksomheter har fått informasjonsmateriell om AADs arbeid på dette området. AAD har ved flere skriv høsten 1998 oppfordret statlige virksomheter om å gi personer med innvandrerbakgrunn arbeidspraksis. UDI har utarbeidet et hefte i samarbeid med SINTEF om innvandrere og arbeidsmarkedet, som kan betraktes som en veileder. I tillegg har UDI selv utarbeidet et hefte som argumenterer for mangfold i personalet. Heftene kan fås ved henvendelse til UDI.

Statistisk Sentralbyrå har på oppdrag fra AAD, Arbeidsgiveravdelingen (AGA), utviklet et statistikkmateriale som dokumenterer andelen personer med innvandrerbakgrunn sysselsatt i offentlig og privat sektor etter kjønn, botid, land- bakgrunn etc.

På oppdrag for en Nordisk nettverksgruppe hvor AAD, AGA er medlem, har en dansk forsker, Margit Helle Thomsen, laget en rapport – Fra monokultur til mangfoldighet – som er en undersøkelse fra ti statlige virksomheter i Norge, Sverige og Danmark som dokumenterer de initiativ som arbeidsplassene har satt i gang for å styrke rekrutteringen av etniske minoriteter. Rapporten ble ferdigstilt i august 2001.

Det henvises også til forskningsrapport fra SINTEF som dokumenterer mang- foldsstatus i ulike virksomheter, se under pkt. 3.1.2.

3.1.1.4. Stimulere til at statlige etater har en erklært ikke-diskriminerings- politikk gjennom holdnings- og påvirkningsarbeid.

Status : AAD oppfordrer statlige virksomheter til å utvide sitt rekrutterings- grunnlag gjennom kvalifisering og erfaring. I skriv til statlige virksomheter legges det vekt på at mangfold i personalet kan være en viktig forutsetning for at statlige virksomheter skal yte best mulige tjenester. Statskonsult arrangerer seminarer der slike holdninger er spesielt fremtredende.

Som et ettårig prosjekt med virkning fra 01.09.01 til 01.09.02, har Regjeringen pålagt alle departementene å innkalle minst en søker med minoritetsbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses. Tiltaket vil bli evaluert i løpet av første halvdel av 2002.

(12)

3.1.2.Det skal utarbeides en egen handlingsplan for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor.

Ansvarlig: Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet

Status : AAD har laget en egen handlingsplan for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor. Handlingsplanen har satt ulike tiltak på dagsorden for å vise at;

• Arbeidsgivere har et viktig ansvar for å behandle personer med innvandrerbakgrunn på linje med andre jobbsøkere

• AAD vil bidra til bevisstgjøring av tilsettingsmyndighetene og styrke deres kompetanse

• Dyktiggjøre personer med innvandrerbakgrunn gjennom arbeidspraksis slik at de får større mulighet på arbeidsmarkedet

Følgende tiltak har blitt gjennomført/er under gjennomføring;

• Det har blitt arrangert konferanser med fokus på verdien av mangfold (initiert opplæringstiltak og støtte til lokale seminarer med fokus på verdien av mangfold)

• Behovet for bistand hos den lokale arbeidsgiver har blitt kartlagt og på dette grunnlag ble handlingsplanens tiltaksdel revidert i 2000.

• Nettverk mellom statlige virksomheter for gjensidig erfaringsutveksling (erfaringsseminarer/oppstartseminar for de virksomheter som har fått støtte fra tariffavsatte midler)

• Mangfoldperspektivet er tatt inn i stillingsannonser som en egen for- mulering

• Forskningsprosjekt – forskningsrapport fra SINTEF som dokumenterer mangfoldstatus i ulike virksomheter ble ferdigstilt i august d.å.

AAD tar sikte på å evaluere planen med tiltak innen utgangen av 2001.

Se for øvrig pkt. 3.1.1.1.

Tiltak 3.2. Kunnskapsutvikling og formidling

3.2.1. Kunnskapen om prosesser i arbeidslivet som fører til diskriminering, skal styrkes. Det gjelder bl a kunnskap om barrierer ved ansettelse og opprykk og diskriminering ved oppsigelser.

Ansvarlig : Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Utlendingsdirektoratet

(13)

Status : Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennomført prosjektet

”Innvandrere på arbeidsmarkedet – tilpasning og integrering”. Prosjektet ble finansiert av KRD. I 1998 ble rapporten ”Innvandrere og arbeid – en empirisk studie i fire bedrifter” utgitt. Ytterligere en rapport – ”Mellom faktiske og forestilte forskjeller – synlige minoriteter på arbeidsmarkedet” – ble utgitt i 2000. Rapportene kan kjøpes hos ISF.

3.2.2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal bidra til å hente inn kunnskap om barrierer ved tilsettinger og integrering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn i statlig sektor.

Ansvarlig: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Status : SINTEF påbegynte et forskningsprosjekt høsten 1998 der de studerer virksomheter som har lykkes med å rekruttere og integrere personer med innvandrerbakgrunn. Rapport på dette ble utgitt i april 2000, og kan fås ved henvendelse til SINTEF. AAD har tatt initiativ til å etablere et nordisk nettverk mellom statlige virksomheter som utveksler erfaringer med rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor.

3.2.3.a. Utlendingsdirektoratet skal bruke forsøks- og utviklingsmidler til å framskaffe erfaringer og kunnskap om hvordan flerkulturelle arbeidsplasser fungerer og om de muligheter og utfordringer som ligger i mangfoldet.

Status : UDIs satsing på utvikling av gode flerkulturelle arbeidsplasser siden 1996/97 ble avrundet i 1999. Satsingen var særlig rettet mot private bedrifter, men i siste del av perioden ble det også inngått samarbeid med kommunale arbeidsgivere. Erfaringene fra dette arbeidet presenteres i tre hefter rettet dels mot offentlige og private arbeidsgivere, dels mot kommuner o.a., samt UDIs egne ansatte. Heftene, som ble utgitt våren 2000, forsøker å gi innsikt i problemer knyttet til integrering, deltakelse og likestilling av innvandrere i norsk arbeidsliv fra ulike perspektiver. Ett av heftene, ”Flerkulturelle arbeids- plasser” er en detaljert erfaringsoppsummering fra UDI-støttede forsøks-

prosjekter på norske arbeidsplasser. ”I all verden – rekruttering av innvandrere i norsk arbeidsliv” gir en generell innføring til feltet innvandrere og arbeidsliv, og det tredje heftet – ”Etnisk mangfold i arbeidslivet – argumenter og tiltak”

drøfter hvorfor, og på hvilken måte, arbeidsgivere kan ha fordeler av å ansette og satse på personer med innvandrerbakgrunn. Heftene er trykket opp i to opplag med ca 4 000 eksemplarer hver. Heftene har vært mye etterspurt og distribuert videre av partene i arbeidslivet, og de er også etterspurt av mange kommuner. Et eksempel er Oslo kommune der de nå gjennomfører et omfattende opplæringsprogram for kommuneansatte i forbindelse med deres nye handlingsplan for likebehandling og økt rekruttering av personer med inn-

(14)

vandrerbakgrunn til kommunale stillinger. Heftene kan fås ved henvendelse til UDI.

UDI arrangerte våren 2001 en konferanse om statens arbeid mot

diskriminering på arbeidsmarkedet, ”Gi Iqbal en sjanse!”. I forbindelse med

”nyankomneprosjektene” (prosjekter hvor kommunene prøver ut intro- duksjonsprogrammer for nyankomne innvandrere og flyktninger) har UDI introdusert temaet rasisme og diskriminering som en viktig del av en helhetlig tilnærming på seminar for de prosjektansvarlige og rekrutteringsansvarlige i prosjektkommunene. Prosjektkommunene viste stor interesse for temaet.

3.2.3.b. Det skal også utvikles kunnskap om hvordan arbeidsplasser med stor kontaktflate mot innvanderbefolkningen kan utvikle sine ferdigheter og evne til å håndtere mangfoldet i møtet med brukerne. Hensikten er å sikre at de yter like- verdige tjenester til alle befolkningsgrupper (se også tiltak under punktet Flerkul- turell forståelse inn i høyere utdanning). Erfaringen fra prosjektene skal spesielt formidles til arbeidsgivere og arbeidsplasser i offentlig sektor, men også til private arbeidsgivere og tjenesteytere. Erfaringsspredning vil også innebære samarbeid og dialog med bl a Kontaktforum mellom myndighetene og arbeidslivets parter og andre aktører i offentlig og privat sektor.

Status : Fram til 31.12.2000 støttet UDI hovedsakelig prosjekter i en barne- pedagogisk sammenheng, bl a for å bøte på at skolesektoren og lærer-

utdanningene ikke var med i det nasjonale høgskoleprosjektet ”Flerkulturell forståelse”. Et prosjekt i Bergen var rettet mot å øke kompetansen hos ansatte i PP-tjenesten når det gjelder å forholde seg til barn, unge og familier fra etniske minoriteter. I Fjell kommune hadde PP-tjenesten og helsetjenesten et prosjekt for å styrke de ansattes mestringsevne i arbeidet med flyktningbarn. Dette prosjektet ble samfinansiert av Barne- og familiedepartementet og UDI. Det foreligger rapporter fra begge disse prosjektene, og erfaringene er bl a brukt i opplæring for helse- og skolesektoren og PP-tjenestene i Bergensdistriktet og deler av Hordaland. Ved Tøyen skole i Oslo (hvor det er ca 90% elever med minoritetsbakgrunn) er det nå avsluttet et prosjekt som bl a har drevet

kompetanseheving av skolens ansatte og ansatte i andre sektorer og instanser i bydelen i forhold til foreldre/skolesamarbeid. Denne rapporten vil foreligge høsten 2001.

UDI arbeider også med å få etablert et nettverk av instanser og personer som er engasjert i denne type kompetanseutvikling.

3.2.4 Godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning skal effektiviseres og forbedres slik at det blir enklere for innvandrere og andre med utdanningsbak- grunn fra utlandet å få godkjent sin fagkompetanse. Dette bidrar til å forhindre diskriminering på arbeidsmarkedet.

(15)

Ansvarlig: Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet

Status: Det ble høsten 2001 opprettet en nasjonal database for godkjenning av høyere utdanning. Databasen vil være operativ fra 01.01.2002.

En tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av KRD, og med deltakere fra KUF og AAD, har høsten 2001 utarbeidet forslag til en utvidet ordning for realkom- petansevurdering. Ordningen skal bidra til at personer som trenger kompe- tansebevis for å kunne dokumentere sine kunnskaper i forbindelse med søknad om arbeid skal kunne få det. Hovedmålgruppa er innvandrere som mangler dokumentasjon på sin kompetanse, og som har behov for realkompetanse- vurdering ved yrkesprøving. Arbeidsgruppas rapport vil være ferdig i desember 2001.

4. TILTAK RETTET MOT BOLIGMARKEDET

Tiltak 4.1. : Informasjon

Det skal gis informasjon til enkeltpersoner og bedrifter som driver med salg eller utleievirksomhet om gjeldende regler i boliglovgivningen og straffelovens § 349 a.

Kommunal- og regionaldepartementet vil bevilge midler til å utarbeide informa- sjonsmateriell og til formidling av denne til utleiefirmaer, borettslag, boligbyggelag med mer.

Status : KRD vil legge fram Odelstingsproposisjon om lov om boligbygging og lov om borettslag for Stortinget våren 2002. Der vil det bl a foreslås en

bestemmelse som forbyr diskriminering av nasjonalitet, hudfarge, etnisk opprinnelse med videre. Bestemmelsen skal motvirke slik diskriminering i forbindelse med eventuelle vilkår for å være andelseier og i forhold til godkjenning av nye andelseiere eller brukere av borettslagsboliger. En tilsvarende bestemmelse som forbyr diskriminering i husleieloven og eierseksjonsloven vil kunne fremmes samtidig.

På grunn av det pågående arbeid som utføres på feltet vil

informasjonsmateriellet ikke utarbeides innenfor den gjeldende handlingsplan, men overføres til handlingsplanen for 2002 – 2006. Det vil være mer

hensiktsmessig å informere om lovgivningen når det nye regelverket er på plass.

(16)

For øvrig vises til status på ovennevnte punkt, hvor det vurderes å lage en brosjyre for å formidle erfaringer fra utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø, hvor også lovgivning og diskriminering på boligmarkedet var ett av temaene.

Tiltak 4.2. : Kunnskapsutvikling

Det er i regi av Norges Forskningsråd satt i gang et program om bolig og levekår, der ulike forskningsinstitusjoner kan søke om midler. Diskriminering på bolig- markedet er et tema som ligger innenfor programmets ramme.

Status : Byggforsk har til sammen utgitt seks rapporter finansiert av Kommunal- og regionaldepratementet:

• Om lovgivning og diskriminering på boligmarkedet

• Boliganskaffelse og boligkarriere – evaluering av Husbankens

tilskuddsordning for økonomisk vanskeligstilte for å skaffe seg bolig til flyktninger

• Dialog og konflikthåndtering i flerkulturelle bomiljøer

• Møtesteder og møtesteders betydning for samhandling og dialog mellom beboere med ulik bakgrunn i flerkulturelle boligområder

• Etniske minoriteter og strategier på boligmarkedet i Oslo

• Oppvekst i flerkulturelle bomiljø

I tillegg er det laget veiledningshefter på de nevnte temaene. Rapportene har vært presentert på til sammen to seminarer, 29. april 1999 og 7. mars 2001.

Rapportene kan fås ved henvendelse til Byggforsk.

Det vurderes nå å lage en brosjyre som skal formidle de viktigste erfaringene fra programmet til relevante aktører, hvor det bl a blir lagt vekt på hvem som kan gjøre hva i forhold til å lykkes bedre med integreringsarbeidet i

bolig/bomiljøsaker.

(17)

5. TILTAK RETTET MOT GRUNNSKOLEN OG SKOLER FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Tiltak 5.1. : Det flerkulturelle perspektivet i skolemateriell

Ved godkjenning av lærebøker skal det være et krav at tekst, illustrasjoner og eksempler gjenspeiler det flerkulturelle Norge, og at bøkene ikke inneholder krenkende beskrivelser eller misvisende eksempler som bidrar til fremmed- fiendtlighet.

Ansvarlig: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Status : Godkjenningsordningen for lærebøker ble opphevet per 1.8.2000 ved lovendring i Opplæringsloven § 9.4. Det flerkulturelle perspektivet blir ivaretatt ved utlysninger av tilskuddsmidler til utvikling av læremidler ved at det stilles krav om at læremidlene skal ta hensyn til elever med minoritetsspråklig bakgrunn (og i henhold til prinsippet om universell tilrettelegging). Dette vurderes i behandlingen av innkomne søknader.

Tiltak 5.2. : Holdningsskapende arbeid i skolen

Elevråd, elevorganisasjoner, foreldreutvalg og andre instanser tilknyttet skolen skal få økt kunnskap om rasisme og diskriminering, slik at de bedre kan identifisere, forebygge og bekjempe slike problemer.

Status : Skolens verdigrunnlag er hjemlet i opplæringsloven og læreplan- verket. Det holdningsdannende arbeidet skal gjennomsyre all virksomhet i skolen og lærebedriftene. Arbeidet mot rasisme og etnisk diskriminering krever en kontinuerlig og langsiktig innsats fra hele samfunnet. Skolens tiltak overfor problematferd, rasisme og diskriminering må ikke bli segregerte tiltak, men tiltak som omfatter alle elever. Det betyr at arbeidet med å motvirke problematferd, rasistiske og diskriminerende holdninger skal gjennomsyre all virksomhet i skolene og lærebedriftene og skal være en del av skolens

ordinære virksomhet. Skolen må imidlertid aldri bli seg selv nok, men inngå i et nært samspill og samarbeid med lokalsamfunnet og med det øvrige tjeneste- apparatet i kommuner og fylkeskommuner. Særlig er samarbeidet med

foreldrene og elevene selv viktig. Dette perspektivet ligger til grunn for KUF og Læringssenterets arbeid med lærings- og oppvekstmiljøet.

KUF har gjennom statens utdanningskontorer foretatt en kartlegging av hva skolene gjør for å forebygge og bekjempe rasistiske holdninger og dis-

(18)

kriminering blant barn og unge. Rapportene fra utdanningskontorene viste at det arbeides mye for å involvere alle elevene i fellesskapet på skolen og med å forebygge og bekjempe problematferd, som mobbing. Mange kommuner og fylkeskommuner rapporterer om tiltak på skolene som retter seg direkte mot rasisme - både rasisme generelt og konkret rasisme overfor enkelt elever.

Tiltakene varierte fra store og omfattende og godt gjennomarbeidede opplegg, til noe mer tilfeldige tiltak. Det understrekes imidlertid i flere av rapportene at dette må være et kontinuerlig holdningsskapende tiltak, og ikke enkeltstående

"skippertak".

Forskning viser at ett program eller kampanje alene ikke kan løse atferds- problemene i skolen. Tiltakene bør ha et flersidig og bredspektret design. En faggruppe har vurdert ulike program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse. Faggruppen mottok 56 program og 25 av disse tilfredsstilte kriteriene de hadde satt for vurderingen. De anbefalte ni program, i noe ulik grad, til videre bruk i skolen. På bakgrunn av skolebasert vurdering må imidlertid skolene selv velge hvilke program/verktøy de er best tjent med.

KUF og Læringssenteret (LS) arbeider for å styrke lærings- og oppvekst- miljøet. LS har fått et spesielt ansvar for å bidra til å gjennomføre og spre erfaringer fra ulike program og tiltak, som:

• HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen sitt tiltaksprogram mot mobbing og antisosial atferd. BFD og KUF samarbeider om å tilby alle landets kommuner å delta i programmet i løpet av 4-5 år, og har bevilget 1 mill. kroner hver i år til innføring av programmet. I 2001 har kommunene i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms fått tilbud om å delta i opplæringen. 34 instruktører utdannes, og 86 skoler deltar i programmet som startet i høst.

• EU-prosjektet Connect: Tackling Violence in Schools. Norge har deltatt i dette EU-prosjektet ved Senter for Atferdsforskning. Prosjektet ble avsluttet våren 2001. Fra Norge beskrives det omfattende og vellykkede arbeidet Gran skole i Oslo har gjort for å bedre lærings- og oppvekstmiljøet. En viktig forutsetning var her et tett samarbeid med foreldre, nærmiljøet og aktivisering av elevene som ressurser. Det norske rapportutkastet ble på den avsluttende konferansen i London kåret til en av tre "vinnere". Departe- mentet har bevilget midler til å videreføre prosjektet og vil, gjennom LS, spre erfaringene.

• Skolemekling i grunnskole og videregående opplæring. LS vil videreføre og spre erfaringer fra prosjektene. Gjennom skolemekling får barn og ungdom en fundamental forståelse for konflikter og måter å håndtere uoverens- stemmelser på.

• LS har utviklet en nettbasert tjeneste, på Skolenettet, for lærings- og opp- vekstmiljø. Dette er en møteplass for lærere, skoleledere, elever/lærlinger og foreldre for informasjon, veiledning og erfaringsutveksling om bl a mobbing, vold og rasisme.

(19)

• Kompetanseheving

I tillegg har KUF gitt økonomisk støtte til bl a:

• Elevorganisasjonens prosjekt om læringsmiljø

• Mangfold og Dialog (MOD), som Norsk Folkehjelp, Oslo Bispedømmeråd, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norges Røde Kors og Norsk Lærerlag står bak. MOD er et kurs- og undervisnings- program for å endre holdninger til rasisme og diskriminering. MOD retter seg blant annet mot elever og lærere, men spiller på lokale og regionale aktører, nettverk og organisasjoner.

• Prosjekt "Mangfold i skolen - rasismefri sone" og temapakken "Fordommer fordummer", som Norsk Folkehjelp, LO, Skolenes Landsforbund, Norsk Lærerlag og Elevorganisasjonen står bak. Prosjektet retter seg mot elever og ansatte ved ungdoms- og videregående skoler, folkehøgskoler, foreldre og lokalsamfunn.

• Stiftelsen Arkivet, senter for dokumentasjon, forskning og fredsbygging.

Tiltak 5.3. Kunnskapsutvikling og formidling

5.3.1. I videreføringen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets arbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø, bl a i departementets mobilisering mot

mobbing, skal elever med innvandrerbakgrunn trekkes inn som en ressurs.

Status : KUF har ikke fulgt opp dette punktet slik det er formulert, fordi det ikke er i tråd med gjeldende skolepolitikk å trekke ut enkeltgrupper ("elever med innvandrerbakgrunn") som særlige ressurser, eventuelt det motsatte.

Elev- og brukermedvirkning er imidlertid et viktig prinsipp for departementet, Læringssenteret (LS), kommuner og fylkeskommuners arbeid med lærings- og oppvekstmiljøet. Samarbeid med elever og foreldre, bl.a. gjennom elev-

organisasjonen og Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG), er en forutsetning og av avgjørende betydning i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø.

5.3.2. Det skal utredes nærmere om elever med innvandrerbakgrunn diskrimi- neres ved fordeling av lærlingplasser, og hva som eventuelt kan gjøres for å rette opp dette.

Status : Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har i to tidligere rapporter (1998 og 1999) satt søkelyset på tilgangen til opplæring i bedrift eller sjansene for å få læreplass blant ungdom med innvandrerbakgrunn. De fant betydelige forskjeller i tilgangen på læreplasser for

minoritetsspråklige søkere sammenlignet med søkere med etnisk norsk bakgrunn innenfor enkelte fag. Tilgangen på læreplasser var forbløffende ulike innenfor guttedominerte fag, som for eksempel bilfaget i Oslo. Når NIFU kontrollerte for søkernes karakterer og fravær, kunne de ikke forklare at

(20)

minoritetsspråklige søkere i så liten grad hadde fått tilbud om læreplass. På den annen side, viste resultatene av formidlingen av søkere til helse- og sosial- fagene at søkere med innvandrerbakgrunn kom meget godt ut. De fikk innfridd ønske om læreplass i samme omfang som søkere med etnisk norsk bakgrunn.

Med andre ord vil minoritetsspråklige jenter gjøre andre erfaringer enn

minoritetsspråklige gutter når det gjelder tilgangen til opplæring i arbeidslivet.

På bakgrunn av disse resultatene bevilget KUF og KRD midler til å forlenge dette forskningsprosjektet. Rapporten "Norske får liksom førsterett" Om tilgang til opplæring i bedrift for ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo og Akershus.

NIFU-rapport 1/2001 foreligger nå. Rapporten gir en analyse av situasjonen for ungdom med innvandrebakgrunn som søkere til læreplasser i arbeidslivet, basert på beskrivelser fra ulike ståsteder og nivåer i opplæringssystemet.

Gjennom intervjuer i bedrifter og virksomheter fokuseres det på hvilke reson- nementer og vurderinger som legges til grunn for rekruttering av lærlinger.

Elever og lærlinger kommer også til orde med synspunkter og erfaringer når det gjelder tilgangen til opplæring i arbeidslivet.

Forskning viser at elever med minoritetsspråklig bakgrunn fremdeles har vanskeligere for å bli formidlet til læreplasser enn majoritetselevene, selv om de har gode karakterer. For å styrke arbeidet med opplæring av språklige minoriteter er det opprettet et Senter for utvikling av den flerkulturelle skolen (SEFS) ved Høgskolen i Oslo. KUF mener at gjennomstrømningen blant ungdom med rett til videregående opplæring viser en positiv utvikling, men er bekymret for tallene for språklige minoriteter. KUF vil følge gjennom-

strømningen i videregående opplæring videre, med spesiell vekt påbl a elever med språklig minoritetsbakgrunn. KUF vil i samarbeid med partene i

arbeidslivet vurdere å sette i verk tiltak som sikrer lik tilgang til læreplasser for alle elever, også de minoritetsspråklige. (St.prp.nr.1 (2001-2002) KUF).

6. TILTAK FOR Å STYRKE DEN

FLERKULTURELLE FORSTÅELSEN I NØKKELSEKTORER

Tiltak 6. 1. : Flerkulturell forståelse inn i høyere utdanning

6.1.1. Videreutdanningsstudiet «Flerkulturell forståelse» skal videreføres.

Høgskolen i Finnmark, Samisk høgskole, Høgskolen i Stavanger, Politihøgskolen og Høgskolen i Oslo har utviklet dette studiet. Studiet tilbys fra høsten 1997 ved

(21)

Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo. Studiets målgruppe er lærere, helse- og sosialarbeidere, journalister og politiet. Utdanningen skal gi grunnleggende kunnskap om og forståelse for forholdet mellom urbefolkningen, personer med innvandrerbakgrunn og majoriteten i Norge. Utdanningen skal også gi kunnskap og forståelse for de ressurser, muligheter og utfordringer som tverrkulturelle møter representerer. I tillegg skal studiet gi innsikt i de prosesser på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå som finner sted ved tverrkulturelle møter.

Ansvarlig : Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Status : Videreutdanningsstudiet, på 20 vekttall, tilbys ved høyskolene i Oslo, Stavanger, Telemark og Samisk Høgskole i Kautokeino. Det forventes at flere skoler etter hvert vil tilby studiet. Studieplanen ble godkjent av KUF første gang i 1997, og Utlendingsdirektoratet trakk seg da ut av denne delen av prosjektet. Videreføring av "Flerkulturell forståelse" skjer i regi av utdannings- institusjonene.

6.1.2. Lærerutdanningen skal reformeres i 1998. De nye rammeplanene for lærerutdanningen vil vektlegge at det pedagogiske arbeidet i et flerkulturelt samfunn gir nye utfordringer for lærere og ledere på alle nivåer i utdannings- systemet, fra barnehage til voksenopplæring. Migrasjonspedagogikk og arbeid mot rasisme og diskriminering i et flerkulturelt skolemiljø og i samfunnet, er derfor områder som vil inngå som en obligatorisk del i utviklingen av de nye ramme- planene.

Status : Tiltaket ble gjennomført i 1998 med fastsetting av de nye ramme- planene for lærerutdanningene.

6.1.3. Utlendingsdirektoratet vil ved hjelp av prosjektmidler være med og legge forholdene til rette for at flerkulturell forståelse blir en obligatorisk del av grunn- utdanningene ved aktuelle høgskoler.

Ansvarlig: Utlendingsdirektoratet

Status : Det nasjonale prosjektet ”Flerkulturell forståelse” har blitt drevet av høgskolene i Oslo, Stavanger og Finnmark, Samisk høgskole og Politihøg- skolen. Høgskolen i Stavanger trakk seg ut av samarbeidet i 1999. De gjen- værende fire høyskolene har videreført arbeidet med utprøving av modeller og metoder for implementering av flerkulturell forståelse i de prioriterte grunnutdanningene gjennom utvikling av lokale, tilpassede studieplaner. Utvikling av nye rammeplaner har bare i mindre grad blitt fulgt opp av prosjektgruppa.

Nettverket av interesserte høyskolemiljøer har vokst, og det ble avholdt en landskonferanse høsten 1999 der begrepet flerkulturell forståelse ble drøftet inngående av sentrale personer innenfor sosialantropologi, filosofi og filologi.

Prosjektet har erfart at det pedagogiske personalet ved høyskolene selv trenger

(22)

å utvikle sin ”flerkulturelle forståelse” og utvide sine kunnskaper for å kunne utvikle grunnutdanningene. For å høyne kompetansen ved kollegiene på de fire høyskolene har det derfor vært satset på å trekke sentrale personer fra

kollegiene med på videreutdanningskurs og kortere seminarer.

Prosjektet ”Flerkulturell forståelse” ble avsluttet med en landskonferanse i april 2001. Konferansen var også en form for evaluering av prosjektet.

Videreutdanning

Konklusjonen var at videreutdanningsenheten var svært vellykket – det var utviklet et deltidsstudium på 20 vekttall, basert delvis på fjernundervisning.

Studiet, som ble godkjent av KUF 01.01.97, har vist seg å imøtekomme kunn- skapsbehovene til offentlig ansatte innenfor en lang rekke profesjoner og sektorer som ønsker bedre kompetanse i flerkulturelle spørsmål. Flerkulturell forståelse er i tillegg utviklet som et eget fag, og Høgskolen i Oslo har fått status som knutepunktinstitusjon for flerkulturell forståelse. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som planlegger start av masterstudium i flerkulturelle og internasjonale spørsmål fra høsten 2003.

Flere andre høgskoler tilbyr kortere og lengre kurs og studier i dette faget, bl a høgskolene i Telemark, Stavanger, Ålesund/Volda, Tromsø og Samisk høg- skole. Prisen på studieplassene begrenser antallet studenter, både når det gjelder studenter som dekker kostnadene selv og studenter som får dekket videreutdanningen gjennom arbeidsgiver.

Grunnutdanning

Med unntak av allmennlærer- og journalistutdanningen er det gjennomført pilotprosjekter med implementering av flerkulturell forståelse i grunn-

utdanningene for alle de prioriterte yrkesutdanningene. Det er imidlertid opp til den enkelte høgskole å ta i bruk de alternative studieplanene. Utviklings-

arbeidet er ikke godt forankret hos fagmyndighetene, og det er ingen instans som følger opp de forsøkene som er gjort. Målsettingen med denne delen av prosjektet var at faget flerkulturell forståelse, tilsvarende 2-3 vekttall, skulle integreres i de prioriterte grunnutdanningene. Denne målsettingen kan ikke sies å være nådd. Ved Høgskolen i Oslo har det imidlertid vært en utvikling mot stadig større engasjement i flerkulturelle spørsmål. I 2000 etablerte

høgskolen utdannings- og forskningssenteret SEFIA Senter for flerkulturelt og inter-nasjonalt arbeid. SEFIA består av tre studier: Flerkulturell forståelse, Norsk fagspråk og Utviklingsstudier.

Lav rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn til lærerutdanningen En undersøkelse fra 1999 om rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn fra Høgskolen i Oslo viste at det var minimal søkning til allmenn- lærerutdanningen fra denne studentgruppen, mens de er overrepresentert ved

(23)

tekniske fag (opptil 50% ved enkelte studier). Det pekes på en sammenheng mellom de ulike utdanningenes vektlegging av at de har kulturelt mangfold blant studentene og at personalet er engasjert i flerkulturelle faglige spørsmål.

Etter dette har Høgskolen i Oslo laget en egen rekrutteringsstrategi overfor enkelte minoritetsgrupper, og har nylig gått inn i et felles rekrutterings-

prosjekt sammen med Universitetet i Oslo. Høgskolen påpeker at ”Rekruttering er ikke fullført før studentene har gjennomført og er ute i jobb”.

6.1.4. Utlendingsdirektoratet vil bistå arbeidsgivere innenfor offentlig sektor med å utvikle opplæringstiltak for å øke kompetansen i førstelinjetjenesten i forhold til tjenesteyting i et flerkulturelt samfunn. I denne forbindelse skal Utlendingsdirek- toratet bidra til spredning av relevant materiell.

Status : Tidlig på 90-tallet ble det utarbeidet et kurs i flerkulturell forståelse som ble prøvd ut og tilbudt ansatte bl a i Arbeidsmarkedsetaten og Tolletaten.

Dette kurset har stadig blitt videreutviklet, og i 1998 - 99 kjørte Skatte- direktoratet flere slike kurs for ansatte i førstelinjen ved lignings- og folke- registerkontorer i større kommuner. I 2001 henvendte Lånekassen seg til Utlendingsdirektoratet og ba om hjelp til å starte en intern kompetanseutvikling på dette området. Da UDI ble kjent med at et trygdekontor i Oslo ønsket å utvikle sin kompetanse på dette området ble det tatt kontakt, og de er nå også i gang med et kurs.

Gjennom utprøving av kurset er det blitt klart at det er nødvendig å forankre ny kunnskap og forståelse i organisasjonene for å oppnå endring. Dette har vist seg å være en stor utfordring.

Hordalandsmodellen

Sommeren 1999 initierte UDI pilotprosjektet ”Hordalandsmodellen –

kompetansebygging i tverrkulturell forståing” i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Målet med prosjektet er å utvikle en modell for intern- opplæring i flerkulturell forståelse for å motvirke rasisme og diskriminering, og sikre likeverdige tjenester og vilkår for etniske minoriteter. Systematisk

erfaringsspredning til arbeidsgivere i offentlig og privat sektor vil skje når det foreligger konkrete metodeverktøy etter at prosjektet er fullført i 2003.

Formidling

Det er en økende interesse i ulike offentlige sektorer for å øke kompetansen i førstelinjetjenesten i forhold til tjenesteyting i et flerkulturelt samfunn, og UDI har gitt veiledning til flere instanser i forhold til å sette i gang interne tiltak for å utvikle et minoritetsperspektiv i tjenesteytingen.

I 2000 avholdt UDI en ”mini-konferanse” hvor to fylkeskommuner, tre kommuner og en rekke aktuelle statlige virksomheter deltok. Her ble fore-

(24)

løpige erfaringer fra arbeidet med å utvikle et minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting, formidlet.

6.1.5. Utlendingsdirektoratet skal utvikle et prosjekt for å heve kompetansen for egne saksbehandlere med publikumskontakt.

Status : Til sammen femten saksbehandlere og ledere i Juridisk avdeling har deltatt på et tredagers kurs i brukerkontakt for saksbehandlere i JURA. I tillegg har hele førstelinjetjenesten deltatt på et tilsvarende opplegg tilrettelagt for dem. Begge tiltakene har fått veldig god evaluering av deltakerne. I 2000 ble det satt opp ett kurs for hver gruppe.

Tiltak 6.2. Arbeidsmarkedsetaten

Innvandrere vil i større grad enn andre arbeidssøkere ha behov for tilpasset informasjon. Ansatte i arbeidsmarkedsetaten vil få opplæring for å gi denne gruppa et likeverdig tilbud.

Ansvarlig: Arbeidsdirektoratet

Status : Aetat Arbeidsdirektoratet har utarbeidet et sett med retningslinjer for å motvirke diskriminering i forbindelse med arbeidsformidling. Retningslinjene omfatter både direkte og indirekte diskriminering, dvs. både når hensikten er å forskjellsbehandle, men også når resultatet av handlingen er ulikhet. Retnings- linjene inneholder konkrete veiledninger slik at saksbehandlerne vet hvordan de rent praktisk skal håndtere situasjoner hvor arbeidsgivere forskjells-

behandler. Retningslinjene ble implementert ved Aetat lokal våren 2000, og Aetat Arbeidsdirektoratet planlegger p.t. å gjennomføre en spørreundersøkelse ved Aetat lokal som ledd i å evaluere både bruken av retningslinjene og

forekomsten av diskriminerende krav i innmeldte stillinger.

Aetat Arbeidsdirektoratet har også utarbeidet en metodebok til bruk for Aetats ansatte som arbeider ifht. personer med innvandrerbakgrunn. Denne metode- boken ligger tilgjengelig på Aetats intranett. I tillegg gir Aetat Intro veiledning til ansatte på lokale arbeidskontor.

Ansatte i Aetat ble tidligere tilbudt kursprogrammet ”Det flerkulturelle samfunnet”. I forbindelse med innføring av ny opplæringsstrategi i Aetat er dette kurstilbudet nedlagt i sin opprinnelige form, og opplæring rettet mot ansatte som jobber mot arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn er integrert i kurs- tilbud under kompetanseområdet ”Intervju og veiledning”.

På grunnlag av et ønske om at Aetats medarbeidere i større grad skal gjen- speile brukergruppene, satte Aetat Oslo og Akershus høsten 1999 som mål å øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn til ti prosent i løpet av år

(25)

2000. Gjennom en større grad av bevissthet i rekrutteringsarbeidet nådde de dette målet med god margin i desember 2000.

Tiltak 6.3. Dommere

Etterutdanningsrådet for dommere planlegger et seminar for dommere om emnet flerkulturell forståelse.

Ansvarlig: Etterutdanningsrådet for dommere

Status : Seminaret ble avholdt november 1999. Det var svært populært blant deltagende dommere. Etterutdanningsrådet for dommere tar sikte på å arrangere et nytt seminar om etniske minoriteter i domstolene så snart dette fremtrer hensiktsmessig, antagelig i løpet av 2003. For året 2002 har andre aktiviteter blitt prioritert grunnet trange økonomiske rammer.

7. TILTAK RETTET MOT AKTIVITETER I LOKALMILJØENE

Tiltak 7.1. Tiltak rettet mot kommunene og lokale aktiviteter

7.1.1. Utlendingsdirektoratet skal med forsøks- og utviklingsmidler framskaffe erfaringer og kunnskap om hvordan man skal motvirke rasisme og diskriminering på ulike samfunnsområder. Utlendingsdirektoratet skal samarbeide med andre fagmyndigheter om dette arbeidet. Videre skal Utlendingsdirektoratet utarbeide og tilrettelegge materiell som formidler nasjonale og internasjonale erfaringer, gode eksempler og praktiske råd og anbefalinger om hvordan rasistiske handlinger og diskriminering kan bekjempes. Målgruppa er annen offentlig forvaltning og private og offentlige arbeidsgivere.

Status : UDI utga i 1999 en håndbok i holdningsskapende lokalsamfunns- arbeid basert på UDI-støttede tiltak. Det har vært stor etterspørsel etter boka, som UDI mener har bidratt til å øke kunnskapen lokalt om metoder og virkemidler i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Prosjektet ”EXIT” med Organisasjonen Voksne for Barn ble formelt avsluttet høsten 2000. Det har vært støttet av Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og UDI.

Justisdepartementet vil stå for videre oppfølging. I løpet av den 4-årige prosjektperioden har over 800 fagpersoner deltatt på to-dagers seminar om metoder for å bistå ungdom som er ”fanget av gjengen”. Prosjektet har

(26)

resultert i en håndbok, som også vil bli lagt ut på Internett. Den gir en kortfattet oppsummering av kunnskap, erfaringer og metoder som er vunnet gjennom prosjektet. Arbeidsmetodene fokuserer på lokalt tverrfaglig arbeid for å bistå ungdom som ønsker å komme seg vekk fra voldelige gjengmiljøer. Som effekt kan nevnes at prosjektet har utarbeidet gode metoder, og de har utgitt et hefte om temaet som er distribuert i ca 6 000 eksemplarer. Sverige, Sveits, Tyskland, Danmark og Finland har enten etablert et lignende prosjekt eller vurderer seriøst å gjøre det. Det vises for øvrig til pkt. 7.1.6.

UDI har jobbet systematisk med dokumentasjon av en rekke FoU-prosjekter som ble støttet under denne perioden, og har sørget for at erfaringene ble formidlet videre til fylkeskommunene som overtok forvalting av 73-posten.

Videre har UDI utarbeidet en håndbok der erfaringer med målrettet holdningsskapende lokalsamfunnsarbeid er beskrevet. ”Holdningsskapende lokalsamfunnsarbeid” ble først utgitt i 1999 og har blitt trykket opp i tre opplag. Det er fremdeles stor etterspørsel etter håndboka.

7.1.2. Utlendingsdirektoratet skal følge opp og videreutvikle Tverrfaglig Veiledningstjeneste: Rådgivnings- og veiledningstjenesten i lokalt arbeid mot rasisme og fremmedfiendtlighet. Tjenesten retter seg først og fremst mot kommunene, og tilbyr hjelp til forebyggende arbeid og håndtering av akutte konfliktsituasjoner der fremmedfiendtlighet, rasistisk motivert vold, trakassering eller sjikane synes å være blant problemene. Det skal utarbeides årlige rapporter om denne tjenestens virksomhet. Utlendingsdirektoratet skal sørge for faglig utvikling av tjenesten, bl a ved å sikre tjenestens faglige nivå, sammensetning og størrelse. Utlendingsdirektoratets regionkontorer skal i samarbeid med

kommunene og andre lokale aktører bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget og spre erfaringer om gode arbeidsmetoder og virkemidler som kan brukes lokalt for å forebygge og bekjempe rasisme, diskriminering og fremmedfiendtlighet.

Status : UDI dekker kostnader ved de første fjorten konsulterende timene for kommuner og fylkeskommuner. Bruken av dette tilbudet var lavere i 1998 og 1999 sammenlignet med 1996 og 1997. Dette skyldes dels ressursknapphet i UDI til markedsføring av tjenesten, og dels synes etnisk baserte voldelige konflikter å ha avtatt i perioden, særlig i 1998 og begynnelsen av 1999. I 1999 fikk tre kommuner gratis førstegangskonsultasjon fra Veiledningstjenesten.

UDI økte ressursene i 1999 for å følge opp tjenesten med ny brosjyre og bedret markedsføring. Det tas også sikte på å gjøre den mer tilgjengelig for lokalsamfunn med statlige mottak. Det ble laget en ny brosjyre med råd og veiledning til lokalsamfunn om forebygging av rasisme og om integrerende tiltak.

Mandatet til tjenesten skal evalueres opp mot kommunenes behov, og eventuelt tilpasses den relevante ekspertisen i gruppen.

(27)

Veiledningstjenesten har i 2000 bistått fem kommuner/bydeler som har slitt med alvorlige og akutte konfliktsituasjoner. I 2001 har UDI innledet et

omfattende samarbeid med en bydel i Oslo, samt bistått på konsulentbasis i to kommuner. Videre har UDI nylig gjennomført en heldagskonferanse om viktimisering av minoritets- og innvandrerungdom, og deres opplevelse av rasistisk motivert vold. Omtrent 250 fagpersoner fra førstelinjetjenesten i Oslo og Akershus deltok. UDI har også bidratt til en målrettet holdningskampanje initiert av Antirasistisk senter, mot stigmatisering av personer med muslimsk bakgrunn etter angrepet i USA 11. september 2001.

Veiledningstjenesten lager årlige rapporter.

Satsingen gir resultater

Erfaringene fra Veiledningstjenestens første 5 år tyder på at konfliktnivået har blitt redusert i de lokalsamfunn som har benyttet tjenesten. Veilednings- tjenesten ble opprettet for å bistå kommuner, men UDI har utvidet tilbudet til flere instanser i lokalsamfunnet, inkludert skolemiljøet og boligområder.

Veiledningstjenesten har fungert som et ”early warning” system og bidratt til en problemanalyse som har ført til et godt tverrsektorielt samarbeid som har bidratt til å redusere det nynazistiske miljøet i Norge kraftig, særlig på Bøler i Oslo og i Kristiansand.

Videre har UDI sørget for at nyttige erfaringer fra arbeidet mot høyreekstre- mistiske miljøer i Vennesla og på Nordstrand i Oslo er dokumentert. UDI har også bidratt til utgivelse av fagboka ”Vold, rasisme og ungdomsgjenger”, skrevet av Tore Bjørgo og Yngve Carlsson, utgitt i 1999. UDI har dessuten bidratt til utgivelse av en noe forkortet utgave som kommer ut på engelsk i løpet av 2002 – med tanke på et bidrag til internasjonalt arbeid.

Erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging

I løpet av disse 5 årene har medlemmene i Tverrfaglig Veiledingstjeneste fått en del nyttige erfaringer med arbeid overfor ekstreme nasjonalistiske/

rasistiske miljøer, gruppekonflikter, voldelige ungdomsgjenger og angrep på flyktningmottak. UDI arrangerer en eller to samlinger i året for Veilednings- tjenestens medlemmer, for å styrke kontakten dem i mellom, skape en arena for erfaringsutveksling og sørge for kunnskapsutvikling. Sverige har vist stor interesse for Veiledningstjenesten. Integrationsverket deltok i faglig seminar for Veiledningstjenesten i februar i 2000, og sendte høsten 2001 en delegasjon til UDI for å lære om Veiledningstjenesten. De planlegger å bygge opp en tilsvarende tjeneste i Sverige etter modell fra Norge.

7.1.3. Gjennom Utviklingsprogrammet for styrking av barn og unges oppvekst- miljø skal det bl a gis økonomisk støtte til lokal, frivillig innsats. Ungdomsstyrte aktiviteter mot vold, mobbing, rus og rasisme vil stå sentralt.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

(28)

Status : Ti kommuner har deltatt i programmet i en 3-års periode fra høsten 1998. Alle kommuner har fått tildelt midler til lokalt arbeid for å styrke

oppvekstmiljøet til barn og unge. En del av disse midlene er benyttet til ungdomsstyrte aktiviteter. Videre har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner fått tildelt midler til arbeid og innsats i regi

av lokale, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper i alle kommunene. Det vil bli utgitt en erfaringssamling fra arbeidet i kommunene våren 2002.

7.1.4. Det skal fortsatt gis støtte til holdningsskapende arbeid, og spesielt arbeidet som utvikles og drives av frivillige organisasjoner. Gjennom støtteordningene skal organisasjonene og kommunene oppmuntres til å samarbeide om holdningsskap- ende aktiviteter.

Ansvarlig: Utlendingsdirektoratet

Status : UDI gir støtte over statsbudsjettets kap. 521, post 73 Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Ett mål med ordningen er å fremme toleranse mellom ulike grupper av befolkningen gjennom lokale, frivillige aktiviteter. I 1999 ble det fordelt i underkant av 8 mill kr til fylkeskommunene for viderefordeling til lokale innvandrerorganisasjoner. 2,5 mill kr ble fordelt til frivillig virke. I 2001 ble det fordelt 11 800 000 kr til fylkeskommunene til videreforvaltning av ordningen. Av dette gikk 1,18 mill kr som administrasjons- tilskudd til fylkeskommunene. Den organiserte virksomheten i innvandrer- miljøene er ikke like sterk i alle fylker, men totalt sett utgjør støtten til drift av innvandrerorganisasjonene ca. 50% av tilskuddsmidlene. Tilskuddet til frivillig virksomhet, dvs integreringsfremmende, holdningsskapende og antirasistiske tiltak i lokalsamfunnet, utgjør de resterende 50%.

Ekstraordinære midler

Vinteren 2001 bevilget regjeringen 2 mill kr i ekstraordinære midler til tiltak mot rasisme og diskriminering. Ordningen ble lagt inn under post 73 – Frivillig virksomhet i lokalsamfunn - og ble forvaltet av Utlendingsdirektoratet. Støtten ble fordelt på 39 tiltak, mens over 300 aktører søkte om til sammen 40 mill kr.

Det kom søknader fra mange ulike instanser, spesielt innenfor kultur, skole og ungdomsarbeid. Frivillige organisasjoner og kristne menigheter var godt representert. Omtrent 10% av søknadene kom fra innvandrere. Tiltakene de ønsket å iverksette handlet ofte om å etablere møteplasser for kontakt og sam- vær på tvers av kulturelle og etniske grenser, å utvikle toleranse og forståelse mellom befolkningsgrupper, samt annen holdningsskapende virksomhet.

7.1.5. Som en videreføring av Ungdomskampanjen mot rasisme innvilges Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner midler til prosjektet Idébanken. Idébanken skal lagre erfaringer fra prosjekter og tiltak mot rasisme og

(29)

diskriminering. Formålet er å styrke det flerkulturelle barne- og ungdomsarbeidet gjennom å gi støtte til lokale tiltak. Informasjon og kunnskapsformidling inngår som en viktig del av prosjektet.

Ansvarlig: Utlendingsdirektoratet i samarbeid med Barne- og familie- departementet

Status : Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner har samlet erfaringene fra Idébanken i et idéhefte, som skal virke som en inspirasjon for andre organisasjoner. UDI har i år ikke kunnet gi støtte til prosjektet over post 71, men prosjektet mottok midler i forbindelse med Kommunal- og regional- departementets ekstrabevilgning til tiltak mot rasisme og diskriminering. BFD fortsetter sin støtte, slik at Idébanken videreføres. Det er igangsatt aktiviteter som revyoppsetninger, etablering av flerkulturelle møteplasser, kulturelle tilstelninger, politiske diskusjoner, dans og avisproduksjon. Det informeres om Idébanken gjennom et informasjonshefte og via Internett. Idébanken har vært et positivt tiltak som har gjort det mulig å sette i gang mange ulike aktiviteter for å fremme flerkulturelt arbeid i barne- og ungdomsorganisasjoner.

Ordningen begynner å bli godt kjent. Den er også en viktig del av LNUs helhet- lige flerkulturelle arbeid. I statsbudsjettet for 2002 foreslås det at ordningen gjøres permanent gjennom midler bevilget over BFDs budsjett. Det foreslås bevilget kr 800 000,- for 2002.

7.1.6. Tiltak for å forebygge og bekjempe rasistisk motiverte voldshandlinger og annen kriminalitet i de største byene som rettes mot ungdom med innvandrer- bakgrunn, vil kunne få økonomisk støtte.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Status : BFD viderefører ordningen med tilskudd til ungdomstiltak i større bysamfunn. Midlene blir gitt til prosjekter og tiltak i ti større byer og utsatte ungdommer er prioritert. Ett av målene er å bekjempe fordommer, rasisme og diskriminering, samt bidra til gjensidig respekt og forståelse gjennom

inkluderende og åpne aktiviteter og møteplasser. I 2000 var ti kommuner med i ordningen. Fra tilskuddsåret 2002 er det foreslått at 80% av bevilgningen over tilskuddsordningen blir fordelt forholdsmessig mellom bykommunene. De resterende 20% skal forvaltes av departementet.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har på oppdrag fra BFD gjennomført en evaluering av et utvalg av tiltakene og prosjektene som har fått støtte. Rapporten kan fås ved henvendelse til NOVA.

Prosjekt Exit- ut av voldelige ungdomsgrupper ble igangsatt av Organisasjonen Voksne for Barn i 1997. Hensikten var å utvikle strategier og tiltak som kunne bidra til at ungdom som ønsket seg ut av rasistiske og nasjonalistiske miljøer, kom seg ut av disse miljøene så raskt som mulig. På basis av erfaringene med

”EXIT” prosjektet ønsker organisasjonen Voksne for Barn å starte et program