Fysisk aktivitet og trening ved systemisk sklerose
Marianne Skattør, mars 2022
Fysisk aktivitet
• Enhver kroppslig bevegelse som øker energiforbruket.
Trening
• Aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas regelmessig, med mål om å
opprettholde eller bedre fysisk form.
Anbefalinger om fysisk aktivitet
• 150 minutter moderat aktivitet hver uke
– 75 minutter høy intensitet
– Kombinasjon moderat/høy intensitet, 90 minutter moderat- og 30 minutter høy intensitet.
• Ytterligere helsegevinst ved inntil 300 minutter moderat aktivitet i uken.
Anbefalinger om muskelstyrke
• Kan inngå i
minimumsanbefalingen, men også legges til ekstra for økt helsegevinst.
• Bør omfatte store
muskelgrupper i bein, armer, mage og rygg.
• 2-3 ganger per uke, 8-12 repetisjoner, 1-3 serier.
Helsegevinst
Hva påvirker fysisk aktivitet ved SSk ?
• Nedsatt kondisjon
• Smerter - tretthet
• Nedsatt bevegelighet
• Nedsatt muskelkraft
(særlig i ben og skuldre)
(Pettersson 2017)
Fysisk aktivitet ved systemisk sklerose
• Personer med systemisk sklerose når ikke de generelle anbefalingene om fysisk
aktivitet. (Nederlandsk studie, Liem 2017)
Hva sier forskning om trening ved systemisk sklerose?
• 9 treningsstudier mellom 1990-2019.
• Kort søk nå, viser tre nye studier.
• Hånd trening,
orofacial trening og aerob- og
styrketrening.
Rewiev Sophie I. E. Liem (2019)
Det er trygt å trene, og trening har effekt!
• Økt kondisjon ved både høy- og moderat intensitet.
• Økt styrke og bevegelighet.
• Bedrer funksjon, tretthet og livskvalitet.
• Pasienter med ingen eller mild
lungepåvirkning kan være fysisk aktive som resten av befolkningen.
Liem 2019 og de`Oliveira 2017, Pettersson 2021
Nyere forskning viser at:
Pasienter med SSk har økt risiko for hjerte/kar sykdommer til tross for
mindre tradisjonelle risikofaktorer
(O`Sullivan 2016)
Trening kan redusere risiko for hjerte/karsykdommer
hos pasienter med SSk
(Perandini 2012)
Vi vet at:
Regelmessig fysisk
aktivitet minsker risiko for hjerte/kar sykdom, beinskjørhet, overvekt og depresjon. At det fremmer helse, bedrer muskelstyrke og
funksjon. Gir bedre livskvalitet.
Forsiktighetsregler
• Ved hjerte-lunge affeksjon:
Trening klareres med lege
• Gradvis oppvarming
• Moderat intensitet
• Gradvis nedtrapping
• Ved smerter i ledd/muskler - juster dosen
Hva er trening for deg?
• Hvordan var din
oppfatning av trening da du var frisk?
• Hvilken oppfatning av trening gavner deg
nå?
Fysisk aktivitet 30 min
Trene for å være i fysisk aktivitet
Bevegelse - styrke
Trene for å få bedre
styrke og kondisjon
Å komme i gang.
• Målet – 30
minutter moderat aktivitet daglig
• Realistisk og
gjennomførbart og noe du liker.
• Hverdagsrutine.
• Avtale.
• Plan B!
Hva motiverer dere?
• Informasjon
• Støtte og ros av familie
• Lystbetont og sosialt
• Testing? – pulsklokke?
• Treningsdagbok?
Apper
• Styrk!
– Utviklet av
Diabetesforbundet og viser noen ulike øvelser for å
trene styrke.
• Gå10
– Utviklet av Helsedirektoratet, enkelt verktøy for deg som trenger mer trin og vil
registrere de minuttene du går)
Bilde av app hentet fra diabetesforbundet.
Bilde av app hentet fra helsedirektoratet.
BEVEGELIGHETSTRENING
• Daglig - etter oppvarming - 3-4 repetisjoner
• Hold i 20 sekunder – prøv å puste rolig
• Obs: Hender - munn - skuldre - hofte
STYRKETRENING
• 30 minutter 2 x uken
• 12-15 gjentagelser eventuelt i serier
KONDISJONTRENING
• Store musklene (gå, sykle, svømme)
• 30 minutter 3 x uken
60-80 % av max puls ):
Lett andpusten og varm
Intensitet: 60-80 % av Max
• Max puls:
211- (alder x 0,64)
• 40 åring: 185
70 % = 130 i puls
• 60 åring: 173
70 % = 120 i puls
Paradoks
• Tretthet hindrer trening
• Trening kan bedre tretthet
Hvile er også viktig
Små pauser før man blir for sliten
Mestring
Finne sin egen balanse mellom aktivitet og hvile
Oppsummering:
• Det er trygt å trene.
• Trening bedre bevegelighet, styrke, kondisjon, fysisk
funksjon og livskvalitet
• Redusere tretthet
• Bidra til å redusere risiko for hjerte/kar sykdom
• Når du øker aktivitetsnivået, har det innvirkning på helsen.
Lykke til!
Marianne Skattør
Fysioterapeut på Rikshospitalet
