NIBIO RAPPORT | VOL. 5 | NR. 46 | 2019
Helse, miljø og sikkerhet i reindriften – en case studie
Sluttrapport
TITTEL/TITLE
Helse, miljø og sikkerhet i reindriften – en case studie. Sluttrapport.
FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
Grete H.M. Jørgensen, Giovanna Ottaviani Aalmo, Lillian Lavesson og Christina Kolstrup
DATO/DATE: RAPPORT NR./
REPORT NO.:
TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.:
25.03.2019 5/46/2019 Åpen 10438 17/01346
ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/
NO. OF PAGES:
ANTALL VEDLEGG/
NO. OF APPENDICES:
978-82-17-02310-4 2464-1162 56 2
OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER:
Reindriftens utviklingsfond/
Landbruksdirektoratet
KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON:
Grete H.M. Jørgensen
STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK:
Snøscooter, ATV, arbeidsbelastning, reindrift Ergonomi, Arbeidsmiljø
Snowmobile, ATV, workload, reindeer herding Ergonomics, Work environment
SAMMENDRAG/SUMMARY:
Sammendrag:
Formålet med prosjektet var å kartlegge risiko for belastning og skade på reindriftsutøveren under ulike aktiviteter innen reindrift. Ved hjelp av videofilmer, arbeidsoppgavekartlegging, observasjon, intervjuer og registreringer av bl.a. vibrasjoner og hjertefrekvens kunne en vurdere fysisk og mental arbeidsbelastning under ulike definerte arbeidsoppgaver.
Åtte arbeidsoppgaver ble identifisert og beskrevet. Av disse er arbeid med dyr i gjerdet det mest fysiske belastende, målt ved hjelp av hjertefrekvens. Dette står i kontrast til det reindriftsutøverne selv opplever som mest belastende, nemlig arbeid utenfor gjerdet (kjøring og vedlikehold og
reparasjon av gjerdet). En sammenheng mellom dårlige lysforhold og langvarig opphold i kulde kan tenkes å være årsaken til at arbeid utenfor gjerdeanlegget innebærer en større opplevd belastning. I et gjerdeanlegg er det i tillegg flere folk som jobber sammen, det er mer kontrollerte forhold med lys og større anledning til å variere arbeidet og ta pauser når man trenger det.
De vanligste arbeidsoppgaver innebærer kjøring, enten på snøscooter eller med ATV. Vi fant
vibrasjonsnivåer som var høyere en anbefalte grenseverdier under slik kjøring. Når hele kroppen blir utsatt for vibrasjoner over lengre perioder (ofte 8 timer eller mer) er det særlig risiko for skader.
Reindriftsutøverne jobber generelt under svært krevende forhold, der lave temperaturer krever tykk påkledning, noe som i seg selv begrenser bevegelse og fingerferdighet. De fleste arbeidsoppgaver er i tillegg både fysisk og mentalt krevende. Dette er vist med dokumentert høy fysisk energikostnad med topper på 180 hjerteslag per minutt over flere minutter. De fleste arbeidsoppgaver innebærer i tillegg
en belastning på mer enn 40 % av gjennomsnittlig hvilepuls, noe som viser at det er behov for å strukturere arbeidet bedre, slik at flere og lengre pauser kan legges inn.
Den statiske ryggbelastningen beregnes ved hjelp av dataprogrammet ALBA og viser at det å arbeide framoverlent under tradisjonell øremerking av kalv gir en større ryggkompresjon enn om en sitter på kne. Å sitte på huk innebærer nesten like stor ryggkompresjon som stående framoverlent og
betydelig større ryggbelastning enn om en setter seg ned, med et eller begge knær i bakken.
Dette er første gang at slike målinger er gjort på reindriftsutøvere under arbeid. Resultatene viser at det å være reindriftsutøver kanskje er et av de mest krevende yrker en kan ha. Som selvstendig næringsdrivende finnes lite støtteordninger i det offentlige systemet. Forebyggende HMS arbeid kan organiseres via reinbeitedistriktet, og det finnes allerede utviklede skjema og sjekklister for
egenrapportering av HMS i landbruket som kan tilpasset arbeidet i reindriften. Men det er viktig å understreke at slikt ekstraarbeid gjerne kan oppleves som mer belastende enn avhjelpende i en allerede travel hverdag. Det viktigste arbeidet ligger hos reindriftsutøveren selv, at han eller hun er bevisst på sin egen tålegrense og strukturer sitt arbeid, samt legger inn pauser før det går ut over fysisk og mental belastningsgrense.
Summary
The aim of this project was to make an overview of risks and hazards during different activities when practicing reindeer herding. Using videorecordings, worktask mapping, observations, interviews and recordings of vibrations and heart rate we could evaluate both physical and mental workload under defined work tasks.
A total of eight work tasks were identified and described. Of these, working with animals in the fence involved the most physical strain, measured by high heart rate. The reindeer herders themselves however, reported work outside the fence (driving and maintenace) as most tiring. The connection between limited light and lengthy workintervals in the cold may be the reason for this mismatch between measured physical strain (working with animals in the fence) and perceived strain (when working outside the fence). The worktasks in the fence are typically done as a team, many families and reindeer herders together, there are ususally more controlled surrondings with artificial light and some opportunity to take breaks if needed.
The most common worktasks involve driving a vehicle, either a snowmobile or an all terrain vehicle (ATV). Under such driving, we found that the reindeer herders wer exposed to levels of vibrations higher than recommended limitvalues. When the whole body is exposed to vibrations over time (often 8 hours or more) there are increased risk of injury.
Reindeer herders normally work under very demanding environments, where low temperatures imply the need for thick clothing. This limits movement and dexterity. Most worktasks are both physical and mentally demanding. We have documented this high physical energy cost with findings of heartrate peaks of 180 beats per minute over several minutes. In addition, most worktask involve a strain of more than 40 % of mean resting pulse. This shows that there is a need for a better structure of the work, so that more and longer breaks may be taken.
The static strain on the back was estimated using the computer programme ALBA and showed that working with the body leaning forward during traditional earmarking of calves produces a larger back compression score than if sitting on the knees. Squating involve almost as large back
compression scores as standing leaning forward and considerably larger strain on the back than if sitting down, with one or both knees touching the ground.
This is the first time such measurements have been done on reindeer herders under normal work.
The results show that reindeer herding may be the the most demanding work there is. Being self-
employed there are very few support systems to lean on. Preventive mesures for safety may be organised by the districs, and there are validated checklists for self-reports of health, enviroment and safety in Norwegian agriculture that may be adapted to fit the reindeer industry. It is however important to underline that extra paperwork might only add to the workload rather than help. The most important health and safety work lies however in the hands of the reindeer herder him or herself. Self-counciuosness of own limit of tolerance and structure of own work is essential. Taking breaks before challenging limits of physical and mental workload is important. A tired and close to hypothermic worker will have impaired senses and performance.
LAND/COUNTRY: Norge
FYLKE/COUNTY: Nordland/Finnmark
KOMMUNE/MUNICIPALITY: Alstahaug/Tana
STED/LOKALITET: Tjøtta/Tana Bru
GODKJENT /APPROVED
Mats Höglind
NAVN/NAME AVDELINGSLEDER FÔR OG HUSDYR
PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER
Grete H. M. Jørgensen
NAVN/NAME
Forord
Dette er sluttrapport for forskningsprosjektet «Helse, miljø og sikkerhet i reindriften», et prosjekt finansiert av reindriftens utviklingsfond RUF med midler administrert via Landbruksdirektoratet.
Prosjektet har løpt over tre år fra starten av 2016 til slutten av 2018.
Prosjektet har hatt som hovedmål å kartlegge hvilken risiko for belastning og skade på
reindriftsutøveren en kan finne under ulike aktiviteter innenfor reindrift. Prosjektet var delt inn i tre arbeidspakker og forsker Giovanna Ottaviani Aalmo har vært involvert i arbeidet med
prosjektutvikling, kontakt med reindriftsutøverne, datainnsamling, analyse og sammenfatning av resultater. Giovanna har samlet inn data via standard registreringsskjema og rapportert resultater på engelsk. I tillegg har Giovanna skrevet en reivew artikkel med tittel «Health hazard and risks
associated with reindeer herding. A literature review». Artikkelen vil bli publisert i tidsskriftet Rangifer.
Som en del av arbeidspakke 1. har våre samarbeidspartnere ved ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Alnarp Lillian Lavesson og Christina Kolstrup bidratt med å identifisere arbeidsteknikker og evaluere arbeidsbelastning i ulike arbeidsoppgaver i gjerdet. Direkte arbeidsbelastning (mentalt og fysisk) målinger med EKG ble samlet og analysert av Giovanna O. Aalmo i tillegg til risikovurdering og vibrasjoner under bruk av kjøretøy. Datagrunnlag og tekst er oversatt fra svensk og engelsk til norsk av Grete Jørgensen.
Grete har bidratt i prosjektutvikling, med prosjektledelse og rapportering av økonomi og framdrift.
I tillegg har Grete skrevet NIBIO sluttrapport.
Datainnsamlingen i tilknytning til dette prosjektet har vært vurdert av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Komiteen vedtok at vårt prosjekt ikke faller innefor helseforskningslover og er dermed heller ikke framleggingspliktig, men prosjektgruppen har likevel gjort en grundig vurdering av personversntiltak og har innhentet samtykke fra alle deltakere som var innvolvert.
Vi ønsker med dette å rette en stor takk til reindriftstutøverne i Räkkonjarga reinbeitedistrikt i Tana.
Uten deres velvilje og egeninnsats hadde datainnsamlingen og prosjektet ikke blitt noe av. Vi ønsker også å takke Rolf Rødven som var med å initere prosjektet og utarbeide prosjektbeskrivelse og søknad.
Sist men ikke minst vil vi takke Erik Revdal for sin nøye gjennomgang av rapporten og gode innspill.
Tjøtta, 25.03.19 Grete H.M. Jørgensen
Innhold
1 Innledning ... 8
1.1 Reindrift i Norge ... 8
1.2 Arbeidsbelastning ... 8
1.3 Helse, miljø og sikkerhet i reindriften i dag ... 9
1.4 Definisjoner ... 10
1.4.1 Reineier / reindriftsutøver ... 10
1.4.2 Helse ... 10
1.4.3 Fare ... 10
1.4.4 Risiko ... 10
1.4.5 Risikovurdering... 10
1.4.6 Sikkerhet ... 10
1.4.7 Risikokommunikasjon ... 11
1.4.8 Risikooppfatning ... 11
1.4.9 Ulykke, skade, dødsfall ... 11
1.4.10 Fysisk og mental arbeidsbyrde ... 11
1.5 Prosjektets hovedmål og delmål ... 11
2 Metodebeskrivelser ... 12
2.1 Omsøkt godkjenning ... 12
2.2 Arbeidspakker og delmål i prosjektet ... 12
2.2.1 Arbeidspakke 1: Identifisere risikoaktiviteter ... 12
2.2.2 Arbeidspakke 2: Modernisering og risiko ... 12
2.2.3 Arbeidspakke 3: Nettverksbygging ... 13
2.3 Metoder ... 13
2.3.1 Litteraturstudie og gjennomgang av tilgjengelige offentlige data ... 13
2.3.2 Målinger i felt ... 13
2.3.3 Feltarbeid og datainnsamling ... 20
3 Resultater ... 21
3.1 Arbeidspakke 1. Identifisere risikoaktiviteter ... 21
3.1.1 Risiko for skade og sykemelding – en litteraturgjennomgang ... 21
3.1.2 Fysisk og psykisk belastning i vanlige arbeidsoppgaver ... 21
3.2 Arbeidspakke 2. Modernisering og risiko ... 42
3.2.1 Fiksering og håndtering av dyr ... 42
3.2.2 HMS tiltak som finnes allerede og som kan tilpasses reindriften ... 43
3.3 Arbeidspakke 3. Nettverksbygging ... 43
3.3.1 Møter ... 43
3.3.2 Nettverk og prosjektutvikling ... 44
4 Diskusjon ... 46
4.1 Identifiserte risikoaktiviteter ... 46
4.1.1 Litteraturstudie ... 46
4.1.2 Arbeidsoppgaver og risikomomenter ... 47
4.1.3 Arbeidsbelastning... 47
5 Konklusjon ... 52
Litteraturreferanser ... 53
Vedlegg ... 57
1 Innledning
1.1 Reindrift i Norge
Reindrift foregår i nærmere 140 av landets kommuner og på rundt 40 % av landarealet i Norge.
Omtrent 70% av den totale reindriften i Norge utøves i Finnmark. Antall tamrein utgjør om lag 246 000 dyr før kalving om våren og kjøttproduksjonen ligger på rundt 2000 tonn per år (Pentha et al., 2014). Hvis en tar med svensk rein som har beiterett på norsk side (120 000 dyr i 2010) blir det totale antallet periodevis opp mot 400 000 (Tryland og Thoresen, 2014).
Reindrift er ikke bare et yrke, men nært knyttet til Samisk kultur og tradisjon. Norsk reindrift er i hovedsak nomadisk, der dyrene flyttes over store områder minst to ganger per år. Dette er en tids- og arbeidskrevende prosess som involverer en mengde ulike aktiviteter (Næss et al., 2009). Ferdighetene som trengs er tilpasset det miljøet som reindriftsutøveren befinner seg i. Disse kan ikke læres på kort tid, men går i arv gjennom familietradisjoner, fra en generasjon til den neste. Det er for eksempel viktige å kunne lese reinens adferd, kjenne til beiteområder og vanntilgang, grenser, gjenkjenne øremerker, gjøre riktige vurderinger med hensyn til vær og føreforhold samt avl og seleksjon av gode dyr som styrker flokken og ikke svekker den.
Driving av dyr skjer ved hjelp av snøskuter eller ATV. Disse kjøretøyene brukes også under arbeid med gjerdet. Når dyra samles i gjerdet, håndteres hvert individ manuelt for øremerking, medisinering, kastrering eller sortering i ulike innhegninger. En slik omfattende og fysisk krevende håndtering av halvtamme dyr under utfordrende vær og lysforhold, medfører økt risiko for skader og belastninger på reindriftsutøveren (Pekkarinen, 2006; Sjölander et al., 2008; Sjölander, 2011).
Det «koster» mye tid og engasjement å være reindriftsutøver. Arbeidet foregår i stor grad manuelt, utendørs og gjerne uten faste tidsrammer eller lange pauser. Det er mer en livsstil enn et yrke. Og det er vanskelig å komme med anbefalinger om hvordan folk skal leve sine liv. Men reindriftsutøverne selv har signalisert at det er viktig å kartlegge kritiske faktorer i deres arbeidsmiljø og prøve å sikre disse faktoren for å ivareta god helse gjennom et langt arbeidsliv.
Forskning på reindriftsutøveres helse begynte så tidlig som på 1800 tallet, etter den ufrivillige kulturelle integreringen av det samiske folket mellom 1850 og 1980. Etter dette ble det rettet større oppmerksomhet mot utfordringer hos den samiske minoriteten, og det samiske folket ble mer bevisste på verdien av å ta vare på deres tradisjonelle samfunn og kulturarv. Det bleopprettet egne samiske skoler og reinbeiteområder ble bedre beskyttet (Minde, 2003). Det ble i 2001 etablert et senter for samisk helse ved Universitetet i Tromsø.
1.2 Arbeidsbelastning
I Sverige er det vist at reindriftsutøvere har spesielt høy risiko for belastningsskader i
hender/håndledd og rygg. Dette utgjør et betydelig helseproblem i næringen (Sjölander et al., 2008;
Sjölander, 2011). Slike skader kommer i hovedsak fra vibrasjoner i terrengkjøretøy, lave temperaturer og ulykker også utenfor gjerdet (Näyhä et al., 1994; Daerga et al., 2003; Hassler et al., 2004).
Risikonivået til flere av de oppgavene som utføres er relativt høyt (reparasjon, vedlikehold osv.).
Utøverne må ha kontinuerlig fokus på arbeidsoppgavene da alle former for distraksjon kan føre til alvorlige ulykker (Folkard og Tucker, 2003). En ubalansert arbeidsbelastning, både fysisk og psykisk, har stor innvirkning ikke bare på effektivitet, men også på sikkerhet fordi oppmerksomhet og
motorikk svekkes (Wickens, 1998; Flin et al., 2000; Cox-Fuenzalida, 2007). For å redusere faren for å bli skadet må man finne løsninger basert på prinsippet om at mannskapets effektivitet er korrelert til egen trivsel i form av arbeidsmengde (således helse) arbeidsmiljø og sikkerhet.
Til tross for at både sannsynlighet og konsekvens av skader i reindrift er vist å være høy, har grad av risiko ved de ulike aktivitetene i reindrift i liten grad blitt undersøkt tidligere. Oss kjent finnes det bare en tilsvarende undersøkelse for reindrift i Norge, men denne daterer seg tilbake til 1994 (omtalt i NOU, 1995). I senere tid har Norske reindriftssamers landsforbund NRL, Samisk Nasjonalt kompetansesenter SANKS og Helse Finnmark gjennomført en spørreundersøkelse om interne og eksterne forhold som påvirker reineiere i prosjektet Reindriftas Hverdag. Her konkluderes det med at det trengs detaljert kunnskap om risikosituasjoner og overvåkning av om tiltak gir ønsket effekt. Det etterspørres konkret grunnleggende systemer for HMS på arbeidsplassen (Møllersen et al., 2016).
1.3 Helse, miljø og sikkerhet i reindriften i dag
HMS arbeid i landbruket kvalitetssikres av Matmerk, gjennom Kvalitetssystem i landbruket (KSL).
Systemet setter krav til hver enkelt produsent med hensyn til HMS tiltak, brannsikring, og drift i henhold til gjeldende lover og forskrifter. KSL-godkjente produsenter belønnes økonomisk når de leverer slakt til f.eks. Nortura. Norsk Landbruksrådgiving HMS (tidligere Landbrukets HMS tjeneste) tilbyr godkjent HMS-opplæring for landbruket. Det finnes per i dag ingen tilsvarende HMS-ordninger tilpasset reindriften.
En vesentlig årsak til dette synes å være manglende risikokartlegging av aktiviteter, lite kjennskap til arbeidsbelastning og risikoeksponering. I Sverige ble reindrift kategorisert som det farligste yrket på landsbasis (Hassler et al., 2004). Denne kunnskapen kombinert med lokale kartlegginger kan være til stor hjelp for å utarbeide «beste-praksis» guider og arbeidsbeskrivelser som bedre ivaretar både det fysiske og det psykososiale miljøet hos norske reindriftsutøvere.
I de siste tiår har ny teknologi gitt nye og helt forskjellige utfordringer med hensyn til helse og sikkerhet i reindriftsutøverens arbeid (Riseth, 2003). En gjennomgang av litteraturen viser at svært mange studier konkluderer med at det er forhøyet frekvens av mentale problemer hos
reindriftsutøvere (f.eks. Kaiser, 2011; Hassler, et al., 2004; Silviken et al., 2006; Ahlm et al., 2010;
Kaiser og Salander Renberg, 2012; Silviken et al. 2006). Videre viser litteraturen at oppfatningen av fysisk og mental livskvalitet er signifikant knyttet til tilstedeværelse og intensitet av muskel- og
skjelettplager (Daerga et al., 2008; Sjölander, 2011). Det er risiko for de fysiske belastningene og risiko for skader som vårt prosjekt ønsker å dokumentere.
1.4 Definisjoner
I fagområdet risikohåndtering er det ofte uenigheter om ulike prinsipper og definisjoner. Risiko blir derfor omtalt og håndtert ulikt i ulike land, næringer eller sektorer. Betegnelser og definisjoner og fortolkninger av disse er derfor like varierte som antall kilder og publikasjoner som omtaler dem.
Under følger en oversikt over viktige begreper brukt i denne rapporten, og vår definisjon eller forståelse av begrepene.
1.4.1 Reineier / reindriftsutøver
Reindrift er en familiebasert næring. For å kunne eie reinsdyr i Norge skal en (i de aller fleste tilfeller) være av Samisk ætt. Hver reindriftsutøver har rett til et spesifikt øremerke for sin flokk, og
familiemedlemmer og naboer som tilhøre samme reinbeitedistrikt samarbeider gjerne om de store arbeidsoppgavene som tilsyn, samling, kalvemerking og uttak av dyr til slakt. Dette skjer også gjerne i større felles gjerdeanlegg som skal vedlikeholdes og oppgraderes etter felles innsats. I denne rapporten vil vi referere til reineier som den personen som eier flokken og benytter ordet reindriftsutøver om personer (eier eller ikke) som er involvert i arbeidet med reinen, både i og utenfor gjerdet.
1.4.2 Helse
Generelt er helse en tilstand av komplett fysisk, mental og sosialt velbefinnende og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet (WHO, 1948). Ifølge Internasjonale Arbeidsorganisasjon (ILO) representerer helse, at en fremmer og vedlikeholder den høyeste grad av fysisk, psykisk og sosialt velvære for arbeidere i alle yrker. Med andre ord, det er det som gjør at vi holder oss fysisk og mentalt sunne og fornøyde.
1.4.3 Fare
En fare er enhver kilde til potensiell skade eller forringet helse hos noen eller noe. Derfor defineres en fare som enhver faktor som har potensiale til å gjøre skade (Kapland og Garrick, 1981).
1.4.4 Risiko
Risiko er sannsynligheten for at en person vil bli skadet eller oppleve en negativ helseeffekt hvis han eller hun blir utsatt for risikoen. Dette kan også være gyldig i situasjoner der eiendeler eller utstyr går tapt, eller ved skadelige effekter på miljøet (Kapland og Garrick, 1981).
1.4.5 Risikovurdering
Risikovurdering er prosessen der:
Farer og riskikofaktorer som har potensiale til å gjøre skade blir identifisert (identifikasjon av fare).
Risiko forbundet med den aktuelle faren blir analysert og evaluert (risikoanalyse og risikoevaluering).
Måter å eliminere faren, eller kontrollere risiko når fare ikke kan elimineres, blir bestemt (risikokontroll).
1.4.6 Sikkerhet
Sikkerhet er frihet fra uakseptabel risiko eller skade. Det er derfor oppnåelsen av slike forhold som minimerer, så langt som mulig, sannsynligheten for at skade oppstår. I denne studien benyttes betegnelsen sikkerhet om kontroll av erkjente farer for å oppnå et akseptabelt nivå av risiko. Her er sikkerhet et normgivende konsept og avhenger av situasjonsbetingede definisjoner av hva som
forventes og hva som kan aksepteres. Det er forventet at noen av de farligste situasjonene er uunngåelige på grunn av arbeidsbegrensninger (bruk av ATV eller snøscooter) eller kulturarv (omfattende bruk av kniver) og derfor må det gjøres kompromiss mellom hva som forventes og hva som kan aksepteres.
1.4.7 Risikokommunikasjon
Risikokommunikasjon er generelt definert som enhver meningsfull utveksling av informasjon som har med eksisterende risiko å gjøre, mellom interesserte/involverte parter. Risikokommunikasjon
representeres av framføring eller overføring av informasjon mellom partene. I vårt prosjekt spesielt informasjon om:
Nivåer av helse- og miljømessig risiko
Hva denne helse- eller miljømessige riskoen betyr/ hvilket omfang den kan ha
Avgjørelser, tiltak og politisk planarbeid som målrettes til å håndtere og kontrollere helse- og miljømessige risko
1.4.8 Risikooppfatning
Risikooppfatning er den subjektive vurderingen av sannsynligheten for at en spesifikk type ulykke skal skje og hvor bekymret vi er for konsekvensene av en slik ulykke (Sjøberg et al., 2004).
1.4.9 Ulykke, skade, dødsfall
Heinrich (1930) definererer en ulykke til “en ikke-planlagt og ukontrollert hendelse der handling eller virking av et objekt, substans, person eller stråling resulterer i personskade, eller sannsynligheten for at personskade skal inntreffe». I vår studie skal vi inkludere dyr i listen av elementer som kan være med og resultere i personskade. Her vil betegnelsen skade bestå av kroppslig skade, selv om ulykker også ofte inkluderer psykiske problemer. I vårt prosjekt vil vi ikke vurdere konsekvensen av eventuelle sekundære problemer som følge av ulykke. Skader kan være bemyndigende, sette noen ut av funksjon, eller være dødelige, avhengig av alvorlighetsgrad.
1.4.10 Fysisk og mental arbeidsbyrde
Arbeidsbyrde kan defineres som de fysiske og/eller mentale krav tilknyttet en oppgave eller en kombinasjon av flere oppgaver. Fysisk arbeidsbyrde er den målbare delen av en fysisk ressurs som brukes når en utfører en gitt oppgave og blir påvirket av en rekke faktorer som arbeidets form, trening, motivasjon og miljømessige faktorer.
Betegnelsen mental arbeidsbyrde refererer til den delen av personens begrensede kapasitet som faktisk kreves for å utføre en bestemt oppgave (Eggemeier et al., 1991).
1.5 Prosjektets hovedmål og delmål
Prosjektet hadde som hovedformål å kartlegge hvilken risiko for belastning og skade på
reindriftsutøveren en kan finne under ulike aktiviteter innenfor reindrift. Prosjektet var delt inn i tre arbeidspakker: 1. Identifisere risikoaktiviteter, 2. Modernisering og risiko og 3. Nettverksbygging.
2 Metodebeskrivelser
2.1 Omsøkt godkjenning
Siden prosjektet omhandler både intervju, spørreskjema og målinger av fysiske og mentale
belastninger i forbindelse med reindriftsutøverens arbeid, fant forskergruppen det nødvendig å søke godkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). I vedtak fra 19.04.17 skriver REK at vårt prosjekt ikke faller inn under helseforskningsloven og er derfor ikke framleggingspliktig. Vi har likevel gjort en vurdering av hvordan data og personvern ivaretas.
Prosjektet har brukt NIBIO (og EU) sine etiske retningslinjer for styring og lagring av data om mennesker. Alle målinger og svar fra reindriftsutøverne har blitt behandlet konfidensielt, og alle deltakere som var involvert i aktivitetene, var voksne friske frivillige. Det ble gjennomført et innledende orienteringsmøte i Tana et halvt år før forsøkene skulle begynne. Her ble en samtykkeerklæring presentert. Denne er utarbeidet i henhold til EUs retningslinjer (European Commission -Research Directorate-General Directorate L - Science 2010) med informasjon om prosjektet og hvordan data som deltakerne har bidratt med skal brukes og publiseres. De utøverne som bestemte seg for å være en del av prosjektet signerte erklæringen.
2.2 Arbeidspakker og delmål i prosjektet
2.2.1 Arbeidspakke 1: Identifisere risikoaktiviteter
Formålet med arbeidspakke 1 var å undersøke menneskelige faktorer og ergonomiske forhold i reindrift og relaterte arbeidsoppgaver. Følgende problemstillinger ble utformet:
a. I hvilke arbeidssituasjoner/aktiviteter oppstår de fleste skader og langvarig sykemelding for reindriftsutøvere i Norge?
b. Hvilke faktorer avgjør om og når reindriftsutøveren pensjonerer seg?
c. Hvilken fysisk og psykisk belastning har ulike vanlige arbeidsoppgaver for reindriftsutøveren?
d. Hvordan påvirker ulike arbeidsvilkår (f.eks. lys og temperatur) den fysiske- og mentale arbeidsbelastningen.
2.2.2 Arbeidspakke 2: Modernisering og risiko
I arbeidspakke 2 var formålet å undersøke hvilken effekt mekanisering og modernisering av dyrehåndtering har på reindriftsutøverens arbeidsmiljø. En sammenligning mellom tradisjonell og automatisk fiksering og sortering av dyr, kunne ikke gjennomføres uten bruk av vekt.
Reindriftsutøverne i distrikt 7 ønsket å installere vekta under tak og i sammenheng med mer permanente ledevegger slik at den kunne bli en funksjonell del av sorteringsanlegget. Det ble sendt søknad om støtte til å dekke kostnader med å sette opp ledeganger, to ganger i løpet av
prosjektperioden. Søknaden ble sendt til reindriftens utviklingsfond RUF via Landbruksdirektoratet, men fikk avslag begge ganger.
Følgende ble gjort:
a. Observasjon av arbeid med dyr i gjerde og registrering av:
i. risiko for skader
ii. belastninger i vanlige arbeidsoppgaver
iii. Registreringene ble gjort via direkteobservasjon, samt scoret fra stillbilder fra videoopptak.
b. I tillegg ble flere konkrete helse-, miljø- og sikkerhetstiltak identifisert og vurdert i forhold til allerede utviklede systemer for landbruket.
2.2.3 Arbeidspakke 3: Nettverksbygging
Formålet med arbeidspakke 3 var å:
a. Gjennomføre webmøter og fysiske møter med relevante forskere innen reindrift og HMS fra Sverige, Finland og Alaska for nettverksbygging og prosjektutvikling.
b. Utarbeide et nytt internasjonalt prosjekt der resultatene fra arbeidspakke 1 og 2 implementeres og videreutvikles i et samarbeid med reindriftsnæringen på tvers av landegrenser.
2.3 Metoder
Prosjektet har benyttet mange metoder for å samle data. Både subjektive og objektive målinger har blitt tatt i bruk og kanskje mest verdifullt har intervju og samtaler med reindriftsutøverne vært. Her har de selv beskrevet sin arbeidshverdag, sine oppgaver, hva som anses som tungt og belastende, og hvor de mener det er rom for forbedringer.
2.3.1 Litteraturstudie og gjennomgang av tilgjengelige offentlige data
Det ble foretatt en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur. Det ble i hovedsak benyttet elektroniske litteraturdatabaser som SafetyLit; Circumpolar Health; Isi Web of Science; Google Scholar, Science direct; CristIn og Bibsys. Dette arbeidet har gitt grunnlag for en internasjonal
vitenskapelig review artikkel med tittelen «Health hazards and risks associated with reindeer herding.
A literature review». Artikkelen sendes til journalen Rangifer for publisering på engelsk.
Vi undersøkte offentlige databaser og statistikk for å kartlegge skademeldinger til NAV, krav om sykepengetillegg, yrkesskadeerstatninger fra forsikringsselskap (Folketrygd/NAV) og tidlig pensjon knyttet til reindriften. Vi ønsket å sammenligne dette med eksisterende litteratur fra sirkumpolar reindrift. Det viste seg umulig å selektere på reindrift alene og få ut tall som kunne beskrive kun tilfeller der reindriftsutøvere er med. All offentlig statistikk er inndelt slik at landbruk og reindrift er kategorisert sammen. Dermed vil valg av en slik samlekategori ikke gi et representativt bilde på de data som vi var ute etter her. Det finnes data om sykefraværet som følge av skader hos
reindriftsutøvere. Siden vårt prosjekt ikke var direkte relatert til helse, fikk vi ikke tilgang til slik informasjon hos sykehusene.
Videre finnes det statistikk fra Samisk befolkning, men også der var data kategorisert slik at en ikke kunne identifisere sammenhengen mellom helsefaktorer og de som driver med reindrift (SSB, 2018).
Ikke alle i den samiske befolkningen driver med reindrift og rapportering på slike tall ville derfor bli misvisende.
2.3.2 Målinger i felt
Feltstudiene har bestått av følgende delaktiviteter:
Innledende studie i gjerdeanlegget og jobbanalyse (oppgavebeskrivelse og oversiktsbilde)
Strukturere risikovurderingen, med hensyn på:
o Elementer på arbeidsstedet som gir risiko for helse og sikkerhet hos reindriftsutøveren o Oppbygging av spørreskjema for å skaffe oversikt over hvor risiko oppstår under
hovedelementene i arbeidet
o Arbeidsoppgaver o Oppgave analyse
o Arbeidsbeskrivelse og protokoll for ergonomiske risikoer og vurdering av disse
Intervensjon og forbedring
Videofilming
Videofilming er gjennomført under arbeid i samle- og sorteringsgjerde i distrikt i august og desember 2017. Et bærbart, håndholdt videokamera ble benyttet under arbeidet. Arbeidsforholdene var ikke ideelle for stasjonære kameraer. Under filming flyttet observatøren seg rundt for å filme arbeidet fra ulike vinkler. En forsøkte å filme slik at en fikk sidebilder av hele kroppen til reindriftsutøverne. Et mest mulig rent sidebilde gir det beste grunnlaget for å beregne ryggbelastningen i en statisk posisjon.
Fra videoopptak ble det gjort ergonomiske analyser og risikosituasjoner ble identifisert.
Analyser av kompresjon av korsryggen ble gjort ved hjelp av dataprogrammet ALBA biomechanics som er utviklet ved KTH-Royal College of Technology i Sverige (Vogel, 2013). Programmet bruker en animert skikkelse med lemmer som kan settes i ulike posisjoner, og der beregninger kan gjøres for å estimere potensiell belastning. Posisjonen til kroppen og lemmene settes med piler. Analyseverktøyet ble brukt for å kalkulere ryggkompresjon i en statisk posisjon. Den animerte skikkelsen ble plassert i posisjoner som korresponderte med respektive arbeidsposisjoner observert hos arbeidere under kalvemerking og under sortering og separering av rein i gjerdet.
For justering av lengde og vekt, benyttet programmet verdier fra en basis populasjon tilsvarende svenske menn (174 cm høyde og kroppsvekt på 74,5 kg) og svenske kvinner (164 cm høyde og kroppsvekt på 64,5 kg). Dette stemte godt overens med de faktisk observerte kroppsmålene hos de frivillige deltakerne i reinbeitedistriktet (tabell 1). Evaluering av ryggkompresjon skulle vise
belastningen i korsryggen under ulike arbeidsposisjoner. Resultatene ble vurdert opp mot anbefalinger gitt av United States National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) der en
grenseverdi (action limit) på 3400 N, indikerer et behov for å iverksette tiltak for å redusere risiko for muskel og skjelettskader (Waters et al., 1994).
I vår studie ble ikke reinens motkraft i de ulike arbeidssituasjonene målt, en faktor som påvirker den fysiske belastningen og dermed ryggkompresjonen mye.
Dette arbeidet ble utført av vår Svenske samarbeidspartner fra SLU Lillian Lavesson og en NIBIO POP fakta ark publikasjon ble gitt ut på bakgrunn av dette arbeidet; «Råd om arbeidsstillinger og
arbeidsteknikk i arbeidet som reindriftsutøver» (Jørgensen et al., 2018). Det ble i tillegg utgitt to svenske LVT-fakta ark fra prosjektarbeidet, et med tittel «Stress och stresshandtering» (Lavesson og Kolstrup, 2017) og et med tittel «Fysisk träning för renskötare»(Lavesson og Kolstrup, 2018).
Intervju med reindriftsutøvere
I reinbeitedistrikt 7 Räkkonjarga ble det utført semi-strukturerte intervju med reindriftsutøverne for å kartlegge hvilke arbeidsoppgaver i gjerdet og under flytting som gir særlig risiko for skader og
belastninger. Videre ble det notert hva som normalt er total tid brukt i de ulike arbeidsoppgavene. Det ble samtidig spurt om hvordan arbeidet organiseres og vi bad reindriftsutøverne selv identifisere hvilke konkrete helse, miljø og sikkerhetstiltak som kunne være aktuelle for dem, hvis noen.
Målinger av fysisk og mental arbeidsbelastning
Undersøkelsen av ergonomisk risiko og fysisk arbeidsbelastning ble basert på definering og formalisering av arbeidsoppgaver. Arbeidsprosessen ble videre delt opp slik at hver del kunne undersøkes. I dette arbeidet ble oppgaveanalyse brukt som hovedverktøy. Analysen ble gjennomført i to faser. Først ble det utarbeidet et utkast til analyse for å kartlegge hvilke oppgaver/funksjoner som
utøves i gjerdet og deretter en beskrivelse av arbeidsoppgavene med formål å observere og dokumentere:
Sted og lokalitet hvor oppgaven blir utført
Arbeidsplan
Verktøy, utstyr og materialer
Beskyttelsesklær og verneutstyr
Bevegelser og krefter
Manøvre som trengs for å utføre arbeidsoppgaven
Organisatorisk sammenheng (varighet, frekvens og fleksibilitet)
Mental arbeidsbelastning
Observert arbeidsflyt (som sammenlignes med opplyst arbeidsflyt)
Både subjektive og objektive mål ble brukt, i tillegg til scoring ved hjelp av sjekklister og psykofysiske tabeller for å vurdere løfting, senkning, skyvning, dragning og bæring.
Den subjektive vurderingen samlet informasjon om oppfattet arbeidsbelastning ved hjelp av NASA TLX og BORG Skala.
Borg skala er konstruert for å måle en subjektiv opplevelse av fysisk aktivitetet. Det ble utviklet først av Borg, i 1970. Den ble utviklet i forbindelse med utholdenhetstrening. Borg skala inneholder en tabell som viser et tallsystem gradert fra 6-20, der 6 er hvile og 20 er maksimal innsats. Tallene gjenspeiler hjertefrekvensen, da altså fra 60 til 200 pulsslag i minuttet. Dette ble laget for å lettere kunne estimere hvor tung fysisk belastingen var.
NASA TLX er en anerkjent metode for å måle en persons subjektive oppfatning av arbeidsbelastningen (Hart and Staveland, 1988). Sju reindriftsutøvere gjennomførte testen etter hver spesifikke
arbeidsoppgave. Med testen var det mulig å undersøke hvorvidt en forsøksperson opplever økt eller redusert arbeidsbelastning. Deltakerne måtte gradere intensiteten av seks forskjellige punkter fra 1 til 10 (tabell 1).
Vi brukte et gjennomsnitt av vurderingen for å beregne hvor krevende oppgavene er i løpet av en arbeidsdag (se vedlegg 2 for detaljer). Vurderingen er viktig for å analysere forskjell mellom målt og opplevd arbeidsbelastning.
Oppgavene ble definert som følger:
Vedlikehold og kjøring/driving av dyr
Arbeid i gjerdet med dyr
Kjøring/driving og tilsyn
De objektive målene bestod av en evaluering av arbeidsbelastning (fysisk og mental), sjekkliste for ergonomisk vurdering og psykofysiske tabeller som kunne simulere arbeidet.
Tabell 1. Beskrivelse av elementer og gradering av intensitet som ble gjort ved hjelp av NASA TLX metoden i denne studien.
Elementer Gradering
intensitet Beskrivelse
Mentale forespørsel Lav/Høy Hvor mye du tenker, bestemmer, beregner, husker undersøker, ser etc.?
Fysiske krav Lav/Høy Hvor mye fysisk aktivitet var nødvendig?
Tidsmessige krav Lav/Høy Hvor mye tidspress har du?
Ytelse/Prestasjon God/Dårlig Hvor fornøyd var du med dine oppgaver?
Anstrengelse Lav/Høy Hvor hardt du måtte jobbe (mentalt og fysisk)?
Frustrasjon Lav/Høy
Hvor usikker, motløs, stresset og irritert du er mot hvor sikker, glad, avslappet og selvtilfreds du er med oppgaven?
Figur 1. Firstbeat EKG måler; Illustasjon: Firstbeat.com. Foto: Giovanna Ottaviani Aalmo
Gjennomsnittlig arbeidsbelastning for hver arbeidsoppgave ble evaluert ved hjelp av en sensor som registrer elektrokardiogram EKG (Firstbeat Bodyguard2® (figur 1). Sensoren logget og lagret data kontinuerlig. Måleapparatet lagrer data over minimum tre dager og har tidligere vært brukt for å samle data i lignende studier, med god erfaring. Dataene som lagres er antall hjerteslag per minutt (HR), noe som indikerer den fysiske anstrengelsen under hver arbeidsoppgave, og
hjertefrekvensvariabilitet (HRV) i form av RMSSD og pNN50. De to siste måler variasjonen i tid mellom hvert hjerteslag. Denne variasjonen styres av en primitiv del av nervesystemet kalt det autonome nervesystemet (ANS). ANS fungerer uavhengig av vilje og regulerer blant annet hjertefrekvensen, blodtrykket, pusten og fordøyelsen. ANS er delt inn i to store komponenter, det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, også kjent som kamp-eller-flukt-mekanismen og
avslapningsresponsen. Hvis en persons system er i kamp-eller-fluktmodus, er variasjonen mellom påfølgende hjerteslag lav. Hvis man er i en mer avslappet tilstand, er variasjonen mellom hjerteslag høy.
Reindriftsutøverens hjertefrekvens (HR) og prosent av pulsreserve (% HRR) danner et objektivt mål på arbeidsintensitet. HRR er forskjellen mellom maksimal hjertefrekvens (HRmax) og hvilepuls (RHR) og representerer kardiovaskulær arbeidskapasitet til en person. HRmax ble beregnet som:
% HRR = (HRW-HRR) • 100 / (HRmax-HRR).
HRmax kan beregnes som HRmax = 220- alder (Fox et al., 1971)
Målingene (HR) gir dermed grunnlag for beregninger av gjennomsnittlig hjertefrekvens under arbeid (HRW). Hvilepuls ble også registrert da deltakerne beholdt apparatene festet til kroppen kontinuerlig, også under søvn. Anaerob terskel, det vil si den maksimale arbeidsintensiteten i de ulike
arbeidsoppgavene i løpet av et åtte timers arbeidsskift ble beregnet ved hjelp av Karvonenformelen (Karvonen et al., 1957). Standard maksimal arbeidsintensitet i løpet av åtte timer er tidligere anslått å være 40% av HRR (Åstrand, 2003).
I dette studie brukte vi RMSSD (root mean square of the successive differences) som mål av mental arbeidsbelasting. Dette er et referansetall som viser hjertefrekvensvariablitet (HRV). Høy variabilitet er sunt. For lav variabilitet er et tegn på at tiltak bør iverksettes for å skape forbedring. Vi måler således ikke deltakerens psykiske helsetilstand, kun arbeidsbelastning under en gitt arbeidsoppgave eller situasjon.
En vurdering av fysisk arbeidsbelastning er viktig for å bestemme om en kravene til å utføre en gitt oppgave er balansert og ikke overskrider arbeiderens utholdenhetsgrense. På samme måte er vurdering av mental arbeidsbelastning essensiell i studier av interaksjonene mellom mennesker og maskiner, for å oppnå større effektivitet – men også sikkerhet på arbeidsplassen.
Data ble samlet inn en gang i løpet av sommeren og to ganger i løpet av vinteren mellom 2016 og 2017.
Totalt syv deltakere meldte seg frivillig til å delta i studien, seks menn og en kvinne. I tabell 2 er en oversikt over fysiske og fysiologiske parametere beregnet hos de syv deltakerne. Hvilepuls ble beregnet under søvn. Grensen på 40% av HRR ble også kalkulert for å vurdere terskelen for deltakerens
hjerterate under arbeid i løpet av et åtte timers skift.
Tabell 2. Oversikt over frivillige deltakere og deres fysiske og fysiologiske parametere.
Deltaker nr.
Alder
(År) Vekt (kg) Høyde (cm)
Hvilepuls RHR (slag /min)
Pulsreserve HRR (slag/min)
40% HRR (slag/min)
1 48 80 170 44 128 95
2 38 57 158 39 143 96
3 43 85 179 47 130 99
4 58 70 174 38 124 88
5 35 72 178 42 143 99
6 21 72 170 40 159 104
7 55 74 173 49 116 95
Registreringer av forhold i selve arbeidsmiljøet
Forhold i arbeidsmiljøet som lysmengde, lyd (støy), lufttemperatur, vind og nedbør ble registrert hver dag av hver reindriftutøver over en periode på 3-5 dager. Her ble daglig eksponering for vibrasjoner i hele kroppen (whole body vibration WBV) også inkludert. For å vurdere WBV brukes aksen med den høyeste gjennomsnittlige rotmiddelkvadrat akselerasjon for å beregne den daglige
vibrasjonseksponeringen. Figur 2 viser standardretningen for x-, y- og z-aksene.
Figur 2. Vibrasjoner og aksene vibrasjoner måles i (kilde figur Safeworkaustralia, www.swa.gov.au).
Vibrasjonsdata ble registrert i løpet av vinteren ved hjelp av en CVK HealthVib®, et system plassert på snøscooterens sete; og på sommeren med programvare utviklet av zippysystem.com; en applikasjon som ble lastet ned til en smarttelefon. Smarttelefonen ble festet til deltakerens korsrygg.
Reindriftsutøverne benyttet deretter ATV for å følge etter og gjøre tilsyn med flokken.
Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av en hel dag med arbeid om vinteren på en deltaker og i løpet av to dager om sommeren på to deltakere.
Testforholdene var ikke kontrollerte; dvs. reindriftsutøverne gjorde sitt arbeid som vanlig og ingen forutbestemte rutiner eller fartsgrenser ble pålagt dem.
Innledende studie i gjerdeanlegget
Det første besøket i gjerdeanlegget ble gjort i oktober 2016. Gjerdet var lokalisert i Tana kommune og en arbeidsanalyse ble gjennomført i samarbeid med reineierne. De ulike oppgavene og ferdighetene som en reindriftsutøver må mestre i ulike faser av arbeidet ble først kartlagt, deretter deres rolle innad i reinbeitedistriktet og hvor i gjerdeanlegget deres arbeid ville finne sted. Hvert samlegjerde er unikt men den generelle utformingen er ganske lik mellom ulike lokaliteter. Vi legger derfor til grunn at resultater fra denne undersøkelsen kan være anvendelige også for andre distrikter og landsdeler.
Tamrein er normalt ført tilsyn med og drevet ved hjelp av ATV eller snøscooter om vinteren, fra beiteområder inn i en traktlignende struktur som leder til stadig mindre innhegninger og til slutt inn i et sirkulært sorteringsgjerde, ofte kalt «kvern» eller «sil» (Mattilsynet, 2014). Permanente gjerder eller beitehager ligger gjerne i forbindelse med sorteringsgjerdet for lettere å lede mindre flokker av rein inn til behandling. Sorteringsanlegget består av flere innhegninger i tilknytning til hverandre og i all hovedsak i tilknytning til den innerste sirkulære kverna eller silen. Reinbeitedistrikt 7 i Tana har to ulike gjerdeanlegg på forskjellige steder, avhengig av arbeidet som skal gjøres og hvor flokken befinner seg med hensyn til beite og årstid.
Figur 3. Oversiktsbilde av gjerdeanlegget ved Stjernevann i Tana.
Foto fra googlemaps.
De to gjerdeanleggene har litt ulik utforming avhengig av hvilke aktiviteter de skal brukes til. Det meste av interaksjonen med dyrene skjer i kverna eller silen (figur 2).
I gjennomsnitt kreves arbeidskraft fra mellom 30 og 60 mennesker under arbeid med flokken i gjerdet. Arbeiderne organiserer seg stort sett selv, i familiegrupper eller med innleid hjelp. Enhver utfører spesifikke og forskjellige oppgaver. Sorteringsgjerdet er en ganske kompleks struktur, og det var derfor nødvendig å gjøre en innledende analyse for å forstå sammenhengen mellom dyreflyt og arbeidsflyt i alle områdene av anlegget.
Undersøkelse av konstruksjonsrisiko
Konstruksjonsrisiko ble vurdert ved å se på sannsynlighet for at strukturer og miljømessige enheter der de ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver utføres kunne føre til farlige situasjoner for
reindriftsutøverne. Dette involverer sannsynlighet for helse og sikkerhetsrisiko også hos innleid arbeidskraft. De ulike elementers beskaffenhet, hvor de befinner seg og hvordan vedlikehold kan utføres er eksempler på punkter i vurderingen av konstruksjonsrisiko.
Et antall identifiserte indikatorer ble organisert i en protokoll, for å gi en detaljert oversikt over strukturenes egenskaper, og for å vurdere at menneskelig aktivitet kunne utføres på en trygg måte som ivaretar både fysiske og mentale behov.
Sikkerhetsindiaktoren innebar spesiell vekt på fallrisiko, fall fra høyder, slag, å bli fanget, å bli utsatt for fallende objekter, kjøretøy, brannskader, elektrisk sjokk og kuttskader. Indikatoren for helse og komfort under arbeidet involverte temperatur og luftfuktighet, visuelle og akustiske markører.
Utarbeidelsen av protokoll for konstruksjonsrisiko ble gjort ved hjelp av observasjon under arbeid.
Protokollen baserer seg på identifikasjon av komponenter som kan skape risiko for arbeiderne i spesifikke situasjoner, og hvordan menneskelige endringer og bruk samt forfall påvirker risiko. Det var også et punkt der en vurderte hvordan modifikasjoner kan endre komponentens brukbarhet og
nytteverdi. Under ordinært vedlikeholdsarbeid i gjerdeanlegget, kan den risiko som reindriftsutøverne blir utsatt for sammenlignes med risiko som en skogsarbeider utsettes for. Protokollen ble derfor til en viss grad tilpasset etter allerede velkjente og gjennomarbeidede protokoller for skognæringen
(sjekkliste adaptert fra ILO/HSE, vedlegg 1).
2.3.3 Feltarbeid og datainnsamling
Oktober 2016
Prosjektmedarbeiderne Giovanna Ottaviani Aalmo og Rolf Rødven reiste til Tana Bru i begynnelsen av oktober 2016 og arrangerte sammen med reindriftsutøverne i reinbeitedistrikt 7 et møte der prosjektet ble presentert. Prosjektets formål og måleinstrumenter ble gjennomgått og deltakere til
datainnsamlingen ble rekruttert og informert. Forskerne fikk samtidig en grundig omvisning i gjerdeanlegget og fikk se hvordan arbeidet med samling og sortering av rein foregår i praksis. Semi- strukturerte intervju ble gjennomført. Organisering av arbeidet og identifisering av konkrete helse, miljø og sikkerhetstiltak ble registrert. Det ble foretatt service og batteriskift på måleutstyr for vibrasjoner i 2016.
August 2017
21-27 August 2017 var Giovanna Ottaviani Aalmo igjen på feltarbeid i Stjernevatten. Her ble første datasamling på arbeidsbelastning ved merking og vibrasjoner på ATV (all terrain vehicle) gjennomført.
Lillian Lavesson var til stede i reingjerdet og gjorde videoopptak og intervjuer med reindriftsutøverne under kalvemerking.
November/desember 2017
28/11-3/12 2017 var Giovanna Ottaviani Aalmo på feltarbeid i Seidafjellet for andre gang. Videofilming av arbeidsbelastning under arbeidet med reinskilling i gjerdet ble gjennomført av Lillian Lavesson.
Samtidig ble feltarbeid med direkte målinger av arbeidsbelastning ved hjelp av Borg skala og NASA tlx test gjort. Reindriftsutøvere som deltok i studien ble intervjuet av forskere etter endt arbeidsdag for å informere om hvordan de følte seg.
Målinger av fysiologisk energikostnad ved hjelp av EKG ble gjennomført. I samarbeid med reindriftsutøvere i distrikt 7 vurderte vi påvirkning av lysforhold og vær. Datainnsamling på vibrasjoner med vinter- og vanlige kjøretøy ble gjennomført.
3 Resultater
3.1 Arbeidspakke 1. Identifisere risikoaktiviteter
3.1.1 Risiko for skade og sykemelding – en litteraturgjennomgang
Det finnes få studier om helse, sikkerhet, risikovurdering, -kommunikasjon, og –kontroll i reindriften.
Svært få finnes på engelsk, og de få som finnes er lite representative som grunnlag for en
reviewartikkel om HMS i reindrifta under norske forhold. Det ble derfor også foretatt en gjennomgang av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler på finsk, svensk og norsk. Disse artiklene måtte oversettes til engelsk. Litteraturgjennomgangen tok derfor lengre tid enn forventet.
De artiklene som er gjennomgått, viser at en i tidligere studier har hatt hovedfokus på psykiske lidelser. Litteraturen indikerer at det er en sammenheng mellom det å arbeide i samiske samfunn og psykiske lidelser, herunder også selvmord. Vår litteraturstudie har ikke fokusert på denne
problematikken. Litteraturgjennomgangen viste også at det er utviklet flere metoder for vurdering av arbeidsrelatert helse- og sikkerhetsrisiko. Så vidt en kjenner til er imidlertid ingen av disse metodene utarbeidet eller prøvd ut i reindrift under norske forhold.
Med utgangspunkt i litteraturgjennomgangen kan en identifisere tre risikokategorier i reindrift;
sykdom, arbeidsrelaterte risikoer og personrelaterte risikoer. Disse er som regel omtalt hver for seg og i mange ulike sammenhenger, men blir sjelden vurdert i sammenheng. Litteratur om ergonomi og menneskelige faktorer i reindrift forekommer nesten ikke. I vårt prosjekt hadde vi en idé om å kartlegge dette gjennom data om sykemeldinger og skader fra sykehusene. Siden studien ikke ble klassifisert som rapporteringspliktig, fikk vi imidlertid ikke tilgang til slike data hos helseforetakene.
På bakgrunn av muntlig informasjon både fra forskere og reindriftsutøvere, kjenner en imidlertid godt til at det er en stor risiko for langtidsskader i denne næringen. Ikke minst representerer økende bruk av ATV, som er blitt et svært viktig transportmiddel i reindriftsutøverens hverdag, et stort
risikoelement i reindrifta. Det er gjennomført et litteraturstudie som blir publisert som en vitenskapelig artikkel.
3.1.2 Fysisk og psykisk belastning i vanlige arbeidsoppgaver
Reindriftsutøverne flytter normalt rundt med flokken i en årlig syklus, mellom innlandet om vinteren og kysten om sommeren (Finnmark og Troms) og omvendt i Nordland. Flokkene samles gjerne to eller flere ganger per år i spesialbygde gjerdeanlegg, mens tilsyn og driving av dyr gjennomføres hele året.
For å kontrollere hvor dyra beiter og forhindre innblanding av flokker fra andre distrikter er enkelte områder avgrenset med permanente gjerder som hvert distrikt holder og vedlikeholder. Å holde gjerder i hevd er et stort og krevende arbeide, spesielt vinterstid.
Beskrivelse av arbeidsoppgaver
Reindriftsarbeidet kan systematiseres i følgende forenklede deler (figur 4):
.
Figur 4. Reindriftsarbeidet forenklet, med hensyn til de vanligste arbeidsoppgaver
I arbeid der reindriftsutøveren er i kontakt med dyr kan en identifisere følgende oppgaver som gir fysisk og mental belastning:
1. Samling og driving av dyr i et gjerdeanlegg (med ATV eller snøscooter) (AO1). Dette arbeidet innebærer en kombinasjon av kjøring, koordinering med andre medarbeidere og kontroll av flokkens bevegelser mens en holder fokus på sine omgivelser. Det forventes at målte resultater vil vise høyere mental arbeidsbelastning om vinteren når lys- og værforhold er mindre fordelaktige.
Samling av dyr i gjerdeanlegg skjer både i sommer- og vinterhalvåret.
2. Dele flokken inn i mindre grupper og lede dem inn i et mindre gjerde (til fots) (AO2). Så snart flokken er sikret på innsiden av en beitehage eller et større gjerde, vil 4-7 personer gå inn med lange tøy- eller plastnett som holdes mellom dem og på denne måten skille ut et mindre antall dyr (20-40 dyr) fra hoved flokken (figur 5). Den mindre flokken drives inn i en nærliggende
innhegning. Deling av dyr i mindre flokker skjer også både i sommer- og vinterhalvåret.
3. Innfangning og fiksering av dyret (AO3). Når dyret når den innerste innhegningen i
sorteringsanlegget, vil reindriftsutøverne stå langs gjerdet og speide etter sine egne dyr. Den innerste innhegningen er gjerne rund og reinen løper rundt til den blir fanget. Reineierne er svært flinke til å gjenkjenne sine øremerker hos dyra som beveger seg forbi. Så snart et dyr er identifisert, koordinerer de gjerne med en medhjelper og fanger dyret ved å gripe geviret. Dyret blir holdt fast mens generell helsetilstand undersøkes og/eller annen behandling gjennomføres. Om vinteren vaksineres dyret, det behandles mot innvollsparasitter og utvalgte bukker kastreres. Her foregår gjerne også uttak av dyr til slakt. Om sommeren skjer i all hovedsak sjekk av helsestatus, uttak av gamle og syke dyr samt merking.
Figur 5. Inndeling av flokk i mindre undergrupper og driving av disse inn i kvern ved hjelp av tøy duk som strekkes mellom arbeidere.
Foto: Giovanna Ottaviani Aalmo.
4. Sortering av dyr (AO4). Så snart dyret har blitt undersøkt og behandlet må det sorteres i riktig innhegning. Enkelte dyr skal slippes tilbake i flokken, andre skal ut til slakt. Reindriftsutøverne vil lede og trekke dyr med seg til den riktige porten som leder til korrekt innhegning. Hver reineier eller familie har gjerne fått en egen innhegning i sorteringsanlegget. Under kalvemerking om sommeren sorteres simler og kalver to ganger. Først merkes simlen med et nummer på kroppen mens kalven får et halsbånd med et nummerskilt rundt halsen. I neste omgang blir kalven fanget inn på ny og merket til riktig eier. Sortering skjer både sommer og vinter.
5. Kalvemerking (AO5). Arbeidet med kalvemerking er omfattende og tidkrevende. Etter at flokken er samlet i en beitehage eller et større gjerde, må eierne identifisere hvilke kalver som hører til hvilken simle. Alle simler som har melk i juret merkes med merkespray. Hver eier har gjerne hver sin egen spesifikke farge på denne sprayen. Kalven får et nummerskilt rundt halsen. Simler og kalver slippes så i en egen innhegning og observeres et antall timer slik at de får tid til å roe seg ned og oppta normal beite- og die adferd. Først da vil kalven følge sin sanne mor og reineierne kan følge med fra sidelinjen ved hjelp av kikkert og lese av numrene på simlene og kalvene som er sine.
6. Tilsyn med dyr i gjerder (AO6). I kortere perioder når flokken er samlet i gjerder eller beitehager må dyrene sees etter og fôres. Denne oppgaven innebærer bruk av motorkjøretøy for å transportere og fordele fôr.
7. Fôring av dyr på vinterbeite (AO7). Klimaendringer medfører et stadig økende behov for å tilføre fôr til flokken vinterstid. Værforhold som skifter mellom frost og mildvær gjør at snøen i perioder er ugjennomtrengelig for dyra. Denne arbeidsoppgaven innebærer kjøring med motorkjøretøy for å frakte fôret dit flokken befinner seg (gjerne over flere km) og senere fordele fôret på en måte som
8. Kjøre snøscooter eller ATV (AO8). Mesteparten av reindriftsutøverens tid brukes på å følge flokken og gjete, særlig i perioder med flytting mellom beiteområder eller ved tilsyn og vedlikehold av gjerdene i distriktet. I følge litteraturen er denne arbeidsoppgaven den som vurderes som mest farlig. Selv om oppgaven er svært lik arbeidsoppgave 1, har forskerne i denne studien valgt å definere den som en egen, uavhengig oppgave siden formålet med arbeidsoppgave 1 er svært spesifikk. Ulike nivåer av mental arbeidsbelastning kan derfor forventes av arbeidsoppgave 1 og 6.
Kjøring med snøscooter eller ATV er en ulykkesutsatt aktivitet i seg selv, men under tilsyn ute i det åpne landskapet kan det tenkes at førerens oppmerksomhet er rettet mot flokken og ikke mot terrenget eller farten som skulle vært tilpasset. Det skjer for eksempel relativt ofte at
reindriftsutøvere havner i ulykker og skader seg alvorlig under kjøring med motoriserte kjøretøy.
En reindriftsutøver kan i tillegg være utsatt for å havne i snøskred, utløse snøskred som fanger andre medarbeidere eller falle gjennom isen.
Identifiserte risikomomenter
Ved hjelp av en standard risikovurdering (vedlegg 2), semi-strukturerte intervjuer og litteratur gjennomgangen ble følgende risikomomenter for reindriftsutøveren identifisert:
Interaksjon med dyr. Skader påført fra dyr kan inkludere spark, klemskader mot gjerder, stanging, bli tråkket på og stikkskader fra gevir.
Bruk av verktøy under håndtering av dyr. Kniver, sager, sprøyter, kjemikalier i merkespray, spesielle tenger brukt under kastrering av dyr.
Bruk av sorteringsgjerde. Porter, skyvedører, helninger og ujevnt underlag som kan forårsake uhell og skader.
Maskiner. Farer inkluderer traktorer uten veltebur, uten kraftoverføringsvern, motorsager, jord- eller fjell-boremaskiner, motorsykler og maskineri med ubeskyttede bevegelige deler.
Støy forurensning. Støy fra kjøretøy eller maskineri (generatorer og kompressorer).
Kjøretøy. Kollisjoner eller fall fra motorsykler, to-hjuls sykler eller firhjulinger og traktorer kan resultere i alvorlige skader.Figur 6. Eksempel på spesiell kniv som ofte brukes i reindriften og risiko for kuttskader fra kniv under tradisjonell øremerking.
Foto: Giovanna Ottaviani Aalmo.
Værforhold. Farer inkluderer nedkjøling (hypotermi), solbrenthet og dehydrering. Omfanget av disse risikoene er positivt korrelert med tid brukt i aktiviteter som fører til de overfor nevnte farene.
Tidsbruk. En forenklet tids- og bevegelses studie ble gjennomført for å vurdere hvor mye tid som går med til de ulike arbeidsoppgavene. I løpet av arbeidet med å samle flokken, er arbeidstimene i løpet av en dag som regel fordelt slik:
o Driving/samling: 6-7 timer o Arbeid i gjerdet: 6-7 timer
o Andre arbeidsoppgaver (slakting, skogning, fôring): 2-3 timer
I løpet av året brukes hoved andelen av tiden på kjøring og aktiviteter som fordrer transport, under tilsyn og vedlikeholdsarbeid.
Objektiv vurdering av fysisk og mental arbeidsbelastning
Den fysiske arbeidsbelastningen rapporteres som et gjennomsnitt per arbeidsoppgave (som beskrevet over i 3.1.2) for å oppfylle de etiske kravene til en studie på menneskelige faktorer. For
arbeidsoppgavene 2, 3 og 4 er det svært utfordrende å identifisere de spesifikke nivåene av
arbeidsbelastning, siden oppgavene ofte er overlappende. Derfor er arbeidsbelastningen her utregnet som en felles verdi. Formålet med denne studien er å vurdere farer og risiko, derfor mener vi at en slik felles verdi utregnet for tre arbeidsoppgaver ikke vil ha noen negativ effekt på det endelige resultatet.
Målingene av hjerterate var kontinuerlige, men tiden det tok å gjennomføre hver oppgave ble registrert separat. Etter at dataene fra pulsmålerne var lastet ned, ble de respektive HR verdiene hentet ut, systematisert og analysert. Data ble anonymisert ved nedlasting fra måleinstrumentet.
Fysisk arbeid er resultatet av muskelarbeid. Musklene bruker oksygen til å produsere mekanisk energi og mengden energi som skal til for å utføre en gitt oppgave er proporsjonal med mengden oksygen som kreves. Denne prosessen innebærer økt blodsirkulasjon og følgelig en høyere puls. Derfor er det sammenheng mellom høyere puls og større fysisk arbeidsbelastning (Abeli, 1991). For å beholde den fysiske arbeidsbelastningen innen sikkerhetsgrensene slik at hjerte-kar systemet ikke overbelastes, bør arbeidet ikke medføre en gjennomsnittlig hjerterate på mer enn 40% av forskjellen mellom personens hvilepuls og personens maksimumspuls målt under stress (Strehlke, 1990).
For hver arbeidsoppgave er gjennomsnittet av minimum, maksimum og normalpuls beregnet for alle deltakerne. I tillegg ble gjennomsnittlig rMSSD beregnet som vist i tabell 3.
Det er innlysende at de mest belastende arbeidsoppgavene med tanke på ren fysisk belastning er de oppgavene som gir den høyeste hjertefrekvensen (HR). Her var det alt arbeid inne i gjerdeanlegget, separering av flokken i mindre grupper og innfangning og fiksering av dyr. For alle arbeidsoppgaver som skjer med dyr i gjerdeanlegget er det funnet et generelt gjennomsnitt på 128 slag/minutt om sommeren og 130 slag/minutt om vinteren.
Data relatert til fôring av dyr utenfor innhegning om vinteren og arbeid med vedlikehold og reparasjon av gjerder ble dessverre ikke registrert. Det forventes imidlertid at disse oppgavene er noen av de aller mest krevende med hensyn til fysiske belastninger som arbeidet innebærer.
Med hensyn til arbeidssikkerhet bør ikke den fysiske arbeidsbelastningen overskride et gjennomsnitt på 40% av HRR. Figur 7 viser at de aller fleste arbeidsoppgavene som utføres overskrider denne terskelen. Det anbefales derfor at reindriftsutøverne prøver å systematisere arbeidet og legge inn pauser i en tidsplan for å unngå overbelastning.
Tabell 3. Oversikt over arbeidsoppgaver og målt arbeidsbelastning fra disse, som gjennomsnitt over syv frivillige deltakere.
Arbeids
oppgave Feltarbeids
periode
Hjertefrekvens
(puls) HR RMSSD
Min Max Normal
AO1 Samling og driving av dyr inn i gjerdeanlegget
Sommer 77 159 118 22
Vinter 68 157 113 16
AO2
Separere flokken inn i mindre grupper og drive dem inn i nærliggende innhegninger (til fots)
Sommer
84
172
128 20
AO3 Innfanging av dyr fiksering
Vinter 90 169 130 18
AO4 Sortering av dyr AO5 Identifisering av simle
og kalv Sommer 66 108 87 11
AO6 Tilsyn og stell av dyr under samling
Sommer 58 128 93 32
Vinter 61 133 97 30
AO7 Fôring av dyr på beite Vinter ‐ ‐ ‐ ‐
AO8 Kjøring med snøscooter eller ATV
Sommer 68 141 100 24
Vinter 64 152 102 18
Figur 7. Oversikt over arbeidsoppgaver og fysisk belastning som overskrider 40 % HRR.
113 118
130 128 87
97 93
102 100
0 20 40 60 80 100 120 140
vinter AO1 sommer AO1 vinter AO2-3-4 sommer AO2-3-4 sommer AO5 vinter AO6 sommer AO6 vinter AO7 sommer AO7
HR (gjn.sn.)
40% HRR
Subjektiv vurdering av fysisk og mental arbeidsbelastning
Som resultat av de semi-strukturerte intervjuene, scoringen i Borg skalaen og skjemaene for egenvurdering via NASA-TLX testen finner vi at de av reindriftsutøvernes arbeidsoppgaver som oppleves som mest belastende og med høyest risiko for skade er aktiviteter relatert til bruk av motorkjøretøy (figur 8).
Figur 8. Oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som reindriftsutøverne selv anser som mest belastende og med høy risiko for skade.
Av de åtte arbeidsoppgavene som ble definert var kjøring med snøscooter eller ATV angitt som klart den mest belastende, etterfulgt av samling av dyr i gjerde, tilsyn med dyr på beite og sortering av dyr i gjerdeanlegg. Den minst belastende arbeidsoppgaven var å gå inn og skille ut mindre flokker av dyr og lede disse inn i sorteringsgjerde.
Egenvurderingsskjemaet NASA TLX (Hart and Staveland, 1988) ble delt ut til deltakerne etter en full dag med de angitte arbeidsoppgavene, både inne i gjerdet og utenfor. Resultatet viser at den
egenvurderte arbeidsbelastningen var større for aktiviteter utenfor gjerdet (f.eks. kjøring og
vedlikehold av gjerder) og at dette var oppgaver som oppfattes som aller mest belastende om vinteren.
Dette viser også den inverse korrelasjonen mellom lysforhold, temperatur og egen oppfatning av hvilke arbeidsoppgaver som er mest belastende (tabell 4).
Egen Vurdering av Arbeidsbelastning og risiko
Samling og driving av dyr inn i gjerdeanlegget
Separere flokken inn i mindre grupper og drive dem inn i nærliggende innhegninger (til fots) Innfanging av dyr fiksering
Sortering av dyr
Identifisering av simle og kalv Tilsyn og stell av dyr under samling Fôring av dyr på beite
Kjøring med snøscooter eller ATV
Tabell 4. Sum poengscore fra NASA TLX egenvurderingsskjema av opplevd belastning (0‐10) under ulike kategorier av arbeid.
Vedlikehold og kjøring Driving og gjeting Arbeid i gjerdet
Vinter 8 9 5
Sommer 7 7 4
Basert på objektive data ga arbeid i gjerdet tørst fysisk arbeidsbelastning, men ble ansett av
reindriftsutøverne selv som mindre belastende enn arbeidsoppgaver utenfor gjerdet, som innebærer oppgaver der de i større grad er overlatt til seg selv med skriftende vær- og lysforhold, særlig
vinterstid. Resultatene viser generelt at deltakerne opplevde et høyere krav med samme
arbeidsoppgave under vinterforhold sammenlignet med sommerforhold – f.eks. dårlig lys, lavere temperaturer og mer beskyttelse (klær, votter osv.).
Vibrasjoner
Eksisterende litteratur viser til fysiologiske forandringer hos mennesker utsatt for vibrasjoner, allerede ved 0,7 m/s2 r.m.s. med mellom 1 og 10 Hz (Griffin, 2012; Teschke et al., 1999). Ubehaget øker ved frekvenser opp mot 30 m/s2 r.m.s. ved 100 Hz (tabell 5). Første tegn til ubehag avhenger av størrelsen og frekvensen av vibrasjonen på hele kroppen.
Tabell 5. Tidligere rapporterte frekvenser av vibrasjon der ubehag er blitt rapportert (Teschke et al., 1999).
Frekvens av vibrasjon Type effekt
Under 1 Hz Svimmelhet / reisesyke
3.5 til 6 Hz Årvåkenhet
4 til 10 Hz Bryst og magesmerter
Rundt 5 Hz Forverring av manuelle handlinger
7 til 20 Hz Problemer med å kommunisere
8 til 10 Hz Vondt i ryggen
10 til 20 Hz Smerter i tarm og blære
10 til 30 Hz Forverring av manuell og visuell kontroll
10 til 90 Hz Forverring av visuelle handlinger
Resultatene fra vår studie viser at reineiere og reindriftsutøvere utsettes for såpass høye nivåer av vibrasjon i hele kroppen at dette utgjør risiko for skade (tabell 6). Både bruk av ATV og snøscooter viste at deltakerens kropp opplevde vibrasjoner over de anbefalte grenseverdiene for å utvikle dårlige helse konsekvenser og høy risiko, etter tabellen 5, for alle aksene x, y og z .
Tabell 6. Sammendrag av frekvensvektlagt akselerasjon (faktor k ganges med evaluering som benyttes).
Type kjøretøy Varighet AVG
(min) Awx (m/s2) Awy (m/s2) Awz (m/s2)
ATV 360 1,35 1,46 0,94
Snøscooter 360 1,02 1,17 0,71
Tabellen fra vår studie viser høyere verdier enn det som er anbefalt, tatt i betraktning at utøveren ofte er ute og kjører lengre enn 8 timer, mer eller mindre i strekk.
For å ytterligere illustrere vibrasjonene i de tre aksene viser vi et utdrag på 20 minutter fra
registreringene av vibrasjoner under kjøring med ATV på sommeren (figur 9) og under kjøring med snøscooter på vinterstid (figur 10).
Figur 9. Vibrasjoner under kjøring med ATV på sommeren målt med zippysystem.com applikasjon til smarttelefon.
Figur 10. Vibrasjoner målt med en CVK HealthVib® under kjøring med snøscooter vinterstid.
