UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 30.4.2013
US-sak 31/2013 Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012 Dokumenter:
a) Saksframlegg
b) Vedlegg: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012
Forslag til vedtak:
Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012 tas til etterretning
Ås, 23. april 2013
Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR
US-SAK NR:31/2013 SAKSANSVARLIG:PERSONAL- OG
ORGANISASJONSDIREKTØR:JAN OLAV AARFLOT SAKSBEHANDLER(E):LENA MARIE KJØBLI ARKIVNR:2003/575
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 30.4.2013
a) Saksfremlegg
Det utøves mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. I handlingsplanen for 2012 hadde UMB oppmerksomhet på laboratoriesikkerhet, medarbeidersamtaler, risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) og implementering av ny beredskapsplan.
Universitetet har i 2012 gjennomført fire øvelser. To av øvelsene med sentral beredskapsgruppe var i samarbeid med to institutter, med tema brann i laboratorier og «skyting pågår». I 2010 ble det
gjennomført et stort løft innenfor UMBs systematiske arbeid med laboratoriesikkerhet og bruk av stoffkartotek. Dette arbeidet har blitt fulgt opp i 2011 og 2012. Sammen med systematisk risiko- og sårbarhetsanalyser, brannvern og ny beredskapsplan har dette gitt økt kontroll på HMS-relatert risiko.
I 2012 har vernerunden på institutter og avdelinger vært et prioritert område. I etterkant av
vernerunden har drifts- og serviceavelingen (DSA), personal- og organisasjonsavdelingen (POA) og eiendomsenheten hatt møte om status og viktige prioriteringer i forhold til vedlikehold og HMS. UMB har også bedt bedriftshelsetjenesten om en egen statusrapport på det fysiske arbeidsmiljøet. Kartlegging og tilbakemelding fra bedriftshelsetjenesten viser at det fortsatt er betydelig behov for midler til HMS- tiltak og verdibevarende vedlikehold. Det viser at det er viktig å ha vedlikehold og utvikling av UMBs bygningsmasse som et sentralt satsningsområde.
Fusjonsprosessen mellom UMB og NVH har vært fast informasjonssak i AMU i 2012. Høsten 2012 startet arbeidet med nytt HMS-system for NMBU. En overordnet gruppe med representanter fra UMB og NVH har satt opp en plan for hvordan de ulike fagområdene innen HMS kan få på plass felles rutiner til 1.1.2014. To partssammensatte grupper fra UMB og NVH har evaluert sine respektive HMS- systemer, og pekt på viktige satsningsområder innen HMS de kommende årene. Det er besluttet at NMBU skal benytte Compendia HMS håndbok.
Universitetet har lavt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for norsk arbeidsliv, når det gjelder tradisjonelle måltall som sykefravær og skadefrekvens. En sentral oppgave er derfor å tilrettelegge for fortsatt gode arbeidsforhold. I 2012 gjennomførte POA en egen intervjurunde med forskere og teknisk-administrativt ansatte på fire institutter som oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i 2011.
Tema i undersøkelsen var «mer tid til forskning i arbeidstiden».
I desember 2012 søkte UMB og ble tildelt kompetansemidler fra Staten på kr. 1.300.000,- til «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS-området». Dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av flere avdelinger i UMBs sentraladministrasjon og de tillitsvalgte, samt med henblikk på fusjonen med Norges veterinærhøyskole til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet vil være ferdigstilt i løpet av 2013.
Ås kommune arrangerte Freskuke for fjerde år på rad, med oppmerksomhet på helse, trivsel og trening.
UMB har vært med å arrangere uka for andre gang, og bidratt med en rekke foredrag og aktiviteter på Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag og SiÅs bidro til å gjøre dette til et vellykket arrangement med til dels stort oppmøte. Ås kommune og UMB vil arrangere dette sammen også i 2013.
Anbefaling
Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012 tas til etterretning
1
2 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et kunnskapssentrum for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling som videreutvikler sin fagportefølje med utgangspunkt i 150-års virke. UMB er det levende universitetet med samfunnsengasjerte, innovative og konkurransedyktige fagmiljøer som arbeider for en bærekraftig utvikling på områdene:
• Grunnleggende og anvendt biovitenskap
• Bioproduksjon, inklusive akvakultur
• Bruk og vern av natur
• Miljø, klima og fornybar energi
• Utviklingsstudier og globalisering
• Landskapsarkitektur og arealplanlegging
• Matproduksjon og mattrygghet
• Teknologi
• Økonomi og samfunnsfag
• Lærerutdanning i realfag og naturbruk
• Helse for dyr og mennesker
3 Sammendrag
Det utøves mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. I handlingsplanen for 2012 hadde UMB oppmerksomhet på laboratoriesikkerhet, medarbeidersamtaler, risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) og implementering av ny
beredskapsplan. Universitetet har i 2012 gjennomført fire øvelser. To av øvelsene med sentral beredskapsgruppe var i samarbeid med to institutter, med tema brann i laboratorier og «skyting pågår». I 2010 ble det gjennomført et stort løft innenfor UMBs systematiske arbeid med laboratoriesikkerhet og bruk av stoffkartotek. Dette arbeidet har blitt fulgt opp i 2011 og 2012.
Sammen med systematisk risiko- og sårbarhetsanalyser, brannvern og ny beredskapsplan har dette gitt økt kontroll på HMS-relatert risiko.
I 2012 har vernerunden på institutter og avdelinger vært et prioritert område. I etterkant av vernerunden har drifts- og serviceavelingen (DSA), personal- og organisasjonsavdelingen (POA) og eiendomsenheten hatt møte om status og viktige prioriteringer i forhold til vedlikehold og HMS. UMB har også bedt bedriftshelsetjenesten om en egen statusrapport på det fysiske arbeidsmiljøet. Kartlegging og tilbakemelding fra bedriftshelsetjenesten viser at det fortsatt er betydelig behov for midler til HMS-tiltak og verdibevarende vedlikehold. Det viser at det er viktig å ha vedlikehold og utvikling av UMBs bygningsmasse som et sentralt satsningsområde.
Fusjonsprosessen mellom UMB og NVH har vært fast informasjonssak i AMU i 2012. Høsten 2012 startet arbeidet med nytt HMS-system for NMBU. En overordnet gruppe med
representanter fra UMB og NVH har satt opp en plan for hvordan de ulike fagområdene innen HMS kan få på plass felles rutiner til 1.1.2014. To partssammensatte grupper fra UMB og NVH har evaluert sine respektive HMS-systemer, og pekt på viktige satsningsområder innen HMS de kommende årene. Det er besluttet at NMBU skal benytte Compendia HMS håndbok.
Universitetet har lavt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for norsk arbeidsliv, når det gjelder tradisjonelle måltall som sykefravær og skadefrekvens. En sentral oppgave er derfor å tilrettelegge for fortsatt gode arbeidsforhold. I 2012 gjennomførte POA en egen intervjurunde med forskere og teknisk-administrativt ansatte på fire institutter som oppfølging av
medarbeiderundersøkelsen i 2011. Tema i undersøkelsen var «mer tid til forskning i arbeidstiden».
I desember 2012 søkte UMB og ble tildelt kompetansemidler fra Staten på kr. 1.300.000,- til
«Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS- området». Dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av flere avdelinger i UMBs
sentraladministrasjon og de tillitsvalgte, samt med henblikk på fusjonen med Norges
veterinærhøyskole til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet vil være ferdigstilt i løpet av 2013.
Ås kommune arrangerte Freskuke for fjerde år på rad, med oppmerksomhet på helse, trivsel og trening. UMB har vært med å arrangere uka for andre gang, og bidratt med en rekke foredrag og aktiviteter på Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag og SiÅs bidro til å gjøre dette til et vellykket arrangement med til dels stort oppmøte. Ås
kommune og UMB vil arrangere dette sammen også i 2013.
Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør
4
5 Årsrapport HMS 2012
Innholdsfortegnelse Innhold
1. Innledning ... 6
2 UMBs sentralt organiserte HMS arbeid ... 7
2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ... 7
2.2 Hovedverneombud (HVO) og verneombud ... 7
2.3 Bedriftshelsetjeneste ... 8
2.3.1 Utdrag fra Årsrapport BHT ... 8
2.4 HMS-system ... 8
2.4.1 Overordnet internkontroll ... 8
2.4.2 DIFI-prosjektet «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS-området» ... 9
2.5 Helse ... 10
2.5.1 Ergonomi og redcordtrening (utdrag fra Årsrapport BHT) ... 10
2.5.2 Sykefravær og IA-avtalen... 11
2.5.3 Målrettede helsekontroller (utdrag fra Årsrapport BHT) ... 12
2.5.4 Psykososiale og organisatoriske forhold ... 13
2.5.5 Freskuke 2012 ... 13
2.5.6 Personskader og nestenulykker ... 13
2.6 Fysisk arbeidsmiljø ... 14
2.6.1 Egen rapport fra yrkeshygeniker på status fysisk arbeidsmiljø ... 14
2.6.2 Yrkeshygiene og sikkerhet 2012 (utdrag fra Årsrapport BHT) ... 15
2.6.3 Oppfølging av HMS rapporter ... 16
2.7 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek ... 17
2.8 Ytre miljø ... 18
2.9 Elektro ... 19
2.10 Sikkerhet og beredskap ... 19
2.11 Brannvern ... 19
2.12 Strålevern ... 20
Vedlegg 1 Årsrapport Follo Bedriftshelsetjeneste ... 22
6 1. Innledning
UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene:
biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag.
Det er for tiden rundt 4420 studenter ved UMB, og ca. 20 % av disse er fra andre land enn Norge. Hvert år blir rundt 900 studenter innskrevet ved universitetet, og halvparten av disse er kvinner. Det er ca. 1160 ansatte ved universitetet, hvorav 670 i vitenskapelige stillinger.
En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at UMB fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved UMB er forsvarlig. Rektor representerer universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Universitetsdirektør leder de sentrale administrative funksjonene, og har det overordnede og utøvende ansvaret for at UMB har et gjennomgående system for helse, miljø og sikkerhet. Universitetsdirektøren har også ansvar for nødvendige beredskapsplaner. Enhetsledere har det utøvende ansvaret for at institutt/avdeling har arbeids- og læringsmiljø i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I tillegg har de ansvar for å inspirere ansatte og studenter til aktiv deltagelse i arbeidet med HMS. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen.
Strategien for 2010-2013 trekker spesielt frem følgende punkter:
- Sikre et helhetlig læringsmiljø med høy kvalitet og internasjonalt perspektiv i samarbeid med studentenes egne organer. Bygg og renoveringsarbeid skal ikke skade læringsmiljøet.
- Stille krav til, og følge opp, alle medarbeidere gjennom medarbeidersamtaler der årlige mål og resultater vurderes.
- Videreutvikle en god og direkte kommunikasjon mellom de tillitsvalgte og ledelsen.
- Videreutvikle tiltak som styrker det positive, kollegiale samarbeidet.
- Gjøre aktiv bruk av mulighetene for individuell tilpasning av arbeidsoppgaver i samsvar med universitetets behov og den enkeltes forutsetninger og livssituasjon (IA).
- Være et forbilde og en inspirasjonskilde for miljøsatsinger i U&H-sektoren.
HMS prosjektet i 2008 førte til følgende målsetting for UMBs HMS arbeid:
”Trivsel og mestring – i et trygt miljø”
UMB skal ha et arbeidsmiljø som bidrar til god forskning og undervisning. Dette skal skje ved å ha et arbeids- og læringsmiljø som:
- fremmer trivsel, samarbeid og innflytelse over egen arbeidssituasjon - bidrar til innsyn, åpenhet og kommunikasjon
- har fokus på brannsikkerhet, risiko og ytre miljø
Denne rapporten gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak i 2012.
7 2 UMBs sentralt organiserte HMS arbeid
2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
I 2012 ble det avholdt 4 møter i AMU. Arbeidstakerorganisasjonenes representant Annie Aasen (Parat) har vært leder. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) koordinerer AMUs arbeid og har sekretærfunksjonen. Saker som har vært behandlet i AMU i 2012:
• Nye driftsbygninger på SHF
• Parkering i DnU
• Utlånsreglement for studenter og ansatte
• Tilsynsrapport « arbeid for helse»
• Medbestemmelse
• HMS årsrapport
• OPAD 2014 og AMUs rolle
• Nye verneombud
• Rapport: «tid til forskning i arbeidstid»
• Endringer av rutiner rundt laboratoriearbeid med kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer, samt bly og blyforbindelser ved UMB
• Hjertestarter ved UMB
• Tilsyn og stenging av verksted IMT
• Valg av verneombud – hva gjør vi i forhold til DnU?
• OPAD 2014 og HMS
• Medarbeiderundersøkelse 2013?
• Arbeidsgruppe for ansatte og studenter på reise
• DIFI prosjekt
• Freskuke 2012
• IA-mål
• HMS årsrapport
• Årsrapport Hovedverneombudet
• Årsrapport Follo BHT
• Valg av hovedverneombud og varahovedverneombud 2.2 Hovedverneombud (HVO) og verneombud
Pål Sebergsen (Drifts- og serviceavdelingen) har vært hovedverneombud (HVO) i 2012. HVO har vært involvert i flere saker om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. HVO har hatt 3 samlinger med verneombudene i 2012. Temaer på møtene har vært;
• Sluttrapporten fra Arbeidstilsynets tilsyn «Arbeid for helse».
• UMB`s nye beredskapsplan.
• OPAD 2014
• Årsrapport HMS fra Follo BHT
HVO har deltatt på felles IDF møter med de tillitsvalgte på UMB og NVH i forbindelse med etableringen av NMBU. HVO (vara) har vært på hovedverneombudskonferansen 2012 hvor HVO fra alle universitetene i Norge var representert. Der var hovedfokuset på omstilling. Det
8 har ikke vært meldt inn saker til AMU fra verneombudene i 2012. Lise Thoen (Forskerforbundet) ble valgt til nytt HVO fra og med 1.1. 2013.
2.3 Bedriftshelsetjeneste
UMB har avtale med Follo Bedriftshelsetjeneste (BHT) frem til 1.1.2014. Personal- og
organisasjonsavdelingen koordinerer arbeidet med bedriftshelsetjeneste. Institutter og avdelinger bestiller direkte fra bedriftshelsetjenesten etter behov:
- ergonomisk vurdering/veiledning - redcord-opplæring (slyngetrening)
- rådgivning relatert til arbeidsmiljø: fysisk, kjemisk og psykisk - måling av støy og luftkvalitet
- spørsmål om helsefarlige stoffer - arbeidshelseundersøkelser - psykolog
- vurdering av helserisiko knyttet til arbeidssituasjonen 2.3.1 Utdrag fra Årsrapport BHT
Bedriftshelsetjenesten skriver i sin rapport (vedlegg 1) om deres generelle inntrykk av HMS- arbeidet ved UMB:
”Etter vår oppfatning har den positive utviklingen fra 2011, fortsatt i 2012. Vi opplever økt bevissthet på HMS hos ansatte og at HMS-arbeidet i økende grad blir integrert i den øvrige driften ved enhetene. Trenden fra 2011 om at BHT blir sett på som et naturlig element i enhetenes systematiske HMS arbeid, har også fortsatt. Vi opplever å ha et godt samarbeid med enhetene og at terskelen for å kontakte oss er lav. I 2012 har Follo BHT vært innom alle enhetene ved UMB, også enheter som vi tidligere har hatt liten befatning med, eksempelvis ILP, SEVU og ITS. I 2012 har vi i større grad enn tidligere bistått ved konfliktsaker. Arbeidshelseundersøkelsene har vist at det i liten grad er arbeidsrelatert sykdom ved UMB. Arbeidstakere oppgir også selv at arbeidet oppleves trygt.”
I år er det utarbeidet en egen rapport fra Follo BHT på forhold mellom etterslep på vedlikehold, lovpålagte oppgaver og HMS som er oppsummering av yrkeshygieniker Trond Sørensens arbeid ved UMB de siste fem årene (se pkt.2.6).
2.4 HMS-system
2.4.1 Overordnet internkontroll
Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har ansvar for å koordinere og tilrettelegge det systematiske HMS arbeidet ved UMB. Avdelingen innehar koordinatorrollen mellom fagansvarlige innen brannvern, elektro, laboratoriesikkerhet, strålevern og sikkerhet,
bedriftshelsetjenesten og enhetene. Avdelingen koordinerer og oppdaterer HMS håndboka.
Inkluderende arbeidslivsarbeid (IA), AMU, årsrapportering, rutinebeskrivelser- og
kompetanseoppbygging er en del av faste HMS-oppgaver som POA har ivaretatt de siste årene.
HMS-rådgiver i POA har i tillegg deltatt på befaringer på enhetene og i nasjonale HMS nettverk.
Avdelingen har i tillegg ansvar for å være rådgiver ved samarbeidsproblemer og konflikter med utgangspunkt i arbeidsmiljøet. Det har vært behov for å tilby enkelte tilsatte nye arbeidsoppgaver.
9 Personal- og organisasjonsavdelingen har vært rådgiver i prosesser med omstilling eller
omplassering av overtallige og/eller personer i utsatte situasjoner. Personal- og
organisasjonsavdelingen har hatt jevnlige samtaler med seniorer som nærmer seg pensjonsalder om arbeidssituasjon, framtid og pensjonsmuligheter. Det er også avholdt et eget kurs for disse.
Høsten 2012 startet arbeidet med nytt HMS-system for NMBU. En overordnet gruppe med representanter fra UMB og NVH har satt opp en plan for hvordan de ulike fagområdene innen HMS kan få på plass felles rutiner til 1.1.2014. To partssammensatte grupper fra UMB og NVH har evaluert sine respektive HMS-systemer, og pekt på viktige satsningsområder innen HMS de kommende årene. Det er besluttet at NMBU skal benytte Compendia HMS håndbok.
Andre HMS relaterte saker i personal- og organisasjonsavdelingen i 2012:
Implementering av ny HR/HMS portal
Gjennomføring av Freskuke 2011 sammen med Ås kommune IA-mål
Deltagelse på IA-møter og opplæring i oppfølging av sykmeldte HMS årsrapport
Tilsyn
Nytt HMS system i NMBU
2.4.2 DIFI-prosjektet «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS-området»
Gjennom hovedtariffavtalen 2012–2014 er det avsatt 25 millioner kroner til støtte til tiltak innenfor kompetanseutvikling. Midlene blir fordelt av Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet og hovedsammenslutningene etter innstilling fra Difi. UMB er tildelt 1 300 000,- fra statlige kompetansemidler til «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS-området». Dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av flere avdelinger i UMBs sentraladministrasjon og de tillitsvalgte. Prosjektet har involvert personer fra kommunikasjonsavdelingen, senter for etter – og videreutdanning, personal- og
organisasjonsavdelingen (HMS) og studieavdelingen. UMB har i de siste 6 årene bygd opp et HMS internkontrollsystem etter gjennomføring av både HMS, beredskap- og
kjemikalieprosjektet. I tillegg har UMB i 2011 utviklet ny digital HMS håndbok på norsk og engelsk. For å gjøre dette lettere tilgjengelig, har UMB fått kompetansemidler fra staten til å utvikle digitale læringsvirkemidler. Læring fra dette prosjektet vil gi nye muligheter ved
oppbygging av et felles HMS system i NMBU. Også andre institusjoner i sektoren følger dette utviklingsarbeidet med interesse.
I 2013 vil det bli laget digitale læringsvirkemidler som informative HMS filmer, HMS APPer og QR-koder med lenke til HMS informasjon. Dette vil være viktige digitale læringsverktøy for kompetanseutvikling og utvikling av en lærende HMS organisasjon. Dette er et prosjekt som både vil ha studenter og ansatte som målgruppe. Læring fra dette prosjektet kan også brukes til andre deler av UMBs (og senere NMBUs) virksomhet.
10 2.5 Helse
2.5.1 Ergonomi og redcordtrening (utdrag fra Årsrapport BHT)
Follo BHT er svært god fornøyd med utviklingen i forhold til ergonomi. Frem til 2012 har arbeidet hovedsakelig bestått av individuelle arbeidsplassvurderinger. I 2012 har arbeidet ved UMB også omfattet flere kartlegginger av ergonomiske arbeidsforhold, undervisninger i arbeid ved dataskjerm og undervisning i tungt og ensformig arbeid.
De individuelle arbeidsplassvurderinger bestilles nå på en riktig måte, sammenliknet med 2010- 2011. Slike vurderinger utgjør ca. en tredjedel av arbeidet og benyttes nå ved reelle behov (ved spesielle tilpasninger). Generelle råd om ergonomiske tilpasninger blir nå gitt gjennom korte undervisninger, slik BHT har anbefalt i tidligere årsrapporter.
Et forslag for kommende år er derfor å satse enda mer på ergonomigjennomganger, samt følge opp ansatte med tungt og ensformig arbeid. En ergonomigjennomgang vil si at Follo BHT setter av en dag til å besøke ansatte ved et institutt som ønsker en vurdering av sin arbeidsplass. Follo BHT vil da kunne gi forbyggende råd rundt ergonomi etter individuelle behov. Slike
gjennomganger har i 2012 vært gjennomført ved IKBM, SKP, IMT, SHF og Noragric.
Nytt for 2012 er også tettere oppfølging av ansatte med tungt og ensformig arbeid. Arbeidet har blant annet omfattet kartlegging og risikovurdering av intern postutlevering og renhold. Ansatte innenfor renhold på DSA har også vært igjennom et eget kurs med BHT.
Vi foreslår følgende arbeidspunkter for 2013:
- Planlegging av ergonomigjennomganger ved flere institutter i årsplanen for 2013.
- Individuelle arbeidsplassvurderinger beholdes slik de har fungert i 2012.
- Ansatte med tungt og ensformig arbeid bør følges bedre opp.
- Ergonomisk kartlegging og risikovurdering, samt påfølgende undervisning i tungt og ensformig arbeid.
Follo BHT er god fornøyd med Redcord oppfølging i 2012. Oppmøte blant ansatte har vært bedre sammenliknet med 2011. Oppmøte på treningen, har ligget på 64 % i 2012, mot ca 50 % i 2011. Redcordoppfølging gjennomføres nå kun ved de enhetene hvor mer enn 7 ansatte ønsker regelmessig trening. Dette har fungert svært godt. Erfaringen er at det er best oppslutning der det slyngene er lett tilgjengelig, slik som i 2011.
Hovedfokuset på treningen med redcord er ”forebyggende styrketrening” rettet mot ansatte som vil forbygge muskel- og skjelettlidelser. Det er et mål at Redcords rolle som friskvernstiltak fremheves ytterligere i 2013. I løpet av 2012 har også redcord treningstiden blitt benyttet av flere ansatte til å stille spørsmål til fysioterapeut. Ansatte har da kommet for å få råd om sine muskel- og skjelettplager uten nødvendigvis å drive forbyggende trening. Råd i forhold til hva slags behandling de ansatte burde oppsøke og hvordan ansatte kan gå frem, har blitt spesielt godt mottatt. Ansatte opplyser at det ofte kan være vanskelig å velge ”behandlingstilbud” når en
11 opplever muskel – og skjelettlidelser. Follo BHT ser derfor på det rådgivende arbeidet som viktig, og foreslår ”samtale med fysioterapeut” om en egen aktivitet i 2013.
2.5.2 Sykefravær og IA-avtalen
IA-koordinator fra personal- og organisasjonsavdelingen har en koordinerende funksjon for gjennomføring av alle dialogmøtene på UMB. De fleste dialogmøter foregår en fast dag i måneden, men vi har praktisert en oppmykning ved at møter også kan gjennomføres lokalt utenom rutinen hvis det er behov. BHT deltar alltid, og sentral IA-koordinator deltar på
forespørsel enten fra arbeidsgiver eller -taker. Her planlegges tilretteleggingstiltak som bidrar til at ansatte kan være helt eller gradert i arbeid. Så langt det lar seg gjøre, tilbys alternative
arbeidsoppgaver enten lokalt eller på annen enhet. I tillegg til tilbud om tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø og tilpasning av arbeidsoppgaver, tilbys personer med behov for samtale med bedriftssykepleier eller psykolog.
Gjennom kontakten med enhetene og informasjonen i dialogmøtene vet vi at
langtidssykefraværet stort sett skyldes alvorlig sykdom, men også at noe skyldes uløste konflikter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller innad mellom arbeidstakere. En annen årsak er knyttet til graviditet. Sykefravær er regnet ut som prosentvis antall sykefraværsdagsverk i forhold til det totale antall dagsverk. Det gjennomsnittlige sykefraværet for alle ansatte ved UMB er på 3,4 % og er langt lavere enn landsgjennomsnittet på 5,4 % (Nav 2. kvartal 2012). Sykefraværet ved UMB er på samme nivå som andre universiteter og høyskoler (DBH). Sykefraværet er relativt høyt i gruppen drifts- og teknisk personale. Det virker rimelig med tanke på at denne gruppen innehar til dels fysisk tungt arbeid. Sykefravær i gruppen kvinnelige forskere viser en økning
sammenlignet med fjoråret uten at vi kan forklare hvorfor. Men resultatene fra
medarbeiderundersøkelsen i 2011 viser at nettopp kvinnelige vitenskapelig tilsatte opplever at arbeidsbelastningen kan gå utover helsa.
Menn % Kvinner % Undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstillinger
1,5 (1,6) 4,1 (3,0) Administrativt personale 1,3 (1,8) 2,6 (5,6) Drifts-og teknisk personale/andre
tilsatte
3,5 (4,6) 5,1 (6,6) Gjennomsnitt 2,0 3,9 Gjennomsnitt alle ansatte 3,4 (3,5)
Tabell 1. Sykefravær ved UMB i 2012 (i parentes er sykefraværet for 2011)
Det arbeides kontinuerlig for et godt arbeidsmiljø ved å tilrettelegge for god arbeidskvalitet slik at alle ansatte opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede.
Dette gjøres gjennom videreføring av forebyggende arbeid og opplæring. Det gis tilbud om
12 trening (til alle ansatte en time pr. uke) og individuelle timer med fysioterapeut til rådgivning og/eller treningsopplegg med «slynge», seminar, velferdstiltak, ergonomi- og
arbeidsplassvurderinger og miljøundersøkelser.
Gjennomført i 2012:
• Alle institutter står fritt i å bestille kurs fra NAV eller be om bistand/deltakelse på lokale kurs eller samlinger. Denne muligheten har blitt benyttet av flere enheter
• Tilsatte med behov har fått anledning til å prøve seg i annet arbeid så langt det har vært mulig å finne andre passende arbeidsoppgaver, både over kortere og lengre tid. Vi har i størst grad funnet alternative arbeidsoppgaver for gruppen med høyest sykefravær (drifts- og teknisk personale). Det er en utfordring å finne nye oppgaver for alle som ønsker det på permanent basis
• UMB har gitt eksterne søkere gjennom NAV mulighet for arbeidsutprøving og arbeidspraksis. Siden lønn for denne gruppen dekkes av NAV og det er midlertidige avtaler, kan vi oppleve at det lettere å gi disse tilbud enn midlertidig å overføre UMB- ansatte med tilsvarende behov til en annen budsjettenhet både for en periode og permanent
• BHT har gitt tilbud om samtale, rådgivning og behandling gjennom bedriftssykepleier og psykolog
• Det er gjennomført oppfølgingstiltak også i 2012 etter medarbeiderundersøkelsen 2011
• I uke 36 ble Freskuke 2012 med fokus på helsebyggende aktiviteter gjennomført i samarbeid med Ås kommune. Det ble holdt en rekke foredrag og aktiviteter på UMB
• Det har vært avholdt seniorseminar med pensjonsrådgiver Harald Engelstad for ansatte over 60 år. Ut fra etterspørsel har ansatte i målgruppen fått tilbud om opphold på seniorkurs, samt individuell veiledning når det gjelder pensjon.
• NAV har holdt kurset «Et års sykmelding, hva nå?» for personalforum med administrasjonsledere og personalarbeidere fra alle enhetene
• BHT har foretatt kartlegging og arbeid med psykososialt miljø på utsatte enheter 2.5.3 Målrettede helsekontroller (utdrag fra Årsrapport BHT)
I år har Follo BHT gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved IMT, IHA, SKP og INA, og ca.
50 personer har vært inne til undersøkelse i år. De som har vært inne til arbeidshelseundersøkelser har vært utsatt for forskjellige eksponeringer.
Stort sett opplever de ansatte trygge og gode arbeidsplasser. IHA tilbakemelder at de jobber godt i forhold til sikkerhet på lab, de har jobbet godt og systematisk i forhold til denne
problemstillingen. SKP og INA har ingen spesielle tilbakemeldinger. Men ikke alt er bra.
Vi vil spesielt nevnt et par steder hvor ansatte rapporterer om plager og misnøye:
• IMT har hatt utfordringer i forhold til mangel på ventilasjon på verksted. Her opplever flere ansatte helseplager knyttet til arbeid – dette er ett av svært få stedet hvor vi med stor grad av sikkerhet kan si at ansatte har blitt syke av arbeidet.
• Ansatte på fiskelaben opplever mye forstyrrende støy på arbeidsplassen. FBHT anbefaler at avdelingen ser på støyreduserende tiltak for de ansatte ved fiskelaben.
13
• Stoffskifteavdelingen på IHA opplever at de har et veldig dårlig inneklima, spesielt på
"Fôr-rommet". Ansatte opplever helseplager i form av kløe og hoste. Videre tilbakemeldes at arbeidet er tungt at det er behov for ergonomisk vernerunde.
2.5.4 Psykososiale og organisatoriske forhold
Det er et sentralt mål etter medarbeiderundersøkelsen at alle ansatte skal ha en årlig
medarbeidersamtale. I 2011 ble det gjennomført for få årsplansamtaler i forhold til de mål som UMB hadde satt. Et av tiltakene etter denne undersøkelsen var å prioritere arbeidet med
opplæring og gjennomføring av årsplansamtaler på status pr 1. juni slik at ledelsen ved UMB fikk en oversikt over hvilke enheter som måtte følges opp spesielt etter sommeren for å kunne nå målet om 100 % gjennomføring av årsplansamtaler. Arbeidet med medarbeidersamtaler vil bli en prioritert oppgave inn mot NMBU. UMB har skaffet seg et godt bilde på psykososiale og
organisatoriske forhold etter medarbeiderundersøkelsen «Livet på jobben» og tilsynet «Arbeid for helse» i 2011.
Det har blitt arrangert en rekke sosiale tilstelninger sentralt og lokalt i 2012. Institutter og avdelinger får årlig tildelt velferdsmidler til enhetsvise arrangementer. Det ble arrangert en stor fellesfest med NVH i forbindelse med UKA 2012. UMB var også med å arrangere Freskuke, med en rekke arrangement på Campus. I desember arrangerte velferdskomiteen julejazz.
2.5.5 Freskuke 2012
Ås kommune har arrangert Freskuke tre år tidligere. Dette er en uke i september hvert år med fokus på helse, trivsel og trening. Dette er andre året UMB har vært med å arrangere uka og bidratt med en rekke foredrag og aktiviteter på Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag og SiÅs bidro til å gjøre dette til et vellykket arrangement med til dels stort oppmøte.
Følgende aktiviteter ble koordinert av UMB:
• Sunn tarm – god helse v/ professor Tor Lea
• Positivt stress – hvordan prestere under press? v/ Hilde Grønningssæter
• Mat for et langt liv v/Ida Synnøve Grini, Nofima
• Smart mat i hverdagen v/Lise von Krogh
• Kokebok-konkurranse for studentene v/Studentstyret
• Redcordtrening v/Lina Ulrikke Bull, Follo BHT
• Orienteringsløp v /UMBI
• Mindfulness i en travel hverdag v/Viggo Kristiansen
• Bollywood dans i GG-hallen v/ SiÅs
• Fotballturnering v/UMB BIL
• Sykkelmoro med Arnljot Mehl 2.5.6 Personskader og nestenulykker
I løpet av 2012 ble det rapportert 35 hendelser ved UMB. Dette er 6 flere enn i 2011. Avvikene viser stor variasjon: alt fra mindre kuttskader, kjemikaliesprut til fallulykker, en brann og flere mindre branntilløp. Det har vært en hendelse i 2012 som kan karakteriseres som alvorlig, hvor en
14 ansatt måtte innlegges på sykehus etter en ulykke på feltarbeid i mai fjor. Han er fortsatt
sykemeldt. Det har blitt satt ytterligere fokus på sikkerhet og risikovurdering i 2012.
2.6 Fysisk arbeidsmiljø
UMBs eiendomsmasse har vært en sentral prioritering de senere årene. Det har vært en betydelig oppmerksomhet for å få på plass et godt system for verdibevarende vedlikehold og rehabilitering.
I 2012 har vernerunden på institutter og avdelinger vært et prioritert område. I etterkant av vernerunden har drifts- og serviceavelingen (DSA), personal- og organisasjonsavdelingen (POA) og eiendomsenheten hatt møte om status og viktige prioriteringer i forhold til vedlikehold og HMS. UMB har også bedt bedriftshelsetjenesten om en egen statusrapport på det fysiske arbeidsmiljøet. Vi har spesielt bedt om at de utdyper utfordringene ved tilstanden til bygningsmasse og utstyr, og hvilke konsekvenser dette kan ha. Rapporten og UMBs egne
kartlegginger viser at det er viktig å holde et fortsatt betydelig trykk på vedlikehold og utvikling av bygningsmassen, også etter fusjonen.
2.6.1 Egen rapport fra yrkeshygeniker på status fysisk arbeidsmiljø Bygninger og utstyr
Mange bygninger er gamle og langt unna den tekniske standarden som er vanlig i dag. Blant annet har mange ansatte kontor helt uten ventilasjon, andre med ventilasjon som for lengst har gått ut på dato. Målinger viser at inneklima er forsvarlig, men kan over tid gi konsekvenser som ubehag og noe redusert ytelse og konsentrasjonsevne. UMB en kunnskapsbedrift der mentale
prestasjoner er hovedproduktet. Redusert ytelse og redusert produktivitet, kan være langt mer kostbart enn man tror.
På laboratorier er god og riktig ventilasjon avgjørende for at laboratoriepersonell ikke skal utstettes for helseskaldelige eksponeringer. Dette behandles i eget avsnitt senere.
Bygningenes alder og mangel på vedlikehold, har også resultert i fuktskader og muggsopp i flere bygninger. Verkstedbygningen, Damgården og Økonomibygningen er eksempler på dette.
Muggvekst kan føre til helserelaterte plager hos ansatte.
Kravet til arbeidsmiljøet blir stadig strengere. Teknisk løsninger som var tilfredsstillende tidligere, er ikke lenger akseptablet. Dette er en tilbakevendende utfordring ved UMB. Her finner vi flere eksempler på minimumsløsninger som så vidt tilfredsstiller eksisterende lover og forskrifter, og som etter få år ikke lenger aksepteres. Vi finner også ”Petter Smart-løsninger” som nok aldri har tilfredsstilt regleverket, men som fortsatt er i bruk.
Stadig skjerpning av regleverket er viktig å ha i tankene når det skal planlegges og bygges i forbindelse med NMBU. Legger man seg på en minimumslinje som bare så vidt er
tilfredsstillende etter dagens krav, risikerer man at bygninger og utstyr må oppgraderes til nye krav kort tid etter at de er tatt i bruk.
15 Verkstedet på IMT er et eksempel på hvordan det kan gå når lokaler og utstyr ikke oppgraderes i takt med regelverket. Her ga Arbeidstilsynet pålegg om å ettermontere sikkerhetsanordninger på eldre utstyr, samt montere ventilasjonsanlegg. Da montering av ventilasjon vesentlig overskred fristen i pålegget, resulterte dette i stenging av verkstedet. Dette illustrerer at dagens krav også gjelder for gårsdagens utstyr og lokaler. Dette er en utfordring for UMB. Det generelle inntrykket er likevel at arbeidet utføres på en forsvarlig måte.
Laboratorier og kjemikaliesikkerhet
En annen utfordring er at UMB stedvis sliter med ventilasjon og andre tekniske anlegg. Eksempel på dette er IKBM. Ventilasjonen i Meieribygningen er gammel og stopper med jevne mellomrom.
Bioteknologibygningen er et reltivt nytt bygg, men også her er det store problemer med spjeldmotorer som ikke virker, slik at ventilasjonen ikke virker som foutsatt. Ventilasjon er en forutsetning for forsvalig arbeidsmiljø på et laboratorium. Bioteknologibygningen er også et eksemple på at det ved anskaffelser bør stilles flere kriterier enn bare pris. Leverandøren av avtrekksskapene eksisterer ikke lenger i Norge, og det er mer eller mindre umulig å skaffe deler og ekstrautstyr til skapene.
Dyr og landbruk
Landbruksmaskiner har stort potensiale til å påføre alvorlig personskade. Fører av traktor, treskere og liknende maskiner, er relativt lite utsatt. Arbeid rundt slike maskiner, og arbeid med ulike typer utstyr koplet til kraftuttak, er imidlertid risikofylt. En utfordring er at mye av utstyret er gammelt, og en del er også laget av og/eller for Landbrukshøyskolen i sin tid. Det finnes ikke instruksjonsbøker eller annen dokumentasjon på utstyret, og kun et fåtall personer kjenner utstyret godt. Flere av disse nøkkelpersonene er i 50-60 årene, og det vil være viktig å ta være på den kompetansen de har om risikomomenter, riktig bruk, m.m. noe som er viktig for å kunne utarbeide sikkerhetsinstrukser. På den annen side bør det også tas en vurdering på hvor lenge UMB skal fortsette å benytte slikt utstyr. Det er grunn til å anta at en inspeksjon fra
Arbeidstilsynet vil medføre pålegg.
2.6.2 Yrkeshygiene og sikkerhet 2012 (utdrag fra Årsrapport BHT)
Yrkeshygieniker har vært involvert i mange og til dels svært ulike oppdrag i 2012. Oppdragene spenner seg fra undersøkelser i inneklima og mugg, opplæring og rådgiving i biologisk helsefare på lab, kontroll av avtrekkskap, vernerunder i ulike miljøer, risikovurdering av maskiner og utstyr på verksted, vurdering av sikkerhet og HMS ved undertresking av korn, støymåling på teknisk utstyr på lab. En utfordring er, som nevnt over, at både en del maskiner, utstyr og ikke minst lokaler, er av eldre årgang og ikke alltid tilfredsstiller dagens krav. Det generelle inntrykket er likevel at arbeidet utføres på en forsvarlig måte.
Noen enheter har mange yrkeshygieniske utfordringer, mens andre har få, og følgelig er bistand fra yrkeshygieniker ujevnt fordelt mellom enhetene. Vi vil likevel spesielt nevne at IMT har vært flinke til å involvere Follo BHT. Yrkeshygieniker har blitt bruk til vernerunder både på kontorer, lab og verksteder. Verkstedet på IMT har blitt viet mye oppmerksomhet gjennom flere år. I 2012
16 var yrkeshygieniker med både på å risikovurdere maskiner og utstyr, stenge verkstedet sammen med Arbeidstilsynet på grunn av manglende ventilasjon, for deretter å åpne verkstedet igjen.
I år har muggsoppundersøkelser vært etterspurt flere steder. Vi har gjort undersøkelser på IHA, DSA (Verkstedbygningen), ILP (KA-bygningen) og Noragric (Damgården). Ved DSA ble det funnet betydelige forekomst av muggsopp på to kontorer. Brukerne hadde tydelige plager når de oppholdt seg på disse kontorene. Kjelleren på Damgården hadde betydelige mengder av både råtesopp og muggsopp. ILP og IHA hadde lite muggvekst, men på begge instituttene ble det påvist små forekomster av sopparter som knyttes til fuktskader i bygninger. I desember har også SEVU meldt at de ønsker undersøkelser av inneklima og muggsopp etter tilbakemelding fra ansatte. Fukt og mugg ser ut til å være en problemstilling som har blitt mer aktuell enn tidligere.
Det er mulig vi nå ser effekten av gamle bygninger kombinert med etterslep på vedlikehold.
2.6.3 Oppfølging av HMS rapporter
DSA prøver så langt det er mulig å legge vedlikeholdstiltak til bygninger som trenger det mest.
Vedlikeholdsprosjekt er kontinuerlig i konkurranse med prosjekter som følger av økt antall ansatte og studenter og endring i produksjon. UMB har som kjent et stort etterslep innen
vedlikehold og det er derfor naturlig at det er en økning i antall tekniske anlegg og bygninger som har en tilstand som ikke tilfredsstiller dagens krav til arbeidsmiljø. I årsrapport fra Follo
Bedriftshelsetjeneste vises det til noen bygningsmessige forhold i punkt 2.6.2. Drifts- og serviceavdelingen har utbedret deler av dette og har planer for andre forhold.
Verkstedet på IMT
Det ble i 2010 satt av 1,5 millioner i vedlikeholdsbudsjettet for å utbedre ventilasjonen ved verkstedet i TF-kvartalet. Av ulike årsaker ble dette forsinket. Arbeidet ble startet sent i 2012, etter at verkstedet ble stengt. Kort tid etter stenging ble det satt inn et midlertidig
ventilasjonsanlegg som gjorde at deler av virksomheten kunne gjennomføres under etablering av nytt ventilasjonsanlegg. Nytt ventilasjonsanlegget er nå installert. Kostnaden vil beløpe seg til ca.
2,8 millioner.
Mugg og sopp Verkstedsbygningen
Det ble funnet veldig høye soppforekomster i to kontorer i verkstedsbygningen. Med ett dette ble konstatert fikk de som brukte kontorene andre steder å være. Taket er skiftet. Arbeidet med vask og rehabilitering innvendig starter i disse dager. Det vil tas prøver flere steder i bygningen før man tar kontorene i bruk igjen. Kostnaden vil bli på ca. 1,5 millioner.
Damgården
Det ble funnet muggsopp i kjelleren i Damgården. Muggsoppen er nå fjernet. De PhD- studentene som sitter i Damgården vil flyttes over i Parkgården når rommene der er klare.
Muggsopp er sanert, men det er ikke midler til å sette Damgården i stand på nåværende tidspunkt. Kostnad for sanering er ca. 300 000.
KA-bygget
17 Det ble funnet små, men ikke farlige forekomster av mugg i bygningen. Det er nå drenert langs hele østre fasade av KA-bygget. Dette vil hindre fukt i å komme inn i bygget. Dette vil bedre forholdene. Det prosjekteres nå en mindre rehabilitering av KA-bygget for å få plass til flere ansatte i bygget, dette innebærer blant annet ny ventilasjon. Kostnad drøye 6 millioner.
Husdyrfagbygget Ingen tiltak foreløpig.
Økonomibygningen
Det ble funnet muggsopp i kjeller. Det prosjekteres en enkel oppussing av korridor opp til gult rom og prestekontor. Sanering av sopp vil bli en del av dette prosjektet. Utføres sommer 2013.
Andre tiltak som prosjekteres, og som ikke er nevnt i rapporten Nitrogentank ved BTB
Det har vært rapportert nestenulykker i forhold til dagens plassering av nitrogentank ved BTB/Meieribygningen. Det prosjekteres en ny tank ved hovedinngang BTB (mot
landbruksmuseet). DSA vil ha en kostnad på 0,5 millioner på dette. Instituttet dekker 0,25 mill.
Utbedring av svikt i ventilasjonssystem BTB
Det planlegges med å bruke 0,5 mill til å oppgradere og utbedre ventilasjonsanlegg i 3. etasje A- fløy i Bioteknologibygningen.
Feilsøking og utbedring av kjøle og varme-anlegg i Sørhellinga
Kjøleanlegget er prosjektert og påbegynt, men ikke helt ferdig. Feilsøking og utbedring av varmeanlegg arbeides det med nå. Kostnader har påløpt i flere år.
2.7 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek
Det har i 2012 vært avholdt 6 møter i «kjemigruppa» – gruppa bestående av kjemiansavarlige ved IPM, IHA, INA, IMT og IKBM. Nytt medlem i gruppa fra mars 2012 er Roald Aasen som representant for Biogasslaboratoriet. Dette forumet er viktig for å samkjøre rutiner og diskutere felles problemstillinger.
Ulike temaer det har vært jobbet med i 2012:
• Forbedring av rutiner rundt alenejobbing på lab. Møte 05.03.2012 med Securitas, Bård Holtbakk, IT og Bård Tollefsen for å få til felles forståelse av behov og muligheter.
Bortsett fra tilbakemelding fra Securitas ser dette ut til å fungere nå.
• Forbedring av rutiner rundt eksponeringsregistrering. UMB definerer det slik at ansatte ikke er eksponert når rutiner overholdes. Oppdages det avvik, fylles avviksmelding ut.
Denne rutinen ble tatt opp i AMU-møte i oktober og godkjent. Vi oppfatter at Arbeidstilsynet har blitt mer lydhør for denne tankegangen i løpet av det siste året.
• Avfallshåndtering fungerer bra. Det utføres en god jobb av alle involverte.
• 21. og 22. mai arrangerte UMB seminaret: «Sikkerhet på laboratoriet» for kjemi/HMS ansvarlige i universitets-/høyskolesektoren i Norge. Blant foredragsholdere var
18 representanter fra Arbeidstilsynet, Tore Havellen (miljørådgiver ved OUS), ECOonline.
Ca. 40 personer fra UH sektoren deltok.
• 2 representanter fra UMB har deltatt i brukergrupper for nye undervisningslaboratorier ved NMBU, sammen med representanter og NVH/VI og arkitektene. Det har så langt ikke lykkes å få flere avtrekkskap i den store kjemikurssalen – dette er et ønske for å få til mer fleksibilitet og mulighet for å bruke salen til UMBs store kjemi- og andre kurs.
• 12. desember arrangerte UMB kurs i elektronisk stoffkartotek - flere muligheter for brukerne: rapportering o.l., ved Tore Havellen, miljørådgiver ved OUS -19 deltagere.
• Mattilsynet ble invitert til UMB 11. desember til et miniseminar om rutiner rundt import og eksport av biologisk materiale, 22 personer fra Campus Ås deltok.
• UMBs laboratoriesikkerhetsansvarlig har deltatt i arbeidet med å få etablert gode HMS rutiner ved Biogasslaboratoriet på Vollebekk.
2.8 Ytre miljø Generelt
UMB har innført ny miljøhandlingsplan for perioden 2012 – 2018. Den nye planen legger vekt på at undervisning, forskning og formidling er UMBs viktigste bidrag til et bedre globalt miljø uten at de lokale hensyn er glemt.
ISO 14001: miljøsertifisering
UMB er, som eneste universitet i Norge, miljøsertifisert iht EN-ISO 14001.
Sertifiseringsperioden gikk ut i 2012 og UMB ble resertifisering ble gjennomført av Teknologisk institutt på slutten av året. Et utvalg av institutter og avdelinger ble besøkt og vurdert. Det jobbes godt med dette i virksomheten og alle klarte seg gjennom revisjonen med få avvik. Vi skal hele tiden forbedre oss og det jobbes kontinuerlig med dette på alle enheter.
Miljøtiltak 2012
Som tidligere år har det vært fokus på forbruk av energi, vann, avløp, papir, avfall, kildesortering, sprøytemidler og kjemikalier. Som en synlig profilering ble det også anskaffet en elektrisk bil, til bruk for administrasjonen. Denne har fått en passende grønn farge med UMBs logo strategisk plassert.
Klimaregnskap
UMB har deltatt i pilotprosjektet ”Klimanøytral stat”. Dette ble avsluttet i 2012, men UMB vil fortsette med å utarbeide klimaregnskap for virksomheten. Det vil også bli tatt inn i regnskapet flere miljøaspekter for å få dette regnskapet så korrekt som mulig.
Fjernvarmeanlegg:
Statskraft Varme AS (SVAS) er godt i gang med å bygge ny varmesentral og har lagt
fjernvarmerør opp til SKP, Ås sentrum, Ås videregående og Ås ungdomsskole. De vil også etter hvert knytte seg til det eksisterende fjernvarmeanlegg inne på Campus og levere energi fra høsten 2013. Det nye anlegget vil bruke flis som energikilde.
19 2.9 Elektro
I 2012 har vi fått implementert internkontrollen godt inn i systemet. Alle vaktmesterne på DSA har fått opplæring som instruert personell. Usakkyndig visuell elkontroll utføres nå i faste intervaller, og det fungerer bra, avvik blir avdekket og sendt til elektroenheten for utbedring.
Vi har også jobbet en del med elsikkerhet ut mot andre avdelinger. SHF`s og SKPs
driftspersonell har fått opplæring og gått kurs: Instruert personell med gjennomgang av tavler og vern. SKPs elektriker er fra 2012 plassert organisatorisk inn i elektroenheten, dvs. han er
ansvarlig underlagt elektroinstallatør, og følger fastsatte lovpålagte rutiner i forhold til
dokumentasjon og årlige kurs. Internkontrollen ute på instituttene fungerer nå godt, sjekkpunkter relatert til elektro er en del av vernerundene.
2.10 Sikkerhet og beredskap
Universitet for miljø og biovitenskap har i 2012, gjennomført til sammen 4 beredskapsøvelser.
Alle øvelsene er gjennomført som skrivebordsøvelser hvor eksternt firma har laget senario over ulike temaer. Øvelsene har hatt en tidsramme på 4-5 timer og det har vært beredskapsgruppen til UMB som ledes av assisterende universitetsdirektør som har øvet. Men i 2 av øvelsene har det vært samarbeid med 2 av instituttene, hvor temaene har vært henholdsvis «brann i laboratorier»
og «skyting pågår».
Det har vært gjennomført Risiko og sårbarhetsanalyse(ROS) ved alle underliggende enheter hos UMB, dette er gjort ved bruk av programvaren Riskanalyzer som alle enheter har til disposisjon.
Resultatene fra ROS- analysen ute på enhetene er presentert for UMBs ledelse i forbindelse med dialogmøter. I de tilfellene hvor det er funnet større risiko/avvik er det laget en tidsplan for
«lukking av avvik.
Når det gjelder øvrig beredskapsarbeidet, har sikkerhetsleder ved UMB jobbet tett sammen med Follo politiets beredskapsleder for å koordinere beredskapsplaner for campus ÅS.
UMB har videre etablert egen «nettsted» for IK – sentralen, her ligger alle beredskapsplaner, Operasjonslogg, Riskanalyzer (ROS verktøy), RUH= Risiko uønskede hendelser,
Grunnlagsdokumentsikkerhet, samt verktøy for utsending av beredskapsvarsel. Responstiden er 3 minutter før meldingen er ute til alle ledere ved UMB. UMB har også fått «Samsvarsoversikt», som et krav til beredskapssystemet vårt.
2.11 Brannvern
Flere tekniske og organisatoriske brannverntiltak er gjennomført:
Tekniske tiltak:
1. Montering av nytt nødlys-system i Tårnbygget.
2. Montering av nye branndører til kontorfløyene på IMT.
3. Jobbet med arkitekt og riksantikvar for ny løsning av utskifting av dører til festsal, allrom og festspisesal. (prosjektet utføres i 2013)
Organisatoriske tiltak:
20 1. Branntilsyn.
2. Implementering ute hos vaktmesterne internkontroll brann via periodiske tiltak i Lydia.
3. Kjørt to slukkeøvelser på oljefat.
2.12 Strålevern
Årsrapport innen strålevernarbeidet ved UMB for året 2012 omfatter ca. 30 mer eller mindre faste brukere, samt 4 faste installasjoner (1 EM, 2 røntgenutstyr, 1 gamma kilde) og kun 4 aktive laboratorier (1 B-lab., 3 C- lab.).
Uhell og hendelser
Det har ikke forekommet noe uhell eller hendelser av strålevernsmessig betydning i 2012 (jf.
strålevernforskriftens § 11) ved UMB. Strålevernet utfører dosemålingene for alle brukere og det har ikke vært noen eksponeringer av betydning av dosekortene til brukerne av ioniserende stråling i denne perioden. Generelt har bruk av radioaktive isotoper på enkelte av brukerstedene blitt redusert i 2012 og radioaktivitetsnivåene som benyttes er lave.
Undervisning
Isotoplaboratoriet har holdt ordinært kurs KJ350 Radioaktivitet og strålevern (10 studiepoeng) på hovedfag/dr. grads nivå høst 2012. Kurset bidrar til å gi de som arbeider med radioaktivitet adekvat utdanning, og studenter med bestått eksamen får brukertillatelse. Deler av dette kurset gis som brukerkurs for eksterne/teknisk brukere som ikke trenger studiepoengene, men kun brukertillatelsen. Brukere som ikke har dette kurset må dokumentere tilsvarende utdanning før brukertillatelse gis.
Strålevernansvarlig
Det har ikke vært endring av sentrale strålevernansvarlige i 2012.
Forbruk av åpne radioaktive kilder
Oversikt over innkjøp og forbruk av åpne radioaktive kilder i forutgående år, summert for hver enkelt nuklide totalt for hver enkelt virksomhet, rapporteres årlig til Statens Strålevern. Oversikt over utslipp av alle radionuklider i henhold til godkjenningen for utslipp av radioaktive stoffer rapporteres til Statens Strålevern. Når det gjelder generert avfall, er det i 2012 ikke levert noe til IFE, og det forventes derfor levering av avfall i 2013 For øvrig blir avfall oppbevart til nuklidene har desintegrert til et ubetydelig aktivitetsnivå før de kastes som vanlig avfall, eller oppbevart på godkjente steder i påvente av levering til IFE.
Godkjennelse for bruk og utslipp av åpne radioaktive kilder
Ny søknad om rammetillatelse for bruk av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern våren 2011. På grunnlag av søknaden ble avtalen med Statens Strålevern om bruk av radioaktivitet fornyet i 2012 og UMB har nå ”godkjenning for forskningsmessig bruk av ioniserende strålekilder” som varer ut 2015.
21 Ny søknad om utslipp av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern høst 2012.
Denne søknaden er fortsatt ikke ferdigbehandlet fra Strålevernet side, da den har vært ute til høring. Det er viktig å presisere at UMB går for nullutslipp av radioaktivitet, men må uansett ha en utslippsgodkjenning på plass for arbeid med åpne radioaktive kilder.
Ombygging og re-åpning av gamma-kilden
Fasilitetene rundt eksisterende gamma-kilde er i løpet av 2012 blitt renovert til nå også å være klimaregulert. Dette betyr at gamma-kildens muligheter for forskning og forsøk øker.
Gammakilden skal oppgraderes til 12 Ci i 2013 (anlegget er godkjent for 12 Ci av Statens strålevern).
Konklusjon
Ny godkjennelse for forskningsmessig bruk av ioniserende strålekilder er kommet på plass i 2012, og fornyet utslippstillatelse er søkt. Arbeidet med radioaktive kilder ved UMB følger de
kravspesifikasjonene som er gitt i Strålevernets rammetillatelse.
22 Vedlegg 1 Årsrapport Follo Bedriftshelsetjeneste
Generelt inntrykk av HMS-arbeidet ved UMB
Etter vår oppfatning har den positive utviklingen fra 2011, fortsatt i 2012. Vi opplever økt bevissthet på HMS hos ansatte og at HMS-arbeidet i økende grad blir integrert i den øvrige driften ved enhetene. Trenden fra 2011 om at BHT blir sett på som et naturlig element i enhetenes systematiske HMS arbeid, har også fortsatt. Vi opplever å ha et godt samarbeid med enhetene og at terskelen for å kontakte oss er lav. I 2012 har Follo BHT vært innom alle
enhetene ved UMB, også enheter som vi tidligere har hatt liten befatning med, eksempelvis ILP, SEVU og ITS. I 2012 har vi i større grad enn tidligere bistått ved konfliktsaker.
Arbeidshelseundersøkelsene har vist at det i liten grad er arbeidsrelatert sykdom ved UMB.
Arbeidstakere oppgir også selv at arbeidet oppleves trygt.
Leveranse/timeforbruk
Follo BHT har aktiviteter på UMB helt fram til jul. Vi har også byttet registreringssystem som er mer detaljert og tidkrevende enn tidligere. Oversikt over Follo Bedriftshelsetjenestes leveranse i 2012 derfor ikke klare ennå. Så langt ser det ut til at vi har levert ca 900 timer. Ved utgangen av året vil vi være svært nær tidsrammen på 1000 timer.
Yrkeshygiene og sikkerhet
Yrkeshygieniker har vært involvert i mange og til dels svært ulike oppdrag i 2012. Oppdragene spenner seg fra undersøkelser i inneklima og mugg, opplæring og rådgiving i biologisk helsefare på lab, kontroll av avtrekkskap, vernerunder i ulike miljøer, risikovurdering av maskiner og utstyr på verksted, vurdering av sikkerhet og HMS under tresking av korn, støymåling på teknisk utstyr på lab.
En utfordring er at både en del maskiner, utstyr og ikke minst lokaler, er av eldre årgang og ikke alltid tilfredsstiller dagens krav. Verkstedet på IMT er et eksempel på dette. Her ga
Arbeidstilsynet pålegg om å ettermontere sikkerhetsanordninger på eldre utstyr, samt montere ventilasjonsanlegg. Da montering av ventilasjon vesentlig overskred fristen i pålegget, resulterte dette i stenging av verkstedet. Dette illustrerer at dagens krav også gjelder for gårsdagens utstyr og lokaler. Dette er en utfordring for UMB. Det generelle inntrykket er likevel at arbeidet utføres på en forsvarlig måte.
Lover og forskrifter tar heller ikke hensyn til budsjetter og bevilgninger. Vårt råd for den kommende sammenslåingen med NVH, er at det ikke velges minimumsløsninger som bare hårfint er innenfor dagens krav. Vi har ingen garanti for at kravene ikke er skjerpet i 2018.
Noen enheter har mange yrkeshygieniske utfordringer, mens andre har få. Det er derfor naturlig at bistand fra yrkeshygieniker er ujevnt fordelt mellom enhetene. Vi vil likevel spesielt nevne at IMT har vært flinke til å involvere FBHT. Yrkeshygieniker har blitt bruk til vernerunder både på kontorer, lab og verksteder. Verkstedet på IMT har blitt viet mye oppmerksomhet gjennom flere år. I 2012 var yrkeshygieniker med både på å risikovurdere maskiner og utstyr, stenge verkstedet
23 sammen med Arbeidstilsynet på grunn av manglende ventilasjon, og deretter å åpne verkstedet igjen.
I år har muggsoppundersøkelser vært etterspurt flere steder. Vi har gjort undersøkelser på IHA, DSA, ILP og Damgården (Noragric). Ved DSA ble det funnet betydelige forekomst av
muggsopp på to kontorer. Brukerne hadde tydelige plager når de oppholdt seg på disse
kontorene. Kjelleren på Damgården hadde betydelige mengder av både råtesopp og muggsopp.
ILP og IHA hadde lite muggvekst, men på begge instituttene ble det påvist små forekomster av sopparter som knyttes til fuktskader i bygninger. I desember har også SEVU meldt at de ønsker undersøkelser av inneklima og muggsopp etter tilbakemelding fra ansatte. Fukt og mugg ser ut til å være en problemstilling som har blitt mer aktuell enn tidligere. Det er mulig vi nå ser effekten av gamle bygninger kombinert med etterslep på vedlikehold.
Ergonomi
Follo BHT er svært god fornøyd med utviklingen i forholdt til ergonomi. Frem til 2012 har arbeidet hovedsaklig bestått av individuelle arbeidsplassvurderinger. I 2012 har arbeidet ved UMB også omfattet flere kartlegginger av ergonomiske arbeidsforhold, undervisninger i arbeid ved dataskjerm og undervisning i tungt og ensformig arbeid.
De individuelle arbeidsplassvurderinger bestilles nå på en riktig måte, sammenliknet med 2010- 2011. Slike vurderinger utgjør ca en tredjedel av arbeidet og benyttes nå ved reelle behov (ved spesielle tilpassninger). Generelle råd om ergonomiske tilpassninger blir nå gitt gjennom korte undervisninger, slik BHT har anbefalt i tidligere årsrapporter.
Et forslag for kommende år er derfor å satse enda mer på ergonomigjennomganger, samt følge opp ansatt med tungt og ensformig arbeid. En ergonomigjennomgang vil si at Follo BHT setter av en dag til å besøke ansatte ved et institutt som ønsker en vurdering av sin arbeidsplass. Follo BHT vil da kunne gi forbyggende råd rundt ergonomi etter individuelle behov. Slike
gjennomganger har i 2012 vært gjennomført ved IKBM, SKP, IMT, SHF og Noragric.
Nytt for 2012 er også tettere oppfølging av ansatte med tungt og ensformig arbeid. Arbeidet har blant annet omfattet kartlagging og risikovurdering av intern postutlevering og renhold. Ansatte innenfor renhold på DSA har også vært igjennom et eget kurs med BHT.
Vi foreslår følgende arbeidspunkter for 2013:
Planlegging av ergonomigjennomganger ved flere institutter i årsplanen for 2013.
Individuelle arbeidsplassvurderinger beholdes slik de har fungert i 2012.
Ansatte med tungt og ensformig arbeid bør følges bedre opp.
Ergonomisk kartlegging og risikovurdering, samt påfølgende undervisning i tungt og ensformig arbeid.
24 Redcord og utvidet fysioterapi tilbud
Follo BHT er god fornøyd med Redcordoppfølgingen i 2012. Oppmøte blant ansatte har vært bedre sammenliknet med 2011. Oppmøte på treningen, har ligget på 64 % i 2012, mot ca 50 % i 2011. Redcordoppfølgingen gjennomføres nå kun ved de enhetene hvor mer enn 7 ansatte ønsker regelmessig trening. Dette har fungert svært godt. Best oppslutning er det de steder hvor slyngene er lett tilgjengelig, slik som i 2011.
Hovedfokuset på treningen med redcord er ”forebyggende styrketrening” rettet mot ansatte som vil forbygge muskel- og skjelettlidelser. Redcords rolle som friskvernstiltak kan fremheves videre i 2013. I løpet av 2012 har også redcord treningstiden blitt benyttet av flere ansatte til å stille spørsmål til fysioterapeut. Ansatte har da kommet for å få råd tilknyttet sine muskel- og skjelettplager uten nødvendigvis å drive forbyggende trening. Råd i forhold til hva slags behandling de ansatte burde oppsøke og hvordan ansatte kan gå frem, har blitt spesielt godt mottatt. Ansatte opplyser at det ofte kan være vanskelig å velge ”behandlingstilbud” når en opplever muskel – og skjelettlidelser. Follo BHT ser derfor på det rådgivende arbeidet som viktig, og foreslår ”samtale med fysioterapeut” om en egen aktivitet i 2013.
Sykefraværsoppfølging
Det er som tidligere satt av en dag i måneden til dialogmøter. Vi opplever også at noen institutter tar direkte kontakt med oss og ønsker at dialogmøter blir gjennomført lokalt på instituttet. Det kan se ut til at sykefraværsrutinene er blitt enda bedre kjent i organisasjonen. Likevel ser vi fremdeles at det er noen institutter som oftere er representert på dialogmøter. Vi tror det handler om at noen er ”flinkere” til å bruke dette systemet heller enn at de har høyere sykefravær enn andre institutter.
Arbeidshelseundersøkelser
I år har vi gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved IMT, IHA, SKP og INA, ca 50 personer har vært inne til undersøkelse i år. De som har vært inne til arbeidshelseundersøkelser har vært utsatt for forskjellige eksponeringer. Stort sett opplever de ansatte trygge og gode arbeidsplasser.
IHA tilbakemelder at de jobber godt i forhold til sikkerhet på lab, de har jobbet godt og systematisk i forhold til denne problemstillingen. SKP og INA har ingen spesielle
tilbakemeldinger. Men ikke alt er bra. Vi vil spesielt nevnt et par steder hvor ansatte rapporterer om plager og misnøye:
IMT har hatt utfordringer i forhold til mangel på ventilasjon på verksted. Her opplever flere ansatte helseplager knyttet til arbeid – dette er ett av svært få stedet hvor vi med stor grad av sikkerhet kan si at ansatte har blitt syke av arbeidet.
Ansatte på fiskelaben opplever mye forstyrrende støy på arbeidsplassen. FBHT anbefaler at avdelingen ser på støyreduserende tiltak for de ansatte ved fiskelaben.
25 Stoffskifteavdelingen på IHA opplever at de har et veldig dårlig inneklima, spesielt på "Fôr- rommet". Ansatte opplever helseplager i form av kløe og hoste. Videre tilbakemeldes at arbeidet er tungt at det er behov for ergonomisk vernerunde.
Psykososialt arbeidsmiljø
FBHT opplever i større grad å bli kontaktet i forhold til vanskelige arbeidsmiljøsaker. Vi antar dette ikke er fordi det er flere slike saker, men fordi våre tjenester er blitt mer kjent for de ansatte ved UMB. FBHT har i de fleste saker vært involvert kun som rådgivere i sakene, men vi har også vært aktivt med i arbeidskonflikter.
FBHT har tilbud om samtaler med psykolog eller psykiatrisk sykepleier, dette er et tilbud som brukes av flere ansatte. De som har benyttet seg at tilbudet, opplever at de har hatt god nytte av det.
Med vennlig hilsen
Follo Bedriftshelsetjeneste AS
Trond Sørensen Tonje Glasøe Wiggen Lina Ulrikke
Bull Yrkeshygieniker Bedriftssykepleier Fysioterapeut
26
