Fysisk aktivitet og trening ved myositt

Fysisk aktivitet og trening ved myositt

Hva mener vi med

• Fysisk aktivitet?

• Trening?

• Er det skadelig å trene ved myositt?

• Har trening effekt ved

myositt? Runi Langum

Fysisk aktivitet og trening - generelle anbefalinger

• Fysisk aktivitet:

Være i bevegelse med moderat

intensitet (150-300 minutter i uken)

• Trening:

Strukturert opplegg for å bedre bevegelighet, styrke og/eller kondisjon.

– Styrke 2-3 g/uke – Kondisjon 3 g/uke

Begrensninger for fysisk aktivitet ved myositt:

• Nedsatt kraft

– Hofter, lår, skuldre hals, magemuskler

• Nedsatt kondisjon

• Økt tretthet

• Lungeaffeksjon

• Smerter

Begrensninger ved

Inklusjonslegememyositt (ILM)

Oftest:

• Lårmuskler – (falltendens)

• Lange fingerbøyere- (svakt grep)

• Halsmuskler

• Svelgmuskler

Årsaker til muskelsvakheten

Akutt fase:

•Muskelbetennelse Senere også:

•Inaktivitet

•Redusert surstoff-

tilførsel til musklene (økt melkesyre)

Definisjoner

• Muskulær styrke

• Muskulær utholdenhet

repetisjoner)

Utholdenhet avhenger av muskelens styrke (muskelvev), tilgang

på surstoff (blodforsyning) og tilgang på energi (mitochondrier)

”Patients with myositis have reduced muscle endurance rather than reduced muscle strength”

(Alexanderson 2006)

Testing

Manuell muskeltest:

styrke

Funksjonell Index 2:

utholdende styrke

Dynamometer gripestyrke

Forskning viser at styrke- og kondisjonstrening ved myositt (PM/DM) er positivt !!

• Styrke og kondisjonstrening øker muskelstyrke og utholdenhet,

kondisjon og funksjon hos pasienter med Myositt

• Ingen økning i sykdomsaktivitet (CK)

• Kan derimot virke å redusere systemisk inflammasjon.

( Van Thillo 2019, Alexanderson 2018)

Trening ved inklusjonslegememyositt

• Studier viser ingen negativ effekt av trening (Alexandersson 2018, Johnson 2007,

Arnardottir 2003)

• Vedlikeholde muskelstyrke (best resultat for de minst angrepne

musklene)

• Forebygge Hjerte/karsykdommer, osteoporose og inaktivitet

• Musklene tømmes raskere for energi enn hos friske

• Økt svakhet like etter kraftig muskelbruk

• Ikke trene samme muskelgrupper hver dag

Anbefalinger for fysisk aktivitet og trening ved PM/DM

• Lik som for friske for å opprettholde styrke og kondisjon.

• Det finnes ikke nok forskning for å gi den samme type anbefaling for ILM,

antisyntetasesyndrom, PM/DM med oppbluss/nyoppstått.

Tine Clarke-Jenssen september 2016

STYRKE TRENING

Utfordrende - ikke utmattende

• 30 minutter 2 x uken

• 10 - 15 gjentagelser opp til 3 serier

• Starte forsiktig

• Gradvis økning

• Mange vil kunne trene på nivå med friske

KONDISJONSTRENING

utfordrende – ikke utmattende

• Starte forsiktig - Gradvis økning

• Store muskelgrupper (gå, sykle, svømme, danse)

• 30 minutter 3 x uken

• Lett andpusten og varm

Primær gevinst

Trening forebygger sykdomskonsekvenser

Øker muskelstyrke og utholdenhet Øker kondisjon (surstoffopptak)

Redusere bivirkninger av langvarig cortison (benskjørhet og muskulær svekkelse)

Vi vet lite om optimal treningsdose Trening må være tilpasset

- sykdomsaktivitet - reaksjon på trening

Sekundær gevinst

Trening kan være med å forebygge hjerte/kar sykdommer

• Pasienter med myositt har økt risiko for hjerte/kar sykdommer

• Vanlige risikofaktorer er høyere

(røyking, høyt BT og kolesterol, overvekt, diabetes, inaktivitet)

• Lavgradig inflammasjon og kortison øker risiko

• Påleiringer i blodårer er en inflammasjon

• Trening motvirker risikofaktorer (O`Sullivan 2016)

Tertiær gevinst

Trening bidrar til å dempe inflammasjon

• Trening ved myositt gir uendrete eller lavere inflammatoriske

markører (CK)

(Habers 2011, Munters 2014, O`Sullivan 2016)

For 20 år siden:

Trening kan øke inflammasjon Nå:

Trening kan dempe inflammasjon

Forsiktighetsregler

• Ved hjerte/lungeaffeksjon:

trening i samråd med lege

• Trening skal være utfordrende - ikke utmattende

• Ved langvarig cortison:

unngå kraftig motstand eller trening med økt fallrisiko

Vi vet at:

Trening ved myositt bedrer funksjon og kan virke

betennelsesdempende

(de Oliveira 2018, Van Thillo 2019, Alexanderson 2020)

Vi vet at

• Regelmessig fysisk aktivitet minsker risiko for hjerte/kar

sykdommer, benskjørhet,

overvekt og depresjon.

(Fysisk aktivitet og helse 2000 SOH)

Vi vet at:

• Myositt gir økt risiko for

hjerte/kar sykdom, benskjørhet, overvekt og depresjon

(O`Sullivan 2016)

• Mange er mindre aktive enn de anbefalte 30 minutter daglig

(Landon-Cardinal 2020, Eriksson 2012)

Vi vet at litt har mye å si!

Vi vet noe om hindringer for fysisk aktivitet

• Været er største hindring

• Angst for økt sykdomsaktivitet

• Angst for økte smerter og/eller tretthet

• Mangler muligheter, tid og motivasjon (Mancuso 2011)

Hva motiverer dere?

• Informasjon

• Ros og støtte fra fagfolk og familie

• Lystbetont og sosial trening

• Testing? –pulsklokke?

• Oppfølging? - Treningsdagbok?

• Sette av tid til trening

• ”Jojo” trening motiverer ikke

Mestring

Finne sin balanse mellom aktivitet og hvile

Hovedbudskap

Pasienter med Myositt tåler trening.

Trening kan bedre fysisk funksjon

og dempe

sykdomskonsekvenser.

Viktig å starte tidlig!

Marianne Skattør Fysioterapeut Rikshospitalet Telefon 23072286

Lykke til!