Vedtak om revidert tillatelse for Borregaard AS
Vi viser til følgende dokumenter:
Borregaards utredning av 1. juli 2016,
opplysning om endret brenselssammensetning av 21. august 2018
søknad om utslipp fra ny spraytørke av 23. august 2018
Tillatelse til utslipp fra ny spraytørke av 16. mai 2019
tillatelse til forbrenning av 21. november 2001
tillatelsesdokument med siste endring 17. april 2015
1 Vedtak
Miljødirektoratet endrer Borregaards tillatelse til forurensende virksomhet. Den reviderte tillatelsen med fullstendige krav og vilkår ligger vedlagt.
Den endrede tillatelsen gjelder fra 1. juli. 2019.
Tillatelse til ny spraytørke er gitt etter forurensningsloven § 11, jf. § 16. Øvrige endringer i tillatelsen er gjort med hjemmel i forurensningsloven § 18 tredje ledd. Tillatelsen omfatter nå også anlegget for avfallsforbrenning som tidligere var regulert med egen tillatelse.
Vedtaket innebærer:
Lavere grenser for tillatt utslipp til luft og vann for de fleste komponenter fra fabrikkområdet.
Mer detaljert regulering av utslipp til vann og luft.
Nye krav for utslipp av luktende komponenter.
Krav til utredninger og undersøkelser som kan medføre pålegg om ytterligere reduksjon av utslipp til luft, vann og grunn, både ved akutt og ordinær drift.
Pålegg om utredning for å redusere effekten av utslippene i resipienten.
Borregaard skal betale et gebyr for Miljødirektoratets saksbehandling. Gebyret fastsettes til kr 193 500 kroner. Vedtaket om gebyr er gjort etter forurensningsforskriften § 39-4.
Borregaard POstboks 162
1701 SARPSBORG Oslo, 24.06.2019
Deres ref.:
[Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2019/313 Saksbehandler:
Inger Karin Hansen
1.1 Frister
Innen 1. januar 2020 skal Borregaard
- sende revidert status for planlagte miljøprosjekter (punkt 14.1 i tillatelsen) - redegjøre for barrieresystem for å redusere utslippsfare (punkt 14.4 i tillatelsen) - gi opplysninger om produksjonen ved Borregaard Fine Chemicals (punkt 14.7 i
tillatelsen)
- sende støysonekart til Sarpsborg kommune og Miljødirektoratet (punkt 14.9 i tillatelsen)
Innen 1. juni 2020 skal Borregaard
- sende program for tilstandsrapport for mulig forurensning av grunn og grunnvann til Miljødirektoratet (punkt 14.13 i tillatelsen)
Innen 1. januar 2021 skal Borregaard
- foreslå tiltaksgrenser for sigevann fra Opsund deponi (punkt 14.10 i tillatelsen) - redegjørelse om avslutning av Opsund deponi (punkt 14.11 i tillatelsen)
- sende resultat fra luktundersøkelse (punkt 14.8 i tillatelsen) -
Innen 1. mars 2021 skal Borregaard
- sammenstille målte utslippsnivåer og søke om nye grenser for utslipp av metaller til vann (punkt 14.2 i tillatelsen)
- redegjøre for utslipp til Glomma (punkt 14.3 i tillatelsen) - redegjøre for diffuse utslipp til luft (punkt 14.5 i tillatelsen)
- redegjøre for utslipp av prioriterte miljøgifter (punkt 14.6 i tillatelsen) - redegjøre for aktuelle støyreduserende tiltak (punkt 14.9 i tillatelsen)
Borregaard skal inntil videre rapportere om status for tiltak for å stanse spredning av kvikksølvforurensning 4 ganger årlig (punkt 14.12 i tillatelsen).
Se også den vedlagte tillatelsen.
2 Kort om bakgrunnen for saken
2.1 Bakgrunn
2.1.1 Vurdering av om Borregaards virksomhet tilfredsstiller kravene i BAT- konklusjonene
Miljødirektoratet har tatt initiativ til å revidere Borregaards tillatelse for å sikre at tillatelsens utslippsgrenser er i tråd med hva som er mulig å oppnå ved bruk av beste tilgjengelige teknikker, BAT, jf. vårt brev av 14. august 2015. Dette følger av EUs
industriutslippsdirektiv (IED), som er tatt inn i norsk rett i forurensningsforskriften kapittel 36.
Borregaards produksjon er omfattet av følgende BAT-konklusjoner:
Production of pulp and paper (heretter: PP), BAT-konklusjon vedtatt 2014 (Generell BAT nr. 1-18 og BAT-konklusjonene for sulfittproduksjon, BAT nr. 33 – 39).
Production of Chlor-alkali (heretter: CAK), BAT-konklusjon vedtatt 2013.
Large volume organic chemicals (heretter: LVOC), BAT-konklusjon vedtatt 2017.
Large combustion plants (heretter: LCP), BAT-konklusjon vedtatt 2017.
De to siste BAT-konklusjonene ble vedtatt etter at Borregaard sendte sin BAT-redegjørelse til Miljødirektoratet).
Vi har tidligere konkludert med at produksjonen ved Borregaard ikke er omfattet av Common Waste water and waste gas treatment/Management systems in the Chemikal secor (heretter: CWW). Miljødirketoratet ønsker likevel at produksjonen ved Borregaard Fine Chemicals sammenliknes med BAT-konklusjonene i CWW, jf. punkt 3.2.8 nedenfor.
Borregaard Fine Chemicals omfattes også av BREF for Manufacture of Organic fine Chemicals (BREF 2006, OFC, her foreligger ingen BAT-konklusjon) samt Monitoring BREF (revised draft 2017), jf 4.1.6 nedenfor.
Borregaards vurdering ble sendt Miljødirektoratet 1. juli 2016.
2.1.2 Endring av brenselssammensetning ved energianlegg
I møter med Borregaard og ved brev av 21. august 2018 har Borregaard opplyst om planlagt endring av brenselssammensetning og derved utslippsforhold i biokjelen. Biokjelen ble bygd om fra spillolje til LNG som støttebrensel høsten 2018. Biokjelen skal derfor ikke lenger reguleres etter kapittel 10 i avfallsforskriften.
Fra høsten 2018 har Borregaard også benyttet LNG som direkte fyring i spraytørker.
Borregaard har tatt i bruk en ny gassklokke som skal sikre stabil og høy forsyning av biogass fra det anaerobe renseanlegget (Miljøfabrikken) til energiproduksjon.
Utslipp fra biokjelen og øvrige anlegg for energiproduksjon er omtalt nedenfor i punktene 3.2.1, 3.2.2 og 4.1.5.
2.1.3 Ny spraytørke
Bedriften søkte 23 august 2018 om tillatelse til utslipp fra ny spraytørke for å kunne øke tørkekapasitet for lignin ved anleggene i Sarpsborg. Dette skjer samtidig med annen oppgradering og spesialisering av produksjonsanleggene for lignin. Borregaard har tidligere hatt to spraytørker, samt en mindre spesialtørke. Med ny spraytørke er tørkekapasiteten for lignin doblet. Bedriften har fokus på skrubberteknikk som minimerer risiko for oppvekst av legionella på både gamle tørker og ny tørke.
Flytende naturgass (LNG) og biogass fra Miljøfabrikken benyttes for å varme tørkeluften i tørkene.
Borregaard opplyste i søknaden at den nye spraytørken ville medføre utslipp av støv, nitrogenoksider (NOx) og karbondioksid (CO2). Som følge av endret brenselssammensetning for energiproduksjonen ved bedriften, reduseres likevel totale utslipp av NOx og utslipp av CO2 er uendret, mens totale utslipp av støv øker. Resultater fra spredningsberegninger viste at ved valgt pipehøyde vil bidraget fra den nye tørken utgjøre 5 % av
luftkvalitetskriteriet (årsmiddel) for støv. Det vil også være noe utslipp av organisk
materiale til vann fra skrubberen. Spraytørken er nærmere omtalt under punkt 3.2.2 og i faktadelen (4.1.2, 5.1.2).
Søknaden om ny spraytørke er sendt på høring og kunngjort. Tillatelse til drift av ny tørke ble gitt 16. mai 2019. Kravene er tatt inn i vedlagte tillatelse.
2.1.4 Avfallsforbrenningskjel (EGK)
I avfallsforbrenningskjelene (2 kjeler hver av 15 MW innfyrt effekt) forbrennes restavfall etter forutgående sortering av forbruks- og produksjonsavfall samt enkelte nærmere angitte farlig avfallsfraksjoner. Diesel og LNG benyttes som støttefyring. Tillatelse til drift var gitt av fylkesmannen i Østfold 21. november 2001. Myndigheten er senere overført til Miljødirektoratet. Avfallsforbrenning reguleres nå i denne endrede tillatelsen og iht.
avfallsforskriften kapittel 10.
2.1.5 Endring av kravene i tillatelsen etter §18. 3. ledd.
Ved gjennomgang av de forhold som er nevnt over, har vi endret eller stilt nye krav ut fra en helhetsvurdering av fabrikkanleggenes påvirkning på miljøet. Dette er gjort etter forurensningsloven §18 tredje ledd. Forrige endring etter § 18 tredje ledd var 14. mars 2005.
2.2 Rettslig utgangspunkt Forurensningsloven
Når Miljødirektoratet vurderer om tillatelse til forurensende virksomhet skal gis, og eventuelt på hvilke vilkår, skal vi legge vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf.
forurensningsloven § 11 siste ledd. I vurderingen vil vi særlig ta i betraktning i hvilken grad den omsøkte virksomheten er akseptabel sett i lys av forurensningslovens formål og
retningslinjer i §§ 1 og 2.
Tillatelse kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres etter § 18 tredje ledd når det har gått 10 år etter at den ble gitt.
Naturmangfoldloven
Naturmangfoldlovens forvaltningsmål i §§ 4 og 5 ligger til grunn for Miljødirektoratets myndighetsutøvelse. Videre skal prinsippene i §§ 8 til 12 om blant annet
kunnskapsgrunnlag, føre-var-tilnærming og samlet belastning legges til grunn som retningslinjer når Miljødirektoratet treffer beslutninger som berører naturmangfold.
Vannforskriften
Vannforskriften inneholder forpliktende miljømål om at myndighetene skal sørge for at alle vannforekomster skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021 med mindre det er gitt unntak med hjemmel i forskriften § 9 eller § 10.
Forurensningsforskriften kapittel 36
EUs industriutslippsdirektiv (IED) er tatt inn i norsk rett i blant annet
forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg. Dette innebærer at Miljødirektoratet
skal sørge for at bedrifter med tillatelse til forurensende virksomhet bruker beste tilgjengelige teknikker (BAT) i den aktuelle bransjen og minst oppnår tilhørende utslippsnivåer (BAT-AEL).
Nasjonalt prioriterte stoffer
Miljødirektoratet har et mål om å kontinuerlig redusere utslipp av nasjonalt prioriterte stoffer (se vedlegg 1 i tillatelsen) slik at utslipp av slike stoffer er stanset innen 2020.
3 Miljødirektoratets vurdering
3.1 Begrunnelse for vedtaket
Miljødirektoratet skjerper og setter mer detaljerte grenser for utslipp til luft og vann samt nye krav om utredninger. I vår vurdering har vi lagt vekt på situasjonen i omgivelsene og utslippsnivåer som kan oppnås ved bruk av BAT for de forskjellige fabrikkanleggene.
Borregaard har de siste årene gjennomført flere tiltak som har medført vesentlige
utslippsreduksjoner til vann og luft og nye tiltak vil bli gjennomført i løpet av 2019 – 2023.
Flere av disse tiltakene er beskrevet som BAT i EUs BAT-dokumenter.
Glomma utenfor Borregaard er klassifisert som dårlig økologisk tilstand. For å bedre situasjonen i resipienten vil det være behov for flere tiltak også utover det som er
beskrevet som BAT. Bedriften er derfor pålagt å utrede nye tiltak for å redusere utslippene til vann.
I ny tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Sarpsborg og Fredrikstad kommer det fram at utslipp fra industrien er av mindre betydning for luftkvaliteten (NOx og støv) enn tidligere, men at Borregaard er av størst betydning sammenliknet med annen industri i området.
Utslippene av SO2 fra Borregaard er av betydning for luftkvaliteten i området og var fram til 2011 årsak til overskridelser av grenseverdiene for SO2 i forurensningsforskriften §7-6.
Borregaard er pålagt å redegjøre for utslipp til luft både fra punkt- og diffuse kilder.
I og med at vedtaket har utelukkende positive virkninger på naturmangfold, vurderes ikke de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§8 til 12.
3.2 Begrunnelse for utvalgte vilkår og krav
Nedenfor begrunnes vilkår og krav i tillatelsen som trenger en spesifikk begrunnelse.
3.2.1 Utslipp til vann (punkt 3 i tillatelsen)
Utslipp fra punktkilder (punkt 3.1.1 i tillatelsen) Regulering av utslipp til vann
I faktadelen nedenfor er rensing av avløpsvann beskrevet under punkt 4.1 og utslipp fra fabrikkområdet beskrevet under punkt 4.2.
Avløpsvann fra de forskjellige fabrikkanleggene slippes dels ut via Miljøfabrikken eller AOX- reaktoren til Glomma og dels ut gjennom utslippspunkt nær de enkelte anleggene. Et utslippspunkt inneholder ofte avløpsvann fra flere fabrikkanlegg. Alle punktutslipp som inneholder vesentlig forurenset avløpsvann, er nå regulert med egne grenser. Grensene
fastsettes som mengde per døgn. Punktutslippene er i tillatelsen regulert med
korttidsgrenser hvor utslippene midles over en måned. Det er også fastsatt utslippsgrenser for hele fabrikkområdet. Disse grensene er fastsatt som langtidsgrenser hvor utslippet midles over et år. Korttidsgrensene må gi rom for variasjoner i utslippsmengder som følge av endringer i produktsammensetning og variasjoner i prosessen. Langtidsgrensene er derfor betydelig lavere enn summen av korttidsgrensene for hver komponent.
Ut fra situasjonen i Glomma og mange hendelser som også har medført ulovlige utslipp fra Borregaard, ser vi behov for en mer detaljert regulering av avløpsstrømmer. Dette
innebærer nye krav til overvåking og gir både bedriften og myndighetene mer detaljert informasjon om utslippene og derved bedre grunnlag for å vurdere behov for nye tiltak.
Dette innebærer også en strengere regulering fordi et forhøyet utslipp fra en kilde ikke lenger bare begrenses av en felles grense for alle utslipp fra bedriften.
Organisk materiale
I tillatelsen er utslipp av organisk materiale regulert både som oppløst organisk materiale (KOF, kjemisk oksygenforbruk) og som fiber regulert både med S-TS (suspendert organisk stoff) og med TSS (suspendert tørrstoff).
Utslippet av KOF i 2018 var i gjennomsnitt 61 tonn per døgn. Grensene for samlet utslipp fra hele fabrikken er satt til 59 tonn KOF per døgn som årsmiddel. Dette tilsvarer det utslippsnivå Borregaard forventer å oppnå som følge av BAT-tiltak gjennomført i 2018 og planlagt i 2019. Utslippet var før det aerobe rensetrinnet ble stanset i 2008, 69 tonn.
Det er ikke fastsatt egen grense for komponenten BOF (biologisk oksygenforbruk).
Fylkesmannen skriver i høringen at bedriften bør reguleres med egen grense for BOF, jf.
punkt 5.1 nedenfor. Borregaard måler jevnlig BOF og viser til god samvariasjon mellom BOF og KOF. BOF er videre ikke egnet til å styre driften av renseanlegget, da det er over en ukes responstid på analysemetoden. Miljødirektoratet ser derfor ikke behov for grenseverdier for BOF, men stiller krav om måling og rapportering av BOF.
Langtidsgrensen for utslipp av S-TS er i denne endrede tillatelsen redusert fra 6,8 til 5 tonn/døgn. TSS omfatter i tillegg til det som måles med S-TS, også andelen av fiber som ikke er organisk, men som likevel bidrar til det partikulære utslippet. Grensen er fastsatt ut fra utslippsnivåene Borregaard har oppnådd for S-TS etter at tiltak beskrevet som BAT er gjennomført. Det er vanlig å benytte TSS ved regulering av treforedlingsindustri.
Miljødirektoratet stiller derfor krav om måling og rapportering av TSS og vil på bakgrunn av måleresultatene vurdere å fastsette en egen grense for TSS.
Økologisk tilstand i Glomma utenfor Borregaard er dårlig, jf. punkt 4.3 nedenfor.
Utslippene til vann av organisk materiale påvirker Glomma negativt og det er betydelig oppvekst av lammehaler utenfor fabrikkområdet. Utslippene til Glomma økte til ca. 90 tonn KOF per døgn etter at det aerobe biologiske rensetrinnet ble stanset i 2008, jf. punkt 4.1.1 nedenfor. I tiden etter det aerobe rensetrinnet ble stanset, gjennomførte Borregaard flere avbøtende tiltak for å opprettholde laksestammen i Glomma.
Borregaard har etter stans av det aerobe rensetrinnet, gjennomført mange tiltak som har ført til betydelige reduksjoner i utslippene av organisk materiale. Det nye anaerobe renseanlegget som ble startet i 2013, har en renseeffekt på BOF med ca. 98 %. Ikke alle avløpsstrømmer som tidligere ble renset i det aerobe rensetrinnet, kan renses her.
Resultatene fra tiltaksrettet overvåking i 2018 viser at det til tross for
utslippsreduksjonene, fortsatt er behov for ytterligere reduksjoner av utslippene fra Borregaard. Bedriften skal derfor utrede mulige nye tiltak for å redusere utslippene av organisk materiale til Glomma jf. 3.2.9 nedenfor. Glommavassdraget er regulert og vannføringen i elva varierer. Bedriften er derfor også pålagt å vurdere om endring av utslippspunktene kan medføre mindre belastning bl.a. på grusørene utenfor bedriften.
Dette utredningskravet gjelder alle komponenter i utslippet med betydning for miljøet.
Utslipp av absorberbare klororganiske forbindelser (AOX)
Utslippene av AOX var tidligere regulert med spesifikk utslippsgrense (0,9 kg per tonn produsert masse, TAD). Grensen er nå angitt som mengde per døgn midlet over året. Dette medfører ingen endring i tillatt utslipp.
Borregaard har nå tatt i bruk en ny AOX-reaktor og vil gjennomføre utslippsreduserende tiltak i blekeriet. Nye skjerpede grenser vil kunne bli fastsatt på bakgrunn av nye utslippstall.
Utslipp av næringssalter, P-tot og N-tot
Grensene for utslipp av næringssalter er satt ut fra hva bedriften oppnår etter
gjennomførte utslippsreduserende tiltak. Grensen for fosfor (P-tot) er redusert fra 70 kg per døgn til 50 kg per døgn og grensen for nitrogen (N-tot) er redusert fra 750 kg per døgn til 500 kg per døgn. I overvåkingsrapporten for 2018 står det at resultatene for
næringssalter viser en generell trend, der tilstanden er god på referansestasjonen og moderat nedstrøms Borregaards utslippspunkter. På bakgrunn av resultatene fra utredningskravet under punkt 14.3 kan Borregaard bli pålagt å redusere utslippene av næringssalter ytterligere for å bedre tilstanden i Glomma.
Utslipp av kvikksølv
Grunnvann som samles opp ved barrieregrøfta, jf. punkt 4.2 nedenfor, renses i et
kvikksølvrenseanlegg. Det er fastsatt egen grense for utslipp fra kvikksølvrenseanlegget.
Som følge av lekkasjene gjennom barrieregrøfta og derved forurensning av området nedenfor grøfta, vil det også være utslipp av kvikksølv fra dette området. Det er derfor fastsatt en egen og høyere grense for utslipp av kvikksølv fra hele fabrikkområdet.
Grensene er satt i samsvar med dagens utslippsnivå. Det er ingen påvist overskridelse av kjemisk tilstand i resipienten ved tillatt utslippsmengde. Det er imidlertid en målsetting at utslipp av prioritert stoff skal reduseres så langt som mulig. Det forventes at utslippene av kvikksølv reduseres når arbeidene med rehabilitering av området fullføres. En ny og lavere grense for utslipp av kvikksølv etter kvikksølvrenseanlegget skal gjelde fra 1. januar 2020.
Borregaard skal fortsatt rapportere fra arbeidet med kvikksølvsanering (punkt 14 i tillatelsen). På bakgrunn av informasjonen om dette arbeidet og nye målinger, vil
Miljødirektoratet senere kunne fastsette en lavere grense for utslipp av kvikksølv fra hele fabrikkområdet.
Utslipp av andre metaller
Bedriften har inntil høsten 2018 brent spillolje i biokjelen. Brenning av spillolje i denne type kjel har medført høye utslipp av metaller til vann, jf. punkt 4.1.5 nedenfor. Trevirke har et naturlig innhold av metaller, men de forekommer i lave konsentrasjoner. Utslippene av metaller vil derfor bli betydelig redusert etter endring av brensel i biokjelen. Det er imidlertid behov for mer data om utslippsnivå for å kunne fastsette nye utslippsgrenser. I punkt 14 i tillatelsen er Borregaard pålagt å måle utslippene av aktuelle metaller (As, Cd, Cr, Ni, Pb og Zn) over en periode og å søke om utslippsgrenser for disse metallene.
Inntil videre er utslipp av disse metallene kun regulert uten egne grenser under punkt 3.1.1 i tillatelsen. Bedriften har utslipp av kobber som inngår i produksjonsprosessen.
Kobber er derfor regulert med egne grenser.
3.2.2
Utslipp til luft (punkt 4 i tillatelsen)
Utslipp fra punktkilder (punkt 4.1.1 i tillatelsen)
Tabell 4.1. fastsetter grenseverdier for utslipp fra prosess, tabell 4.2 og 4.3 fastsetter grenseverdier for de forskjellige anleggene for energiproduksjon. I tabell 4.1 er det også fastsatt grenser som gjelder hele fabrikkområdet.
Utslipp til luft fra prosess er regulert med grenser for utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx, NO2), støv, klor og klordioksid (uttrykt som Cl2). Det er også for utslipp til luft stilt mer detaljerte krav til de enkelte utslippspunktene enn i den tidligere tillatelsen. Grensene er dels satt ut fra hva som er å vurdere som BAT og dels ut fra Borregaards egne målinger etter at tiltak er gjennomført. For den nye lignintørken er kortidsmiddel (konsentrasjonskrav) satt noe høyere enn garantiverdien 20 mg/Nm3,mens årlig utslipp er beregnet ut fra en lavere konsentrasjon.
Endring av støttebrensel for biokjelen medfører at utslippene ikke lenger reguleres etter avfallsforskriften kapittel 10. Nye grenser er fastsatt med utgangspunkt i PP BAT.
Multibrenselkjelen har innfyrt effekt på 70 MW og LNG eller lettolje benyttes som brensel.
Kjelen omfattes derfor av forurensningsforskriftens kapittel 31 og utslippsgrensene er fastsatt i samsvar med kravene i dette kapittelet. Ved bruk av lettolje som brensel er det ikke krav om målinger ved mindre enn 500 driftstimer pr år.
Avfallsforbrenningsanlegget hadde tidligere egen tillatelse. Det er nå regulert i denne tillatelsen. Avfallsforbrenningsanlegget reguleres etter avfallsforskriften kapittel 10 og utslippsgrensene er fastsatt i samsvar med kravene i dette kapittelet. Borregaard søker om unntak fra krav om kontinuerlig måling av HF gitt i avfallsforskriften § 10-21. Søknaden er begrunnet med lave målte verdier. I måleserier gjennomført i perioden 2014 til 2018 er det høyeste resultatet mindre enn 0,2 mg/Nm3 for begge linjene. Grenseverdiene for HF i avfallsforskriften kapittel 10 er 1 mg/Nm3 som døgnmiddel og 4 og 2 mg/Nm3 som halvtimesmiddel, i henholdsvis 100 % og 97 % av tiden. På bakgrunn av de lave målte verdiene gir Miljødirektoratet unntak fra krav om kontinuerlige målinger med hjemmel i
avfallsforskriften § 10-21. Vi stiller krav om periodiske målinger av HF fra avfallsforbrenningsanlegget hver sjette måned.
Utslippsgrensene for totale årlige utslipp fra punktkilder på hele fabrikkområdet er betydelig redusert. For støv var tidligere årlige grense 22 kg/time som middel over året.
Grensen er nå satt til 10 kg/time. Dette inkluderer også utslipp fra ny stor spraytørke.
Grense for årlig midlere utslipp av NOx er redusert fra 81 kg/time til 25 kg/time. Årlig midlere utslippsgrense for SO2 er redusert fra 101 kg/time til 15 kg/time. De rapporterte årlige utslippene av SO2 var 510 tonn i 2009 og 47 tonn i 2018. De betydelige
utslippsreduksjonene av NOx og SO2 skyldes i hovedsak endringer av energiproduksjon samt bedre oppsamling og skrubbing av svovelholdige gasser, se punktene 4.1.1 og 4.1.6
nedenfor. Sarpsborg kommune opplyser at årsgjennomsnittet for SO2-utslipp ved deres målestasjon har en nedadgående tendens og at det ikke har vært brudd på grenseverdier i forurensningsforskriften §7-6 siden 2011. Sarpsborg kommune skal sende Miljødirektoratet en ny vurdering av SO2-nivåene i kommunen innen 31. mars 2020. Borregaard er også pålagt å redegjøre for diffuse utslipp av aktuelle komponenter innen 1. mars 2021, se punktet nedenfor. Miljødirektoratet vil på bakgrunn av innkommen informasjon vurdere behov for pålegg om nye utslippsreduserende tiltak for utslipp til luft.
Diffuse utslipp til luft (punkt 4.1.2 i tillatelsen)
Det er flere kilder til diffuse utslipp fra Borregaard og bedriften gjennomfører mange undersøkelser og tiltak for å redusere utslippene ytterligere. Bedriften har f.eks. opplyst at de har kartlagt diffuse utslipp av SO2 fra blekeriet og fortsetter nå med øvrige aktuelle enheter, diffuse utslipp av HCl fra kloralkaliefabrikken skal samles opp og skrubber
installeres i løpet av 2019. Utslipp av flyktige organiske komponenter (VOC) fra anleggene for produksjon av etanol, lignin og vanillin og Borregaard Fine Chemicals er lite kartlagt.
Miljødirektoratet har behov for mer kunnskap om de diffuse utslippene og det er foreløpig ikke stilt grenser for diffuse utslipp i tillatelsen under dette punktet. Bedriften er pålagt å redegjøre for diffuse utslipp til luft innen 1. mars 2021 (jf. punkt 3.2.9 nedenfor.)
Krav til lukt (punkt 4.3 i tillatelsen)
Bedriften mottar årlig flere luktklager, noe fylkesmannen i Østfold også bemerker.
Bedriften har derfor fått særskilte krav til lukt. Bedriften pålegges også å gjennomføre en ny luktundersøkelse, jf. punkt 14 i tillatelsen.
3.2.3
Grunnforurensning og forurensede sedimenter (punkt 5 i tillatelsen)
For å hindre spredning av kvikksølvforurenset grunnvann fra området under og rundt kloralkaliefabrikken fra tidligere produksjon med amalgamteknologi, er det etablert en barrieregrøft nedstrøms fabrikken. Barrieregrøfta samler opp grunnvannet før rensing i et kvikksølvrenseanlegg, jf. punkt 4.2 nedenfor. Det er stilt krav til kontroll medbarrieregrøfta.
Høsten 2014 ble det påvist høye verdier av kvikksølv i avløpsvann fra fabrikker nedstrøms barrieren. Undersøkelser viste svakheter ved barrieren og andre tiltak for å hindre
spredning av kvikksølv. Ytterligere overvåking og utbedring er iverksatt.
Utbedringsarbeidet pågår fortsatt. Bedriften er pålagt å rapportere fra utbedringsarbeidet og overvåkingen (punkt 14 i tillatelsen).
3.2.4
Støy (punkt 7 i tillatelsen)
Borregaard har gjennomført flere støyreduserende tiltak, men bedriften medfører fortsatt et forholdsvis høyt støynivå ved noen naboer. Bedriften har et støyreduksjonsprogram og støy vil bli gradvis redusert i forbindelse med oppgradering og utskifting av utstyr.
Vi har pålagt Borregaard å redegjøre for støyreduserende tiltak med effekt i områder som har forhøyde støygrenser (punkt 14 i tillatelsen). Redegjørelsen skal gi informasjon om aktuelle tiltak, kostnader og effekt av tiltakene samt en tidsplan for mulig gjennomføring.
Informasjonen kan medføre endringer i reguleringen av støy.
3.2.5
Avfall (punkt 9 i tillatelsen)
Det er i dette punktet stilt mer detaljerte krav til håndtering og lagring av avfall.
3.2.6
Deponi (punkt 10 i tillatelsen)
Borregaard har ingen aktive deponi. På bedriftsområdet er det to nedlagte deponier, et spesialdeponi for Hg-holdig avfall (sarkofagen) og Opsund deponi. Deponiene er nærmere beskrevet under hhv. punkt 4.2.3. og 4.2.4 nedenfor.
Pågående tildekking av Opsund deponi utføres i samsvar med egne planer og detaljerte krav fra Miljødirektoratet. Opprinnelig frist for avslutning av deponiet var 31. desember 2019. Vanskeligheter med å skaffe egnet masse for tildekking av deponiet har medført at dette arbeidet har tatt lenger tid enn forventet. Ny frist er satt til 1. september 2020.
Det er stilt ny frist for å utarbeide tiltaksgrenser for sigevann og orientering om avslutning av deponiet under punkt 14 i tillatelsen.
Tidligere gitte krav der tiltak er gjennomført, er slettet i den reviderte tillatelsen.
3.2.7 Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet (punkt 11 i tillatelsen) Punkt 11 i tillatelsen er i hovedsak endret for å tydeliggjøre våre krav og å sikre kvaliteten på utslippskontrollen. I punkt 11.2 i tillatelsen setter vi krav til målinger og målefrekvens for en del komponenter. Målet er å kartlegge årlige utslipp av stoffer som kan forekomme i utslippet, men som ikke er regulert i tillatelsens punkt 3.1.1/4.1.1.
Måling av de regulerte komponentene for avfallsforbrenning og multibrenselkjel skal følge gjeldende forskrifter, med unntak av multibrenselkjel ved bruk av lettolje.
Multibrenselkjel brukes hovedsakelig med LNG som brensel og det er begrenset bruk av lettolje. Miljødirektoratet vil ikke kreve at multibrenselkjelen skal driftes med bruk av lettolje som brensel kun for å få foretatt målinger. Det gis derfor dispensasjon fra
målekrav ved bruk av lettolje som brensel dersom dette benyttes i mindre enn tre uker per
år (500 timer per år). Dispensasjonen er gitt med hjemmel i forurensningsforskriften § 41-4 om unntak. For komponenter som det er stilt målekrav til under punkt 11.2 i tillatelsen eller som er regulert i tillatelsens punkt 3.1.1/4.1.1, bør målingene følge det som er angitt i aktuelle BAT-konklusjoner. Krav til kvalitetssikring av målinger er angitt i punkt 11.3 i tillatelsen.
3.2.8
Krav til vannovervåking (punkt 12 i tillatelsen)
Tiltaksrettet overvåking for 2018 for vannområdet Glomma ved Borregaard viser at vannforekomsten oppnår god økologisk tilstand oppstrøms bedriftens utslippspunkter og dårlig tilstand nedstrøms. Tiltaksrettet overvåking har vært gjennomført årlig i dette vannområdet, og vi stiller krav om samme frekvens inntil videre.
For lettere å kunne fastslå hvorvidt redusert utslipp av BOF og KOF fører til bedring i heterotrof begroing, anbefaler NIVA at det inkluderes to nye stasjoner lenger ned i Glomma.
For overvåking av Glommas munningsområde og Hvalerområdet hvor Borregaard
samarbeider med Kronos Titan om undersøkelse av miljøgifter, setter vi inntil videre krav om overvåking med 3 års intervaller. Dette samsvarer med anbefalinger fra NIVA.
Borregaard koordinerer undersøkelser i Hvalerestuaret (vannmasseundersøkelser og bløtbunnsfauna) med Ytre Oslofjordovervåkingen. Vi vurderer dette som nyttige undersøkelser.
3.2.9
Undersøkelser og utredninger (punkt 14 i tillatelsen)
Miljødirektoratet varsler at resultatene fra alle utredningspunktene kan resultere i nye og eventuelt mer presise eller strengere krav.
Status for planlagte miljøprosjekter (punkt 14.1 i tillatelsen)
En oversikt over planlagte miljøprosjekter var vedlagt Borregaards BAT-redegjørelse av 1.
juli 2016. Den er senere revidert og diskutert i flere møter mellom Borregaard og
Miljødirektoratet. Oversikten skal revideres og bedriften skal orientere om gjennomførte og planlagte tiltak, samt begrunne eventuelle tiltak som ikke gjennomføres. Oversikten er av betydning ved vurdering av om Borregaards produksjon er i samsvar med anbefalte teknikker i de aktuelle BAT-konklusjonene, jf. punkt 4.1. nedenfor.
Utslipp av metaller (punkt 14.2 i tillatelsen) Omtalt under 3.2.1 ovenfor.
Opplysninger om utslipp til Glomma (punkt 14.3 i tillatelsen)
Utslipp av avløpsvann er omtalt i punkt 3.2.1 over og ifaktadelen nedenfor i punkt 4.1 og punkt 4.2.
Borregaard gjennomfører et større arbeid med å flytte og samle utslippspunkter samt bedre overvannshåndteringen og forventer at dette arbeidet vil være ferdig i løpet av
2021. Det er også pågående prosjekt for rensing av avløpsstrømmer som ikke renses i dag, og for forbedret eller ytterligere rensing av avløpsstrømmer som allerede renses.
Borregaard har tidligere (6. juni 2012) benyttet ekstern konsulent til å vurdere samling av alle avløpsstrømmer til nytt utslippspunkt ved Melløs. Dette ble da vurdert som en lite egnet løsning.
Miljødirektoratet ser behov for en vurdering av alle avløpsstrømmene fra fabrikkområdet (kilde, innhold, miljøpåvirkning og ev flytting av utslippspunkt). Aktuelle tiltak skal beskrives med forventet effekt og mulig tid for gjennomføring og kostnad. Vi er klar over at det pågående arbeidet ikke vil være avsluttet innen fristen for redegjørelse, 1. mars 2021. På grunn av situasjonen i vannområdet og Borregaards betydelige utslipp til vann, fastholder vi likevel denne datoen for status for dette arbeidet og det pågående
prosjektet.
Barrieresystem for å redusere utslippsfare (punkt 14.4 i tillatelsen)
Borregaard har de siste årene hatt flere hendelser med forhøyede eller ulovlige utslipp.
Dette har vært tema ved flere møter og ved tilsyn på bedriften i mai 2018. Bedriften har opplyst bl.a. i svarbrevet til revisjonsrapporten (3. september 2018) at de har startet et langsiktig arbeid for å bedre prosess-sikkerheten ved anlegget og at dette arbeidet er svært viktig for å redusere sannsynligheten for miljøhendelser. Prosessen er tidkrevende.
Bedriften opplyser at det vil ta ca. 5 år før den er igjennom hele anlegget og at tiltak vil bli gjennomført fortløpende.
Miljødirektoratet pålegger Borregaard å redegjøre for status, gjennomførte og planlagte tiltak for å redusere uønskede utslippshendelser.
Utredning av diffuse utslipp til luft (punkt 14.5 i tillatelsen)
Direktoratet ser behov for mer kunnskap om diffuse utslipp til luft (omtalt under 3.2.2 over), og bedriften er derfor pålagt å redegjøre for de diffuse utslippene innen 1. mars 2021. Det vil være noe utslipp av flyktige organiske komponenter (VOC) fra ELV og finkjemikalievirksomheten. Disse utslippene skal også inngå i utredningen.
Utredning om utslipp av prioriterte miljøgifter (punkt 14.6 i tillatelsen)
Utslipp av prioriterte miljøgifter (vedlegg 1 i tillatelsen) er kun tillatt dersom det er regulert under punkt 3.1 eller 4.1 i tillatelsen. Listen i vedlegg 1 har flere ganger blitt utvidet og direktoratet ser behov for at Borregaard vurderer sannsynligheten for utslipp til vann og luft av komponentene på listen. Dersom slike utslipp er påregnelige, må
Borregaard søke om tillatelse til disse utslippene.
Opplysninger om produksjonen ved Borregaard Fine Chemicals (punkt 14.7 i tillatelsen)
I Miljøplan for Borregaard Fine Chemicals fra 2012 viser bedriften til BREF for Common Waste Water and Waste Gas Treatment/Management Systems in the Chemical Sector (CWW) samt til BREF for Manufacture of Organic Fine Chemicals og Monitoring BREF, jf.
punkt 4.1.4 nedenfor.
Revidert CWW vedlagt BAT-konklusjoner ble publisert 1. juni 2016. Miljødirektoratet ser behov for at produksjonen ved Borregaard Fine Chemicals også sammenliknes med BAT- konklusjonene i CWW. Det vil være utslipp av organiske løsemidler fra dette anlegget og virksomheten skal også vurderes i forhold til kravene i kapittel 9 i forurensningsforskriften.
Spesielt skal bedriften vurdere om utslippet kan inneholde stoffer med alvorlige helse- og miljøvirkninger (forurensningsforskriften §9-7). Utredningen skal også inneholde
prosessbeskrivelser som viser reaksjonene i de forskjellige prosesstrinnene slik at det tydelig fremgår mengder inn og ut i blokkdiagrammet. Massebalanser skal vise tydelig hvilke komponenter og mengder som slippes ut til luft og vann fra produksjonen. På bakgrunn av redegjørelsen vil direktoratet vurdere behov for tydeligere regulering av utslippene fra Borregaard Fine Chemicals.
Krav om luktundersøkelse (punkt 14.8 i tillatelsen)
Borregaard skal gjennomføre en luktundersøkelse innen 1. januar 2021. Luktundersøkelsen bør vise hvor mange timer i en måned der det er gjenkjennbar lukt hos naboer, eventuelt uttrykt som luktenheter i ou/m3. Krav til ny luktkartlegging er satt noe fram i tid fordi Borregaard relativt nylig har gjennomført luktundersøkelse og fordi bedriften stadig gjennomfører tiltak som reduserer luktulempene.
Krav om støysonekart og tiltak for å redusere støy (punkt 14.9 i tillatelsen) Kravet er omtalt under punkt 3.2.4 over.
Opplysninger om Opsund deponi (punkt 14.10 og 14.11 i tillatelsen) Påleggene er omtalt under punkt 3.2.6 over.
Oppfølging av kvikksølvforurensning (punkt 14.12 i tillatelsen) Kravet er omtalt under punkt 3.2.3 over.
Tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann (punkt 14.13 i tillatelsen)
Bedriften omfattes av kravet i forurensningsforskriften kapittel 36 om å utarbeide tilstandsrapport om mulig forurensing av grunn og grunnvann på fabrikkområdet.
Fabrikkområdet er svært stort og Borregaard har allerede gjennomført mange
undersøkelser på forskjellige mindre områder. Det er derfor ønskelig å inndele arbeidet i områder som trinnvis vurderes. Både bedriften og direktoratet ønsker at tilstandsrapporten kan være et praktisk dokument som kan være til nytte ved risikovurderinger, nye
prosjekter, i beredskapssammenheng og ved bestemmelse av måleprogram/overvåking. Vi aksepterer derfor at arbeidet gjennomføres trinnvis med tydelige kart som viser
inndeling/grensesnitt og størrelse for de forskjellige områdene.
Borregaard ser for seg følgende som en aktuell inndeling og framdrift på dette arbeidet:
Borregaard Midt, 31.desember 2020 Kokeri-område, 31. desember 2021 Borregaard Vest, 31.desember 2022 Melløs-område, 31.desember 2023 Opsund, 31. desember 2024
Ved Borregaard Midt (området fra B-port til Kloralkali, Etanol, Lignin, Vanillin mot Glomma) pågår Hg-sanering i 2019 – 2020. Borregaard ønsker å starte her fordi det
foreligger mye informasjon om området og fordi området er viktig mhp. grunnforurensning.
Et omfattende overvåkingsprogram er allerede etablert for området. Saneringsarbeidet som pågår er ressurskrevende, samtidig som kunnskap som opparbeides både internt i Borregaard og hos konsulenten (NGI) vil komme til god nytte ved utarbeidelse av tilstandsrapportene.
Tilstandsrapporten bør bli et praktisk dokument som Borregaard har nytte av ved risikovurderinger, nye prosjekter, i beredskapssammenheng og ved bestemmelse av måleprogram/overvåking.
4 Faktagrunnlag
4.1 Kort beskrivelse av de forskjellige fabrikkanleggene ved Borregaard og Miljødirketoratets vurdering av produksjonen i forhold til gjeldende regelverk og BAT-konklusjoner.
4.1.1
Spesialcelluloseproduksjon og blekeri
Kort beskrivelse av anleggene
Råvare er flis fra virkesmottaket på Opsund. Flisa modnes i modningssiloer før de sendes til batchkokere i kokeriet. Kokesyre produseres i syrehuset.
Cellulosemassen vaskes og blekes i flere trinn i blekeriet.
Utslipp til vann inneholder i hovedsak oppløst organisk materiale (KOF) og fiber (TSS, S- TS). Avløpet fra blekeriet inneholder også rester av blekekjemikalier som måles som AOX.
Avløpsvannet inneholder også fosfor, nitrogen og metaller.
Produksjonen medfører også utslipp til luft av bl.a. SO2 gjennom punktkilder og som diffust utslipp.
Sammenlikning med BAT-konklusjon for treforedlingsindustrien
Borregaard produserer cellulose med sulfittmetoden. Bedriften benytter en kokeprosess med sur kalsiumsulfitt. Kokevæsken kan ikke forbrennes og gjenvinnes som ved andre kokeprosesser beskrevet i PP. Dette reduserer muligheten for gjenbruk av prosessvann.
Borregaard utnytter innholdet i kokevæsken til en rekke andre produkter og til energiproduksjon. Det er ingen BAT-AEL for denne spesielle produksjonen.
PP beskriver aerob og anaerob rensing av avløpsvann som BAT. Frem til 2008 hadde bedriften et kombinert aerobt og anaerobt renseanlegg i drift og svært mange
avløpsstrømmer fra virksomheten ble renset i dette anlegget. I 2008 ble det påvist høye konsentrasjoner av legionella i det aerobe rensetrinnet og i Glomma. Anlegget ble stengt etter anbefaling fra helsemyndighetene. I samråd med aktuelle myndigheter besluttet bedriften at den ikke skulle benytte aerobe renseteknikker, men kun anaerob rensing i kombinasjon med en "AOX-reaktor" som renser blekeriavløp. Miljødirektoratet vurderte da
at det anaerobe rensetrinnet og AOX-reaktoren på det tidspunktet var BAT for rensing av avløpsstrømmer fra virksomheten. Det nye anaerobe renseanlegget, Miljøfabrikken, ble startet i 2013.
Etter at bedriftens BAT-redegjørelse ble levert direktoratet i 2016, er flere planlagte tiltak gjennomført eller pågående. Bl.a. har utskifting av rør for gass redusert utslippet av SO2 til omgivelsene. I 2018 etablerte bedriften et nytt spilloppsamlingssystem i kokeriet og det er installert en ny AOX-reaktor som sammen med andre tiltak har redusert utslippene til vann. Borregaard gjør også stadig forsøk med tiltak for ytterligere utslippsreduksjoner utover det som er beskrevet som BAT, bl.a. pågår forsøk med ultrafiltrering av avløpet fra blekeriet. Det er gjennomført et program for å gjenvinne lavtemperaturvarme, LTE, jf.
punkt 4.1.5 nedenfor.
Med gjennomførte og planlagte tiltak vil svært mange av BAT-teknikkene beskrevet i PP være gjennomført.
4.1.2
Etanol-, lignin- og vanillinproduksjon (ELV)
Beskrivelse av anleggene
SO2-strippet og inndampet tynnlut fra kokeriet går til etanolfabrikken. Der tilsettes gjær for å produsere etanol av sukkeret. I tillegg går en andel av avluten til ultrafiltrering og vanillinfabrikken for oksidasjon av lignin til vanillin. Ligninholdige strømmer fra disse prosessene går videre til Ligninfabrikken for produksjon av spesialprodukter.
Utslippet til vann fra disse anleggene inneholder i hovedsak organisk materiale med lav BOF (lignin som ikke brytes ned i Miljøfabrikken), fosfor, nitrogen og kobber. Ved
produksjon av vanillin benyttes kobberkatalysator. Kobbergjenvinningssystem er installert og utslippene av kobber til Glomma er de senere årene betydelig redusert.
Utslipp til luft fra disse anleggene er støv, SO2, NOx og mindre mengder VOC. Inndampere og skrubbere reduserer utslippene av disse komponentene til luft.
Ved prosjektering av den nye spraytørken i ligninfabrikken ble det gjennomført
spredningsberegninger for støv ved forskjellige pipehøyder, og ved en høyde på vel 30 meter flater kurven for støv i omgivelsene ut. Resultatene fra spredningsberegningene viste at lignintørkene til sammen bidrar med maksimal bakkekonsentrasjon for støv som er 24 % av luftkvalitetskriteriet (årsmiddel), mens den nye tørken kun utgjør 5 %. De to eksisterende tørkene har allerede i dag et maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag som overstiger 50 % av luftkvalitetskriteriet.
Etanolfabrikken spiller en vesentlig rolle i energigjenvinningen ved bedriften og flere tiltak her inngår i lavtemperaturprosjektet LTE, jf. punkt 4.1.5 nedenfor.
Sammenlikning med BAT-konklusjon for PP og LVOC.
Hovedandelen av avløpsvannet fra etanolfabrikken er kondensater som går til anaerob rensning.
Bedriften har nylig gjennomført flere tiltak bl.a. mot overskumming i gjærkar, og det er pågående arbeider bl.a. utskifting av i alt 24 varmevekslere som ventes ferdig ca. 2023.
tiltakene er beskrevet som BAT i PP og reduserer utslippene av KOF fra Borregaard med 2 – 3 tonn.
Alle avfalls- og sidestrømmer fra vanillinfabrikken løses opp til vanicell og blandes med alkacell til såkalt alvamiks og brennes i biokjelen (se punkt 4.1.5 nedenfor). Avløpsvann som ikke kan renses i Miljøfabrikken, eller brennes i biokjelen, slippes urenset ut.
Flere tiltak for reduksjon av utslipp til luft fra etanolfabrikken som er beskrevet som BAT i LVOC og PP, er gjennomført eller gjennomføres. Tiltak med nytt absolutteringsanlegg og bedre skrubbing av avgasser i etanolfabrikken, skal være ferdig innen utgangen av 2020 og vil redusere utslippene av CO2, NOx og SO2. Tiltakene er også i samsvar med
handlingsplanene vedlagt Borregaards tiltaksutredning sendt Sarpsborg kommune.
4.1.3
Kloralkaliproduksjon
Beskrivelse av anlegget
I kloralkalifabrikken produseres natriumhydroksid (lut) fra saltlake. Luta benyttes i
celluloseproduksjonen. Fabrikken ble ombygd fra amalgamteknologi til membranteknologi (BAT i CAK) i 1997.
Fritt klor dannes under produksjonen og Borregaard har etablert flere sikkerhetssystemer for å hindre utslipp av klorgass. Etter ny ombygging i 2012 blir saltsyre samt noe
natriumhypokloritt produsert direkte fra fuktig klorgass. Dermed reduseres oppholdstiden for klorgass før den konverteres. Saltsyre er varen som selges i størst kvantum fra
Borregaard. Natriumhypokloritt benyttes i blekeprosessene.
Utslipp til vann er fritt klor (målt som Cl2), metaller (kvikksølv, nikkel, kobber) og
natriumsalter (NaCl, Na2SO4, NaClO3som reguleres som AUORG). Utslipp til luft er klor og klordioksid.
Sammenlikning med BAT-konklusjon for CAK
Grenser for utslipp av Cl2 til vann og luft samsvarer med BAT-AEL for denne produksjonen.
Borregaard har opplyst at diffuse utslipp av HCl fra kloralkaliefabrikken skal samles opp og skrubber installeres i løpet av 2019.
Borregaard har de aktuelle teknikkene som vurderes som BAT i CAK, med unntak av teknikker som kunne medføre noe mindre lakebløding og utslipp av metaller med avløpsvannet (CAK BAT 4). Bedriften har tidligere vurdert ut fra kost/nytte å ikke installere ytterligere rensing her.
4.1.4
Borregaard Fine Chemicals
Beskrivelse av anlegget
Borregaard Fine Chemicals utgjør tre fabrikker og er leverandør av mellomprodukter til farmasøytisk industri. I sin vurdering av om produksjonen samsvarer med BAT, har
bedriften vurdert BREF for Fine Chemicals. Bedriften har vurdert at produksjonen samsvarer med BAT.
Tiltak som har medført økt energieffektivitet ved Borregaard Fine Chemicals er nylig gjennomført. Utslippene til luft av CO2 og NOx er derved redusert.
4.1.5
Energi
Bedriften har som det framgår av punkt 1 i tillatelsen, flere anlegg for energiproduksjon. I tillegg gjenvinner bedriften energi fra alle aktuelle produksjonstrinn og fra det anaerobe biologiske renseanlegget, Miljøfabrikken. For bedre utnyttelse av biogass fra dette anlegget har bedriften nylig tatt i bruk en ny, stor gassklokke.
I 2018 tok bedriften i bruk en ny LNG-terminal. LNG erstatter bruk av propan, lettolje og spillolje som brensel ved de fleste anleggene for energiproduksjon. Bedriften opplyser at overgang til bruk av LNG som brensel har vært en omfattende prosess og en vesentlig investering.
I biokjelen forbrennes inndampede produksjonsrester fra ELV og blekeri (alvamiks).
Prosessen er beskrevet som BAT i BREF for PP. Tidligere ble spillolje benyttet som støttebrensel. Dette medførte at grønnlut fra biokjelen inneholdt vesentlige mengder metaller. Grønnluta ble tidligere benyttet til å nøytralisere innløpet til det aerobe biologiske anlegget. Metallene akkumulerte da i slammet som ble brent. Asken herfra ble deponert. Etter at dette anlegget ble stengt i 2008, har grønnluta blitt benyttet til å nøytralisere blekeriavløp i AOX-reaktoren og metallene herfra har bidratt vesentlig til bedriftens utslipp av tungmetaller til vann. Spesielt gjelder dette utslipp av bly som ble redusert med 73 % ved overgang til bruk av LNG. Til luft reduseres utslippet av NOx og CO2
ved bruk av LNG.
Tiltakene gjennomført ved lavtemperaturprosjektet (LTE) samsvarer med BAT for
treforedling (PP BAT 6 og BAT 38) og var forventet å medføre energibesparelse på vel 50 GWh/år.
Kravene til utslipp fra avfallsforbrenningsanlegget er i samsvar med kapittel 10 i
avfallsforskriften. Kravene til utslipp fra multibrenselkjelen er i samsvar med kapittel 31 i forurensningsforskriften.
4.1.6 Miljødirketoratets vurdering av produksjonen i forhold til gjeldende regelverk og BAT-konklusjoner.
Miljødirektoratet har sammenliknet produksjonen ved Borregaard med aktuelle BAT- konklusjoner og BREF. Svært mange av de aktuelle BAT-teknikkene som bidrar til å redusere utslipp, energiforbruk eller avfallsproduksjon, er tatt i bruk eller vil bli tatt i bruk. Miljødirektoratet vurderer ut fra den informasjonen vi har, at produksjonen og de fastsatte utslippsgrensene samsvarer med bruk av BAT.
Vi ser behov for at produksjonen ved Borregaard Fine Chemicals også vurderes i forhold CWW og bedriften er derfor pålagt dette i punkt 14 tillatelsen.
4.2 Fabrikkområdet, forurenset grunn og deponier 4.2.1 Fabrikkområdet
Borregaards fabrikkområde grenser mot Glomma nedstrøms Sarpefossen langs en strekning på ca. 3 km fra Opsund med tømmerlager, renseri og avsluttet deponi, så via områdene med de forskjellige produksjonsenhetene, Miljøfabrikken med biologisk renseanlegg og til slutt Melløs med bedriftens kaianlegg.
Fabrikkområdet hadde på 90-tallet vel 30 utslippspunkter til Glomma. Flere av disse drenerte kun overvann. I dag er mange utslippspunkter stengt. Borregaard måler med forskjellig frekvens utslipp fra punkter med forurenset avløpsvann. Avløpsvannet fra Miljøfabrikken, AOX-reaktor og kvikksølvrenseanlegget er renset. I utslippet fra Miljøfabrikken måles KOF og S-TS kontinuerlig.
På området er det mange tanker som omfattes av tankforskriften. Borregaard søkte 28.
desember 2018 om dispensasjon fra forskriften. Dette vil bli fulgt opp som egen sak.
4.2.2 Forurenset grunn
Borregaard har områder med forurenset grunn. En kjent forurensning er kvikksølv under og i området rundt kloralkalifabrikken fra tidligere produksjon med amalgamteknologi. For å hindre spredning av kvikksølv fra dette området er det etablert barrieregrøft nedstrøms kloralkalifabrikken. Barrieregrøfta samler opp grunnvannet før rensing i et
kvikksølvrenseanlegg. Vinteren 2014/2015 ble det påvist høye verdier av kvikksølv i avløpsvann fra fabrikker nedstrøms barrieregrøfta. Undersøkelser viste svakheter ved barrieresystemet. Omfattende overvåking og flere tiltak for utbedring er iverksatt.
Utbedringsarbeidet pågår fortsatt. Bedriften rapporterer hvert kvartal fra overvåkingen og utbedringsarbeidet (punkt 3.2.3 ovenfor og punktene 5.2 og 14 i tillatelsen).
4.2.3 Spesialdeponi for Hg-holdig avfall (sarkofagen)
Deponiet ble avsluttet før 1. juli 2009 og omfattes derfor ikke av dagens deponiregelverk.
Det er krav til kontroll og overvåking av deponiet.
4.2.4 Opsund deponi
Opsund deponi er klassifisert som et deponi for ordinært avfall og ligger i en bakevje til Glomma. Det er naturlig tette løsmasser i bunn og delvis på sidene. Sigevannstransport skjer mot Glomma.
Deponiet dekker et areal på ca 70 000 m2 og har vært i bruk siden 1907. Deponiet
inneholder bark, sagflis, restprodukter fra svovelsyreproduksjon som kisaske og slagg samt annet avfall fra annen produksjon på Borregaard. De deponerte massene inneholder også metaller. Det er grovt anslått at det er deponert i størrelsesorden 590.000 m3. Deponiet
ble avsluttet for mottak av masser 1. juli 2009. Borregaards plan for avslutning av deponiet er beskrevet i bedriftens søknad om revidert avslutningsplan for Opsund deponi av 5.
desember 2014. Svar på søknaden med krav til avslutnings- og etterdriftsplan for deponiet ble gitt ved Miljødirektoratets vedtak av 17. april 2015
Miljødirektoratet skriver i vedtaket at sigevannsmengden forventes å være redusert med 94 % i forhold til før avskjærende tiltak ble påbegynt i 2009. Vi skriver videre at sigevannet fra deponiet er en signifikant, potensiell bidragsyter av forurensing til Glomma. Det er derfor behov for at sigevannet fra deponiet overvåkes og at det iverksettes tiltak dersom forurensningsnivået i dette er for høyt i forhold til definerte tiltaksgrenser. Borregaard har opplyst at krom vil være det metallet som vil lekke ut i størst mengder etter tildekking, med en maksimal årlig utlekking på ca. 26 kg. I årsrapport for overvåking av Opsund deponi 2017 ble mengde krom fra deponifronten beregnet til 3,6 kg.
I følge vedtaket skulle Opsund deponi være ferdig avsluttet 31. desember 2019. I punktene 3.2.6 og 3.2.9 over er nye frister for avslutning og oppfølging av deponiet omtalt.
4.3 Resipientbeskrivelse og miljøtilstand 4.3.1
Tilstand i vannforekomsten
Klassifisering i Vann-Nett
Borregaards avløpsvann renner ut i Glomma i vannforekomsten Glomma fra Sarpefossen til samløp Visterflo ved Greåker (002-3549-R). Vannforekomsten er typifisert som svært stor, moderat kalkrik, humøs elv med en lengde på 7,6 km. Samlet økologisk tilstand er svært dårlig.
Den økologiske tilstanden i Glomma utenfor Borregaard er i sum svært dårlig. Imidlertid oppnår vannforekomsten oppstrøms Borregaard god økologisk tilstand. Bedriftens utslipp av organisk materiale er en viktig faktor for denne situasjonen. Det er bunndyr og
heterotrof begroing som er avgjørende for klassifiseringen. Vannforekomsten har som mål å nå god økologisk tilstand i 2027.
Vannforekomsten grenser nedstrøms til vannforekomst Glomma fra Greaker til sjøen (002- 3551-R). Forekomsten er 21 km lang og karakterisert som en stor moderat kalkrik, humøs elv. Elva er i Vann-nett karakterisert med svært dårlig økologisk tilstand basert på biologiske klassifiseringsdata og kjemisk er tilstand ukjent (data fra 2015).
Nedstrøms vannforekomst Glomma fra Greaker til sjøen er vannforekomst Ramsøflaket – Østerelva og Løperen, begge er karakterisert med vanntype beskyttet kyst/fjord med moderat økologisk tilstand (Biologiske parametere viser god tilstand, nitrat og fosfor trekker ned).
Utenfor disse områdene ligger Hvalerøyene og vannområdet Torbjørnskjær med Ytre Hvaler Nasjonalpark. Området er i Vann-nett karakterisert som vanntype åpen eksponert kyst, moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand.
Resultater fra tiltaksrettet overvåking 2018 Tiltaksrettet overvåking for 2018 viser:
Undersøkelsene for Glomma ved Borregaard viser samlet at vannforekomsten oppnår god økologisk tilstand oppstrøms bedriftens utslippspunkter og dårlig tilstand nedstrøms.
Vannregionspesifikke og prioriterte stoffer ble målt til god kjemisk tilstand.
Observert tetthet av lakseunger på grusørene i august 2018 var lavere enn observert i 2015-2016. Det ble observert fire fiskearter i Glomma: Laks, ål, steinsmett og laue.
I Undersøkelsene i Glommas munningsområde og Hvalerområdet (Borregaard i samarbeid med Kronos Titan) var observerte nivåer i hovedsak lave med unntak av jern, titan og til dels krom. Borregaard har kun lave utslipp av disse stoffene.
I undersøkelsen Borregaard i samarbeid med Fagrådet Ytre Oslofjord viste
resultatene at økologisk tilstand varierte fra god til dårlig på stasjonene. På to av stasjonene er det en forverring i forhold til tidligere år. En grundigere vurdering av resultatene vil komme i årsrapporten for hele området.
4.3.2
Luft
Sarpsborg kommune har siden 2005 gjennomført overvåking av SO2-nivåene i kommunen.
Etter brudd på grenseverdien for SO2 i 2011, ble kommunen pålagt tiltaksutredning. Siden Borregaard er hovedkilden til SO2-nivåene i kommunen, utarbeidet COWI for bedriften tiltaksutredning i 2012. Sammen med en handlingsplan ble utredningen sendt fra
kommunen til Miljødirektoratet i 2016. I vårt svar på utredningen av 19. desember 2017 skriver vi til Sarpsborg kommune at det forventes at gjennomførte, pågående og planlagte tiltak ved Borregaard frem mot 2020 vil føre til at det ikke lenger vil være fare for
overskridelser av grense for SO2 i kommunen. Miljødirektoratet ber samtidig om at Sarpsborg kommune gjør en vurdering i starten av 2020 om det er behov for en helhetlig revisjon av tiltaksutredningen og at deres vurdering sendes oss innen 31.mars 2020.
Sarpsborg kommune har gitt nye opplysninger om lokal luftkvalitet i uttalelsen til Miljødirketoratets forhåndsvarsel om ny spraytørke, se punkt 5.2.2 nedenfor.
4.3.3
Truede arter og naturtyper
Glommalaksens gyteområder er registrert på grusørene like ved fabrikkområdet. I
forbindelse med stans av det aerobe renseanlegget i 2008, gjennomførte Borregaard flere tiltak for å bevare laksestammen i området og i samarbeid med den lokale fiskeforeningen ble det satt ut rognkasser og det ble bygget et smoltanlegg inne på Borregaards område.
Smoltanlegget driftes nå av den lokale fiskeforeningen (NGOFA).
Det er også registrert ål i elva. Inne på fabrikkområdet og ned mot elvebredden finnes flere svartelistede arter.
Det er videre planlagt å bygge ny bro over Sarpefossen, like ved Borregaards område som kan påvirke økosystemet i området, jf. naturmangfoldloven § 10. Det er
planlagt å bygge både bilbro og jernbanebro. I anleggsfasen vil dette kunne påvirke vannkvaliteten i Glomma og økosystemet i området.
5 Saksgang
5.1 Forhåndsvarsel og uttalelser
5.1.1
Borregaards vurdering av om deres virksomhet tilfredsstiller kravene i BAT- konklusjonene - forhåndsvarsel og uttalelser til høring.
Høring
Saken er forhåndsvarslet i samsvar med forurensningsforskriften § 36-5 i februar 2017.
Uttalelser er mottatt fra:
Sarpsborg kommune, 23.3.2017:
Fredrikstad kommune, 8.5.2017 Fylkesmannen i Østfold, 30.3.2017 Østfold fylkeskommune, 29.3.2017
Borregaards kommentarer til høringsuttalelsene, 12.10.2017
Nedenfor følger en kort oppsummering av uttalelsene og bedriftens kommentarer til disse.
Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og kommentarene fra Borregaard når vi har fastsatt kravene i tillatelsen.
Uttalelser om utslipp til luft og lokal luftkvalitet
Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune påpeker at Borregaard flere ganger har vært årsak til overskridelser av grenseverdier og nasjonale mål for luftkvalitet for svoveldioksid i Sarpsborg kommune, målt ved målestasjonen Vollgata. Borregaard har derfor
utarbeidet en tiltaksutredning for å redusere utslipp av SO2 til luft som er sendt kommunen (2016).
Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad har i tiltaksutredning for lokal luftkvalitet satt som felles mål at forurensningsnivået i kommunene ikke skal overstige de til enhver tid
gjeldende nasjonale mål for luftkvalitet. Tiltaksutredningen har fokus på svevestøv (PM10).
Det er registrert overskridelser av grenseverdier for døgnmiddel av PM10 ved Alvim i Sarpsborg, samt St. Croix og Nygårdsgata. Sarpsborg kommune har foretatt en såkalt dosimetermåling av SO2, det er usikkerhet knyttet til målemetoden og resultatene, men det konkluderes med en mulighet for at Borregaards SO2-utslipp kan ha medført høye konsentrasjoner også i Fredrikstad. Kommunene ber om at dette følges opp. Sarpsborg kommune forutsetter at direktoratet har vurdert lokal og regional spredning av
komponenter som kan påvirke lokal luftkvalitet fra pipeutslipp i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.
Fylkesmannen i Østfold påpeker at det har vært klager på lukt fra bedriften og skriver det er viktig at bedriften har lukthåndteringsplan og stort fokus på å redusere luktutslippene.
Borregaards kommentarer til uttalelsene om utslipp til luft og lokal luftkvalitet
Borregaard skriver at utslipp til luft fra prosessutslipp er vurdert i BAT-redegjørelsen.
Utslipp fra energianlegg var ikke en del av denne utredningen, men da kjelene ble etablert ble det gjennomført spredningsberegninger. Sarpsborg kommune har samlet inn
spredningsdata i 2016 og utarbeidet luftsonekart relatert til sonegrensene i T1520 (retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen) og bedriften ser ikke behov for ytterligere kartlegging av SO2-spredning i området. Resultatene fra
dosimetermålingene vurderes som usikre.
Borregaard gjennomførte i 2016 en luktkartlegging som viste at lukt var redusert med 90 % siden 2010. Klager er oftest knyttet til enkelthendelser (5-10 per år) og det er utarbeidet prosedyrer for behandling og lukking av luktklager.
Uttalelser om utslipp til vann og situasjonen i resipienten
Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Glomma og skriver at den økologiske tilstanden i Glomma utenfor Borregaard i sum er svært dårlig. Vannforekomsten har mål om god økologisk tilstand, med utsatt frist for måloppnåelse til 2027.
Vannforekomsten er i hovedsak påvirket av avløp fra industri, lekkasjer fra avløpsnettet og overvann fra tette flater. Flere tiltak er foreslått inklusive tiltak knyttet til utslipp fra Borregaard. Fylkeskommunen påpeker at tiltakene ved Borregaard er vesentlige for å nå miljømålene.
Fylkesmannen i Østfold skriver at utslippene fra Borregaard fører til store negative
konsekvenser for vannlevende organismer, spesielt på laks og bunndyr. Utslippene av BOF har størst konsekvenser i Glomma, mens utslippene av fosfor og nedbrytingsproduktene av organisk stoff bidrar til de generelle overgjødslingsproblemene i Hvalerskjærgården.
Fylkesmannen mener at måloppnåelse for Glomma i henhold til vannforskriften forutsetter strenge rensekrav til Borregaard. Fylkesmannen anmoder igjen om at det stilles tallfestede krav til BOF.
Både Fredrikstad og Sarpsborg kommune påpeker viktigheten av resipienten for sårbare arter i området.
Uttalelser om forekomst av sårbare dyre- og plantearter
Sarpsborg kommune opplyser om at forekomst av sårbare dyre- og plantearter i området, er registrert på og like ved fabrikkområdet. Glommalaksens gyteområder er rett utenfor fabrikkområdet.
Både Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune påpeker at det finnes mange rødlistede arter i området utenfor og nedstrøms fabrikken (ål ved Øra samt mange fuglearter).
Fredrikstad kommune opplyser også at det er flere vernede naturreservater i området
Borregaards kommentarer til uttalelsene om utslipp til vann og situasjonen i resipienten
Borregaard opplyser at deres overvåking er i hht. kravene i vannforskriften og blir godkjent av Miljødirektoratet.
Overvåkingsprogrammet viser at økologisk tilstand påvirkes av utslippene fra bedriften og resultatene fra overvåkingen ligger til grunn for planer om utslippsreduksjoner både på kort og lang sikt.
Overvåkingsresultatene viser god kjemisk tilstand. Fylkesmannen mener likevel at
Borregaard må ha fokus på ytterligere reduksjon av metaller, spesielt kobber. Borregaard mener alle aktuelle tiltak for gjenvinning av kobber er gjennomført i vanillinfabrikken.
Borregaard har planlagt tiltak som medfører bl.a. reduksjon av utslipp av bly med 73 %.
Til Fylkesmannens anbefaling om tallfestet krav for BOF, opplyser Borregaard at fra 2013 er BOF målt jevnlig og resultatene viser at det for Borregaard er god samvariasjon mellom BOF og KOF i utslippsstrømmene. Nedbrytingsgrad for BOF i Borregaards renseanlegg følger av designkravet og er ca. 98 %.
Borregaard beskriver også mulighetene for å la en større del av utslippet av BOF og KOF samles opp og ledes ut ved Miljøfabrikken i den hensikt å at det oppnås god økologisk tilstand i øvre del av elva ned til Miljøfabrikkens utslippspunkt. Muligheter for å slå sammen til færre utslippspunkt er også vurdert. Miljødirektoratet ble under revisjonen i mai 2018 vist bedriftens planer for gjennomføring av dette. Utslipp fra AOX-reaktor og blekeri ledes nå ut samme sted som utslippet fra Miljøfabrikken.
5.1.2
Søknad om ny spraytørke - forhåndsvarsel og uttalelser til høring
Høring
Saken er forhåndsvarslet i samsvar med forurensningsforskriften § 36-5, i januar 2019.
Uttalelser
Fylkesmannen i Oslo og Viken skriver i høringsuttalelsen av 11. februar 2019 at de ser det som viktig at utslipp av lukt følges opp gjennom tillatelsen fordi det er en historikk med klager på lukt fra fabrikken, og viser ellers til uttalelse til høring av BAT-redegjørelsen i 2017. Fylkesmannen er videre opptatt av at ny lignintørke ikke må medføre utslipp med høyt kjemisk oksygenforbruk (KOF) til vann. De anbefaler igjen at utslipp av BOF til vann reguleres.
Sarpsborg kommune skriver i e-post 12. april 2019 at det er utarbeidet en ny
tiltaksutredning for lokal luftkvalitet (NOx og støv) i Sarpsborg og Fredrikstad. Utredningen er vedlagt og viser at utslipp fra industrien er av mindre betydning enn tidligere. Av utslipp fra industrien i Sarpsborg, kommer det meste fra Borregaard. Målt årsgjennomsnittet for SO2 (immisjonsverdier) viser en nedadgående tendens. Videre skriver kommunen at det ikke har vært brudd på grenseverdier for SO2 (forurensningsforskriften §7-6) siden 2011.
Kommunen viser ellers til uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold angående BAT redegjørelse fra Borregaard (datert 30.03.19) og uttalelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Viken, angående
søknad fra Borregaard AS om tillatelse etter forurensningsloven i forbindelse med ny spraytørke for lignin (datert 11.02.19). Vi støtter disse uttalelsene, og mener at det er viktig at vi ikke får et økt utslipp av forurensende stoffer til Glomma.
Borregaards kommentarer til uttalelsene fra Fylkesmannen i Oslo og Viken av 16. april 2019
Borregaard skriver at selv om spraytørken har utslipp av ligninstøv, NOx og CO2, vil utslippene av NOx og CO2 totalt sett reduseres, mens støvutslippet ikke vil påvirke lokal luftkvalitet. Dette er som følge av energi- og transportløsningene som er valgt i prosjektet skyldes. Dette påpeker Fylkesmannen som positivt.
Fylkesmannen skriver i sin høringsuttalelse om historikk med klager på lukt fra
virksomheten, men Borregaard mener at det ikke er noe luktproblem nå. I 2016 ble det gjennomført en luktkartlegging som viste at lukt var redusert med 90 % siden 2010, i tråd med tiltak som har blitt gjennomført ved renseanlegg og ligninfabrikk. Klager er oftest knyttet til enkelthendelser. Det er etablert prosedyre/plan for hvordan klager behandles og lukkes med tiltak.
Kontinuerlig måling av lokal luftkvalitet med hensyn på SO2 viser at luftkvaliteten er god i over 98 % av tiden, og at det har vært en bedring over tid. Borregaard gjennomfører en handlingsplan for å redusere utslipp av SO2, og utslipp fra piper og skrubbere er redusert med 90 % de siste 8 årene. Borregaard og Sarpsborg kommune har god og jevnlig dialog om forbedringer og overvåking av lokal luftkvalitet.
Borregaard skriver videre at den nye spraytørken for lignin ikke medfører økte utslipp til vann. Borregaards utslipp av organisk materiale er redusert med 40 % siden 2010 og nye målinger viser at tilstanden i Glomma er bedret nedstrøms Borregaard (nærmere bestemt Nordic Paper, Greåker). Dette viser at utslippskuttene nytter, men at det tar tid å bedre miljøtilstanden.
Borregaard skriver videre at bedriften har målt utslipp av BOF (biologisk oksygenforbruk ved nedbryting av organisk materiale) ukentlig fra utslippspunktene av størst betydning fra 2013. Dette har gitt bedriften et godt bilde av variasjonen og viser at det er god
samvariasjon mellom KOF (kjemisk oksygenforbruk ved nedbryting av organisk materiale) og BOF i Borregaards utslippsstrømmer.
Borregaards kommentarer til uttalelsene fra Fylkesmannen i Oslo og Viken av 16. april 2019
Uttalelsene fra Sarpsborg kommune kom etter høringsfristen, og Borregaard har derfor ikke kommentert på disse.
6 Klagerett
Borregaard og andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket, inkludert gebyrsatsen. En eventuell klage bør inneholde en begrunnelse og hvilke endringer som ønskes. I tillegg skal andre opplysninger som kan ha betydning for saken, komme fram.
Klagefristen er tre uker fra dette brevet ble mottatt. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet sender kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent
Ragnhild Orvik Inger Karin Hansen
seksjonsleder sjefingeniør
Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no.
Kopi til:
Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Fylkesmannen i Østfold Østfold fylkeskommune
Vannområdeutvalg for Glomma sør for Øyeren, v/Rakkestad kommune
Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Borg Havn IKS
Naturvernforbundet i Østfold Norges Miljøvernforbund Oslofjordens friluftsråd Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nedre Glomma og Omland Fiskeadministrasjon
