• No results found

Helse-, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Helse-, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter

Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dekanus Bjørn Hafskjold

Hvorfor er HMS viktig?

Helse-, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet Ansvar for Helse-, Miljø og Sikkerhet

Rømningsplan

(2)

Helse-, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet

Viktige fokus i HMS-arbeidet ved NT:

• Sikre et trygt arbeidsmiljø og unngå skader på personer og utstyr.

• Sørge for at alle ledere, ansatte og studenter kjenner sitt HMS- ansvar.

• Bidra til at alle har den kunnskap og de holdninger som trengs for å ivareta sitt HMS-ansvar.

• Inkludere kunnskap og bevissthet om HMS som et viktig ledd i utdanningen. Dette er svært sentralt i arbeidslivet dere vil møte.

Aktivitetene ved NT-fakultetet og det yrkeslivet dere skal inn i, inkluderer en rekke ulike kjemiske, fysiske, miljømessige og

personlige risikofaktorer. Høyt fokus på HMS er nødvendig for å kontrollere risiko og etterleve alle HMS-krav.

(3)

Ansvar for Helse-, Miljø og Sikkerhet

HMS-ansvaret fordeler seg på alle:

• HMS er et lederansvar på alle nivå.

• Instituttleder har det overordnede ansvaret ved hvert institutt. NT har HMS-koordinatorer ved instituttene som bistår leder med å ivareta HMS-ansvaret.

Alle som har til oppgave å lede andres arbeid har ansvar for å ivareta hensynet til HMS (f.eks. veileder av studenter).

• Alle arbeidstakere og studenter har et selvstendig HMS- ansvar. Dette innebærer bl.a. en plikt til å:

– rette seg etter gjeldende HMS-retningslinjer

– medvirke aktivt til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.

– vurdere risiko i eget arbeid, melde fra om avvik.

(4)

Studenter som deltar i undervisning eller utfører labarbeid etc. hvor det brukes maskiner eller stoffer som kan innebære fare, har de samme rettigheter og plikter innenfor HMS som ansatte iht. Arbeidsmiljøloven.

• God sikkerhet på laboratorier er avhengig av at alle tar

ansvar. Du må kunne stole på at alle følger de nødvendige retningslinjer.

Ansvar for Helse-, Miljø og Sikkerhet

(5)

Innholdet i HMS-kurset

Introduksjon. HMS ved NT, HMS-ansvar Bjørn Hafskjold, dekanus, NT

Helse, miljø og sikkerhet ved NTNU Ann Kristin Sjaastad, HMS-avdelingen, NTNU

Helse, miljø og sikkerhet i laboratoriet Turid Rustad, professor, Inst. for Bioteknologi

Førstehjelp, foredrag og praktiske øvelser

Brannvern, demonstrasjoner og praktiske øvelser Espen Fjærvik, HMS-rådgiver, NT-fakultetet

Online test ("eksamen") etter kurset, mer informasjon senere Webside for HMS-kurset: (kun på engelsk)

Informasjon: http://www.ntnu.edu/nt/nt/hse-course

Timeplan: http://www.ntnu.edu/nt/nt/course-schedule

Presentasjoner vil bli gjort tilgjengelig på web-siden

(6)

Timeplan for HMS-kurset

HMS‐kurs for masterstudenter 28. august 2012

Sted Aktivitet Dato Tidspunkt

Auditorium S3 Forelesning generell HMS 1400‐1445

Auditorium S3 Forelesning førstehjelp 1500‐1645

Vrimleareal U1, Realfagbygg Førstehjelp, praktisk 1730‐1830 Auditorium R7, Realfagbygg Forelesning laboratoriespes. HMS 1830‐2030 Utenfor Realfagbygget, sør Brannvern Uke 37‐38 1600‐1900

28 august

(7)

HMS ved NTNU

Ann Kristin Sjaastad HMS-avdelingen

(8)

Hvor finner du informasjon?

• Innsida

https://innsida.ntnu.no/hms

• Samleside for HMS-retningslinjer

https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/HMS+retningslinjer+-+samleside

• HMS-skjema

https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/HMS+skjema

• HMS-håndboka

https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/HMS-h%C3%A5ndboka

• Lab- og verkstedhåndboka

https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Laboratorie-+og+verkstedhåndbok

• Film: Sikkerhet på laboratoriet

mms://wms.itea.ntnu.no/HMS/norsk.wmv

(9)

Risikovurdering

• Hva kan gå galt?

• Hva er sannsynligheten for at det går galt?

• Hvilke konsekvenser kan det få?

• Hvilke tiltak kan iverksettes for å redusere

sannsynligheten og begrense konsekvensene?

(10)

Hvorfor risikovurdering?

• Redusere sannsynligheten for eksponeringer og ulykker

• Reduserer konsekvenser for seg selv, helsen og for omgivelsene

• Bedre kunnskapen om egen aktivitet.

• Bedre forståelse av risikoforhold

• Fokusere på sikkerhet på en systematisk måte.

• Dokumentasjon er viktig

Andre positive effekter:

Grunnlag for styring av aktivitet.

Økt fokus på sikkerhet i det daglige arbeidet + privat.

Sikrer omdømme og drift.

Er et verktøy for å kunne gjennomføre undervisning og forskning.

Tilfredsstille myndighetskrav

(11)

Beredskap

https://innsida.ntnu.no/beredskap

• Sentral beredskapsplan

http://www.ntnu.no/adm/hms/beredskapsplan

• Lokal beredskapsplan

https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Beredskap+ved+NT

(12)

Branninstruks

https://innsida.ntnu.no/documents/10157/342884/branninstruks.pdf

(13)

Melding av HMS-avvik

https://avvik.ntnu.no/

(14)

Hva er et HMS-avvik?

HMS-avvik = En mangel eller hendelse som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materiell.

Menneske i fokus

• Forebygge

• Forbedre

• Lære

(15)

Hvorfor skal vi melde HMS-avvik?

Vi skal alle bidra til å ivareta mennesker, miljø og materiell ved NTNU.

Vi skal si fra hvis vi ser/opplever noe som kan

true dette, eller komme med forslag til forbedringer

(16)

Varslingssystem

• http://www.ntnu.no/adm/personal/varsling

• Varsling av brudd på lover, etiske normer eller andre alvorlige forhold

• Siste utvei: Et supplement til ordinære kommunikasjonskanaler

(17)

Praktiske øvelser

Praktisk førstehjelp

Tid:

Tirsdag 28.8.2012 kl1730 Hvor: Realfagbygget,

vrimle U1

(Labspesifikk del kl 1830 I R7)

(18)

Praktiske øvelser

Brannslukkekurs

Dato: 10-17.9.2012 Tid: 1615-1900

Delt i grupper!

Se nettsidene:

www.ntnu.edu/nt/nt/course-schedule

Hvor:

Utendørs, syd for Realfagbygget

Sjekk værmeldingen og vær kledd etter værforholdene.

(19)

Verkstedene på NT-fakultetet

Verkstedene bistår med utstyr til undervisning, forskning og utvikling.

Lokalisert:

Realfagbygget DU3

Ta med din idé, i løpet av den første samtalen vil vi i samarbeid finne ut hva som trengs videre av skisser,

tegninger, spesifikasjoner, valg av materialer også videre.

(20)

Verkstedene på NT-fakultetet

Finmekanisk verksted

Verkstedet bygger apparatur og utstyr av forskjellig størrelse, om nødvendig med høy presisjon. Her kan nevnes, vakuum-, trykk- og røntgenapparatur, samt optisk utstyr. Kort sagt det meste som forutsetter bearbeiding innen fresing, dreiing, boring, sveising, lodding osv.

• Vedlikehold og reparasjoner

Kontaktperson:

(21)

Verkstedene ved NT-fakultetet

Glassblåserverkstedet

Verkstedet bistår med å lage glassutstyr spesialdesignet etter brukernes ønsker og behov innen undervisning og forskning.

Glassblåserverkstedet bearbeider

ulike typer glass, keramiske materialer og edelmetaller.

• Vedlikehold og reparasjoner Kontaktperson:

Astrid Salvesen, 73591408

(22)

NTNU's forskningsfartøy F/F Gunnerus

Gunnerus er utstyrt med den nyeste teknologien for en rekke forskningsaktiviteter innen biologi, teknologi, geologi, arkeologi,

oseanografi og fiskeriforsking.

Fartøyet er ofte brukt til feltarbeid, prøvetaking etc.

Det er spesifikke HMS-forskrifter og -retningslinjer for alle som arbeider om bord.

Kontaktperson: Svenn Ove Linde, 918 97 010

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

LMD og Arbeidstilsynet skal delta aktivt i arbeidet med gjennomføring av ” Ulykker i Norge - Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader 2009-2014” for

Vi viser til høringsbrev av 2206.2012 vedrørende ny forskrift om gebyr og sektoravgift for tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Landbruks- og

Kirkerådet bør i samarbeid med ledelsen i bispedømmerådene sikre at det er tydelig hvilke støttefunksjoner som skal utføres sentralt, og hvilke hvert enkelt bispedømmeråd

Her opplever flere ansatte helseplager knyttet til arbeid – dette er ett av svært få stedet hvor vi med stor grad av sikkerhet kan si at ansatte har blitt syke av arbeidet.. •

Jordbruk og skogbruk er ulykkesutsatte næringer. Antall ulykker ligger langt over de aller fleste andre næringer. Slik er det i alle land. Arbeids- oppgavene er komplekse og

Vannprøver (3 lokaliteter i 36 mnd) Stk 108 Vannivå/-mengde (3 lokaliteter i 36 mnd) Stk 108 Bunndyr (1 prøve per lokalitet, 3 år) Stk 9 Profilkartlegging (3 lokaliteter, 4 profiler,

at risikovurderingen i liten grad inkluderer uønskede hendelser som på forhånd er vurdert med «ubetydelig» risiko for helseskade, miljøskade eller materiell skade..

Videre arbeid: Der det viser seg å være behov for samordning mellom etater innen overvåkning av helse og miljø, foreslår SFT at dette legges til oppfølging av..